Bibliografias temáticas / Ungdom og

Índice

Artigos de revistas
Teses / dissertações
Livros
Capítulos de livros
Relatórios de organizações

Literatura científica selecionada sobre o tema "Ungdom og"

Autor: Grafiati

Publicado: 25 de julho de 2024

Crie uma referência precisa em APA, MLA, Chicago, Harvard, e outros estilos

Selecione um tipo de fonte:

Consulte a lista de atuais artigos, livros, teses, anais de congressos e outras fontes científicas relevantes para o tema "Ungdom og".

Ao lado de cada fonte na lista de referências, há um botão "Adicionar à bibliografia". Clique e geraremos automaticamente a citação bibliográfica do trabalho escolhido no estilo de citação de que você precisa: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

Você também pode baixar o texto completo da publicação científica em formato .pdf e ler o resumo do trabalho online se estiver presente nos metadados.

Artigos de revistas sobre o assunto "Ungdom og"

Rye, Johan Fredrik. "Kjønnsperspektiv på flytteforskning om ungdom". BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 25, n.º 1 (27 de maio de 2020): 81–101. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v25i1.3596.

Texto completo da fonte

Resumo:

I denne artikkelen diskuteres anvendelsen av kjønnsperspektiver i studierav ungdoms flyttepraksiser. Artikkelens første del viser hvordan fremvekstenav kjønnsperspektivene på ungdoms flytting reflekterer den mer allmenneutviklingen innen samfunnsvitenskapene de siste tre-fire tiårene.Det gis en oversikt over denne utviklingen, og jeg skisserer de viktigsteinnfallsvinklene som kvinne-, kjønns- og feministisk teori har bidratt med.Den neste delen gir videre et overblikk over hvordan disse kjønnsperspektiveneer anvendt i analyser av ungdoms flytting innenfor ruralsosiologien,med vekt på eksempler fra den norske litteraturen på feltet. I artikkelenstredje og siste del problematiseres kjønnsperspektivene, og det diskutereshvordan de kan bidra til bedre analyser av ungdom sine migrasjonspraksiser.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Friisberg Larssen, Marianne, e Anders Aschim. "Katolsk ungdom i møte med KRLE-faget". Prismet 74, n.º 4 (29 de novembro de 2023): 277–92. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10750.

Texto completo da fonte

Resumo:

Artikkelen undersøker katolsk ungdoms forhold til religionsundervisning i kirken og på skolen. Studien bygger på intervjuer med ungdom som går i katolsk konfirmasjonsundervisning, katekese, i fire menigheter på Vestlandet, på Østlandet og i Oslo-området. Med bakgrunn i tidligere forskning om erfaringene til elever fra religiøse minoriteter i skolens religionsundervisning utforsker vi ungdommenes opplevelse av KRLE-faget generelt, og spesielt deres oppfatning av hvordan katolisisme representeres i faget, samt hvordan de ser på forholdet mellom de to undervisningsarenaene, skolen og kirken. Ut fra dette reflekterer vi over hvordan innenfraperspektiv og levd hverdagsreligion kan ha en rolle i KRLE-undervisningen, i tråd med læreplanen for Fagfornyelsen. Nøkkelord: ikke-formell trosopplæring, Den katolske kirke, katekese, skole, KRLE, ungdom, religiøse minoriteter

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Bjorvatn, Kjetil, Linda Helgesson Sekei e Jacqueline Mgumia. "Ungdom og entreprenørskap". Magma 22, n.º 6 (1 de junho de 2019): 50–55. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v22.1197.

Texto completo da fonte

Resumo:

FNs mål for bærekraftig utvikling understreker hvor viktig det er å skape arbeidsplasser for unge mennesker, med et særlig fokus på entreprenørskap som vei ut av fattigdom. I denne artikkelen ser vi på to tilnærminger for å støtte opp om ungt entreprenørskap: et kunnskapsbasert underholdningsprogram og et investeringstilskudd. Vi finner at underholdningsprogrammet inspirerte seerne til å starte egen bedrift, men også at det avsporet dem fra videre utdanning. Investeringstilskuddet skapte nye bedrifter, men de unge bedriftseierne, og særlig kvinnene, møtte en rekke hindringer i arbeidet med å skape lønnsom drift og skjerme fortjenesten fra ytre press.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Mouritsen, Flemming. "Ungdom, litteratur og samfund". BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur 34, n.º 59 (13 de fevereiro de 2022): 23. http://dx.doi.org/10.7146/buks.v34i59.131296.

