Статті в журналах з теми "Ulykker"
Щоб переглянути інші типи публікацій з цієї теми, перейдіть за посиланням: Ulykker.
Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями
Ознайомтеся з топ-46 статей у журналах для дослідження на тему "Ulykker".
Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.
Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.
Переглядайте статті в журналах для різних дисциплін та оформлюйте правильно вашу бібліографію.
1
Elvik, Rune. "Et moderne perspektiv på ulykkesårsaker." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 30 (July 17, 2023): 15–29. http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v30i.7884.
Повний текст джерелаАнотація:
Den viktigste grunn til å studere ulykkesårsaker er å finne tiltak for å forebygge ulykker. Tanken er at man løser et problem ved å fjerne eller kontrollere årsakene til problemet. Av dette følger at alle trafikk-sikkerhetstiltak som kan bidra til å redusere antall ulykker eller gjøre dem mindre alvorlige også må betraktes som ulykkesårsaker; det vil si at manglende iverksettelse av slike tiltak bidrar til at antall ulykker er høyere enn det ellers hadde vært. Tradisjonelt har imidlertid studiet av ulykkesårsaker fokusert på risikofaktorer som øker sannsynligheten for at ulykker skal inntreffe, og da spesielt risikofaktorer knyttet til trafikantene. Slike risikofaktorer kan kun betraktes som ulykkesårsaker dersom det er mulig å påvirke dem med ett eller flere trafikksikkerhetstiltak. Dette innebærer at en rekke kjennetegn ved mennesker som påvirker deres sannsynlighet for å bli innblandet i ulykker, som kjønn, alder, erfaring, forventninger, og så videre, ikke kan betraktes som ulykkesårsaker fordi disse egenskapene ikke kan endres eller påvirkes med trafikksikkerhetstiltak. En studie av ulykkesårsaker er ufullstendig så lenge den ikke inneholder en drøfting av mulige tiltak for å gjøre fremtidige ulykker mindre sannsynlige. Det kan defineres kriterier for å avgjøre når en liste over risikofaktorer som anses for å ha utløst en ulykke er fullstendig. En liste over mulige trafikksikkerhetstiltak begrenses kun av fantasien og kan dermed aldri betraktes som fullstendig.
2
Hauger, Bjørn. "Ulykker i skolen, og barns hverdagsliv." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 16, no. 1 (January 24, 2022): 46–63. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v16i1.4777.
Повний текст джерела
3
Rehn, Marius. "Manglende retningslinjer for beredskap ved store ulykker." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 7 (2013): 744. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0103.
Повний текст джерела
4
Lahrmann, Harry, and Anne Vingaard Olesen. "Nye veje mod færre cykelulykker." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 30 (August 7, 2023): 30–39. http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v30i.7895.
Повний текст джерелаАнотація:
Vejen mod et bæredygtigt transportsystem er flere cykelture, men samtidig er cyklister en udsat trafikantgruppe med en langt større risiko for at komme i ulykke end bilister. Flere cykelstier har i mange år været svaret på denne udfordring, men der er god evidens for, at traditionelle cykelstier langs byernes trafikvejene måske nok giver større tryghed, men ikke færre ulykker, oftest flere.I denne artikel argumenteres for, at der er et stort uudnyttet potentiale i at sikkerhedsudvikle cyklen med kørelys, bremselys og blinklys. Men også sidespejle, ABS-bremser og bedre sensorer til motorstyring på elcykler. Det foreslås også at indføre et EURO NCAP1 for cykler.Der bør også arbejdes med tiltag rettet mod cyklisten. Der nævnes kampagner for anvendelse af pangfarvet beklædning, krav om cykelhjelm, forbud mod brug af hovedtelefoner og promillegrænse for cyklister.Så diskuteres tiltag rettet mod infrastrukturen, hvor der argumenteres for, at anlægges cykelstier bør krydsningskonflikter mellem biler og cykler være løst i tid eller rum – ellers er en bedre løsning måske at droppe cykelstien og lade cyklerne køre sammen med bilerne på cykelgader med en hastighedsgrænse på 30 km/t.Behovet for gode og tyverisikre parkeringsforhold for cyklister diskuteres også, og endelig påpeges at bedre drift og vedligeholdelse af eksisterende cykelinfrastruktur er vigtig både for at forebygge cykelulykker og for at få flere til at cykle.
5
Slagstad, Ketil. "Pasienter som utredes for kreft er mer utsatt for ulykker." Tidsskrift for Den norske legeforening 136, no. 18 (2016): 1525. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.16.0757.
Повний текст джерела
6
Bøhm, Mikkel, and Martin Thomsen. "Indsatsledelse som profession." Tidsskrift for Arbejdsliv 19, no. 3 (August 1, 2017): 11–27. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v19i3.109063.
Повний текст джерелаАнотація:
Artiklen stiller skarpt på udfoldelsen af en bestemt ledelsesfunktion – indsatsledelse. Gennem observation af de enkelte træningselementer i den formelle indsatslederuddannelse, samt gennem hjelmkameraoptagelser fra virkelige ulykker, analyseres ledelsesfunktionen med afsæt i indsatslederens situationsbedømmelse og ledelsesidentitet. Artiklen viser, at der opstår et gab mellem de reflekterende og refleksive metoder, der indlæres i det formelle uddannelsesprogram, over for den kompromisløse hverdagspraksis, som lederfunktionen bliver udfoldet i efterfølgende. Ledelsesfunktionen i hverdagen adskiller sig fra uddannelseskonteksten ved ikke udelukkende at være rettet mod at skabe mening om selve sagen, men i lige så høj grad diskursivt forhandler den enkelte leders magtposition på skadestedet.
