Увійти

Готові списки джерел за темами / Blitt

Добірка наукової літератури з теми "Blitt"

Автор: Grafiati

Опубліковано: 26 липня 2024

Оновлено: 27 липня 2024

Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями

Оберіть тип джерела:

Зміст

Статті в журналах
Дисертації
Книги
Частини книг
Тези доповідей конференцій
Звіти організацій

Ознайомтеся зі списками актуальних статей, книг, дисертацій, тез та інших наукових джерел на тему "Blitt".

Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.

Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.

Статті в журналах з теми "Blitt"

1

Hem, Erlend. "«Freud er blitt avlegs»." Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 16 (2010): 1687. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0465.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Hansen, Daniel Vadet. "Styrearbeidet har blitt digitalt." Praktisk økonomi & finans 33, no. 03 (November 22, 2017): 332–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2017-03-04.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Boysen, Bjørn. "Er pipeorgelet blitt irrelevant?" Tidsskrift for Teologi og Kirke 76, no. 04 (November 15, 2005): 302–4. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2952-2005-04-05.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Haugen, Trine B. "Er autisme blitt vanligere?" Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 12/13 (2015): 1122. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0559.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Jacobsen, Lisa Dahlbak. "Jeg kunne blitt astronom." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 22 (2015): 2042–44. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.1198.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Hofmann, Bjørn. "Evidens, estetikk og etikk." Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, no. 1 (June 23, 2022): 33–52. http://dx.doi.org/10.5324/eip.v16i1.4822.

Повний текст джерела

Анотація:

Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvordan har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det skjønne og det gode. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, estetikk og etikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved å unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig at vi oppmerksomme på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det skjønne og det gode.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Hatleskog Tjønn, Mathias. "Å gjøre vann til Olje." Babylon Nordic Journal of Middle East Studies, no. 2 (February 9, 2020): 32–44. http://dx.doi.org/10.5617/ba.7767.

Повний текст джерела

Анотація:

Oljeselskapet ENIs historie i Libya har generelt blitt vurdert som uberørt av Italias tidligere kolonisering av landet. eni har videre fått utbredt aksept for sin fremstilling av seg selv som en pådriver for dekolonisering, i motsetning til Italia og andre italienske selskapers fortid i Libya. Mine undersøkelser av arkivmateriale viser derimot at eni hadde sterkere forbindelser til det italienske kolonistyret og dets metoder enn det som hittil er blitt beskrevet.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Sponheim, Eili. "Er Aspergers syndrom blitt vanligere?" Tidsskrift for Den norske legeforening 131, no. 6 (2011): 561. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.1381.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Vernegg, Daniel, and Yngve Solli Heiret. "Har klasse blitt et klimaspørsmål?" Plan 54, no. 4 (January 31, 2023): 10–15. http://dx.doi.org/10.18261/plan.54.4.3.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Vestheim, Ole Petter, and Leiv Sem. "Nasjonale prøver i norske riks- og regionaviser – en historisk tekstanalyse av redaksjonelle framstillinger av nasjonale prøver." Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk 5 (2019): 27. http://dx.doi.org/10.23865/ntpk.v5.1498.

Повний текст джерела

Анотація:

Siden nasjonale prøver ble innført i Norge i 2004, har de blitt til dels kraftig debattert i ulike typer medier. Gjennom en historisk tekstanalytisk tilnærming til et utvalg artikler har vi undersøkt hvordan nasjonale prøver er presentert i norske riks- og regionaviser i perioden 2004–2017. Analysen viser en klar utvikling i måten nasjonale prøver er brukt og omtalt i mediene på. Analysen antyder en toveis utveksling mellom medienes framstilling og beslutningstakeres politikkutvikling. Måten de nasjonale prøvene har blitt presentert i mediene på, har trolig påvirket allmennhetens, beslutningstakeres og profesjonens oppfatning av skolens samfunnsmandat og opplevelse av skolens kvalitet og skolenes praksis.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Більше джерел

Дисертації з теми "Blitt"

1

Fecht-Christoffers, Marion M. "Manganese toxicity and tolerance in Cowpea (Vigna unguiculata L. Walp.) the role of the leaf apoplast /." [S.l. : s.n.], 2004. http://deposit.ddb.de/cgi-bin/dokserv?idn=971895201.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Gustafson, Kristoffer, and Johan Selberg. "Polisens utryckningskörning : Blått eller inte?" Thesis, Umeå University, Basic training programme for Police Officers, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-27495.

