Gotowa bibliografia na temat „Tjenere”

Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych

Wybierz rodzaj źródła:

Zobacz listy aktualnych artykułów, książek, rozpraw, streszczeń i innych źródeł naukowych na temat „Tjenere”.

Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.

Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.

Artykuły w czasopismach na temat "Tjenere"

1

Grindheim, Jan Erik. "STATENS MEKTIGSTE TJENERE". Stat & Styring 18, nr 04 (9.01.2009): 4–7. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2008-04-03.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Fossen, Erling. "TOPP 50: Statens mektigste tjenere". Stat & Styring 21, nr 04 (19.12.2011): 59–63. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2011-04-28.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Toft, Lasse Løvlund. "Tjenere, pryglestokke og kropslige lidenskaber". Religionsvidenskabeligt Tidsskrift 71 (22.12.2020): 1–25. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v71i0.123568.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
ENGLISH ABSTRACT: According to Gen 1:26–28, the human being was given rule over the animals, even though this apparently conflicts with the lived reality on earth. To judge from sources from the Early Church, this apparent dichotomy posed a serious challenge to the claim of the goodness of God, which had to be defended accordingly. The present article investigates different Early Christian views on the relationship between animals and humans. Through a series of Danish translations of extracts from eastern patristic writings from around the 4th century, it is argued that despite a certain diversity of argument, two different ‘zoologies’, or views on animals and on the human rule over especially wild animals appear. These views seem to revolve around the two Christian centres of theology and biblical exegesis of the time – Alexandria and Antioch. Insights from the readings of the patristic literature are subsequently used as a hermeneutical key in order to understand encounters between animals and holy persons found in other parts of the Early Christian literature, namely the apocryphal Acts of the Apos-tles, martyr literature and ascetic literature. The article ends with a view to the Western church. DANSK RESUME: Mennesket blev ifølge Gen 1,26–28 sat til at herske over dyrene – men stemmer dette overens med den erfarede virkelighed? At dømme ud fra oldkirkelige kilder udfordrede dette tilsyneladende modsætningsforhold den kristne forståelse af Guds godhed, som følgelig måtte forsvares. I denne artikel undersøges forskellige oldkirkelige forestillinger om forholdet mellem dyr og mennesker. Gennem en række oversættelser af uddrag fra skrifter skrevet af østlige kirkefædre omkring det 4. århundrede argumenteres der for, at der trods en vis diversitet i argumentationen grundlæggende viser sig to forskellige forestillinger om dyr, eller ‘zoologier’, og om menneskets herredømme over særligt vilde dyr. Disse forskelle synes at være mellem det alexandrinske teologisk-eksegetiske miljø og det antiokenske. Indsigter fra disse undersøgelser bruges desuden som hermeneutisk nøgle til forstå relationer mellem dyr og hellige personer i anden oldkirkelig litteratur såsom de apokryfe apostelakter, martyrlitteratur og asketisk litteratur. Slutteligt gives der et udblik til vestlige kirkefædre.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Hobbel, Marina. "Takknemlige tjenere - Myter om kvinnelig arbeidsinnvandring". Samtiden 117, nr 04 (18.03.2009): 23–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2008-04-04.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Hermann, Iben. "Herskab og tjenere. Et lille indblik i Erna Hamiltons korrespondance". Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 8, nr 2 (1.09.1993): 69–72. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v8i2.66331.