Literatura científica selecionada sobre o tema "Vanløse"

Crie uma referência precisa em APA, MLA, Chicago, Harvard, e outros estilos

Selecione um tipo de fonte:

Consulte a lista de atuais artigos, livros, teses, anais de congressos e outras fontes científicas relevantes para o tema "Vanløse".

Ao lado de cada fonte na lista de referências, há um botão "Adicionar à bibliografia". Clique e geraremos automaticamente a citação bibliográfica do trabalho escolhido no estilo de citação de que você precisa: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

Você também pode baixar o texto completo da publicação científica em formato .pdf e ler o resumo do trabalho online se estiver presente nos metadados.

Artigos de revistas sobre o assunto "Vanløse"

1

Ilkjær, Helene. "Om sikhisme". Religion i Danmark 4, n.º 1 (1 de abril de 2012): 105–10. http://dx.doi.org/10.7146/rid.v4i1.23596.

Texto completo da fonte
Resumo:
Sikherne er for mange associeret med billeder af en farvestrålende turban og et langt skæg. Denne artikel vil forsøge i korte træk at give noget baggrundsviden om sikherne i Danmark samt om religionen sikhisme, som ofte bliver betegnet som verdens femte største religion (målt på antal troende). Artiklen er baseret på flere års forskning om sikhisme og et længerevarende feltarbejde blandt sikherne i Danmark, særligt i deres gurdwara(sikh tempel) i Vanløse.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

Björneborn, Lennart. "Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek". Dansk Biblioteksforskning 4, n.º 2 (27 de outubro de 2008): 43–56. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v4i2.97519.

Texto completo da fonte
Resumo:
I en eksplorativ undersøgelse blev der gennem 10 måneder i 2006 observeret og interviewet biblioteksbrugere på Københavns Hovedbibliotek og det nybyggede filialbibliotek i Vanløse. De to folkebiblioteker blev valgt for at supplere hinanden i relation til størrelse, indretning og brugersammensætning. De to overordnede forskningsspørgsmål i undersøgelsen var, hvilke typer informationsadfærd brugere benytter sig af til at finde materialer i fysiske biblioteksrum, samt hvilke faktorer i fysiske biblioteksrum, der kan påvirke muligheder for serendipitet, dvs. uplanlagte fund. Det overordnede formål med undersøgelsen var at udvikle modeller for samspillet mellem brugeres informationsadfærd og bibliotekets fysiske ’brugergrænseflader’. Ud fra observationer, interviews og tænke-højt-sessioner med brugere blev der lavet en model for, hvordan brugere finder materialer ved forskellige kombinationer af konvergent (målrettet) adfærd og divergent (eksplorativ) adfærd. Undersøgelsen viser, hvor sammensat og situationelt betinget brugernes hverdagspraksis kan være i biblioteket, og hvordan konvergent og divergent brugeradfærd kan påvirke og afløse hinanden ved samme biblioteksbesøg. Brugernes hverdagspraksis indbefatter bl.a. forskellige former for cross-over-adfærd og indirekte bruger- til-bruger-formidling. Identificerede serendipitetsfaktorer i det fysiske bibliotek inkluderer uhindret adgang, diversitet, eksponering, kontraster, markører, uperfekte sprækker, krydskontakter, ’multi-reachability’ (mange adgangsveje), ’explorability’ og ’stopability’.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
3

Rodriguez, Cody. "#Vanlife". Anthropological Journal of European Cultures 32, n.º 2 (1 de setembro de 2023): 68–87. http://dx.doi.org/10.3167/ajec.2023.320205.

