Siga este link para ver outros tipos de publicações sobre o tema: Ungdom og.
Teses / dissertações sobre o tema "Ungdom og"
Crie uma referência precisa em APA, MLA, Chicago, Harvard, e outros estilos
Veja os 18 melhores trabalhos (teses / dissertações) para estudos sobre o assunto "Ungdom og".
Ao lado de cada fonte na lista de referências, há um botão "Adicionar à bibliografia". Clique e geraremos automaticamente a citação bibliográfica do trabalho escolhido no estilo de citação de que você precisa: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
Você também pode baixar o texto completo da publicação científica em formato .pdf e ler o resumo do trabalho online se estiver presente nos metadados.
Veja as teses / dissertações das mais diversas áreas científicas e compile uma bibliografia correta.
1
Blindheim, Bergo Gunhild. "Ungdom, lesing og genus. En studie av ungdom og lesevaner sett i et genusperspektiv". Thesis, Högskolan i Borås, Institutionen Biblioteks- och informationsvetenskap / Bibliotekshögskolan, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hb:diva-16341.
Texto completo da fonteResumo:
The aim of this thesis is to examine patterns in the way young adultschoose the literature they read, and to assess the importance of genderas a factor. Using qualitative methods, the empirical material has beenbased on research on gender and reading, and on three group interviewswith participants aged between 16 and 18 years old; there were betweenfour and six participants in each group. The participants were allstudents at the same school and the interviews were carried out in theschool library. The theoretical framework focuses on literature onreading and gender. In the analysis, the study is related to the theoriesof Louise M. Rosenblatt and Yvonne Hirdman.The conclusion is that young adults read for a variety of reasons, butfirst and foremost to find the meaning of their lives and to learn how tobecome good and successful adults.The majority of girls in the study are interested in reading aboutother young adults who live lives they can identify with. Those whoclaim to be readers, read to escape from reality; they love to betransported to a world which is totally different from the one theyknow.The boys read to find out things, their reading has a purpose. They readboth fiction and non-fiction. The boys are in the process of developingtheir male genus, and have no wish to be associated with female values.All the young adults claim that it is important to be oneself. In real life,however, it proves very difficult to live up to this ideal.Program: Bibliotekarie
2
Dimmeldal, Mia Tallerås. "Ungdoms Politiske Engasjement : En komparativ analyse av prosessene ved brede målinger av politisk interesse og deltagelse, for ungdom og voksne". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-22611.
Texto completo da fonte
3
Hennum, Nicole. "Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder : om å være mor og far for norsk ungdom". Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Social Anthropology, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-2116.
Texto completo da fonte
4
Unstad, Kine Helen. "Mental Helse i Individualistisk og Kollektivistisk Kultur : En kulturpsykologisk studie av ungdom i Norge og Kina". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15425.
Texto completo da fonteResumo:
I Kina møter barn og unge høye krav til skole og utdanning. Noe som skaper høyt akademisk press og er rapportert å henge sammen med mentale helse-problemer blant ungdom i Kina. I Norge er dette presset mindre blant barn og unge, men til gjengjeld er det her et større fokus på individet og dets rolle som selvdefinerende og ansvarlig for egen lykke. Noe som også kan skape høyt stressnivå. Denne studien undersøkte forholdet mellom kollektivistisk og individualistisk kultur og mentale helse-symptomer (angst, depresjon og somatisering). Gjennom samarbeid med Hangzhou Normal University og selvstendig datainnsamling i Norge, ble nivå av angst, depresjon og somatisering målt hos ungdom i alderen 12-14 år. Resultatene viste forskjeller mellom sumskårene for angst og somatisering og kulturvariabelen. Det ble også funnet forskjeller innen leddene for hvert symptom. Noe som indikerer strukturelle forskjeller for mental helse på tvers av individualistisk norsk og kollektivistisk kinesisk kultur. I tillegg ble kjønnsforskjeller undersøkt. Her ble det funnet forskjeller mellom gutter i Kina og Norge, samt forskjeller i hvor stor avstanden i symptomnivå er mellom gutter og jenter i Norge og i Kina.