Texto completo da fonte

Resumo:

Det ene tyngdepunkt i Flemming Mouritsens forskning er børne- og ungdomskulturens klassiske og moderne medier, kulturhistorie, æstetik og reception med litteraturen som det centrale og eksemplariske medie. Vægtige publikationer i denne sammenhæng er hans første artikel, nemlig Børnelitteraturens sociale funktion i 2. udgave af Sven Møller Kristensen og Preben Ramløvs antologi Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser (1974), hans egen antologi Analyser af dansk børnelitteratur (1976) og artiklerne Børnebogsforfattere i Mette Winge og Torben Brostrøms udgave af Danske Digtere i det 20.århundrede (1982), Children's Literature, i A History of Danish Literature, ed. Sv. H. Rossel (1993),samt især artiklen Ole Lund Kirkegaard, i den nyeste udgave af Danske Digtere i det 20. århundrede, red. Anne-Marie Mai. (2000).

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Stakston, Rosemarie rustad. "Tros- og livssynsdialog i konfirmasjonsundervisning". Prismet 70, n.º 4 (12 de dezembro de 2019): 361–76. http://dx.doi.org/10.5617/pri.7517.

Texto completo da fonte

Resumo:

Denne artikkelen undersøker hvordan ungdom lærer tros- og livssynsdialog på en konfirmasjonssamling. Artikkelen bygger på observasjon av øvelser brukt på en konfirma-sjonssamling, og finner at ungdom lærer tros- og livssynsdialog gjennom motsetningsfylte praksiser som kan føre til endringsprosesser.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Møhl, Bo, e Jytte Bang. "UNGDOM og de unges liv". Psyke & Logos 31, n.º 1 (31 de julho de 2010): 6. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v31i1.8445.

Texto completo da fonte

Resumo:

Det er ikke svært i daglig tale at definere ungdom – alle ved, at det er en tidsperiode mellem barndom og voksenliv. Det er imidlertid mere vanskeligt at formulere en præcis videnskabelig definition af ungdom, idet ungdomsbegrebet varierer fra tid til anden og fra kultur til kultur. John Gillis har i Youth and History (1974) beskrevet ungdom som en specifik socialgruppe med sin egen funktion og position i samfundet, og det er netop i bestemmelsen af dette, at vi kommer i vanskeligheder. I stort set alle kulturer er voksenlivet defineret ved, at man kan stifte egen familie, samt principielt via sin arbejdskraft at kunne brødføde denne. I visse kulturer bliver børn imidlertid tidligt sat i arbejde og derfor er et af de primære kriterier for voksen status muligheden for familiedannelse. At der eksisterer undtagelser fra denne definition er tydeligt, når man ser på teenagegraviditeter – ”de unge mødre” – og på det faktum, at mennesker i den vestlige verden får bør senere og senere, når de er ude over den ”første ungdom”. Samtidig med, at ungdommen varer længere og længere, når man ser på livsstil og voksnes mennesker selvfremstilling.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Holmboe, Morten. "Ungdom, fart og samfunnsstraff". Tidsskrift for strafferett 4, n.º 01 (31 de maio de 2016): 44–52. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2004-01-03.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Holmboe, Morten. "Ungdom, ran og dobbeltstraff". Tidsskrift for strafferett 6, n.º 01 (31 de maio de 2016): 39–50. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2006-01-04.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Lien, Sigrid. "Om ungdom og idolpåvirkning". Norsk medietidsskrift 1, n.º 01 (1 de maio de 1994): 130–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-1994-01-22.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Bramness, Jørgen. "Ungdom og dagliglivets smerter". Tidsskrift for Den norske legeforening 129, n.º 15 (2009): 1444. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0691.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Mais fontes

Teses / dissertações sobre o assunto "Ungdom og"

Blindheim, Bergo Gunhild. "Ungdom, lesing og genus. En studie av ungdom og lesevaner sett i et genusperspektiv". Thesis, Högskolan i Borås, Institutionen Biblioteks- och informationsvetenskap / Bibliotekshögskolan, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hb:diva-16341.

