Готові списки джерел за темами / Tiv Art

Добірка наукової літератури з теми "Tiv Art"

Автор: Grafiati
Опубліковано: 27 липня 2024
Оновлено: 30 липня 2024

Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями

Оберіть тип джерела:

Зміст

Ознайомтеся зі списками актуальних статей, книг, дисертацій, тез та інших наукових джерел на тему "Tiv Art".

Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.

Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.

Статті в журналах з теми "Tiv Art"

1

Ikyer, Godwin Aondofa. "The Tiv Typology." Matatu 48, no. 2 (2016): 309–34. http://dx.doi.org/10.1163/18757421-04802006.

Повний текст джерела
Анотація:
The cultural logic of postmodernity is encrusted with artistic layers and forms of oral art in their new horizons of usage and in their neo-oralities of performance within the pressures of cultural change and continuity arising from contemporary existence. The discursive and performative limits of oral art forms are dismantled due to the surging interface with the new media, such that transitional models and cross-cultural versions of the same artistic product are created. The pressures of urbanization, the mixed bag of hybridization and globalization, postmodern social pressures and values, and the strides made by science and technology have created neo-oralities, new horizons, and fresh or hybrid versions with which to interrogate Tiv oral artistic products in this digital age, opening up endless vistas and possibilities for oral products. This essay examines the new horizons, versions, and neo-oralities as they create synergy and meanings in the various media of technology. Also highlighted are the dismantled boundaries of the discipline and the discursive limits of oral artistic forms within the developmental trajectory of disciplines, artists, societies, and countries. Finally, a theoretical construct is called for to match the new trends, along with an appeal for greater research attention to be paid to this increasingly important interface with the pressures of change as they help shape culture and art forms.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

SHIJA, Terhemba. "Tragedy and its Cathartic Effect in Tiv Praise Poetry: A Reflection on Misery and Death in the Praise Poetry of Obadiah Kehemen Orkor." Nile Journal of English Studies 1, no. 1 (March 7, 2016): 67. http://dx.doi.org/10.20321/nilejes.v1i1.38.

Повний текст джерела
Анотація:
<p>There is an ironic sense of fatalism in the Praise Poetry of the Tiv people which is created to elicit honour, heroism and success. It is an art form that evokes extreme emotions but also purges them in a manner that puts the reader or hearer in control of himself.</p><p>This paper examines a selection of oral poems by Obadia Orkor from Ukum district of Benue State to prove that Tiv art is a secular craft that seeks rational interpretation of man’s tragic fate in the same manner Greek tragedies did in classical times.</p>
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Cotugno, Nicola, Sonia Zicari, Elena Morrocchi, Lesley R. De Armas, Suresh Pallikkuth, Stefano Rinaldi, Salvatore Rocca, et al. "Higher PIK3C2B gene expression of H1N1+ specific B-cells is associated with lower H1N1 immunogenicity after trivalent influenza vaccination in perinatally HIV infected children." Journal of Immunology 202, no. 1_Supplement (May 1, 2019): 72.11. http://dx.doi.org/10.4049/jimmunol.202.supp.72.11.

Повний текст джерела
Анотація:
Abstract Perinatally HIV-infected children (PHIV), despite effective antiretroviral treatment (ART), present chronic immune activation and suboptimal memory B-cell response to vaccinations compared to healthy controls (HC). Here we aimed at identifying frequency and transcriptional profiles of H1N1-specific B-cells (H1N1-Sp) in PHIV differentially responding to Trivalent Influenza Vaccination (TIV) and HC. H1N1-Sp were FACS-sorted from PBMCs collected 21 days after TIV, and analysed by multiplexed RT-PCR (Fluidigm). Differentially induced genes after H1N1 in vitro stimulation were further assessed on sorted memory B cells. H1N1 response was measured by hemagglutination inhibition assay (HIA) and B-cell ELISpot. 10 out of 19 PHIV were non-responders (NR) while all HC (n=8) correctly responded to TIV (≥4 fold change HIA and &gt;80 ELISpot/106PBMCs). Our results showed no differences in H1N1-Sp frequencies and absolute counts between the groups. H1N1-Sp of PHIV showed higher expression of genes related to apoptosis susceptibility (PPP1R13B (logFC=12.77, p=0.01) and immune activation (CD28 (logFC=10.64, p=0.02) compared to HC. Among PHIV, lower PIK3C2B (logFC=−6.67, p=0.02) expression was found in vaccine responders (R) vs NR. In addition, only R showed a reduction in PIK3C2B expression after in vitro H1N1 stimulation in resting memory B cells (CD19+IgD-CD27+CD21+) (FC=−2.6, p&lt;0.05). In conclusion, a gene expression perturbation, underlying immune activation, persists in H1N1-Sp from PHIV despite ART. Also, a higher expression of PIK3C2B may lead to a lower H1N1 immunogenicity after TIV. These preliminary data may inform future vaccination-adjuvants aiming at modulating PIK3C2B in order to improve vaccination outcomes in PHIV.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Czelej, Kamil, Karol Ćwieka, Piotr Śpiewak, and Krzysztof Jan Kurzydłowski. "Titanium-related color centers in diamond: a density functional theory prediction." Journal of Materials Chemistry C 6, no. 19 (2018): 5261–68. http://dx.doi.org/10.1039/c8tc00097b.

