Статті в журналах з теми "Re-SOM"

Rubber tree plantations (Hevea brasiliensis) are expanding into the tropical regions of southwest China to ensure production to meet the growing demand for latex. The effects of long-term plantations on soil carbon processes are still unclear. Also, the effects of the plant’s rhizosphere on the decomposition of soil organic matter (SOM) play a crucial role in predicting soil carbon dynamics. The rhizosphere and soils corresponding to a chronosequence of ages (4, 15 and 30 years) of rubber plantations were collected and incubated to determine the effect of the rhizosphere (RE) on SOM decomposition. We also examined the soil physicochemical properties; bacterial community structure; and root morphological, chemical, and physiological traits to further explore the underlying mechanisms of the RE on SOM decomposition. The REs on SOM decomposition varied significantly in the different age classes of the rubber plantations, and the higher the REs on SOM decomposition in an older plantation might limit the accumulation of organic carbon in the soil. Root traits, including the specific root length, root nitrogen content, and root carbon/nitrogen ratio, varied significantly in response to the plantation age and explained more of the variance in the RE on SOM decomposition than the soil and microbial properties. Due to the changing root morphological and chemical traits along the age chronosequence, the rhizosphere bacterial community composition tended to shift the carbon utilisation strategy and the bulk soil nitrogen content decreased. These variations also affected the RE on SOM decomposition. Our results indicate that the development of rubber plantations would prevent soil carbon accumulation, especially in the rhizosphere, by increasing the RE on SOM decomposition, which would be predicated by root morphological and chemical traits.

Det er i dag åpenhet omkring tema som tidligere var private og tabubelagte, blant annet gjelder det sykdom og problematiske livsforhold. Den rådende oppfatning er at åpenhet på disse områdene er til det gode. Helsemyndigheter og pasientforeninger oppfordrer til åpenhet, men hva det innebærer blir i liten grad diskutert. Spørsmål om private grenser og mulige negative konsekvenser som følge av åpenhet er nærmest fraværende i offentlig helsedebatt. Denne artikkelen handler om hvordan brystkreftrammede kvinner har erfart åpenhet omkring egen sykdom. Datamaterialet er skaffet til veie gjennom etnografiske intervju med 28 kvinner og avdekker positive erfaringer, som optimisme og sosial støtte samt negative, som mismot, påminnelser om døden og grensekrenkelser. Funnene blir analysert og diskutert med begreper som berører privat/offentlig dimensjonen. Ettersom de negative erfaringene i stor grad viser seg å være knyttet til et grenseland mellom den private og offentlige sfære, antyder vi eksistensen av en tredje sfære, som vi kaller mellomsfæren. Vi reiser spørsmål om en forskyvning av private anliggender ut i denne såkalte mellomsfæren har bidradd til å viske ut skillelinjer mellom det private og offentlige og ført til at grenser for sosiale væremåter blir uklare.

I centrum för denna artikel finner vi fyra fyraåriga barn inbegripna i en aktivitet som inte är omedelbart styrd av vuxna, och där ett anslutande barn nekas tillträde till den aktivitet som tre av dem redan har initierat. Artikelns syfte är att belysa den komplexitet som präglar barnens strävan att upprätthålla, respektive utmana, en aktivitets exklusivitet inom ramen för en övergripande institutionskontext präglad av normer för god lek och inkluderande ideal. Fokus i analysen ligger på hur barnen, som kompetenta sociala och kulturella aktörer, ramar in och (re)kontextualiserar den pågående aktiviteten och dess relationer. Av artikeln framgår att barnen, som gränsöverskridande tricksters, navigerar såväl utanför som mellan och inom flera samordnade och samtidiga inramningar, kontextualiseringar och normer i en politisk handling som både utgör ett motstånd mot, och reproducerar den institutionella sociala ordningen. Artikeln bygger på videoetnografiskt fältarbete på en svensk förskola.

I denne artikkelen analyserer vi kjerneelementet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» for bedre å forstå hva som ligger i formuleringene det inneholder og hvilke nye utfordringer det stiller lærere overfor. Dataene som undersøkes, er muntlige utvekslinger om teksten i kjerneelementet mellom deltagere i et praksisfellesskap av KRLE-/RE-lærer­utdannere, så vel som teksten i kjerneelementet og teksten i den utgående læreplanen. For å identifisere hva som er nytt, sammenlignes teksten i kjerneelementet med teksten i utgående læreplan. De muntlige utvekslingene analyseres for å forstå hvordan de som utdanner KRLE-lærere (som skal bruke læreplanen) tolker formuleringene i dette kjerne­elementet. Vårt hoved­funn er at kjerneelementet introduserer et ressursperspektiv på uenighet. Vi diskuterer hvordan kjerneelementet beskriver kompleksitet, mangfold og uenighet, og hvordan kjerneelementet forventer at elever skal bruke kompleksitet, mangfold og uenighet som en ressurs i deres egen utvikling av kunnskap og forståelse i faget. Nøkkelord: Læreplananalyse, kjerneelement, utforsking, varierte metoder, epistemologisk bevissthet, ressursperspektiv på uenighet