Texto completo da fonte

Resumo:

The aim of this thesis is to examine patterns in the way young adultschoose the literature they read, and to assess the importance of genderas a factor. Using qualitative methods, the empirical material has beenbased on research on gender and reading, and on three group interviewswith participants aged between 16 and 18 years old; there were betweenfour and six participants in each group. The participants were allstudents at the same school and the interviews were carried out in theschool library. The theoretical framework focuses on literature onreading and gender. In the analysis, the study is related to the theoriesof Louise M. Rosenblatt and Yvonne Hirdman.The conclusion is that young adults read for a variety of reasons, butfirst and foremost to find the meaning of their lives and to learn how tobecome good and successful adults.The majority of girls in the study are interested in reading aboutother young adults who live lives they can identify with. Those whoclaim to be readers, read to escape from reality; they love to betransported to a world which is totally different from the one theyknow.The boys read to find out things, their reading has a purpose. They readboth fiction and non-fiction. The boys are in the process of developingtheir male genus, and have no wish to be associated with female values.All the young adults claim that it is important to be oneself. In real life,however, it proves very difficult to live up to this ideal.
Program: Bibliotekarie

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Dimmeldal, Mia Tallerås. "Ungdoms Politiske Engasjement : En komparativ analyse av prosessene ved brede målinger av politisk interesse og deltagelse, for ungdom og voksne". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-22611.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Hennum, Nicole. "Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder : om å være mor og far for norsk ungdom". Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Social Anthropology, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-2116.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Unstad, Kine Helen. "Mental Helse i Individualistisk og Kollektivistisk Kultur : En kulturpsykologisk studie av ungdom i Norge og Kina". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15425.

Texto completo da fonte

Resumo:

I Kina møter barn og unge høye krav til skole og utdanning. Noe som skaper høyt akademisk press og er rapportert å henge sammen med mentale helse-problemer blant ungdom i Kina. I Norge er dette presset mindre blant barn og unge, men til gjengjeld er det her et større fokus på individet og dets rolle som selvdefinerende og ansvarlig for egen lykke. Noe som også kan skape høyt stressnivå. Denne studien undersøkte forholdet mellom kollektivistisk og individualistisk kultur og mentale helse-symptomer (angst, depresjon og somatisering). Gjennom samarbeid med Hangzhou Normal University og selvstendig datainnsamling i Norge, ble nivå av angst, depresjon og somatisering målt hos ungdom i alderen 12-14 år. Resultatene viste forskjeller mellom sumskårene for angst og somatisering og kulturvariabelen. Det ble også funnet forskjeller innen leddene for hvert symptom. Noe som indikerer strukturelle forskjeller for mental helse på tvers av individualistisk norsk og kollektivistisk kinesisk kultur. I tillegg ble kjønnsforskjeller undersøkt. Her ble det funnet forskjeller mellom gutter i Kina og Norge, samt forskjeller i hvor stor avstanden i symptomnivå er mellom gutter og jenter i Norge og i Kina.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Thorson, Siri. "Traumer, teater og transformasjon : Psykososiale helseeffekter hos palestinsk ungdom etter deltakelse i teaterprosjekt". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kunst og medievitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24932.

Texto completo da fonte

Resumo:

Denne oppgaven undersøker mulige psykososiale helseeffekter hos palestinsk ungdom etter deltakelse i teaterprosjekt. Oppgaven ser på hvilke ulike muligheter og naturlige tråder som mer eller mindre kan knyttes mellom drama- og teaterfagfeltet og ny psykologisk forskning med menneskets tanker, erfaringer, reaksjoner og psykososiale helse i fokus. Forskningsprosjektet opererer på to nivåer. Jeg har brukt innhentet empiri fra et feltarbeidsopphold ved Ashtarteater i Ramallah i Palestina og jeg har tilnærmet meg ulike typer teori. Analysen er delt inn i fire underkategorier basert på mine empiriske funn: det samfunnspolitiske og kommunikative aspektet, det sosiale, det emosjonelle og mentale og det fysiske. Etter endt analyse står jeg igjen med at teater som en likeverdig, tilrettelagt og konstruktiv arena kan tilføre ungdom tryggheten og erfaringene de trenger for å kunne oppleve en form for positivselv transformasjon og videre posttraumatisk vekst.
This thesis examines the possible psychosocial health effects on Palestinian youth after participation in a theatre project. The thesis looks at the various options and natural threads that more or less can be seen between drama and theatre studies and new psychological research with human thoughts, experiences, reactions and psychosocial health in focus. The research operate son two levels. I have used empirical data obtained from a stay at Ashtar Theatre in Ramallah in Palestine and I have approached various theories. The analysis is divided into four subcategories based on my empirical findings: the socio-political and communicative, the social, the emotional and mental and the physical aspect. By summarizing the analysis, I find that theatre as an equal, accessible and constructive arena can provide youth confidence and experience that enables them to experience a form of positive self-transformation and posttraumatic growth.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Mjelva, Melissa Ibsen Fjørtoft. ""Samtale er kanskje det viktigste virkemiddelet vi har" : En kvalitativ intervjustudie av relasjonen mellom lærer og ungdom med atferdsvansker". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12590.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Fjell, Kjetil. "Mellom selvkontroll og sosial kontroll : En uttesting av den generelle teorien for kriminalitet på ungdom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15431.

