Artykuły w czasopismach na temat „Søstre”

Kliknij ten link, aby zobaczyć inne rodzaje publikacji na ten temat: Søstre.

Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych

Wybierz rodzaj źródła:

Sprawdź 20 najlepszych artykułów w czasopismach naukowych na temat „Søstre”.

Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.

Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.

Przeglądaj artykuły w czasopismach z różnych dziedzin i twórz odpowiednie bibliografie.

1

Jerichow, Anders. "Syv nye søstre". Udenrigs, nr 3 (1.09.2007): 43–47. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i3.119502.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Isaacson, Lanae Hjortsvang, i Leif Davidsen. "De gode søstre". World Literature Today 77, nr 1 (2003): 137. http://dx.doi.org/10.2307/40157913.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Selnes, Lene. "Tre søstre om selvskading". Tidsskrift for Den norske legeforening 130, nr 17 (2010): 1742. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0642.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Hohr, Hansjörg. "Lurvehætte og hennes søstre. Hvordan kommuniserer eventyr med barn?" BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 19, nr 2 (5.01.2022): 103–17. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v19i2.4669.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Morris, Walter D., i Knut Meling. "Søster Hat". World Literature Today 62, nr 4 (1988): 669. http://dx.doi.org/10.2307/40144639.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Dreyer, Kirsten. "H. C. Andersens søster". Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 15, nr 1 (1.03.2002): 20–25. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v15i1.66835.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Hansen, Gitte Duemose. "Rum og fortælling". K&K - Kultur og Klasse 27, nr 87 (14.11.1999): 41–52. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v27i87.24786.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Worre Hallberg, Gry, Anna Lawaetz i Ida Krøgholt. "Sisters Academy". Peripeti 10, nr 20 (2.12.2021): 94–104. http://dx.doi.org/10.7146/peri.v10i20.109401.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Med udgangspunkt i det performance-kunstneriske uddannelseseksperiment Sisters Academy indgår lektor Ida Krøgholt og ’søstrene’ bag Sisters Hope (performer og ph.d.-studerende Anna Lawaetz og performer, kurator og ekstern lektor Gry Worre Hallberg) i en dialog omkring præmissen: Hvis samfundet efter krisen får et helt nyt sæt af værdier funderet i den æstetiske dimension, hvordan ville et uddannelsessystem så se ud? Og hvordan arbejder vi kunstpædagogisk med denne præmis i Sisters Academy?
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Langekiehl, Atle Steinar. "Bybrannen i Fredrikstad i 1653 og trolldomsprosessen mot søstrene Anne og Marte Halvorsdøtre Rimer". Heimen 57, nr 04 (21.12.2020): 300–316. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-04-04.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Hermann, Jesper. "Hvorfor savnes søsters næse. Anmeldelse af Hanne Ruus: Danske kerneord. Centrale dele af den danske leksikalske norm I-II". NyS, Nydanske Sprogstudier 23, nr 23 (2.09.1997): 107. http://dx.doi.org/10.7146/nys.v23i23.13395.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
11

