Добірка наукової літератури з теми "Amerikanere"

Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями

Оберіть тип джерела:

Ознайомтеся зі списками актуальних статей, книг, дисертацій, тез та інших наукових джерел на тему "Amerikanere".

Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.

Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.

Статті в журналах з теми "Amerikanere"

1

Zuckerman, Phil. "”The Rise of the Nones” - Hvorfor flere amerikanere bliver sekulære og hvad det betyder for USA." Religion i Danmark 9, no. 1 (June 2, 2017): 101–14. http://dx.doi.org/10.7146/rid.v9i1.26384.

Повний текст джерела
Анотація:
De seneste meningsmålinger viser, at andelen af amerikanere, der erikke-religiøse er højere end nogensinde før. Denne artikel ser nærmere på denne hidtil usete vækst i ”ikke-religion” eller irreligiøsitet i USA over de seneste 25 år, forklarer de forskellige årsager og diskuterer hvilken effekt denne stigning vil få på det amerikanske samfund i dekommende årtier.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Søby Kristensen, Kristian, and Jens Ringmose. "NATO: Dette århundredes globo-cop?" Udenrigs, no. 2 (March 1, 2006): 58–68. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i2.119575.

Повний текст джерела
Анотація:
Organisationens overlevelse afhænger fortsat af et kompromis mellem globaliserede amerikanere og skeptiske europæere. Derfor er efterårets NATO- topmøde i Riga en betydningsfuld begivenhed.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Ehrenreich, Michael. "Vejviser til USA’s primærvalg." Udenrigs, no. 4 (December 1, 2007): 50–57. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i4.119483.

Повний текст джерела
Анотація:
Med årsskiftet går den lange amerikanske valg- kamp ind i sin første afgørende fase. Ved primærvalg og partimøder vil amerikanerne udpege deres foretrukne præsidentkandidater for såvel det demokratiske som det republikanske parti. I 2008 kan afgørelserne i begge partier meget vel foreligge tidligere, end man har været vant til.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Harbo, Ole. "Amerikanerne." Bibliotekshistorie 6, no. 1 (July 10, 2002): 29–44. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v6i1.35900.

Повний текст джерела
Анотація:
Her omkring årtusindeskiftet fejrer mange biblioteker i købstæderne 100 års jubilæum. Dette er et udtryk for, at udviklingen af de moderne danske folkebiblioteker tog fart i slutningen af 1800-årene. Københavns kommunes biblioteker blev etableret i 1885 og Frederiksbergs i 1887. en artikel fra 18861 kritiserer den senere statsminister Niels Neergaard de københavnske biblioteker ud fra sit kendskab til de engelske folkebiblioteker, der ikke synes lederne i København bekendte. Dette understreges i kommunens behandling af oprettelsen af bibliotekerne, hvor der er henvisninger til og talstørrelser vedr. de folkelige biblioteker i Paris og Berlin, mens det om engelske og amerikanske biblioteker blot noteres: "I England og Amerika findes Folkebogsamlinger i næsten alle større Byer".
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Pedersen, Rasmus Brun. "Fra aktivistisk internationalisme til balancerende aktivisme: Dansk aktivisme i den nye verdensorden." Økonomi & Politik 96, no. 2 (August 29, 2023): 74–85. http://dx.doi.org/10.7146/okonomi-og-politik.v96i2.140250.