Texto completo da fonte

Resumo:

In ”A general theory of crime”, Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) presented a theory that criticised the prevailing sociological, psychological, biological and economical models of criminality. They presented an argument in favour of examining the actual definition of criminality instead of criminals, and ended up with “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”. Consequently, in this theory, most criminal actions are regarded as the result of a drive to attain immediate and short-term fulfillment, and consist of spontaneous, risky actions that the perpetrators often find stimulating, but which require little or no planning. Criminality is thus linked to general antisocial behaviour through sharing the same criteria, rather than regarded as a set of distinct behaviours, each with their own motivation. This has important consequences for the study of criminality. Due to the inability of modern positivism to explain generally known and accepted facts about criminality, Gottfredson and Hirschi argued that if we left this substantive positivism we would gain a more accurate description of criminality. They isolated two important factors for criminal behaviour: a. low selfcontrol and b. opportunity. Additionally they found a third factor, gender, which they attributed to differences in parenting styles. Using data from the New Bergen-project (1997-1999), where several of the variables in this project deal with low self-control, opportunity and contain demographic data such as gender and age, it was possible to test the general theory of crime empirically. It was decided to test for whether or not low self-control is a predictor for antisocial and criminal behaviour independent of other facts such as sex, age, opportunity and being friends with antisocial people. Additionally we looked into whether or not the effect of low self-control on antisocial and criminal behaviour is moderated by opportunity. Finally, these findings are discussed in light of findings in criminality among people who are diagnosed with ADHD.
I “A general theory of crime”, presenterte Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) en teori som kritiserte de rådende sosiologiske, psykologiske, biologiske og økonomiske modellene for kriminalitet. De mente at man måtte se kritisk på definisjonen til kriminalitet i stedet for kriminelle og endte med definisjonen” “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”. Dermed blir kriminelle handlinger ansett som resultatet av søkenen etter øyeblikkelig og kortsiktig tilfredstillelse og består av risikofylte, spontane handlinger som utøverne ofte finner stimulerende. Dermed knyttes kriminalitet derfor opp mot generell antisosial atferd siden de deler de samme kriteriene. Dette har en del viktige konsekvenser for studiet av kriminalitet. Gottfredson og Hirschi mente at de greide å isolere to viktige faktorer for kriminell atferd: lav selvkontroll og mulighet. I tillegg fant de en tredje factor, kjønn, som de forsøksvis forklarer med forskjeller i oppdragelsesstil mellom gutter og jenter. Jeg brukte data fra det Nye Bergensprosjektet (1997-1999), hvor flere av variablene i dette prosjektet berører lav selvkontroll, mulighet og inneholder relevante demografiske data som kjønn og alder. Dette gjorde det mulig å teste den generelle teorien for kriminalitet empirisk. Det ble derfor forsøkt å teste hvorvidt lav selvkontroll er en predictor for antisocial og kriminell atferd uavhengig av andre faktorer som kjønn, alder, mulighet og vennskap med antisosiale venner på antisosial og kriminell atferd. I tillegg så jeg på hvorvidt lav selvkontroll sin effekt på antisosial og kriminell atferd modereres av mulighet. Endelig så ble disse funnene problematisert ved å diskutere dem opp mot funn i kriminalitet blant mennesker som er diagnostisert med ADHD og de biologiske implikasjonene dette har får vår forståelse av begrepet lav selvkontroll.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Brøske, Ingrid Holmli. "Ungdomslitteratur? : En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16573.