Bradley, S. A. J. "An Englishman in Vartov Church, 1872". Grundtvig-Studier 54, nr 1 (1.01.2003): 160–65. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v54i1.16440.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
An Englishman in Vartov Church, 1872[En englander i Vartov Kirke, 1872]Af S. A. J. BradleyEdmund Gosse, Two Visits to Denmark 1872, 1874 (London, 1911), Ch. V, 78-87.Englanderen Sir Edmund Gosse (1849-1928) var i sin samtid en fremtrædende og indflydelsesrig litterar skikkelse, hvis fortjeneste det var at formidle nordisk litteratur, især forfatteren Henrik Ibsens forfatterskab, hvoraf han oversatte enkelte værker, til den engelsksprogede verden.Som ung mand besøgte Gosse Danmark to gange. Under sine besøg i København i 1872 boede han hos Holmens provst (senere biskop) Bruun Juul Fog og dennes ugifte søster Aline. Hans beretning om disse besøg blev Forst offentliggjort flere ar efter, at besøgene havde fundet sted, hvorfor man af denne og andre årsager ma modtage detaljerne med nogen forsigtighed.Men Gosses beretning er skrevet i en forfriskende selvstændig and, balancerende mellem beundring og kritik, og pa trods af dens mangler er hans impressionistiske beretning af atmosfæren i Vartov kirke i Grundtvigs sidste tid et vigtigt vidnesbyrd.Norden havde pa denne tid ikke nogen mere ekstraordinær personlighed end Grundtvig, siger Gosse, og han giver en kortfattet beretning af Grundtvigs modige og stadige kamp for kirkens frihed. Hans succes, siger Gosse, er bevist i grundtvigianismens udbredelse og i oprettelse af folkehøjskoler.Overrasket over at opdage, at Grundtvig stadig levede og prædikede, besluttede Gosse, at han matte tage ind til Vartov og hore Grundtvig prædike. Skønt Fog - som Clausen og Martensen - gennem hele livet havde varet modstander af Grundtvig, besluttede han at gore Gosse følgeskab.Gosse giver en detaljeret beskrivelse af stemningen i den fyldte kirke, mens man ventede pa Grundtvigs ankomst. Han beskriver den livlige salmesang - “højt og hurtigt i et Staccato af Skjaldens egen Opfindelse” - så forskellig fra den langsomme made som den gang gjaldt i folkekirken. Så gjorde Grundtvig en brat og påfaldende entre. For Gosse at se, var han en utrolig gammel mand, der mere lignede en norsk trold; og med en stemme, der lod som kom den fra en kalder under hans fødder. Efter at have gået rundt blandt den mere eller mindre ekstatiske menighed og modtaget deres hyldest, besteg Grundtvig prædikestolen og prædikede med en dyb, og svigtende, stemme. Hans prædiken, siger Gosse, “advarede os mod falske ånder, og bod os at prøve enhver ånd, om de var af Gud”. Grundtvig mindede da snarere Gosse om en gammel druide. Gosse er taknemmelig for, at han fik denne mulighed for at se og hore Grundtvig, som døde kun en måned senere.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
12

Hensen, B. J., B. Zhou i D. E. Thost. "Are reaction textures reliable guides to metamorphic histories? Timing constraints from garnet Sm-Nd chronology for ‘decompression’ textures in granulites from Søstrene Island, Prydz Bay, Antarctica". Geological Journal 30, nr 3-4 (grudzień 1995): 261–71. http://dx.doi.org/10.1002/gj.3350300306.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
13

Ganguly, J., B. J. Hensen i W. Cheng. "Reaction texture and Fe-Mg zoning in granulite garnet from SØstrene Island, Antarctica: Modeling and constraint on the time scale of metamorphism during the Pan-African collisional event". Journal of Earth System Science 110, nr 4 (grudzień 2001): 305–12. http://dx.doi.org/10.1007/bf02702897.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
14

Whyte, Michael A. "BRØDRE OG SØSTRE: Position og deltagelse på feltarbejdet". Tidsskriftet Antropologi, nr 31 (16.08.2019). http://dx.doi.org/10.7146/ta.v0i31.115454.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Michael A. Whyte: Brothers and Sisters - Position and Participation in Fieldwork. The author draws on fieldwork experience in Marachi Sub-Location in Western Kenya in order to explore some of the ways in which participation can shape - and be shaped by - a specific fieldwork. He takes the point of view of a brother looking at a sister and, through her, a relationship with another man. He traces his own developing appreciation of the complexity and the relativity of the exercise and how this perception inspired new paths of inquiry - which in tum led to other questions and other methods. He develops the paper in a series of vignettes - something about Marachi and something about the experience of a particular fieldwork in Marachi. In selecting from hisown experience he stresses the reflexivity inherent in fieldwork as process by speaking from a number of different positions. In an attempt to provide the reader with some stability in this shifting universe he retums periodically to an ethnographic position, providing analytical context and a more structured discussion of marriage, descent and affmity. This discussion, shaped both by the Africanist literature and the author’s experience of positioned participation, draws on other, more specific data-gathering exercises which will also be identified as parts of a process of understanding which inspires and is inspired by positioned participation. The point is to remind the reader that methodology is not simply a procedure for knowing but also a way of experiencing and a first step towards tuming experience into science. Taking a particular point of view has helped to make a shift from funetion to experience, and so to come to appreciate more direetly the immediaey of being in Marachi in 1978-79.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
15

