Artigos de revistas sobre o tema "Seksuelle overgreb"

Siga este link para ver outros tipos de publicações sobre o tema: Seksuelle overgreb.

Crie uma referência precisa em APA, MLA, Chicago, Harvard, e outros estilos

Selecione um tipo de fonte:

Veja os 46 melhores artigos de revistas para estudos sobre o assunto "Seksuelle overgreb".

Ao lado de cada fonte na lista de referências, há um botão "Adicionar à bibliografia". Clique e geraremos automaticamente a citação bibliográfica do trabalho escolhido no estilo de citação de que você precisa: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

Você também pode baixar o texto completo da publicação científica em formato .pdf e ler o resumo do trabalho online se estiver presente nos metadados.

Veja os artigos de revistas das mais diversas áreas científicas e compile uma bibliografia correta.

1

Zeuthen, Katrine. "TILKNYTNING, INFANTIL SEKSUALITET OG SEKSUELLE OVERGREB". Psyke & Logos 24, n.º 2 (31 de dezembro de 2003): 18. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v24i2.8648.

Texto completo da fonte
Resumo:
I denne artikel fremlægges Jean Laplanches tilknytningsbegreb. Laplanches definition af tilknytning er et udtryk for hans læsning af Freuds psykoanalyse, en læsning der tager afsæt i den betydning, Freud giver samspillet mellem barn og voksen i sin teori om infantil seksualitet. I artiklen argumenteres der for, at det er vigtigt at betragte udviklingen af den infantile seksualitet i lyset af barnets tidlige relationer til sine omsorgspersoner. Endvidere beskrives, hvordan dette udtrykker sig i det kliniske arbejde med børn, der har været udsat for seksuelle overgreb: Når et barn har været udsat for seksuelle overgreb i en tidlig alder, og særligt hvis krænkeren er en af barnets primære omsorgspersoner, kan det være meget vanskeligt for barnet at skelne mellem på den ene side sin egen barnlige seksualitet og de fantasier, der følger med i udviklingen af denne, og på den anden side de seksuelle overgreb, barnet har været udsat for, og som har været en del af tilknytningen mellem barn og voksen.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
2

LETH, INGRID, BODIL STENVIG e ASBJØRN PEDERSEN. "Seksuelle overgreb mod børn og unge". Nordisk Psykologi 40, n.º 5 (janeiro de 1988): 383–93. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1988.10636943.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
3

Petersen, Michael Nebeling, Britta Timm Knudsen e Anna Hickey-Moody. "Nye fortællinger om digitale seksuelle overgreb". Kvinder, Køn & Forskning, n.º 2 (15 de fevereiro de 2023): 128–30. http://dx.doi.org/10.7146/kkf.v34i1.136105.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
4

KUTCHINSKY, BERL. "Seksuelle overgreb mod børn og unge Nærmere oplysninger udbedes". Nordisk Psykologi 41, n.º 1 (janeiro de 1989): 54–56. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1989.10636955.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
5

LARSEN, HELMER BØVING, e KARIN HELWEG-LARSEN. "Psykiske problemer hos unge, der har været udsat for seksuelle overgreb". Nordisk Psykologi 55, n.º 2 (janeiro de 2003): 79–93. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.2003.10637413.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
6

Berliner, Peter, Søren Lyberth, Maren Markussen, Silja Henderson, Line Natascha Larsen e Søren Vestergaard Mikkelsen. "PAAMIUT ASASARA – COMMUNITYMOBILISERING, LIVSGLÆDE OG DELTAGELSE". Psyke & Logos 30, n.º 1 (31 de julho de 2009): 21. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v30i1.8709.

Texto completo da fonte
Resumo:
Aktuel forskning (Schnohr, Nielsen & Wulff, 2007) samt Unicef har påpeget et behov for at undersøge og styrke børns vilkår i Grønland. Tidligere undersøgelser har påvist en lang række problemer, bl.a. fattigdom, selvmord, kriminalitet, alkoholmisbrug, seksuelle overgreb og vold. På den baggrund har man i byen Paamiut i Grønland udarbejdet og igangsat et 5-årigtcommunitymobiliseringsprojekt, der er påbegyndt i januar 2008 – »Paamiut Asasara«. Paamiut Asasaras overordnede målsætning er mobilisering og styrkelse af samspillet i lokalsamfundet – mellem kommunalbestyrelse, erhvervsliv, institutioner og borgere, med henblik på at skabe øget trivsel og tilfredshed samt økonomisk og kulturel styrke i lokalsamfundet. Projektet er finansieret af Bikubenfonden, Kommuneqarfik Sermersooq og Grønlands Hjemmestyre. Budgettet er årligt 4,5 millioner kroner, heraf de 1.650.000 kroner fra Bikubenfonden. Fra starten er der knyttet en dokumentations- og forskningskomponent til projektet, og projektets opbygning og gennemførelse følger internationale retningslinjer for psykosociale interventioner (IASC, 2007), så vel som forskningsbaserede anbefalinger for community-interventioner (bl.a. ECIP, 2005; Sorensen et al., 1998; Israel et al., 1994).
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
7

