Gotowa bibliografia na temat „Norge. Stortinget”
Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych
Zobacz listy aktualnych artykułów, książek, rozpraw, streszczeń i innych źródeł naukowych na temat „Norge. Stortinget”.
Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.
Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.
Artykuły w czasopismach na temat "Norge. Stortinget"
1
Randers, Jørgen. "Meny 5 – en vedtakbar klima- og energiplan for Norge til 2020". Magma 14, nr 2 (1.02.2011): 21–34. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v14.686.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Denne artikkelen presenterer et forslag til en helhetlig klima- og energiplan for Norge til 2020. Planen består av seks klimagrep (tiltaksgrupper) som i sum vil sikre at man når Klimaforlikets mål om å redusere Norges klimagassutslipp med tolv millioner tonn CO2-ekvivalenter per år i 2020. Planen har fått navnet «Meny 5» og er laget med sikte på å være enkel å vedta i Stortinget. Meny 5 er et alternativ til den mer kompliserte, men kostnadseffektive, løsningen «Meny 1» som ble beskrevet i Klimakur 2020. De to menyene sammenlignes, ikke bare når det gjelder kostnad for og sektorfordeling av utslippsreduksjonene, men også når det gjelder energikonsekvensene. Artikkelen beskriver det resulterende utbyggingsbehov i energisektoren og understreker at energiutbyggingsbehovet bør oppfattes som en integrert del av enhver klimaplan. Planen er et innspill til den varslede klimameldingen og Stortingets behandling av denne i 2011-12. Jørgen Randers er professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, hvor han arbeider med klimaspørsmål, scenarioanalyse og systemdynamikk. Han foreleser jevnlig i inn- og utland om bærekraftig utvikling, og spesielt om klimautfordringen. Han sitter i en rekke bedriftsstyrer og «bærekrafts-styrene» i British Telecom i England og The Dow Chemical Company i USA. Han er fagredaktør for Magma 02/11
2
Hoff-Jenssen, Reidun. "Begynneropplæring – et begrep i stadig endring? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget, fra seksårsreformen til fagfornyelsen". Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 17, nr 3 (13.09.2023): 1–27. http://dx.doi.org/10.23865/up.v17.4154.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Begynneropplæring er et begrep som brukes hyppig i politiske og profesjonsfaglige sammenhenger i Norge. Tidligere forskning har beskrevet begynneropplæring som et uklart begrep med en manglende felles innholdsforståelse. Denne artikkelen utforsker hvilket meningsinnhold begynneropplæring gis i utdanningspolitiske dokumenter. Gjennom diskursanalyse av syv meldinger til Stortinget ble det politiske meningsinnholdet identifisert i fire diskurser: overgangsdiskurs, ressursdiskurs, kartleggingsdiskurs og kompetansediskurs. Diskursene representerer ulike dimensjoner av begynneropplæring, og synliggjør at begynneropplæring er et flersidig begrep som over tid er blitt tilført nytt innhold. Diskursene kan indikere mulige implikasjoner for skolens praksis og hva som kan være ønskelig å vektlegge i begynneropplæringen. ENGLISH ABSTRACT “Initial schooling” – a constantly changing term? “Initial schooling” (begynneropplæring) is a concept frequently used in political and professional contexts in Norway. Previous research has described it as an unclear concept with a lack of a common understanding of its contents. This paper explores the meaning of initial schooling in educational policy documents. The analysis of 7 White papers identified four discourses of initial schooling: transition discourse, resource discourse, assessment discourse, and competence discourse. The discourses represent different dimensions of initial schooling and show that it is a multifaceted concept in which new content has been added over time. The discourses indicate possible implications for the school’s practice, hence what may be desirable to emphasize in initial schooling.
3
Grindheim, Jan Erik. "Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.)(2014): Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. - Johan P. Olsen (2014): Folkestyrets varige spenninger. Stortinget og den norske politiske selvforståelsen." Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 31, nr 4 (2.12.2015): 385–90. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2936-2015-04-09.