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Grahn, Goran, Mette Muller i Lisbet Torp. "Musikkens Tjenere - Instrument - Forsker - Musiker (Servants of Music - Instrument - Scholar - Musician)". Galpin Society Journal 52 (kwiecień 1999): 367. http://dx.doi.org/10.2307/842547.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Jacobsen, Michael Hviid, i Anders Petersen. "Sorgens socialitet". Psyke & Logos 39, nr 1 (23.01.2019): 55–73. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v39i1.112163.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Med Sigmund Freuds banebrydende arbejde for 100 år siden markeredes indgangen til det 20. århundredes psykologiserede tilgang til sorg, som både satte sig i den bredere offentligheds og i forskningens opfattelse af sorg. Sorgforskningen har ændret sig meget siden Freud, men udviklingen har ikke rokket ved psykologiens dominerende position i sorgforskningen. Snarere kan man tale om, at psykologien har ekspanderet sit territorium og koloniseret store dele af sorgen, hvormed andre sprog til at forstå sorgen med er blevet decimerede. Ja, selv religioner, der tidligere tilbød mennesker trøst og vejledning i forbindelse med forståelsen og håndteringen af sorg, er med tiden tilsyneladende blevet “psykologiens tjenere” (Walter,1996, s. 123). I denne artikel tilbyder vi et sociologisk korrektiv til denne udvikling, hvor vi fokuserer på sorgens socialitet. Det gør vi ved at kritisere psykologiseringen af sorg og udfolde en række forskellige facetter af en sociologisk/emotionssociologisk forståelse af sorgens socialitet, der netop tilbyder sig somet korrektiv eller supplement til psykologiseringen af sorg.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Kaaber, Christian. "Bispens bibliotek. Thomas Kingo og hans bøger". Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 57 (1.09.2018): 117. http://dx.doi.org/10.7146/fof.v57i0.118770.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Christian Kaaber: Bispens bibliotek. Thomas Kingo og hans bøger Salmedigteren og biskoppen Thomas Kingo (1634-1703) efterlod et efter samtidens danske forhold meget stort bibliotek, hvoraf langt det meste kom på auktion i Odense i 1704. Den trykte auktionskatalog giver et mangfoldigt billede af, hvad Kingo havde til rådighed i boglig henseende. Kingo erhvervede i 1694 sin svigerfar, lægen Christoffer Balslevs bibliotek, hvilket forklarer den signifikante tilstedeværelse af lægefaglig litteratur samt talrige naturvidenskabelige bøger. Kingo opnåede dermed at eje et universalbibliotek, og katalogen viser, at han rådede over bøger, der støttede hans virke både som teolog, statsmagtens embedsmand og som åndelig og historisk funderet digter. Biblioteket giver derudover overraskende vinkler på Kingo som politisk interesseret menneske – her optræder samtidige stærkt kontroversielle bøger fra både ind- og udland, og Kingo har kunnet gøre sig fortrolig med tænkning og historieskrivning, der modsagde den danske absolutisme, hvis aktive og stedse loyale tjener han var i som såvel digter som embedsmand. Katalogen dokumenterer hans virke og vekslende succes som forlægger, ligesom den dokumenterer hans for samtiden usædvanlige sprogfærdigheder: Kingo beherskede fra sin barndom engelsk i en grad, der er helt usædvanlig for samtiden og ejede et bredt udvalg af engelsk litteratur inden for alle hans virkefelter samt en række maritime værker, der peger i retning af hans svogerskab med en samtidig engelsk skibsbygger i svensk tjeneste.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Lie, Anne Kveim. "Kroppen som selvets tjener". Nytt Norsk Tidsskrift 21, nr 01 (3.02.2004): 103–7. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3053-2004-01-11.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Jørgensen, Finn, i Gisle Solvoll. "Hvem tjener på gratis ferger?" Praktisk økonomi & finans 40, nr 2 (26.06.2024): 170–87. http://dx.doi.org/10.18261/pof.40.2.8.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Rozprawy doktorskie na temat "Tjenere"