Texto completo da fonte
Resumo:
Abstract As an early piece of digital ethnographic work, this article aims to convey an ambience for full-time vanlifers who are supposedly ‘living the dream’ in Europe. A reflection of the causes and developments of the #vanlife movement sets the foundation for discussing overregulation of restrictions on vanlifers in England, which is juxtaposed to the joy of thriving nomadically in continental Europe. The resulting discussions reveal that for some members of the vanlife community, this alternative lifestyle is embraced to attain their own sense of personal autonomy, ontological security and overall higher quality of life in a neoliberal late-stage capitalistic society that has left far too many people alienated and struggling to survive the nightmare of economic uncertainty.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
4

Austveg, Berit. "Vanlige misforståelser om mødredødelighet". Tidsskrift for Den norske legeforening 130, n.º 16 (2010): 1596. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0767.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
5

Høye, Sigurd. "Uvanlig om det vanlige". Tidsskrift for Den norske legeforening 135, n.º 12/13 (2015): 1147–48. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0630.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
6

Igland, Torborg, e Nina Skråmestø Nesheim. "Vanlige folk møter journalister". Norsk medietidsskrift 30, n.º 3 (18 de setembro de 2023): 1–13. http://dx.doi.org/10.18261/nmt.30.3.3.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
7

Wichtmann, Katharina, Nicholas Enders, Adrienne Wachner e Marvin Akuetey-Doe. "Conspicuous Consumption in the emergent VanLife Community". Kiel Journal of Consumer Studies 1, n.º 1 (fevereiro de 2023): 39–46. http://dx.doi.org/10.38071/2022-00864-4.

Texto completo da fonte
Resumo:
As the worth of experiential consumption increases, so does the importance of experiential conspicuous consumption. Traveling is an outstanding example for experiential consumption, which resulted in increased research interest in travel as means of conspicuous consumption. The emergent VanLife community is a prime example of experiential consumption, but to this date no connection to conspicuous consumption has been made. This paper explores the underlying motivations for choosing VanLife as a vacation mode and possible connections to conspicuous consumption. For this purpose, a qualitative study was conducted. While the participants could not be directly linked to conspicuous consumption, indirect evidence of conspicuous consumption in the broader VanLife community could be found.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
8

Søreide, Kjetil. "Akutte magesmerter – de vanlige mistenkte?" Tidsskrift for Den norske legeforening 133, n.º 20 (2013): 2162–63. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.1125.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
9

Røssland, Lars Arve. "Pressa, dei kriminelle og vanlege folk". Norsk medietidsskrift 5, n.º 02 (1 de outubro de 1998): 19–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-1998-02-03.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
10

Søreide, Kjetil. "Variabelt om vanlige tilstander i akuttkirurgi". Tidsskrift for Den norske legeforening 134, n.º 6 (2014): 645. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.0034.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Teses / dissertações sobre o assunto "Vanløse"

1

Alsenmyr, Hampus. "Vanlife – Frihet på fyra hjul! : En studie om den mobila livsstilen vanlife". Thesis, Umeå universitet, Institutionen för geografi, 2021. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-184042.

Texto completo da fonte
Resumo:
This study aims to generate increased understanding for, and to portray, the mobile lifestyle vanlife by examining motives, obstacles and potential consequences of this particular lifestyle.  The study was conducted using qualitative method. The selection of study participants was aimed towards people who own or have owned a mobile home and lives or have lived in it periodically at the least. The selection was interviewed through semi structured interviews, and the empiric material was analyzed using thematic analysis.  The results show that vanlife can be seen as a form of voluntary simplicity because it’s a minimalistic lifestyle both in terms of resource- and energy consumption and because of the simpler dwelling. Vanlife can also be seen as a form of lifestyle migration because of the great importance of the destination to people within vanlife, but also because they can move to these places whenever they feel due to the flexible mobility of their homes.  The strongest motive is freedom in various aspects – such as freedom to travel but also financial freedom. Another strong motive is the feeling of belonging to a community. The opinions about the environmental impact of the lifestyle are divided among the participants, but some testify of negative impacts on local environments. Cold weather and safety concerns are some of the obstacles to vanlife, and a feeling of not belonging anywhere are one of the consequences. Additionally, vanlifers don’t want to be confused with people living at traditional camping grounds.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

Dorn, Joseph. "On The Road with the VanLife Community: The Art of Storytelling in the Age of Instagram". Scholarship @ Claremont, 2015. http://scholarship.claremont.edu/cmc_theses/1087.

