Artykuły w czasopismach na temat „Rekruttering”
Kliknij ten link, aby zobaczyć inne rodzaje publikacji na ten temat: Rekruttering.
Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych
Sprawdź 50 najlepszych artykułów w czasopismach naukowych na temat „Rekruttering”.
Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.
Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.
Przeglądaj artykuły w czasopismach z różnych dziedzin i twórz odpowiednie bibliografie.
1
Tkachenko, Alisa. "Rekruttering i fremtiden". Magma 19, nr 3 (1.03.2016): 56–60. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.973.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
I dag står vi foran den fjerde industrielle revolusjonen, som kommer til å fundamentalt endre vårt liv, vårt arbeid, og våre relasjoner. Den sterke teknologiske utviklingen kommer til å øke farten hver eneste dag fremover og berøre alle industrier – som vil skape både enorme muligheter og utfordringer på globalt nivå. Med sin historisk høye bruk av teknologi har Norge alle forutsetninger for å havne i episentret av denne revolusjonen og kjenne dens virkning godt på kroppen. Hvordan denne utviklingen vil påvirke norsk arbeidsliv, og hvilke utfordringer vi vil se i rekrutteringen fremover, er temaet i denne artikkelen.
2
Berg, Mats Kjelvik, Mats Frydenberg, Edmund William Ellingsen i Anastasia Mariussen. "Rekruttering og sosiale medier". Magma 17, nr 3 (1.03.2014): 64–69. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v17.869.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Selv om rekruttering via sosiale medier er et svært aktuelt tema for mange norske bedrifter, finnes det fremdeles lite forskning på dette området. Denne artikkelen belyser hvordan og når sosiale medier kan brukes i rekrutteringsprosessen og undersøker hvilke fordeler og ulemper dette kan medføre. Gjennom en kombinasjon av eksisterende forskning og kvalitativ data fra norske rekrutteringsansvarlige og arbeidssøkere, viser artikkelen at sosiale medier er blitt en vanlig rekrutteringsmetode i mange organisasjoner. Resultatene indikerer at sosiale nettverk benyttes som både et kommunikasjonsverktøy for spredning av informasjon om ledige stillinger og som et tilleggsverktøy for bakgrunnssjekk av kandidater og validering av deres innsendte CV. Artikkelen diskuterer fordeler og ulemper ved sosial rekruttering, samt viser til flere uutnyttede muligheter og gir anbefalinger for hvordan disse kan realiseres.
3
Fredriksen, Jan Ivar, i Øystein Sørebø. "Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring". Magma 16, nr 3 (1.03.2013): 42–53. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v16.812.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Medarbeiderne er virksomhetens viktigste ressurs, og følgelig er rekruttering av medarbeidere en av virksomhetens mest kritiske prosesser. En grundig og vel gjennomtenkt rekrutteringsprosess kan bidra til å skape gode arbeidsplasser der virksomhetens kompetansekrav synliggjøres og arbeidstakerens yrkesstolthet styrkes. I siste instans vil systematiske rekrutteringsprosesser være et bidrag til virksomhetens overlevelses- og konkurranseevne. Undersøkelser viser imidlertid at ledere i dagens virksomheter ikke har god nok forståelse av rekrutteringsprosesser og følgelig ikke er i stand til å utnytte denne kilden til et potensielt konkurransefortrinn (Ployhart 2006). Med et utgangspunkt i internasjonal forskning på rekrutteringsprosesser er formålet med det foreliggende arbeidet å beskrive en strategisk forankret rekrutteringsprosess. Med detaljhandelen som kontekst presenteres en teoretisk fundert fremgangsmåte som inkluderer alt fra forarbeider til selve rekrutteringen av ny(e) medarbeider(e). Fremgangsmåten er basert på en tradisjonell strategilogikk (Barney og Hesterly 2008) som starter med planlegging og avsluttes med implementering og består av seks trinn: (1)bakgrunnen for bemanningsbehovet, (2)nærmere om hvilke uløste oppgaver som ligger til grunn, (3)gjennomføring av stillingsanalyse, (4)utarbeidelse av stillingsbeskrivelse, (5)konkretisering av ønsket kompetanseprofil, og (6)selve rekrutteringsprosessen. Disse seks trinnene er ment å være en guide for ledere i varehandelen med rekrutteringsansvar som ønsker å gå fra en intuitiv til en strategisk forankret rekrutteringsprosess.
4
Andersen, Heine. "Forskere – rekruttering, karriere og social baggrund". Dansk Sociologi 23, nr 2 (1.05.2012): 9–38. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v23i2.4091.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Artiklen fokuserer på den meget store skævhed i bestanden af forskere, betinget af oprindelsesklasse. Hovedparten af denne skævhed opstår i uddannelses-forløbet, men skævheden forstærkes yderligere ved selektion til forskerkarriere. Det undersøges, om disse skævheder i forhold til social oprindelse fortsat gør sig gældende i forskningens konkurrencesystem, hvor inklusion og belønninger i henhold til officielle normer skulle være baseret på faglig meritering, jf. Mertons CUDOS-normsæt. Analysen viser stærk indikation på socialt betinget selvselektion ved selve indgangen til forskerkarriere med overvægt af ansøgere med baggrund i en kulturel overklasse. Derimod er økonomisk overklasse ikke overrepræsenteret. På efterfølgende selektionstrin finder vi ikke tilsvarende skævheder, et enkelt sted ligefrem modsat, at arbejderklassebaggrund giver bedre odds. En markant undtagelse udgør Ung Eliteforskerpris, hvor vi finder en stærk overrepræsentation af unge fra kulturel overklasse. Meritter ser samtidig ud til at have betydning på alle trin. Forskellige teser til forklaring heraf afprøves og diskuteres.
ENGELSK ABSTRACT:
Heine Andersen: Researchers – Recruitment, Career and Social Origins
The focus in this article is the strong social class bias in the population of researchers in Denmark. Most of this bias arises in selection processes occurring during education, but the bias is further enhanced at the commencement of the researcher career. The article analyses the impact of social origins of this bias at different steps in the research competition system, where inclusion and rewards according to official standards should be based on academic merit, according to Merton’s CUDOS-norms. The analysis shows strong evidence of self-selection based on class origins at the very beginning of the researcher career, with candidates of cultural upper class origin being highly over-represented (but not economic upper class). In subsequent selection steps, we found no such bias, in one case exactly the opposite, a working class background giving better odds. One notable exception was Danish Research Council’s “Young Researchers Award”, where we find a strong over-representation of young researchers from the cultural upper class. Merits seem to have an impact on all stages.
Key words: Researchers, social origins, social mobility, career, CUDOS-norms.
5
Fredriksen, Jan Ivar, Øystein Sørebø i Eli Eidsli Røstum. "Et dynamisk perspektiv på strategisk rekruttering". Magma 23, nr 4 (1.04.2020): 84–89. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v23.1243.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Riktig kompetanse er avgjørende for virksomhetens konkurransekraft. Artikkelen viser hvordan kompetanse kan innhentes gjennom en strategisk forankret og formalisert rekrutteringsprosess. En 6-trinns modell for strategisk rekruttering, samt en matrise bestående av dimensjonene «grad av strategisk forankring» og «grad av formalisert rekrutteringsarbeid» illustrerer hvordan bedrifter kan forankre rekrutteringsarbeidet. Analysen av innsamlede data fra tolv bedrifter resulterer i en kategorisering av rekrutteringsarbeidet, avhengig av hvor langt de har kommet med strategisk forankring og formalisering. I tillegg drøfter vi, ved å se på utvikling av rekrutteringsprosessen i et dynamisk perspektiv, hvordan bedriftene kan jobbe med eget rekrutteringsarbeid med tanke på styrket strategisk forankring og formalisering. Studien viser at det er mye å hente gjennom et grundigere forarbeid. Grundigere stillingsanalyser, økt kontroll og ansvarlighet for rekrutteringsarbeidet, innføring av kjøreregler, prosessbeskrivelser og rutiner utgjør et forbedringspotensial i flere av virksomhetene. Videre konkluderer vi med at bedriftene ville hatt nytte av en bedre etter-evaluering.
6
Berthelsen, Connie. "Fokus på fastholdelse af sygeplejersker fremfor rekruttering". Nordisk sygeplejeforskning 12, nr 1 (11.04.2022): 1. http://dx.doi.org/10.18261/nsf.12.1.7.
