Artigos de revistas sobre o tema "Indre Mission i Danmark"

TV, tungetale, chat og fortælling– om redskaber i moderne missionsarbejde. Den kristne missionsforening Evangelist er kendt fra medierne, hvor foreningen ofte fremstilles som hjernevaskende og provokerende. Prædikater foreningens prædikant Christian Hedegaard glæder sig over, for det viser offentligheden at Evangelists arbejde virker. Evangelist er en del af den karismatiske pentakostale bevægelse, og de tager alle virkemidler i brug for at opfylde missionsbudet: For, som der står i Biblen, Jesus kommer ikke og henter de frelste, før alle mennesker har hørt evangeliet!

Denne artikel baserer sig på antropologisk interventionsforskning blandt beboere i en etagebygning med nabostøjsproblemer. Den illustrerer, hvordan udbredelsen af nabostøjsproblemer i Danmark knytter sig til hjemmets særlige betydning som et sted for dyrkelsen af egne, private, ”indre” værdier og som et værn mod offentlighedens ”ydre.” Dette ”indre” fungerer ofte som beboeres standard for, hvordan deres naboers lydskabende adfærd bør justeres. I en sådan ”kalibrering” udvikler nabostøj sig ofte til nabokonflikt. I vores intervention undersøger vi mulige tilgange til at håndtere sådanne konflikter ved at give beboerne byggeteknisk viden om lydisoleringen i deres ejendom samt at facilitere, at de sammen lytter til lyde fra nabolejlighederne. I forflytningen af nabostøj fra problematisk, udefrakommende adfærd til et bygningsmaterielt forhold viser vi, at mens visse beboere fortsætter deres kalibrering i henholdtil egne, indre standarder, åbner andre beboere op for at ”re-kalibrere” deres håndtering af nabostøj i henhold til bygningens lydisolerende kvaliteter som en fælles, ydre standard.

ABSTRACT: The Danish Inner Mission (Home Mission) is a section of The Evangelical Lutheran Church in Denmark (ELCD), but it differs from the dominating church because it, like other evangelical groups, believes that the Bible as God’s written word is true in what it says and IM emphasizes orthodoxy, repentance, activism and attaches central importance the sacrifice of Jesus on the cross. Generational replacement and changes in socialization influence IM's friends, as the followers call themselves, to draw other religious and moral consequences from their faith than is common among the members of the Danish Evangelical Lutheran Church and in the general population. IM maintains that the organization stands religiously firm despite the changes in the surrounding world. Against this background, the article examines 1,765 responses to a unique survey among IM's friends regarding recruitment, beliefs, morality and religious socialization in IM. We find that the core elements in beliefs remain stable while generational changes create a gradual deterioration in the strict sexual-family values. This shows that religious changes within Inner Mission are not uni-directional in contrast to what is expected by general theories of religious changes such as secularization and individualization. RESUMÉ: Den danske folkekirkelige retning Indre Mission understreger ligesom andre evangelikale grupper en bibeltro kristendom der lægger vægt på ortodoksi, omvendelse og aktivisme, og som tillægger Jesu soningsdød på korset en central betydning. Ændringer i værdier mellem generationer samt socialisering leder IMs venner, som tilhængerne kalder sig selv, til at drage andre religiøse og moralske konsekvenser af deres tro end det er almindeligt blandt medlemmerne af den danske folkekirke og i befolkningen i øvrigt. IM fastholder at bevægelsen står fast til trods for forandringerne i den omgivende verden. Artiklen undersøger på baggrund 1.765 besvarelser på et unikt survey til IMs venner rekruttering, tro og moral og religiøs socialisering i IM. Vi finder en gradvis generationsmæssig udtynding af nogle moralske værdier, men samtidig medvirker familiemæssig socialisering fastholden af strikse trosforestillinger. Denne usamtidighed i forandringerne udfordrer de traditionelle, generelle teorier om lineær religiøs forandring.

Den offentlige ældrepleje i Danmark har gennem de seneste 10-15 år gennemgået store forandringer. En af ændringerne er, at leveringen af ældrepleje ikke længere er forbeholdt den offentlige sektor, men foretages af forskellige selvstændige private og offentlige enheder, samtidig med at finansieringen og ansvaret for den enkelte borger stadig er kommunernes. På den ene side er offentlig hjemmehjælp således en del af de universelle velfærdsydelser, på den anden side udfordrer den organisatoriske fragmentering muligheder for fælles vilkår, fælles opfattelser og prioriteringer i udførelsen af plejen. Artiklen anvender begreberne indre og ydre markedsgørelse, og viser hvordan disse processer påvirker arbejdsvilkår og orienteringer i arbejdet mod henholdsvis professionel omsorg og service over for kunder.