HARTLY, JANNIE MØLLER, e TINA ASKANIUS. "Heksejagt eller revolution? En analyse af mediedækningen af #MeToo i Danmark og Sverige". Samfundsøkonomen 2020, n.º 1 (4 de setembro de 2023): 61–66. http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2020i1.140365.

Texto completo da fonte
Resumo:
Denne artikel præsenterer en undersøgelse af mediedækningen af #MeToo-bevægelsen i nabolandene Danmark og Sverige. En komparativ indholdsanalyse viser forskelle i genrer, kilder og temaer på tværs af de to lande. Analysen viser endvidere, at dækningen overvejende placerede #MeToo inden for en individuel handlingsramme, der fremstiller seksuelle overgreb som et personlig snarere end samfundsmæssigt problem i begge lande. Imidlertid var den individ-orienterede handlings-frame og en de-legitimerende frame fokuseret på kritik af #MeToo mere udbredt i den danske dækning. En framing-analyse viste ydermere, at der overordnet kunne observeres fire forskellige nyhedsframes i dækningen: #MeToo som 1) en online kampagne, der forbinder individer i et netværk af personlige vidnesbyrd, 2) en del af en bredere og langvarig historisk social bevægelse for ligestilling mellem kønnene 3) en unødvendig kampagne drevet af politisk korrektheds-kultur og til sidst 4) en heksejagt og en folkedomstol. Artiklen diskuterer disse resultater i relation til de politiske og kulturelle forhold på køn- og ligestillingsområdet i de to lande.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
8

Winther, Mia Lind. "Dilemmaer og muligheder i kommunale indsatser i sager om vold og seksuelle overgreb mod børn i Danmark". Fokus på familien 46, n.º 04 (7 de dezembro de 2018): 275–93. http://dx.doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2018-04-04.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
9

Østby, Lene, e Kari Stefansen. "Nettverkets betydning etter seksuelle overgrep". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 13, n.º 03 (19 de setembro de 2017): 210–20. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2017-03-02.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
10

Skjelsbæk, Inger. "Å ruste ned seksuelle overgrep i krig". Nytt Norsk Tidsskrift 36, n.º 01 (28 de fevereiro de 2019): 53–63. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2019-01-06.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
11

Rosenqvist, Randi. "Dokumentasjon av psykisk skade etter seksuelle overgrep". Lov og Rett 49, n.º 04 (6 de maio de 2010): 210–22. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-2010-04-04.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
12

Myhre, Arne K. "Seksuelle overgrep mot barn i et traumeperspektiv". Tidsskrift for Den norske legeforening 135, n.º 4 (2015): 352. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.1374.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
13

Kjær, Aud-Keila Bendiksen, e Svein Mossige. "Barnevernets henleggelser av meldinger som omhandler vold og seksuelle overgrep". Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 11, n.º 02 (31 de março de 2016): 83–107. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9553-2013-02-02.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
14

Søvig, Karl Harald. "Gjennomføring og opprettholdelse av omsorgsovertakelse ved mistanke om seksuelle overgrep". Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2, n.º 02 (7 de abril de 2016): 128–40. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9553-2004-02-06.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
15

REICHELT, SISSEL, ARNE TJERSLAND e WENKE GULBRANDSEN. "Barn i en relasjonsorientert tilnærming til seksuelle overgrep i familien". Fokus på familien 31, n.º 01 (13 de janeiro de 2002): 3–19. http://dx.doi.org/10.18261/issn0807-7487-2002-01-02.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
16

Flock, Hans. "Rettspsykiaterens rolle i saker om seksuelle overgrep mot små barn". Lov og Rett 33, n.º 09 (1 de novembro de 1994): 513–14. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1994-09-01.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
17

