Gotowe bibliografie tematyczne / Mellin Barnes

Spis treści

  1. Artykuły w czasopismach
  2. Rozprawy doktorskie
  3. Książki
  4. Części książek
  5. Streszczenia konferencji
  6. Raporty organizacyjne

Gotowa bibliografia na temat „Mellin Barnes”

Autor: Grafiati
Data publikacji: 6 września 2023

Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych

Wybierz rodzaj źródła:

Zobacz listy aktualnych artykułów, książek, rozpraw, streszczeń i innych źródeł naukowych na temat „Mellin Barnes”.

Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.

Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.

Artykuły w czasopismach na temat "Mellin Barnes"

1

Baumann, Gerd, i Norbert Südland. "Sinc Numeric Methods for Fox-H, Aleph (ℵ), and Saxena-I Functions". Fractal and Fractional 6, nr 8 (18.08.2022): 449. http://dx.doi.org/10.3390/fractalfract6080449.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
The purpose of this study is to offer a systematic, unified approach to the Mellin-Barnes integrals and associated special functions as Fox H, Aleph ℵ, and Saxena I function, encompassing the fundamental features and important conclusions under natural minimal assumptions on the functions in question. The approach’s pillars are the concept of a Mellin-Barnes integral and the Mellin representation of the given function. A Sinc quadrature is used in conjunction with a Sinc approximation of the function to achieve the numerical approximation of the Mellin-Barnes integral. The method converges exponentially and can handle endpoint singularities. We give numerical representations of the Aleph ℵ and Saxena I functions for the first time.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Kumar, Hemant. "CERTAIN RESULTS OF GENERALIZED BARNES TYPE DOUBLE SERIES RELATED TO THE HURWITZ-LERCH ZETA FUNCTIONS OF TWO VARIABLES". jnanabha 52, nr 02 (2022): 191–201. http://dx.doi.org/10.58250/jnanabha.2022.52222.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
In these researches we introduce a generalized Barnes type double series and then, discuss its convergent conditions. We obtain some of its results related to the known and new Hurwitz -Lerch zeta function of two variables and also derive Eulerian and Mellin- Barnes type integral representations of these functions and analyze various properties these functions
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Matsumoto, Kohji. "Asymptotic expansions of double zeta-functions of Barnes, of Shintani, and Eisenstein series". Nagoya Mathematical Journal 172 (2003): 59–102. http://dx.doi.org/10.1017/s0027763000008643.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
AbstractThe present paper contains three main results. The first is asymptotic expansions of Barnes double zeta-functions, and as a corollary, asymptotic expansions of holomorphic Eisenstein series follow. The second is asymptotic expansions of Shintani double zeta-functions, and the third is the analytic continuation of n-variable multiple zeta-functions (or generalized Euler-Zagier sums). The basic technique of proving those results is the method of using the Mellin-Barnes type of integrals.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Yakubovich, S. B., i Shyam L. Kalla. "On a new approach to convolution constructions". International Journal of Mathematics and Mathematical Sciences 16, nr 3 (1993): 435–48. http://dx.doi.org/10.1155/s0161171293000559.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
In this paper we establish some new approach to constructing convolution for general Mellin type transforms. This method is based on the theory of double Hellin-Barnes integrals. Some properties of convolutions and several examples are given.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Temme, Nico M. "Book Review: Asymptotics and Mellin-Barnes integrals". Mathematics of Computation 71, nr 240 (2002): 1799. http://dx.doi.org/10.1090/s0025-5718-02-01500-4.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Kharchev, S., i S. Khoroshkin. "Mellin-Barnes presentations for Whittaker wave functions". Advances in Mathematics 375 (grudzień 2020): 107368. http://dx.doi.org/10.1016/j.aim.2020.107368.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Czakon, M. "Automatized analytic continuation of Mellin–Barnes integrals". Computer Physics Communications 175, nr 8 (październik 2006): 559–71. http://dx.doi.org/10.1016/j.cpc.2006.07.002.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Elizalde, E., K. Kirsten i S. Zerbini. "Applications of the Mellin-Barnes integral representation". Journal of Physics A: Mathematical and General 28, nr 3 (7.02.1995): 617–29. http://dx.doi.org/10.1088/0305-4470/28/3/016.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Krefl, Daniel. "Mellin–Barnes Representation of the Topological String". Letters in Mathematical Physics 106, nr 11 (23.08.2016): 1561–74. http://dx.doi.org/10.1007/s11005-016-0882-2.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Borisov, Lev A., i R. Paul Horja. "Mellin–Barnes integrals as Fourier–Mukai transforms". Advances in Mathematics 207, nr 2 (grudzień 2006): 876–927. http://dx.doi.org/10.1016/j.aim.2006.01.011.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Więcej źródeł