7
Grytnes, Regine. "Ikke helt efter bogen — tømrerlærlinges håndtering af arbejdsmiljøet i byggebranchen." Tidsskrift for Arbejdsliv 17, no. 2 (June 1, 2015): 31–43. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v17i2.108991.
Повний текст джерелаАнотація:
Gennemførelse af et byggeprojekt kræver planlægning, overblik og projektstyring, men for mange lærlinge i branchen er arbejdet snarere kendetegnet ved tilfældighed, ad hoc-løsninger og usikkerhed. Med udgangspunkt i et etnografisk feltarbejde blandt tømrerlærlinge i Dan-mark fokuserer artiklen på, hvordan lærlinge i praksis håndterer deres arbejdsmiljø i den ofte uforudsigelige arbejdskontekst, som en byggeplads er. Artiklen viser, hvordan regler om håndtering og planlægning af arbejdsmiljøet støder ind i en daglig praksis, hvor det mere handler om at få arbejdet til at glide og føle sig tryg end om at sørge for, at den formelle sikkerhed er på plads. Artiklen peger på betydningen af kropslige og tavse måder at etablere sikkerhed på i byggebranchen, som kan have betydning for forebyggelse af ulykker.
8
Kamp, Annette, Agnete Meldgaard Hansen, Jo Krøjer, and Pernille Tanggaard Andersen. "Arbejde, krop og sundhed." Tidsskrift for Arbejdsliv 18, no. 2 (November 13, 2016): 5–7. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v18i2.110864.
Повний текст джерелаАнотація:
Kroppen i arbejdet er et centralt tema i arbejdslivsforskningen. Nedslidning, ulykker og sygdomme som konsekvenser af belastninger i arbejdet har i mange år udgjort en grundstamme, ikke mindst i den arbejdsmedicinske forskning. Dette fokus på belastning af kroppen er også et omdrejningspunkt i Arbejdsmiljøloven, hvor målet om et sikkert og sundt arbejdsmiljø sigter på at sikre, at kroppen (og psyken) kan holde til arbejdets belastning i et helt arbejdsliv. Imidlertid har vi i de senere år set et nytfokus på kroppen i arbejde; på det kropsarbejde – arbejde med egne og andres kroppe – som kræves i det moderne arbejde (Wol-kowitz 2006).
Dette temanummer når selvsagt ikke omkring hele dette brede felt, men formår alligevel at belyse både arbejdet med andres og med egen krop fra forskellige vinkler. Bidragene tager alle udgangspunkt i arbejdet i social- og sundhedssektoren.
9
Lereim, Inggard. "Etter ulykken." Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 8 (2010): 858. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.1420.
Повний текст джерела
10
Tangen, Jon-Magnus, Alicja Jaworska, and Håkan Mattsson. "Fukushima-ulykken - helsemessige konsekvenser." Tidsskrift for Den norske legeforening 131, no. 23 (2011): 2342–43. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.11.0957.
Повний текст джерела
11
Smith-Solbakken, Marie, and Hans-Jørgen Wallin Weihe. "Alexander L. Kielland-ulykken 1980." Arbeiderhistorie 23, no. 01 (March 21, 2019): 189–213. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2019-01-11.
Повний текст джерела
12
Redaktionen. "Regulering og virkemidler i arbejdsmiljøet." Tidsskrift for Arbejdsliv 18, no. 1 (March 1, 2016): 5–8. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v18i1.109016.
Повний текст джерелаАнотація:
Regulering og virkemidler i arbejdsmiljøet En indledning N ational regulering af arbejdsmiljøet har eksisteret i omkring 200 år på den internationale arena. I mange tilfælde opstod reguleringen på baggrund af store ulykker eller fremkomsten af beviser på, at nogle forhold var ødelæggende for helbredet for store grupper. Andre faktorer spillede også ind bla. politisk pres fra fagbevægelsen eller professionelle som for eksempel læger. For at gøre en lang historie kort: initiativerne til at forbedre arbejdsmiljøet såsom national lovgivning, oprettelse af arbejdsmiljørådgivning, etablering af partssammensatte organer, industrispecifikke initiativer osv. har alle til formål at forbedre arbejdsmiljøet; men de er også alle påvirket af de konkrete hændelser på arbejdsmarkedet, der har indvirkning på arbejdsmiljøet og de politiske bevægelser nationalt (politiske partier, arbejdsmarkedets parter og græsrodsbevægelser) og internationalt. Dette medfører, at regulering og virkemidler på arbejdsmiljøområdet er resultatet af kompromiser eller skifter retning med skiftende politiske strømninger. Der er en øget tendens til at ville basere regulering og virkemidler på videnskabelige beviser for effekt. Den traditionelle danske myndighedsbaserede del af arbejdsmiljøregulering er bygget på en bureaukratisk tilgang til tilsynsopgaven, og en sådan tilgang har en række begrænsninger i forhold til at skabe forbedringer af arbejdsmiljøet. Reguleringen har siden 1975 tillige bygget på selvregulering, og i de senere år har arbejdstilsynet indarbejdet refleksive processer såsom tilpasset tilsyn og mere vægt på rådgivning. Bureaukratiske regler, tilsyn og sanktioner står altså ikke alene, og der er god grund til at søge efter og evaluere supplementer og alternativer. Samfund og virksomheder er komplekse, og virksomhederne reagerer på mange andre signaler end regler og sanktioner. Det er derfor vigtigt at forske i, analysere og evaluere, hvordan de komplekse samspil mellem aktørerne i arbejdsmiljøsystemet og virksomhederne fungerer og de muligheder, der er for alternativer. Det er bla. disse spørgsmål, artiklerne i dette temanummer fokuserer på. Flere af bidragene til temanummeret er skrevet af forskere, der er involveret i forskningsprogrammet CAVI-Center for forskning i arbejdsmiljøindsatser og virkemidler, støttet af arbejdsmiljøforskningsfonden. Vi indleder denne udgave af tidsskriftet med kronikken "Mellem drømme og mareridt— fremtidsudsigter for arbejdsmiljøets virkemidler" skrevet af Nielsen, Hasle, Møller, Seim, Limborg & Bramming, der diskuterer resultaterne fra projekterne i CAVI-forskningsprogrammet. En del af resultaterne uddybes i de efterfølgende fire artikler: Seim, Limborg & Møller "Professionelle og medarbejderrepræsentanter-nye roller i arbejdsmiljøarbejdet", Grøn, Hübner
13
Smith-Solbakken, Marie, and Hans-Jørgen Wallin Weihe. "Førresfjorden og Kielland-ulykken i 1980." Heimen 59, no. 1 (May 18, 2022): 67–83. http://dx.doi.org/10.18261/heimen.59.1.4.