Hva er det som trekkes frem som viktige hendelser når skeive skal fortelle om sine liv i Norge på 2010-tallet? I denne artikkelen analyserer vi frem fellesnevne- re på tvers av kvalitative intervjuer med 99 skeive personer med ulik bakgrunn og livssituasjon. Til tross for de mange ulikhetene mellom deltakerne var det noen overordnede tema som gikk igjen og fremstod som betydningsfulle på tvers av generasjoner og livssituasjoner: 1) Erfaringer med å føle seg annerledes, 2) nega- tive møter, 3) utforsking av identitet knytta til seksualitet og kjønn, 4) å komme ut som skeiv, 5) å komme inn i skeive fellesskap og 6) refleksjon rundt slektskap og familie. Disse viktige hendelsene kan være enkelthendelser i tid, samtidig som erfaringene repeteres gjennom livet både som hendelser og ved å fortelles frem som del av en skeiv livshistorie. På denne måten får hendelsene betydning ut over tiden og stedet de fant sted, og inngår i en situert skeiv selvfremstilling. Vi forstår de seks temaene som skeive metanarrativ som fremstår relevante når skeive skal fortelle om seg selv og sitt liv. I artikkelen bretter vi ut disse metanarrativene og noe av variasjonen i konkrete erfaringer som finnes i datamaterialet. Vi argumen- terer for at disse viktige hendelsene kan forstås som et tidsbilde som sier oss noe om hvordan vi gjør oss forståelige for hverandre som skeive på 2010-tallet.

D iskussioner om arbejderindfl ydelse i og over arbejdet har en lang og rodfæstet tradition i Danmark og resten af Skandinaviensåvel fagligt som politisk. Siden 1940'erne har Socialdemokratiet som re gerings bærende parti i det meste af tiden frem til 1990'er ne sammen med den danske enhedsfagbevæ gelse arbejdet på en demokratisering med tre ben: det politiske parlamentariske de mo krati, økonomisk demokrati og industrielt demokrati.

I artikkelen undersøker vi hvorvidt en spesifikk dramapraksis kan bidra til å styrke klasserommets potensial som demokratisk arena. Diskusjonen knytter an til Rancières politiske estetikk, og begrepet om Agora i radikal pedagogisk forstand. Vi finner tegn på at fasilitert dramapraksis med grader av elevselvstyring i klasserommet kan re-etablere en læringskultur nært et ideal om klasserommet som «agora», og dermed bli en del av det reelle politiske demokrati. In this article, we examine whether a specific drama practice can help strengthen the classroom’s potential as a democratic arena. The discussion relates to Rancière’s political aesthetics, and the concept of Agora in a radical educational sense. We find that facilitated drama practice with degrees of pupils’ self-management in the classroom can re-establish a learning culture close to an ideal of school and classroom as part of a real political democracy.

I denne artikkelen fokuserer jeg på kjerneelementet «Kunne ta andres perspektiv» som del av de nye kjerneelementene i fagene KRLE og Religion og etikk (RE). Jeg reflekterer over hvordan kritiske raseperspektiver og en fenomenologisk tilnærming kan utfordre og utvikle tankene og perspektivene som presenteres i kjerneelementet. Artikkelen gir en kort innføring i fenomenologi, med særlig vekt på Sara Ahmeds skeive fenomenologi, samt en begrunnelse for hvorfor fenomenologi er nyttig for KRLE- og RE-lærere. Den fenomenologiske undersøkelsen fordrer en forståelse av og innsikt i norsk kolonihistorie, og jeg gir overblikk over noen historiske linjer og hva dette innebærer i dag. Bevisstheten om denne historiske arven vil implementeres i en fenomenologisk undersøkelse av de nye kjerneelementene i KRLE og RE. Artikkelen viser hvordan de nye kjerneelementene er forankret i et sentralisert, hvitt perspektiv og hvilke utfordringer dette stiller lærere, elever og skolen overfor, og demonstrerer hvordan desentraliserte perspektiver kan bidra til å motvirke diskriminering og rasisme i KRLE- og RE-faget. Nøkkelord: KRLE, kjerneelement, rasisme, fenomenologi, norsk kolonihistorie

We present redshift distribution estimates of galaxies selected from the fourth data release of the Kilo-Degree Survey over an area of ∼1000 deg2 (KiDS-1000). These redshift distributions represent one of the crucial ingredients for weak gravitational lensing measurements with the KiDS-1000 data. The primary estimate is based on deep spectroscopic reference catalogues that are re-weighted with the help of a self-organising map (SOM) to closely resemble the KiDS-1000 sources, split into five tomographic redshift bins in the photometric redshift range 0.1 < zB ≤ 1.2. Sources are selected such that they only occupy that volume of nine-dimensional magnitude-space that is also covered by the reference samples (‘gold’ selection). Residual biases in the mean redshifts determined from this calibration are estimated from mock catalogues to be ≲0.01 for all five bins with uncertainties of ∼0.01. This primary SOM estimate of the KiDS-1000 redshift distributions is complemented with an independent clustering redshift approach. After validation of the clustering-z on the same mock catalogues and a careful assessment of systematic errors, we find no significant bias of the SOM redshift distributions with respect to the clustering-z measurements. The SOM redshift distributions re-calibrated by the clustering-z represent an alternative calibration of the redshift distributions with only slightly larger uncertainties in the mean redshifts of ∼0.01 − 0.02 to be used in KiDS-1000 cosmological weak lensing analyses. As this includes the SOM uncertainty, clustering-z are shown to be fully competitive on KiDS-1000 data.