Rozprawy doktorskie na temat "Mellin Barnes"

1

Ghaderi, Hazhar. "The Rare Decay of the Neutral Pion into a Dielectron". Thesis, Uppsala universitet, Kärnfysik, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-211683.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
We give a rather self-contained introduction to the rare pion to dielectron decay which in nontrivial leading order is given by a QED triangle loop. We work within the dispersive framework where the imaginary part of the amplitude is obtained via the Cutkosky rules. We derive these rules in detail. Using the twofold Mellin-Barnes representation for the pion transition form factor, we derive a simple expression for the branching ratio B(π0  e+e-) which we then test for various models. In particular a more recent form factor derived from a Lagrangian for light pseudoscalars and vector mesons inspired by effective field theories. Comparison with the KTeV experiment at Fermilab is made and we find that we are more than 3σ below the KTeV experiment for some of the form factors. This is in agreement with other theoretical models, such as the Vector Meson Dominance model and the quark-loop model within the constituent-quark framework. But we also find that we can be in agreement with KTeV if we explore some freedom of the form factor not fixed by the low-energy Lagrangian.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Dubovyk, Ievgen [Verfasser], i Sven-Olaf [Akademischer Betreuer] Moch. "Mellin-Barnes representations for multiloop Feynman integrals with applications to 2-loop electroweak Z boson studies / Ievgen Dubovyk ; Betreuer: Sven-Olaf Moch". Hamburg : Staats- und Universitätsbibliothek Hamburg, 2019. http://d-nb.info/1199539406/34.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Usovitsch, Johann. "Numerical evaluation of Mellin-Barnes integrals in Minkowskian regions and their application to two-loop bosonic electroweak contributions to the weak mixing angle of the Zbb(bar)-vertex". Doctoral thesis, Humboldt-Universität zu Berlin, 2018. http://dx.doi.org/10.18452/19484.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
In der Z-Boson-Resonanzphysik sind mehrere Präzisionsobservablen in einem perfekten Zustand, bei dem die theoretische Unsicherheit niedriger ist als die gegenwärtige experimentelle Unsicherheit. Das Konzept für den zukünftigen Teilchenbeschleuniger Future Circular Collider (FCC), will eine Verbesserung der Messungen für die Präzisionsobservablen um ein bis zwei signifikante Stellen erreichen. Damit werden die Vorhersagen des elektroschwachen Standardmodells in eine Situation versetzt, in der vollständige Zweischleifenkorrekturen zusammen mit den führenden Dreischleifenkorrekturen obligatorisch werden. 2016 wurden die vollständigen Zweischleifenkorrekturen für den effektiven schwachen Mischungswinkel für die bottom Quarks sin^2/theta/^b_eff berechnet, indem die fehlenden bosonischen Zweischleifenkorrekturen bereitgestellt wurden. Dabei liegt die Schwierigkeit in der Berechnung der entsprechenden Zwei-Schleifen Vertex-Feynman-Integrale, die mehrere massive Teilchen einschließen. Gegenwärtig ist die analytische Rechnung der meisten dieser Integrale schwierig und deswegen werden rein numerische Techniken, mittels Sektorzerlegungsansatz und der Integralansatz nach Mellin-Barnes, angewandt. Es war bis vor kurzem nicht bekannt, wie Mellin-Barnes-Integraldarstellungen in den minkowskischen Integrationsgebieten numerisch behandelt werden können. Um dieses Problem anzugehen, stellen wir eine Vielzahl von ein- und mehrdimensionaler Techniken vor, die ein Teil des neuen Programms MBnumerics.m sind, welches in dieser Dissertation entwickelt wurde. Der Sektorzerlegungsansatz und der Integralansatz nach Mellin-Barnes sind zusammen ausreichend, um elektroschwache Zweischleifenkorrekturen für die Präzisionsobservablen der Annihilation von e^+e^- in zwei Fermionen in der Z-Bosonresonanz auszurechnen. Aktuell führt dies zu der genauesten Vorhersage für den effektiven elektroschwachen Mischungswinkel für bottom Quarks sin^2/theta/^b_eff = 0.232312.