Texto completo da fonte

Resumo:

Min problemstilling for denne oppgaven har vært følgende; Hva kjennetegner samtidens ungdomslitteratur? En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom. Jeg har arbeidet ut i fra en hypotese om at tekstens tolkningsrom og innskrevne leser, i tillegg til det tematiske, kan belyse hvorfor ungdomslitteratur er nettopp dette. Hvilke fellestrekk finnes det i litteraturen som omtales som ungdomslitteratur? I kapittel 2 har jeg gitt en kort skissering av begrepene modernitet, senmodernitet og postmodernisme, siden disse kan belyse trekk i samtiden som også påvirker litteraturen. Jeg har også gjort rede for tidligere forskning på feltet barne- og ungdomslitteratur. Også den historiske utviklingen til ungdomslitteraturen er viktig for å belyse sentrale tendenser i samtidens ungdomslitteratur. En avgrensning mot begrepene barne- og all-alder-litteratur belyser hvor komplisert det kan være å trekke grenser mellom de ulike aldersbetegnelsene innenfor litteraturen. Barbara Wall (1991) sin teori om teksters innskrevne leser har bidratt med metodiske begrep som kan belyse hvilken leser en tekst henvender seg til. Wolfgang Iser (1975) sin litteraturteoretiske forståelse om litterære teksters ubestemthet gjør det mulig å beskrive hvordan en litterær tekst skaper et tolkningsrom for leseren. I kapittel 3 og 4 har jeg undersøkt to ungdomsromaner med særlig vekt på tematikk, tolkningsrom og innskrevet leser. Min undersøkelse av romanene Alle har eit sultent hjerte (Sortland, 2008) og Sunnes Happy (Sunne, 2007) har vist at det er flere tematiske tendenser som går igjen i den senmoderne ungdomslitteraturen. Tolkningsrom og leserhenvendelser kan belyse at selv om romanene tar opp flere av de samme temaene, er det forskjeller mellom de to romanene som gjør at de stiller ulike krav til kompetanse hos leseren. I avslutningen har jeg gjort en kort sammenligning mellom Alle har eit sultent hjerte (2008) og Happy (2007). Selv om jeg kun har undersøkt to romaner, er det mulig å peke på noen viktige tendenser i den senmoderne litteraturen for ungdom, særlig med tanke på tidligere forskning. Ungdomslitteraturen er svært kompleks, og sammenlignet med barnelitteraturen som har mange ulike underkategorier, er det få slike differensieringer innad i ungdomslitteraturen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det også innenfor ungdomslitteraturen bør differensierer i større grad, da dette også vil speile variasjonen innad i begrepet ungdom.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Baltzersen, Kristina. "Dialektisk atferdsterapi (DBT) i behandling av selvskading hos ungdom : Effekt av behandling og mulige behandlingsmekanismer". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25241.

Texto completo da fonte

Resumo:

Selvskading er en relativt hyppig problematferd i ungdomsalderen. Forskning antyder en sammenheng mellom vanskelige familieforhold, emosjonsdysregulering og selvskading. Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som fokuserer på bedring innen disse områdene. Basert på en gjennomgang av relevant empiri og teori er målet med denne oppgaven å drøfte effekten av DBT på selvskading hos ungdom. Oppgaven har videre som hensikt å presentere og diskutere mulige mekanismer for bedring. Denne litteraturgjennomgangen viser at DBT er en lovende tilnærming i behandling av selvskading hos ungdom. Flere studier finner reduksjon av selvskading og depresjonssymptomer, bedre emosjonsregulering og økt generell fungering. Få studier har undersøkt mulige mekanismer for å forklare bedring, men det foreligger en del teoretiske antakelser. Det antas at sentrale elementer i DBT som fokus på mindfulness, sosial kompetanse og problemløsning er virksomt for typiske vansker selvskadende ungdom har, som emosjonsdysregulering, interpersonlige konflikter og dårlig problemløsning. Bedring innen disse områdene antas å være utslagsgivende for effekten av DBT på selvskading. Selv om studiene som fokuserer på DBT-behandling av selvskadende ungdom viser lovende resultater, finnes det få studier og flere av dem har metodiske svakheter. Man har videre lite kunnskap om hvilke mekanismer som kan forklare effekten av slik behandling på selvskading. Det er derfor et stort behov for ytterligere forskning som både fokuserer på effekten av DBT i behandling av selvskading hos ungdom, samt hvorfor DBT evt. fører til redusert selvskading og annen symptomlette.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Jagmann, Kirsten. "Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt". Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3165.