5
Thorson, Siri. "Traumer, teater og transformasjon : Psykososiale helseeffekter hos palestinsk ungdom etter deltakelse i teaterprosjekt". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kunst og medievitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24932.
Texto completo da fonteResumo:
Denne oppgaven undersøker mulige psykososiale helseeffekter hos palestinsk ungdom etter deltakelse i teaterprosjekt. Oppgaven ser på hvilke ulike muligheter og naturlige tråder som mer eller mindre kan knyttes mellom drama- og teaterfagfeltet og ny psykologisk forskning med menneskets tanker, erfaringer, reaksjoner og psykososiale helse i fokus. Forskningsprosjektet opererer på to nivåer. Jeg har brukt innhentet empiri fra et feltarbeidsopphold ved Ashtarteater i Ramallah i Palestina og jeg har tilnærmet meg ulike typer teori. Analysen er delt inn i fire underkategorier basert på mine empiriske funn: det samfunnspolitiske og kommunikative aspektet, det sosiale, det emosjonelle og mentale og det fysiske. Etter endt analyse står jeg igjen med at teater som en likeverdig, tilrettelagt og konstruktiv arena kan tilføre ungdom tryggheten og erfaringene de trenger for å kunne oppleve en form for positivselv transformasjon og videre posttraumatisk vekst.This thesis examines the possible psychosocial health effects on Palestinian youth after participation in a theatre project. The thesis looks at the various options and natural threads that more or less can be seen between drama and theatre studies and new psychological research with human thoughts, experiences, reactions and psychosocial health in focus. The research operate son two levels. I have used empirical data obtained from a stay at Ashtar Theatre in Ramallah in Palestine and I have approached various theories. The analysis is divided into four subcategories based on my empirical findings: the socio-political and communicative, the social, the emotional and mental and the physical aspect. By summarizing the analysis, I find that theatre as an equal, accessible and constructive arena can provide youth confidence and experience that enables them to experience a form of positive self-transformation and posttraumatic growth.
6
Mjelva, Melissa Ibsen Fjørtoft. ""Samtale er kanskje det viktigste virkemiddelet vi har" : En kvalitativ intervjustudie av relasjonen mellom lærer og ungdom med atferdsvansker". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12590.
Texto completo da fonte
7
Fjell, Kjetil. "Mellom selvkontroll og sosial kontroll : En uttesting av den generelle teorien for kriminalitet på ungdom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15431.
Texto completo da fonteResumo:
In ”A general theory of crime”, Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) presented a theory that criticised the prevailing sociological, psychological, biological and economical models of criminality. They presented an argument in favour of examining the actual definition of criminality instead of criminals, and ended up with “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”. Consequently, in this theory, most criminal actions are regarded as the result of a drive to attain immediate and short-term fulfillment, and consist of spontaneous, risky actions that the perpetrators often find stimulating, but which require little or no planning. Criminality is thus linked to general antisocial behaviour through sharing the same criteria, rather than regarded as a set of distinct behaviours, each with their own motivation. This has important consequences for the study of criminality. Due to the inability of modern positivism to explain generally known and accepted facts about criminality, Gottfredson and Hirschi argued that if we left this substantive positivism we would gain a more accurate description of criminality. They isolated two important factors for criminal behaviour: a. low selfcontrol and b. opportunity. Additionally they found a third factor, gender, which they attributed to differences in parenting styles. Using data from the New Bergen-project (1997-1999), where several of the variables in this project deal with low self-control, opportunity and contain demographic data such as gender and age, it was possible to test the general theory of crime empirically. It was decided to test for whether or not low self-control is a predictor for antisocial and criminal behaviour independent of other facts such as sex, age, opportunity and being friends with antisocial people. Additionally we looked into whether or not the effect of low self-control on antisocial and criminal behaviour is