<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Bakgrunn: Livet som ung med Revmatoid artritt (RA) kan v&aelig;re krevende. &Aring; studere unge voksne RA-pasienter som opplever velv&aelig;re, antas &aring; kunne gi nyttig kunnskap om mestringstrategier.</span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify; margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Hensikt<span style="text-decoration: underline;">:</span> &Aring; beskrive unge voksne RA-pasienters utfordringer, og utforske mestringsstrategier de bruker for &aring; opprettholde velv&aelig;re, b&aring;de generelt og ved ulik sykdomsaktivitet.</span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Metode<span style="text-decoration: underline;">:</span> Fokusgruppeintervju med fire personer med RA i aldersgruppen 23-33 &aring;r. </span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Resultat<span style="text-decoration: underline;">:</span> Legitimering av egen sykdom overfor jevnaldrende er utfordrende, s&aelig;rlig fordi fritidsaktiviteter ses som viktig. For &aring; opprettholde velv&aelig;re, ser de sykdomserfaringene som noe positivt som kan benyttes i andre sammenhenger, de prioriterer og setter grenser for hvilke aktiviteter de deltar i, de skifter bevisst fokus for &aring; glemme smerte og sykdom, tenker positivt, utnytter gode dager, finner nye mestringsomr&aring;der og bruker den sosiale st&oslash;tten de f&aring;r. </span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Konklusjon<span style="text-decoration: underline;">:</span> Unge voksne som opplever velv&aelig;re tross RA-diagnose har en tendens til &aring; framheve mulighetene framfor &aring; fokusere p&aring; begrensningene diagnosen gir</span></span></em></p>

Vedtagelsen af strukturreformen var startskuddet til danmarkshistoriens stør ste fu sionsproces, en veritabel fl odbøl ge af fusioner. Mere end tusind organisatio ner er in volverede i skabelsen af de nye stats lige, re gionale og kommunale organisa tioner. For centralforvaltningerne og institutionerne betyder det, at flere tusinde orga nisatoriske enheder skal arbejde sammen i nye relationer. Relationer, der er bestemt ud fra en blanding af funktionelle og poli ti ske hensyn, men som, uanset hvordan de er opstået, og hvor underlige de ser ud, nu skal bringes til at fungere. Vi er ikke i tvivl om, at det kan lade sig gøre på måder, der vil kunne begejstre såvel borgere som med ar bejdere. Vi er på den anden side heller ikke i tvivl om, at det kræver en kontekst føl som, modig og lærevillig deltagelse i fusionsimplementeringerne af såvel ledere som med arbejdere.

Formålet med artiklen er at bidrage med et teoretisk bud på didaktiske designprincipper for grænsekrydsning i vekseluddannelser. I artiklen anskues grænsekrydsning som en re konceptualisering af transfer, hvor fokus er på løbende at anerkende og anvende grænser mellem domæner, praksisser og kontekster med henblik på at fremme læring og udvikling. Hermed åbnes der op for at imødekomme, særligt vekseluddannelsers, indlejrede udfordringer i forhold til at koble og skabe sammenhæng og samspil på tværs af sociokulturelle grænser. Digital teknologi betragtes som medierende artefakter, der også har potentiale som grænseobjekter, hvis de vel at mærke anvendes som sådan.I artiklen præsenteres og diskuteres et sæt teoretisk funderede didaktiske designprincipper, der kan informere og konkretisere frem-tidige designindsatser og udviklingsarbejde. Artiklens hovedpointer er dels, at grænsekrydsning ikke sker af sig selv, men skal designes for og stilladseres didaktisk, og dels at digital teknologi kan spille en afgørende rolle i det didaktiske grænsearbejde.

Denne artikel omhandler analyser af læring i hverdagslivets sociale praksisser. Artiklen tager sit afsæt i tre forskellige empiriske studier gennemført af artiklens forfattere. Det er en central antagelse i artiklen, at det sociale i læreprocesser ikke bør forbeholdes relationelle enheder som teams, grupper eller praksisfællesskaber. I stedet for en sådan reduktionistisk, relationel forståelse af det sociale foreslås det, at det sociale ses som en kontinuerlig bevægelse, der gør, re-associerer og samler det humane og det ikke-humane. På denne måde bliver det analytiske blik på læreprocesser skarpere og mere inklusivt, og det tillader os at analysere for eksempel betydningen af fysiske rum i forbindelse med læreprocesser. Ud over dette bliver empiriske undersøgelser, hvor man har som bestræbelse at følge bevægelser, dynamiske, og de muliggør en kritisk analyse af de ofte tomme og abstrakte begreber, der guider megen forskning i læreprocesser.