Oppedal, Mons. "Vold og seksuelle overgrep som argument i avgjørelser etter barneloven". Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 6, n.º 02 (6 de abril de 2016): 106–21. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9553-2008-02-04.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
18

Aars, Haakon. "Omfattende om menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep". Tidsskrift for Den norske legeforening 133, n.º 10 (2013): 1092. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0392.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
19

Minde, Gunn-Tove, e Astrid Weber. "Hvordan reagerer små samiske lokalmiljøer når kvinner forteller om seksuelle overgrep?" Tidsskrift for psykisk helsearbeid 13, n.º 03 (19 de setembro de 2017): 265–74. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2017-03-07.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
20

Hendriks-Lundh, Monique. "Banning Childlike Sex Dolls". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 110, n.º 2 (25 de junho de 2023): 90–108. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v110i2.138260.

Texto completo da fonte
Resumo:
AbstractThis article examines legislative and political developments in Denmark and Norway from 2016 until 2022 on the topic of banning ‘child sex dolls’, i.e. ‘dolls that appear as/look like children’. In Norway, court cases are the focal point for the criminalisation/banning of child sex dolls and are therefore central to this article. A series of cases resulted in the Norwegian Supreme Court (finally) rendering a verdict in September 2019, where it decided that child sex dolls are to be considered forbidden as they imply a ‘sexualisation of children’, which is prohibited by Section 311 of the Norwegian Criminal Code. In Denmark, the focus lies in the political debate. One Danish political party suggested banning such dolls in 2016, but this was rejected by the Parliament. Since then, the debate has gone back and forth, primarily relying on advice from relevant organisations, i.a. Save the Children Denmark, until a bill banning the dolls was presented in November 2021. The article concludes that the scientific research is too scarce, i.e. that we have insufficient knowledge on the effect on the users of child sex dolls. We do not know whether continuously allowing the purchase and possession of child sex dolls leads to an increased number of sexual assaults against children – or a decline in that number. Experts argue that as long as we lack any solid evidence that the use of these dolls has a harmful effect it is heedless, and may even be risky, to ban them. The majority political opinion has changed over time, going from ‘we need more knowledge on the matter’ to ‘we need to protect the interests of the children, and the doubt of the harmful effect of the use of the dolls should be in the children’s benefit’. This change, however, has occurred in the absence of any scientific research to support it. AbstractDenne artikel redegør for udviklingen i Danmark og Norge fra 2016 til i dag (2022) på området for forbud mod ‘børnesexdukker’, eller ‘sexdukker der ser ud som/ligner børn’. For Norge er retssagerne fokuspunkt for kriminalisering af børnesexdukker, og således står de centralt i denne artikel. Retssagerne har ført til den første – og hidtil eneste – Højesteretsdom, der i september 2019 besluttede at børnesexdukker er forbudte, fordi de udgør en ‘seksualisering af børn’, der er omfattet af § 311 i den norske straffelov. For Danmark er fokus på den politiske debat. Et politisk parti foreslog i 2016 at dukkerne skulle forbydes, men dette blev nedstemt i Folketinget. Siden har debatten bølget frem og tilbage, primært baseret på organisationers vejledning på området, bl.a. Red Barnet, indtil et lovforslag, der forbyder dukkerne, blev præsenteret i november 2021. Det primære problem er, at der ikke er tilstrækkelig med videnskabelige undersøgelser, dvs. ikke nok viden, om effekten på de personer, der anvender børnesexdukker. Vi ved ikke om fortsat tilladelse til køb og besiddelse af børnesexdukker fører til et øget antal af seksuelle overgreb mod børn – eller et fald i det tal. Eksperternes mening er, at så længe vi ikke ved, om der er en skadelig effekt af brugen af disse dukker, er det unødvendigt, og måske endda risikabelt, at forbyde dem. Hovedparten af politikernes mening er skiftet over tiden fra ‘vi bliver nødt til at opnå mere viden på området’ til ‘vi må beskytte børnenes interesser, og tvivlen angående den skadelige effekt af brugen af dukkerne skal veje til børnenes fordel’ – uden, dog, at basere dette på videnskabelige undersøgelser.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
21

Søftestad, Siri, Margareth Bjørtvedt e Karin E. Hildén. "Terapi i en barnevernkontekst – Tverretatlig behandling av familier med seksuelle overgrep mot barn". Fokus på familien 34, n.º 4 (13 de dezembro de 2006): 277–92. http://dx.doi.org/10.18261/issn0807-7487-2006-04-04.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
22

