Literatura científica selecionada sobre o tema "Sociology"
Crie uma referência precisa em APA, MLA, Chicago, Harvard, e outros estilos
Consulte a lista de atuais artigos, livros, teses, anais de congressos e outras fontes científicas relevantes para o tema "Sociology".
Ao lado de cada fonte na lista de referências, há um botão "Adicionar à bibliografia". Clique e geraremos automaticamente a citação bibliográfica do trabalho escolhido no estilo de citação de que você precisa: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
Você também pode baixar o texto completo da publicação científica em formato .pdf e ler o resumo do trabalho online se estiver presente nos metadados.
Artigos de revistas sobre o assunto "Sociology"
Escobar, Luis A. "Proyectando una sociología latinoamericana: el Boletín del Instituto de Sociología de la Universidad de Buenos Aires y Francisco Ayala". Revista Temas Sociológicos, n.º 21 (29 de novembro de 2017): 119. http://dx.doi.org/10.29344/07194145.21.1049.
Texto completo da fonteEscobar, Luis A. "Proyectando una sociología latinoamericana: el Boletín del Instituto de Sociología de la Universidad de Buenos Aires y Francisco Ayala". Revista Temas Sociológicos, n.º 21 (29 de novembro de 2017): 119. http://dx.doi.org/10.29344/07196458.21.1049.
Texto completo da fonteKropp, Kristoffer, Gry Malling Loehr e Heine Andersen. "Dansk Sociologis rolle i dansk sociologi – vidensdeling og inspiration gennem 25 år". Dansk Sociologi 25, n.º 3 (9 de outubro de 2014): 9–41. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v25i3.4870.
Texto completo da fonteHorák, Vít. "Za návrat k ranému Durkheimovi. Kulturněsociologické inspirace v Pravidlech sociologické metody a Společenské dělbě práce". Sociální studia / Social Studies 9, n.º 4 (19 de outubro de 2012): 13–26. http://dx.doi.org/10.5817/soc2012-4-13.
Texto completo da fonteHouse, James S. "The Culminating Crisis of American Sociology and Its Role in Social Science and Public Policy: An Autobiographical, Multimethod, Reflexive Perspective". Annual Review of Sociology 45, n.º 1 (30 de julho de 2019): 1–26. http://dx.doi.org/10.1146/annurev-soc-073117-041052.
Texto completo da fonteColturato Festi, Ricardo. "MICHAEL LÖWY E A SOCIOLOGIA DO TRABALHO: a descoberta da consciência de classe do operariado". Caderno CRH 31, n.º 83 (24 de janeiro de 2019): 239–52. http://dx.doi.org/10.9771/ccrh.v31i83.25112.
Texto completo da fonteCanavieira, Fabiana Oliveira. "Uma nova sociologia em defesa das crianças e suas infâncias". Revista Educação e Emancipação 10, n.º 1 (13 de junho de 2017): 125. http://dx.doi.org/10.18764/2358-4319.v10n1p125-149.
Texto completo da fontePersson, Marcus, e Christian Ståhl. "Sociologisk Forskning ger ut sin 60:e årgång!" Sociologisk Forskning 60, n.º 2 (27 de outubro de 2023): 121–23. http://dx.doi.org/10.37062/sf.60.25480.
Texto completo da fonteZafirovski, Milan. "Convergent origins, divergent destinations: sociology's contributions and connections to economics in a historical and interdisciplinary framework". Social Science Information 46, n.º 2 (junho de 2007): 305–54. http://dx.doi.org/10.1177/0539018407076651.
Texto completo da fonteZavaleta Betancourt, José Alfredo. "Lahire, Bernard (2016). En defensa de la sociología". Clivajes. Revista de Ciencias Sociales, n.º 12 (10 de fevereiro de 2020): 171–74. http://dx.doi.org/10.25009/clivajes-rcs.v0i12.2587.
Texto completo da fonteTeses / dissertações sobre o assunto "Sociology"
Jones, Charles W. "Sociology in Sport". Digital Commons @ East Tennessee State University, 2018. https://dc.etsu.edu/etsu-works/3961.
Texto completo da fonteHalvorsen, Rune. "The Paradox of Self Organisation among Disadvantaged People: A study of marginal citizenship". Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of sociology and political science, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-478.