Texto completo da fonte
Resumo:
This thesis analyzes the countercultural community known as VanLife. Foster Huntington coined the term VanLife in 2011, when he decided to leave his comfortable job at Ralph Lauren and detach from society. Foster and many other individuals have moved into their vans to gain more freedom and live simply. For this thesis I studied the stories about life on the road, written by VanLife participants. I examined their blogs, photographs, and Instagram accounts. I did a literary analysis of Kerouac’s famous Beat novel, On The Road, as well as Steinbeck’s travel memoir, Travels with Charley. I wanted to understand the common threads between the people who engage in this unique way of life known as VanLife. Also, I wanted find the motivation and inspiration for the community as a whole. Finally, I was fascinated in the role of social media, and how it could be problematic for a group that was determined to detach from mainstream society. I learned that the desire to connect with nature, explore unseen places, detach from societal pressures, and tell stories, are all important values to people in the VanLife community. Story telling is at the heart of their experiences, and it appears in many forms: photography, blogs, and websites. Social media can present problems for the group, but overall it is a tool that is positively utilized to connect with other like-minded individuals. The growth of VanLife illustrates the increasing desire for individuals to detach from the pressures of society and regain connection to simpler times and activities.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Livros sobre o assunto "Vanløse"

1

Høvring, Mona. Helt vanlige mirakler. Oslo: Forlaget Oktober, 2006.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

Kristensen, Monica. Dager i Antarktis: Om folk og forskning- og en ekspedisjon litt utenom det vanlige. Oslo: Grøndahl, 1993.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
3

Da bedstefar var dreng: Erindringer fra Frederiksberg og Vanløse. Vanløse: Bostrup, 2007.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
4

Denmark. Vanløse bydelsatlas: Bevaringsværdier i byer og bygninger 1995. Byggecentrum Boghandel, distribution af publikationen, 1995.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
5

VanLife Reise Wohnmobil Fahrer Camping Bus Blanko e Michel Möller. VanLife. Independently Published, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
6

Kinsale, J. C. #VanLife. Independently Published, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
7

Vanlifer Reisen Leben 120 Blanko Seiten. VanLife. Independently Published, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
8

VanLife Reise Wohnmobil Fahrer Camping Bus gepunktet e Michel Möller. VanLife. Independently Published, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
9

#VanLife. J.C. Kinsale, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
10

VanLife Reise Wohnmobil Fahrer Camping 126 linierten Seiten e Michel Möller. Vanlife. Independently Published, 2019.

Encontre o texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Capítulos de livros sobre o assunto "Vanløse"

1

"Capitalism, Schizophrenia, and #Vanlife:". In Siting Futurity, 143–60. punctum books, 2021. http://dx.doi.org/10.2307/jj.2299523.10.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

Kleive, Hildegunn Valen. "Levd hverdagsreligion". In Tru på Vestlandet, 289–309. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2020. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.104.ch12.

Texto completo da fonte
Resumo:
Denne artikkelen gir en innføring i perspektivet levd hverdagsreligion. I tillegg tematiseres perspektivets forhold til begrepet «folkelig religion» og tilnærmingens relevans for skolens religionsundervisning. I perspektivet levd hverdagsreligion inkluderes og vektlegges vanlige folks religiøse praksiser og erfaringer, som er både kroppslige, materielle og diskursive. Disse er lokalisert både i og utenfor religiøse organisasjoner og institusjoner. Perspektivet er preget av funksjonelle forståelser av religion, og forskningen på fenomenet er kjennetegnet av et sterkt innslag av etnografiske metoder. Artikkelen drøfter hvordan denne tilnærmingen til religion kan kaste lys over større samfunnsstrukturer, sosiale prosesser og bias i forskningen. Interessen for levd hverdagsreligion har vokst fram i flere fag, selv om bidrag fra religionssosiologien særlig framheves i denne artikkelen.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
3

Høst, Sigurd. "Å telle aviser. Bakgrunn, kilder, problemer og erfaringer". In Presse, profesjon og politikk: Festskrift til Paul Bjerke, 63–88. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.169.ch3.