Повний текст джерела
14
Tollaksen, Tor Gunnar. "«Alexander L. Kielland»-ulykken, 27. mars 1980." Arbeiderhistorie 24, no. 01 (March 23, 2020): 99–121. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2020-01-07.
Повний текст джерела
15
Ørbeck-Sørheim, Atle. "Tiltak i Norge for kontroll av næringsmidler og for begrensning av skadevirkninger etter Tsjernobyl." Rangifer 6, no. 1 (June 1, 1986): 18. http://dx.doi.org/10.7557/2.6.1-app.577.
Повний текст джерелаАнотація:
Det norske Helsedirektoratet hadde et koordineringsansvar for de tiltak som ble iverksatt for kontroll av næringsmidler og for begrensning av skadevirkninger etter Tsjernobyl-ulykken. Etter råd fra hele vår ekspertise, gikk vi ut med informasjon om at ulykken ikke representerte noen akutt helsefare. Dette gjorde man for å avdempe eventuell engstelse i befolkningen. På den annen side iverksatte vi endel tiltak ut fra det råd at man måtte søke å redusere strålebelastningen totalt sett. For å forklare denne, tilsynelatende, motsetning oppsto det et øyeblikkelig informasjonsbehov som vi hverken hadde kapasitet til eller var forberedt på å møte.
16
Thomsen, Torsten Bøgh. "Lykke i ulykkens tid." K&K - Kultur og Klasse 44, no. 121 (June 21, 2016): 221–42. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v44i121.23747.
Повний текст джерелаАнотація:
Taking its point of departure in two contemporary Danish poets, Victor Boy Lindholm and Theis Ørntoft, the article discusses affective poetic responses to the climate crisis. The concepts of ‘eco-mourning’ and ‘climate-melancholia’ are examined in order to deliberate the possibility for human happiness in late modernism. Poems by the writers are analysed with Sara Ahmed’s theories on happiness and perspectives from posthumanist theory (Cary Wolfe) and Timothy Morton’s notion of dark ecology. It is argued that the teleology, autonomy and futurism that, according to Ahmed, is inherent to the promise of happiness, is rendered impossible by the climate crisis and accordingly problematized stylistically in some works of climate poetry. This leads to a discussion of the poetry of Lindholm and Ørntoft in relation to Freud’s theory on mourning and melancholia, which ends by concluding that Lindholm’s poetry can be seen as representative of a mourning that reproduces dynamics of desire in a dialectical oscillation between optimism and pessimism. In contrast, Ørntoft’s poetry marks a melancholy dispensation of the structures that this desire works within. The conclusion is that in an age of climate crisis, mourning can be seen as a problematic speculation in future and continuation of the structures of happiness and desire that produced the crisis to begin with, whereas melancholia is a mental mode that brackets out such dialectical thinking and promises of future happiness.
17
Nielsen, Torben Hviid. "Lykke-Pers ulykke. Om moderniteter, identiteter og egentlighed." Dansk Sociologi 13, no. 3 (March 21, 2006): 121–35. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v13i3.440.
Повний текст джерела
18
Grøndahl, Cathrine. "En ulykke kommer sjelden alene - to skritt bak går en advokat." Samtiden 120, no. 04 (April 3, 2012): 18–26. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2011-04-03.
Повний текст джерела
19
Warholm Essahli, Nora C. "Sin egen ulykkes smedSara Ahmed, Gledesdrepende essays. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2021." Agora 41, no. 1 (June 9, 2023): 490–503. http://dx.doi.org/10.18261/agora.41.1.24.
Повний текст джерела
20
Tholstrup, Søren. "Demokrati i Nigeria: Tredje gang er ulykkens gang." Politica 27, no. 3 (January 1, 1995): 294. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v27i3.67949.
Повний текст джерела
21
Dreyer, Kirsten. "“Jeg har det her greveligt godt”. H.C. Andersen og familien Moltke til Bregentved." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 29, no. 1 (April 1, 2016): 50–63. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v29i1.66974.