1

Tvenning, Morten. "Mulig løsning for søk og indeksering i distribuerte anonymiserte systemer : Distribuerte tjenere". Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Computer and Information Science, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10245.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:

Denne avhandlingen gjør rede for hvordan søk og indeksering kan gjøres i anonymiserte distribuerte nettverk. Anonyme nettverk er interessante fordi den digitale tidsalder for å beskytte privatinformasjon og for å unngå sensurering. Anonymiseringen av brukere har gjort tidligere søk og indekseringsmetoder ubrukbare. I denne avhandlingen foreslås en løsning med distribuerte indekseringstjenere. Tjenerne vil fortone seg som ett lag over nettverket. Dette laget gir funksjonene indeksering og distribuerte søk, hvor tjenestene alltid er tilgjengelige for nettverket og indekser er persistent lagret. Hvor høy kvaliteten på løsningen er, blir vist av design, simulering ved bruk av prototyp, tester og evaluering. Stadig mer av informasjonen vi omgir oss med er i digital form. For å gjøre informasjon tilgjengelig er søkefunksjonen vital. Avhandlingen viser et nytt design for søkefunksjonalitet til anonymiserte nettverk.

Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Broberg, Dahlberg Sandra. "Tjenare Oceanwind och Kramenbjörn! : Nybildade efternamn i Sverige år 2001". Thesis, Uppsala University, Department of Scandinavian Languages, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-7843.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:

Antalet nybildade efternamn har ökat markant de senaste åren, vilket naturligtvis påverkar efternamnens språkliga utveckling. Syftet med denna studie är att kartlägga godkända nybildade efternamn i Sverige år 2001 och undersöka vilka efternamn som väljs. Materialet består huvudsakligen av kompilerade efternamnsuppgifter från Tidning för kungörelser om efternamn och avgränsas till att enbart innefatta nybildade efternamn. Namnen indelas i fyra sammanfattande kategorier: sammansatta efternamn, enledade efternamn, utländskt klingande efternamn samt morfologiskt oklara efternamn. Av de tio undergrupperna är sammansatta efternamn av borgerlig typ följt av utländskt klingande namn vanligast. Sammanfattningsvis kan man säga att den språkliga utformningen av våra efternamn kommer att fortsätta att modifieras, dels genom den utländska invandringen, dels genom ökningen av ansökningar om nybildade efternamn.

Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Falch, Wenche. "Står til tjeneste : Emosjonelt arbeid i tjenestemøtet". Doctoral thesis, Karlstads universitet, Fakulteten för samhälls- och livsvetenskaper, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kau:diva-6225.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
This thesis is about personal assistants, and how they experience their work. The aim of this study is twofold: First to examine the experiences of personal assistants and their work. Second, to examine the assistant’s experiences of feelings at work and how these feelings are managed from an emotionsociological perspective. The empirical base of the research builds upon interviews with personal assistants with a focus on the individual and subjective experiences of the work. The data shows that the assistants concentrate on the emotional aspects of their job. When asked to describe their work situation, the interviewees were preoccupied with the regulation of their own feelings in the relation to the employer. The analysis has an abductive approach, in which empirical sensitivity, interpretation and theory are combined. In terms of results, this study shows that the majority of assistants experience themselves as a friend to the client and they experience the job as meaningful. However, here lies the duplicity of the situation because being a friend to the client, who is also the supervisor, can lead to problems when setting the boundaries for intimacy. The study also shows relatively stable structures in relation to the dimensions of power and subordination, where the assistants’ experience themselves as subordinates and the client as superior. At the same time that the assistants finds purpose in their job there are also challenges connected to being subordinate in a face-to-face situation. It is important to the assistants to have control over feelings and outward expressions. Feelings of subordination seem to be linked to the status and power the assistants have in society at large. Thus, how vulnerable they are in the subordinate position depends on age, gender and education. Another effect described by the assistants is a kind of emotional dissonance, where their own feelings are in