Статті в журналах з теми "Arkitektur og design"
Щоб переглянути інші типи публікацій з цієї теми, перейдіть за посиланням: Arkitektur og design.
Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями
Ознайомтеся з топ-27 статей у журналах для дослідження на тему "Arkitektur og design".
Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.
Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.
Переглядайте статті в журналах для різних дисциплін та оформлюйте правильно вашу бібліографію.
1
MacDonald, Laila Sandvold. "Enquête: 5 om arkitektur og design i rusbehandling." Rus & samfunn 9, no. 01 (March 31, 2016): 45–46. http://dx.doi.org/10.18261/issn1501-5580-2016-01-17.
Повний текст джерела
2
Oxvig, Henrik. "Om arkitektur som filosofi, videnskab og kunst." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 27 (February 4, 2018): 57–86. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i27.103871.
Повний текст джерелаАнотація:
I forbindelse med Deutsche Werkbunds 50 årsdag i 1957 søgte Theodor W. Adorno i sin jubilæumstale at erindre det da voksne forbunds medlemmer om, at ikke blot godt, industrielt design er født af en modstand mod det overflødige, ornamentale, det er al god kunst
3
Baunkilde, Mikkel, Lars Bertelsen, and Kristine Samson. "Sensitiv urbanitet - Fra arkitektonisk planlægning til foldningernes by." Periskop – Forum for kunsthistorisk debat, no. 16 (December 5, 2017): 54–71. http://dx.doi.org/10.7146/periskop.v14i16.97891.
Повний текст джерелаАнотація:
I de seneste år er begreber som det flydende og det processuelle blevet inddraget i byens teoretisering og design. Inden for bysociologien skriver forskeren John Pløger, at byen er som et rum, der formes af intersubjektivitet, latente kræfter, processer og praksisser. Pløger peger på, at arkitekturens virkningsmåder er “affektive, kropslige og kognitive”. Byen, som også er en fysisk og kvantificerbar størrelse, bliver intensiveret, når mennesker oplever og sanser arkitekturen.Det er derfor ikke længere nok at forstå byens rum og bygninger i relation til enmålbar menneskelig skala, som eksempelvis arkitekten Jan Gehl har argumenteretfor. Vi må også være bevidste om, at byens rum og arkitektur stimulererdet sensitive ved at bringe brugeren i en særlig stemning. I denne forstand erarkitekturen orienteret mod at skabe atmosfærer og artikulere den æstetiske ogindividbundne sansning.I denne artikel ønsker vi at vise, hvordan orienteringen imod det æstetiske,sanselige og processuelle karakteriserer vores tids byudvikling. Vi operererderfor med en kvalitativ forståelse af rummet, hvor det enkelte arkitektoniskeværk indgår i utallige relationer til sine omgivelser. Inspireret af urbanistenPhilippe Boudon er udgangspunktet, at “every building is perceived in relation tothe presence of its neighbours”.
4
Leergaard, Joan. "Kronik." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 16, no. 1 (March 1, 2003): 64–73. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v16i1.66508.
Повний текст джерелаАнотація:
Indhold: Foredrag og seminar; Danmarks besættelse 1940-1945 -formidling af historieforskningens resultater; F uldmåneaftener; Brunch på biblioteket; Vinkler på viden; Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-45; Ny H.C. Andersen-portal; ARKADE, der er en fagpørtal før arkitektur, kunst og design, har set dagens lys; Nye værker i Carl Nielsen Udgaven; Kirkemusik på nettet: Mogens Pedersøn Pratum Spirituale (1620); A.P. Bereereen: Fædrelandske melodier (1840); Dansk Musikfortegnelse 1931-71 i REX; Flere breve til og fra J.P.E. Hartmann; Samarbejde mod bibliotekstyverier; Find rundt på KB; Musikarrangementer; Udstillinger; Livets gang i Lidenlund; Erhvervelser
5
Sauge, Birgitte. "Arkitektur og utstillinger som berører. En studie av nyere basisutstillinger i norske kunst- og kunstindustrimuseer." Nordlit, no. 36 (December 10, 2015): 293. http://dx.doi.org/10.7557/13.3695.