<div>Artiklen vil belyse de mekanismer, der ligger til grund for et velfungerende f&aelig;llesskab&nbsp;i en af Indre Missions ungdomsforeninger i &Aring;rhus. Troen har p&aring; forskellige&nbsp;m&aring;der en central position i f&aelig;llesskabet, og denne artikel vil argumentere for de&nbsp;unges tro som en social identitet, idet deres habitus synes at have en afg&oslash;rende&nbsp;betydning for den og deres oplevelse af det religi&oslash;st funderede f&aelig;llesskab. Artiklenvil ogs&aring; belyse, hvordan Biblen og dens fort&aelig;llinger udg&oslash;r den fortolkningsramme,&nbsp;som de unge er opvokset med og forst&aring;r livet igennem. Artiklen viser&nbsp;desuden den rolle, det kollektive samv&aelig;r spiller i de unges konstruktion af Gud&nbsp;og egen identitet som kristen.</div><div><br /></div><div><br /></div><div>Faith as common ground- community feeling among young evangelicals in Denmark</div><div><br /></div><div>The aim of this article is to demonstrate the mechanisms that underlie a youth association in the so-called Home Mission, a branch of the Evangelical Lutheran Church of Denmark. It is the result of anthropological research focusing on the sense of community among members aged between 15 and 27. In a number of ways faith plays a central role in the community, and the main argument of the article is that the young people's faith constitutes a social identity, since their habitus seems to have a decisive impact on their experience of the faith-based community. The article further demonstrates how the Bible and its narratives form the framework of interpretation with which the young people have grown up, and which, in their present life as adults, continues to mould their understanding and view of life, as well as the role that collective interaction plays in the young people's construction of God and their own identity as Christians. A core argument in the article is that faith is a socialization into a structure which results in all participants having the same frame of reference and therefore experiencing a strong feeling of community with one another within this particular wing of the Church of Denmark.&nbsp;<br /> <br /></div>

Refleksioner over Grundtvig og TysklandAf Theodor JørgensenArtiklen består af to hoveddele. Først behandles Grundtvigs forhold til Tyskland, og på baggrund heraf præsenteres derefter den nye tysksprogede trebinds oversættelse af centrale Grundtvig-tekster.Fremstillingen af Grundtvigs forhold til Tyskland tager udgangspunkt i Grundtvigs kamp mod den tyske imperialisme og hans forsvar for dansk sprog og kultur. Grundtvig fremhæver, at et folks særlige karakter kommer til udtryk i sproget, og derfor ønsker han at rense det danske sprog for tysk indflydelse samt at markere Ejderen som fysisk grænse mellem Danmark og Tyskland.Grundtvig understreger samtidig, at hans 'Had' ikke forfølger tyskerne over Ejderen, og Grundtvig er bevidst om, at det tyske folk i et universalhistorisk perspektiv også har en rolle at spille. I overensstemmelse med sin universalhistoriske anskuelse afviser Grundtvig ikke, at folkeslagene påvirker hinanden, men indoptagelsen af påvirkninger skal ske på et folks egne præmisser. Det er dette forhold, det tyske folk ikke har taget hensyn til. Tyskland er derfor arvtager til den romerske imperialisme, og i modsætning hertil skal det danske folk i overensstemmelse med kærligheden som det særligt danske karaktertræk vise, at selvrespekt og styrke ikke nødvendigvis har sit grundlag i magt. Når Grundtvig derfor hylder tanken om det danske folks udvælgelse til en verdenshistorisk mission, forstås denne mission netop ikke imperialistisk.Grundtvigs hovedtanke er, at kristendommen nødvendigvis altid m. f. national skikkelse, og selv om det danske folk i særlig grad er modtageligt for kristendommen, ønsker Grundtvig at pege på forholdet mellem kristendom og national identitet som et universelt forhold. Den kristne kirke er ikke begrænset til Danmark.Med baggrund i denne fremstilling af Grundtvigs syn på forholdet mellem dansk og tysk drøftes relevansen af den planlagte oversættelse af Grundtvig til tysk. Indvendinger mod en sådan oversættelse bygger på Grundtvigs egen grænsedragning mellem dansk og tysk, Grundtvigs oversættelige danskhed og det forhold, at ønsket om en oversættelse altid bør komme udefra og ikke bør fremstå. som et dansk initiativ. Indvendingerne besvares med, at Danmark som et meget lille sprogomr.de selv m. tage initiativet, og at Danmark ligesom andre folkeslag har en forpligtelse til at meddele sig til andre. Tysk blev valgt fremfor engelsk på grund af det dansk-tyske grænsefællesskab og det deraf følgende historiske forhold mellem Danmark og Tyskland. Opnår de to nationer et bedre kendskab til hinanden, kan dette kendskab tjene til at give en kritisk belysning af de to folks fordomme mod hinanden. Overfor de førnævnte grundtvigske fordomme overfor Tyskland stilles de tyske fordomme, der efter 1945 retter sig mod Grundtvigs understregning af den nationale folkekarakters betydning. De tyske reservationer overfor tanken om en national kristendom og overfor tanken om en nations særlige mission bør tages alvorligt, det er vigtigt ikke at fejlfortolke Grundtvig på dette punkt. Endelig tjener oversættelsen til at sætte Grundtvigs folkehøjskoletanker ind i deres rette kontekst, her i særlig grad den teologiske kontekst. Herved præsenteres den særligt danske, Grundtvig-in280 spirerede forståelse af lutherdommen i en tysk sammenh.ng, en præsentation, der i kraft af Grundtvigs understregning af 'det levende ord' vil tjene til at beskytte Lutherreceptionen mod at tage farve af luthersk ortodoksi. Sluttelig udtales ønsket om, at den tyske Grundtvig-udgave m. blive fulgt op af en engelsk oversættelse.