Повний текст джерела
Анотація:
Using the state-of-the-art SP-DFT method we investigate the ground and excited state properties of Ti-related complexes in diamond and demonstrate that the experimentally observed TiV–N0(OK1) center may be a good candidate for solid state single color emitters.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Yi, Dewei, Jinya Su, Liang Hu, Cunjia Liu, Mohammed Quddus, Mehrdad Dianati, and Wen-Hua Chen. "Implicit Personalization in Driving Assistance: State-of-the-Art and Open Issues." IEEE Transactions on Intelligent Vehicles 5, no. 3 (September 2020): 397–413. http://dx.doi.org/10.1109/tiv.2019.2960935.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Petre, Cristiana. "Prescripţia răspunderii penale în urma deciziei Curţii Constituţionale nr. 297/2018." Criminal Law Writings (Caiete de Drept Penal), no. 3 (February 1, 2021): 102–10. http://dx.doi.org/10.24193/cdp.2020.3.5.

Повний текст джерела
Анотація:
Prezentul articol îşi propune să examineze efectele deciziei nr. 297/2018, prin care Curtea Constituţională a constatat că soluţia legislativă prevăzută de art. 155 alin. (1) C.pen., potrivit căreia, cursul prescripţiei se întrerupe prin îndeplinirea oricărui act de procedură în cauză, este neconstituţională. Un prim aspect care este analizat se referă la la natura decizie în discuţie. În acord cu intermediul acestei decizii, au fost circumstanţiate actele de procedură cu efect întreruptiv, având vocaţie de a întrerupe cursul prescripţiei doar actele comunicate suspectului sau inculpatului. Acest aspect rezultă şi din par. 34, în care se face trimitere la soluţia anterioară, prevăzută la art. 123 alin. 1 C.pen. 1969., soluţie care îndeplinea criteriile de previzibilitate. Una din problemele pe care le ridică pronunţarea deciziei nr. 297/2018 şi care a fost punctată, se referă la aplicabilitatea efectului in rem al actelor întreruptive de prescripţie, reglementat prin art. 155 alin. (3) C.pen. În ceea ce priveşte aplicarea în timp a deciziei, raportat la faptul că a fost restrânsă sfera actelor întreruptive ale prescripţiei, aceasta poate fi asimilată unei legi penale mai favorabile în sensul art. 5 Cod penal. Astfel, suntem de părere că decizia se poate aplica retroactiv, lipsind practic de efect întrerup tiv actele de procedură, care au fost efectuate anterior intrării ei în vigoare şi care nu au fost comunicate suspectului sau inculpatului.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Andrew, Philips Adega. "Ura Yilan: The art and science of rain making among the Tiv of central Nigeria." AFRREV STECH: An International Journal of Science and Technology 6, no. 2 (September 15, 2017): 76. http://dx.doi.org/10.4314/stech.v6i2.6.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Batchuluun, Ganbayar, Ja Hyung Koo, Yu Hwan Kim, and Kang Ryoung Park. "Image Region Prediction from Thermal Videos Based on Image Prediction Generative Adversarial Network." Mathematics 9, no. 9 (May 7, 2021): 1053. http://dx.doi.org/10.3390/math9091053.

Повний текст джерела
Анотація:
Various studies have been conducted on object detection, tracking, and action recognition based on thermal images. However, errors occur during object detection, tracking, and action recognition when a moving object leaves the field of view (FOV) of a camera and part of the object becomes invisible. However, no studies have examined this issue so far. Therefore, this article proposes a method for widening the FOV of the current image by predicting images outside the FOV of the camera using the current image and previous sequential images. In the proposed method, the original one-channel thermal image is converted into a three-channel thermal image to perform image prediction using an image prediction generative adversarial network. When image prediction and object detection experiments were conducted using the marathon sub-dataset of the Boston University-thermal infrared video (BU-TIV) benchmark open dataset, we confirmed that the proposed method showed the higher accuracies of image prediction (structural similarity index measure (SSIM) of 0.9839) and object detection (F1 score (F1) of 0.882, accuracy (ACC) of 0.983, and intersection over union (IoU) of 0.791) than the state-of-the-art methods.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Aondofa Ikyer, Godwin, and Bassey U. Bassey. "The Oral Thing and its Digital Double in Contemporary Tiv Society: The step Forward of Ashi Waves F.M Radio, Katsina-Ala, Nigeria." Ahyu: A Journal of Language and Literature 2 (December 4, 2021): 72–85. http://dx.doi.org/10.56666/ahyu.v2i.69.