Повний текст джерела

Анотація:

Polisers utryckningskörning är ständigt ett hett ämne i samhällsdebatten. Vi har i denna rapport undersökt vad poliser själva anser om lagstiftningen runt utryckningskörning. Är den fullgod eller finns det brister? Vidare utreder vi om det finns poliser som tänjer på dessa gränser ibland. För att få svar på våra frågeställningar har vi använt oss av en enkät med frågor som gått ut till poliser i yttre tjänst i en mellanstor svensk stad. Svaren vi fått ligger till grund för resultatet i rapporten. Poliserna i undersökningen har allt mellan ett och tolv års erfarenhet av polisyrket och de flesta är män. Resultatet av vår undersökning visar på att det inte finns något direkt missnöje gentemot lagstiftningen. Någon större efterfrågan på en lagändring inom området verkar ej finnas inom polisen. Svaren visar också på att poliserna känner sig säkra på lagstiftningen. Detta ställer sig lite i kontrast mot det faktum att så många som en femtedel av respondenterna uppger att det händer att dom bryter mot den gällande lagstiftning minst 1-3 gånger i månaden. Den del av enkäten som behandlar detta har väckt känslor och möts av starka reaktioner vilket tyder på en oenig svensk polis.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Terbeznik, Ralf. "Der Einfluss des Ausbreitungsmediums und der Feldmesssonde auf die Ortung von Blitzentladungen." [S.l. : s.n.], 2000. http://deposit.ddb.de/cgi-bin/dokserv?idn=959981683.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Oettinger, Wolf P. "Untersuchung von Atmospherics (atmosphärischer Impulsstrahlung) im Hinblick auf prägende Signaleigenschaften /." Taunusstein : Driesen, H.H. Dr, 2008. http://deposit.d-nb.de/cgi-bin/dokserv?id=3112092&prov=M&dok_var=1&dok_ext=htm.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Oettinger, Wolf Peter. "Untersuchung von Atmospherics (atmosphärischer Impulsstrahlung) im Hinblick auf prägende Signaleigenschaften." Taunusstein Driesen, 2007. http://d-nb.info/988784084/04.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Harmon, Steven Wayne. "The St. Josephs-Blatt, 1896-1919." PDXScholar, 1988. https://pdxscholar.library.pdx.edu/open_access_etds/3820.

Повний текст джерела

Анотація:

The St. Josephs-Blatt was a German-language newspaper published by the Benedictine monks of Mt. Angel Abbey from 1896 through 1952. The only fully extant collection of the St. Josephs-Blatt resides in the archives of Mt. Angel Abbey. The current archivist and Mt. Angel historian is Fr. Martin Pollard, who graciously allowed me to examine original copies of the newspaper and gave me the benefit of his personal historical expertise about both the paper and Br. Colestin. For my research on the newspaper I did not use the original bound copies of the Blatt, which were too sensitive and brittle to handle safely, but a microfilm copy of the St. Josephs-Blatt, made by the University of Oregon Library in 1965.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Kirchgessner, Norbert. "Extraktion physiologischer Koordinatensysteme von Pflanzenwurzeln und -blättern aus Bildsequenzen." [S.l. : s.n.], 2003. http://deposit.ddb.de/cgi-bin/dokserv?idn=967776570.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Blatt, Sabine [Verfasser]. "Dielectrophoresis of single-walled carbon nanotubes / Sabine Blatt." Karlsruhe : Forschungszentrum Karlsruhe, 2008. http://d-nb.info/990757528/34.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Pong, Beryl Ka-Man. "For the duration : dreading forward in blitz-time." Thesis, University of Cambridge, 2013. http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.648362.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Töpperwein, Heinrich. "Die Rolle der Blätter bei der korrelativen Hemmung von Seitentrieben /." [S.l. : s.n.], 1992. http://www.gbv.de/dms/bs/toc/019669259.pdf.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Більше джерел