conflict with how they wish to act in the social interaction with the clients. In the final chapter the concepts of asymmetric and symmetric interaction are used to understand different types of feelings the assistants’ experience. The asymmetric interaction can trigger feelings of irritation, frustration and anger which are energy draining. Symmetric interaction often seems to lead to feelings of contentment, joy and purpose, which are uplifting and energy renewing. As a concluding remark emotional labour seems to be a significant part of the assistants work. By using an emotionsociological perspective it has been possible to gain knowledge about different aspects of the personal assistants’ emotional labour.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Røkke, Trine. "Sekundær bruk av data i rekvireringsmodulen : Kan prognoser være veiledende for rekvirenter av Bildediagnostiske tjenester?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for nevromedisin, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24235.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Elektronisk samarbeid har blitt en vanlig måte å arbeide på i helsesektoren. Man forventet at denne teknologiske utviklingen skulle gjøre helsevesenet mer oversiktlig og gjennomsiktig, dette er det fremdeles muligheter til å forbedre. I Helse Midt- Norge (HMN) skjer rekvirering internt i helseforetakene elektronisk men den elektroniske rekvisisjonen der rekvirentene kun kan beskrive hva de ønsker utført. Den inneholder ingen veiledning eller annen informasjon. Dette prosjektet handlet om å prøve å forbedre den modulen som rekvirentene bruker når de bestiller bildediagnostiske undersøkelser. Prosjektet har prøvd ut om visualisering av ventetidsprognoser var nyttig for rekvirentene. Dette har blitt prøvde gjennom brukersentrert utvikling, prototyper og testing. Forsøkene viste at rekvirentene ikke opplevde introduksjon av ventetidsprognoser som nyttig. Samtidig fant man informasjon i rekvisisjonsmodulen kan være veiledende og at man innen helsevesenet bør fortsette å lete etter gode måter å spre informasjon mellom aktører gjennom informasjonssystemene på. Prosjektet har bekreftet at den brukersentrerte utviklingen er nyttig som metode for å bekrefte eller få avkreftet ideer tidlig i et utviklingsprosjekt. Introduksjon av nye elementer i en arbeidssituasjon gir brukerne muligheter til å vurdere konsekvens av en løsning på en mer realistisk måte. Den brukersentrerte utviklingsmetodikken fikk også fram brukeres potensiale som leverandører til forslag av løsninger og de må være involvert i kravutvikling for å validere løsninger før de settes i produksjon og påfører organisasjoner og brukere konsekvenser som man kunne ha unngått.
Online collaboration has become a common way of working in the health sector. It was expected that this technological development would make health care more transparent and clear, there are still opportunities to improve. In the Central Norway Regional Health Authority (HMN) requisitions are electronic within the hospitals. The electronic requisition only allows the physicians to describe what they want done. It contains no guidance or information. This project was about trying to improve the requisition that physicians use when ordering imaging studies and examinations. The project tested if the visualization of latency predictions could be helpful for the physicians. This has been tested through user-centered development, prototyping and testing The experiments showed that physicians experienced the introduction of latency predictions was not helpful. At the same time we found that information in the Requisition module can be instructive and that one should continue to look for good ways to disseminate information among stakeholders through information systems on. The project has confirmed that the user-centered development is useful as a method to confirm or disprove the ideas early in a development project. Introduction of new features for professionals provides users the opportunity to assess the impact of a solution in a realistic way. The user-centered development methodology also presented potential users as suppliers to the proposal of other solutions. Users must be involved in requirements development to validate solutions before they are put into production and cause organizations and users implications that might have been avoided.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Vareide, Trude. "En MPEG-21 basert løsning for Filmweb som en 3G-tjeneste". Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Electronics and Telecommunications, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10269.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:

Denne diplomoppgaven beskriver videreutviklingen av konseptet filmweb.no til å bli en 3G-tjeneste basert på ISO-/IEC-standarden MPEG-21. Filmweb.no er en internettjeneste som informerer om kinotilbudet og gjør det enklere å kjøpe kinobilletter. Diplomoppgaven har resultert i et menysystem 3G-Filmweb vist i GUI. Ut fra dette menysystemet kan det sies at MPEG-21 er et rammeverk som kan gi innholdsleverandører en strukturert og kontrollert måte for multimedieleveranse. Del 2 av MPEG-21, Digital Item Declaration, har blitt benyttet til å implementere multimedieressurser og tilhørende metadata, mens del 10, Digital Item Processing, har blitt benyttet til prosesseringen. Sammen utgjør de et Digital Item som har blitt testet i et Javamiljø. Programkoden har blitt skrevet i XML, ECMAScript og Java. Digital Item er skrevet i XML siden dette er formateringsspråket til MPEG-21. Prosesseringsverktøyene fra Digital Item Processing er implementert i XML ved hjelp av ECMAScript. Java har blitt benyttet til kjøremiljø.

Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Bru, Linn Sunniva, i Therese Nilsson. "Emosjonelt arbeid i offentlighetens tjeneste : En kvalitativ studie av politiets emosjonelle arbeid". Thesis, Högskolan i Halmstad, Sektionen för hälsa och samhälle (HOS), 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hh:diva-15691.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
A police officer may be subject to anumber of complex situationsand stresses intheir everyday work in which different emotionsmay occur, and whereemotional labour is necessary.  Our intent of the study isto increase understanding of the emotional partof the police work. How the police areexperiencing an emotional preparation for work,experiencing the feelings that occur in work,and how emotions are processed. Wewill also see howthe police handlethe transmutation from their private feelings anddeal with the waythey express the emotional expressions that the colleagues and thepublic expect to see in different situations. We will see how theyhandle the transmutation from public feelings toprivate feelings again.The intention of the study is also to see if thereare organizational conditions that cansimplify the emotional labour of a police,and identify the conditions. We haveconducted seven qualitativeinterviews. By means of thecollected empirical and the theoretical basewe will analyze the emotional labour of a police, and analyze the factors that may affect the emotionallabour.The analysis describes the presence of individual factors, social support and organizational factorsthat can affectthe emotional workof a police. We illustratethe emotional workof a police with thehelp of a model that shows the relationship between different the factors.
Politietkan bli utsatt for en rekke komplekse og påkjennende situasjoner i sinarbeidshverdag hvor ulike følelser kan oppstå, og der et emosjonelt arbeid blirnødvendig. Vårt formål med studiet er å øke forståelsen for denemosjonelle delen i politiets arbeid. Hvordan politiet opplever forberedelsentil et emosjonelt arbeid, opplever følelsene som oppstår i arbeidet, samthvordan følelsene bearbeides. Vi vil også se hvordan politiet handtererovergangen fra sine private følelser, og handterer de slik at de viser defølelsesutrykk som kollegaer og allmennheten forventer seg å se i ulikesituasjoner. Vi vil også se hvordan overgangen handteres fra de offentligefølelsene til private igjen. Studiets formål er å se om det finnesorganisatoriske forutsetninger som kan forenkle det emosjonelle arbeidet til politiet,og hvordan disse ser ut. Vi har gjennomført syv kvalitative intervjuer. Med hjelp av den innsamledeempirien og studiets teoretiske utgangspunkt analyserer vi politietsemosjonelle arbeid, og faktorer som kan påvirke det emosjonelle arbeidet. Analysen beskriver at det finnesindividuelle faktorer, sosial støtte og organisatoriske faktorer som kanpåvirke det emosjonelle arbeidet til politiet. Vi illustrerer det emosjonellearbeidet til politiet med hjelp av en egen modell som viser sammenhengen mellomde ulike faktorene.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Kilen, Hilde. "Hvilke tjenester etterspørres av apotekkundene og videreutvikling av én tjeneste for fremtiden". Thesis, Umeå universitet, Kemiska institutionen, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-70204.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Magnusson, Isabella, i Hanna Wernberg. "Tjenare Tarzan! Kom lilla gumman, jag ska hjälpa dig! : Hur påverkar förskolepersonalens utbildningsnivå bemötandet av pojkar och flickor i förskolan?" Thesis, Högskolan i Borås, Akademin för bibliotek, information, pedagogik och IT, 2019. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hb:diva-21075.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Inledning I dagens samhälle är förskolans verksamhet representerat av en rad olika yrkesgrupper. Förskollärare, barnskötare, långtidsvikarier, ateljéristor samt specialpedagoger är ett par exempel på de olika grupper, vilka barn och vårdnadshavare möter dagligen. I takt med samhällsutvecklingen har framförallt kvinnor fått mer plats i både arbete och samhälle i övrigt. Synen på jämställdhet och de normer som råder för flickor och pojkar samt män och kvinnor, är omdebatterad. Det finns en rad olika forskare som på ett eller annat sätt beskriver de skillnader som synliggör förskolepersonalens bemötande mot pojkar respektive flickor. Bemötande kan vara en bidragande faktor att traditionella könsnormer återskapas och befästs inom förskolans verksamhet. Syfte Studiens syfte är att undersöka om utbildningsnivån, bland de yrkesgrupper som arbetar i förskolans verksamhet, påverkar personalens förhållningssätt till barns fria lek utifrån ett genusperspektiv. Metod Då vårt syfte bland annat behandlade förskolepersonalens bemötande, ansåg vi att en kvalitativ metod - i form av exempelvis intervjuer, troligvist inte skulle ge oss realistisk bild av hur verkligheten i förskolan faktiskt såg ut. Att enbart intervjua personalen ansåg vi kunde innebära en “risk” i att de enbart skulle besvara våra frågeställningar med svar de antog vi förväntade oss. I form av observationer där vi använder oss av statistik och procentfördelning för att få fram ett tydligare resultat blev studien kvantitativ. Resultat Det samband resultatet visade mellan ovanstående yrkesgrupper var att flickor är den grupp som får mest hjälp av både förskollärare samt barnskötare. Observationerna visade, även i situationer där flickor på eget bevåg bad pedagogen om hjälp, att personalen självmant erbjöd flickor mer hjälp än pojkar. Ytterligare ett samband resultatet visat var att både förskollärare samt övrig personal hade fler tillsägelser riktade mot pojkar än flickor. Flickor var den grupp som ingick i betydligt fler situationer där de uppmuntrades av både barnskötare och övrig personal - till skillnad från förskollärare som uppmuntrade pojkar mer.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Bakøy, Eva. "Med fjernsynet i barnets tjeneste : NRK-fjernsynets programvirksomhet for barn på 60- og 70 tallet". Doctoral thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kunst og medievitenskap, 2000. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-5010.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Blix, Tom Christian. "Skivebom eller innertier : syv soldater forteller om forventninger og opplevelser i forbindelse med tjeneste i Afghanistan /". Oslo : Department of Sociology and Human Geography, Universitetet i Oslo, 2007. http://www.duo.uio.no/publ/iss/2007/59770/Afghanistan.pdf.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Książki na temat "Tjenere"