Повний текст джерела
Анотація:
Oral artistic expressions, in their various categories like myths, legends, riddles, proverbs, folktales etc however, seem to be disappearing in the wake of urban, cross-cultural hybridism, industrial modes of production, and the encroachments of scientific and technological scales of reference. The closely-knit oral society of the group is gradually fading away, as learning has become less restricted to the authority of memory to transmit from elders to the young ones. There temporary seems to be a ‘dead end’ to oral arts and cultures. The vibrancy of the oral artistic expressions, however, has emerged and morphed into new patterns in the new media thereby creating verdant fields and platforms for interrogating the African oral art and making meaning in the contemporary computer-mediated society. The oral thing has gained a digital double (specify what this means) in its multi-mediated orality in the electronic studios as they help shape arts and culture in Africa. This paper examines the synergy of oral artistic productions and the new media in Tiv society by exploring the implications in the ‘co-habitation’, and the vistas and potentialities of this digital double. The paper posits that the digital double, as facilitated by Ashi Waves F.M Radio, Benue State, Nigeria, points to the future of the oral artistic product and its cultural reconstruction, as postcolonial societies continue to embrace technological innovations creating their own stories.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Cantarero, A., C. Ferrer, A. Sánchez Bolinches, B. Straumal, N. Vershinin, and E. Rabkin. "Recubrimientos decorativos de Ti, TiN y TiO2 sobre vidrio, depositados en vacío mediante pulverización por arco eléctrico." Boletín de la Sociedad Española de Cerámica y Vidrio 40, no. 2 (April 30, 2001): 138–42. http://dx.doi.org/10.3989/cyv.2001.v40.i2.755.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Більше джерел

Дисертації з теми "Tiv Art"

1

Salisbury, Amelia Rose. "Hot cashew on a tin roof." Thesis, University of Iowa, 2014. https://ir.uiowa.edu/etd/4743.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Morais, Tiago Gualberto. "Lembrança de Nhô Tim." Universidade de São Paulo, 2018. http://www.teses.usp.br/teses/disponiveis/27/27159/tde-05122018-094222/.

Повний текст джерела
Анотація:
Este trabalho investiga as relações entre a exploração da terra realizada pela prática da mineração e estratégias de produção de memória a partir da proposta de um diálogo artístico na comunidade do bairro Resplendor, na cidade de Igarapé-MG. Esta região de recente urbanização destaca-se, especialmente, pelas transformações da paisagem em decorrência da proximidade com grandes empreendimentos: o centro de arte contemporânea Inhotim; a economia mineradora; a instalação de presídios (Bicas I e II) e a construção de conjuntos habitacionais populares. Partindo de uma série de intervenções nesta localidade realizada em 11 de setembro de 2016, a qual possui no objeto Lembrança de Nhô Tim seu eixo central, propus a elaboração desta publicação impressa de caráter ficcional reunindo registros audiovisuais, documentos, imagens de trabalhos artísticos e depoimentos desta experiência e seus desdobramentos ao longo deste curso de mestrado. Aspira-se ampliar as compreensões artísticas contemporâneas envoltas em práticas capazes de aglutinar aspectos envolvidos com o sistema da arte, o convívio comunitário e com a invenção de memórias.
This work studies the connections between the exploitation of land carried out by the practice of mining and strategies of memory production made from the proposal of an artistic dialogue in the community of Resplendor, in the city of Igarapé- -MG. This region of recent urbanization stands out, especially, considering the transformations of the landscape due to the presence of large enterprises: the Center of Contemporary Art Inhotim; mining economy; installation of the prisons (Bicas I and II) and the establishment of popular housing. Starting from a series of interventions in this location, realized on September 11th 2016, which has the object Souvenir of Nhô Tim as it\'s central axis, I proposed the elaboration of this printed publication which has a fictional character and gathers audiovisual records, documentation, images of art works and testimonies of this experience and its unfolding during the course of this Masters degree program. The aim is to broaden the contemporary art comprehension wrapped in practices capable of agglutinating aspects involved in art systems, community living and with the invention of memories.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Cheng, Herelius Maria. "Skorstenprojektets lokalitet och globalitet : Jan Svenungssons skulpturer i en postindustriell tid." Thesis, Uppsala universitet, Konstvetenskapliga institutionen, 2017. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326669.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Gekosky, Sandra J. "Luca Della Robbia and his Tin-Glazed Terracotta Sculptures." Ohio University / OhioLINK, 2005. http://rave.ohiolink.edu/etdc/view?acc_num=ohiou1126821886.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Conte, Nathalie [Aude]. "TACC-TIC cellulaires." Aix-Marseille 2, 2003. http://www.theses.fr/2003AIX22079.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Antonio, Jennifer. "The creative use of the tin-containing layer on float glass." Thesis, University of Sunderland, 2009. http://sure.sunderland.ac.uk/6490/.