Det er eit uttalt mål å gjøre grunnskulelærarutdanninga forskingsbasert. I det dominerande tankemønsteret i grunnskulelærarutdanninga er det konstruert ei motsetning mellom vitskapleg kunnskap og erfaringskunnskap. Vitskapleg kunnskap vert skildra som noko positivt, medan erfaringskunnskap får ei negativ omtale. Dette filosofiske essayet vil framskrive ei re-oppfatning av denne dikotomien. Målet med arbeidet er å redusere dikotomien mellom desse to kunnskapsformene og vise ei forståing som er meir jambyrdig, og som samlande kan bli kalla for lærarens levande kunnskap. Teorien om levande kunnskap tar utgangpunkt i mennesket si heilskapande erkjenningsevne. Mennesket sin kognitive kapasitet inneheld både rasjonelle, etiske, emosjonelle og motoriske erkjenningar. Eit avgjørande aspekt med den levande kunnskapen er lærarens etiske- emosjonelle kunnskap og sensibilitet i tillegg til den logisk rasjonelle evna.

Denne artikel baserer sig på antropologisk interventionsforskning blandt beboere i en etagebygning med nabostøjsproblemer. Den illustrerer, hvordan udbredelsen af nabostøjsproblemer i Danmark knytter sig til hjemmets særlige betydning som et sted for dyrkelsen af egne, private, ”indre” værdier og som et værn mod offentlighedens ”ydre.” Dette ”indre” fungerer ofte som beboeres standard for, hvordan deres naboers lydskabende adfærd bør justeres. I en sådan ”kalibrering” udvikler nabostøj sig ofte til nabokonflikt. I vores intervention undersøger vi mulige tilgange til at håndtere sådanne konflikter ved at give beboerne byggeteknisk viden om lydisoleringen i deres ejendom samt at facilitere, at de sammen lytter til lyde fra nabolejlighederne. I forflytningen af nabostøj fra problematisk, udefrakommende adfærd til et bygningsmaterielt forhold viser vi, at mens visse beboere fortsætter deres kalibrering i henholdtil egne, indre standarder, åbner andre beboere op for at ”re-kalibrere” deres håndtering af nabostøj i henhold til bygningens lydisolerende kvaliteter som en fælles, ydre standard.

Reinen lever i et sv&aelig;rt s&aring;rbart milj&oslash;, hvor sm&aring; inngrep kan gi uante f&oslash;lger p&aring; lengre sikt. Innf&oslash;ring av medikamentbruk i en n&aelig;ring som tradisjonelt har klart seg uten medf&oslash;rer derfor et betydelig ansvar. For eksempel vil bruk av ivermectin p&aring; flokker fra d&aring;rlige, overbelastede beiter sannsynligvis gi bra effekt, men samtidig kan det bidra til &aring; kamuflere problemer som kunne l&oslash;ses p&aring; annen m&aring;te, f.eks. ved omlegging av flokkstruktur og slakteuttak. Imidlertid vil bruk av ivermectin i reinflokker som lever under normalt gode betingelser kunne gi et resultat i form av &oslash;kt kj&oslash;ttavkastning som gj&oslash;r at et evt. rutinemessig behandlingsopplegg vil kunne v&aelig;re &oslash;konomisk fordelaktig.