Повний текст джерелаАнотація:
<p>The intention with this article is to describe current exhibition practices at some Norwegian fine art- and design museums and to relate these practices to the visitors and their experiences, by comparing data concerning the plans and interior designs of gallery rooms and the organization of the displays.</p><p>This investigation is based on data from a survey of 19 permanent exhibitions in 12 fine arts and design museums, conducted in 2011–12; the Norwegian museum architecture and museum displays with its more than 100 year old traditions; and Charlotte Klonk’s book <em>Spaces of Experience: Art Gallery Spaces from 1800–2000</em>.</p><p>The survey shows that the purpose built museums to a large extent have kept their original layout and the organization of rooms. The non-purpose built museums tend to imitate the museums from the 1800s, within the limits of their given architecture. Different types of specially designed rooms are found in all buildings, regardless of age and purposes. Regarding the organization of displays, the most frequent principle is a combination of historically chronological types and themes. Almost as frequent are strictly historical chronological displays and thematic displays without any historical narrative.</p><p>Hence, the comparisons reveal that there are no fixed patterns regarding the historical types and the conventions concerning the relationship between the museum architecture and organization of the displays, which lead to the conclusion that today there is no general curatorial strategy in Norwegian fine art- and design museums with regard to the visitors’ experiences.</p>
6
Binder, Thomas, and Christina Lundsgaard. "Designdialoger om rum og arbejde." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 2 (June 1, 2014): 30–45. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i2.108963.
Повний текст джерелаАнотація:
arbejdspladsarkitektur og arbejdspladsdesign følger ikke længere få faste skabeloner for det gode eller effektive arbejde. I stedet bruger virksomheder i dag arkitektur og design til at vise, hvordan de er særlige, både i det de leverer og i den måde, de arbejder på. Selvom denne udvikling har givet en øget opmærksomhed på arbejdets konkrete hverdagspraksis, som det feks. kommer til udtryk gennem brugerundersøgelser i forbindelse med byggeprojekter, er medarbejderinvolvering, der går tæt på samspillet mellem rum og arbejde, fortsat ikke særlig udbredt. I den første del af denne artikel diskuterer vi med udgangspunkt i en konkret case, hvordan en sådan involvering kan styrkes gennem etableringen af såkaldte designdialoger, der tager udgangspunkt i en inddragende kortlægning af medarbejdernes eksisterende arbejdspraksis. I anden del af artiklen rejser vi spørgsmålet, hvordan designdialoger om rum og arbejde kan få større betydning for det konkrete byggeprojekt.
7
Marling, Gitte. "DEN KULTURELLE PODNING AF DANSKE BYER – PERFORMATIV ARKITEKTUR OG MANGFOLDIG BYKULTUR." K&K - Kultur og Klasse 38, no. 109 (July 1, 2010): 72–83. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v38i109.15792.
Повний текст джерелаАнотація:
THE CULTURAL INJECTION OF DANISH CITIES – PERFORMATIVE ARCHITECTURE AND DIVERSE URBAN CULTUREThis article takes its point of departure in the pressure that the experience economy exerts on cities – a pressure which has been reflected in recent years in a number of comprehensive transformations of physical and architectural environments, leading to the emergence of new “event scapes” related to fun and cultural experience. The physical and cultural consequences of this development are discussed here. However, the article also focuses on the challenges and opportunities that this new “cultural grafting” also generates. It presents a survey that testifies that all Danish municipalities are directly engaged in drawing up strategies for cultural planning. Many interesting small and larger projects have seen the light of day. Three examples of such projects are presented, as they contribute to a new urban cultural agenda that consciously fuses the traditional shopping and café life of the city with knowledge, experience and play. They also contribute to the development of new performative architecture and urban spaces through a new orchestration and performative elements. The article concludes that if we seek strategies for the urban development of our Danish cities that include elements of learning, refinement and culture, factors which are often ignored in the more market-oriented discourses of the experience economy and experience city, then what we need is a broader approach and understanding of the concept of experience. In this case, “experience” will cover many analogous concepts such as discovery, practice and living through something. An approach like this will place new demands on cultural planning and urban design strategies. The examples of cultural projects presented in the article bear witness to an understanding of the experience economy as something with great potential when coupled with strategic thinking and cooperation between public- and private-sector agencies.
8
Sheffield, Clarence Burton. "Det Nordiske i Arkitektur og Design Sett Utenfra (The Nordic in Architectture and Design as Seen from Abroad). Ingeborg Glambek." Studies in the Decorative Arts 6, no. 2 (April 1999): 119–26. http://dx.doi.org/10.1086/studdecoarts.6.2.40662686.