Beskrivelse: Marschak Interaction Method (MIM) er en observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver. MIM ble utviklet av Marianne Marschak (1960) og senere tilpasset til bruk sammen med intervensjonen Theraplay. Rettighetshaver for MIM er the Theraplay Institute. MIM består av ulike oppgaver som omsorgsgiver og barnet utfører sammen. Oppgavene er utformet for å gi informasjon om de fire Theraplay-dimensjonene Struktur (Structure), Engasjement (Engagement), Omsorg (Nurture) og Utfordring (Challenge). Det er utviklet ulike systemer for å skåre MIM, for eksempel the Marschak Interaction Method Rating System (MIMRS), Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) og MIM-Psychometrics (MIM-P). Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i to inkluderte studier som benyttet to ulike skåringssystemer for MIM. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser gjennomført i Danmark med et beskjedent antall deltakere. Den ene artikkelen involverer flyktningfamilier med barn under 18 år (n = 21) henvist for behandling som følge av familievold, mens den andre involverer foreldre med barn i alderen 4 – 12 år (n = 36) henvist som følge av familierelaterte vansker. Psykometri: Begge artikler rapporterer interraterreliabilitet og det er gjort undersøkelser vedrørende konstruktvaliditet. Ingen av artiklene rapporterer indre konsistens og det foreligger heller ikke undersøkelser av andre former for validitet. Konklusjon: Det foreligger ingen kartlegging av observasjonsmetoden MIMs psykometriske egenskaper i Skandinavia. Tilstedeværelsen av ulike skåringssystem kompliserer en helhetlig vurdering av reliabilitet og validitet av MIM. For alle skåringssystem fremkommer det behov for ytterligere utforsking av deres psykometriske egenskaper i utvalg med tilstrekkelig antall deltagere.

Den største danske organisation for islam-mission, Østerlandsmissionen i det nuværende Syrien (1898-1964), havde ved sin grundlæggelse beduin-stammerne i Qualamoun-distriktet nord for Damaskus som sit vigtigste indsatsområde. Disse stammer blev fremstillet som modstykke til den 'officielle' islam, som missionærerne anså for at være restriktiv og undertrykkende. Heroverfor stod beduinerne som indbegrebet af orientalsk moral og ædelhed. I praksis opgav de danske missionærer i løbet af få år at nå beduinerne. Men indtil da var beduinerne løbende genstand for en konceptualisering, hvor missionærerne forsøgte at forklare sig selv og støtterne hjemme i Danmark, hvorfor beduiner var det bedste missionsobjekt. Artiklen skildrer denne proces, der løb igennem den konsoliderende fase af Østerlandsmissionens historie, og der argumenteres for, at missionærernes erkendelsesproces kan ses som et – ganske vist på mange måder både fordomsfuldt og etnocentrisk – udtryk for en nuancering af et ellers meget monolitisk billede af islam. Derved skabtes et religiøst og kulturelt baseret koncept om 'minoriteter inden for islam' ud fra et praktisk behov i missionen.