Pełny tekst źródła
7
Heggheim, Gitte Marie, Sofie Nordstrøm Kristiansen i Erik Døving. "Rekruttering gjennom sosiale medier – velsignelse eller forbannelse?" Magma 21, nr 2 (1.02.2018): 62–67. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v21.1102.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Rekruttering ved hjelp av sosiale medier som LinkedIn og Facebook har blitt svært utbredt og vil trolig bli stadig mer brukt i fremtiden. Omkring halvparten av arbeidsgivere bruker sosiale medier til å komme i kontakt med aktuelle arbeidssøkere. Sosiale medier brukes i langt mindre grad til å velge blant innkomne søknader. Sosiale medier som LinkedIn er særlig egnet til å besette stillinger med spesielle krav, mens Facebook egner seg til bred rekruttering blant nyutdannede. Slik digitalisering av rekrutteringsarbeidet sparer tid og penger, og er særlig egnet for å skreddersy utlysninger til spesielle målgrupper. Samtidig er det en fare for at lite relevant informasjon fra for eksempel Facebook sniker seg inn og gir usaklig og upålitelig rekrutteringsgrunnlag. Sømløs overgang mellom sosiale medier og bedriftens egne systemer er blant mulighetene som kan bli utnyttet i fremtiden. Samtidig bruker de færreste arbeidssøkerne mulighetene fullt ut, slik at både arbeidsgiver og arbeidssøker fortsatt har mye å hente.
8
Farbrot, Audun. "Hva kjennetegner din lederkommunikasjon?" Magma 21, nr 4 (1.04.2018): 18–19. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v21.1114.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Effektiv ledelse forutsetter gode kommunikasjonsferdigheter. Ledelse skjer gjennom kommunikasjon. Retningslinjer eller prinsipper for god lederkommunikasjon kan derfor være et verktøy som gir bedre ledelse. Prinsippene kan brukes både i rekruttering av ledere og til regelmessig evaluering og utvikling av ledernes kommunikasjonsferdigheter.
9
Lauglo, Jon. "Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?" Norsk pedagogisk tidsskrift 91, nr 05 (6.11.2007): 387–403. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2007-05-04.
Pełny tekst źródła
10
Svegården, Kristine, i Sidsel Tveiten. "Rekruttering til Hjerteskolen – tilfeldig eller velbegrunnet helsepedagogisk tiltak?" Sykepleien Forskning, nr 83290 (2021): e-83290. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienf.2021.83290.
Pełny tekst źródła
11
Saglie, Jo, Guro Ødegård i Jacob Aars. "Rekruttering av unge folkevalgte - Nominasjoner, personstemmer og kontekst". Tidsskrift for samfunnsforskning 56, nr 03 (16.09.2015): 260–88. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2015-03-01.
Pełny tekst źródła
12
Olafsen, Anja H., i Etty R. Nilsen. "Sosiale mediers rolle i jobbsøkingsprosessen". Magma 22, nr 4 (1.04.2019): 42–49. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v22.1182.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Sosiale medier er ikke lenger bare en del av den private sfære, men også noe bedrifter bruker aktivt til å promotere seg. Blant annet ser man store muligheter ved bruk av sosiale medier for en rekke HR-funksjoner, inkludert rekruttering. Det vi imidlertid vet mindre om, er arbeidssøkers bruk av sosiale medier i jobbsøking. Denne studien studerer potensielle arbeidstakeres bruk av sosiale medier i jobbsøking. Vi har intervjuet 20 økonomistudenter fra Norge og Canada om deres antakelser om, syn på og praksis rundt bruk av sosiale medier i jakten på sin fremtidige arbeidsgiver. Resultatene viser at informantene i denne studien ikke bruker sosiale medier aktivt i sin orientering om aktuelle arbeidsgivere. Allikevel ser det ut til at eksponering gjennom sosiale medier indirekte påvirker potensielle arbeidstakeres oppfatning av ulike bedrifter. Sosiale medier ser ut til å være mest hensiktsmessig som en del av arbeidsgiveres merkevarebygging for arbeidsgivere (employer branding)-strategi. Rekruttering kan derfor ikke sees på i snever forstand.
13
Johannessen, A. "Rekruttering av sykepleiere til sykehjem -Sykepleieres tanker og erfaringer". Nordic Journal of Nursing Research 24, nr 4 (1.12.2004): 45–47. http://dx.doi.org/10.1177/010740830402400410.
Pełny tekst źródła
14
Friis Søgaard, Thomas, Nina Tvede Korshøj i Vibeke Asmussen Frank. "Rekruttering af deltagere til online spørgeskemaundersøgelser om kriminelle aktiviteter". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 109, nr 3 (25.10.2022): 368–85. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v109i3.134399.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
English abstractInternet-mediated research methods are increasingly used to access hidden crime-involved populations such as drug users and drug dealers. Based on an online survey study of over 800 individuals engaged in illegal small-scale cannabis cultivation in Denmark, this article focuses on the online recruitment methods used to access this allegedly »hidden« population. In the article, we critically reflect about the concepts of »hidden-« and »hard to reach« populations, and argue that small-scale cannabis growers are best understood as a group that is »accessible when approached with the right means«. More specifically, we outline the challenges involved in recruiting participants for an online survey that focuses on their criminal activities, and we provide insights into the different recruitment- and trust-building strategies used in this process. While the thematic focus of the article is on small-scale cannabis cultivation, the methodological approaches and reflections are also relevant for online survey studies of other types of offences.
15
Gythfeldt, Knut, i Kåre Heggen. "Hva betyr høgskolene for rekruttering av arbeidskraft til egne regioner?" Søkelys på arbeidslivet 30, nr 03 (19.09.2013): 235–50. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-7989-2013-03-05.
Pełny tekst źródła
16
Skoglund, Jeanette, i Renee Thørnblad. "Økt rekruttering av slektsfosterhjem gir ikke nødvendigvis flere stabile fosterhjem". Tidsskriftet Norges Barnevern 98, nr 02 (26.06.2021): 154–56. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1838-2021-02-06.
Pełny tekst źródła
17
Nesse, Synnøve. "Et helhetlig perspektiv på rekruttering, seleksjon og utvikling av kriseledelseskompetanse". Magma 19, nr 4 (1.04.2016): 56–68. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.979.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Hvordan bygger man kriseledelseskompetanse? I denne artikkelen presenterer jeg tre perspektiver på hva effektiv kriseledelse er, og integrerer dem med tanke på rekruttering, seleksjon og utvikling av ledere. Dernest introduserer jeg et fjerde perspektiv og ser på hvordan organisasjoner kan gå frem for å bygge systemisk kompetanse innen kriseledelse. Tradisjonelt har mange forstått kriseledelse på to måter, enten som en personlig egenskap og noe man er født til, eller som en variant av generell ledelse. Denne forståelsen kan lede til at virksomheter overlater til tilfeldighetene både hvem som blir ledere under kriser, så vel som utvikling av kriseledere. Det er ikke bare i strid med forskning på området om hva effektiv kriseledelse er, det er også uetisk med tanke på de enorme konsekvensene manglende kompetanse kan få for kriserammede. Et systemisk perspektiv innebærer at man rekrutterer, selekterer og trener kriseledere ut fra en helhetlig forståelse av hvilken kompetanse virksomheter trenger under kriser. Artikkelen er ment å gi et overblikk over fagfeltet samt praktiske råd til ledere som har ansvar for å utvikle slik kompetanse, som administrerende direktører, HR- og HMS-ledere.