Søftestad, Siri. "Torbjørn Herlof Andersen: Sårbar og sterk. Menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11, n.º 02 (5 de junho de 2014): 184–85. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2014-02-17.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
23

Smette, Ingrid. "«Det var ikke en voldtekt, mer et overgrep » – Kvinners fortolkning av seksuelle overgrepserfaringer". Tidsskrift for samfunnsforskning 47, n.º 01 (3 de março de 2006): 33–56. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2006-01-02.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
24

Wiborg, Liv H. "Siri Søfteland og Inger Lise Andersen (red): Seksuelle overgrep mot barn – traumebevisst tilnærming." Tidsskriftet Norges Barnevern 92, n.º 02 (17 de junho de 2015): 157–59. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1838-2015-02-09.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
25

Stifoss-Hanssen, Hans. "Mellom skam og verdighet – to omfangsrike og viktige bøker om seksuelle overgrep og kirken". Norsk Teologisk Tidsskrift 105, n.º 01 (22 de fevereiro de 2004): 52–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2004-01-07.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
26

Amini, Mozafar. "Endring av torturmetoder. Anvendelse av seksuelle overgrep mot mannlige politiske fanger skaper nye utfordringer i psykisk helsearbeid". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 6, n.º 01 (24 de março de 2009): 25–33. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2009-01-04.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
27

KYVSGAARD, BRITTA. "Omfanget af voldtægt og politiets behandling af voldtægtssager". Samfundsøkonomen 2020, n.º 1 (4 de setembro de 2023): 48–53. http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2020i1.140363.

Texto completo da fonte
Resumo:
I 2016 blev der med 11 måneders mellemrum præsenteret to udspil vedrørende ofre for især voldtægt – først fra justitsminister Søren Pind, der i januar 2016 lancerede udspillet »Respekt for voldtægtsofre«, og senere i december samme år kom udspillet »Retfærdighed for ofre« fra justitsminister Søren Pape Poulsen. I begge udspil fokuseres der på politiets håndtering af sagerne og på at sikre, atvoldtægtsforbrydelser anmeldes til politiet. I forlængelse af udspillene blev der blandt andet igangsat en undersøgelse af ofres oplevelse af anmeldelsessituationen samt en undersøgelse af, hvad der har betydning for, om ofre anmelder et seksuelt overgreb til politiet. Samtidig blev der udarbejdet centrale retningslinjer for politiets modtagelse og behandling af voldtægtssager. Med udgangspunkt i en redegørelse for omfanget af og udviklingen i udsathed for voldtægt skal der ses på, om ofrenes oplevelse af kontakten med politiet har ændret sig efter udmøntning af de nye retningslinjer.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
28

Søvig, Karl Harald. "Antydninger om seksuelle overgrep i domspremissene – Sanchez Carderas mot Norge, dom av 4. oktober 2007, klagenr. 12148/03". Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 5, n.º 04 (21 de abril de 2016): 316–22. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9553-2007-04-06.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
29

Øyen, Ørnulf. "Vold, seksuelle overgrep og annen mishandling overfor barn – noen betraktninger om den strafferettslige vurderingen av passivitet hos omsorgspersoner". Tidsskrift for strafferett 14, n.º 03 (18 de maio de 2016): 249–62. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2014-03-07.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
30

Brekke, Lindis Iwar, e Stine Torp Løkkeberg. "Å så et frø for fremtiden – jordmors opplevelse av primærforebygging blant gravide kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 18, n.º 4 (27 de novembro de 2021): 353–67. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2021-04-05.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
31

Busch, Henriette Lund, e Henning Jakobsen. "En undersøkelse av utvikling i straffutmåling i grove ran, vold, seksuelle overgrep mot barn og voldtekt i perioden 1985-2001". Tidsskrift for strafferett 2, n.º 01 (1 de junho de 2016): 7–60. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2002-01-03.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
32

Trane, Kristin Augenie Randi. "Det er så godt å snakke med deg, men hva kan du gjøre for meg? – Noen sentrale faktorer i møte med afrikanske kvinner utsatt for seksuelle overgrep". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 10, n.º 01 (15 de março de 2013): 46–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2013-01-06.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
33

Strange, Mimi. "SEKSUELLE OVERGREB". Psyke & Logos 20, n.º 2 (4 de agosto de 2022). http://dx.doi.org/10.7146/pl.v20i2.133599.