moderated by opportunity. Finally, these findings are discussed in light of findings in criminality among people who are diagnosed with ADHD.I “A general theory of crime”, presenterte Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) en teori som kritiserte de rådende sosiologiske, psykologiske, biologiske og økonomiske modellene for kriminalitet. De mente at man måtte se kritisk på definisjonen til kriminalitet i stedet for kriminelle og endte med definisjonen” “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”. Dermed blir kriminelle handlinger ansett som resultatet av søkenen etter øyeblikkelig og kortsiktig tilfredstillelse og består av risikofylte, spontane handlinger som utøverne ofte finner stimulerende. Dermed knyttes kriminalitet derfor opp mot generell antisosial atferd siden de deler de samme kriteriene. Dette har en del viktige konsekvenser for studiet av kriminalitet. Gottfredson og Hirschi mente at de greide å isolere to viktige faktorer for kriminell atferd: lav selvkontroll og mulighet. I tillegg fant de en tredje factor, kjønn, som de forsøksvis forklarer med forskjeller i oppdragelsesstil mellom gutter og jenter. Jeg brukte data fra det Nye Bergensprosjektet (1997-1999), hvor flere av variablene i dette prosjektet berører lav selvkontroll, mulighet og inneholder relevante demografiske data som kjønn og alder. Dette gjorde det mulig å teste den generelle teorien for kriminalitet empirisk. Det ble derfor forsøkt å teste hvorvidt lav selvkontroll er en predictor for antisocial og kriminell atferd uavhengig av andre faktorer som kjønn, alder, mulighet og vennskap med antisosiale venner på antisosial og kriminell atferd. I tillegg så jeg på hvorvidt lav selvkontroll sin effekt på antisosial og kriminell atferd modereres av mulighet. Endelig så ble disse funnene problematisert ved å diskutere dem opp mot funn i kriminalitet blant mennesker som er diagnostisert med ADHD og de biologiske implikasjonene dette har får vår forståelse av begrepet lav selvkontroll.
8
Brøske, Ingrid Holmli. "Ungdomslitteratur? : En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16573.
Texto completo da fonteResumo:
Min problemstilling for denne oppgaven har vært følgende; Hva kjennetegner samtidens ungdomslitteratur? En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom. Jeg har arbeidet ut i fra en hypotese om at tekstens tolkningsrom og innskrevne leser, i tillegg til det tematiske, kan belyse hvorfor ungdomslitteratur er nettopp dette. Hvilke fellestrekk finnes det i litteraturen som omtales som ungdomslitteratur? I kapittel 2 har jeg gitt en kort skissering av begrepene modernitet, senmodernitet og postmodernisme, siden disse kan belyse trekk i samtiden som også påvirker litteraturen. Jeg har også gjort rede for tidligere forskning på feltet barne- og ungdomslitteratur. Også den historiske utviklingen til ungdomslitteraturen er viktig for å belyse sentrale tendenser i samtidens ungdomslitteratur. En avgrensning mot begrepene barne- og all-alder-litteratur belyser hvor komplisert det kan være å trekke grenser mellom de ulike aldersbetegnelsene innenfor litteraturen. Barbara Wall (1991) sin teori om teksters innskrevne leser har bidratt med metodiske begrep som kan belyse hvilken leser en tekst henvender seg til. Wolfgang Iser (1975) sin litteraturteoretiske forståelse om litterære teksters ubestemthet gjør det mulig å beskrive hvordan en litterær tekst skaper et tolkningsrom for leseren. I kapittel 3 og 4 har jeg undersøkt to ungdomsromaner med særlig vekt på tematikk, tolkningsrom og innskrevet leser. Min undersøkelse av romanene Alle har eit sultent hjerte (Sortland, 2008) og Sunnes Happy (Sunne, 2007) har vist at det er flere tematiske tendenser som går igjen i den senmoderne ungdomslitteraturen. Tolkningsrom og leserhenvendelser kan belyse at selv om romanene tar opp flere av de samme temaene, er det forskjeller mellom de to romanene som gjør at de stiller ulike krav til kompetanse hos leseren. I avslutningen har jeg gjort en kort sammenligning mellom Alle har eit sultent hjerte (2008) og Happy (2007). Selv om jeg kun har undersøkt to romaner, er det mulig å peke på noen viktige tendenser i den senmoderne litteraturen for ungdom, særlig med tanke på tidligere forskning. Ungdomslitteraturen er svært kompleks, og sammenlignet med barnelitteraturen som har mange ulike underkategorier, er det få slike differensieringer innad i ungdomslitteraturen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det også innenfor ungdomslitteraturen bør differensierer i større grad, da dette også vil speile variasjonen innad i begrepet ungdom.