Der anvendes i stadig større omfang frivillige i forbindelse med ydelser, der traditionelt har været betalt eller støttet af det offentlige, og stadig flere anvender deres tid som frivillige særligt blandt den voksende gruppe af ældre borgere. Det større udbud af muligheder for at gøre en frivillig indsats på forskellige områder har medført, at nogle af de traditionelle frivillige foreninger har oplevet det vanskeligere at rekruttere frivillige. Men mange ledere i idrætsforeninger har ikke bevidsthed om, at ledelse er vigtig for at få foreningen til at fungere godt, og at der i dag i langt højre grad gælder de samme mekanismer, som der gør på arbejdsmarkedet. Vi argumenterer for, at man som frivillig leder kan skabe resultater, hvis man er bevidst om og bruger tre former for fokus: et indre fokus, fokus på andre og et ydre fokus. Det kan hjælpe den frivillige leder med at agere som en professionel leder, der med passion skal udleve idrætsforeningens mission, omsætte den til en strategi, som kan motivere de frivillige, ved at de udfordres og involveres i beslutningstagningen, så de kan se en mening i det, der foregår, indgå i nye sociale netværk og fællesskaber og samtidig have det sjovt.

In the late 1990s, the European Commission embarked on a mission to bring EU competition policy more into line with contemporary economic theory. Over a period of ten years, it systematically revised key legal concepts of all three pillars of EU competition law. Most importantly, it adopted the consumer welfare aim, revised its understanding of competitive harm and countervailing effects accordingly, and committed itself to carrying out more in-depth assessments of the investigated conduct’s effects instead of relying on form-based presumptions of illegality. Initially, many tenets of the more economic approach were in conflict with the case law of the European Court of Justice, which had a broader understanding of the aims of EU competition law. However, after a few initial set-backs for the Commission, several recent judgments in cases such as MEO, Intel, Post Danmark I, and Cartes Bancaires suggest that the Court’s understanding of EU competition law is evolving and that it is willing to embrace at least a few of the Commission’s revised principles. In particular, it is adopting a more effects-based approach to assessing business conduct and is cautiously curbing its former concept of harm in exclusionary situations. At the same time, however, it continues to adhere to many of its former freedom- and fairness-based principles, so that a number of uncertainties and inconsistencies remain.

Dette fjerde nummer af tidsskriftets 81. årgang indeholder tre artik-ler, der har et bibeleksegetisk tema, men samtidig demonstrerer hvor-dan, man kan gå til bibelske tekster fra meget forskellige perspektiver. Den fjerde artikel belyser et stykke nyere nordisk kirkehistorie. I nummerets første artikel leverer Louise Heldgaard Bylund en un-dersøgelse af, hvordan perikopen om Jesu fristelse i ørkenen (Matt 4,1-11; Luk 4,1-13) bliver genfortalt i syv danske børnebibler fra de seneste 15 år. Bylund benytter i artiklen den narratologiske analyse som sit greb til at afdække fælles tendenser i den tolkning af periko-pen, som børnebiblerne formidler. Det viser sig, at gengivelserne af fristelsesberetningen her primært tolker den som en moralsk eksem-pelfortælling. Det sker ikke så meget gennem direkte belærende ud-sagn. Derimod lægger børnebiblernes gengivelser op til en høj grad af identifikation med teksten. Kristologien i børnebiblernes fortælling har ikke først og fremmest (som hos evangelisterne) vægt på lydighed og troskab mod traditionen men snarere på Jesus som en stærk per-son, der træffer det rette personlige valg. De næste to artikler beskæftiger sig begge fra hver sin vinkel med en central nytestamentlig tekst, 1 Kor 15. Thomas Lederballe Pedersen udlægger Paulus’ udsagn 1 Kor 15,49 om at “bære det himmelske menneskes billede” i lyset af, hvad visualitetsstudier kan fortælle om samtidens romerske billedkultur. Her spiller forvandlingsmotivet en vigtig rolle, som det ses i Ovids Metamorfoser, og som det udmøn-ter sig ikke mindst i udformningen af Augustus-fremstillinger, hvor Augustus’ ophøjelse til en guddommelig figur legemliggøres i statuer, der på en gang har portrætlighed og fremstår stærkt idealiserende. I disse fremstillinger får den guddommeliggjorte Augustus-figur et udødeligt himmelsk legeme; og Pedersen argumenterer for, at kend-skabet til denne form for legemlig forvandling fra den visuelle kultur har været en del af forståelseshorisonten hos Paulus’ læsere. Temaet for Daniel Mikkelsens artikel er ligeledes 1 Kor 15. Han diskuterer de to syn på hvad Paulus forstår ved opstandelseslegeme, “kødforståelsen” og “åndsforståelsen”. Ifølge det første syn bevarer mennesket efter opstandelsen et legeme af kød, men i forherliget og udødelig kvalitet. Ifølge det andet syn bliver mennesket ved opstan-delsen befriet fra kødet og får et legeme af et nyt uforgængeligt pneu-matisk stof. Mikkelsen argumenterer indgående for den første opfattelse og påpeger bl.a., at med forståelsen af opstandelseslegement som kød bliver den forvandling, der finder sted, i højere grad kronologisk (fra fortabelse til frelse) end materiel (fra sarks til pneuma). I nummerets sidste bidrag tager Finn Aa. Rønne en lidt underbelyst side af nyere nordisk kirkehistorie op. “Nyevangelismen” er en strøm-ning, som især er kendt fra svenske vækkelsesmiljøer siden 1800-tal-let, og som i Danmark har præget Luthersk Mission og Evangelisk Luthersk Missionsforening. Som inspirator for nyevangelismen næv-nes Carl Oluf Rosenius (1816-1868). Artiklen påviser, hvordan man hos Rosenius finder påvirkning fra såvel den klassiske pietisme som herrnhutismen, og hvordan man kan se en fortsat spænding imellem disse to retninger ned gennem nyevangelismens historie.