18
Ibsen, Flemming. "Medlemsudviklingen i HK og strategier for rekruttering og fastholdelse af medlemmer". Tidsskrift for Arbejdsliv 13, nr 1 (1.03.2011): 064–84. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v13i1.108879.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Det danske arbejdsmarked har oplevet et markant fald i den samlede organisationsprocent de seneste 15 år, og ved indgangen til 2011 er hver tredje lønmodtager uden for de faglige organisationer med hver fjerde i 1995. Specielt LOområdet er hårdt ramt, og der er især de to store forbund-3F og HK-der afleverer medlemmer til enten 'sofaen' eller de 'ideologisk alternative' organisationer. HK har som forbund reageret på medlemstilbagegangen både defensivt gennem besparelser og omorganiseringer og offensivt via nye strategier for rekruttering og fastholdelse af medlemmer. Et forskningsprojekt mellem Carma, Aalborg universitet og den lokale afdeling, HK ¯stjylland, evaluerer løbende effekten af de nye organiseringsinitiativer, der er iværksat af den lokale HKafdeling. Metodisk vurderes de valgte strategier i forhold til, hvilke teorier om fagforeningsmedlemskab de fortolkes at bygge på. Satser den lokale HKafdeling primært på at rekruttere og fastholde medlemmer ved at synliggøre den økonomiske værdi af medlemskabet for det enkelte potentielle eller nuværende HKmedlem, eller lægger afdelingen mere vægt på at motivere til medlemskab af HK ved at danne fællesskaber omkring solidariske normer og værdier? Forskningsprojektet er alene i stand til at vurdere valget af strategier, da der endnu ikke foreligger resultater om de nye initiativers effekt på medlemsudviklingen.
19
Vabø, Agnete. "Relevansen av internasjonal rekruttering for arbeidsvilkår i forskning og høyere utdanning". Norsk sosiologisk tidsskrift 4, nr 01 (11.02.2020): 34–41. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-01-03.
Pełny tekst źródła
20
Hagen, Inger Marie, i Ragnhild Steen Jensen. "– Kan du representere meg? Rekruttering av tillitsvalgte blant innvandrere i Norge". Søkelys på arbeidslivet 32, nr 03 (22.09.2016): 208–27. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-03-02.
Pełny tekst źródła
21
Storvik, Aagoth Elise. "Glasstaket – metafor med utilsiktede virkninger? Kjønn, ledelse og rekruttering i staten". Sosiologisk tidsskrift 14, nr 03 (2.10.2006): 219–53. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2928-2006-03-02.
Pełny tekst źródła
22
Lauring, Jakob, i Jakob Lauring. "Mangfoldighedsledelse som social ansvarlighed eller god forretning— En bæredygtig balance?" Tidsskrift for Arbejdsliv 8, nr 2 (1.06.2006): 54. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v8i2.108556.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
I løbet af de sidste ti år er det inden for den toneangivende ledelseslitteratur om mangfoldighedsledelse blevet hævdet, at rekruttering og integration af svagere minoriteter på arbejdsmarkedet kan blive god forretning for danske virksomheder. I denne artikel argumenteres der dog for, at mangfoldighedsledelse som forretningsargument ikke kan løse problemerne omkring etniske minoriteters tilknytning til arbejdsmarkedet alene, og at man gennem en sådan strategi risikerer at miste de mindre ressourcestærke grupper. Gennem beskrivelsen af en multinational dansk virksomhed eksemplificeres nogle af de ledelsesmæssige mekanismer, som kan lede til eksklusion af ressourcesvage minoritetsgrupper og samtidig fjerne opmærksomheden fra etiske hensyn.
23
Renders, Johannes. ""I want you to be a Muslim"". Tidsskrift for Islamforskning 12, nr 1 (16.09.2018): 55–77. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v12i1.109130.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
“Jeg kan ikke presse dig. Jeg vil have, at du bliver muslim. Du kunne dø i aften!” I denne artikel undersøges nogle tilbagevendende etiske og metodologiske tvetydigheder i antropologisk feltarbejde blandt danske muslimer, der involverer gentagende konfrontationer med muslimsk rekruttering og da’wā (invitation). Jeg argumenterer for, at etnografens religiøse subjektivitet samt den måde et etnografisk selv konstrueres, forhandles og placeres i felten på, direkte vedrører muligheden for et intimt engagement med den muslimske fortælling, hvilket påvirker analysens pålidelighed og etnografiens succes. Jeg introducerer også begrebet “diskursiv konvertering” for at beskrive det stadium, hvor internaliseringen af troens sprog og frivillig accept af lokale kategorier giver mulighed for direkte invitation til islam.
24
Høgedahl, Laust, i Jørgen Stamhus. "Opbrud i den offentlige løndannelse". Økonomi & Politik 96, nr 4 (1.01.2015): 5–8. http://dx.doi.org/10.7146/okonomi-og-politik.v96i4.141923.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Den 25. september 2023 afholdt finansminister Nicolai Wammen pressemøde om de kommende trepartsforhandlinger om rekruttering og fastholdelse af velfærdsmedarbejdere, som skal løse den akutte udfordring med mangel på medarbejdere i den offentlige sektor. Til dette formål har regeringen ekstraordinært afsat tre milliarder, der skal udmøntes løbende frem til 2030 på baggrund af syv målsætninger beskrevet i Finansministeriet (2023). To af målsætningerne indikerer, at det er regeringens synspunkt, at løndannelsen i den offentlige sektor ikke er lykkedes med at opfylde to centrale formål med løndannelse og lønforhandlinger: at sikre tiltrækningen af kvalificeret arbejdskraft og at understøtte dynamiske og fleksible lønstrukturer. Den ekstraordinære tildeling uden for rammen løser ikke på længere sigt dette indbyggede strukturelle problem, hvilket peger på behovet for reformer af de offentlige overenskomstforhandlinger.
25
Hopland, Steinar A. "Rekrutteringsbransjens vekst, og fall?" Magma 19, nr 3 (1.03.2016): 61–63. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.974.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Tidlig på 80-tallet startet det som ble den norske rekrutteringsbransjens gullalder. Nye verktøy og inspirasjon fra USA gjorde at antallet rekrutteringsselskaper økte kraftig, og rekrutteringsprosessene i norske selskaper ble i stadig større grad håndtert av eksterne selskaper. Denne artikkelen beskriver hvordan bransjen har utviklet seg. Videre beskrives det hvordan den teknologiske utviklingen har forandret disse prosessene, både fordi kanalene for stillingsannonser har blitt endret, og fordi selskapene selv blir flinkere til å håndtere seleksjon av kandidater. Artikkelen konkluderer med at endringen i bransjen vil være så stor at svært mange av dem som er ansatt i dagens rekrutteringsselskaper i løpet av de ti neste årene, enten må ha funnet andre utfordringer, eller må arbeide med rekruttering på en helt annen måte enn det de har gjort de siste årene.
26
Aaseth, Kari Mette. "Fra drøm i sør til virkelighet i nord – Regional rekruttering, individuell tilrettelegging for familieflyttinger". Plan 34, nr 02 (15.04.2002): 50–53. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2002-02-06.
Pełny tekst źródła
27
Davidsen-Nielsen, Mette. "I folkets tjeneste - Om prætest og TV-seere som målgruppe". MedieKultur: Journal of media and communication research 12, nr 24 (2.09.1996): 7. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v12i24.1058.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Målgruppetænkning er i disse år ved at finde vej til Europas public ser- vice institutioner, der hermed begiver sig ind på et gebet, som de mere kampagneorienterede dele af kommunikationskampagnen længe har betrådt. Med det naturvidenskabelige faktaprogram JANUS som case beskriver Mette Davidsen-Nielsen de muligheder og problemer, som kvalitative prætest giver de programproducerende dele af en public ser- vice institution i multikanalsamfundet, som supplement til de informationer, man løbende får gennem seertalsmålinger. Ved rekruttering af respon- denter til fokusgruppeinterviews om dette program har DR´s Medieforsk- ning i stedet for demografiske kriterier benyttet livsværdisegmenterings- metoden RISC, som præsenteres og diskuteres i Henrik Dahls artikel i dette nummer. Mette Davidsen-Nielsens artikel kan derfor ses som et bud på, hvordan denne metode kan bruges ikke blot inden for markeds- føring, men også inden for anvendelsesorienteret medieforskning.
28
Jákupsstovu, Beinta Í. "Kvinneunderskudd blant færøyske politikere – sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter". Tidsskrift for samfunnsforskning 54, nr 03 (9.09.2013): 312–37. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2013-03-02.