Книги з теми "Blitt"

1

Brandeis University. Women's Studies Research Center., ed. Rita Blitt: The passionate gesture. Santa Monica, CA: RAM/Brandeis, 2000.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Ibsen, Alexander Z. En sort bok om arkitektur: Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg. Oslo: Dreyer, 2012.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Eia, Harald. Født sånn eller blitt sånn?: Utro kvinner, sjalu menn og hvorfor oppdragelse ikke virker. [Oslo]: Gyldendal, 2010.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Melvold, Erik Oluf. Det var vår egen by: Hovedstaden slik den var, og slik den er blitt. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1990.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Amundsen, Vidar, and Kjetil Bakke. Snekkerbygdene Gansdalen og Enebakkneset: En næring, et håndtverk, en yrkeskultur - som er blitt historie. Gan]: Saeculum, 2005.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Rayner, Claire. Blitz. London: Weidenfeld & Nicolson, 1990.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

David, Frankland, ed. Blitz. London: HarperCollins, 1995.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Blitz! New York: St. Martin's Press, 1988.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Rayner, Claire. Blitz. Bath: Chivers, 1994.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Rayner, Claire. Blitz. London: Sphere Books, 1991.

Знайти повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Більше джерел

Частини книг з теми "Blitt"

1

Bermant, Chaim. "Blitz." In Point of Arrival, 231–48. London: Routledge, 2022. http://dx.doi.org/10.4324/9781003334477-15.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Reißer, Werner, Franz-Martin Dux, Monika Möschke, and Martin Hofmeister. "Blatt." In Pflanzenanatomischer Grundkurs, 115–30. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2015. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-662-47346-7_8.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Reißer, Werner, Franz-Martin Dux, Monika Möschke, and Martin Hofmeister. "Blatt." In Pflanzenanatomischer Grundkurs, 129–45. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-662-58719-5_8.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Hyatt, Robert A., Albert E. Gower, and Harry L. Nelson. "Cray Blitz." In Computer Chess Compendium, 104–11. New York, NY: Springer New York, 1988. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4757-1968-0_10.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Rahfeld, Bettina. "Blatt-Drogen." In Mikroskopischer Farbatlas pflanzlicher Drogen, 1–79. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2017. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-662-52707-8_1.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Hyatt, R. M., A. E. Gower, and H. L. Nelson. "Cray Blitz." In Computers, Chess, and Cognition, 111–30. New York, NY: Springer New York, 1990. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4613-9080-0_7.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Kück, Ulrich, and Gabriele Wolff. "Das Blatt." In Botanisches Grundpraktikum, 91–116. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2014. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-53705-9_3.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Sillars, Stuart. "Blitz Sublime." In British Romantic Art and the Second World War, 78–97. London: Palgrave Macmillan UK, 1991. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-349-09918-4_4.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Rahfeld, Bettina. "Blatt-Drogen." In Mikroskopischer Farbatlas pflanzlicher Drogen, 2–65. Heidelberg: Spektrum Akademischer Verlag, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-8274-2782-3_2.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Thomas, Helen, and Nicola Miller. "Ballroom Blitz." In Dance in the City, 89–110. London: Palgrave Macmillan UK, 1997. http://dx.doi.org/10.1057/9780230379213_6.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Тези доповідей конференцій з теми "Blitt"