In the Z-boson resonance physics several precision observables are in a perfect state, where the theory uncertainty is lower than the present experimental uncertainty. The ambitious concepts for the future collider, Future Circular Collider (FCC), aim for an improvement of measurements for the precision observables by one to two significant digits. This will put the Electroweak Standard Model predictions in a situation where complete two-loop corrections together with the leading three-loop corrections will become mandatory. The complete two-loop corrections for effective weak mixing angle for bottom quarks sin^2/theta/^b_eff were reported recently, by providing the missing bosonic two-loop corrections. The difficult task in this computation is the calculation of the corresponding two-loop vertex Feynman integrals which include several massive particles. At present the analytic evaluation for most of these integrals is out of reach and purely numerical techniques were applied. Only two methods, sector decomposition approach and the Mellin-Barnes integral approach, are known to extract infrared and ultraviolet singularities in a systematic way for a general Feynman integral with fully automatized algorithms. It was not known until recently how to treat Mellin-Barnes integral representations in Minkowskian regions numerically. To address this problem we introduce and discuss in detail a variety of one- and multi-dimensional techniques, which are part of a new program MBnumerics.m developed in this thesis work. Two techniques, sector decomposition and Mellin-Barnes integral approach, are together sufficient to treat electroweak two-loop corrections to the precision observables for the e^+e^- annihilation into two fermions at the Z-boson resonance. This leads to the most precise prediction at present for the effective weak mixing angle for bottom quarks: sin^2/theta/^b_eff=0.232312.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Usovitsch, Johann Verfasser], Peter [Gutachter] Uwer, Johannes [Gutachter] [Blümlein i Charalampos [Gutachter] Anastasiou. "Numerical evaluation of Mellin-Barnes integrals in Minkowskian regions and their application to two-loop bosonic electroweak contributions to the weak mixing angle of the Zbb(bar)-vertex / Johann Usovitsch ; Gutachter: Peter Uwer, Johannes Blümlein, Charalampos Anastasiou". Berlin : Humboldt-Universität zu Berlin, 2018. http://d-nb.info/1185497668/34.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Ericsson, Sofi, i Camilla Grahm. "Vad sägs om barnet och varför : Förskollärares kommunikation i barnets övergångsprocess mellan förskola och förskoleklass". Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för utbildningsvetenskap (UV), 2015. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-48432.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Studiens syfte har varit att studera den kommunikation som rör barnet i dess övergångsprocess från förskolan till förskoleklass. Vad som sägs om barnet och varför, samt hur kommunikationen påverkar detta. Då syftet med studien är att studera kommunikationen har valet fallit på en socialkonstruktionistisk ansats som grund. Utifrån ett socialkonstruktionistiskt perspektiv använder vi oss av kommunikationsmodeller som analysverktyg (Jensen & Ulleberg, 2013). De metoder som använts i studien är personliga, semistrukturerade intervjuer riktade till förskollärare i förskola och i förskoleklass. Denna metod valdes för att fånga intervjupersonernas uppfattning om kommunikationen och dess innehåll. Frågeformulär lämnades personligen, via mejl och lades även ut på olika pedagogiska forum, för att få en bredare svarsfrekvens. Då förskola och förskoleklass arbetar utifrån olika läroplaner och inga fastställda gemensamma riktlinjer finns för hur denna kommunikation ska se ut eller vad den ska innehålla, var det därför av intresse att studera om läroplanerna påverkar vad som sägs och i så fall varför. Inga eller endast ett fåtal studier har tidigare gjorts på områden rörande innehållet i kommunikationen vid övergångsprocessen. Resultatet av studien stämmer till stor del överrens med tidigare forskning (Alatalo, Meier & Frank, 2014; Hjelte, 2005; Hopps, 2014) som visar på att innehållet i kommunikationen är svår att synliggöra, samt vikten av en fungerande kommunikation mellan verksamheterna i barnets övergångsprocess. Studien riktar sig främst till yrkesverksamma inom förskola och förskoleklass, då den förhoppningsvis kan bidra med kunskap kring det innehåll i kommunikationen under barns övergångsprocess mellan förskola och förskoleklass som överförs och efterfrågas.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Peng, Zongren. "Topics in N = Yang-Mills theory". Phd thesis, Université Pierre et Marie Curie - Paris VI, 2012. http://tel.archives-ouvertes.fr/tel-00834200.