Texto completo da fonte
Resumo:
På 1980-tallet dekket avisstatistikken bare de avisene som var medlemmer av Norske Avisers Landsforening. Derfor var det mange aviser, særlig små lokalaviser, som ikke var tatt med. Ingen visste hvor mange det var av dem, og hvor mange aviser det ble til sammen. For å skaffe mer nøyaktige tall begynte jeg å lage et register som skulle dekke alle norske aviser. Den første utgaven var ferdig i 1990, og resultatene ble blant annet brukt av det dagspresseutvalget som ble oppnevnt i 1991. Senere har registeret vært grunnlag for Avisåret, en serie med årlige tabell- og kommentarrapporter som har dekket hele perioden fra 1994 og frem til 2020. De første utgavene av rapporten gjaldt bare vanlige aviser, det vi i dag vil kalle betalte papiraviser. Senere er rapportene utvidet med tidsserier som gjelder avisenes nyhetssider på internett (fra 1996), gratisaviser på papir (fra 1999) og betalte nettaviser (fra 2017). Artikkelen beskriver arbeidet med registeret og statistikken, og det er lagt spesiell vekt på kildebruk og metodeproblemer. For den som er vokst opp med Google, kan det være vanskelig å forestille seg en situasjon der nesten alt kildearbeid handlet om å finne frem til, og å vurdere, informasjon på papir.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Trabalhos de conferências sobre o assunto "Vanløse"

1

Rizvi, Ali Haider, Kateryna Morayko, Mark Hancock e Arden Song. "Provocations from #vanlife". In CHI '21: CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. New York, NY, USA: ACM, 2021. http://dx.doi.org/10.1145/3411764.3445393.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

Suzuki, Saki, Ilan Mandel, Stacey Li, Wen-Ying Lee, Mark Colley e Wendy Ju. "AdVANcing Design: Customizing Spaces for Vanlife". In AutomotiveUI '23: 15th International Conference on Automotive User Interfaces and Interactive Vehicular Applications. New York, NY, USA: ACM, 2023. http://dx.doi.org/10.1145/3580585.3607175.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
3

Jin, D., U. Haupt, H. Hasemann e M. Rautenberg. "Excitation of Blade Vibration due to Surge of Centrifugal Compressors". In ASME 1992 International Gas Turbine and Aeroengine Congress and Exposition. American Society of Mechanical Engineers, 1992. http://dx.doi.org/10.1115/92-gt-149.

Texto completo da fonte
Resumo:
Centrifugal compressor surge at high rotational speed and reduced blade thickness can produce dangerous excitation effects which have numerous resulted in problems in the past. This paper presents an investigation of blade excitation during surge in a high performance single stage centrifugal compressor with various impeller and diffuser geometry. The blade vibration was measured using blade mounted strain gages. The flow characteristics during surge as the cause of blade excitation were simultaneously determined by fast response dynamic pressure transducers. The experiments have been performed using a radial and a backswept impeller, as well as a vanless and vaned diffusers. The rotational speed of the compressor was varied from 5,000 to 14,500 rpm. The characteristics of unsteady flow during surge, such as, the flow pattern of rotating stall and the non-periodic pressure fluctuation during surge were studied in detail. The experimental results demonstrated that, in addition to the excitation of rotating stall during surge, strong non-periodic pressure fluctuations at the beginning and the end of the surge induced dangerous blade excitations in all compressor configurations. The maximum strain values of blade vibration for all compressor versions at different rotational speeds of the compressor were measured to estimate the danger of blade excitation during surge. The results showed that the blade excitation during compressor surge with vaned diffusers is stronger than the excitation with a vanless diffuser and that the blade excitation with a radial impeller is stronger than the excitation with a backswept impeller.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Relatórios de organizações sobre o assunto "Vanløse"

1

Tengesdal, Morten. Frå transistor til datamaskin. University of Stavanger, abril de 2018. http://dx.doi.org/10.31265/usps.196.