Folkelige og sociale bevagelser. Nyere forskningsretninger og kvalitative forstaelser[Popular and Social Movements. Recent Research Approaches and Qualitative Interpretations]By Vagn WahlinHowever fascinating Grundtvig himself is as a central figure in 19th century Denmark, we, the citizens of the Third Millennium, have to ask why and how he is also interesting today and how his word, work and influence spread. Part of the answer to that fundamental question lies in the fact that he was the right man at the right place at the right time, with the right tidings to tell some clergymen and many peasant farmers on their dominant, middle size, family farms that they were the core of the nation. But part of the answer is to be found in the fact that his followers managed to elevate him to the influencing position as an inspirer and prophet of a broad popular movement that lasted for generations after his death. This popular, national and Christian movement of the Grundtvigians interacted in the social and political development of more than a hundred years with the other broad popular and ideological movements of Denmark such as the Labour Movement, the more Evangelical movement of the Home Mission, the Temperance movements, the Suffragists and women’s organizations, the associations of the world of sport, the political and youth organizations, etc. They were all active on the local level and soon also on the national level and, from the 1880s and onwards, established more firm organizations and institutions to deal with practical matters such as schools, boy scouts, community houses, soccer stadiums, magazines, newspapers, political associations, trade unions, as well as organized economic and anticapitalistic activities by co-operative dairies, breweries, slaughterhouses, export companies etc. As long as the agrarian sector of society (until around 1960-1970) dominated the national export to pay for the large import of society, that pattern of popular movements, also in the urban industry, influenced most of Danish history and life - and is still most influential in today’s post-modern society.During absolutism (1660-1848), organized social activities and associations were forbidden or strictly controlled. Yet a growing and organized public debate appeared in Copenhagen in late 18th century, followed by literary and semi-political associations amongst the enlightened, urban bourgeoisie. Around 1840 the liberals had organized themselves into urban associations and through newspapers. They were ready to take over the power of the society and the state, but could only do so through an alliance with the peasant farmers in 1846 followed by the German uprising in 1848 by the liberals in Schleswig-Holstein.In Denmark there existed a rather distinct dividing line - economic, cultural, social and in terms of political power - between two dominant sectors of society: Copenhagen, totally dominant in the urban sector, in contrast to the agrarian world, where 80% of the population lived.In the urban as well as in the agrarian sectors of society, the movements mostly appeared to be a local protest against some modernization or innovative introductions felt as a threat to religious or material interests - except for a few cases, where the state wanted an enlightened debate as in the Royal Agrarian Society of 1769. Whether the said local protesters won or lost, their self organization in the matter could lead to a higher degree of civil activity, which again could lead to the spread of their viewpoints and models of early organization. The introduction of civil liberties by the Constitution of 1849 made it more easy and acceptable for the broad masses of society to organize. However, with the spread of organizations and their institutions in the latter part of the 19th century, an ethical and social understanding arose that the power of the organized citizens should be extended from the special or vested interests of the founding group to the benefit of the whole of society and of all classes.So everybody who contributes positively, little or much, to the upholding and development of Danish society should be benefited and embraced by the popular movements. Around 1925 the Labour Movement as the last and largest in number and very influential had finally accepted that ethical point of view and left the older understanding of the suppressed army of toiling and hungry workers. The people, the ‘folk’, and the country of all classes had then been united into ‘Danmark for folket’ (a Denmark o f by and fo r the people).So while a social movement may be an organization of mere protest or vested interests or a short-lived phenomena, a ‘folkelig bevagelse’ (popular movement) became what it was at first - in the understanding of the majority of the Danes, but not in the eyes of the 19th century bourgeois and landowner elite - a positive label. It is still so today, though it is now questioned by many of the more internationally-minded members of the new elite. The word ‘folk’ in the term ‘folkelig bevagelse’ is so highly valued that nearly all political parties of today have included it in their names. For the majority of people, Danish and popular and movements stand for the organized societal activity of those who accept the language, history, culture including religion, landscapes, national symbols, etc. of Denmark and who incorporate all this as a valid part of their self-understanding just as they actively take part in the mutual responsibility for their fellow countrymen. This general attitude is most clearly demonstrated when it is severely breached by some individual or group.With the addition of the Church and the Christian dimension, we have what is the essence of Grundtvig’s heritage. Without this source of inspiration, the popular movements up to a generation ago would have been different and perhaps of less importance, and without the popular movements, Grundtvig’s influence would have been less important in Denmark of the last hundred years. We may best understand this as a process of mutual dependency and of a mutual societal interaction.