Повний текст джерела
9
Grønbæk, Niels, and Camilla Hedegaard Møller. "En problematisering af samspillet mellem centrale pædagogiske principper på arkitektuddannelsen." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 8, no. 15 (September 1, 2013): 74–84. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v8i15.7853.
Повний текст джерелаАнотація:
Ud fra John Deweys erfaringspædagogik, bygget op om begreberne erfaring, situation og samspil, undersøges aspekter af en strukturel adskillelse af målstyrede og projektbaserede undervisningspraksisser med arkitektuddannelsen på Kunstakademiets Skoler for Arkitektur Design og Konservering som eksempel på en uddannelse baseret på både et videnskabeligt og et kunstnerisk grundlag. Det diskuteres om den også konkret rumlige adskillelse af de to grundlags respektive pædagogiske platforme i henholdsvis kursusundervisning og projektundervisning er tilsigtet og hensigtsmæssig med særligt henblik på at opspore tiltag, der kan styrke uddannelsens forskningsbasering. I et bredere perspektiv plæderer artiklen for etableringen af fagstudiemiljøer til befordring af erfaringsdannelsen i samspilssituationer på tværs af grundlag - i dette tilfælde det kunstneriske og videnskabelige. John Dewey’s pedagogy of experience, inspired by the concepts of experience, situation and interaction forms the frame for contemplating the apparent conflict between curriculum and project based pedagogical methods encompassing both the sciences and the arts. Investigating a particular case, the article considers whether the spatial separation of practiced pedagogical methods relative to the scientific and the artistic, has been intentional and appropriate. The inquiry aims at identifying new ways of strengthening the scientific basis of the education framework under discussion. Considering Dewey’s understanding of a learning context as ‘total social set-up’ the article in a broader perspective, argues in favour of an understanding of ‘learning context’ potentially as ‘context which learns’: Accordingly, given that the total social set-up of learning is considered dynamic rather than static the article suggests to affect such dynamic processes deliberately. In conclusion such deliberations, as motivated by pedagogical intentions of integrating scientific and artistic disciplines in the total social set-up, are considered.
10
López Cotelo, Borja Ramón, Antonio Amado Lorenzo, and Genco Berkin. "La arquitectura del horizonte y la tierra en la obra y dibujos de Sverre Fehn. Los análisis de Pietilä y Utzon." Kepes 19, no. 26 (July 1, 2022): 99–128. http://dx.doi.org/10.17151/kepes.2022.19.26.4.
Повний текст джерелаАнотація:
Metodología y objetivos: Con el objetivo de comprender las inquietudes teóricas y conceptuales que estructuraron la obra del arquitecto noruego Sverre Fehn (1924-2009), se han explorado los textos y dibujos contenidos en cuadernos cuyas páginas llenó Fehn a lo largo de sus más de 50 años de actividad profesional. El análisis de estas fuentes directas, conservadas en el Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design de Oslo y su puesta en relación contextos que sobre el arquitecto escribieron críticos y compañeros —destacando Per Olaf Fjeld y Christian Norberg-Schulz, ambos con vínculos biográficos con Fehn—, ha permitido concluir que dos fueron las ideas básicas subyacentes en la producción del noruego: por un lado, el horizonte, que entendió como desafío, patria de lo desconocido, motor de la imaginación de los hombres hasta que la constatación de la esfericidad de la Tierra mermósu capacidad para inspirar el pensamiento irracional; por otro, el encuentro de la arquitectura con el terreno, con esa masa que el arquitecto manipula hasta descubrir que es precisamente en la confrontación dramática entre naturaleza y hombre donde nace la belleza, y que en ese duelo la arquitectura reconoce sus límites. Resultados: Al comparar estas reflexiones —especialmente las relativas a la oposición entre arquitectura y naturaleza— con lospostulados defendidos por algunos de sus contemporáneos, se ha evidenciado un Sverre Fehn muy alejado de los planteamientos de otros arquitectos con los que compartió contexto geográfico y temporal como Reima Pietilä, al tiempo que se ha desvelado su profunda convergencia con el enfoque del danés Jörn Utzon, con quien había colaborado profesionalmente en su juventud.
11
Grex, Sara, Peter Hagedorn-Rasmussen, and Ole Broberg. "Workspace design — arbejdsrummet og brugerinvolvering i dets tilblivelse." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 2 (June 1, 2014): 5–11. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i2.108961.