Повний текст джерелаАнотація:
Allerede i 1833 stiftede H.C. Andersen bekendtskab med Moltke, da han søgte om støtte til sin store udenlandsrejse. Ganske vist giver han i Mit Livs Eventyr, hvor han beskriver sine kvaler med at overrække Frederik 6. sin ansøgning, indtryk af, at kongen var enerådende, når det gjaldt uddeling af midler fra Fonden ad usus publicos. Men beslutningsprocessen var mere kompliceret, som det fremgår af et brev til vennen Chr. Wulff 25. januar 1833: “Jeg har været hos Ministrene Moltke og Møsting; vor Herre veed, de sagde mig Complimenter nok, de lode til at være interesseret for mig, men Ulykken er, der er kun faae Penge i Kassen og Mange, der skal reise.”
22
Burchardt, Jørgen. "Broulykkers historie." Vejhistorie 2019, no. 34-35 (January 5, 2023): 41–51. http://dx.doi.org/10.7146/vejhistorie2019no34-35pp41-51.
Повний текст джерелаАнотація:
Ofte handler historieskrivning om successer. Denne artikel gør det modsatte - den analyserer kollapsede broer, som resulterer i, at man pludselig mister et vigtigt led i transportnettet. Der er mange årsager til ulykkerne - forkerte valg af materialer og design, dårligt konstruktionsarbejde, og evt. senere kombineret med dårligt tilsyn og vedligeholdelse. Der kan også være eksterne årsager som storm, oversvømmelse, påsejling af skibe eller påkørsel af køretøjer.
23
Gaare, Eldar. "The Chernobyl accident: Can lichens be used to characterize a radiocesium contaminated range?" Rangifer 7, no. 2 (June 1, 1987): 46. http://dx.doi.org/10.7557/2.7.2.716.
Повний текст джерелаАнотація:
<p>Many of the lichen species that are important in the lichen dominated plant communities in the Norwegian mountains are important reindeer winter forage. They are also organisms that collect fall-out from the atmosphere. The Chernobyl accident brought, among other, radioactive Cesium, and from lichens this follow the food chain to reindeer and finally man. From region to region this fall-out was unevenly distributed and methods are needed to compare winter ranges and to monitor the developement of radioactive levels in the lichen carpet. Cornicularia divergens, Alectoria ochroleuca, Cetraria nivalis, Cladina mitis, C. stellaris and Stereocaulon pa¬schale was collected in the Dovre mountains to compare species levels and to study collection methods. We found that from spot to spot there is a very large variation between samples, even within the same species. Because of this we are not able to show significant species differences. We found, however, that species from more or less snow free ridgetops, Cornicularia divergens, Alectoria ochroleuca, Cetraria nivalis and Cladina mitis showed less variation and thus must be recommended as the best species for monitoring and comparison of ranges.</p><p>Tsjernobyl-ulykken: Kan lav nyttes til karakterisering av et radioaktivt forurenset reinbeite?</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag: Mange av de lavarter som er viktige i lavdominerte plantesamfunn i de norske fjell er viktige som vinterfor for rein. Disse organismer samler også nedfall fra atmosfæren. Ulykken i Tsjernobyl brakte, blant annet, radioaktivt cesium, og fra lav følger dette næringskjeden til rein og endelig mennesket. Fra område til område var dette nedfallet ujevnt fordelt, og det kreves metoder for å sammenligne vinterområder og for å overvåke utviklingen av det radioaktive nivå i lavmattene. Cornicularia divergens, Alectoria ochroleuca, Cetraria nivalis, Cladina mitis, C. stellaris og Stereocaulon paschale ble samlet på Dovrefjell for å sammenligne artsnivåene og for å studere innsamlings-prosedyrer. Vi fant at det fra sted til sted var en svært stor variasjon, til og med innen samme art. På grunn av dette var vi ikke i stand til å vise statistisk sikre forskjeller mellom artene. Men vi fant at arter fra mer eller mindre snøfrie rabbetopper, Cornicularia divergens, Alectoria ochroleuca, Cetraria nivalis og Cladina mitis viste mindre variasjon og derfor må anbefales som de beste arter for overvåkning og sammenligning av områder.</p>
24
Skogland, Terje. "Radiocesium concentrations in wild reindeer at Dovrefjell, Norway." Rangifer 7, no. 2 (June 1, 1987): 42. http://dx.doi.org/10.7557/2.7.2.715.
Повний текст джерелаАнотація:
<p>Seasonal radiocesium concentrations varied about 6 times in wild reindeer following the Chernobyl accident, from 8 KBq/kg in August to 46 KBq/kg in March. These results agree with the predictions of earlier models. The within-season coefficient of variation was 52-62%. Between one half and 3/4 of this variation was explained by altitudinal and geographical factors, i.e. a 5-fold increase in concentrations from the westernmost to the easternmost locations across the watershed at Dovrefjell, and a 6-fold increase in concentrations from feeding locations in the subalpine to the high alpine zone in autumn. The positive correlation with altitude was reversed in winter for animals foraging in the subalpine coniferous zone on arboreal lichens.</p><p>Radiocesium-konsentrasjoner hos villrein på Dovrefjell, Norge.</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag: Konsentrasjonene»av radiocesium hos villrein gjennom sesongene som fulgte Tsjernobyl-ulykken varierte meget, fra 8 KBq/kg i august til 46 KBq/kg i mars. Disse resultater samsvarer med hva som kunne forutsies i tidlige modeller. Variasjonskoeffisienten innen sesong var 52-62%. Mellom halvdelen og tre fjerdedeler av variasjonen kunne forklares fra høydemessige og geografiske faktorer, d.v.s. en 5-foldig økning i konsentrasjonen fra den vestligste til de østligste lokaliseringer over vannskillet på Dovrefjell og en 6-foldig økning i konsentrasjonene fra beitelokaliseringer fra den subalpine til den høyalpine sone om høsten. Den positive korrelasjon med høyden ble snudd om vinteren for dyr som beitet på skjegglav i den subalpine bar-skogsone.</p>
25
Fiedler, Erik Sporon. "Mellem asoteriologiske aforismer og sort gnosis: Emil Cioran, Peter Sloterdijk og Peter Sloterdijks Cioran." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 69 (March 5, 2019): 187–206. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i69.112756.