Pełny tekst źródła
29
Hoås Moen, Kari, Arild Blekesaune i Hjørdis K. Bakke. "Hvem bruker natur- og friluftsbarnehager?" BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 26, nr 3 (16.11.2021): 37–56. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v26i3.4329.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
I de senere årene har antall natur- og friluftsbarnehager i Norge økt kraftig. Målet med denne studien har vært å få økt kunnskap om hvem som bruker slike barnehager sammenliknet med en gruppe andre barnehager. Undersøkelsen tester ut om det er sosiale forskjeller og forskjeller i friluftsorientering mellom foreldre til barn i de to gruppene barnehager, og om det er forskjeller i rekruttering ut ifra barnas alder og om de har alvorlig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Datagrunnlaget for analysen omfatter 369 barn i alderen 3–6 år i 45 natur- og friluftsbarnehager og 377 barn i 46 andre barnehager. Resultatene av analysen ved bruk av multippel logistisk regresjon gir ingen signifikante forskjeller i foreldrenes utdannings- og inntektsnivå eller friluftsorientering i de to gruppene barnehager. Det er heller ingen signifikante forskjeller i andelen barn med alvorlig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Andel 3-åringer er signifikant lavere i natur- og friluftbarnehager enn i andre barnehager.
30
Alm, Kristian, Erling S. Andersen i Øyvind Kvalnes. "Tillit i prosjekter". Magma 16, nr 3 (1.03.2013): 26–33. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v16.810.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
En prosjektledelse vil oppleve etiske dilemmaer. Håndteringen av et dilemma er enklere når det er tillit mellom de involverte. Tilliten styrkes ved at den som gis tillit (kalt tillitsmottakeren), viser dyktighet, velvilje og integritet. Samtidig må den som skal vise vedkommende tillit (kalt tillitsgiveren), ha evnen til å føle tillit. Tillit etableres ikke bare mellom to personer, men også i en kjede av samarbeidende parter. Tillit er kostnads- og tidsbesparende (det blir mindre behov for kontroll). Tillit innebærer at man gjør seg sårbar gjennom å bli avhengig av at tillitsmottakeren lever opp til forventningene. Tillit er vanskeligere å etablere i en temporær organisasjon som et prosjekt er, der medarbeiderne ikke kjenner hverandre like godt som i en vanlig organisasjon. Men tillit kan også skapes i et prosjekt hvis man er bevisst på hva som kreves for å skape en tillitsfull organisasjon, gjennom oppstartseminar, jevnlige refleksjonsmøter og ved målrettet rekruttering av medarbeidere til prosjektet.
31
Kyed, Morten. "”Vi er jo en virksomhed, der er særdeles overgennemsnitlig på empati”: Rekruttering af bløde kompetencer i ambulancetjenesten". Dansk Sociologi 27, nr 3/4 (5.11.2016): 17–38. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v27i3/4.5436.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
En række sociologer har de seneste år peget på, at den postindustrielle serviceøkonomi stiller stadigt større krav til servicemedarbejderes sociale og følelsesmæssige kompetencer. Eva Illouz (2008) argumenterer eksempelvis for, at vestlige samfund kendetegnes af en ”emotionel kapitalisme”, hvor følelsesmæssige kompetencer er blevet en central stratifikationsfaktor, som marginaliserer især mænd med en traditionel arbejderklasse habitus. Men få studier har undersøgt, hvordan arbejdsgivere rent faktisk vurderer ansøgernes sociale og følelsesmæssige kompetencer. Gennem interviews og observationsstudier har artiklens forfatter undersøgt, hvordan verdens største ambulanceoperatør vurderer og værdsætter ansøgeres sociale og følelsesmæssige kompetencer gennem rekrutteringsprocessen til stillingen som ambulanceredderelev. Artiklen viser med udgangspunkt i fire ansættelsessamtaler med mandlige ansøgere, hvordan ansøgerens primære følelsesmæssige habitus har betydning for samtalens udfald og de sympatirelationer, som skabes i forbindelse med samtalen. Data viser også, at selvom ledelsen fremhæver, at personlighed og empati er afgørende i screeningen af ansøgerne, så anvender virksomheden ikke personlighedstest eller andre psykologiske teknologier i rekrutteringsprocessen. Sociale og følelsesmæssige kompetencer vurderes derimod ud fra ansøgerens institutionaliserede omsorgskapital samt bedømmelsesudvalgets mavefornemmelse af ansøgerens følelsesmæssige dispositioner og evne til at passe ind både i faget og virksomhed.
ENGELSK ABSTRACT:
Morten Kyed: ”We Are a Business that Is Really above Average in Empathy”: Recruiting ”Soft Competences” in Ambulance Service
A number of sociologists have suggested that the post-industrial service economy is placing increasing demands on service employees’ social and emotional skills. Eva Illouz (2008), for instance, argues that Western societies are characterised by an ”emotional capitalism”, in which emotional competencies are pivotal for social stratification and marginalisation of men with a traditional working class habitus. However, few studies have examined how employers actually assess applicants’ social and emotional skills. Through interviews and observational studies, the author has studied how the world’s largest ambulance operator assesses and evaluates social and emotional skills of ambulance apprentice applicants. Employing four job interviews with male candidates, the article illustrates how the applicant’s primary emotional habitus is important for the construction of sympathy relations during the job interviews and the outcome of the conversation. The data also shows that although management emphasises that personality and empathy are crucial when screening applicants, the company does not use personality tests or other psychological technologies in the recruitment process. Assessment of social and emotional skills is based on the candidate’s ”institutionalised care capital” and the assessment committee’s gut feeling about the applicant’s emotional disposition and ability to fit into both the vocation and the company.
Keywords: service work, service economy, recruitment, social competences, emotional competences, gender.
32
Emilsen, Kari, Olav Bjarne Lysklett i Arnt Nordli. "Gutter (menn) som slutter – om frafall i barnehagelærerutdanningen". Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, nr 1 (27.01.2020): 5–22. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2066.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Det er få menn som jobber med omsorg for de minste barna, både internasjonalt og nasjonalt. Et uttalt mål er å få flere menn til å velge utdanning som barnehagelærer. Nasjonalt er det høyt frafall fra barnehagelærerutdanningen, særlig blant menn. Hovedfokus i denne artikkelen er frafall fra barnehagelærerutdanningen ved DMMH satt i et kjønnsperspektiv. Tre kull studenter på barnehagelærerutdanningen (bachelor, heltid) har svart på spørreskjema om frafall etter første praksisperiode i første studieår. Noen av studentene som har sluttet, har sendt inn et nettbasert skjema om oppsigelse av studieplass, og et lite utvalg av disse studentene er intervjuet. Mange studenter oppgir positive tilbakemeldinger på valg av studie, flere menn enn kvinner. Kjennskap til barnehagelæreryrket før studiestart ser ut til å være en viktig faktor for rekruttering til studiet. Dette påvirker også motivasjonen for barnehagelærerstudiet, både ved studiestart og senere i studiet. Frafallet fra studiet er størst etter første semester, men øker utover i studieforløpet. Menn slutter i noen grad oftere enn kvinner, og den viktigste grunnen som oppgis, er feil studievalg.
33
Fjeld, Hilde Sofie, i Lin Elisabet Sandhaug Ramberg. "Skoleledernettverk som arena for læring og støtte". Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 15, nr 1 (9.02.2021): 18–32. http://dx.doi.org/10.23865/up.v15.2351.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Artikkelen handler om nettverkssamarbeid mellom skoleledere, og formålet er å undersøke hvordan læring i og lederutvikling gjennom ledernettverk forstås fra rektorers og skoleeiers perspektiv, og hva som eventuelt gjør nettverk funksjonelle og levedyktige. Artikkelen baserer seg på data fra intervjuer med 6 rektorer og en representant for skoleeier i en kommune i Sør-Norge. Skoleledernettverk, som tidligere ble dannet på selvstendig initiativ, er etter hvert blitt en obligatorisk innretning hvor skoleeier har en viss innflytelse på agendaen. Studien søker å belyse nettverkssamarbeid som arena for læring og støtte i en tid da det stilles store forventninger og krav til skoleledere, og hvor vi ser at rekruttering til lederjobber i skolen svikter. Våre funn bekrefter i stor grad tidligere forskning og viser at samarbeidet i ledernettverkene virker utviklende og støttende for deltakerne når det gjelder å lede det langsiktige, planmessige arbeidet med skoleutvikling og i håndtering av mer rutinemessige driftsoppgaver. Sentrale trekk ved nettverkene som fremmer funksjonaliteten, er at de har en ledelse, at de har en grunnleggende struktur for samarbeidet, og at de oppleves som nyttige og formålstjenlige for deltakerne. For skoleeier er ledernettverkene en strategi for informasjonsdeling og lederutvikling.