Повний текст джерелаАнотація:
W orkspace design er ikke en tydelig afgrænset videnskabelig disciplin, lige så lidt som det er et veldefineret praksisfelt. Den forskningsmæssige tilgang til at undersøge workspace design er multidisciplinær. Som et praksisfelt befolkes workspace design af både arkitekter, ingeniører, proceskonsulenter og arbejdsmiljørådgivere. I en første tilnærmelse kan workspace design siges at fokusere på tilblivelse og udformning af vores arbejdspladser. Begrebet 'workspace' (arbejdsrum) kan forstås som den dynamiske sammenhæng mellem den fysiske udformning, de teknologier, der bruges i arbejdet, og den organisering arbejdet er indlejret i (Horgen et al. 1999). Disse elementer påvirker gensidigt hinanden, og det er derfor en kompleks opgave at designe et arbejdsrum, som understøtter givne mål i en organisation, herunder at fremme medarbejdernes trivsel og arbejdsforhold.
12
Giertsen, Hedda. "Prison ideas and architecture 1850-today:." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 108, no. 1 (March 27, 2021): 157–74. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v108i1.125569.
Повний текст джерелаАнотація:
AbstractThis article discusses the use of prisons as punishment in Norway during the period 1850 to today. It looks at ideas about prisons and how they manifest themselves in prison sites and buildings. It also investigates the implications of various prison ideas and designs to prisoners and prison policy.Parts of the article are based on an exhibition that took place in Oslo in 2018: Six Norwegian prisons 1850-today: Ideas, spaces, experiences. The exhibition included a total of 20 interviews in which prisoners were asked whether prison ideas and designs were relevant to them. The article ends with a discussion of the implications of architecture for prisons, their purposes, and their effects.
AbstractDenne artikkelen diskuterer fengsel som straff i Norge fra 1850 til i dag. Den ser på fengselsidéer og hvordan de er kommet til uttrykk i fengselsområder, bygninger og interiør. Artikkelen spør videre om disse endringene, slik fengsler fremstår i dag, har betydning for fanger. Dette leder til en diskusjon om hvilken betydning fengselsidéer og arkitektur kan ha for fanger og for fengselspolitikken.Artikkelen bygger for en stor del på en utstilling i Oslo i 2018: Six Norwegian prisons 1850-today. Ideas, spaces, experiences, som også omfatter 20 fangeintervjuer som formidler kommentarer om disse endringene har betydning for dem, eventuelt på hvilke måter. Artikkelen avsluttes med en diskusjon om hvilken betydning arkitektur kan ha i diskusjoner om fengsler, deres formål og virkninger
13
Foshaugen, Marina Hiller. "Politi og arkitekters forebyggingslogikker: Forståelser av kriminalitetsforebyggende arbeid i offentlige rom." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 107, no. 2 (June 6, 2020): 158–74. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v107i2.124871.
Повний текст джерелаАнотація:
AbstractThis article focuses on crime prevention through architecture, environmental design and other situational modifications to public space. Today’s crime control is characterized by a continuously expanding focus on prevention and the proliferation of new contributions to preventive work. In the literature, the situational crime prevention approach is an acknowledged and well-known field in which strategies have been used to reduce crime in public spaces for decades. In Norway, however, this remains an area of crime prevention with little empirical data. The current study therefore attempts to fill this gap in Norwegian research. Based on interviews with architects and police personnel, the article explores these actors interpret and understand prevention through architecture, environment and physical design. The main aim is to examine approaches to crime prevention in public spaces in regards to safety, security, risk and social control.
14
Tulic, Mirnes, and Jesper Thøger Christensen. "Aktiv Undervisning: Et Flipped Læringsdesign af Kursusmoduler på Videregående Uddannelser." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 12, no. 22 (March 2, 2017). http://dx.doi.org/10.7146/dut.v12i22.24227.