Повний текст джерелаАнотація:
ENGLISH ABSTRACT: This article presents an introduction to the Romanian author Emil Cioran’s life and work. Cioran lived most of his life in self-imposed exile in Paris, where he kept himself out of the public gaze. From his small attic at the left-bank of the river Seine he published numerous books of collections of aphorisms and essays dealing with his own miserabilism and permanent existential despair. Further, in his books he is reflecting on the human condition in a world where humans have no possibility of receiving nor acquiring salvation or redemption. This presentation of Cioran leads to an investigation of his influence on the work and thought of the German philosopher Peter Sloterdijk. I show that Cioran in fact plays an important and long-lasting role throughout Sloterdijk’s authorship by analysing texts from three different periods of his oeuvre. Thus, I seek to construct a picture of Sloterdijk’s Cioran and understand why he is important to him.
DANSK RESUMÉ: I denne artikel gives en generel præsentation af og introduktion til den rumænske forfatter Emil Ciorans liv og værk. Cioran levede størstedelen af sit liv i selvvalgt eksil i Paris uden for offentlighedens søgelys. Fra sit lille loftskammer på den venstre bred af Seinen publicerede han løbende samlinger af aforismer og essays omhandlende sin egen miserabilisme og permanente eksistentielle ulykke. Endvidere reflekterer han i bøgerne over den menneskelige eksistens vilkår i en verden, hvorfra mennesket ikke har nogen muligheder for at blive forløst. Præsentationen af Cioran fører til en undersøgelse af hans indflydelse på den tyske filosof Peter Sloterdijks værk og tænkning. Gennem en analyse af tekster fra tre forskellige perioder i Sloterdijks forfatterskab viser jeg, at Cioran spiller en vigtig og vedvarende rolle igennem hele Sloterdijks filosofiske arbejde. Således forsøger jeg at konstruere et billede af Sloterdijks Cioran og at forstå hvorfor han anser ham for vigtig.
26
Hove, Knut, Hans Staaland, and Øyvind Pedersen. "Hexacyanoferrates and bentonite as binders of radiocaesium for reindeer." Rangifer 11, no. 2 (October 1, 1991): 43. http://dx.doi.org/10.7557/2.11.2.959.
Повний текст джерелаАнотація:
<p>The effects of varying doses of caesium binders (Bentonite and several forms of iron-hexacyanoferrates) on radiocaesium accumulation in red blood cells and on radiocaesium transfer to urine and faeces were studied in feeding experiments with reindeer calves. The caesium binders were added to a ration of lichen (containing 9.5 kBq of 134Cs+137Cs originating from the Chernobyl accident) and fed together with a pelleted reindeer feed (RF-71) for 42 days. A 50% reduction in red blood cell radiocaesium concentration was obtained with a daily dose of 1 mg/kg body weigth of ammoniumironhexacyanoferrate (AFCF) and with 500 mg/kg of bentonite. Three mg/kg of AFCF or 2 g/kg of bentonite reduced both urinary excretion and RBC concentrations with more than 80%. It is concluded that iron-hexacyanoferrates, as a result of their high caesium binding capacity, are particularly useful as caesium binders for free ranging ruminants like the reindeer.</p><p>Hexacynoferrater og bentonitt som bindere av radiocesium i rein</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag: Effekten av bentonitt og ulike typer jernhexacyanoferrater (Berlinerblått) på akkumulering av radioaktivt cesium i røde blodlegemer og på utskilling av radioaktivt cesium i urin ble undersøkt i foringsforsøk med reinkalver. Cesiumbinderne ble gitt daglig sammen med lav som inneholdt 9.5 kBq 134Cs+137Cs fra Tsjernobyl ulykken, og 1 kg reinfor (RF-71) i en periode på 42 dager. En daglig dose på 1 mg/kg kroppsvekt av ammoniumjernhexacyano-ferrat (AFCF) reduserte radiocesiuminnholdet i blodlegemer med 50%, mens en dose pa 500 mg/kg bentonitt var nødvendig for å oppnå samme effekt. Tre mg/kg AFCF eller 2 g/kg/bentonitt var nødvendig for å oppnå mer enn 80% reduksjon i radiocesium konsentrasjonen i blodlegemer og i radiocesium utskilling med urinen. På grunn av de små daglige mengder som kreves er jern-hexacyanoferratene spesielt velegnete som cesiumbindere for beitedyr.</p>
27
Didriksen, Julie. "Alvorlige ulykker i et langstrakt land." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2020. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.20.0125.
Повний текст джерела
28
Kvalnes, Øyvind. "Feilbarlige ledere." Magma 13, no. 6 (June 1, 2010). http://dx.doi.org/10.23865/magma.v13.658.