Texto completo da fonte

Resumo:

Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse. Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen. Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn. Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine. Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjon
Background: Many refugee children struggle with mental problems. This presents a challenge for the Norwegian health service. Purpose: This thesis aims to describe Chechenian parents’ experience of parenting in Chechnya and Norway respectively, and which initiatives they perceive to be best for their children’s mental health. Method: This descriptive study used a qualitative approach to interview ten parents who had immigrated to Norway from Chechnya. The themes in the interview guide were: Parenting role in the homeland; the children’s psychological situation; the wishes, viewpoints and thoughts of the parents concerning what might improve the possible poor mental health of the child; how the rigours of participation in the qualification programme demanded by immigration laws affect the parenting role. Data were analysed by content analysis. Findings: The parents reported that, after many years in Norway, their children and teenagers experience both mental and social difficulties including loneliness, difficulty fitting in with friends and adjusting to leisure activities. Some are behaviourally disturbed, and functioning socially is difficult. The children’s poor mental health and social challenges place great demands on the parents. Informants explained that they lack experience in having responsibility for raising children. Moving to Norway, they have left behind the child-rearing skills found in their family and social network. At the same time, they describe considerable differences in the parental goals and values of their homeland and Norway. Mothers especially, described a very exhausting daily life whilst participating in the qualification programme, balancing parental responsibilities whilst having their own mental difficulties. Having little or no free time increased their stress levels. Parents want help with health-promoting initiatives such as leisure activities, network building, cultural activities, and teaching of parenting skills, but their experience of child-therapy has been negative. Most of all, they want time to be parents for their children. Conclusions: The reception of large families where both parents and children have endured traumatic experiences is complicated, and demands a coordinated effort from the local council, where the child’s perspective must be as central as the parents’ circumstances, preferably with a separate qualification programme for children. In particular, programmes must be organised with good parenting function in mind.

ISBN 978-91-85721-63-4

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Mais fontes

Livros sobre o assunto "Ungdom og"

Gulland, Sandra. Josephine ungdom og kærlighed. 2^a ed. København: Vinten, 2000.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Steinfeld, Torill. Camilla Collett: Ungdom og ekteskap. Oslo]: Gyldendal, 2012.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Svendsen, Inger. Barndom og ungdom i Vejle. [Vejle?]: Humilitas, 1988.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Heggen, Kåre. De andre: Ungdom, risikosoner og marginalisering. Bergen: Fagbokforlaget, 2003.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Birkedal, Arnt. Draumar og dynejakker: Dikt for ungdom. Oslo: Norske Samlaget, 1989.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Wyller, Thomas Christian. Vilje og visjon: UNGDOM 1945-46. Oslo: Universitetsforlaget, 1989.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Heggen, Kåre. De andre: Ungdom, risikosoner og marginalisering. Bergen: Fagbokforlaget, 2003.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Hagerup, Helge. I Bilbaria: Skuespill for barn og ungdom. Oslo: Solum, 1985.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Ericsson, Kjersti. Mors nest beste barn: Ungdom, rusgift og kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget, 1985.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Kåre, Heggen, Myklebust Jon Olav e Øia Tormod, eds. Ungdom i lokalmiljø: Perspektiv frå pedagogikk, sosiologi, antropologi og demografi. Oslo: Norske samlaget, 1993.

Encontre o texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Mais fontes

Capítulos de livros sobre o assunto "Ungdom og"

"Ungdom og skole". In Da skolen blev sin egen, 331–47. Aarhus University Press, 2014. http://dx.doi.org/10.2307/jj.608137.21.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Tjomsland, Andreas. "Frå indremisjon til mindre misjon: Nordfjord indremisjon 1970–2000". In Tru på Vestlandet, 193–215. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2020. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.104.ch8.