9
Baltzersen, Kristina. "Dialektisk atferdsterapi (DBT) i behandling av selvskading hos ungdom : Effekt av behandling og mulige behandlingsmekanismer". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25241.
Texto completo da fonteResumo:
Selvskading er en relativt hyppig problematferd i ungdomsalderen. Forskning antyder en sammenheng mellom vanskelige familieforhold, emosjonsdysregulering og selvskading. Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som fokuserer på bedring innen disse områdene. Basert på en gjennomgang av relevant empiri og teori er målet med denne oppgaven å drøfte effekten av DBT på selvskading hos ungdom. Oppgaven har videre som hensikt å presentere og diskutere mulige mekanismer for bedring. Denne litteraturgjennomgangen viser at DBT er en lovende tilnærming i behandling av selvskading hos ungdom. Flere studier finner reduksjon av selvskading og depresjonssymptomer, bedre emosjonsregulering og økt generell fungering. Få studier har undersøkt mulige mekanismer for å forklare bedring, men det foreligger en del teoretiske antakelser. Det antas at sentrale elementer i DBT som fokus på mindfulness, sosial kompetanse og problemløsning er virksomt for typiske vansker selvskadende ungdom har, som emosjonsdysregulering, interpersonlige konflikter og dårlig problemløsning. Bedring innen disse områdene antas å være utslagsgivende for effekten av DBT på selvskading. Selv om studiene som fokuserer på DBT-behandling av selvskadende ungdom viser lovende resultater, finnes det få studier og flere av dem har metodiske svakheter. Man har videre lite kunnskap om hvilke mekanismer som kan forklare effekten av slik behandling på selvskading. Det er derfor et stort behov for ytterligere forskning som både fokuserer på effekten av DBT i behandling av selvskading hos ungdom, samt hvorfor DBT evt. fører til redusert selvskading og annen symptomlette.
10
Jagmann, Kirsten. "Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt". Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3165.
Texto completo da fonteResumo:
Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse. Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen. Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn. Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine. Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjonBackground: Many refugee children struggle with mental problems. This presents a challenge for the Norwegian health service. Purpose: This thesis aims to describe Chechenian parents’ experience of parenting in Chechnya and Norway respectively, and which initiatives they perceive to be best for their children’s mental health. Method: This descriptive study used a qualitative approach to interview ten parents who had immigrated to Norway from Chechnya. The themes in the interview guide were: Parenting role in the homeland; the children’s psychological situation; the wishes, viewpoints and thoughts of the parents concerning what might improve the possible poor mental health of the child; how the rigours of participation in the qualification programme demanded by immigration laws affect the parenting role. Data were analysed by content analysis. Findings: The parents reported that, after many years in Norway, their children and teenagers experience both mental and social difficulties including loneliness, difficulty fitting in with friends and adjusting to leisure activities. Some are behaviourally disturbed, and functioning socially is difficult. The children’s poor mental health and social challenges place great demands on the parents. Informants explained that they lack experience in having responsibility for raising children. Moving to Norway, they have left behind the child-rearing skills found in their family and social network. At the same time, they describe considerable differences in the parental goals and values of their homeland and Norway. Mothers especially, described a very exhausting daily life whilst participating in the qualification programme, balancing parental responsibilities whilst having their own mental difficulties. Having little or no free time increased their stress levels. Parents want help with health-promoting initiatives such as leisure activities, network building, cultural activities, and teaching of parenting skills, but their experience of child-therapy has been negative. Most of all, they want time to be parents for their children. Conclusions: The reception of large families where both parents and children have endured traumatic experiences is complicated, and demands a coordinated effort from the local council, where the child’s perspective must be as central as the parents’ circumstances, preferably with a separate qualification programme for children. In particular, programmes must be organised with good parenting function in mind.