1

Myhre, Aslak Sira. Herskap og tjenere. Oslo: Oktober, 2010.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Mette, Müller, i Torp Lisbet, red. Musikkens tjenere: Instrument, forsker, musiker. København: Musikhistorisk Museum, 1998.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Støren, Thordis. Justitias gode tjenere: De første kvinnelige advokater. Oslo: Dreyer, 1987.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Moustgaard, Lisbeth. Uranias tjenere: Episoder i dansk astronomi, 1900-1950. København: Danmarks natur- og lægevidenskabelige bibliotek, Universitetsbiblioteket 2, 1990.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Platz, Naja Alberdi. Bebop Bar: Roman. Kbh.]: Lindhardt og Ringhof, 2006.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Eriksen, Svein. Herskap og tjenere: Om samarbeidet mellom politikere og tjenestemenn i departementene. [Oslo]: TANO, 1988.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Lotherington, Tom. Den tredje tjeneren: Roman. Oslo: Gyldendal, 1985.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Hodgins, Jack. For tro Tjeneste. København: Cicero, 1999.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Juul-Jensen, Palle. I fakultetets tjeneste. Højbjerg: Hovedland, 1998.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Øen, Morten. Den troendes tjeneste: Dikt. Oslo: Forlaget Oktober, 1996.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Części książek na temat "Tjenere"

1

Hansen, Anders Sybrandt. "Hvem tjener ordene?" W Hvad vi deler, 125–42. Aarhus University Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmtx5.10.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