<p class="MsoNormal"><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 15px;"><span style="mso-bidi-font-size: 14.0pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-weight: bold;">Indledningsvis pr&aelig;senteres baggrunden for landadelens storhedstid i sidste halvdel af 1800-tallet i Danmark. Det </span>var denne del af adelen, der for alvor havde mulighed for at manifestere noget, der lignede adelig suver&aelig;nitet, hvilket i s&aelig;rdeleshed gjaldt majoratsbesidderne, som foruden herreg&aring;rde med alt, hvad dertil h&oslash;rte, havde &oslash;konomiske midler til deres r&aring;dighed, som ingen andre kunne pr&aelig;stere p&aring; den tid. Og det havde den et gr&aelig;nsel&oslash;st behov for at stille til skue, s&aring;vel i sin livsf&oslash;relse p&aring; herreg&aring;rdene som i enhver anden sammenh&aelig;ng. Jagterne kom til at spille en fremtr&aelig;dende rolle i disse statusmarkeringer, og en lensgreve gav direkte udtryk for, at han ans&aring; dem for at v&aelig;re en del af den luksus, som var n&oslash;dvendig for at give standen <em style="mso-bidi-font-style: normal;">&eacute;clat</em>. Dette udsagn synes at rumme n&oslash;glen til en n&aelig;rmere forst&aring;else af den h&oslash;jere landadels ekstravagante livsf&oslash;relse, og det leder tanken hen p&aring; teorier udviklet af social&oslash;konomen Thorstein Veblen i bogen <em style="mso-bidi-font-style: normal;">The Theory of the Leisure Class</em> og af socialantropologen og sociologen Roland Girtler i bogen <em style="mso-bidi-font-style: normal;">Die feinen Leute</em>. I artiklen diskuteres det, i hvilket omfang Veblens teorier om i&oslash;jnefaldende fritid og forbrug og Girtlers teorier om menneskets iboende str&aelig;ben efter fornemhed og de dynamiske aspekter forbundet hermed kan bidrage til en forst&aring;else af den betydning, som jagten fik for landadelen i den p&aring;g&aelig;ldende periode. Emnet har tidligere v&aelig;ret behandlet i forbindelse med en bredt anlagt afhandling om herreg&aring;rdsjagtens historie i Danmark. Her bliver det gjort til genstand for en sammenfattende diskussion ud fra den opfattelse, at landadelen ganske vist anvendte jagterne og andre statusmarkeringer som led i en generel manifestation af adelig suver&aelig;nitet og eksklusivitet, men at bestr&aelig;belserne nok is&aelig;r var drevet af indbyrdes kappestrid og konkurrence om at opn&aring; en h&oslash;jere grad af fornemhed, snarere end at det handlede om at distingvere sig i forhold til det fremvoksende industri- og handelsborgerskab.</span></p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 15px;">N&aring;r det lige netop var jagterne, som kom til at spille s&aring; fremtr&aelig;dende en rolle i landadelens statusmarkeringer, skyldes det, at den var et &aelig;ldgammelt fyrsteligt og adeligt v&aelig;rdighedssymbol, som var baseret p&aring; privilegeret godsbesiddelse. I Christian 8.s tid som prins og konge fik kongehusets jagter en ren&aelig;ssance, og de ansporede den statusbevidste landadel til at g&oslash;re sig g&aelig;ldende med noget, der lignede p&aring; sine egne besiddelser. I l&oslash;bet af 1850&rsquo;erne begyndte man for alvor at afholde store efter&aring;rsjagter, som strakte sig over flere dage og derfor var forbundet med herremiddage og anden selskabelighed. <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">De f&oslash;lgende &aring;r blev scenen sat for en &aring;benlys herskabelig manifestation, som med r</span>eference til adelens deltagelse i kongehusets jagter i enev&aelig;ldens tid, faldt fint i tr&aring;d med den h&oslash;jere landadels behov for at stille sin s&aelig;rlige status til skue.</span></p> <p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">P&aring; grevskabet Frijsenborg iscenesatte man et herskabeligt liv med tilh&oslash;rende jagter i n&aelig;sten fyrstelig stil med henblik p&aring; at manifestere en udpr&aelig;get h&oslash;jadelig status over for ikke mindst de andre adelige samt gennem uds&oslash;gte fornemhedsmanifestationer at n&aelig;rme sig en fyrstelig position, som gjorde &eacute;n selvskreven til at modtage kongelige bes&oslash;g. Set i relation til Veblens begreber &ndash; i&oslash;jnefaldende fritid og forbrug &ndash; var forholdene p&aring; Frijsenborg lige efter bogen. Jagtud&oslash;velsen var i sig selv i&oslash;jnefaldende, og p&aring; Frijsenborg fik den fuld skrue ikke blot ved store landskabelige iscenes&aelig;ttelser med masser af fotografier og s&aring;gar malerier heraf, men ogs&aring; derved, at herskabet, n&aring;r de opholdt sig hjemme p&aring; g&aring;rden, kunne v&aelig;re ude p&aring; jagt 70 af &aring;rets dage. Jagtpersonalet, der talte op imod 20 mand, kan i lighed med tjenestefolkene i hovedbygningen med Veblens terminologi anskues som &rdquo;stedfortr&aelig;dende fritidsud&oslash;vere&rdquo;, idet de ikke befattede sig med produktivt arbejde i traditionel forstand, men fortrinsvis var besk&aelig;ftiget med arbejde i tilknytning til herskabets fritidsliv og s&aring;ledes udstiller det yderligere.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Med hensyn til det i&oslash;jnefaldende forbrug var forholdene p&aring; Frijsenborg ikke til at tage fejl af. De ekstravagante jagter og de dermed forbundne pragtfulde selskaber med alt, hvad dertil h&oslash;rte af stilfuldhed, taler n&aelig;sten for sig selv. I forbindelse med s&aring;danne tiltag inddrages g&aelig;sterne if&oslash;lge Veblen som medakt&oslash;rer i forbruget, han tildeler dem i denne sammenh&aelig;ng rollen som &rdquo;stedfortr&aelig;dende forbrugere&rdquo;, og det giver anledning til indbyrdes konkurrence. Under middagsselskaberne indgik kvinderne i en veritabel kappestrid om at v&aelig;re kl&aelig;dt i den mest pragtfulde robe. De optr&aring;dte i den fornemste kl&aelig;dedragt, med de pr&aelig;gtigste smykker, stort tjenerskab og den mest forfinede levem&aring;de og stillede s&aring;ledes &aelig;gtemandens overflod &oslash;dselt til skue, hvilket ogs&aring; er en af Veblens pointer. Kvinderne fungerede s&aring;ledes som mandens forl&aelig;ngede arm, n&aring;r det handlede om at demonstrere fritid og forbrug.