Texto completo da fonte
Resumo:
Artiklen har flere foci, hvoraf de to vigtigste er betydningen af at finde og behandle børn, som udlever egne overgrebserfaringer ved at krænke andre børn seksuelt og betydningen af at behandle voksne som krænker børn og gøre dette i en integreret og integrerende setting, så vidt muligt. Det er essentielt da de fleste børn, som udsættes for seksuelle overgreb, krænkes af voksne som de har tilknytning til. Vigtigheden af at kunne fastholde såvel offer- som krænker aspekter diskuteres, og betydningen af at kunne se det kontinuum offer-krænker udgør som et JANUS-hoved. Endelig berøres betydningen af tværfagligt og tværsektorielt samarbejde i sager med seksuelle overgreb mod børn, samt små børns status i forhold til retssystemet.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
34

Lippert, Dorthe. "BØRNS SEKSUELLE LEGE". Psyke & Logos 20, n.º 2 (4 de agosto de 2022). http://dx.doi.org/10.7146/pl.v20i2.133594.

Texto completo da fonte
Resumo:
Er seksuelle lege mellem børn eksperimenterende eller udnyttende? Giver det anledning til bekymring, når et barn udviser seksuel adfærd, eller er det helt »normalt«? Der er et grænseområde mellem børns almindelige indbyrdes seksuelle lege og seksuelle overgreb børn imellem. Referencerne i denne artiklen er internationale undersøgelser af henholdsvis børns almindelige seksualitet i førskolealderen og skolealderen og problematisk seksuel adfærd mellem børn i samme alder. Børns almindelige seksualitet kan indeholde masturbation, blottelse, undersøgelse af egne og andres (børns og forældres) genitalier med og uden manuel berøring. Det er også almindeligt, at børn tilsyneladende ikke udviser en seksuel aktivitet. Når der er seksuelle overgreb børn imellem, vil der ofte være en magtforskel mellem børnene. Der kan forekomme vold eller trusler, og den seksuelle aktivitet vil ofte ligge udenfor almindelige sexlege mellem børn. Oralt, analt og vaginalt samleje er meget ualmindeligt i førskole-alderen og heller ikke almindeligt i 6-12 års alderen.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
35

Bøving Larsen, Helmer, e Ingrid Leth. "SEKSUELLE OVERGREB MOD BØRN: PSYKISKE SKADEVIRKNINGER OG PSYKOLOGISK BEHANDLING". Psyke & Logos 20, n.º 2 (4 de agosto de 2022). http://dx.doi.org/10.7146/pl.v20i2.133598.

Texto completo da fonte
Resumo:
Empiriske undersøgelser viser, at seksuelt misbrugte børn frembyder flere psykiske symptomer end ikke-misbrugte børn. Disse omfatter ængstelighed, posttraumatisk stress, adfærdsproblemer og seksualiseret adfærd, men der er ingen af symptomerne, der kendetegner et flertal af børnene. Cirka en tredjedel af de børn, der har været udsat for seksuelle overgreb, er tilsyneladende symptomfri. Den psykiske skadevirkning af overgrebene hænger blandt andet sammen med overgrebets art, varighed og hyppighed, graden af tvang og trusler, offerets relation til forbryderen og forældrenes støtte til barnet, efter at overgrebet er afdækket. Psykoterapi ser ud til at have en gavnlig effekt på børn, der har været udsat for seksuelt misbrug, men det er usikkert, hvorvidt effekten skyldes terapi eller spontane helbredelsesprocesser. De fleste dokumenterede behandlingsformer retter fokus på det seksuelle misbrug og dets virkninger og anbefaler, at man taler med barnet om de traumatiske begivenheder.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
36

Lybye Grundahl, Mette Katrine, Katrine Zeuthen e Marie Hagelskjær. "Forebyggelse af seksuelle overgreb mod børn". Samfundsøkonomen 2018, n.º 1 (13 de setembro de 2023). http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2018i1.140576.