34
Frederiksen, Jan Thorhauge, i Simone Mejding Poulsen. "Køn og ulighed i adgangen til ledelsespositioner for velfærdsprofessionerne". Tidsskrift for Arbejdsliv 23, nr 4 (18.01.2022): 8–26. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v23i4.130009.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Adgangen til ledelsesstillinger er i mange brancher lettere, hvis man er mand, tilhører den etniske majoritet, eller er vokset op i middelklassen eller overklassen. Denne artikel undersøger, om det samme gør sig gældende i velfærdsprofessionerne, der udgør en karrierevej for kvinder, arbejderklasse, og etniske minoriteter og hvor det professionelle ethos er associeret med kvindelighed. Artiklens undersøger om eksisterende dominansforhold inden for køn reproduceres i det velfærdsprofessionelle arbejde gennem ulige adgang til ledelsespositioner, om denne adgang intersekterer med klasse og etnicitet, og om denne adgang har ændret sig for disse grupper i perioden 1980-2020? Dette undersøges for fire kohorter af velfærdsprofessionelle, nemlig samtlige, der færdiggjorde en velfærdsprofessionel uddannelse i hhv. 1980, 1990, 2000 og 2010. Analysen hviler på mikrodata om socioøkonomisk baggrund for de professionelle, og deres professionelle karrierer. Analyserne gennemføres med logistisk regression og viser, at mænd og højere klassepositioner har privilegeret adgang til ledelsesstillinger, med højere sandsynlighed for mænd, og for middel- og overklasserne. Noget tilsvarende er tilfældet for etniske majoritetspersoner, men da den etniske minoritetspopulation i data er meget lille, fortolkes dette som et udtryk for social lukning ved rekruttering til professionerne, og ikke til ledelse.
35
Jansson, Dag, i Anne Haugland Balsnes. "Korlederens kompetanse, utdanning og praksis – konturene av en meta-teori". Journal for Research in Arts and Sports Education 4, nr 1 (7.12.2020): 92–114. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v4.2354.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Korsang har en fremtredende posisjon i Skandinavia. Alle de ulike korene som finnes – fra barnekor til seniorkor, fra hygge-kor til profesjonelle kor – trenger korledere. Korlederen må mestre et omfattende kompetansesett i det hun eller han virker som både musiker, leder og pedagog. Forfatterne har de siste årene gjennomført en rekke studier av korlederes utdanning og praksis, som involverer varierte tilnærminger både når det gjelder metoder og materiale. På grunn av begrensningene i det klassiske vitenskapelige artikkelformatet har resultatene fra disse studiene så langt ikke blitt diskutert i sin helhet. I denne artikkelen tar vi et overordnet blikk og utøver en «kvalitativ meta-analyse» av de samlede resultatene. Artikkelen bygger på følgende spørsmål: Hvordan samvirker korlederutdannelse og -praksis i dirigenters kompetanseutvikling og konstituering av dirigentprofesjonen? Resultatene presenteres som en konseptuell modell som kombinerer tre perspektiver – læring i praksisfellesskap, tre stadier i en dirigentpraksis og en tredelt kompetansemodell for korledelse. Modellen blir diskutert i form av fem temaer; mangfoldet i kordirigenters profesjonelle karrierer, selvopplevd kompetanse i praksis, forholdet mellom utdanning og praksis, betydningen av inngangsprofil og rekruttering til korlederyrket. Artikkelen peker på utfordringer i utformingen og implementeringen av korlederlederutdanning.
36
Lillevik, Ole Greger, i Lisa Øien. "Kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter". Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, nr 2 (1.01.2010): 84. http://dx.doi.org/10.7557/14.1191.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Artikkelen beskriver personlige kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter. Det er gjennomført semistrukturerte intervju med ansatte innenfor rus - og psykiatritjeneste, demensomsorg, boliger for utviklingshemmede og barnevernsinstitusjoner. I analysen er det brukt 3-trinns strukturanalyse. Studien viser at når den ansatte er opptatt av å forstå voldens mening, og vil klienten vel, bidrar dette til å forebygge og dempe aggresjon fra klienten. Artikkelforfatterne ser på dette som et perspektivvalg i møte med klienten, og viser til fenomenologisk hermeneutisk - kunnskapstradisjon. Denne innstillingen, eller holdningen, er en integrert del av hjelperens personlige kompetanse, og innebærer en anerkjennelse av klientens perspektiv. Artikkelen framhever personlig kompetanse hos hjelperen som en faktor når det gjelder å forebygge trusler og vold. Når personlige kvaliteter blir viktige i forebygging av trusler og vold, bør dette få konsekvenser for opplæring på arbeidsplassene og i fagutdanningene, og for rekruttering av ansatte.
37
Sommerseth, Rita, i Helene Hanssen. "Å forske via internett; Muligheter og utfordringer ved bruk av åpen lenke i rekruttering av informanter og innsamling av data". Nordisk tidsskrift for helseforskning 8, nr 2 (3.12.2012): 59. http://dx.doi.org/10.7557/14.2410.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 115%; color: #333333; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';" lang="EN-US"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Internet-based research; the possibilities and challenges involved in using Open Link for informant recruitment and data collection</span></span></span></em></p><p>Summary</p><p><em><span><span><span>This article discusses the methodological challenges involved in using the Internet for informant recruitment and data collection in research targeting a specific audience. The article is based on a study focusing on informal carers of people with health and/or social problems. The objectives were to gain knowledge of informal carers’ responsibilities and tasks, burdens and strain, as well as their collaboration with the Health Care Services. Information about the study was disseminated through Facebook and various web sites in autumn 2011, with an Open Link to a questionnaire. </span></span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 115%; color: #333333; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';" lang="EN-US"><span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;"> </span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';" lang="EN-US"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">94 women and 14 men participated in the study, 47.3% of whom had a third level education and about 80% had been informal carers for over six years. The majority of respondents were informal carers of people suffering from mental illness, alcohol or drug abuse. Most of the respondents reported that collaboration with the health services was of major importance.</span></span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';" lang="EN-US"><span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;"> </span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';" lang="EN-US"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">The main focus of this article is the possibilities and challenges involved in using Open Link in<strong style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="text-decoration: underline;"> </span></strong>terms of the sample and credibility of the data.</span></span></span></em></p>
38
Obed Madsen, Søren, i Lærke Højgaard Christiansen. "Organisatorisk oversættelse af vilde problemer – om at skabe lingvistiske rum". Samfundslederskab i Skandinavien 39, nr 2 (28.05.2024): 25–48. http://dx.doi.org/10.22439/sis.v39i2.7145.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Mange organisationer står i dag over for vilde problemer, der skaber dilemmaer internt i organisationen. Dette kan være samfundsmæssige problemer som bæredygtighed, økonomi, klima, økonomi, uddannelse og rekruttering eller krav fra omgivelser som CSR, profit, legitimitet, inddragelse og effektivitet, der, når de optræder på samme tid, skaber et vildt problem som organisationen må håndtere. Fælles for disse problemer er, at der er mange modsatrettede krav og fortolkninger i spil, og at de ofte vil kræve inddragelse af en række forskellige aktører. Organisationer vil derfor opleve en høj grad af kompleksitet, som de skal finde måder at håndtere. I denne artikel ser vi på, hvordan det samme vilde problem blev oversat på fire forskellige måder og førte til fire typer af oversættelser af problemet, der blev skabt i forskellige lingvistiske rum i organisationen. Disse oversættelser danner grundlaget for en varieret og flersidig håndtering af vilde problemer. Dette understreger, at vilde problemer ikke har én entydig essens, der er uafhængig af dem, der skal håndtere problemet – vilde problemer er komplekse og kan derfor opfattes og løses på forskellige måder. Opgaven for oversætterne bliver derfor at identificere, hvordan omgivelsernes krav kan oversættes til organisationen, og her bliver skabelsen af lingvistiske rum en forudsætning for at kunne foretage oversættelsen.
39
Glasdam, Stinne, i Lise Bjerrum Thisted. "Metodiske udfordringer ved rekruttering af patienter til sociologisk studie:–med udgangspunkt i et projekt om arbejdslivets betydning for mennesker med kræft". Klinisk Sygepleje 24, nr 02 (13.05.2010): 4–15. http://dx.doi.org/10.18261/issn1903-2285-2010-02-03.