Denne artikel fokuserer på de – ofte implicitte – barndomsforestillinger der produceres i skole-hjemrelationen i retorikker og dominerende forestillinger om, hvad skole-hjem-relationerne skal handle omi en dansk kontekst. Artiklen kaster et kritisk blik på de senere års ændringer ved at anskue skolehjem-samarbejde i et barndoms- og generationsperspektiv. Der argumenteres for at der er sket entendentiel øgning i voksen-monitoreringen af børn som følge af en øget samordning/sammensmeltningaf de voksen-positioner de møder i hjemmet (forældrene) og skolen (lærere). Denne bevægelse er ledi en mere omfattende og institutionalisering af børns liv idet den også omfatter det der tidligere blevopfattet som børns fritidsinstitutioner (børnehave, fritidshjem). Samtidig har staten i stigende gradbemyndiget sig selv til at intervenere i familiens indre liv; ikke blot i dens skabelse af det ‘private barn’,men også ved at forpligte familien på at være medskaber af ‘det offentlige barn’, herunder ikke mindstdets funktion som kommende arbejdskraft.

En idealtypisk føderation bygger på en aftale mellem delstaterne, har en føderal forfatning, har et separat parlament, har to lag, et delstats- og et føderalt niveau, og har en uafhængig institution til at løse tvister imellem disse to lag. Hvor langt fra en sådan idealtypisk forbundsstat ligger rigsfællesskabet i det 21 århundrede, og er der muligheder for at etablere en fuld føderation bestående af Grønland, Færøerne og Danmark? Analysen viser, at rigsfællesskabet har flere føderale karakteristika og kan betegnes som en semiføderation. Der er mulighed for yderligere føderalisme, men demografiske forskelle imellem rigets dele forhindrer en fuld forbundsstat i traditionel forstand. Det føderale perspektiv er interessant, da det på mange måder er i stand til at indfange og begrebsliggøre rigsfællesskabets indre dynamik og de udfordringer, det står over for.