Texto completo da fonteThis dissertation compares the emerging attempts at social mobilisation among Travellers and people out of work claiming social-security benefits in Norway. This analysis is carried out against the backdrop of a discussion of social marginality, integration and citizenship. It traces how the organisations could promote fuller citizenship on the part of marginalized sections of the population, in spite of the obstacles they might face.
Awes, Mio. "In Dubai: Traders, In Somalia: Conflict Escalators : A Study of Diasporic Influences on Civil War". Thesis, Mittuniversitetet, Institutionen för samhällsvetenskap, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:miun:diva-11163.
Texto completo da fonteDal, Pezzo Rolando. "Photography, sociology & anthropology". FIU Digital Commons, 1999. http://digitalcommons.fiu.edu/etd/2708.
Texto completo da fonteMahon-Haft, Taj. "Is standardization silencing sociology?" Online access for everyone, 2007. http://www.dissertations.wsu.edu/Thesis/Spring2007/T_Mahon-Haft_040307.pdf.
Texto completo da fonteBrito, Simone Magalhaes. "Negative Morality : Adorn's Sociology". Thesis, Lancaster University, 2007. http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.507083.
Texto completo da fonteSolms-Laubach, Franz. "Towards a sociology of culture : on Nietzsche and early German and Austrian sociology". Thesis, University of Sussex, 2002. http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.270390.
Texto completo da fonteAndersson, Caroline, Malin Kristensson e Maria Nilsson. "”Ett papper som hamnar någonstans?” En kvalitativ undersökning om åtgärdsprogram i förskolan". Thesis, Kristianstad University College, Department of Behavioural Sciences, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hkr:diva-3837.
Texto completo da fonteAlla barn i förskolan har rätt till stimulans efter sina behov och förutsättningar. De barn som behöver extra stöd ska få det. För barn i behov av särskilt stöd och deras föräldrar samt lärare kanske åtgärdsprogram kan vara ett hjälpmedel i arbetet. Syftet med studien är att undersöka förekomsten, användandet samt behovet av åtgärdsprogram i förskolan. Vi vill även undersöka specialpedagogens roll och delaktighet i upprättandet av åtgärdsprogram. I litteraturbearbetningen belyses förskolans historia, förskolans ansvar, specialpedagogik, utvecklingsekologi, barn i behov av särskilt stöd, åtgärdsprogram och individuella utvecklingsplaner. Den empiriska delen av uppsatsen har utförts med kvalitativa enskilda intervjuer. Målgruppen består av tolv lärare från tre olika småstäder.
Studien visar att alla förskolorna i undersökningen använder sig av åtgärdsprogram, trots att de till skillnad från skolan inte är skyldiga att göra detta enligt lag. Åtgärdsprogrammen används dock i skiftande omfattning. Det är inte alla förskolor som har hjälp och handledning av specialpedagoger inför och under samtal angående åtgärdsprogram. Några av respondenterna framhåller att dokumenten inte alltid är anpassade till förskolan utan att de får använda sig av de dokument som är utformade till skolan. Flertalet av lärarna menar att det finns ett behov av åtgärdsprogram. De anser att det framför allt gynnar barnet, men att åtgärdsprogrammet också kan vara till hjälp för personal och föräldrar.
Tjora, Aksel Hagen. "Caring machines : Emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology". Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, 1997. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13.
Texto completo da fonteStadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med den stadige mer utbredte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Mange av disse studiene har vært motivert av ønsket om å vise til de fantastiske mulighetene som organisasjoner (særlig bedrifter) har ved å nyttiggjøre seg nyvinningene (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Mange samfunnsvitenskapelige studier har imidlertid inntatt en mye mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene. Innenfor sosiologien er det flere slike tilnærminger.
Sosiologiske perspektiver på teknologi
I de funksjonalistiske tilnærmingene fokuseres det på hvilke effekter de tekniske systemene har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, blant annet ved at de nye systemenes latente funksjoner (Merton, 1967) trer fram i dagen etterhvert som systemene kommer i bruk. I disse studiene betrakter man de tekniske systemene som makrostrukturer som følger sin egen utvikling mer eller mindre uavhengig av brukerne (dvs de er teknologideterministiske).