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Cette thèse décrit quelques développements dans les techniques de calcul des amplitudes de diffusion en théorie supersymétrique de champ de jauge . L'accent est mis sur les relations de récurrence on-shell et sur l'utilisation de méthodes d'unitarité pour des calculs de boucle. En particulier, la récurrence on-shell est liée aux règles BCFW pour calculer les amplitudes de jauge au niveau des arbres. Les combinaisons de techniques de coupe d'unitarité et la récurrence sont utilisées pour calculer les amplitudes de boucle, et finalement, à partir des amplitudes, pour obtenir la fonction de corrélation énergie-énergie en théorie de super-Yang-Mills N = 4 à l'aide de la représentation de Mellin-Barnes. Dans le dernier chapitre, nous tentons de trouver un contour convergent pour les intégrales de Mellin Barnes en multi-dimension obtenu par une certaine approximation d'un contour de phase stationnaire.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Svenson, Kristin, i Malin Olsson. "Hur tätt kommer barnen?" Thesis, Uppsala universitet, Statistiska institutionen, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-129701.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Denna uppsats undersöker hur tätt svenskar väljer att föda sina barn och om detta har förändrats över tiden. Vi granskar hur tätheterna ser ut mellan det första och andra barnet samt även mellan det andra och tredje barnet. Vi tittar också på om äldre män och kvinnor föder sina barn tätare än yngre. De data som används är ett register med samtliga svenskfödda män och kvinnor som fått barn under perioden 1970-2008. I slutet av 1980-talet finner vi en minskning i tätheten mellan barnen som förklaras av högkonjunktur och familjepolitiska åtgärder. Tiden mellan barnen ökar igen under 1990-talets lågkonjunktur, för att sedan på nytt gå nedåt under 2000-talet. Äldre föräldrar kan under hela tidsperioden konstateras föda barn med tätare intervall än yngre föräldrar. Vi undersöker huruvida orsaken till 2000-talets nedgång kan bero på att det blir allt vanligare med äldre föräldrar. Detta gör vi med hjälp av regressioner som skattas med OLS. Resultaten visar på att föräldrarnas ålder kan förklara en del, men inte hela, den nedåtgående trend vi ser i början på 2000-talet.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Schedin-Frick, Lena. "Vad gör pedagogen under barns fria lek i förskolan? : En studie om samspelet mellan pedagogen och barnet". Thesis, Stockholms universitet, Barn- och ungdomsvetenskapliga institutionen, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-113890.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Jakbo, Rickard. "”Barns tid med sina föräldrar och utsattheten för brott” : En kvantitativ studie om sambandet mellan barns tid med sina föräldrar och barnens utsatthet för brott". Thesis, Stockholms universitet, Sociologiska institutionen, 2019. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-163633.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Trots att barns relation till sina föräldrar har tillmätts stor betydelse i flera teorier om brottsutsatthet har ingen svensk- eller engelskspråkig studie undersökt sambanden mellan barns tid med sina föräldrar och barnens utsatthet för brott. Genom logistisk regression av enkätsvaren från 1 248 svenska barn mellan 10 och 18 år och  deras föräldrar undersöks två hypoteser: 1) att tiden som barn och unga har med sina föräldrar är negativt korrelerad till utsatthet för brott och 2) att detta samband kvarstår men försvagas efter kontroller för klass och ekonomisk status. Av studien framgår ett signifikant och tydligt samband mellan upplevd föräldratid och brottsutsatthet. Oddsen att utsättas för brott är lite mer än två gånger högre för barn som upplever minst tid med sina föräldrar jämfört med barn som inte upplever tidsbrist med någon av sina föräldrar. Sambandet är tydligt även efter kontroll för ålder, kön, konflikter inom familjen, familjetyp samt relativ fattigdom. Sambandet påverkas inte i någon större grad av klass, vilket kan ha att göra med att den uppmätta brottsutsattheten inkluderar stöldbrott. Resultaten tolkas utifrån livsstilsteori och routine activity theory, i linje med det som kallas L-RAT-framework samt Hirschis teori om social kontroll.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Henriksson-Hjelm, Malin, i Marie Hannu. "Barnet mellan stora kottar och små stenar - barnet blir matematiskt : En kvalitativ studie som belyser hur förskollärare skapar möjligheter för de yngsta barnen att bli matematiska i utomhusmiljön". Thesis, Luleå tekniska universitet, Institutionen för konst, kommunikation och lärande, 2020. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:ltu:diva-79585.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Więcej źródeł