Повний текст джерелаАнотація:
Artiklens formål er at undersøge potentialerne i anvendelse af digitale værktøjer i didaktisk design af kursusmoduler på videregående uddannelser med henblik på at fremme læringen og optimere undervisningstiden. Det antages at den digitale revolution, som i dag har stor indflydelse på vores hverdag, har ændret den måde vi tilgår, skaber, deler og udveksler viden, og som konsekvens er den traditionelle forelæsning ikke længere er velegnet til dybdelæring.Der tages udgangspunkt i et kursusmodul ved ingeniøruddannelsen Arkitektur, Design og Mediateknologi, der omhandler bærende konstruktioner i arkitektur. Kurset er struktureret efter den problem- og projekt-baserede lærings-model og intentionen er at udvikle en ny undervisningsform der tager responsen i betragtning, som er modtaget af undervisere og studerende gennem kvalitative og kvantitative undersøgelser af nuværende forhold på kursusmodulet.Artiklen præsentere en ’flipped learning’ tilgang der anvender onlineundervisnings teknologier i kombination med ’gamification’ principper til at danne et stimulerende online læringsmiljø. Ved anvendelse af online undervisning til teoretiske principper og begreber, er det hensigten at transformere den traditionelle præsentationslektion til aktiv læring i forelæsningslokalet, baseret på dialog i plenum.
15
Reitan, Janne Beate. "Leder. FormAkademisk 15 år." FormAkademisk 16, no. 1 (June 9, 2023). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.5383.
Повний текст джерелаАнотація:
FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk – har nå publisert artikler i 15 år! Redaksjonen startet opp arbeidet i januar 2008 og publiserte det første nummeret i oktober samme år. Fordi FormAkademisk publiserer artikler fra forskning innen et bredt felt, både design, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, tjenestedesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og designdidaktikk på alle utdanningsnivå fra barnehage til doktorgrad, har vi behov for en stor redaksjon
16
Dunin-Woyseth, Halina, and Liv Merete Nielsen. "Noen tanker om ”doctorateness”." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 2, no. 2 (December 31, 2009). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.80.
Повний текст джерелаАнотація:
Dette nummeret av FORMakademisk er i hovedsak viet ett aspekt ved profesjonaliseringen av dr.gradsstudier innen design og designdidaktikk i Norge, med vekt på dr.gradsutdanningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det er et aspekt som, sammen med andre, konstituerer det som i nyere forskningsdidaktisk litteratur kalles ”doctorateness”.
17
Reitan, Janne Beate, and Liv Merete Nielsen. "Designdialoger." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 2, no. 1 (August 31, 2009). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.55.
Повний текст джерелаАнотація:
Dette nummeret av FORMakademisk tar utgangspunkt i en workshop på Høgskolen i Oslo i november 2008 som ble arrangert av forskernettverket DesignDialog. Forskernettverket samler forskende praktikere innen design, arkitektur, kunst og designdidaktikk. Da dette nettverket ble startet på begynnelsen av 2000-tallet var det blant annet med visjoner om å fremme forskning som kunne bidra til å tette gapet mellom intensjoner om en god dialog om design på ulike områder i samfunnet og den operasjonaliserte praksis. Nettverket har ulike innfallsvinkler til designdialoger: innen bedrifter og miljø, innen utdanning og offentlige dialoger om design.
18
Hagen, Aina Landsverk, and Jenny B. Osuldsen. "Splotting som erfaringsbasert verktøy for medvirkning og stedsforståelse ved byromsutforming." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 14, no. 1 (August 31, 2021). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.2586.
Повний текст джерелаАнотація:
Når et sted skal utvikles, er kunnskap om lokalbefolkningens ønsker, innspill og behov avgjørende for både god planlegging og gjennomføring. I økende grad ser vi at kommunale myndigheter, planleggere, urbanister og arkitekter er opptatt av å få tak i folks stemmer utover den lovpålagte medvirkningen. Samtidig mangler viktige aktører både kompetanse og metoder for å kunne nyttiggjøre seg av medvirkningsinnspill. Hvordan kan folks personlige historier og refleksjoner bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for en stedsutviklingsprosess og hvordan får vi tak i folks mangfoldige erfaringer og meningsverden på en effektiv og ivaretagende måte? Vi har gjennom flere år med aksjonsforskning på barn og unges medvirkning i by- og stedsutviklingsprosesser, utviklet en kombinert tegneøvelse, dialogverktøy og læringsintervensjon vi kaller «splotting». Her tar vi utgangspunkt i det enkle spørsmålet: Hvor har du det godt? Metoden er testet og utviklet i samarbeid med blant andre lokal ungdom i Oslo og landskapsarkitektstudenter fra NMBU, og gir innsikt i steders betydning for de menneskene det angår uten bruk av forutbestemte kategorier og såkalte «forbildefeller». Splotting er spesielt egnet som verktøy i dialogbaserte medvirkningsprosesser innenfor by- og stedsutvikling med fokus på utforming av det offentlige rom som sosial arena, blant annet innenfor fag som arkitektur, design og sosialantropologi. Utfordringen har vært å sikre systematisk dokumentasjon og oversetting av folks refleksjoner til plantegning og formgivning. Metoden har slik store utviklingsmuligheter, og kan også brukes transdisiplinært i samarbeid med fagfelt som kunst og kultur, folkehelse og innenfor organisasjonsutvikling i offentlig sektor.