Повний текст джерелаАнотація:
Menneskelig feilbarlighet er en vesentlig utfordring for ledere. Ved å skape toleranse og trygghet for å snakke om feil kan det legges grunnlag for læring i organisasjonen. I operative miljøer vil det være avgjørende å forhindre at feil fører til ulykker. I kreative miljøer kreves det en annen tilnærming, siden prøving og feiling er sentralt for nyskapning. Lederutfordringene rundt feilbarlighet er situasjonsavhengige. Den britiske psykologen James Reason er en nestor innen forskningen på feilbarlighet og forebygging. Han har utviklet en tredelt modell for å redegjøre for sammenhengen mellom handlinger og konsekvenser, og for mulige barrierer som kan forhindre at feil fører til ulykker. Her brukes samme modell til å drøfte fenomenene over- og underbeskyttelse.
29
Buch, Thomas Skallebæk, and Poul Greibe. "Evaluering af pilotprojektet med ATK (stærekasser)." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 29 (September 26, 2022). http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v29i1.7453.
Повний текст джерелаАнотація:
Evalueringen af det danske pilotprojekt med 20 ATK-standere (stærekasser) på 11 lokaliteter viser markante effekter på trafikanternes hastigheder, men også store variationer mellem lokaliteterne. Ud fra detektordata ses det, at gennemsnitshastighederne er reduceret (5-22 km/t) ved selve ATK-standerne, 85%-fraktilhastighed er typisk reduceret endnu mere, og andelen af trafikanterne, der ikke overholder hastighedsgrænsen, er faldet markant. Rejsehastigheder baseret på GPS-data viser, at effekten er størst lige ved standerne, og der stort set ikke kan måles en effekt i en afstand af mere end 1.000 m fra standerne. Erfaringsbaserede sammenhænge mellem trafikanternes hastigheder og ulykker viser, at de fundne effekter på hastighederne er så store, at de vil have en betydelig positiv effekt på antallet af ulykker ved ATK-standerne.
30
Olsson, Bjørn, and Jesper Søndergaard Hemmingsen. "Varebiler, lastbiler og trafiksikkerhed: Ulykkesdata, risikotal, forekomst." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 29 (September 26, 2022). http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v29i1.7455.
Повний текст джерелаАнотація:
Der er et erhvervskøretøj involveret i ca. hver tredje dødsulykke i trafikken. Og tæt på hver femte alvorligt tilskadekomne i politiregistreret ulykker kommer til skade i ulykker, hvor et erhvervskøretøj er involveret. Blandt de implicerede erhvervskøretøjer i alvorlige trafikulykker udgør varebiler og lastbiler en stor andel af køretøjerne. Opgjort per kørt kilometer er risikoen for svære personskader klart højere for varebiler og last-biler sammenlignet med personbiler. En del af denne risikoforskel kan sandsynligvis tilskrives køretøjernes højere vægt, men noget af risikoforskellen kan sandsynligvis også tilskrives adfærd. Forekomstundersøgelser dokumenterer, at varebilschauffører og tungvognschauffører har en adfærd bag rattet, som adskiller sig fra førere af personbiler. To nye undersøgelser vil kaste yderligere lys over adfærden i trafikken blandt varebils- og lastbilchauffører. Til konferencen vil resultaterne fra disse to undersøgelser blive præsenteret.
31
Brodwall, Kristoffer. "Ulykker er vanligste dødsårsak for barn i Kina." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2017. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.17.0687.
Повний текст джерела
32
W. J. Sørensen, Michael, Morten G. L. Jensen, Winnie Hansen, and Thomas Skallebæk Buch. "Cyklisters sikkerhed i rundkørsler i byer." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 29 (September 26, 2022). http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v29i1.7429.
Повний текст джерелаАнотація:
Rundkørsler regnes generelt som et godt trafiksikkerhedstiltag. Ifølge den norske trafiksikkerhedshåndbog, reducerer rundkørsler i byer f.eks. antal ulykker (alle skadesgrader) med 30 % i forhold til andre krydstyper. Men hvilken effekt har de for de cyklende i byerne? Dette er i en årrække blevet diskuteret i fagmiljøet, og nogle kommuner vælger f.eks. at anlægge byrundkørsler, mens andre fjerner dem.
33
Uleberg, Oddvar, Thomas Kristiansen, Trond Nordseth, Jo Steinson Stenehjem, Jon Michael Gran, Thomas Clausen, Olav Røise, and Leiv Arne Rosseland. "Injuries after violence and accidents – the forgotten pandemic?" Tidsskrift for Den norske legeforening, May 23, 2022. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.22.0261.
Повний текст джерела
34
Rossow, Ingeborg. "Rusmiddelbruk og dødelighet." Norsk Epidemiologi 6, no. 1 (October 14, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v6i1.273.