Повний текст джерела
Анотація:
This research explored the creative potential of the phenomenon of “bloom”, a matt film caused by the expansion of the tin-containing layer on the surface of float glass that occurs when it is reheated to temperatures above 600° C. “Bloom” has long been regarded as a problem, both in industry and by artists using float glass for kilnforming. Under specific conditions designed to stretch the glass the expansion of the tin-containing layer can be controlled sufficiently to produce a new surface effect similar to iridescence, instead of a matt film. The research examined ways of using the new surface to create images in glass. In addition, the hardness of the tin in relation to the glass causes the images to form slight low relief. The visual effects can be contrasted with those of existing methods of creating surfaces on glass and with methods of forming low relief in glass, in being lightreflecting and integral to the medium itself. While the effects are quite subtle, methods derived from creative practice were developed to create artworks that exploited their unique visual characteristics. These are composed of imagery, glass and light. The research has been approached from the perspective of an artist working with the medium of glass. Its purpose was to explain and control the effects sufficiently in order to use them for creative expression. The submission consists of a body of artwork and a written thesis.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Imparato, Francesco <1994&gt. "Una visione della diversità: l'outsider nel cinema di Tim Burton." Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2019. http://hdl.handle.net/10579/15303.

Повний текст джерела
Анотація:
Con le sue atmosfere macabre e fiabesche, Tim Burton è un regista che ha lasciato un'impronta peculiare nel cinema occidentale degli ultimi anni. I mondi da lui creati sono caratterizzati da luoghi e personaggi indimenticabili, come il villaggio di Halloween e Jack Skeleton in Nightmare Before Christmas. Quello che traspare da molte delle sue opere è una certa affinità tra il regista e i suoi personaggi. Quest'ultimi rivelano il ragazzino un po' strano che fu Burton, cresciuto nei sobborghi americani quasi stereotipati di Burbank, California. Molto spesso, infatti, i suoi eroi vengono considerati “diversi”, reietti di una società che li crede strani, a volte pericolosi. Tramite la sua sensibilità ed esperienza personale, Burton propone quindi il discorso sulla diversità e sulla normalità. In che modo il regista rappresenta questi due tipi di realtà, così distanti tra loro ma intrecciate allo stesso tempo? Spesso i suoi protagonisti, rinnegati o emarginati, sono considerati in una luce positiva, portatori di visione del mondo che va al di fuori degli stereotipi. Così facendo, il regista critica ciò che è “normale”, sottolineandone gli aspetti assurdi e le nevrosi che lo caratterizzano. Dopo aver analizzato la biografia del regista e le influenze che lo hanno formato, si cercherà di identificare il ruolo dell'outsider, figura a cui tutti i suoi personaggi fanno riferimento. Si analizzeranno quindi le loro carattristiche principali, per poi comprendere come essi si rapportino al mondo che li circonda.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Anséhn, Linn. "Bernadotter i tid och rum : Tre utställningar år 2010 - vad förmedlas och hur?" Thesis, Högskolan i Halmstad, Sektionen för humaniora (HUM), 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hh:diva-15960.

Повний текст джерела
Анотація:
I denna uppsats har jag undersökt tre utställningar. En på Dunkers kulturhus i Helsingborg samt två på Nationalmuseum i Stockholm. Den gemenamma nämnaren för dessa utställningar är att de behandlar släkten Bernadotte, Sveriges nuvarande kungafamilj. Syftet har varit att undersöka vad Dunkers och Nationalmuseum signalerar med respektive utställning. Jag har också undersökt om avsikten med utställningen stämmer överens med vad den signalerar.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Thornton, M. F. "Spectroscopic determination of temperature distributions for a TIG arc." Thesis, Cranfield University, 1993. http://dspace.lib.cranfield.ac.uk/handle/1826/10551.