Texto completo da fonte

Resumo:

Nordfjord indremisjon var ein lågkyrkjeleg lekmannsorganisasjon som eksisterte frå 1879 til 2000. Artikkelen fokuserer på dei siste tretti åra, frå 1970 til 2000, ein periode då mange lågkyrkjelege organisasjonar møtte motgang. I Nordfjord var indremisjonen framleis ei verkeleg folkerørsle utover 1970-talet, og mykje nytt arbeid blei sett i gang. Men utover 1990-talet peika pilene for gåveinntekt og rekruttering nedover, og ungdom som vaks opp i rørsla, tok ikkje over stafettpinnen etter dei eldre. Flytting, utdanningsauke og konkurranse var viktige faktorar. I indremisjonen var det tidlegare vekkingslivet blitt institusjonalisert, med dei tette småfellesskapa på bedehusa som grunnstein. Desse hadde fått eit fokus på ansvar og offer som appellerte lite til ungdom og samfunnet rundt, og forynga seg lite. Lojale indremisjonsfolk sleit seg ut på å gjere stadig fleire oppgåver, og resultatet blei mindre misjon utover 1990-talet.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

"Barndom og ungdom 1901-1925". In Stephan Hurwitz, 15–59. Aarhus University Press, 2018. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmpdg.4.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Thorstvedt, Åsa. "I kjølvannet av varme vinder – Weenaas og vekkelsen". In Tru på Vestlandet, 217–30. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2020. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.104.ch9.

Texto completo da fonte

Resumo:

I 1889 ble August Weenaas sokneprest i Volda, der han ble en av hovedpersonene i en konflikt som nådde sitt toppunkt når to lærere ble oppsagt på grunn av at de hadde deltatt i fri nattverd. Weenaas var blitt påvirket av haugiansk vekkelse i tidlig ungdom, og studerte teologi under professor Gisle Johnson. I mange år arbeidet han med utdanning av prester for norske kirker i USA. I Volda prøvde Weenaas å få kontroll over en vekkelsesbevegelse, men tapte til slutt slaget. Artikkelen drøfter Weenaas’ handlingsmønster og motiver i lys av hans tidligere erfaringer og av hans teologiske kompromissløse overbevisning.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Augusti, Else-Marie, e Gertrud Sofie Hafstad. "Sammenhenger mellom opplevd kontroll fra foreldre og vold mot barn og ungdom". In Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, 145–66. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2020. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.99.ch8.

Texto completo da fonte

Resumo:

In this chapter we explore the associations between parental control behaviors and domestic violence. Limited autonomy in adolescence has been linked to child abuse. Autonomy is a primary developmental task in adolescence, and a successful resolution of this task is associated with well-being and adaptation in adult life. However, autonomy does not develop in isolation, but rather in the context of parents’ support on the one hand or parental control on the other, the latter hampers autonomy development in children and adolescents. The present chapter is based on a large national prevalence study on child abuse and neglect among 12–16-year-olds in Norway (N = 9240). In line with parenting standards in Norway, findings suggest that Norwegian adolescents in general experience a low degree of control. However, a high degree of controlling behaviors from parents is associated with both physical and psychological abuse. Age is not associated with degree of control, except for a decrease in parental supervision with age. Findings are discussed in light of parents’ country of origin.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Ødegård, Guro, e Marianne Takle. "Nye former for tilhørighet. Migrantorganisasjoner for barn og ungdom i en norsk sivilsamfunnskontekst". In Fra kollektiv til konnektiv handling?, 271–98. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2018. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.45.ch10.

Texto completo da fonte

Resumo:

The traditional Scandinavian voluntary sector model is under pressure. The aim of this chapter is to identify the importance of individuals’ cultural background in creating new forms of community and belonging among young people of immigrant background. Based on a qualitative study of eight national voluntary organizations for children and young people of immigrant background, we analyse transnational ties and practices in these organizations. What is the importance of these ties for social and political integration, and how do, these organizations meet the Goverment`s requirement of being a traditional voluntary organization with a national scope? This analysis shows that migrant organizations can be understood as both socio-cultural and political communities. With this dichotomy as a backdrop, we discuss how migrant organizations are trying to fill the role as intercultural communities and at the same time act as arenas for social and political integration. We find that the socio-cultural and political dimensions of the migrant organizations cannot be understood independently of each other. This means that the integration process and transnational ties are two complementary processes. The chapter concludes that the migrant organizations have the potential to play an important role as arena for social and political integration. However, this potential seems to become activated because of the organizations transnational ties and networks, and not despite of them.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Moksnes, Unni Karin. "11. Psykisk helse og velvære hos ungdom – betydning av «opplevelse av sammenheng»". In God helse. Universitetsforlaget, 2021. http://dx.doi.org/10.18261/9788215042985-2021-11.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Bakken, Malin Jenssen. "5. «Men ennu flakker min ungdom mot fremmede havner og hav». Ungdommens flyktighet i Nordahl Griegs romaner Skibet går videre og Ung må verden ennu være". In Saftrike slyngelalderskikkelser, 104–26. Universitetsforlaget, 2024. http://dx.doi.org/10.18261/9788215064598-24-05.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Andersen, Patrick Lie, Ingrid Smette e Anja Bredal. "Ungdoms voldsutsatthet og foreldres landbakgrunn". In Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, 167–95. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2020. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.99.ch9.