1

Park, Huiju, and Lauren Nicole Forstenhausler. "Blitz." In Pivoting for the Pandemic. Iowa State University Digital Press, 2020. http://dx.doi.org/10.31274/itaa.11975.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Sutton, Felix, Reto Da Forno, Jan Beutel, and Lothar Thiele. "BLITZ." In the 4th ACM Workshop. New York, New York, USA: ACM Press, 2017. http://dx.doi.org/10.1145/3127882.3127883.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Durrani, Sultan, Muhammad Saad Chughtai, Abdul Dakkak, Wen-mei Hwu, and Lawrence Rauchwerger. "FFT blitz." In PPoPP '21: 26th ACM SIGPLAN Symposium on Principles and Practice of Parallel Programming. New York, NY, USA: ACM, 2021. http://dx.doi.org/10.1145/3437801.3441623.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Brannock, Evelyn, Nannette Napier, and Robert Lutz. "Operation Java blitz." In the 15th Annual Conference. New York, New York, USA: ACM Press, 2014. http://dx.doi.org/10.1145/2656450.2656486.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Dougherty, Brian, Jules White, Jaiganesh Balasubramanian, Chris Thompson, and Douglas C. Schmidt. "Deployment automation with BLITZ." In 2009 31st International Conference on Software Engineering - Companion Volume. IEEE, 2009. http://dx.doi.org/10.1109/icse-companion.2009.5070999.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

M R, Aadithyanarayanan, Abhinav Vengali, Aksh Jain, Akshat Parashar, Ashwini Jatti, and Neha Chankhore. "Card Blitz: Memory Retention Football Card Matching Game." In 2023 3rd International Conference on Intelligent Technologies (CONIT). IEEE, 2023. http://dx.doi.org/10.1109/conit59222.2023.10205763.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Logan, Luke, and Gerald Lofstead. "pMEMCPY: an efficient I/O library for PMEM." In Proposed for presentation at the Sandia Poster Blitz in ,. US DOE, 2021. http://dx.doi.org/10.2172/1888709.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Cho, Chia Yuan, Vijay D'Silva, and Dawn Song. "BLITZ: Compositional bounded model checking for real-world programs." In 2013 IEEE/ACM 28th International Conference on Automated Software Engineering (ASE). IEEE, 2013. http://dx.doi.org/10.1109/ase.2013.6693074.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Morgan, K. "Blitz: a rule-based system for massively parallel architectures." In the third conference. New York, New York, USA: ACM Press, 1988. http://dx.doi.org/10.1145/63047.63091.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Narita, Tomomi, Egon Wanke, Mitsuteru Sato, Takeshi Sakanoi, Akiko Kumada, Masashi Kamogawa, Ishikawa Hirohiko, et al. "A study of lightning location system (Blitz) based on VLF sferics." In 2018 34th International Conference on Lightning Protection (ICLP). IEEE, 2018. http://dx.doi.org/10.1109/iclp.2018.8503311.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Звіти організацій з теми "Blitt"

1

Michelsen, Gunnar. Rådet för nordisk samarbeid om funksjonshinder – Årsrapport 2022. Edited by Marie Sjölind. Nordic Welfare Centre, 2023. http://dx.doi.org/10.52746/jrpe5367.

Повний текст джерела

Анотація:

Funksjonshindersrådets årsrapport redegjør for hvordan Nordisk ministerråds handlingsplan for funksjonshinderssamarbeidet 2018–2022 har blitt realisert. Rapporten beskriver også hvordan Nordisk ministerråd har samarbeidet med Funksjonshindersrådet om utviklingen av et nytt samarbeidsprogram om funksjonshindersspørsmål i Norden 2023–2027. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er særlig sårbare når kriser og konflikter oppstår. Spørsmålet har blitt diskutert av rådet ved flere anledninger. På sitt høstmøte vedtok rådet en resolusjon der det blant annet etterlyses dialog med gruppene som blir berørt av kriser, begrensninger og samfunnsendringer. Personer med urfolksbakgrunn med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for klimaendringer og miljøproblemer. Dette var temaet for den nordiske fagseminaret ved FNs årlige behandling av implementering av konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i New York i juni. Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og alle skal ha rett til å utvikle sitt eget kunstneriske potensial. På oppdrag fra Nordisk ministerråd for kultur arrangerte Nordens velferdssenter Kunst og kultur for alle – Konferanse om kultur og funksjonshemninger i Norden. Funksjonshindersrådet møttes to ganger i løpet av 2022, i Oslo om våren og i Stockholm om høsten. Les mer i Funksjonshindersrådets årsrapport for 2022. Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder er et rådgivende organ for alle politikk- og virksomhetsområder i Nordisk ministerråd når det gjelder spørsmål som angår funksjonshinder spørsmål. Rådet består av representanter for myndighetene og ledere av paraplyorganisasjoner fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, samt Grønland, Færøyene og Åland.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Harmon, Steven. The St. Josephs-Blatt, 1896-1919. Portland State University Library, January 2000. http://dx.doi.org/10.15760/etd.5704.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