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Ud over at v&aelig;re velegnede som led i bestr&aelig;belserne p&aring; at demonstrere i&oslash;jnefaldende fritid og forbrug havde jagterne ogs&aring; det fortrin, at de afspejlede eksistensen af et mere eller mindre kompliceret system af rang og grader, som if&oslash;lge Veblen kendetegner den udviklede fritidsklasse. For herskabsjagternes vedkommende kommer dette til udtryk derved, at de var gradueret, s&aring; de faldt i flere afdelinger, der var organiseret hierarkisk, tjente forskellige form&aring;l og dermed ogs&aring; blev iscenesat med forskellige m&aring;lgrupper for &oslash;je, men generelt set var det en eksklusiv foreteelse, der som regel var forbeholdt adelige standsf&aelig;ller, mens borgerlige godsejere yderst sj&aelig;ldent deltog i de fineste af jagterne.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">P&aring; Fyn forholdt det sig s&aring;ledes, at man i forbindelse med de fine herskabsjagter inviterede repr&aelig;sentanter fra andre fynske godser i et omfang, s&aring; n&aelig;sten alle adelige besiddelser indgik i et vidt forgrenet netv&aelig;rk, som bestod af j&aelig;gere, der kom regelm&aelig;ssigt hos hinanden.</p> <p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Det var naturligvis betydningsfuldt at v&aelig;re inkluderet i et s&aring;dant netv&aelig;rk af godsbesiddere, som byttede jagt med hinanden. De t&aelig;tte relationer godserne imellem var i nogen grad familiebetingede, men de afspejler ogs&aring; jagtens betydning som standsm&aelig;ssig manifestation af adelig eksklusivitet og sammenhold.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">En gennemgang af udvalgte jagtentusiasters personlige jagtjournaler viser med al &oslash;nskelig tydelighed, at jagterne lagde beslag p&aring; en stor del af deres tid. De mest ih&aelig;rdige kunne p&aring; &aring;rsbasis v&aelig;re af sted hver tredje eller hver fjerde dag, og foruden jagterne p&aring; egne revirer gjaldt det i efter&aring;rss&aelig;sonen deltagelse i talrige klapjagter p&aring; andre herreg&aring;rde.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Herskabsjagternes uovertrufne eksponeringsmuligheder bevirkede, at de blev tillagt stor betydning ogs&aring; blandt godsbesiddere, som normalt ikke selv gik p&aring; jagt. Selv i disse tilf&aelig;lde fik jagten ofte en fremtr&aelig;dende rolle i det herskabelige liv og blev anset for at v&aelig;re en absolut n&oslash;dvendighed i samspillet med standsf&aelig;ller og kongehus.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Med spektakul&aelig;re landskabelige iscenes&aelig;ttelser af masseskyderi af fasaner bliver det meget tydeligt, at jagterne ikke alene er udtryk for, hvad Veblen karakteriserer som i&oslash;jnefaldende fritid og forbrug, men at de ogs&aring; er et klart vidnesbyrd om det element af &oslash;dselhed, der if&oslash;lge Veblen som regel vil v&aelig;re forbundet med demonstrativ fritids- og forbrugsudfoldelse.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Mange historieladede tiltag p&aring; jagtens omr&aring;de vidner sammenholdt med landadelens </span>&oslash;vrige tilb&oslash;jeligheder til at tage historien til indt&aelig;gt for sin g&oslash;ren og laden<span style="mso-bidi-font-weight: bold;"> &ndash; herunder opf&oslash;relse af hovedbygninger i historicistiske stilarter &ndash; om standens behov for at p&aring;kalde sig fordums tider, da konge og adel regerede i f&aelig;llesskab og dermed m&aring;ske ogs&aring; legitimere den symbiose, der var mellem godsejerregeringer og kongehus i sidste halvdel af 1800-tallet. Som Veblen p&aring;peger, er fritidsklassen nemlig bl.a. kendetegnet derved, at den er sk&aelig;rmet mod presset fra de stadige forandringer i det moderne samfund, og den er derfor i stand til at fastholde et livsm&oslash;nster &ndash; eller som her genoplive traditioner &ndash; som h&oslash;rer fortiden til. Samtidig skal man dog ikke v&aelig;re blind for, at landadelen med brug af de udpr&aelig;get kongelige jagtsymboler har ladet sig friste til at pryde sig med l&aring;nte fjer i sin idelige str&aelig;ben efter en h&oslash;jere grad af fornemhed.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">Inddrages adelens vinterophold i K&oslash;benhavn med henblik p&aring; at unders&oslash;ge de i&oslash;jnefaldende aktiviteters karakter og betydning under disse anderledes omst&aelig;ndigheder, synes de samme forhold som ved jagterne i store tr&aelig;k at g&oslash;re sig g&aelig;ldende blot med den forskel, at mulighederne for at synligg&oslash;re bestr&aelig;belserne var langt mere mangfoldige i hovedstaden, hvor ogs&aring; hele eliten var forsamlet. Som ved jagterne handlede det om en generel manifestation af adelig suver&aelig;nitet og eksklusivitet, men ogs&aring; om indbyrdes kappestrid og konkurrence om at opn&aring; en h&oslash;jere grad af fornemhed.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">I mods&aelig;tning til, hvad man m&aring;ske kunne forvente, er der ikke noget, der tyder p&aring;, at landadelen var specielt optaget af at distingvere sig i forhold til det fremvoksende industri- og handelsborgerskab, om end det ogs&aring; ved hoffet begyndte at tr&aelig;ngte sig p&aring;. I denne sammenh&aelig;ng var rangforordningen stadig et velegnet redskab til at fastholde den herskende orden.</p></p>

Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) exhibit persistence in soils, and most of them are potentially mutagenic/carcinogenic and teratogenic for human beings but also influence the growth and development of soil organisms. The PAHs emitted into the atmosphere are ultimately deposited (by dry or wet deposition processes) onto the soil surface where they tend to accumulate. Soil organic matter (SOM) plays an important role in the fate and transformation processes of PAHs, affecting their mobility, availability, and persistence. Therefore, the aim of this research was to investigate the influence of SOM fractional diversification (fulvic acids—FA, humic acids—HA, and humins—HN) on PAH availability and persistence in soils. Twenty soil samples (n = 20) were collected from upper horizons (0–30 cm) of agricultural soils exposed to anthropogenic emissions from industrial and domestic sources. The assessment of PAH concentrations included the determination of medium-molecular-weight compounds from the US EPA list: fluoranthene—FLA, pyrene—PYR, benz(a)anthracene—BaA, and chrysene—CHR. The assessment was conducted using the GC-MS/MS technique. Three operationally defined fractions were investigated: total extractable PAHs (TE-PAHs) fraction, available/bioavailable PAHs (PB-PAHs) fraction, and nonavailable/residual PAHs (RE-PAHs) fraction, which was calculated as the difference between total and available PAHs. TE-PAHs were analyzed by dichloromethane extraction, while PB-PAHs were analyzed with a hydrophobic β-cyclodextrin solution. SOM was characterized by total organic carbon content (Turin method) and organic carbon of humic substances including FA, HA, HN (IHSS method). Concentrations of PAHs differed between soils from 193.5 to 3169.5 µg kg−1, 4.3 to 226.4 µg kg−1, and 148.6 to 3164.7 µg kg−1 for ∑4 TE-PAHs, ∑4 PB-PAHs, and ∑4 RE-PAHs, respectively. The ∑4 PB-PAHs fraction did not exceed 30% of ∑4 TE-PAHs. FLA was the most strongly bound in soil (highest content of RE-FLA), whereas PYR was the most available (highest content of PB-PYR). The soils were characterized by diversified total organic carbon (TOC) concentration (8.0–130.0 g kg−1) and individual SOM fractions (FA = 0.4–7.5 g kg−1, HA = 0.6–13.0 g kg−1, HN = 0.9–122.9 g kg−1). FA and HA as the labile fraction of SOM with short turnover time strongly positively influenced the potential ∑4 PAH availability (r = 0.56 and r = 0.52 for FA and HA, respectively). HN, which constitutes a stable fraction of organic matter with high hydrophobicity and poor degradability, was strongly correlated with ∑4 RE-PAHs (r = 0.75), affecting their persistence in soil.