Aarekol, Lena. "«Hurra for mæ!» Kvinner på jakt i Arktis, 1880-1940". Septentrio Conference Series, nr 3 (14.11.2019). http://dx.doi.org/10.7557/5.5103.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Wanny Woldstad var så stolt og glad etter at hun hadde skutt sin første isbjørn under overvintring på Svalbard. Hun hadde mest lyst til å si som en mann i Tromsø sa ved en viss anledning: ‘Hurra for mæ!’. Gjennom forskning på troféjakt (Maskulinitet og troféjakt i Arktis, 2015 og Arctic throphy hunters, tourism and masculinites, 2016) har jeg konkludert med at troféjegerne som tok turen til Arktis var opptatt av mer enn jaktiver og eventyrlyst. Arktis var en arena for maskuline verdier som å erobre og mestre natur, men som også ga rom for å utforske og dyrke kjærligheten til den. Gjennomgang av kildemateriale fra perioden 1880 – 1940 viser at kvinner var med på troféjakt, men i hovedsak som koner, døtre eller søstre. I dette foredraget vil jeg gi et innblikk i hvilket omfang kvinner har reist og jaktet i Arktis. Gjennom det empiriske materialet vil jeg undersøke hvilke perspektiver kvinner som har reist og oppholdt seg i Arktis har hatt på jakt, natur og opplevelser. Skiller de seg fra menns perspektiver og opplevelser i de samme områdene?
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
16

"Min søster". Den norske tannlegeforenings Tidende 131, nr 6 (18.06.2020). http://dx.doi.org/10.56373/2020-6-11.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
17

Stormhøj, Christel, Tina Kjær Bach i Bodil Bjerring. "Dette nummers samlede anmeldelser". Kvinder, Køn & Forskning, nr 4 (29.11.2001). http://dx.doi.org/10.7146/kkf.v0i4.28348.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
I dette nummer er følgende blevet anmeldt: "Krop og æstetik. Tekster om krop og køn i moderniteten" (Rune Gade og Marianne Raakilde Jespersen (red.)), "Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingetiden til 2000-årsskiftet" (Ida Blom og Sølvi Sogner (red.)), "Højskolekvinden - mor, søster og datter. Højskolekvindens kulturelle status og livsvilkår 1870-1902" (Inger Hartby).
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
18

Andreasen, Unni, Anne Scott Sørensen, Beth Grothe Nielsen, Dagmar Bork i Mette Bryld Og Nina Lykke. "Dette nummers samlede anmeldelser". Kvinder, Køn & Forskning, nr 1 (29.03.2000). http://dx.doi.org/10.7146/kkf.v0i1.28359.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
I dette nummer anmeldes følgende: "Unge, medier og modernitet (Kirsten Drotner), "Unga tider, unga rum - 49 ungdommars liv og vardag (Charlotte Hyltén-Cavallius), "Annika Larsdotter - barnamöderska. Kön, makt och sexualitet i 1700-talets Sverige (Inger Lövkrona), "Kærlighed er tjeneste. Søster Benedicte Ramsing - En biografi" (Susanne Malchau), Tilblivelseshistorier. Barnløshed, slægtskab og forplantningsteknologi i Danmark (Tine Tjørnhøj-Thomsen),
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
19

Neraas, Silje. "Avtrykk av den europeiske flyktningkrisa i 2015". Tidskrift för litteraturvetenskap 53, nr 1 (22.12.2023). http://dx.doi.org/10.54797/tfl.v53i1.15073.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Artikkelsamandrag (Norsk) Denne artikkelen undersøkjer fire norske kulturelle uttrykk, retta mot barn og unge, som kom ut i tidsrommet 2016 og 2017, og som fortel om spesifikke hendingar og narrativ frå det som vart kalla for den europeiske flyktningkrisa i 2015. Dei fire verka består av popsongen «Gutten på stranda» av Rasmus og Verdens Beste Band, teaterstykket «Myke øyne», med manus av Kate Pendry og framført av Artilleriet Produksjoner, romanen Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørn Sortland og teaterførestillinga «MariAmira» av Siri Broch Johansen. Artikkelen har ei transmedial tilnærming ved at eg undersøkjer korleis flyktningkrisa er mediert på tvers av ulike kulturelle uttrykk. Det teoretiske grunnlaget for artikkelen er minneteoretisk, og i artikkelen argumenterer eg for at vi kan forstå medieringa av element frå flyktningkrisa som del av ei minneskaping («memory-making») (Erll & Rigney, 2009). Eg argumenterer for at gjennom deira mediering tek dei kulturelle verka del i å velje ut kva som blir hugsa frå flyktningkrisa, men også i korleis desse hendingane og narrativa blir hugsa. Det gjer at artikkelen sitt fokus ligg på å undersøkje korleis medieringa etablerer og former kollektive og kulturelle minne frå den europeiske flyktningkrisa frå 2015.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
20