Pełny tekst źródła
40
Andersen, Espen. "En kunnskapsbasert IT-næring: aktivitet og effekt". Magma 15, nr 1 (1.01.2012): 32–40. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v15.736.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Norsk IT-næring er stor, lønnsom, svært innovativ og kunnskapsbasert, men i liten grad en kunnskapsklynge. Den er svært sentralisert – mest til Oslo/Akershus, med Trondheim og Horten som mindre sentra. Få norske IT-selskaper konkurrerer globalt. De som gjør det, selges ofte ut av landet når de når en viss størrelse og modenhet, men kompetansen blir ofte igjen i Norge. Næringens viktigste samfunnsbidrag ligger i å tilby en kompetitiv arena og en strategisk ressurs for å øke Norges innovasjonskraft, produktivitet og konkurranseevne. Den lave profilen – fordi verdiskapningen synliggjøres i andre næringer – er en utfordring, særlig for rekruttering. Næringen må opptre mer samlet for å øke teknologiens profil som verdiskaper. Den må kollektivt ta initiativ til ikke bare å fremme teknologibruk, men også til de organisasjons- og prosessendringer som kreves for å utnytte teknologien, særlig i offentlig tjenesteytende sektor. I kortform: Næringen må slutte å selge kundene det de vil ha og heller få dem til å gjøre det de burde gjøre. Offentlig politisk holdning bør være å holde fingrene fra fatet – næringen trenger ikke hjelp, den er både kilde til og mester i omstilling – og å satse tungt på utdanning av teknisk kompetent arbeidskraft. Norges utfordring ligger i å omsette innbyggernes høye individuelle teknologadopsjon til en like stor evne og vilje til å tilpasse rutiner og tjenester til den nye teknologien. Lykkes det, kan Norge bli en eksportør av en smart offentlighet – og unge, kreative mennesker kan finne lukrative jobber med å skape den produktivitet deres fremtidige velferd vil kreve.
41
Salvesen, Pernille Håkonsdatter, i Ådel Bergland. "«Å avslutte et kapittel» – Intensivsykepleieres erfaringer med etterlattesamtaler etter organdonasjoner". iNSPIRA 17, nr 1 (31.05.2022): 21–36. http://dx.doi.org/10.23865/inspira.v17.3581.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Bakgrunn: Intensivsykepleiere er sterkt engasjert i organdonasjonsprosessen. De beskriver arbeidet med organdonorer som meningsfullt og viktig, men også faglig og emosjonelt krevende. Spesielt er ivaretakelsen av organdonorenes pårørende utfordrende. Pårørende gjennomgår en stor belastning under organdonasjonsprosessen og har behov for oppfølging i ettertid. I Norge tilbys derfor etterlatte etter organdonasjoner en etterlattesamtale. Hensikt: Å utforske intensivsykepleieres erfaringer med å delta i etterlattesamtaler etter organdonasjoner, og deres refleksjoner rundt hva som gjør samtalene vellykket. Metode: Studien har et kvalitativt, utforskende design. Det er gjennomført semistrukturerte individuelle intervju med ti intensivsykepleiere i perioden desember 2020 til januar 2021. Inklusjonskriteriene for rekruttering innebar at informantene skulle ha gjennomført én eller flere etterlattesamtaler med pårørende til organdonorer ved seksjonen de nå var ansatt i, i løpet av de siste tre år. Informantene ble rekruttert fra tre intensivavdelinger ved Oslo Universitetssykehus ved hjelp av fag- og donorsykepleiere. Dataene er analysert med tematisk analyse. Resultater: Informantene beskrev en ambivalens i sine erfaringer med etterlattesamtaler. De opplevde samtalene som givende og bearbeidende, men på samme tid krevende og utmattende. Videre reflekterte informantene over hva som gjør samtalene vellykket fra deres perspektiv. De anså sin egen rolle i samtalene som viktig. Spesielt var deres relasjon til de etterlatte av betydning. Forberedelser bidro til å gjøre samtalene vellykket. Etterlattesamtalene burde tilpasses de etterlatte og gi dem svarene de trenger for å gå videre. Konklusjon: Studien kan tjene til at intensivsykepleiere uten erfaring fra etterlattesamtaler får innsikt i hva som bidrar til å gjøre samtalene vellykket. Kollegaveiledning kan synes gunstig for å bygge kompetanse i å avholde etterlattesamtaler. Videre bør forskning på etterlattesamtaler etter organdonasjoner ta for seg hva de etterlatte ønsker seg ut av samtalen.
42
Bøgelund, Pia. "Flere ph.d.-studerende med mere international baggrund - hvad betyder det for ph.d.-vejledningen?" Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 9, nr 16 (1.03.2014): 144–54. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v9i16.7845.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Gennem de senere år er der kommet flere ph.d.-studerende på de danske universiteter samtidig med, at kravene til færdiggørelse og produktivitet er skærpet. En stadig større andel af de ph.d.-studerende har desuden en international baggrund. Hvad betyder disse tendenser for den enkelte vejleder? Det undersøger denne artikel på baggrund af en interviewundersøgelse udført på Det Teknisk-Naturvidenskabelige Fakultet på Aalborg Universitet. 12 erfarne ph.d.-vejledere på tværs af to forskningsprogrammer er blevet interviewet. For de fleste vejledere betyder de ændrede vilkår, at deres vejledningspraksis er under forandring: De tager mere ansvar for projekternes mål og rammer; de strukturerer mere; de bliver mere bevidste om problemstillinger i mødet mellem kulturer; de fokuserer mere på rekruttering og afvikling, og så inddrager de i højere grad end før andre i deres vejledning. Artiklen diskuterer til sidst forskelle på de to forskningsprogrammer og rejser nogle relevante forskningsspørgsmål om konsekvenser for ph.d.-uddannelsen som sådan. The numbers of PhD students are rising at the same time as demands for productivity and finishing on time are increasing. Additionally there are a growing number of students from international backgrounds on Danish PhD programmes. How do these factors affect the PhD supervisor? To try and answer this question we interviewed 12 experienced supervisors across two research programmes, based in the Faculty for Technology and Science at Aalborg University, Denmark. The majority of the supervisors noted that they were re-assessing their approach to PhD supervision in light of the changing conditions: they take more responsibility for the goals and the design of the projects; the projects are more structured; they need to be aware of the challenges of cross-cultural encounters; they focus more on recruitment and dismissal and they also involve the rest of their research groups in the supervision to a much greater extent. The paper concludes by discussing the differencies between the two research programmes that participated in the study, and raises questions in relation to contemporary PhD education in general.
43
Kristiansen, Maria, i Anna Mygind. "Sundhedsadfærd influeres af psykosocial sårbarhed - en kvalitativ undersøgelse blandt migrantmænd i Danmark". Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, nr 2 (1.01.2010): 60. http://dx.doi.org/10.7557/14.1186.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
<strong>Introduktion</strong>; Grundet øget risiko for visse livsstilsrelaterede sygdomme udgør migranter en vigtig målgruppe for sundhedsfremme- og forebyggelsesinterventioner. Det kan imidlertid være vanskeligt at tiltrække migrantmænd til sådanne interventioner, blandt andet grundet psykosocial sårbarhed. Formålet med undersøgelsen var at opnå indsigt i oplevelsen af psykosocial sårbarhed og betydningen for sundhedsadfærd blandt migrantmænd. Dette gøres via en sekundær analyse af interviewdata vedrørende generelle barrierer for kost- og motionsadfærd blandt denne gruppe. <br /><strong>Materiale og metoder</strong>; Semi-strukturerede gruppe- og enkeltinterviews blev gennemført med 17 migrantmænd med livsstilsrelaterede sygdomme eller overvægt. Interviewpersonerne boede i København og havde pakistansk, tyrkisk og somalisk oprindelse. Rekruttering foregik via informationsmøder samt ressourcepersoner i to boligområder. Interviewene blev transskriberet og analyseret tematisk. <br /><strong>Resultater</strong>; En vigtig barriere for sundhedsadfærd var psykosocial sårbarhed relateret til mændenes rolle i familien (oplevelse af fremmedgjorthed og utilstrækkelighed) og deres socioøkonomiske position. Mændene oplever disse psykosociale problemstillinger som mere akutte og væsentlige at håndtere end sundhedsadfærd. <br /><strong>Konklusion</strong>; Psykosocial sårbarhed udgør en væsentlig barriere for migrantmænds sundhedsadfærd. Psykosociale behov bør derfor indtænkes i interventioner rettet mod migrantmænd.