ISBN 978-91-85721-63-4
11
Svarva, Martin Fredus. ""Hva skal du bli når du blir stor, da?" : En kvalitativ studie av sammenhengen mellom sosial bakgrunn, fremtidskonstruksjoner og utdannings- og yrkesvalg blant ungdom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12208.
Texto completo da fonte
12
Riseth, Stine. "Hva vektlegger lærere i en spesialskole i sitt arbeid med barn og ungdom med depresjoner? : En kvalitativ intervjustudie". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16905.
Texto completo da fonte
13
Storli, Aashild. "IP - et verktøy for brukermedvirkning og samhandling? : Et systemperspektiv på bruk av individuelle planer for ungdom med behov for langtilsiktede og samvirkende tjenester - i overgang til voksenliv". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11571.
Texto completo da fonte
14
Dirdal, Tine Uglem. "Inn På Tunet i arbeid med ungdom i avlastningstiltak på en gård : Trivsel og mestring på gården ut i fra ungdommenes perspektiv". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-17016.
Texto completo da fonteResumo:
I de senere årene har det blitt mer fokus på å bruke dyr og gården i arbeid med mennesker. Dette kan sees i forskning og evalueringsrapporter, og spesielt med mennesker med psykiske lidelser, eldre med demens, gårdsbarnehager og skoler som har gårdsaktiviteter. Det er derimot lite forskning på barn og unge som er plassert i tiltak på gårder via barnevernet. Det å kombinere dyr og gårdsarbeid sammen med mennesker har fellesbegrepet Inn på tunet (IPT). Forskningen på IPT hevder generelt at mennesker som har ulike vanskeligheter som psykiske lidelser, demens eller lærevansker kan ha stort utbytte av å ha nærkontakt med dyr og å gjøre praktiske oppgaver på en gård. Dette kan blant annet føre til positive opplevelser, bedre selvtillit og mestring. I forskningen på IPT er det som regel voksne, eller tilbydere av IPT- tjenester som uttaler seg på området, mens det er lite av der hvor barn og unge får sin stemme. Denne oppgaven baserer sin undersøkelse på et kvalitativt semistrukturert forskningsintervju og deltagende observasjon. Deltagerne var 6 ungdommer i alder 16-20 år, som har avlastningstiltak på Buan gård. Det ble utarbeidet en intervjuguide for intervjuene, og lagt til rette for deltagende observasjoner som ble gjort på to helger ungdommene var på gården. Oppgaven innehar et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv for å få tak i ungdommenes opplevde livsverden på gården. Dette gjør at oppgaven har fokus på ungdommenes perspektiv, og søker å få tak i deres meninger og opplevelser av å være i et avlastningstiltak på en gård. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan opplever ungdommer som er plassert i avlastningstiltak av barnevernet å være på en gård, og hvordan kan disse opplevelsene bidra til mestring? Resultatene viser at de faktorene ungdommene legger til grunn for trivsel på avlastningsgården er det sosiale, opplevelser, dyr, rom for læring og utvikling, samt følelsen av trygghet. Ungdommene gir uttrykk for å trives på gården, og fremhever disse faktorene som spesielt viktig for trivsel. Videre kan disse faktorene for trivsel bidra til å utvikle motstandskraft hos ungdommene ved mestringens vilkår, nemlig dyaden, familien og sosialt nettverk. Faktorene ble satt inn i denne sammenhengen, og det har blitt vist at gården i sin helhet kan bidra til at ungdommene kan ha utviklet motstandskraft og resiliens på gården.The use of animals and the farmyard environment for treatment of human beings has become increasingly popular during recent years. Evidence of this is apparent in research journals and reports, in particular within research on psychological problems, elderly with dementia and work with kindergartens and schools. A somewhat less explored area is the effect of this way of treatment on children and adolescents currently in contact with child protection. Using animals and farm work in treatment or therapy of people has been termed as green care (in Norwegian: “grønn omsorg” or “Inn på tunet” (IPT). Research within this area indicates that people suffering from psychological problems, dementia or learning disabilities can greatly benefit from close contact with animals and experiencing life on a farm. Benefits include positive experiences, improved self confidence and a feeling of accomplishment and coping. Previous studies have focused on interviewing adults going through this treatment, while the children's opinions are seldom heard. This master thesis is based on qualitative, semi-structured interviews