Повний текст джерелаАнотація:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Bruk og misbruk av rusmidler øker risikoen for en tidlig død. Blant kroniske alkoholmisbrukere er overdødeligheten</p><p align="left">på omkring 2-3, og størst overdødelighet finner vi mht. levercirrhose, kreft i øvre deler av fordøyelseskanalen,</p><p align="left">selvmord og ulykker. Akutt beruselse har spesielt betydning for ulykkesdødsfall som drukning og</p><p align="left">trafikkulykker. Epidemiologiske studier har vist at moderat alkoholkonsum gir en redusert risiko for hjertekardødelighet</p><p align="left">sammenliknet med avholdenhet (en J-formet risikokurve). Disse funnene reiser en viktig debatt</p><p align="left">omkring implikasjonene for folkehelse.</p><p align="left">På aggregert nivå gir en økning i alkoholkonsumet en beskjeden effekt på samlet dødelighet, men for alkoholrelaterte</p><p align="left">sykdommer, ulykker og selvmord ser man betydelige effekter av endringer i gjennomsnittskonsumet.</p><p align="left">Stoffmisbrukere har en høyere overdødelighet enn alkoholmisbrukere (RR omkring 5-30), og de vanligste</p><p align="left">dødsårsakene er overdoser, selvmord og ulykker. Bruk og misbruk av alkohol er betydelig mer utbredt i befolkningen</p><p align="left">enn narkotika, og størstedelen av rusmiddelrelaterte dødsfall kan knyttes til alkohol. Det er imidlertid</p><p align="left">usikkert om dette gjenspeiles i opinionen og som argument ved politiske beslutninger og ressursallokeringer.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Rossow I.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Alcohol, drugs and mortality. </span></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1996; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">6 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 37-44.</span></span></p><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Use and abuse of intoxicants increase the risk of premature death. Among chronic alcohol abusers the excess</p><p align="left">mortality is in the range of 2-3. Tthe highest excess mortality is found with respect to liver cirrhosis, cancer in</p><p align="left">the upper digestive tract, suicide and accidents. Acute intoxication also increases the risk of premature death,</p><p align="left">particularly drowning and traffic accidents. Epidemiological studies have demonstrated a lower risk of death</p><p align="left">from CHD among light and moderate drinkers as compared to abstainers (the J-shaped curve). These findings</p><p align="left">have induced an important debate concerning public health implications. At the aggregate level an increase in</p><p align="left">alcohol consumption has little impact on all-cause mortality, but changes in per capita consumption are found</p><p align="left">to covary significantly with deaths from alcohol related diseases, accidents and suicides.</p><p align="left">Drug addicts are found to have a higher excess mortality than alcohol abusers (RR in the range of 5-30),</p><p align="left">and the most common causes of death are overdoses, suicides and accidents. On the other hand, use and abuse</p><p align="left">of alcohol is far more widespread in the population than narcotics, and most of the substance related deaths</p><p align="left">can thus be attributed to alcohol. To which degree this is reflected in the public opinion and in political</p><p>strategies and allocation of resources, may however be questionned.</p></span></span>
35
Burrell, Lisa Victoria. "Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid." Suicidologi 26, no. 3 (December 22, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.9321.
Повний текст джерелаАнотація:
At en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vanskersammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet omsammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har øktlangvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirkeetterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mestomfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge.
Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø iselvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Somde første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker harstørre risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. Ilys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølgingi primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettereoppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososialeproblemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattendeog langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen.
36
Markussen, Bjarne. "Essayet og ulykken." Passage - Tidsskrift for litteratur og kritik 13, no. 28/29 (January 29, 1998). http://dx.doi.org/10.7146/pas.v13i28/29.4051.
Повний текст джерела
37
Didriksen, Julie. "50 år siden Pollo-ulykken." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2020. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.20.0673.
Повний текст джерела
38
Koht, Harald. "Kritiske blikk på myndighetenes krisehåndtering." Nordisk Administrativt Tidsskrift 99, no. 2 (June 30, 2022). http://dx.doi.org/10.7577/nat.4973.
Повний текст джерелаАнотація:
Dette er en bokmelding av Helge Renå: Krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv: politiinnsatsen 22. juli (Cappelen Damm 2022) og Frode Fanebust med Marie Smith-Solbakken: Katastrofe og korrupsjon: det skjulte spillet etter Aleksander L. Kielland-ulykken (Res Publica, Oslo 2022)
39
Pileberg, Silje. "Barn som mistar foreldre brått er ekstra utsette for psykisk sjukdom." Suicidologi 26, no. 3 (December 22, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.9322.
Повний текст джерела
40
Pileberg, Silje. "Brått tap av ein forelder kan få følgjer seinare i livet." Suicidologi 26, no. 1 (June 30, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.8938.
Повний текст джерела
41
Kjelsberg, Ellen. "Var det selvmord, eller var det en ulykke?" Suicidologi 5, no. 1 (May 3, 2015). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.1812.
Повний текст джерела
42
Killi, Eli Marie. "NÅR ULYKKEN RAMMER ET BARN – FORELDREPERSPEKTIVER ETTER EN TRAUMATISK HJERNESKADE." Psyke & Logos 35, no. 2 (October 14, 2015). http://dx.doi.org/10.7146/pl.v35i2.22373.
Повний текст джерелаАнотація:
Denne artikkelen undersøker foreldreperspektiver hos foreldretil barn som har blitt rammet av en traumatisk hjerneskade(TBI) og drøfter hva som kan bidra til å utvide mulighetsrommetfor foreldres deltagelse og innflytelse i skolen. Sosial praksisteori,herunder kritisk psykologi, utgjør den teoretiskeanalyserammen. Analysen av foreldreperspektivene og de utfordringerforeldrene opplever, har gjort det mulig å kommenærmere en forståelse av den betydningen TBI har hatt forforeldre og barn. Med denne bakgrunn argumenterer artikkelenfor behovet og muligheten for et utvidet mulighetsrom for foreldredeltagelseog innflytelse i barnets læring. Her framkommerbetydningen av at foreldre og profesjonelle i fellesskap kommertil forståelse av barnets behov, for å understøtte barnets utviklingi ulike kontekster. Artikkelen argumenterer følgelig forat “til tiden – på stedet” kunnskap, som forutsetter en dialogiskprosess mellom kunnskap om diagnosen TBI og praksisbegrunnetog erfaringsbasert viten hos foreldre, barnet, lærere ogøvrig involverte, vil kunne utvide foreldres mulighetsrom fordeltagelse og innflytelse. Artikkelen tilstreber med dette åanalysere utvidelse av mulighetsrom bredere enn spørsmåletom foreldreinnflytelse eller profesjonelles kunnskap alene.