44
Gundelach, Peter, i Peter B. Andersen. "Tro, moral og forandring i Indre Mission". Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, nr 73 (23.06.2022): 115–40. http://dx.doi.org/10.7146/rt.vi73.133035.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
ABSTRACT: The Danish Inner Mission (Home Mission) is a section of The Evangelical Lutheran Church in Denmark (ELCD), but it differs from the dominating church because it, like other evangelical groups, believes that the Bible as God’s written word is true in what it says and IM emphasizes orthodoxy, repentance, activism and attaches central importance the sacrifice of Jesus on the cross. Generational replacement and changes in socialization influence IM's friends, as the followers call themselves, to draw other religious and moral consequences from their faith than is common among the members of the Danish Evangelical Lutheran Church and in the general population. IM maintains that the organization stands religiously firm despite the changes in the surrounding world. Against this background, the article examines 1,765 responses to a unique survey among IM's friends regarding recruitment, beliefs, morality and religious socialization in IM. We find that the core elements in beliefs remain stable while generational changes create a gradual deterioration in the strict sexual-family values. This shows that religious changes within Inner Mission are not uni-directional in contrast to what is expected by general theories of religious changes such as secularization and individualization. RESUMÉ: Den danske folkekirkelige retning Indre Mission understreger ligesom andre evangelikale grupper en bibeltro kristendom der lægger vægt på ortodoksi, omvendelse og aktivisme, og som tillægger Jesu soningsdød på korset en central betydning. Ændringer i værdier mellem generationer samt socialisering leder IMs venner, som tilhængerne kalder sig selv, til at drage andre religiøse og moralske konsekvenser af deres tro end det er almindeligt blandt medlemmerne af den danske folkekirke og i befolkningen i øvrigt. IM fastholder at bevægelsen står fast til trods for forandringerne i den omgivende verden. Artiklen undersøger på baggrund 1.765 besvarelser på et unikt survey til IMs venner rekruttering, tro og moral og religiøs socialisering i IM. Vi finder en gradvis generationsmæssig udtynding af nogle moralske værdier, men samtidig medvirker familiemæssig socialisering fastholden af strikse trosforestillinger. Denne usamtidighed i forandringerne udfordrer de traditionelle, generelle teorier om lineær religiøs forandring.
45
Gjøsæter, Harald. "Kva styrer rekrutteringa til fiskebestandar?" Naturen 147, nr 1 (3.03.2023): 23–30. http://dx.doi.org/10.18261/naturen.147.1.3.
Pełny tekst źródła
46
Thomsen, Jens Peter, Siri Dencker i Thomas Mørch Pedersen. "Hvem læser på velfærdsprofessionsuddannelserne? – ændringer i rekrutteringsmønstre de sidste 25 år". Dansk Sociologi 24, nr 3 (14.11.2013): 11–35. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v24i3.4695.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Denne artikel beskæftiger sig med den generelle udvikling i den sociale rekruttering til de videregående uddannelser i Danmark de sidste 30 år og sætter særlig fokus på, hvilke sociale grupper velfærdsprofessionerne rekrutterer fra, sammenlignet med øvrige videregående uddannelser. Velfærdsprofessionerne er interessante, fordi de indtager en central rolle i forhold til at opretholde vitale funktioner i velfærdssamfundet. De seneste år har været præget af en debat om, hvorvidt disse semiprofessioner har oplevet et relativt statustab set i forhold til de øvrige videregående uddannelser. Vi undersøger ændringer i adgangen til velfærdsprofessionsuddannelserne og de øvrige videregående uddannelser gennem en række statistiske modeller på baggrund af registerdata fra perioden 1989-2011. Vi finder, at den sociale ulighed, eller sociale selektivitet, i adgangen til videregående uddannelser generelt er mindsket over årene, men primært i de perioder hvor uddannelserne ekspanderer. Vi finder videre, at den sociale selektivitet i udgangspunktet er ganske forskellig afhængig af, om vi betragter de selektive lange videregående uddannelser eller de mindre selektive velfærdsprofessionsuddannelser (hvor pædagoguddannelsen er den mindst selektive af de fire behandlede velfærdsprofessionsuddannelser).
ENGELSK ABSTRACT:
Jens Peter Thomsen, Siri Dencker and Thomas Mørch Pedersen: Changes in Access to Higher Education and Welfare Professional Educations in Denmark 1989-2011
In this paper we examine the social backgrounds of the individuals enrolled in welfare professional educations in Denmark. We ask if there have been significant changes in enrollments in these educations relative to other higher educations during the past 30 years? Can we find evidence of a purported status loss of these professional educations relative to other professions? This paper addresses these questions by applying various regression models using Danish register data from 1989 to 2011. It is shown that: 1. Social inequality in access to higher education has been on the decline during 1989-2011, but only in times of educational expansion. 2. Social selectivity in access to welfare professional educations differs, all of these educations being significantly less selective than university education.
Key words: Inequality in access to higher education by social origin, educational expansion, higher education programmes, access to welfare professional programmes.
47
Nesje, Katrine. "Teach First Norway - who joins and what are their initial motivations for teaching?" Acta Didactica Norge 10, nr 2 (15.04.2016): 150–78. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2512.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Motivasjon for å undervise er et tema som er mye diskutert i offentlige debatter og i forskningslitteraturen. Grunnen til dette er at læreres profesjonelle motivasjon har vist seg å påvirke elevenes motivasjon, læreres tilfredshet i jobben, fravær og turnover i læreryrket, samt rekruttering av nye lærere. Alternative lærerutdanninger som tilbyr en raskere vei inn i læreryrket har i de senere årene blitt etablert, både i Norge og internasjonalt. Denne studien undersøker om den profesjonelle motivasjonen til kandidater som rekrutteres til disse programmene har spesielle kjennetegn. Artikkelen undersøker både motivasjon for undervisning og motivasjon for å delta i det alternative lederopplærings- og lærerutdanningsprogrammet Teach First Norway. Datamaterialet består av spørreskjemadata og intervjudata fra ett kull (N=13) Teach First Norway-kandidater. Basert på spørreskjemadata ble det utført en klyngeanalyse som fant tre motivasjonsprofiler: “Lav altruistisk motivasjon”, “Interesse for undervisning” og “Høy altruistisk motivasjon”. Ved hjelp av kvalitative intervjuer ble motivasjonsprofilene utdypet. Resultatene viser at samspillet mellom deltakernes ulike motivasjonsfaktorer er kompleks og unik. Det stereotype bildet av en Teach First Norway-kandidat som bruker programmet som et springbrett inn i lederstillinger i næringslivet nyanseres som følge av funnene.Nøkkelord: alternativ lærerutdanning, motivasjon for å undervise, karriere, Teach First NorwayAbstractTeacher motivation is a widely discussed topic in public debates and educational research literature. Prior research has found that teachers’ professional motivation impacts students’ motivation, teachers’ professional satisfaction, teacher absenteeism and turnover, as well as the recruitment of new teachers. Recently, the introduction of alternative teacher education programmes has provided a faster way into the teaching profession. This study investigates specific characteristics of the professional motivations of candidates recruited to these programmes. The article reports both the motivations for teaching and reasons for attending the alternative teacher education programme Teach First Norway (TFN). For descriptive purposes a cluster analysis was performed based on survey data from one cohort (N=13) of TFN candidates. Three motivational profiles emerged: ‘low altruistic motivation’, ‘high interest in teaching’ and ‘predominant altruistic motivation’. The profiles were further explored through qualitative interviews. The results show that the interplay between participants’ motivations is complex and unique. The stereotypical image of a TFN candidate that uses the programme as a springboard into management positions in businesses becomes more nuanced as a result of these findings.Keywords: alternative teacher education, motivations to teach, careers, Teach First
48
Magelund Krarup, Troels. "Den bureaukratiske elite – karriereveje og topposter i centraladministrationen". Dansk Sociologi 23, nr 2 (1.05.2012): 41–63. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v23i2.4092.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Artiklen kortlægger ved korrespondanceanalyse karriereveje for 122 topembedsmænd i centraladministrationen. Artiklen har tre anliggender: 1) at opdatere og nuancere billedet af den bureaukratiske elite i Danmark, som det kendes fra tidligere politologiske studier; 2) at positionere analysen i et europæisk perspektiv og i forhold til en anden dansk elite, topdirektører; og 3) at eksemplificere visse teoretiske og metodiske fordele ved felt- og korrespondanceanalyser uden så nær anknytning til Bourdieus sociologi, som det almindeligvist ses i magtstudier, bl.a. ved at introducere brug af idealtyper. Analysen understreger den stærke sociale reproduktion af magtens felt i statens top og den stigende ”djøficering” og politisering af centraladministrationen, men også at stadigt flere kvinder, yngre og mere alsidige karriereveje gør sig gældende. Analysen viser to vigtige modsætninger i topembedsmændenes karriereveje mellem henholdsvis feltinterne og -eksterne udgangspunkter og mellem dynamiske (moderne) og statiske (traditionelle) avancementer. På den baggrund opstilles fire idealtyper, som tjener til illustration af variation i rummet: den klassiske embedsmand, den moderne leder, specialisten og den politiske rådgiver. Overordnede ligheder med den tyske elitemodel (bred rekruttering og lille sektoriel cirkulation) og med topdirektørernes karrierevej i Danmark identificeres, men nuanceres forskelligt for hver af de fire idealtyper.