19
Jørgensen, Lydia, and Christian Borch. "Arkitektur og politik: Atmosfæriske refleksioner ud fra Böhme og Sloterdijk." Politik 21, no. 2 (December 10, 2018). http://dx.doi.org/10.7146/politik.v21i2.111409.
Повний текст джерелаАнотація:
The notion of atmosphere occupies an increasingly central role in present-day discussions of design, affect, architecture and sensory environments. It is mobilized in particular to emphasize and shed light on a pre-subjective, embodied apprehension of spatially discharged moods. This article especially focuses on how the notion of atmosphere offers new ways of understanding the relations between architecture and politics. Specifically, we explore such relations via the philosophical reflections on atmosphere as found in Gernot Böhme’s and Peter Sloterdijk’s work. We suggest that, in spite of significant difference between Böhme and Sloterdijk, they each offers important insights into how architecture and politics are entangled. After a brief outline of each of their general atmospheric projects, we demonstrate the different critical potential their analyses of architecture and the politics of space entail.
20
Raahauge, Kirsten Marie. "RUMANTROPOLOGIER." Tidsskriftet Antropologi, no. 81 (August 27, 2021). http://dx.doi.org/10.7146/ta.vi81.128323.
Повний текст джерелаАнотація:
Rumantropologier. I velfærdens, hjemmenes og hjemsøgelsernes verden eren professortiltrædelsesforelæsning, som blev holdt på Det kongelige danskeKunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering (KADK) 6.2.2020.Velfærdsrum, hjemsøgte steder og private hjem er de konkrete udgangspunkterfor talen, som angår antropologiske perspektiver på rum og mangler, fravær,forskydninger, blinde pletter, blindgyder og SLOAPs. De tre rumtyper sættesgensidigt i spil og bliver belyst som en slags velfærdens terraín vague, mensrumundersøgelser som fænomen samt de indsigter og blinde vinkler, lakunerog forskydninger, der opstår, når man betragter steder og hændelser gennemantropologisk optik, bliver diskuteret.
Søgeord: rumantropologi, velfærd, hjemsøgte huse, hjem, hygge, dekonstruktion
21
Nielsen, Liv Merete. "Kunst- og designfagenes plassering i videregående opplæring 1976-2006." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 3, no. 2 (January 2, 2011). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.113.
Повний текст джерелаАнотація:
Da yrkesskoler, husflidsskoler og gymnas i Norge ble samlet i én felles videregående skole i 1976, var en av intensjonene at elevene skulle kunne kombinere praktisk og teoretisk utdanning. På ”husflidslinja” fikk kunst- og designfagene gode rammer for utvikling, men elevene fikk ingen sluttkompetanse. I perioden 1994-2006 fikk kunst- og designfagene stor oppslutning med utdanningstilbudet Tegning, form og farge med studiekompetanse. Denne hybriden ble opprettet under den yrkesfaglige studieretningen Formgivingfag, og den fungerte som et studieforberedende tilbud som både ga studiekompetanse og realkompetanse som grunnlag for opptak på høyere utdanning innen kunst, design og arkitektur. Ambisjonen fra 1976 om å kombinere teoretiske og praktiske fag har blitt fulgt opp med å øke antall obligatoriske teoretiske allmennfag på de yrkesfaglige studieretningene, spesielt etter 1994. Departementet har ikke på tilsvarende måte pålagt skolene å integrere flere praktiske fag på allmennfaglig studieretning. Det valgbare linje-/studieretningsfaget Form og farge har derfor bare i beskjedent omfang blitt gitt som tilbud til elevene i denne perioden.
22
Nielsen, Liv Merete. "Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 1, no. 1 (October 13, 2008). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.118.