Pseudoeksfoliasjonsyndrom er et vanlig funn i en aldrende befolkning og optikere er i en unik situasjon til å avdekke syndromet for første gang. Pseudoeksfoliasjonsyndrom er mest kjent blant øyehelsepersonell som en årsak til sekundær åpenvinklet glaukom. Men syndromet er systemisk, og har andre karakteristiske okulære funn og komplikasjoner. Kasuistikken presenterer en kvinne i en alder av 88 år som er til optiker for første gang, hvor pseudoeksfoliasjon observeres. Det ble også observert nukleær katarakt og korneal endotelcelletap, noe som er vanlige funn hos pasienter med pseudoeksfoliasjonsyndrom. Pasienten får utskrevet briller for nærarbeid og blir henvist øyelege for vurdering av kataraktoperasjon. Kasuistikken tar for seg påvirkningen pseudoeksfoliasjonsyndrom har på kornealt endotel og det diskuteres hvordan pasienter med pseudoeksfoliasjon bør behandles av optiker.

Temat för min forskning är hur "1700-talet" framställs genom olika representationer i nutiden. Enligt etnologiskt sätt att närma sig ett ämne behandlar jag det ur ett individperspektiv, d.v.s. mitt specifika intresse är vilka individernas upplevelser är i "historiska evenemang" (s.k. re-enactments) eller rekonstruktionsprojekt. Med en allmän benämnig brukar dessa nya, populära historieframställningar kallas historiebruk. Det material jag använder är oftast självproducerat, det kan vara intervjuer eller korta frågebrev som sänds ut till informanterna. Kompletterande källmaterial är sådant som pressmaterial, turistbroschyrer och lokalhistoria. Ett återkommande dilemma är hur ett litet urval av intervjuer eller svar på några specifika frågor i ett frågebrev kan användas för att hitta likheter i individernas upplevelser. Därför har jag i min essä valt att dryfta frågan om etnologens sökande efter regelbundenheter i etnologiskt material som intervjuer och frågelistsvar.

I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder. Nøkkelord: KRLE, Religion og etikk, religion, livssyn, utforsking, ikke-binære livssyn, ikke-essensialistisk religionsbegrep, LK20, didaktiske ressurser, fortolkende tilnærming, RE-searchers, åpne og lukkede begreper

The methods of task assignment and path planning have been reported by many researchers, but they are mainly focused on environments with prior information. In unknown dynamic environments, in which the real-time acquisition of the location information of obstacles is required, an integrated multi-robot dynamic task assignment and cooperative search method is proposed by combining an improved self-organizing map (SOM) neural network and the adaptive dynamic window approach (DWA). To avoid the robot oscillation and hovering issue that occurs with the SOM-based algorithm, an SOM neural network with a locking mechanism is developed to better realize task assignment. Then, in order to solve the obstacle avoidance problem and the speed jump problem, the weights of the winner of the SOM are updated by using an adaptive DWA. In addition, the proposed method can search dynamic multi-target in unknown dynamic environment, it can reassign tasks and re-plan searching paths in real time when the location of the targets and obstacle changes. The simulation results and comparative testing demonstrate the effectiveness and efficiency of the proposed method.

I motsetning til de andre radionukleidene i nedfallet etter hendelsen i Tsjernobyl kan cesium-134 og cesium-137 akkumuleres i muskelvev, lever og nyrer og dermed f&oslash;re til betydelige n&aelig;ringsmiddeltoksikologiske problemer. Oral dosering av ul&oslash;selig pr&oslash;ysserbl&aring;tt, fernferrocyanid, er av betydelig interesse som middel til dekontaminering av dr&oslash;vtyggere for l34Cs og 137Cs ved at opptak av radiocesium fra for og beite kan reduseres eller forhindres, og ved at den biologiske halveringstiden for radiocesium hos dyrene kan forkortes. Bindingsmekamsmen hos ul&oslash;selig pr&oslash;ysserbl&aring;tt for cesium i ford&oslash;yelseskanalen synes &aring; v&aelig;re s&aring; selektiv at kalsiummetabolismen ikke blir p&aring;virket i vesentlig grad. Det er imidlertid viktig &aring; v&aelig;re klar over at flere typer pr&oslash;ysserbl&aring;tt, l&oslash;selige og ul&oslash;selige, og ogs&aring; flere pr&oslash;ysserbl&aring;ttanaloger blant ferrocyanidene, har evne til &aring; binde cesium. Men bare bruk av det ul&oslash;selige pr&oslash;ysserbl&aring;tt eller ferriferrocyanid kan, ut fra den kunnskap som foreligger, vurderes &aring; medf&oslash;re minimal n&aelig;ringsmiddeltoksikologisk risiko.

Inom ramen för det svenska decentraliserade skolsystemet har ansvaret för att bygga upp, utveckla och bedriva ett systematiskt kvalitetsarbete i första hand varit en fråga för huvudmän och skolor att hantera. I ljuset av en ökad re-centralisering av skolan har uppbyggandet av olika kvalitetssystem för uppföljning och kontroll av skolornas resultat också kommit att utgöra ett viktigt sätt för huvudmannen att styra skolan på. I studien benämns detta i termer av kvalitetsstyrning. I och med Samverkan för bästa skola har dessa gränsdragningar mellan det lokala och det nationella kommit att utmanas. Studien bygger på intervjudata inhämtad på fyra skolor som deltar i Samverkan för bästa skola, från skolförvaltningen i samma kommun samt genom intervju med en representant från Skolverket. Utifrån begreppen löst kopplade system och organisatoriska rutiner studeras vad som karaktäriserar den nationella respektive den kommunala kvalitetsstyrningen samt vad som sker i mötet dem emellan på skolor som genomgår insatser inom ramen för Samverkan för bästa skola, samt med vilka konsekvenser. Resultatet av studien visar bland annat på att idéer och metoder om databaserad skolutveckling utgör viktiga legitimitetsgrunder för såväl den kommunala som den nationella kvalitetsstyrningen. Den nationella kvalitetsstyrningen via Samverkan för bästa skola är dock betydligt mer intensifierad och når längre in i skolornas organisation.