and participating observation. The informants were 6 children in age between 16 and 20, who were visiting a farm to relieve their parents or themselves. In this case the farm is Buan farm. An interview guide was devised and participating observation was carried out during two weekend visits to the farm. The thesis focuses on the adolescents opinions and experiences from visiting the farm. The following research question has been chosen for this work: How do teens in contact with child protection experience life on a farm, and how can these experiences contribute to coping? The results of my study show that the most important factors for the adolescents are the social interactions, the positive experiences, the animals, the feeling of accomplishment and learning as well as a feeling of safety and belonging. The adolescents listed these factors as reasons for enjoying their visits to the farm. I show how these factors can contribute to developing a general resilience in the adolescents through coping in dyad, family and a social network. I argue strongly that visiting the farm helps to improve the adolescents everyday coping and resilience.
15
Nystad, Pia-Liisa Savonius. "Venner er nær, de forstår en og de godtar en som person sjølv om man er litt rar : En Q-metodologisk studie av vennskapsrelasjoner hos ungdommer i aldren 18 - 22 år i Finnmark". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-20248.
Texto completo da fonteResumo:
The intention of this thesis is to increase awareness of how young people themselves see their friendship relations. What is it that happens in spontaneous and voluntary relationships between young people, and how do they see the others and themselves on the basis of their relations to each other? A knowledge of these views and the mechanisms behind them may help the adults, also the counsellors, to promote growth and learning in adolescents. The study builds on the research question: How do young people, aged 18 - 22 years, experience friendship and friends from their point of view? The empirical material has been collected by using Q-methodology. In the survey 44 youngsters conducted a Q-sorting, where they sorted 36 statements about friendship according to following sorting condition: Sort the items from your own point of view as the person you are. The subjective experience of participants thus forms the basis for sorting, analysis and further interpretation of the results. A factor analysis of the material revealed three factors representing three possible views on how adolescents experience relationships with friends. There were many similarities in these three views but also large differencies. Factor 1 prefers close and secure relationships with old good friends, factor 2 likes to meet new people and make new experiences and factor 3 thinks it is best to consider carefully and speak up if something does not work as it should, whether old or new friends. These findings are set in the context of relevant theory and discussed thoroughly.Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt bevissthet om hvordan ungdommer sjølv opplever vennskapsrelasjonene sine. Hva er det som skjer i spontane og frivillige relasjoner mellom ungdommer og hvordan ser de på de andre og på seg sjølv med utgangspunkt i relasjonene til hverandre? En viten om disse synspunktene og mekanismene bak dem kan hjelpe de voksne, også rådgivere, til å fremme vekst og læring hos ungdommer. Studien bygger på forskningsspørsmålet: Hvordan opplever ungdommer i alderen 18 - 22 år vennskap og venner fra ståstedet sitt? Det empiriske forskningsmaterialet er samlet inn ved bruk av Q-metodologi. I undersøkelsen gjennomførte 44 ungdommer en Q-sortering, der de sorterte 36 utsagn om vennskap etter sorteringsbetingelsen: Sorter utsagnene ut fra ditt eget ståsted som den personen du er. Det er de subjektive opplevelsene til deltakerne som derfor danner grunnlaget for sorteringa, analysen og den videre tolkinga av resultatene. Gjennom en faktoranalyse av materialet ble det avdekket tre faktorer som representerer tre mulige syn på hvordan ungdommer opplever relasjonene til venner. Det var mange likheter i de tre synene, men det var også store ulikheter. Faktor 1 foretrekker nære og trygge relasjoner til gamle, gode venner, faktor 2 liker å bli kjent med nye mennesker og gjøre nye erfaringer og faktor 3 syns det er best å vurdere nøye og si fra hvis noe ikke fungerer som det skal, uansett om det gjelder gamle eller nye venner. Disse funnene blir satt i sammenheng med relevant teori og drøftet nøye.