Повний текст джерела
Анотація:
Argon TIG arc temperatures have been measured for a wide range of arc parameters using the 'Fowler-Milne' spectroscopic method. Prompted by widespread disagreement amongst temperatures published by previous groups, a detailed investigation has been carried out into those experimental and theoretical aspects of the measurement process that may have led to incorrect results. The tests have included the variation of experimental parameters, the choice of Abel inversion procedure, and the calculation of argon species number densities and partition functions. The existence of equilibrium within the TIG arc has been investigated by determining temperatures with a number of argon emission lines. Significant differences 'in derived values of the temperatures were observed within 1mm of the tungsten cathode tip, smaller variations were observed over the remainder of the arc. The results indicate that large scale departures from a Boltzmann distribution amongst argon atom excited states exists close to the tungsten tip, deviations decrease with increasing distance from the tip but do not disappear completely. lt is believed that the breakdown of equilibrium within the argon TIG arc may help to explain the disagreement in temperatures obtained by past groups that have used spectroscopic methods. Despite evidence for non-equilibrium within the arc. results from previous groups suggest that derived values of .the temperatures are substantially correct in the main body of the arc. The detailed temperature maps provide useful information on temperature changes with arc parameters for the purposes of modelling and understanding of the arc.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Nikolayeva, Tetyana, and Jiaxi Guo. "The study of influence of traditional Chinese tie-dye technique on modern fiber art design." Thesis, Київський національний університет технологій та дизайну, 2021. https://er.knutd.edu.ua/handle/123456789/17923.

Повний текст джерела
Анотація:
The article presents an in-depth study of traditional Chinese art, namely the tai-dye technique, and an analysis of the impact and role of traditional art on modern fiber art. The work carried out the research and analysis of the: traditional Chinese tai-dye patterns; production tie-dye process; relevance of using traditional tie-dye technique in modern design.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Більше джерел

Книги з теми "Tiv Art"

1

Andrée, Désirant, ed. The arts of the Benue: To the roots of tradition : Nigeria. [s.l.]: Editions Hawaiian Agronomics, 1985.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Høystad, O. M. Hjertets kulturhistorie: Frå antikken til vår tid. Oslo: Spartacus, 2003.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

1954-, Goldstein Sybil, Devine Bonnie Jean 1946-, Lypchuk Donna 1960-, Reid Stuart 1962-, and Jocelyn Tim 1952-1986, eds. The art of Tim Jocelyn. Toronto: McClelland & Stewart, 2002.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Olsson, Tommy. Til stede: Essay. Oslo: Kolon Forlag, 2020.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Ken, McGregor, and Zimmer Jenny, eds. Tim Storrier. South Yarra, Vic: Macmillan Art Pub., 2007.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Novello, Daniela, Nicola Villa, Rufoism, and Patrizia Novello. Ero-tic. Valmadrera]: Emuse, 2018.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Berresheim, Tim. Tim Berresheim. Köln: Walther König, 2014.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Myrvold, Charlotte Blanche. Kunstformidling: Fra verk til betrakter. OSLO: Pax Forlag, 2019.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Brask, Jens-Peter. Fra skitse til piece. [Denmark?]: Brask Publications, 2019.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Workshop, Tin Sheds Art, and Power Institute of Fine Arts., eds. Under a hot tin roof: Art, passion, and politics at the Tin Sheds Art Workshop. Sydney: State Library of New South Wales Press, 1995.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Більше джерел

Частини книг з теми "Tiv Art"

1

Park, Seong Geun. "Nasal Tip Technique (3): Tip Shortening." In State of the Art Rhinoplasty Techniques, 117–47. Singapore: Springer Singapore, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-981-16-5241-7_5.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Paik, Moo Hyun, and Lo Shui Chu. "Nasal Tip Techniques (1): Tip Augmentation Techniques." In State of the Art Rhinoplasty Techniques, 43–72. Singapore: Springer Singapore, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-981-16-5241-7_3.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Park, Sung Wan. "Nasal Tip Techniques (2): Bulbous Tip Correction." In State of the Art Rhinoplasty Techniques, 73–115. Singapore: Springer Singapore, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-981-16-5241-7_4.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Rizvi, Syed Zeeshan, Muhammad Umar Farooq, and Rana Hammad Raza. "Performance Comparison of Deep Residual Networks-Based Super Resolution Algorithms Using Thermal Images: Case Study of Crowd Counting." In Digital Interaction and Machine Intelligence, 75–87. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-11432-8_7.