Texto completo da fonte

Resumo:

Earlier studies from the Nordic countries have shown that youth from immigrant backgrounds are more likely to be exposed to parental violence compared with non-immigrant youth. However, few studies have investigated differences on a more detailed level and analyzed the risk after parents’ country of origin. Moreover, to what extent cultural, psychosocial, stress and resource-based factors can account for a relationship between parents’ country of origin and youths’ exposure to violence has not been investigated in a Norwegian context. Therefore, we first examine the prevalence of fear of and exposure to violence among young people from different immigrant backgrounds. Then we control for various factors that can be related to country differences. We use data from the Young in Oslo survey from 2018, a school-based self-report study conducted among youth aged 16–19. In the analyses, we distinguish between youth from major immigration countries and those from other geographic regions. Overall, and in line with earlier research, we find that a higher proportion of youth with immigrant backgrounds fear violence and have been subjected to violence by someone in the family, compared to youth with two Norwegian-born parents. However, the results show large variation in the level of exposure after parents’ country of origin. In addition, the results indicate that this variation is largely related to families’ socio-economic resources, but also, to some extent, family structure (parents living together or not). Few socio-economic resources and a weak economic situation indicate a higher exposure risk for all youth, including those with Norwegian-born parents. Even after controlling for socio-economic resources, family structure and religious affiliation, there is a higher risk of violence among youth with origin from some countries and regions.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Aadland-Atkinson, Kristin. "Non-verbal samhandlingskompetanse i munnleg forteljarkunst". In Fra barnehage til voksenliv, 101–19. Novus forlag, 2020. http://dx.doi.org/10.52145/amgx3675.

Texto completo da fonte

Resumo:

Artikkelen utforskar verdien av non-verbal samhandlingskompetanse, og munnleg forteljarkunst som ein veg inn til denne. Læreplanverket til kunnskapsløftet føreset arbeid med munnleg ferdigheit, både formidling, lytting og forståing. I møtet mellom forteljar og tilhøyrarar skjer det ein interaksjon mellom forteljar, forteljing og tilhøyrar, der verbal og non-verbal formidling og lytting står sentralt. I denne artikkelen vert dette møtet belyst med følgjande problemstilling: Korleis kan ungdomar gjennom kurs i munnleg forteljing erfara og utvikla non-verbal samhandlingskompetanse? Artikkelen byggjer på intervju med fleirkulturelle elevar på niande trinn som er erfarne lyttarar, og som har teke del i eit forteljarkurs. Rundt 70 elevar deltok på kurset, og studien følgjer seks elevar, som er intervjua i etterkant, både om kurset, og om tidlegare erfaringar med lytting til forteljing. Funn er analysert og drøfta i lys av sosiokulturell teori, og teori om munnleg forteljing, munnleg ferdigheit, retorikk og multimodalitet. Sentrale funn syner at elevane har eit medvit om munnleg forteljing som ein multimodal aktivitet, der non-verbale og verbale modalitetar utfyller kvarandre, og der forteljaren gjennom bruken av dei ulike modalitetane har ansvar for tilhøyraren si oppleving. På denne måten erfarer og utviklar elevane samhandlingskompetanse, gjennom arbeidet med den munnlege forteljinga.

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Relatórios de organizações sobre o assunto "Ungdom og"

Hilsen, Anne Inga, e Helle Suseg. Ungdom, motivasjon og muligheter i industribedrifter. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, 2004. http://dx.doi.org/10.7577/afi/fou/2004/1.

Texto completo da fonte

Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.

Oferecemos descontos em todos os planos premium para autores cujas obras estão incluídas em seleções literárias temáticas. Contate-nos para obter um código promocional único!