Lane, Jeannine R., William M. Swistak, and Paula J. Konoske. Evaluation of the Medical Workstation During Kernel Blitz '99. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, October 1999. http://dx.doi.org/10.21236/ada374888.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Carey, Neil, Robert Levy, Federico Garcia, Cori Rattelman, and James Grogan. Medical Play in Kernel Blitz '97: Findings and Recommendations. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, January 1998. http://dx.doi.org/10.21236/ada346949.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Ligon, David A., Alan Wetmore, and Patti Gillespie. Comparison Study of the BLITS and BLIRB Radiative Transport Models. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, March 1999. http://dx.doi.org/10.21236/ada362481.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Müller, Anders Riel. Teknologiske testarenaer som drivkraft for regional innovasjon og utvikling. UiS Scholarly Publishing Services, March 2024. http://dx.doi.org/10.31265/usps.275.

Повний текст джерела

Анотація:

Regional utvikling kan fremmes ved å utvikle test- og demonstrasjonsarenaer for nye teknologier som tiltrekker seg kunnskap, kompetanse, bedrifter og investeringer. Dette har vært forsøkt flere steder i Europa (Jeffrey, Jay, og Winskel 2013; OECD 2012; Teräs og Mikkola 2016; Villanen 2019; Arntzen mfl. 2019). Mens de fleste testarenaer konsentrerer seg om en bestemt sektor (energi, digitale løsninger osv.), ønsker andre, som Smart Rogaland, å skape synergier mellom flere testarenaer innen spesifikke sektorer. Dette reiser en rekke spørsmål ved hvordan man i) får til samarbeid på tvers av ulike testarenaer og ii) utnytter samarbeid til å skalere opp og bygge ut løsninger til andre deler av regionen og internasjonalt. I norsk kontekst betyr disse utfordringene at det må etableres og bygges opp et innovasjonsøkosystem der mange ulike næringsklynger, bedrifter og kommuner jobber sammen for å skape synergieffekter i regional (og nasjonal) skala. For å forstå hva som skal til for å lykkes med et regionalt innovasjonsøkosystem som tar utgangspunkt i mange ulike testarenaer, har forprosjektet som mål å studere internasjonale eksempler hvor slike økosystemer er blitt etablert eller forsøkt etablert. Forprosjektet skal spesielt etablere kunnskap om tre grunnelementer som er viktige for å lykkes med oppbygning av et slikt regionalt økosystem: a) regionale nærings- og innovasjonspolitikker, b) organisering og c) uformelle prosesser. Hverken for Rogaland, Norge eller Norden finnes det i dag en oversikt som samler og synliggjør hvilke testmuligheter som finnes. Menons undersøkelse viser også at en rekke bransjer kan være aktuelle brukere av testarenaer, men at de ikke er kjent med at slike muligheter eksisterer. Det er heller ingen som har tatt rollen som mulig veiviser innen dette området. Samtidig er det uklart hvordan testarenaer kan bidra til regional næringsutvikling. En testarena trenger ikke nødvendigvis være direkte koplet til regional næringsutvikling. I hvilken grad en testarena er det, handler om i hvilken grad den er knyttet til regionale næringsutviklingsprioriteringer og regionale innovasjonssystemer. Denne rapporten vil derfor ta for seg mekanismer som kan skape synergieffekter mellom testarenaer og regional næringsutvikling.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Weidemann, Alan, and Robert Arnone. Environmental Optical Characterization in Support of Mine Counter Measures Operations for Kernal Blitz. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, September 2001. http://dx.doi.org/10.21236/ada627602.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Båtevik, Finn Ove, Brita Gjerstad, Gro Marit Grimsrud, Øystein Lund Johannessen, Grete Netteland, Svein Ingve Nødland, Lin Prøitz, Geir Skeie, and Gunn Vedøy. Arbeidsinnvandrere som ressurs i regional utvikling. University of Stavanger, February 2017. http://dx.doi.org/10.31265/usps.213.