Texto completo da fonte
Resumo:
Dette skrivet prøver å gi ei forståing av korleis datamaskinar er oppbygde og virkar. Ein ser også på korleis ein kan programmera mindre datamaskinar brukte til styring og overvaking av prosessar. Skrivet er laga for bruk i emnet Datamaskinarkitektur ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det kan også brukast til å gi ei innføring i digitalteknikk generelt og som ein del av dette, mikroprosessoren sin struktur og virkemåte. Ein får også ei innføring i grunnlaget for konstruksjon av datamaskinar. Ein har prøvd å gjera framstillinga kort og klar. Hovudfokus er på dei ulike byggjesteinane i ein datamaskin og korleis digitalteknikk blir praktisert i dag. Mykje av den klassiske digitalteknikken som manuell logikkonstruksjon med enkle portar av ein type, manuell optimalisering av logikk vhja. Karnaugh-diagram og konstruksjon av tilstandsmaskinar basert på J-K-vipper er tillagt redusert vekt samanlikna med vanlege lærebøker. Utviklingsprosjekt i dag tar stort sett utgangspunkt i programmerbar elektronikk. Mange klassiske metodar er her innbakt i utviklingsverktøyet ein bruker, eller blir realisert på andre måtar. Tema som logikkoptimalisering er likevel tatt med til ein viss grad der dette høyrer heime. Emnet Datamaskinarkitektur kom inn som ein obligatorisk del av bachelorstudia i data og elektro ved UiS hausten 2013. Læringsmåla for desse bachelorstudia kan formulerast som vist i det følgjande. Studentane skal som ferdige ingeniørar i data vera i stand til å: - Forstå ulike typar operativsystem. - Spesifisera, utvikla og testa objektorienterte datasystem. - Utnytta kjente algoritmer og datastrukturar til å løysa konkrete datatekniske problem. - Utvikla og bruka databaser. - Planleggja og driva datasystem. - Vurdera og utvikla nettbaserte dataløysinger. Studentane skal som ferdige ingeniører i elektro vera i stand til å: - Analysera og konstruera mikroprosessorbaserte system og programvare for desse. - Vurdera måletekniske løysingar for ei gitt oppgåve. - Vurdera komponentar og metodar for overvaking og automatisering av prosessar og produksjonslinjer. - Konstruera og programmera PLS- baserte styringssystem. - Utvikla diskrete algoritmer for regulerings- og signalbehandlingsformål. Ei solid forståing av korleis ein datamaskin er oppbygd og virkar er eit grunnleggjande vilkår for dei fleste av desse måla. Skrivet blir som vist gjort tilgjengeleg under ein såkalla Creative Common-lisens. Dette gir brei tilgang og gjer det i tillegg mogleg å byggja på eit stort tilfang av materiell som er gjort tilgjengeleg under same lisens, f.eks. frå den store dugnadsbasen Wikimedia. I tillegg er det i skrivet brei bruk av referansar til utdjupande stoff på internett. Ein del av stoffet på mikroprosessorar og datamaskinkonstruksjon er basert på skrivet som blei laga for eit tidlegare datamaskinemne ved UiS. I tillegg er vedlegg A.1 basert på forelesingsnotat i digitalteknikk frå 2009 av Trygve Eftestøl, UiS. Desse notata innheldt også handteikna skisser av Tom Ryen, UiS. Elles har Jon Fidjeland, UiS, kome med mange verdifulle kommentarar undervegs i arbeidet. Sidan oppstarten i 2013 har rundt 400 studentar tatt emnet Datamaskinarkitektur, og spørsmåla og kommentarane frå dei har påverka utviklinga av skrivet gjennom desse åra. Skrivet er norsk. Engelske omgrep blir sett i hermeteikn viss dei blir nytta åleine og i parentes når dei blir viste saman med norsk utgåve av nemninga.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
Oferecemos descontos em todos os planos premium para autores cujas obras estão incluídas em seleções literárias temáticas. Contate-nos para obter um código promocional único!

Vá para a bibliografia