I Marxistiske tilnærminger unngår man en ensidig determinisme ved at teknologiene antas å være i dialektisk motsetning til de sosiale systemene. Spesielt betraktes teknologiske nyvinninger som kapitalistenes middel for å beholde sitt herredømme over arbeiderklassen. I nyere perspektiver (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) påpeker man at det er de kulturelle verdiene som er knyttet til teknologidesign som medfører uheldige konsekvenser (som for eksempel degradering av arbeidskraft), og ikke teknologien i seg selv.
Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske nnovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mange av konstruktivistene benekter et skille mellom tekniske og sosiale systemer (eller aktører). De mener at det er umulig å egentlig separere det tekniske og sosiale, og velger i stedet å betrakte de totale relasjonene som et sømløst vev. Konstruktivistene bruker spesielt historiske studier av teknologi-utvikling for å identifisere aktører i slike vev, og dermed undersøke hva som ligger bak de løsninger som velges i utviklingen av tekniske artefakter.
I de senere årene er det blitt flere forskere som ved å bruke etnografiske studier av teknologisk praksis undersøker hvordan tekniske og sosiale aktører samhandler. I disse studiene er man i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene er man opptatt av å vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996).
Alle disse tilnærmingene har viktige bidrag til sosiologiske studier av utvikling og bruk av teknologi. Imidlertid ser det ut til at det er vanskelig å skape en teoretisk syntese av teorier som bygger på såpass forskjellige antakelser. I denne avhandlingen kombinerer jeg imidlertid deler fra teoriene ved et feltstudium der én type teknologi benyttes i flere ulike kontekster, slik at både aktør-perspektiver og struktur-perspektiver blir relevante. Et empirisk felt som gir denne muligheten er bruken av medisinske nødmeldesentraler i Norge.
The study of technology has recently become more focused in various schools of sociology. However, Marxist, functionalist, social constructivist, and ethnographic research, have tended to explain technological development either from macro or micro perspectives. Further research is needed to increase our understanding of technology as situated in its social and institutional contexts, where individual and professional relations are considered. In this thesis, elements from several approaches are applied to the study of communication technology in Norwegian medical emergency communication centres.
About ten years ago, LV (doctor-on-call) centres, each manned by one nurse to handle local requests for a doctor, were established in nursing homes. AMK (acute medical communication) centres were introduced in hospitals, and are manned by teams of two to four nurses and ambulance coordinators to handle medical emergency calls (113), internal hospital alarms and local requests for a doctor. Even though the intensity and work loads are very different between the LV and AMK centres, the technical artefacts that are used are basically similar in both types of centre.
Using a comparative case approach, the use of technology was studied through interviews with nurses, doctors and administrative personnel and by observations of the work in six LV and three AMK centres.
There are three main findings in this thesis. First, the operation of LV centres in nursing homes conflicts with the general nursing home practice, and many LV centres are redefined by its users as switchboards to decrease the burden that is placed upon them.
Second, the nurses who work with requests for doctors in a similar way in the AMK centres in fact manage to solve many problems on the phone. The thesis discusses how these differences have emerged from performing the same job with the same technological tools.
Third, the handling of emergency calls at the AMK centres is accomplished through intense social and technically coordinated work. An ideal model of this kind of coordination, “the coordinated climate”, is developed from the observations in the AMK centres, and results from control room studies are applied.
The three findings are summarised in a discussion of how structures constrain and facilitate social and technological practice.
Cullen, John-Paul. "A reflexive sociology of death". Thesis, National Library of Canada = Bibliothèque nationale du Canada, 1998. http://www.collectionscanada.ca/obj/s4/f2/dsk3/ftp04/mq30459.pdf.
Texto completo da fonteLivros sobre o assunto "Sociology"
Goode, Erich. Sociology. Hemel Hempstead: Prentice-Hall, 1988.
Encontre o texto completo da fonteNešpor, Zdeněk R. Dějiny české sociologie: History of Czech sociology. Praha: Academia, 2014.
Encontre o texto completo da fonteSmelser, Neil J. Sociology. Oxford: Blackwell, 1994.
Encontre o texto completo da fonteEl'nikova, Galina, e Yuliya Laamarti. Sociology. ru: INFRA-M Academic Publishing LLC., 2020. http://dx.doi.org/10.12737/1086531.