Повний текст джерела

Анотація:

I mange sammenhenger omtales arbeidsinnvandrere som midlertidig arbeidskraft. For Vestlandet er de mye mer. De er og vil i fremtiden fortsatt kunne være en viktig ressurs for næringer og lokalsamfunn. Men dette forutsetter strategier og engasjement fra berørte lokale og regionale aktører, foruten selvsagt også vilje til deltakelse fra arbeidsinnvandrerne selv. Disse temaene har vært de sentrale i forskningsprosjektet “Arbeidsinnvandring til Vestlandet. Arbeidsinnvandring som ressurs i regional utvikling” som har vært gjennomført i de fire vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i perioden 2013-2016. Prosjektet har hatt som hovedmål å utvikle kunnskap om arbeidsinnvandringens rolle og betydning i regionen. Vi har særlig lagt vekt på i hvilken grad og hvordan kommunene på Vestlandet, i eget arbeid og i samarbeid med andre aktører, har håndtert arbeidsinnvandringen slik at det ressurspotensialet som denne gruppen representerer for arbeidslivet og samfunnslivet har blitt ivaretatt på best mulig måte. Prosjektet har bestått av tre delprosjekt som hver for seg belyser ulike sider ved kommuners og fylkeskommuners måte å arbeide på i møte med arbeidsinnvandringen til landsdelen. Første delprosjekt har lagt vekt på å fremskaffe ny kunnskap om hvem arbeidsinnvandrerne til Vestlandet er, hvor de bosetter seg og hvilke næringer de arbeider innenfor samt hvilke effekter arbeidsinnvandringen kan sies å ha, særlig når det gjelder demografisk utvikling og næringsliv. Delprosjekt to har omhandlet møtet mellom arbeidsinnvandrerne og det kommunale tjenesteapparatet, kommunenes politikk og organisering av tjenestetilbudet overfor arbeidsinnvandrerne som gruppe samt hvordan tjenestetilbudet overfor denne gruppen fungerer. Delprosjekt tre har belyst kommunenes og fylkeskommunenes tilrettelegging av informasjon for arbeidsinnvandrere og hvorvidt denne målgruppen opplever denne informasjonen som relevant og tilfredsstillende. Resultatene fra de tre delprosjektene blir grundig redegjort for i hver sin del av den foreliggende rapporten, henholdsvis i kapittel 2, 3 og 4. Avslutningsvis, i kapittel 5, forsøker vi i kortform å trekke frem hovedpoenger og motivasjon for at kommuner og fylkeskommuner på Vestlandet skal jobbe videre med de utfordringer som har kommet frem i vår forskning. I dette innledende kapitlet gis en samlet oversikt over forskningsprosjektet. Bakgrunn, problemstillinger og opplegg blir gjort nærmere rede for i avsnittene 1.1 – 1.3. Hva vi har funnet gjennom våre undersøkelser fremgår så av avsnittene 1.4 – 1.9. I avsnitt 1.10 trekkes frem noen utfordringer som vil være viktig å gripe fatt i for å realisere det potensial som arbeidsinnvandrere representerer for landsdelen.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Johansson, Eva, Elisabeth Ianke Mørkeseth, Monika Röthle, Berit Tofteland, Berit Zachrisen, and Kristin Fugelsnes. Verdier i barnehagen: Mellom ideal og realiteter. University of Stavanger, March 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.228.