Pełny tekst źródła
4
Eng Galåen, Tone Elise. "Vil utdanne egne spesialister". Den norske tannlegeforenings Tidende 122, nr 4 (19.04.2012). http://dx.doi.org/10.56373/2012-4-20.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Ble opprettet i 2003 etter et vedtak i Stortinget året før om at det skulle etableres både tannlegeutdanning og kompetansesenter i Tromsø. Holder til i TANN-bygget sammen med Institutt for klinisk odontologi (IKO) Skal sikre kompetanse og spesialisttjenester innen tannhelse i de tre nordligste fylkene Utdanner spesialister innen kjeveortopedi, pedodonti og den nye disiplinen klinisk odontologi Kandidatene kan søke lønn/stipend fra fylket under spesialistutdannelsen Har hatt problemer med å rekruttere fra Norge Er likevel det kompetansesenteret som har kommet lengst i etableringen
5
Kleven, Jørn Gunnar. "EU-taksonomien – erfaring fra praktisk implementering". Magma 25, nr 1 (1.03.2022). http://dx.doi.org/10.23865/magma.v25.1285.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet i Europa og Norge fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet. Hvordan taksonomien vil påvirke finansiell sektor, er bredt dekket i nyhetsbrev og artikler. Hva bedriftene selv må gjøre av forberedelser, er mindre dekket. I artikkelen blir det gitt en overordnet presentasjon av EU-taksonomien og de skritt en kartlegging og påfølgende implementering medfører. Lov om bærekraftig finans ble vedtatt i Stortinget i desember 2021, men vil først være effektiv senere i 2022. Finansdepartementet anbefaler likevel selskaper som er foreslått omfattet av rapporteringspliktene, å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for 2021.
6
Levold, Nora, Marit Svingen i Ingrid Bruholt. "Fosterdiagnostikk mellom medisin og etikk". Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 13.06.2021. http://dx.doi.org/10.5324/eip.v15i1.3816.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet (Hdir), Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell implementering. Artikkelen finner at det i denne prosessen foregikk en forsiktig konvergens mellom de tradisjonelt helt ulike (og gjensidig utelukkende) måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘behandlingsramme’ og en ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer.
7
Mehlum, Lars. "Kjære leser". Suicidologi 27, nr 1 (26.08.2022). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.9789.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Vi er midtveis i Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord – en handlingsplan som fastsetter en nullvisjon for selvmord i det norske samfunnet. Det kan ikke bety annet enn at målet er å avskaffe selvmord i vårt land. Naturlig nok har det vært mye debatt om hvorvidt en slik nullvisjon er en god ting og om den er realistisk. Men mange sympatiserer med den høye målsettingen som ligger implisitt i denne visjonen. Jeg tilhører selv dem som sympatiserer. For dersom vi ikke skal ha en nullvisjon, hvilken visjon skal vi da ha? Hvor mange selvmord skal vi da anse som et akseptabelt antall i Norge? Og hvilke selvmord skal vi ikke forebygge? Vanskelige spørsmål som det ikke finnes enkle svar på. Kanskje svaret er at selv om vi ikke kan vedta å avskaffe selvmord, kan kanskje en nullvisjon bidra til at flere mennesker som vurderer å ta sitt eget liv får flere gode valgmuligheter og på dette grunnlaget velger å leve videre.
Samtidig er det klart at en nullvisjon for selvmord legger opp til et høyere nivå av forpliktende innsats i selvmordsforebyggingen enn hva som er tilfellet i dag. Det gjelder ressurser og innsats både fra myndigheter, fagfolk og menigmann. Vi satser i dag langt mindre på selvmordsforebygging enn på andre alvorlige samfunnsproblemer. Under pandemien så vi hvilken formidabel innsats og hvilke kolossale ressurser som ble satt inn for å beskytte samfunnet og enkeltmennesker når det var nødvendig. Vår evne til å svare på alvorlige trusler mot liv og helse er svært stor, bare vi innser hvor alvorlig problemet er. Men det gjenstår mye før vi kan si at vårt samfunn har skjønt alvoret når det gjelder selvmord.
Slik er det ikke når det gjelder forebygging av trafikkdød. For om lag 20 år siden var antall trafikkdrepte og hardt skadde i trafikken langt høyere enn i dag. Etter at Stortinget fastsatte en nullvisjon på dette feltet, arbeidet vegmyndighetene hardt og systematisk for å få ned tallene, og dette har båret frukter. I dette nummeret av Suicidologi beskriver Aarvold og Ranes de viktigste lærdommene fra dette forebyggende arbeidet og hvordan man har oppnådd en nærmere 70 % reduksjon i antall trafikkdrepte. Vi tror disse erfaringene har mye å lære oss når det gjelder selvmordsforebygging og hvordan virkeliggjøre en nullvisjon. Hardt, målrettet og systematisk arbeid over tid er det som må til, sammen med vilje til å bevilge nødvendige ressurser. Dette har båret frukter andre steder, blant annet i delstaten New York i USA, som vi også bringer stoff fra i dette nummeret. God sommer!