Książki na temat "Mellin Barnes"

1

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. Mellin-Barnes Integrals. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

1961-, Yakubovich S. B., red. The double Mellin-Barnes type integrals and their applications to convolution theory. Singapore: World Scientific, 1992.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Paris, R. B., i D. Kaminski. Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals. Cambridge University Press, 2001.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Paris, R. B., i D. Kaminski. Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals. Cambridge University Press, 2001.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Paris, R. B., i D. Kaminski. Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals. Cambridge University Press, 2001.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Paris, R. B., i D. Kaminski. Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals. Cambridge University Press, 2009.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Doran, B., R. B. Paris, D. Kaminski, M. Ismail i G. C. Rota. Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals. Cambridge University Press, 2004.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Kowalenko, Victor, red. The Stokes Phenomenon, Borel Summation and Mellin-Barnes Regularisation. BENTHAM SCIENCE PUBLISHERS, 2012. http://dx.doi.org/10.2174/97816080501091090101.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. Mellin-Barnes Integrals: A Primer to Particle Physics Applications. Springer International Publishing AG, 2022.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals (Encyclopedia of Mathematics and its Applications). Cambridge University Press, 2001.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Części książek na temat "Mellin Barnes"

1

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "Precision in Perturbative Particle Physics". W Mellin-Barnes Integrals, 1–33. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_1.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "MB Numerical Methods". W Mellin-Barnes Integrals, 237–70. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_6.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "Complex Analysis". W Mellin-Barnes Integrals, 35–87. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_2.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "Resolution of Singularities". W Mellin-Barnes Integrals, 151–60. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_4.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "Analytic Solutions". W Mellin-Barnes Integrals, 161–236. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_5.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Dubovyk, Ievgen, Janusz Gluza i Gábor Somogyi. "Mellin-Barnes Representations for Feynman Integrals". W Mellin-Barnes Integrals, 89–150. Cham: Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-14272-7_3.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Passare, Mikael, August Tsikh i Oleg Zhdanov. "A multidimensional Jordan residue lemma with an application to Mellin-Barnes integrals". W Contributions to Complex Analysis and Analytic Geometry / Analyse Complexe et Géométrie Analytique, 233–41. Wiesbaden: Vieweg+Teubner Verlag, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-663-14196-9_8.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

"Mellin-Barnes Regularisation". W The Stokes Phenomenon, Borel Summation and Mellin-Barnes Regularisation, redaktor Victor Kowalenko, 82–113. BENTHAM SCIENCE PUBLISHERS, 2012. http://dx.doi.org/10.2174/978160805010910901010082.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

"Multiple Mellin-Barnes Integrals". W Asymptotics and Mellin-Barnes Integrals, 289–351. Cambridge University Press, 2001. http://dx.doi.org/10.1017/cbo9780511546662.008.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