Texto completo da fonteMacionis, John J. Sociology. 3a ed. Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall, 1991.
Encontre o texto completo da fonteGiddens, Anthony. Sociology. London: Macmillan Education UK, 1986. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-349-18521-4.
Texto completo da fonteTaylor, Steve, ed. Sociology. London: Macmillan Education UK, 1999. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-349-27552-6.
Texto completo da fonteBassis, Michael S., Richard J. Gelles e Ann Levine. Sociology. New York: Mc Graw Hill, 1991.
Encontre o texto completo da fonteTownroe, Christopher. Sociology. 4a ed. Harlow: Longman, 1999.
Encontre o texto completo da fonteBrinkerhoff, David B. Sociology. St. Paul, MN: West Pub. Co., 1985.
Encontre o texto completo da fonteCapítulos de livros sobre o assunto "Sociology"
Scott, Wilbur J., Karin Modesto De Angelis e David R. Segal. "Sociology and Military Sociology". In Military Sociology, 20–37. London: Routledge, 2022. http://dx.doi.org/10.4324/9781003282549-2.
Texto completo da fonteHowe, P. David. "Sociology". In The Paralympic Athlete, 102–15. Oxford, UK: Wiley-Blackwell, 2010. http://dx.doi.org/10.1002/9781444328356.ch6.
Texto completo da fonteL’Abate, Alberto. "Sociology". In Paradigms in Theory Construction, 147–65. New York, NY: Springer New York, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4614-0914-4_8.
Texto completo da fonteGil-Riaño, Sebastián. "Sociology". In A Companion to the History of American Science, 263–75. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd, 2015. http://dx.doi.org/10.1002/9781119072218.ch21.
Texto completo da fonteO’Shaughnessy, John. "Sociology". In Consumer Behavior, 416–40. London: Macmillan Education UK, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-137-00377-5_13.
Texto completo da fonteMeyer, Rodolphe, Jean-Claude Berset, Jean-François Emeri e Daniel Simmen. "Sociology". In Secondary Rhinoplasty, 7. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2002. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-56267-9_3.
Texto completo da fonteHealy, Kieran. "Sociology". In A Companion to Contemporary Political Philosophy, 88–117. Oxford, UK: Blackwell Publishing Ltd, 2017. http://dx.doi.org/10.1002/9781405177245.ch4.
Texto completo da fonteWhite, Helene Raskin. "Sociology". In Recent Developments in Alcoholism, 7–27. Boston, MA: Springer US, 1993. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4899-1742-3_1.
Texto completo da fonteRaynaud, Dominique. "Sociology". In The Future of Sociology, 21–37. London: Routledge, 2022. http://dx.doi.org/10.4324/9781003193517-3.
Texto completo da fonteHobson, J. A., e Morris Ginsberg. "Sociology". In L. T. Hobhouse, 123–77. London: Routledge, 2022. http://dx.doi.org/10.4324/9781003325260-11.
Texto completo da fonteTrabalhos de conferências sobre o assunto "Sociology"
Akkol, Mumtaz. "A LOOK AT ENVIRONMENTAL SOCIOLOGY THROUGH CLASSICAL SOCIOLOGY THEORIES". In 4th SGEM International Multidisciplinary Scientific Conferences on SOCIAL SCIENCES and ARTS Proceedings. STEF92 Technology, 2017. http://dx.doi.org/10.5593/sgemsocial2017/33/s12.002.
Texto completo da fonteTsvetkov, Angel Metodiev. "Sociology and epistemology". In 2nd International e-Conference on Studies in Humanities and Social Sciences. Belgrade: Center for Open Access in Science, 2018. http://dx.doi.org/10.32591/coas.e-conf.02.10115t.
Texto completo da fonteKron, Thomas. "Fuzzy-logic for sociology". In NAFIPS 2008 - 2008 Annual Meeting of the North American Fuzzy Information Processing Society. IEEE, 2008. http://dx.doi.org/10.1109/nafips.2008.4531331.
Texto completo da fonteTracz, W. J., e R. Belgard. "The sociology of microprogramming". In the 19th annual workshop. New York, New York, USA: ACM Press, 1986. http://dx.doi.org/10.1145/19551.19543.