Steffen Johncke: The Boundaries Within. Ideas about Culture and Subculture in Social Constructions of HIV/AIDS in Denmark. Based on two studies with practical purposes, this article presents critical analyses of some of the social and political processes involved in the construction of “gay men” and “immigrants” as culturally distinet groups in relation to HIV/AIDS in Denmark. First an evaluation of a campaign that offers information and support to men who have sex with men is presented. The campaign is based with a gay organisation, and it works from the assumption that men who have sex with men belong to a “homosexual subculture”, although they do so in various degrees. This assumption is challenged by the experiences and opinions of members of the target group interviewed in the cause of the evaluation. The subculture imagery, however, coincides with a dominant construction in Danish HIV/AIDS policy: the distinetion between homosexual men and the general (heterosexual) population as separate entities. This distinetion impedes the delivery of relevant information to all men who have sex with men. The second study is concemed with Danish service providers’ view of immigrants living with HIV in Denmark. The service providers’ characterizations of immigrants and accounts of problems of contact are shown to express stereotypical images of “immigrants’ cultural backgrounds”. These images are analysed as the inverted expressions of the social and cultural norms typical of the clinics and offices of the Danish health and social services. In order to improve communication and services, the Danish staff do not need “more knowledge of more cultures”, as they request - rather they need to do critical self-reflection of their relationship with all clients and patients. The article concludes that anthropologists need to be wary of the role played by the concept of “culture” in relation to HIV/AIDS where it has become a political rather than an analytical tool.

In the wake of the discovery of numerous large blade workshops at Le Grand-Pressigny site (Indre-et-Loire, France), which initially aroused great interest, the mid-Loire Valley region became central to studies of flint diffusion. Despite the quality of the initial work, the widely shared view now is that the capacity for this concept to continue to provide useful archaeological modelling has diminished. Establishing real and actual correlations between archaeological objects and geological samples remains difficult, making it almost impossible to determine the source of certain materials represented in an archaeological series. In response to this problem, the French collective research project "Réseau de lithothèque en région Centre-Val de Loire" assembled about 30 amateur and professional researchers from various European institutions to work on three strategic missions: Mission 1: establish a list of current lithotheques (“rock-libraries” or comparative collections), verify their contents and complete them if necessary; Mission 2: link the major types of depositional environments with the properties acquired by flint through its life; Mission 3: spread knowledge and information both within the project and to all interested persons. The project is closely associated with similar French programs already in place in Auvergne-Rhône-Alpes and Aquitaine regions. The ultimate objective is to build a national and international community around a common project, bringing participants together regularly to share knowledge and technical expertise.

Stofbehandling handler grundlæggende om at forandre en person fra at være i misbrug til at blive afholdende. Forskellige metoder og behandlingsideologier, såsom Minnesota-modellen, kognitiv behandling eller systemisk terapi, beskriver på hver deres måde, hvordan denne forandring bedst kan opnås. Selv om mange studier har undersøgt effekten af sådanne forskellige typer stofbehandling, herunder hvor få der faktisk bliver afholdende, er der ganske få studier, der har undersøgt, hvad der egentlig sker i stofbehandlingen, og hvordan stofbehandling gøres. Denne artikel fokuserer på forandring og personopfattelse i stofbehandling i danske fængsler og undersøger, hvilket hvem der søges forandret i denne behandlingsform. Vi analyserer behandleres syn på forandring, og hvordan de gør denne forandring i deres behandlingsarbejde, dvs. hvordan de prøver at forandre deres klienter, og hvad de ser som klienternes grundlæggende problemer. Artiklen er baseret på tre måneders deltagerobservation og interview med 16 behandlere ansat i stofbehandlingstilbud i tre danske fængsler. I analysen gøres brug af sondringen i den antropologiske litteratur mellem ego- og sociocentriske personopfattelser. Vi viser, at selv om den egocentriske personopfattelse fylder mest i behandlernes narrativer om, hvad der konstituerer det at være en person og dermed, hvordan forandring kan opnås, står denne personopfattelse ikke alene. I behandlernes narrativer fremstilles klienten således både som en person, der skal arbejde aktivt med at finde sin indre autentiske kerne, skjult under stofbrug og kriminalitet, og som en person, der skal skabes gennem faste strukturer og positive sociale relationer med fokus på ligeværd og respekt. De forskellige personopfattelser bør derfor snarere ses som sameksisterende end gensidigt udelukkende. Søgeord: stofbehandling, fængsler, personopfattelse, Danmark, misbrug