"Mellin–Barnes integrals and Mellin convolution integrals". W Asymptotic Methods for Integrals, 225–30. WORLD SCIENTIFIC, 2014. http://dx.doi.org/10.1142/9789814612166_0016.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Streszczenia konferencji na temat "Mellin Barnes"

1

Gluza, Janusz. "Non-planar Feynman integrals, Mellin-Barnes representations, multiple sums". W Loops and Legs in Quantum Field Theory. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2014. http://dx.doi.org/10.22323/1.211.0052.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Usovitsch, Johann, Ievgen Dubovyk i Tord Riemann. "MBnumerics: Numerical integration of Mellin-Barnes integrals in physical regions". W Loops and Legs in Quantum Field Theory. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2018. http://dx.doi.org/10.22323/1.303.0046.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Gluza, Janusz, Ievgen Dubovyk, Tord Riemann i Johann Usovitsch. "Numerical integration of massive two-loop Mellin-Barnes integrals in Minkowskian regions". W Loops and Legs in Quantum Field Theory. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2016. http://dx.doi.org/10.22323/1.260.0034.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Smirnov, Vladimir, Alexander Smirnov i Matthias Steinhauser. "Applying Mellin-Barnes technique and Groebner bases to the three-loop static potential". W 8th International Symposium on Radiative Corrections. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2008. http://dx.doi.org/10.22323/1.048.0024.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Riemann, Tord. "AMBRE - a Mathematica package for the automatic derivation of Mellin-Barnes Representations for Feynman Integrals". W XI International Workshop on Advanced Computing and Analysis Techniques in Physics Research. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2009. http://dx.doi.org/10.22323/1.050.0081.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Pagnini, Gianni, i YangQuan Chen. "Mellin Convolution for Signal Filtering and Its Application to the Gaussianization of Le´vy Noise". W ASME 2011 International Design Engineering Technical Conferences and Computers and Information in Engineering Conference. ASMEDC, 2011. http://dx.doi.org/10.1115/detc2011-47392.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Noises are usually assumed to be Gaussian so that many existing signal processing techniques can be applied with no worry. However, in many real world natural or man-made systems, noises are usually heavy-tailed. It is increasingly desirable to address the problem of finding an opportune filter function for a given input noise in order to generate a desired output noise. By filtering theory, the probability density function of the output noise can be expressed by the integral of the product of the density of the input noise and the filter function. Adopting Mellin transformation rules, the Mellin transform of the unknown filter is determined by the Mellin transforms of the known density of the input noise and the desired density for the output noise. Finally, after the inversion, the Mellin-Barnes integral representation of the filter function is derived. The method is applied to compute the filter function to convert a Levy noise into a Gaussian noise.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Bierenbaum, Isabella. "The use of Mellin-Barnes Integrals for the Calculation of Two-loop massive Operator Matrix Elements". W XI International Workshop on Advanced Computing and Analysis Techniques in Physics Research. Trieste, Italy: Sissa Medialab, 2009. http://dx.doi.org/10.22323/1.050.0070.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