Повний текст джерела
Анотація:
Mens USA og NATOs sikkerhedsgaranti udgør hjørnestenen i den europæiske sikkerhedsarkitektur, har den strukturelle rivalisering mellem USA og Kina samt Ruslands revisionistiske linje medført øgede amerikanske forventninger om, at Europa selv kan varetage regionale konflikter. Det har direkte konsekvenser for den danske militære aktivisme, der har været praktiseret som en reaktion på udviklingen i den regionale orden. Særligt den militariserede aktivisme har været designet til at fastholde et amerikansk engagement i det europæiske kontinent gennem en imødekommelse af amerikansk efterspørgsel. Det har ledt Danmark ind i en række koalitionskrige, hvor internationalisme har været direkte koblet til at betale for sikkerhedsgarantien og for at nyttegøre NATO-alliancen for amerikanerne. Denne forretningsmodel er under pres i den øgede strukturelle rivalisering, tilstedeværelsen af regionale trusler og øget europæisk samarbejde. Derved bevæger aktivismen sig i en ny balancerende regional fase, hvor Danmark aktiv skal investere i de vestlige sikkerhedsinstitutioner for at balancere de regionale trusler.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Lide, Francis, and Harry Walbruck. "Amerikaner aus Deutschland." Modern Language Journal 71, no. 1 (1987): 109. http://dx.doi.org/10.2307/326793.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Loos, Andreas. "Der rastlose Amerikaner." Physik in unserer Zeit 35, no. 5 (September 2004): 249. http://dx.doi.org/10.1002/piuz.200490086.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Stockburger, Manfred. "Lidls erster Amerikaner." Lebensmittel Zeitung 75, no. 30 (2023): 6. http://dx.doi.org/10.51202/0947-7527-2023-30-006-2.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Kjønstad, Asbjørn. "Amerikanske tilstander?" Lov og Rett 37, no. 04 (April 1, 1998): 193–94. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1998-04-01.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Schutte, Lilith, and Doris Fulda Merrifield. "Deutsche Wirtschaftssprache für Amerikaner." Die Unterrichtspraxis / Teaching German 23, no. 1 (1990): 93. http://dx.doi.org/10.2307/3529976.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Дисертації з теми "Amerikanere"

1

Armblad, Robert. "”Jag söker ett land, där jag med arbete kan hjälpa mig och de mina” : Vad hade amerikaemigranterna (1840-1914) för uttalade anledningar för sin utvandring?" Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för kulturvetenskaper (KV), 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-35211.

Повний текст джерела
Анотація:
This Bachelor thesis aims to uncover the main reasons the Swedish emigrants stated for migration during the mass migration to North America during 1840 to 1914. The research material used for this thesis is a mix of Swedish emigrant letters, letters to the Swedish government’s report on migration (Emigrationsutredningen) and letters to the editor of the Chicago based Swedish-American newspaper Svenska Amerikanaren. By using quantitative content analysis I got results that are presented in this paper through different categories of stated reasons. The distribution of the categories in the different kinds of material and how the distribution of stated reasons changed over time is presented through charts. Results show that the by far most stated main reason for migration during all the periods of the mass migration was to improve the economic situation of the Swedish emigrant. The results also show that the stated reasons for migration confirms a lot of the ideas and research presented by earlier studies on the subject of the Swedish migration to North America during 1840-1914.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Teymourian-Pesch, Anahita. "Amerikaner in der Fremde : Humor als Überwindungsstrategie /." Berlin [u.a.] : Lit, 2006. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=014948515&line_number=0002&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Andersson, Karin. "Kulturkrockar i affärslivet : skillnader mellan amerikaner och svenskar." Thesis, University West, Department of Studies of Work, Economics and Health, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hv:diva-278.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Handel, Robyn. "New Zealand through the eyes of American women 1830 - 1915." Frankfurt, M. Berlin Bern Bruxelles New York, NY Oxford Wien Lang, 2009. http://d-nb.info/992958784/04.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Tallgren, Henrik. "Svensk-amerikaner i Kalifornien : en studie av lågaktiv etnicitet /." Göteborg, 2000. http://www.sant.gu.se/Elektroniskatexter/Tallgrensavhandling.pdf.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Rosenberg, Patricia. "Attityder till tabuord bland amerikaner : Kognition, intensitet och frekvens." Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för psykologi (PSY), 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-35920.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Alexopoulou, Maria. "Ethnic Foreign Policy und Identitätsbildung: die Griechisch-Amerikaner (1964 - 1978)." Stuttgart Steiner, 2007. http://d-nb.info/1000182193/04.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Bartholdson, Örjan. "From slaves to princes : the role of NGOs in the contemporary construction of race and ethnicity in Salvador, Brazil /." Stockholm : Department of Social Anthropology, Stockholm University, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-6986.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Blomdahl, Mikael. "The political use of force : beyond national security considerations as a source of American foreign policy /." Stockholm : Department of Political Science, Stockholm University, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-8159.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Mohr, Lutz. "Eine US-Amerikanerin in Neusalza – Marion Estelle Edison." Lutz Mohr, 2017. https://slub.qucosa.de/id/qucosa%3A7961.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Книги з теми "Amerikanere"