Повний текст джерела
Анотація:
AbstractHumans are able to perceive objects only in the visible spectrum range which limits the perception abilities in poor weather or low illumination conditions. The limitations are usually handled through technological advancements in thermographic imaging. However, thermal cameras have poor spatial resolutions compared to RGB cameras. Super-resolution (SR) techniques are commonly used to improve the overall quality of low-resolution images. There has been a major shift of research among the Computer Vision researchers towards SR techniques particularly aimed for thermal images. This paper analyzes the performance of three deep learning-based state-of-the-art SR algorithms namely Enhanced Deep Super Resolution (EDSR), Residual Channel Attention Network (RCAN) and Residual Dense Network (RDN) on thermal images. The algorithms were trained from scratch for different upscaling factors of ×2 and ×4. The dataset was generated from two different thermal imaging sequences of BU-TIV benchmark. The sequences contain both sparse and highly dense type of crowds with a far field camera view. The trained models were then used to super-resolve unseen test images. The quantitative analysis of the test images was performed using common image quality metrics such as PSNR, SSIM and LPIPS, while qualitative analysis was provided by evaluating effectiveness of the algorithms for crowd counting application. After only 54 and 51 epochs of RCAN and RDN respectively, both approaches were able to output average scores of 37.878, 0.986, 0.0098 and 30.175, 0.945, 0.0636 for PSNR, SSIM and LPIPS respectively. The EDSR algorithm took the least computation time during both training and testing because of its simple architecture. This research proves that a reasonable accuracy can be achieved with fewer training epochs when an application-specific dataset is carefully selected.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Nielsen, Vibe. "Ambivalent art at the tip of a continent." In Global Art in Local Art Worlds, 77–99. London: Routledge, 2023. http://dx.doi.org/10.4324/9781003128908-8.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Lee, Keun Cheol. "Secondary Rhinoplasty (3): Tip." In State of the Art Rhinoplasty Techniques, 347–411. Singapore: Springer Singapore, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-981-16-5241-7_12.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Fegan, D. J. "The Art and Power of Čerenkov Imaging." In TeV Gamma-Ray Astrophysics, 137–51. Dordrecht: Springer Netherlands, 1996. http://dx.doi.org/10.1007/978-94-009-0171-1_12.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Gould, Charlotte, and Sophie Mesplède. "An Interview with Tim Martin." In British Art and the Environment, 76–86. Abingdon, Oxon ; New York : Routledge, 2021.: Routledge, 2021. http://dx.doi.org/10.4324/9781003099215-6.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Landau, Neil. "The Art of Dialogue." In TV Writing On Demand, 279–308. 2nd ed. New York: Routledge, 2024. http://dx.doi.org/10.4324/9781003355113-13.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Stern, Brett. "Tim Leatherman." In Inventors at Work, 177–91. Berkeley, CA: Apress, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4302-4507-0_14.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Тези доповідей конференцій з теми "Tiv Art"