"Tjene". W Encyclopedic Dictionary of Archaeology, 1395. Cham: Springer International Publishing, 2021. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-58292-0_200480.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Roll-Hansen, Hege. "3.6. Forskning i velferdsstatens tjeneste". W Vitenskap og vitenskapshistorier, bind 1–3. Fagbokforlaget, 2022. http://dx.doi.org/10.55669/oa170932.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Stifoss-Hanssen, Hans. "Ordinert tjeneste på offentlig institusjon. Helsefaglige perspektiver". W Spesialprest i livssynsåpent samfunn, 159–70. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2023. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.207.ch6.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
In this chapter, the main aim is to outline an important discussion regarding the character of chaplaincy, with a main focus on chaplaincy in healthcare practices. The discussion can be seen on the background of the history of chaplaincy in Norway, which has been characterized by a dominance of Lutheran clergy. The idea of this chapter is to show how healthcare chaplaincy at present increasingly unfolds as an integrated contribution to the overall task of healthcare, which is to secure minimizing of mental and physical pain, and maximizing wellbeing and meaningfulness for the persons who receive care. Given such a holistic definition of healthcare, chaplaincy could and should be part of it. This understanding does not exclude the possibility for chaplains with religious qualifications from responding to persons’ requests for religious support, and thus supporting their rights to practice their religion or view of life. I argue that this analysis can also be supported within a theological framework, particularly within the discourse on diaconia.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Nordkvelle, Yngve, Yvonne Fritze i Geir Haugsbakk. "2. «Dei hugtakande læremidla» i pedagogikkens tjeneste". W Mediepedagogikk. Fagbokforlaget, 2024. http://dx.doi.org/10.55669/oa400402.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Martnes, Mona. "7. Statens interesser og avveiningen mot hvasom tjener barnets interesser best". W Barnets beste. Universitetsforlaget, 2021. http://dx.doi.org/10.18261/9788215049991-2021-07.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Afset, Bente. "Åpne og aksepterende samfunnsborgere: Nyutdannede læreres syn på målet med religionsfaget". W Religion og etikk i skole og barnehage, 117–44. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2019. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.82.ch5.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Formålet med religionsfaget defineres i lov og lærerplaner. Dette er dokumenter som fortolkes av mange instanser, men iverksettes daglig i skolehverdagen av lærerne. Hvordan forstår de faget? Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse om fagforståelse blant et utvalg nyutdannede religionslærere på Vestlandet og fokuserer på et sentralt spørsmål i aktuell religionsdidaktikk; skal religionsfaget først og fremst tjene som en integreringsarena i det flerkulturelle samfunnet, eller skal religionsundervisningen også kunne berøre eleven eksistensielt og personlig? Svært få lærere i denne undersøkelsen svarer positivt på spørsmål om faget skal hjelpe eleven til å utvikle sitt eget livssyn. De legger vekt på at faget skal tjene samfunnsfellesskapet. Men personlig utvikling hos elevene er likevel en viktig målsetting med faget for flertallet, ikke i form av å hjelpe eller motivere elevene til livssynsmessig2 avklaring, men gjennom kunnskap og samtale å utvikle holdninger som trengs i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Klepp, Ingun Grimstad. "I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940". W Med tvål, vatten och flit: Hälsofrämjande renlighet som ideal och praktik, ca 1870–1930, 129–56. Nordic Academic Press (Kriterium), 2012. http://dx.doi.org/10.21525/kriterium.33.f.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Moen, Vegard, i Marit Mjøs. "Kompetanseutviklende samarbeid mellom skole og PP-tjeneste: et spørsmål om møtekoreografi?" W Kompetanse for inkluderende praksis. Et innovasjonsprosjekt om samarbeid mellom barnehage/skole og PP-tjenesten, 159–79. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2023. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.186.ch7.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
In this chapter, the light is directed at collaborative meetings as an innovation, in which both school and PPT (educational and psychological counselling service) participate. The meetings are understood as an arena for the development of collaborative skills, and as a pivot point for the development of a professional community. The aim of the meetings has also been to lay the foundations for an extended and improved collaboration between school and PPT, where one looks to a greater extent than previously at ordinary practice and at how this can take care of pupils with different needs. The school discussed in this chapter has itself chosen an approach to innovation both in terms of preparation and management of the meetings, how they are structured, and forms of communication in the meetings. Throughout the project period, we have seen challenges linked to the anchoring and institutionalization of new collaboration routines between school and PPT, but at the same time a development towards a more sustainable collaboration model. Based on our assessment, the innovation has over time contributed to the development of new and improved infrastructure for collaboration on inclusive practices in school.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Ohna, Stein Erik, i Siv Hillesøy. "Månedsmøtet som arena for gjensidig profesjonslæring for barnehage og PP-tjeneste". W Kompetanse for inkluderende praksis. Et innovasjonsprosjekt om samarbeid mellom barnehage/skole og PP-tjenesten, 97–116. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2023. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.186.ch4.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Both research and national governing documents call for knowledge about how the kindergarten should facilitate inclusive practice. There is a demand for models for competence development that capture the kindergarten’s need for competence development through collaboration between the kindergarten and the municipalities’ educational and psychological counselling service (PPT). This chapter reports on results from an interdisciplinary and interagency innovation project. The aim is to introduce and explore new practices for collaboration between kindergartens, the PPT and the municipalities’ special educational support system. The chapter presents results from an analysis of one of the collaboration meetings. The analyses give an account of the discussion taking place in this meeting after the educational leader’s introduction and presentation of the current topic she wants the meeting to discuss. Three episodes (themes) are identified during the discussion: The kindergarten’s work to facilitate inclusive practice, the planning of the cooperation taking place around children who receive special educational support and how to improve the pedagogical practice. Based on the analyses, the concluding discussion seeks to shed light on how participation in the monthly meetings contributes to mutual professional learning among the participants.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Oferujemy zniżki na wszystkie plany premium dla autorów, których prace zostały uwzględnione w tematycznych zestawieniach literatury. Skontaktuj się z nami, aby uzyskać unikalny kod promocyjny!

Do bibliografii