1

Rasmussen, Lars Toft. USA på tværs: På cykel blandt røde amerikanere. Odense: Kle-art, 2014.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Krohn, Jakob, and Mia Rendix. Apokalypsens Amerika. Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2007.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Oliver, Koch, ed. Die Amerikaner pauschal. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag, 1997.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Segal, Lore Groszmann. Ihr erster Amerikaner. Frankfurt: Fischer Verlag, 1996.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Merrifield, Doris Fulda. Deutsche Wirtschaftssprache für Amerikaner. New York: Wiley, 1985.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Petersen, Hans Schmidt. Den gode amerikaner: Roman. Kbh.]: Aschehoug, 2006.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Müller, Helmut. "Wunderland": Die Amerikaner in Wiesbaden. Frankfurt: Societäts-Verlag, 2013.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Fischl, Michael. Die Amerikaner kommen: Frühjahr 1945. Tittling: H. Dorfmeister, 1995.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Harpprecht, Klaus. Amerikaner: Freunde, Fremde, ferne Nachbarn. Munchen: Deutscher Taschenbuch-Verlag, 1986.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

John, Updike. Amerikaner und andere Menschen: Essays. Reinbek bei Hamburg [Germany]: Rowohlt, 1987.

Знайти повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Частини книг з теми "Amerikanere"

1

Korte, Norbert C. "Die Amerikaner." In Grenzgänger und Grenzgänge, 177–86. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-531-92868-5_16.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Street, Paul. "Amerikaners and Trumpenvolk." In This Happened Here, 186–215. New York: Routledge, 2021. http://dx.doi.org/10.4324/9781003242338-5.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Ringer, Alexander L. "Arnold Schönberg — Amerikaner." In Arnold Schönberg Das Leben im Werk, 287–94. Stuttgart: J.B. Metzler, 2002. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-02864-8_21.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Kohlert, Helmut, Michael J. Delany, and Ingo Regier. "Kommunikation mit US-Amerikanern." In Amerikageschäfte mit Erfolg, 123–38. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1999. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-58373-5_8.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Stapf, Kurt H., Wolfgang Stroebe, and Klaus Jonas. "Zum Deutschlandbild junger Amerikaner." In Amerikaner über Deutschland und die Deutschen, 11–14. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1986. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-84186-5_1.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Wilford, John Noble. "Die Unentschlossenheit der Amerikaner." In Mars — Unser geheimnisvoller Nachbar, 173–91. Basel: Birkhäuser Basel, 1992. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-0348-6089-5_9.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Gazdar, Kaevan. "Ein Amerikaner zieht Bilanz." In Köpfe jagen, 141–45. Wiesbaden: Gabler Verlag, 1992. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-84659-4_30.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Hampel, Johannes. "WORAN DIE AMERIKANER GLAUBEN." In ... und über Barmen hinaus, 631–34. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1995. http://dx.doi.org/10.13109/9783666557231.631.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Deysson, Christian. "Amerika und die Amerikaner." In Handbuch USA-Geschäft, 1–19. Wiesbaden: Gabler Verlag, 1989. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-83592-5_1.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Pabst, Philipp. "Wunsch, Amerikaner zu werden." In andererseits - Yearbook of Transatlantic German Studies, 475–78. Bielefeld, Germany: transcript Verlag, 2024. http://dx.doi.org/10.14361/9783839469811-046.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Звіти організацій з теми "Amerikanere"

1

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Повний текст джерела
Анотація:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Ми пропонуємо знижки на всі преміум-плани для авторів, чиї праці увійшли до тематичних добірок літератури. Зв'яжіться з нами, щоб отримати унікальний промокод!

До бібліографії