Повний текст джерелаАнотація:
Denne artikkelen gir en oversikt over designdidaktisk forskning som har utviklet seg i Norge i perioden 1997-2007. Da Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) åpnet sitt doktorgrads-program for kunstnere, designere og undervisere innen dette fagfeltet i 1995, fikk profesjons-praktikere mulighet til å forske innen eget fagfelt. Derfor er de doktoravhandlinger som har blitt avlagt ved AHO av historisk betydning. Artikkelen gir også eksempler på tematisk beslektede doktoravhandlinger som er utviklet innen rammen for andre disipliner som for eksempel pedagogikk og sosiologi. Designdidaktikk ligger i skjæringsfeltet mellom den profesjonelle designers yrkesutøvelse, designteori, materiell kultur i samfunnet, forbruker-aspektet og utdanningsproblematikk. Artikkelen skisserer hvordan feltene er gjensidig påvirket av hverandre gjennom en designdidaktisk akse. Det finnes forholdsvis lite tilgjengelig forskning om problematikk knyttet til den undervisning som gis ved profesjons-utdanningene i design. Dette speiles i artikkelens innhold.
23
Evenstad, Randi, and Aslaug Andreassen Becher. "Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg." Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 10 (July 1, 2015). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1427.
Повний текст джерелаАнотація:
Abstract: This article discusses the intentions and experiences from architects and pedagogues involved in planning and establishing kindergartens with new building topologies in Oslo. The National Kindergarten effort (St.meld.nr. 24 2002-2003) with the political aim that all children between one and six years should have the right to attend kindergarten, led to a huge development of kindergarten buildings all over Norway. Many of the buildings were designed as new typologies named base and zone kindergartens. There are barely research on processes and consequences of the changes in physical structures in educational institutions. The results of the research presented here are based on a case study of processes in four municipalities in Oslo. It shows that the staff working in the new buildings had scarcely any knowledge of the intentions behind the new design, and the support in establishing pedagogical work in new physical frames was limited. The aim of the article is to expand the knowledge about connections between architecture and pedagogic, and point to the importance of involving the staff/professionals in educational changes where the physical environment is at stake. These findings may be relevant to other transformations involving organizational and architectural changes. Sammendrag: Artikkelen drøfter intensjoner og erfaringer hos arkitekter og pedagoger involvert i planlegging og etablering av barnehager med nye bygningstypologier i Oslo. Barnehageforliket (St.meld.nr.24 2002-2003) innebar et politisk vedtak om barnehageplass for alle og førte til en massiv utbygging av barnehager over hele landet. Mange av de nye byggene ble oppført med nye typer planløsninger (base- og sonebarnehager). Det finnes lite forskning om prosesser og konsekvenser knyttet til endring av fysiske strukturer i pedagogiske institusjoner. Forskningsresultatene som presenteres i artikkelen er basert på en casestudie av prosesser i fire bydeler i Oslo, og viser at personalet i de nye byggene hadde lite kjennskap til intensjoner bak byggenes utforming og opplevde lite støtte i etableringsprosessen. Artikkelens formål er å bidra til kunnskap om betydningen av å involvere personalet i pedagogiske reformer og i utvikling av det fysiske miljøet. Funnene kan ha overføringsverdi til andre reformer som innebærer organisatoriske og arkitektoniske endringer.
24
Gjelstad, Kari, and Kim Larsen. "Selvmordsforebygging skal sitte i veggene: om bygging av nytt Østfoldsykehus." Suicidologi 18, no. 2 (June 8, 2015). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.2219.
Повний текст джерелаАнотація:
Planlegging av bygging og innredning av psykiatriske akuttavdelinger er en prosess som fordrer et blikk for arkitekturens rolle i å påvirke menneskelig adferd og samspill, og bevissthet om viktigheten av arkitektur og innredning i det selvmordsforebyggende arbeidet. En psykiatrisk avdeling skal ha høy grad av sikkerhet mot mulighet for villet egenskade og selvmord, samtidig som den skal gi gode rammer for terapeutisk arbeid og ivareta pasientenes privatliv og integritet på best mulig måte. Artikkelen beskriver erfaringer fra planleggingen av nytt Østfoldsykehus, og gir eksempler på de prosesser og avveininger som legger grunnlag for utforming av bygg og lokaler, samt for valg av materialer og utstyr i en psykiatrisk avdeling. The planning of the construction and furnishing of acute psychiatric wards demands a keen eye for the role of architecture in influencing human behaviour and interaction, and an awareness of the importance of architecture and fixtures in suicide prevention. A psychiatric ward needs a high standard of security to prevent deliberate self-harm and suicide. At the same time, the ward should provide a good location for therapeutic work, and respect the patients' integrity and need for privacy. The paper describes experiences from the planning of a new hospital in Østfold county, and presents examples from the process of cooperation between builder, architects and psychiatric personnel in the construction and furnishing of the psychiatric ward at a new hospital. The paper focuses on the design of the building and facilities as well as choice of materials, fixtures and furniture.