ENGELSK ABSTRACT:
Troels Magelund Krarup: The Bureaucratic Elite – Career Trajectories and Top Posts in the Central Administration in Denmark
This article endeavors to: 1) update and elaborate the knowledge about the bureaucratic elite in Denmark; 2) position this analysis in a European perspective and in relation to another Danish power elite, top CEOs; and 3) exemplify some theoretical and methodological advantages of field and correspondence analysis without the usual close conjunction with Bourdieu’s sociology, by introducing a new use of ideal types. In this study correspondence analysis is used to map career trajectories for 122 Danish top civil servants. The analysis stresses the strong reproduction of the field of power in the state’s top and the ongoing “djoefization” (i.e. employment of people with a social science education) and politicization of top civil servants. But it also indicates that more women and younger people have begun to appear in the field. Two important oppositions are found in career trajectories: between field internal and external backgrounds and between static (traditional) and dynamic (modern) advancements. Four ideal-types are constructed to illustrate the variation: traditional bureaucrat, modern leader, specialist and political adviser. Resemblances with the German elite (broad recruitment and low private-public circulation) and with top CEOs in Denmark are identified, but elaborated differently for each of the four ideal types.
Key words: Bureaucracy, elite, correspondence analysis, the state, top civil servants, political advising.
49
Lyneborg Lund, Rolf, i Trond Beldo Klausen. "Lang vej at gå – social baggrund og studerendes alder på danske universiteter". Dansk Sociologi 27, nr 2 (2.05.2016): 9–34. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v27i2.5406.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Den høje danske dimittendalder har været et tilbagevendende indslag på den politiske dagsorden i de sidste 10 år. Forskningsmæssigt ved vi dog ikke så meget om årsagerne, og især sammenhængen mellem social baggrund og de studerendes alder er underbelyst i en dansk kontekst. I internationale undersøgelser peger resultaterne på, at der er en mindre socialt skæv rekruttering blandt ældre end yngre studerende. Denne artikel undersøger, om dette også er gældende for danske forhold. Ved at skelne mellem dimittendalder og sabbat byder artiklen på ny viden om, hvor i uddannelsesforløbet betydningen af social baggrund er størst. Desuden analyseres studerendes egne begrundelser for at holde pauser mellem uddannelser, hvilket normalt ikke indgår i de internationale undersøgelser på feltet. Resultaterne viser, at der er en sammenhæng mellem social baggrund og dimittendalder. Unge med højtuddannede, højtlønnede gifte/samlevende forældre bosat i storbyer har markant lavere dimittendalder end unge med lavtuddannede, lavtlønnede enlige forældre bosat på landet. I forhold til sabbat efter gymnasietiden lader der derimod til at være en homogenitet blandt de unge, da varigheden af pauser ikke varierer nævneværdig med social baggrund. Der er heller ingen signifikante forskelle mellem studerende med forskellig social oprindelse i begrundelserne for sabbat.
ENGELSK ABSTRACT:
Rolf Lyneborg Lund and Trond Beldo Klausen:
A Long Way to Go: Social Background and Students’ Age at Danish Universities
The high age at graduation of Danish university students has been on the political agenda during the last decade. International research has shown that mature students are a less socially selected group than younger students, but virtually nothing is known about social origin and students’ age in Denmark. This article investigates the association between social origin and students’ age based on data from administrative registers. This data allows us to differentiate between graduation age and gap years. A framework of social inequality is used to analyze students’ own reasons for choosing gap years, which is contrary to most research in this field. The results show a fairly strong association between social origin and graduation age. Descendants of urban living highly educated married parents with high earnings are more likely to attain a master’s degree at a younger age than decedents of rural living single parents with low education and low earnings. However, there is virtually no significant association between social origin and gap years, and the reasons for choosing to have one or more gap years do not vary between students of different social origin.
Keywords: graduation age, gap years, higher education, social inequality, social class.
50
Leegaard, Marit, i Anne-Marie Gran Bruun. "Utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon beskrevet av erfarne anestesisykepleiere". Inspira 18, nr 1 (21.06.2023): 95–108. http://dx.doi.org/10.23865/inspira.v18.5359.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Bakgrunn: Anestesisykepleiefagets historiske utvikling har vært påvirket av generelle samfunnsmessige endringer og de krav og forpliktelser faggruppen har blitt satt til å ivareta. Hensikt: I denne studien ønsker vi å beskrive utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon gjennom fortellingene til erfarne anestesisykepleiere som har hatt og fortsatt har sentrale roller innen klinisk arbeid, utdanning og organisasjonsarbeid. Metode: Studien fulgte en kvalitativ forskningsmetode med beskrivende design. Det ble utført semistrukturerte dybdeintervjuer med tre nøkkelinformanter ved hjelp av en intervjuguide. Lydbånd ble transkribert ad verbatim. Meningsbærende enheter i teksten ble identifisert på bakgrunn av studiens forskningsspørsmål. Disse ble videre kondensert og omskrevet slik at det sentrale innholdet kom frem som beskrivende kategorier og tema. Resultat: Dataanalysen førte frem til fem temaer som svarer ut ulike aspekter ved studiens forskningsspørsmål: En «salig» blanding av medisin og sykepleie; Det handler om å kunne observere; Anestesisykepleiere er privilegerte; Fra spesialelev til masterstudent; Utfyllende profesjoner. Konklusjon: Vår studie viser hvordan anestesisykepleie har utviklet seg til å bli et spesialisert fagområde innenfor sykepleie med stor grad av autonomi, solid teoretisk forankring og spesielt god rekruttering. Utdanningen har hatt spesiell oppmerksomhet på å utvikle faget til å fremstå som en egen profesjon, og et fag som hele tiden har tatt høyde for den sykepleiefaglige, medisinskfaglige og teknologiske utvikling. ENGLISH ABSTRACT The development of nurse anesthetists role and function described by experienced nurse anesthetists Background: The historical development of the anesthetic nursing profession has been influenced by general societal changes and the demands and obligations the professional group has been set to take care of. Purpose: In this study we want to describe the development of the role and function of nurse anesthetists through the stories of experienced nurse anesthetists who have had and still have central roles in clinical work, education, and organizational work. Method: The study followed a qualitative research method with a descriptive design. Semistructured in-depth interviews were conducted with three key informants using an interview guide. Audiotapes were transcribed ad verbatim. Meaningful units in the text were identified based on the study’s research questions. These were further condensed and rewritten so that the central content emerged as descriptive categories and themes. Result: The data analysis led to five themes answering various aspects of the study’s research questions: A «blissful» mix of medicine and nursing; It is about observation; Nurse anesthetists are privileged; From special student to master’s student; Complementary professions. Conclusion: Our study shows how anesthetic nursing has developed into a specialized field within nursing with a large degree of autonomy, a solid theoretical foundation, and good recruitment. The education has paid special attention to developing the subject to appear as a profession, and a subject that has constantly considered nursing, medical and technological developments.