43
Damm, Emilie Agner, Mette Ejrnæs, and Birthe Larsen. "Redaktionelt forord." Samfundsøkonomen 2023, no. 2 (April 17, 2023). http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2023i2.136911.
Повний текст джерелаАнотація:
Birthe er vokset op på en gård i Thy med sine tre søskende. Hendes forældre havde gået syv år i skole, og da hun var 12 døde hendes far efter mange års sygdom. Kort tid efter var hendes mor ude for en alvorlig ulykke, som gjorde hende uarbejdsdygtig. Det lå ikke i kortene, at Birthe skulle læse på universitet og siden tage en ph.d. At tage det skridt blev en indgang til en verden så fjernt fra det, hun var vokset op med, hvor biblen stod ret alene i bogreolen, hendes sprog var en jysk dialekt, hvor stolen var ˮæ stoolˮ, pengene var små, og kulturelle oplevelser ikke inkluderede museums- og teaterbesøg.
44
Pahuus, Mogens. "Niels Thomassen: Ulykke og lykke. Et livsfilosofisk udspil med stadigt hensyn til Søren Kierkegaard. København: Gyldendal, 2001. 488 sider." SATS 3, no. 1 (January 2002). http://dx.doi.org/10.1515/sats.2002.140.
Повний текст джерела
45
L. Jensen, Morten, and Michael W. J. Sørensen. "Motionsløbere er både sunde og sikre." Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University 29 (September 26, 2022). http://dx.doi.org/10.54337/ojs.td.v29i1.7436.
Повний текст джерелаАнотація:
For at undersøge motions-/kondiløberes risiko for at blive involveret i en trafikulykke under en løbetur, har vi foretaget tre små undersøgelser, 1) en ulykkesanalyse, 2) et observationsstudie ”i marken” og 3) et videoobservationsstudie, der hver især kan hjælpe med at undersøge omfang og udfordringer relateret til regelefterlevelse og generel adfærd blandt motionsløbere i øvrigt. Undersøgelsen viser bl.a., at trafikulykker med motionsløbere vurderes at udgøre ca. 3-6 % af de politiregistrerede fodgængerulykker i Aarhus Kommune. Sammenholdt med data fra Transportvaneundersøgelsen, hvorfra det skønnes, at motionsløb står for 17-33 % af personkm, der foretages til fods, vurderes ulykkesrisikoen ved motionsløb at være 4-14 gange mindre end for øvrig gang. Dette står i kontrast til ulykkesstatistikken, som viser, at motionsløbere har flere vigepligtsforseelser, hvilket underbygges af observationsstudierne, der bl.a. viser, at kun 15 % af de gående trodser rødt lys, mens det samme er tilfældet for flere end halvdelen af motionsløberne. Det tyder altså på, at motionsløbere er mindre regelrette, men samtidig mere årvågne og klar til at reagere, hvis de pludselig befinder sig i en situation, hvor der er risiko for, at en ulykke kan opstå.
46
Hastrup, Kirsten. "Klimaforandringer: Perspektiv og skala i studiet af det høje nord." Tidsskriftet Antropologi, no. 64 (October 28, 2011). http://dx.doi.org/10.7146/ta.v0i64.27323.
Повний текст джерелаАнотація:
Klima og klimaforandringer er blevet nye store temaer i antropologien, og det er påtrængende at stille kritiske spørgsmål til brugen af disse begreber, der synes at indeholde både konkret (lokalt) vejr og abstrakt (globalt) klima. Spørgsmålet er, hvordan man kan bruge „klimaet“ strategisk og produktivt i antropologiske analyser uden at gøre det til endnu en udefrakommende ulykke, der rammer klodens svage befolkninger. I artiklen argumenteres der for en nytænkning af skalabegrebet, som kan rumme både det „lokale“ og det „globale“, i og med at der er tale om et analytisk perspektiv snarere end et empirisk forhold. Herigennem åbnes der for en komparativ analyse af „klimaets“ infiltrering i det sociale og dets varierende forklaringsværdi. Artiklen trækker på forfatterens arbejde i Island og Grønland. Søgeord: klimaforandringer, skala, worlding, Island, Grønland English: Climate Explanations: Perspective and Scale in the Study of the High North“Climate” has entered into everyday parlance across the globe. In anthropology, “climate change” has opened up a new field of concern for vulnerable populations on the one hand and for the distinctiveness of the discipline on the other. In this article it is argued that while climate as such is a meteorological abstraction, it may also function as a strategic perspective, which allows for a comparison between ascribed values and dynamisms in social worlds. It is further shown how the implications of worldwide climate change open up for a new understanding of scale as an analytical rather than an empirical category. The substance draws from the author’s work in Northwest Greenland and in Iceland. Keywords: Climate change, scale, worlding, Iceland, Greenland