Texto completo da fonte
Resumo:
Sammenhængen mellem forebyggelsesinitiativer og reduktionen af forekomsten af seksuelle overgreb mod børn er vanskelig endsige umulig at kortlægge. Derfor er en forskningsbaseret dialog mellem de voksne, der til dagligt arbejder med børn, og defagpersoner, der er uddannet, specialiseret og har erfaring med at arbejde inden for feltet afgørende. Undervisningsmaterialet Spillerum præsenteres som et eksempel på et dialogbaseret forebyggelsesredskab.
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
37

Nielsen, Beth Grothe. "Børn som ofre og vidner i sager om seksuelle overgreb". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 79, n.º 1 (24 de fevereiro de 1992). http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v79i1.71277.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
38

Stenvig, Bodil. "Seksuelle overgreb på børn, definition og omfang - en analyse af datamaterialet fra den danske undersøgelse i 1987". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 77, n.º 3 (29 de setembro de 1990). http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v77i3.71243.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
39

Willumsen, Tiril. "Seksuelle overgrep mot barn". Den norske tannlegeforenings Tidende 125, n.º 1 (15 de janeiro de 2015). http://dx.doi.org/10.56373/2015-1-39.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
40

Waitz, Henriette Myhre, e Eline Thorleifsson. "Seksuelle overgrep angår oss alle". Tidsskrift for Den norske legeforening, 2020. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.20.0183.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
41

Rostadmo, Martine. "Diagnose: seksuelt overgrep". Tidsskrift for Den norske legeforening, 8 de março de 2024. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.24.0119.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
42

"Ny veileder om seksuelle overgrep mot barn". Den norske tannlegeforenings Tidende 114, n.º 3 (19 de fevereiro de 2004). http://dx.doi.org/10.56373/2004-3-15.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
43

Mossige, Svein, e Lihong Huang. "Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning". Norsk Epidemiologi 20, n.º 1 (7 de março de 2011). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v20i1.1295.

Texto completo da fonte
Resumo:
<span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p>The prevalence of sexual offences and abuse within a Norwegian youth population.<strong> </strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">The aim of this cross-sectional school-based study is to present and discuss the prevalence of sexual abuse within a Norwegian population of young people at the age of 18. Contrary to some earlier Norwegian studies the response rate is fairly high and sexually abuse is more clearly defined. The results are compared with an earlier Norwegian study. A clear gendered pattern can be seen in the data: about a quarter of the young correspondents have experienced sexual offenses, among them 77 percent are girls while 90 per cent of the offenders are males. The same pattern appears in other Nordic studies. Most of the reported sexual offenses towards girls take place when they are in their early teens and the offender is usually a boy some years older, in his teens or early twenties. A sexually offended girl reports more often the use of force or physical violence during the event than an offended boy does. The family is an arena with relatively fewer reported cases of sexually abuse or offences in this study than those of earlier research. We cannot say if this implies a decrease of sexual abuse within the family in Norway but international studies indicate such a tendency in some western countries. To be able to see how the picture of sexual abuse develops in society across time, for instance in a youth population, well prepared prevalence studies should be done within regular time-intervals</p></span></span></p></span></span>
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
44

Bakketeig, Elisiv. "Hvorfor er feltet seksuelle overgrep mot barn preget av stereotype oppfatninger?" Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 88, n.º 4 (29 de novembro de 2001). http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v88i4.71529.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
45

Skjørten, Kristin. "Problemer ved bruk av legalstrategi mot vold og seksuelle overgrep i familien". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 81, n.º 3 (29 de setembro de 1994). http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v81i3.71349.

Texto completo da fonte
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
46

Melsom, Tuva Marie, Bodil Sørheim, Rune Mentzoni e Eva Mørch. "Terapeuters tanker om gjenopprettende prosess når barn begår seksuelle overgrep: en kvalitativ studie". Tidsskrift for Norsk psykologforening 60 (21 de agosto de 2023). http://dx.doi.org/10.52734/jxvf5196.

Texto completo da fonte
Resumo:
Background: Restorative process has been used as a treatment intervention in cases where children sexually abuse other children. However, empirical knowledge of the method is scarce. Aim: This study aims to explore therapists` reflections on how restorative process affects children who participate. Method: We conducted semi-structured interviews with 12 therapists working with sexually abused children and child abusers. Six of the participants had experience in using restorative process. Data were analyzed using thematic analysis. Results: The analysis resulted in three themes: (1) becoming stronger, (2) making matters worse, and (3) restorative conditions. Conclusion: The majority of the therapists point out that restorative process can be helpful if it is well prepared, both children want to participate, and the abuser takes responsibility. Without these factors, restorative process can be harmful, especially for the victim. Keywords: harmful sexual behaviour, child sexual abuse, restorative process, qualitative method, therapist experience
Estilos ABNT, Harvard, Vancouver, APA, etc.
Oferecemos descontos em todos os planos premium para autores cujas obras estão incluídas em seleções literárias temáticas. Contate-nos para obter um código promocional único!

Vá para a bibliografia