Texto completo da fonteZhang, Mingbo. "The Development and Evolution of Marxist Sociology since the Reconstruction of Chinese Sociology". In 2017 International Conference on Humanities Science, Management and Education Technology (HSMET 2017). Paris, France: Atlantis Press, 2017. http://dx.doi.org/10.2991/hsmet-17.2017.156.
Texto completo da fonteBradley-Munn, Sharon R., Katina Michael e M. G. Michael. "Sociology of the docile body". In 2016 IEEE International Symposium on Technology and Society (ISTAS). IEEE, 2016. http://dx.doi.org/10.1109/istas.2016.7764047.
Texto completo da fonteWang, Zehua. "Probabilities and Statistics in Sociology". In 2019 International Conference on Economic Management and Model Engineering (ICEMME). IEEE, 2019. http://dx.doi.org/10.1109/icemme49371.2019.00012.
Texto completo da fonteDemir, Murat Cem. "CONTEMPORARY SOCIOLOGY AND IBN KHALDUN". In 30th International Academic Conference, Venice. International Institute of Social and Economic Sciences, 2017. http://dx.doi.org/10.20472/iac.2017.030.012.
Texto completo da fonteZhou, Minghui, Yuxia Zhang e Xin Tan. "Open Source Software Digital Sociology". In MSR '24: 21st International Conference on Mining Software Repositories. New York, NY, USA: ACM, 2024. http://dx.doi.org/10.1145/3643991.3649105.
Texto completo da fonteMuzakar, Abdullah, Nurdin Ibrahim e Priyono Priyono. "Critical Thinking Ability and Students’ Learning Achievement of Sociology Education in the Industrial Sociology Courses". In Proceedings of the International Conference on Educational Sciences and Teacher Profession (ICETeP 2018). Paris, France: Atlantis Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2991/icetep-18.2019.66.
Texto completo da fonteRelatórios de organizações sobre o assunto "Sociology"
Jenkins, Keith. Sociology / Demographics - Cornell University. Purdue University Libraries, março de 2012. http://dx.doi.org/10.5703/1288284315013.
Texto completo da fonteMoskos, Charles C. The Sociology of the Army Reserves. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, julho de 1990. http://dx.doi.org/10.21236/ada226718.
Texto completo da fonteKuhlmann, Stefan, Anne Beaulieu e Andreas Weber. A New Political Sociology of Science. Netherlands Graduate Research School of Science, Technology and Modern Culture, 2021. http://dx.doi.org/10.3990/4.2666-2892.2021.01.
Texto completo da fontePanchenko, Liubov F., Andrii O. Khomiak e Andrey V. Pikilnyak. Using Twitter in Ukrainian sociology majors training. [б. в.], julho de 2020. http://dx.doi.org/10.31812/123456789/3863.
Texto completo da fonteAdygezalova, G. E. Electronic working program of discipline "Sociology of Law". Science and Innovation Center Publishing House, junho de 2016. http://dx.doi.org/10.12731/adygezalova.14062016.21924.
Texto completo da fonteMoskos, Charles. The Sociology of Army Reserves: An Organizational Assessment. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, julho de 1990. http://dx.doi.org/10.21236/ada226888.
Texto completo da fonteVasilenko, L. A. Sociology of information processes in conditions of social change. In the collection: IV All-Russian Sociological Congress Materials of the Congress, 2012. http://dx.doi.org/10.18411/vasilenko-3-11.
Texto completo da fonteVasilenko, L. A. Sociology in Public Administration: The Use of Internet Research. Sociology and society: social inequality and social justice (Yekaterinburg, October 19-21, 2016) [Electronic resource], 2016. http://dx.doi.org/10.18411/vasilenko-3-8.
Texto completo da fonteMoskos, Charles C. The Sociology of the Army Reserves: A Comparative Assessment. Fort Belvoir, VA: Defense Technical Information Center, julho de 1990. http://dx.doi.org/10.21236/ada226717.
Texto completo da fonteMayer, Karl Ulrich. Aspects of a sociology of the pandemic: Inequalities and the life course. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, julho de 2022. http://dx.doi.org/10.1553/populationyearbook2022.per01.
Texto completo da fonte