Повний текст джерела

Анотація:

Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av prosjektet «Verdier i barnehagen» (2010-2013), et samarbeidsprosjekt om utvikling og forskning i syv barnehager. Målet har vært å studere kommunikasjon av verdier mellom voksne og barn, og samtidig å støtte opp under og utfordre de voksnes arbeid med verdier i barnehagen. De syv barnehagene i prosjektet kommer fra to ulike kommuner i Rogaland. Den ene er en bykommune, den andre en landkommune. Initiativet kom fra Universitetet i Stavanger (UiS) som våren 2010 inviterte de to kommunene til å delta i prosjektet. Prosjektet har blitt finansiert dels av kommunene og den enkelte barnehage, dels av UiS og senere NordForsk. Fem forskere, universitetslektor Kristin Fugelsnes, førstelektorene Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle samt universitetslektor Berit Tofteland har medvirket i alle faser av studien. De fire forskerne hadde ansvar for én eller to barnehager hver. De fulgte barnehagen ”sin” gjennom hele prosjektperioden, både i utviklingsdelen og i forskningsdelen. De har også intervjuet personalet på den avdelingen de har filmet. Professor Eva Johansson står for prosjektidé og har vært leder av prosjektet. Hun har utført de fleste intervjuene i studien. Forskergruppen har sammen kontinuerlig arbeidet med å utvikle og gjennomføre prosjektet. Ytterligere en forsker, førsteamanuensis Berit Zachrisen, kom inn høsten 2013, og har deltatt i forskergruppen og arbeidet med rapporten. Prosjektet hviler på et nært samarbeid mellom barnehageansatte og forskere. Respekt for de ansattes kunnskap har vært sentralt gjennom hele prosjektet. Det betyr at det er de ansatte i barnehagene som selv har utarbeidet mål og arbeidsmåter i forhold til de verdier som de mener er viktige i forhold til sin gruppe av barn. Forskernes rolle har vært å støtte og utfordre prosessen uten å komme med ferdige løsninger. Slik bygger prosjektet som sådan på verdier som tillit, respekt og medvirkning. Prosjektet startet høsten 2010. Arbeidet i barnehagene, både med utviklingsprosjektet og med konstruksjon av data til forskningsprosjektet, foregikk frem til våren 2012, det vil si i til sammen to barnehageår. I denne perioden arbeidet de ansatte i barnehagene med verdier på ulike måter, og forskerne støttet dette arbeidet ved å arrangere seminarer og inspirasjonsdager. Én barnegruppe i hver barnehage ble i de to årene fulgt systematisk ved hjelp av forskjellige forskningsmetoder. Denne avdelingen kaller vi heretter forskningsavdelingen. Forskernes arbeid med analyse av data og rapportskriving foregikk i hovedsak etter at prosjektet i barnehagene var avsluttet, mellom 2012 og våren 2014. I mars 2013 holdt forskerne et tilbakemeldingsseminar der foreløpige funn fra prosjektet ble presentert. Prosjektet ble i 2013 utvidet til et nordisk prosjekt, «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow», finansiert av NordForsk og deltakende universiteter i alle de nordiske landene. Den nordiske delen av prosjektet kommer til å pågå ut 2015. Denne rapporten pretenderer ikke å fremstille sannhet, men å gi et bilde av det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn. Vår forhåpning er at rapporten skal leses for å gi kunnskap, inspirasjon, refleksjon og støtte i det videre arbeidet med verdier. Den er ikke en vurdering av den enkelte pedagog eller barnehage. Arbeidet med verdier er, som flere av deltakerne har sagt, et arbeid som ikke avsluttes når prosjektet gjør det; det blir aldri ferdig!

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Повний текст джерела

Анотація:

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Ми пропонуємо знижки на всі преміум-плани для авторів, чиї праці увійшли до тематичних добірок літератури. Зв'яжіться з нами, щоб отримати унікальний промокод!