1

Gao, Jian, Jieyi Yu, Shanshan Lu, Jingshuang Liang, Wenfei Yang, Ziming Wang, and Xinglong Dong. "Synthesis of functional ceramic nanocrystals (SiC, TiC, TiN) by arc-discharge plasma process." In 2017 IEEE 17th International Conference on Nanotechnology (IEEE-NANO). IEEE, 2017. http://dx.doi.org/10.1109/nano.2017.8117328.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Петринка, Х. Я., та С. О. Салдан. "Феномен Tik Tok музики". У CULTURAL STUDIES AND ART: EUROPEAN DEVELOPMENT DIRECTION. Baltija Publishing, 2021. http://dx.doi.org/10.30525/978-9934-26-117-6-20.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Kempken, J., and T. Hüper. "STATE OF THE ART PRODUCT QUALITY MANAGEMENT – OPERATIONAL SUCCESS WITH STATE OF THE ART PRODUCT QUALITY ANALYSIS (PQA) SOLUTIONS." In 20º Seminário de Automação & TI. São Paulo: Editora Blucher, 2017. http://dx.doi.org/10.5151/2237-0234-27584.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Balint, Agneta M., and Stefan Balint. "Objectivity lost when Riemann-Liouville or caputo fractional order derivatives are used." In TIM 18 PHYSICS CONFERENCE. Author(s), 2019. http://dx.doi.org/10.1063/1.5090070.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Nessim, Barbara. "Tic tac toe from American favorite series 1996." In ACM SIGGRAPH 98 Electronic art and animation catalog. New York, New York, USA: ACM Press, 1998. http://dx.doi.org/10.1145/281388.281762.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Chen, Yugang. "Tie-dyed art in the application of the silk garments." In 2016 3rd International Conference on Management, Education Technology and Sports Science (METSS 2016). Paris, France: Atlantis Press, 2016. http://dx.doi.org/10.2991/metss-16.2016.9.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Kummer, Edward. "The steadfast tin soldier." In ACM SIGGRAPH 97 Visual Proceedings: The art and interdisciplinary programs of SIGGRAPH '97. New York, New York, USA: ACM Press, 1997. http://dx.doi.org/10.1145/259081.259494.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Profunser, Dieter M., Jacqueline Vollmann, and Jurg Dual. "Resolution improvement of pulsed laser experiments with a micro-optomechanical focusing tip." In Lasers in Metrology and Art Conservation, edited by Christophe Gorecki, Werner P. O. Jueptner, and Malgorzata Kujawinska. SPIE, 2001. http://dx.doi.org/10.1117/12.445592.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Vo, Nguyen D., Khanh Nguyen, Tam V. Nguyen, and Khang Nguyen. "EMPIRICAL EVALUATION OF STATE-OF-THE-ART OBJECT DETECTION METHODS FOR DOCUMENT IMAGE UNDERSTANDING." In NGHIÊN CỨU CƠ BẢN VÀ ỨNG DỤNG CÔNG NGHỆ THÔNG TIN. Publishing House for Science and Technology, 2017. http://dx.doi.org/10.15625/vap.2017.00022.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Marsonet, Fernando, Edgardo Labruna, and Mariano de Cristofaro. "BENEFITS OF THE IMPLEMENTATION OF A STATE OF THE ART SLABS AND COILS MANAGEMENT SYSTEM." In 25° Seminário de Automação e TI. São Paulo: Editora Blucher, 2023. http://dx.doi.org/10.5151/2594-5335-39626.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Звіти організацій з теми "Tiv Art"

1

Søndervik, Tone Solum, Inger Sofie Berge Hurlen, and Hallvor Lyngstad. Profesjonsutvikling i partnerskap. Edited by Kåre Andreas Folkvord and Elaine Munthe. University in Stavanger, June 2024. http://dx.doi.org/10.31265/usps.278.

Повний текст джерела
Анотація:
Profesjonsutvikling i partnerskap er den andre tekstsamlingen fra Universitetet i Stavanger som tar utgangspunkt i erfaringer og læring fra partnersamarbeid i Rogaland. Høsten 2017 ble tekstsamlingen Skolebasert kompetanseutvikling i partnerskap publisert. Den omhandlet ulike perspektiv og erfaringer fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Denne andre tekstsamlingen ønsker å løfte fram erfaringer og ny kunnskap fra ulike former for partnersamarbeid i vårt fylke gjennom både tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling og partnersamarbeidet mellom UiS og universitetsskolesamarbeidet, som inkluderer hele utdanningsspekteret fra barnehage til og med videregående opplæring. Tittelen på denne rapporten, Profesjonsutvikling i partnerskap, viser til formålene med de ulike partnerskapene: at vi sammen utvikler profesjonskunnskap og praksiser til beste for barn og unge. Partnersamarbeid gir lærere i skoler og barnehager muligheten til kontinuerlig å utvikle sine evner og sin kapasitet for å håndtere daglige utfordringer i praksis. Vitenskapelig ansatte fra UH-miljøene gis, gjennom partnersamarbeidet, en anledning til utvikle egen kompetanse og holde seg oppdatert på praksis som grunnlag for å utvikle kvalitet og relevans i lærerutdanningen. Profesjonsutvikling i partnerskap viser derfor også til partnersamarbeid som noe mer enn kun en måte å organisere et samarbeid på eller en betegnelse på en finansieringsordning. Tekstsamlingen fremmer at kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser. Det er derfor verdt å merke seg at de fleste artiklene i denne tekstsamlingen er utviklet gjennom samarbeid mellom aktører i ulike partnersamarbeid i Rogaland og synliggjør på gode måter spennet og mangfoldet av ulike erfaringer og læring fra disse.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Brandt Djupdræt, Martin, and Louise Ejgod Hansen. Hvem er museumsbrugerne? Og hvilke forskelle er der på hyppige, mindre hyppige og sjældne museumsbrugeres brug og holdning til museer? Aarhus University, July 2024. http://dx.doi.org/10.7146/aul.528.