Rouget, François. "The Speaker in the Palais du Louvre (1576): Reflections on Manuscript Thott 315 fol. of The Royal Library of Copenhagen". Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 49 (11.06.2014). http://dx.doi.org/10.7146/fof.v49i0.41227.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
NB: Artiklen er på engelsk, kun resuméet er på dansk.Da Henrik af Anjou i 1575 efter at være vendt hjem fra Polen blev kronet som Henrik III, konge af Frankrig, samlede han et akademi omkring sig. Henrik III var overbevist om, at han ved at erhverve en humanistiske kultur ville kunne befæste sin dømmekraft og udbrede en følelse af samdrægtighed til sit folk, der siden 1562havde været plaget af borgerkrig mellem katolikker og protestanter. Håndskriftet Thott. 315 fol. i Det Kongelige Bibliotek i København indeholder de moralfilosofiske forelæsninger, som digterne Pierre de Ronsard, Philippe Desportes, Jean-Antoine de Baïf, Amadis Jamyn, Jean Bertaut holdt ved Akademiet i 1576. I sin artikel præsenterer Rouget håndskriftet og beskriver dets historiske betydning gennem en sammenligning med de andre tekstsamlinger, der indeholder Paladsakademiets forelæsninger. Rouget inddrager nye dokumenter og identificerer forfatterne til de forelæsninger som hidtil har været anonyme. Thott. 315 fol. var blandt de håndskrifter, som Det Kongelige Bibliotek ved testamentarisk bestemmelse arvede fra Grev Otto Thott i 1795, og der vides intet om dets tidligere proveniens. Det består af 195 blade, målet 340 x 232x 36 mm. og er indbundet i samtidigt lyst kalveskind. Håndskriftet indeholder sytten moralfilosofiske forelæsninger om emner såsom forholdet mellem de moralske og de intellektuelle dyder, om glæde og nedstemthed, om vrede, om ærgerrighed, om misundelse og om frygt. Thott. 315 fol. udgør den mest kohærente og righoldige samling af de taler, der blev holdt i 1576 og det blev derfor af Édouard Frémys benyttet som kildetekst til udgivelsen af forelæsningerne i det banebrydende værk L’Académie des derniers Valois. d’après des documents nouveaux et inédits, i 1887. Der fidnes også andre tekstkilder. På det franske nationalbibliotek findes et håndskrift, der mangler den første tale, og som enten stammer fra det københavnske håndskrift eller fra en fælles apograf (BnF, Fonds fr. 2585). Derudover findes håndskrifter med enkelte af forelæsningerne, som fx Ronsards forelæsning om De l’envie (Om misundelse, BnF, Fonds Dupuy 559). François Rouget har for nylig genfundet et håndskrift, der ligeledes indeholder forelæsningerne, og som blev fremstillet på bestilling af Marguerite de Valois, kongens søster - også kendt som La Reine Margot - der i 1576 befandt sig i overvåget ophold på Louvre. Håndskriftet, der nu befinder sig i Sir Paul Gettys Wormsley Library i England, er indbundet i en luksuøs mosaik maroquin indbinding og indeholder dronningens håndskrevne noter. Håndskriftet er blevet præsenteret af Rouget i Renaissance & Réforme, XXXI (4), 2009, pp. 19-39. I Thott. 315 fol. er forfatterne til de enkelte tekststykker med få undtagelser ikke angivet. Der findes i Paris et senere håndskrift fra begyndelsen af det 17. århundrede (BnF (Nouvelles Acquisitions Françaises, n° 4655) der indeholder ti af det københavnske håndskrifts sytten forelæsninger. Gennem en sammenligning af de eksisterende håndskrifter lykkedes det Rouget at rette op på Frémys identifikation af forfatterne og identificere forfatterne til alle de eksisterende forelæsninger fra Paladsakademiet. Til sidst konkluderer Rouget, at undersøgelsen minder om, at forskningsmæssige fremskridt kun er mulige ved at gå tilbage til kilderne.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Oferujemy zniżki na wszystkie plany premium dla autorów, których prace zostały uwzględnione w tematycznych zestawieniach literatury. Skontaktuj się z nami, aby uzyskać unikalny kod promocyjny!

Do bibliografii