8
Rye, Lise, i Kristine Graneng. "«Et skjebnefellesskap» – europapolitikken under Søreide". Internasjonal Politikk 81, nr 1 (23.01.2023). http://dx.doi.org/10.23865/intpol.v81.4143.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
I denne artikkelen undersøker vi europapolitikken i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister. Med utenriksministerens egne redegjørelser for Stortinget som viktigste kilde, viser artikkelen hvordan europapolitikken under Søreide var preget av både kontinuitet og brudd. Søreide videreformidlet forgjengernes budskap om et samarbeid basert på både interesser og felles verdier, men hun tilla samtidig forholdet til EU større vekt. Artikkelen viser også at Søreides fremstilling av handlingsrommet i Norges forhold til EU skilte seg markant fra Stoltenberg II-regjeringens vekt på reservasjonsretten. Vi viser også hvordan forståelsen av EU og handlingsrommet innenfor Norges tilknytning kan belyse trygdeskandalen. Abstract in English“A Common Destiny”. Norwegian European Policy Under SøreideThis article examines foreign minister Ine Eriksen Søreide’s European policy in the period 2017–2021. Based on the foreign minister’s own statements to the Norwegian Parliament, the article demonstrates how European policy under Søreide contained elements of both continuity and rupture. Like her predecessors, Søreide presented Norway’s relationship with the EU as an interest-driven relationship based on common values, but at the same time she added greater importance to the relationship with the EU than other foreign ministers have done in the past. The article also shows that Søreide’s portrayal of Norway’s room for maneuvering in this relationship differed markedly from the Stoltenberg II government’s emphasis on the right of reservation. We also show how ideas of the EU and maneuvering room can help shed light on the social security scandal.
Rozprawy doktorskie na temat "Norge. Stortinget"
1
Åsenden, Håkon Harsten. "Politisk Rekruttering i Norge : Veien til Stortinget". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25771.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
For å øke forståelsen av demokratiet i Norge er det viktig å se nærmere på individene som er våre folkevalgte. Dersom det er ønskelig at disse skal speile den norske befolkningen, så er det essensielt at vi kjenner mekanismene som regulerer den politiske rekrutteringen i landet vårt. I denne oppgaven benyttes kvantitativ metode og to-stegs klyngeanalyse i SPSS til å gi svar på hvem som gjør politisk karriere i Norge. Analysen er basert på datasettet Politikerarkivet 1945-d.d. utlevert fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Funnene i oppgaven viser at den politiske rekrutteringen i Norge er kompleks, og tillater en noe bredere sammensetning av folkevalgte representanter enn det man ser i mange andre vestlige land. Samtidig identifiseres de viktigste fellestrekkene ved våre kandidater, blant annet lokal forankring, politisk erfaring og utdanning. Men først og fremst illustreres utviklingen mot en profesjonalisering av politikeryrket og mulige konsekvenser av dette.
Książki na temat "Norge. Stortinget"
1
Wahl, Tanja. Stortinget og unionen med Sverige: Dokumenter fra Stortingets arkiver 1814-1905. Oslo: Stortinget, 2005.
Znajdź pełny tekst źródła
2
Berggrav, Dag. Slik styres Norge: Kongen, regjeringen og Stortinget i norsk statsliv. [Oslo]: Schibsted, 1994.
Znajdź pełny tekst źródłaCzęści książek na temat "Norge. Stortinget"
1
Lie, Einar. "A Bank of Issue Forged in Silver and Tears". W Norges Bank 1816-2016, 10–29. Oxford University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780198860013.003.0002.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This chapter discusses the formation of Norges Bank. Norges Bank was formed in 1816 by resolution of the Storting, Norway’s new parliament. The bank was not given any explicit role in government financing. However, two tasks—providing credit for the public and stability in the monetary system—were fundamental to the bank’s creation and almost every discussion of its operations for the next quarter of a century. Moreover, when chartering Norges Bank in 1816, the Storting resolved that the Norwegian monetary unit—the speciedaler—should be convertible into silver at an exchange rate that was well above the note’s purchasing power and market value at the time. Indeed, one fundamental premise in all of the proposals that proliferated in 1816, influenced by the monetary chaos during the Napoleonic Wars, was that the value of the nation’s new paper money must be backed by silver.