25
Olsen, Tenna Doktor, and Anna Marie Fisker. "Madens rum – handler patienternes spiseoplevelse ikke også om arkitekturen omkring måltidet?" Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund 8, no. 14 (August 5, 2011). http://dx.doi.org/10.7146/tfss.v8i14.5419.
Повний текст джерелаАнотація:
Allerede i 1859 skrev sygeplejersken Florence Nightingale at patientpleje ikke kun omhandler medicinske og kirurgiske evner, men også overvejelser omkring patienternes mad, samt ikkemindst deres behov for dagslys og frisk luft. Siden 1945 har fødevarerelateret forskning desuden diskuteret omgivelsernes betydning for spiseoplevelsen både i forhold til hvor meget og hvad der spises. I løbet af de næste ti år vil der i Danmark blive bygget fem nye ’super hospitaler’, og samtidigt moderniseret en række sygehusafsnit. I forbindelse med denne indsats er det relevant at revurdere behandlingsformer, og det giver en unik chance for at forny måderne at tænke, designe og bygge hospitaler på. Spørgsmålet er om de eksisterende hospitalstiltag og den eksisterende forskning tilgodeser tidligere og nutidige betragtninger omkring omgivelsernes betydning for patienternes helbredelse også i forbindelse med måltiderne? På baggrund af det foreløbige arbejde udført i phd-projektet Hospital Foodscape Design og i netværksprojektet FOOD+, er det med dette essay formålet at diskutere om de arkitektoniske rammer omkring måltidet har en betydning for den gode spiseoplevelse og indirekte et forbedret helbred blandt patienterne? Der eksisterer en del forskning der indirekte knytter sig til undersøgelsen af omgivelsersbetydning for måltidsoplevelsen, og desuden findes en del litteratur, der påviser hvordan dearkitektoniske omgivelser påvirker patienternes helbredelse. Der er dog få forskningsbaseredeundersøgelser der direkte understøtter sammenkoblingen af de arkitektoniske omgivelserog måltidet som evidens for en forbedret helbredelse blandt patienter. Der er således taleom at der generelt mangler forskning indenfor dette felt, hvis dette aspekt skal tilgodeses ogimplementeres i fremtidig hospitalsbyggeri.
26
Rannem, Øyvin. "Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 2, no. 1 (August 31, 2009). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.63.
Повний текст джерелаАнотація:
Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold i løpet av krigsårene 1940–45 hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter og gått til angrep på funksjonalismen og «den nye typografien». Isteden tok han den tradisjonelle, symmetriske typografien i forsvar og gav den en fornyelse og en kvalitetsheving. Artikkelen tar for seg debatten og kommenterer de ulike standpunktene i lys av den senere faghistorien, og fokuserer spesielt på hvordan ideologi og tidsavhengig tankegods kan påvirke argumenter om funksjonalitet og estetikk.
27
Galle, Per. "Elementer af en fælles designfaglig videnskabsteori." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 3, no. 2 (December 30, 2010). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.111.
Повний текст джерелаАнотація:
I tilknytning til designfagenes uddannelser (til arkitekt, ingeniør eller designer) kombineres forskning og design på nye måder til, hvad man under ét kan kalde designforskning. Designforskningen er endnu ganske ung, og designfagene savner derfor en videnskabsteori, der tager hensyn til deres egenart og bidrager til deres selvforståelse, men som samtidig sikrer en fast forbindelse til forskning i almindelighed. I artiklen udvikles gennem en filosofisk orienteret begrebsanalyse et system af grundbegreber som elementer til en sådan designfaglig videnskabsteori. Begreberne design, forskning og designforskning analyseres, afklares og samordnes i relation til begreber som viden, teori og praksis. Det er samtidig hensigten at foreslå en præcis, men intuitiv fælles terminologi, der kan fremme forståelse og kommunikation på tværs af designfagene, og som de hver især kan bygge videre på til egne formål.