The following papers were presented to the Canadian Society of Church History in 2012, but were not made available for publication: Ian Hesketh, “‘Vomited from the Jaws of Hell’: The Controversy of Ecce Homo in Mid-Victorian Britain”; Geoff Read, “Echoes of 1905-Secular Conflict in Interwar France, 1919-40”; Amy Von Heyking, “‘It is a privilege to have a Christian Government’: William Aberhart and the Place of Religion in Alberta’s Public Schools”; Lucille Marr, “Church Women, the Home Front, and the Great War”; Gordon Heath, “Whatever Happened to the British Empire? A Canadian Baptist Case Study”; Melissa Davidson, “Enduing the Cause with Righteousness: Canadian Anglican Views of the Great War, 1914-18”; James T. Robertson, “Anglican and Presbyterian Churches and a Loyalist Theology During the War of 1812”; Scott McLaren, “Rekindling the Canadian Fire: Print Culture and the Reconstruction of Upper Canadian Methodism After the War of 1812”; Denis McKim, “Contesting Christian Loyalty: Religion and Meanings of Britishness in Upper Canada”; Robynne Rogers Healey, “Reconciling Approaches to Non-Violence and Apartheid: Pacifist Conflict among Friends in the 1970s and 1980s”; Indre Cuplinskas, “Doing it Rite: Catholic Action and Liturgical Renewal in Quebec”; Christo Aivalis, “In Service of the Lowly Nazarene: The Canadian Labour Press and a Case for Radical Christianity, 1926-39”; Andrew M. Eason, “Missions, Race and Representation: The Salvation Army’s Portrayal of Africa and India in Victorian Britain”; Bruce Douville, “The Via Media and the Evangelical Road: The Attitudes of Anglican Church Newspapers in Canada West Towards American Slavery and Related Issues, 1837-65”; Nathan Dirks, “An Unknown Legacy: Canadian Mennonite Enlistments During the Second World War”; James Enns, “From Heartland of the Reformation to Post-Christian Mission Field: North American Conservative Protestants and the Mission to West Germany, 1945-74.”

Beskrivelse: Wechsler Intelligence Scale for Children – Fifth Edition (WISC-V) ble publisert i USA i 2014 og den norske versjonen kom i 2017. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Oversettelsesarbeidet, inkludert kulturell tilpasning, ble gjennomført av Pearson Assessment med hjelp fra klinisk ekspertise i Norge, Danmark og Sverige. WISC-V er en individuelt administrert test av intellektuelle evner hos barn og ungdom i alderen 6:0-16:11 år. Testen består av 15 deltester, ti primære og fem sekundære deltester. Testtiden er beregnet til 45–80 minutter, avhengig av antall deltester og barnets alder. Psykologer og fagpersoner med mastergrad i pedagogikk med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgivning eller spesialpedagogikk fra UiO er kvalifisert til å kjøpe testen. For personer med mastergrad i pedagogikk eller psykologi fra andre læresteder er det et eget sertifiseringsprogram. Litteratursøk: Søket førte til 1119 norske, respektive 1865 svenske og danske treff. Ingen av treffene var relevante. Manualens skandinaviske normering er det eneste grunnlaget for vurdering av testens psykometriske egenskaper. Normer for aldersgrupper, validitet og reliabilitet, samt gjennomsnittsskårer for barn med lett intellektuell funksjonsnedsettelse og for særlig evnerike barn, ble rapportert i manualen. Psykometri: Normeringsutvalget bestod av 660 barn fra 6:0 til 16:11. Resultatene ble presentert som skalerte skårer fra 1 til 19, med et gjennomsnitt på ti og et standardavvik på tre. Indeksskårer ble konstruert med et gjennomsnitt på 100, et standardavvik på 15 og et skåreintervall på 45–155, respektive 40–160. Reliabilitetskoeffisienter (indre konsistens) på deltestnivå og indeksnivå var fra gode til utmerkede. Goodness-of-fit-analyse i forbindelse med konfirmatorisk faktoranalyse ga CFI 0,97-0,98 og RMSEA 0,05 for valgt femfaktormodell. Mønsteret av interkorrelasjoner mellom deltest, prosesskår og indeks viser store likheter med resultatene fra den amerikanske standardiseringen. Korrigerte rangkorrelasjonene for FSIQ og på indeksnivå mellom WISC-V og WISC-IV er høye (0,67-0,91). Kriterierelatert validitet som predikerer både intellektuell funksjonsnedsettelse og særlige evner var dårligere enn forventet og spesielt for gruppen særlig evnerike barn. Konklusjon: Det er behov for mer dokumentasjon av måleegenskapene i en klinisk skandinavisk kontekst. Basert på dokumentasjonen som finnes fremstår WISC-V i hovedsak som et reliabelt instrument for vurdering av evnenivå og kognitiv profil. Foreliggende data er utilstrekkelige til å vurdere hvorvidt WISC-V også er et valid instrument for vurdering av kognitiv profil. Klinisk profiltolkning bør dermed gjøres med forsiktighet.