16
Setså, Wenche. "Å leve et dobbelt liv. : En kvalitativ studie av unges opplevelse med diagnosen ADHD og medikamentell behandling". Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3220.
Texto completo da fonteResumo:
Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan unge med diagnosen attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) erfarte denne lidelsen, dens behandling med sentralstimulerende medisin, og konsekvensene diagnosen og medisineringen hadde for deres daglige liv. Metode: En kvalitativ studie med intervju av ti ungdommer i alderen fra 13 – 18 år, hvor alle har diagnosen ADHD og ni var medisinert. Fem av informantene var gutter, fem var jenter. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og analysert etter prinsippene i Grounded Theory. Resultat: De unge definerte sin opplevelse av diagnosen på fire områder. Skole, fritid og venner. Sin egen opplevelse definerte de som; lettelse, skjule diagnosen, annerledes, anstrengelse. De unges opplevelse inngår i en kjernekategori” å leve et dobbelt liv” som inneholder fire hovedkategorier. Det er opplevelsen av å være avvikende, opplevelsen av å kjenne uro for framtiden, det er å føle skam for diagnosen og skjule at de tar medisin. Analysen indikerer en sammenheng mellom diagnose og medisinering og stigma for den enkelte unge på tre av områdene, unntatt hjemmet. Bruk av denne sammenhengen kan bidra til å utvikle et helsefremmende arbeid i forbindelse med diagnostiseringen av ADHD til unge menneskeThe aim of the study was to investigate how youths with a diagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) experienced the disorder, it`s treatment and the consequences of the diagnosis and treatment on their daily life. Method: Ten youths between 13 and 18 years on age (five were females and five were males) with a diagnosis of attention deficit disorder who were patients in an outpatient unit for children and adolescents were interviewed by the author. The interviews were audiotaped and analyzed by principles and methods of Grounded Theory. Findings: Four main themes/basic areas were identified: Friends, school, leisure time and home. Friends: They characterised their relationships with friends as different. School: their experience of the school was centred around make a secret about the illness. Leisure time was described as to conceal their illness. Home was described as relief. A core category uniting these basic themes was the feeling of having a “double life” the essence of which was feeling shame about the diagnoses, fear of being different form other youths and insecurity about their future. This led to considerable effort being spent on concealing their use of medication. Their view on the medication was dominated by ambivalence. On one hand it helped them handle their daily routines, on the other it was a signal of being different from other youths. The study indicated that essential parts of the subjective life of these youths consisted of thoughts about their diagnosis, negative social consequences and efforts to avoid stigma.
ISBN 978-91-85721-16-0
17
Persen, Linn Helen. "En kvalitativ intervjustudie av hva spesialpedagoger på en skole ved en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling vektlegger i opplæringstilbudet for ungdom med Asperger syndrom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12155.
Texto completo da fonte
18
Lien, Marthe Granbu. "Jeg fikk jo ikke vært ungdom på samme måte som jeg ville : En kvalitativ studie av tre elevers opplevelse av skolehverdagen under og etter kreftbehandling". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24683.
Texto completo da fonte