Повний текст джерела
Анотація:
Museer er en meget brugt fritidsaktivitet, og der har i de sidste 20 år været et øget fokus på at udvikle museernes tilbud. I samme periode har antallet af besøgende på danske museer også været jævnt stigende. Men vi ved stadig ikke helt, hvorfor nogen går mere på museum end andre. Denne rapport handler om brugen af museer, og om der i brugen er forskelle i forhold til, om man er en flittig gæst, eller om det er lang tid siden, turen er gået til et museum. Bag projektet står Den Gamle By i samarbejde med Moesgaard Museum, ARoS, KØN – Museum for kønnenes kulturhistorie og Naturhistorisk Museum i Aarhus samt Copenhagen Business School og Center for Kulturevaluering på Aarhus Universitet. Projektet blev finansieret af de deltagende museer og gennem støtte fra Slots- og Kulturstyrelsen.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Schneidermann, Nanna, Amalie Bakkær Munk Andersen, and Kenni Hede. Musikalske Besøgsvenner 2021- fra eksperiment til hybridt koncertformat. Det Kgl. Bibliotek, October 2022. http://dx.doi.org/10.7146/aul.461.

Повний текст джерела
Анотація:
Denne rapport beskriver og analyserer resultaterne af den første fase af Musikalske Besøgs- venner (2020-2021). Projektets formål var at udvikle et nyt, intimt hjemmekoncert format ved at afholde 100 koncerter hjemme hos brugere af besøgsvennetjenester og undersøge koncer- ternes værdi som sundheds- og trivselsfremmende fra publikums og kunstneres perspektiv. Projektet er et samarbejde mellem ROSA og Aarhus Universitet, sammen med ti kunstnere og en række besøgsvennetjenester. I perioden april 2020 til maj 2021 har vi indsamlet læring og erfaringer fra projektet hos både deltagende besøgsvennepar og kunstnere med udgangspunkt i etnografiske og visuelle, del- tagende metoder. Rapporten fremlægger resultater af forskningssamarbejdet og giver en række anbefalinger til projektets næste fase.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Gray. L51567 Influence of Filler Wire Carbon and Residual Element Content on the Mechanical Properties. Chantilly, Virginia: Pipeline Research Council International, Inc. (PRCI), June 1998. http://dx.doi.org/10.55274/r0010565.

Повний текст джерела
Анотація:
This study was conducted to determine the interactive roles of carbon, oxygen, and nitrogen and residual elements such as titanium, chromium, copper, sulfur, phosphorous, aluminum, tin, antimony, and arsenic on weld metal mechanical properties in pipeline steels. Eleven seamless, flux-core electrodes were fabricated with varying compositions and deposited in girth welds in a 24-inch diameter, API 5LX-65 pipe using the gas-metal-arc-weld (GMAW) process. The results of Charpy V-notch and crack-tip opening displacement tests indicate that desirable toughness properties may require the addition of alloying elements (e.g., nickel) that promote the formation of acicular-ferrite microstructures. In addition, small variations in sulfur content were shown to cause significant variability in notch toughness.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Sjöholm, Jonathan, and Filip Käll. Uppvandring av ålyngel i Viskan – Årsrapport för 2023. Institutionen för akvatiska resurser, Sveriges lantbruksuniversitet, 2024. http://dx.doi.org/10.54612/a.7k9286dcu1.

Повний текст джерела
Анотація:
Södra Cell Värö är ett massabruk med produktion sedan 1971. Brukets dammanläggning vid Viskans mynning utgör ett vandringshinder för uppvandrade ålyngel. ”Viskans ålplan” bildades 1980 för att gynna ålyngeluppvandringen genom att omplacera ål från dammanläggningen uppströms inom Viskans avrinningsområde. Ålyngel samlas in vid dammanläggningen varpå mängden sammanställs. Denna data används för att estimera uppvandringen av ål till Viskan och för att visa på långsiktiga trender. Ålyngel samlades in under maj – oktober 2023 via ålyngelledare i dammanläggningen. Ålyngel vägdes och antal estimerades två gånger i veckan under undersökningsperioden. Fångsten av uppvandrande ålyngel har totalt sett minskat över tid från undersökningarnas början (1971), men något högre nivåer har noterats de senaste tio åren. Fångsterna för 2023 var 33,37 kg, en minskning med 3,5 % från föregående år. Vad förändringar i fångsten av ålyngel beror på kan inte denna undersökning besvara, men relevant i sammanhanget är att rekryteringen av ålyngel har minskat kraftigt i hela utbredningsområdet, som sträcker sig över flera kontinenter.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Також вас можуть зацікавити розширені добірки на тему "Tiv Art" для конкретних типів джерел:
Статті в журналах Дисертації Книги
Ми пропонуємо знижки на всі преміум-плани для авторів, чиї праці увійшли до тематичних добірок літератури. Зв'яжіться з нами, щоб отримати унікальний промокод!

До бібліографії