2
Lie, Einar. "Gold and Coins in the Age of Standardization". W Norges Bank 1816-2016, 63–84. Oxford University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780198860013.003.0005.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This chapter addresses the changeover from a silver standard to a gold standard for the Norwegian monetary system. On 8 May 1873, after a long and heated debate, the Storting decided to establish a new metal basis for the Norwegian monetary system, by transitioning from silver to gold. In the same resolution, the Storting rejected the proposal to join Sweden and Denmark in a monetary union. The gold standard eventually prevailed, thanks to Great Britain’s financial weight and pragmatic arguments regarding gold’s superiority to silver as a basis for metal-based monetary systems. However, the larger dream, partly forgotten because it did not materialize, was the establishment of a universal coin (universal coinage), intended to give all people access to the same monetary unit for cross-border payments. In its first round, this initiative was aborted as a result of international events and national politics. Two years later, as a strictly regional solution, Norway finally joined its two neighbouring countries in the Scandinavian Monetary Union. Along with two other national banks, Norges Bank contributed to the ever-expanding monetary union in its area of influence and improved it with new and efficient ways of settling payments, the main objective being the promotion of trade.
3
Lie, Einar. "A Bankers’ Bank". W Norges Bank 1816-2016, 85–107. Oxford University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780198860013.003.0006.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This chapter details the Storting’s passing of a new law in 1892 which superseded all former laws pertaining to Norges Bank. As with the bank’s foundations of 1816, the 1892 act reflected its era and responded to the perceptions and needs of that period. The new law facilitated the transformation of the regionalized bank of issue into an institution more closely resembling central banks elsewhere. Discussions on the legal framework were thus held with varying intensity from the 1870s and onwards. Three conditions in particular influenced the process and the final character of the law. The first was the international context the law itself was a part of. The second condition was the integration and centralization process already underway in Norway. The third significant condition was the conflict between the government authorities that framed Norway’s entry into the Scandinavian Monetary Union.
4
Lie, Einar. "A Bank with a Divided Mandate". W Norges Bank 1816-2016, 30–45. Oxford University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780198860013.003.0003.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This chapter examines the two mandates of Norges Bank. In autumn of 1818, Norges Bank began providing ordinary services to the public, discounting bills and lending directly against real estate. The institution was now both the nation’s bank of issue and its sole bank. Expectations of what the bank was to achieve pulled in two diametrically opposed directions. On the one hand, the bank was to take control of the inflated monetary system and bring the value of money back to par, namely the silver value guarantee issued when the Storting established the bank in 1816. Based on both contemporary and modern wisdom, this would speak in favour of tightening the money supply. On the other hand, the bank was to meet the country’s considerable need for credit, which would speak in favour of adding liquidity. However, a desire to supply more credit to farmers, merchants, timber traders, and others competed with the long-term goal of returning money to par. Indeed, the reason why the road to par became so long and winding has to do with the desire to supply the nation with credit: both the money supply and credit volumes were expanded repeatedly to meet the country’s borrowing needs.
5
Lie, Einar. "Downfall of the Regulatory System and Triumph of the Market". W Norges Bank 1816-2016, 230–50. Oxford University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780198860013.003.0013.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This chapter discusses how, in the 1970s and 1980s, Norges Bank began to develop instruments with a view to steering economic policy under freer market conditions. However, governments of changing political hues were unwilling to let go of the low interest rate. The oil price fall in 1986 brought an abrupt change in interest rate and credit policy. The government’s tightening actions included the introduction of a more binding fixed exchange rate policy. The frequent recourse to corrective devaluations was to be a thing of the past. Hence, there was a justification for using the interest rate as an ongoing instrument to stabilize the exchange rate. This task fell to Norges Bank. The transition to an independent, active interest rate policy on the part of the central bank was abrupt and came as a surprise. Barely a year before the collapse of the oil price, the Storting had passed a law that made Norges Bank one of the least autonomous central banks in all of western Europe. Ultimately, it was the external situation, and in no sense an increase in government’s and the public’s recognition of the bank and its institutional legitimacy, that restored greater operative autonomy to Norges Bank.