"Study of genetic basis of the melanin biosynthesis in barley grain". W Plant Genetics, Genomics, Bioinformatics, and Biotechnology. Institute of Cytology and Genetics, Siberian Branch of the Russian Academy of Sciences, 2019. http://dx.doi.org/10.18699/plantgen2019-062.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

"Association mapping of the gene controlling melanin synthesis in barley grain using plant genetic resources collections". W Plant Genetics, Genomics, Bioinformatics, and Biotechnology. Novosibirsk ICG SB RAS 2021, 2021. http://dx.doi.org/10.18699/plantgen2021-066.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Wang, Jiayun, Wei Lu i Pei Wen Gu. "The Study of CAP1400 Core Melt and Relocation for IVR Analysis". W 2017 25th International Conference on Nuclear Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2017. http://dx.doi.org/10.1115/icone25-67008.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
IVR (In-Vessel Retention) strategy is designed as the key severe accident mitigation feature for CAP1400. This paper studies the core melt and relocation progression, which is the base of the melt pool analysis and assessment in the plenum. The MAAP and CFD code are used together to obtain the main insights of the phenomena during core melting. The MAAP code is adopted to have an overall understanding of the progress with the lumped calculation, while the CFD code is used as the tool to study the local failure of the complex structure such as shroud and barrel with finite element simulation. Based on the analysis, the core will heat up after uncovered, and the upper region will melt first to form the core melt pool, as there is still water exist in the active fuel region at the time of upper part rods melting, the debris would be refrozen to form crust to block the relocation. As the melt pool increasing, the shroud is melt-through from the corner, and melts would drop to fill the gap volume between the shroud and barrel before relocation to lower plenum. Furthermore, the barrel will be melted later and the debris relocation to the lower plenum from the core sideward. The melts will touch the lower core support plate before water in the plenum depleted, which provides large mass of metal to be melted into the pool, avoiding large heat flux to challenge the RPV in the pool forming stage.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Raporty organizacyjne na temat "Mellin Barnes"

1

Lindberg, Anna, Anna Lundberg i Mehek Muftee. Barnens tid och framtid : En studie av den svenska asylbyråkratin efter 2015. Linköping University Electronic Press, wrzesień 2022. http://dx.doi.org/10.3384/9789179294625.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Syftet med denna studie är att analysera asylbyråkratins tidssyn, tidsanvändning och tidsstyrning samt peka på konsekvenserna av detta för skyddssökande familjer och rätten till asyl: Hur används tid och vilka perspektiv på tid tonar fram i asylprövningen på Migrationsverket, den myndighet som genomför svensk asylpolitik? Hur fördelas makten över tiden, mellan myndigheter och domstolar som fattar beslut i asylärenden, å ena sidan, och de skyddssökande familjerna vars framtid står på spel, å den andra? Vilka rättigheter följer med tiden? Vilken betydelse får tiden som barnen och deras föräldrar fått vänta för utfallet i ärendena? Hur samspelar tidsanvändningen och dess konsekvenser med barns rättigheter, nu när FN:s barnkonvention blivit svensk lag?
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Johansson, Eva, Elisabeth Ianke Mørkeseth, Monika Röthle, Berit Tofteland, Berit Zachrisen i Kristin Fugelsnes. Verdier i barnehagen: Mellom ideal og realiteter. University of Stavanger, marzec 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.228.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av prosjektet «Verdier i barnehagen» (2010-2013), et samarbeidsprosjekt om utvikling og forskning i syv barnehager. Målet har vært å studere kommunikasjon av verdier mellom voksne og barn, og samtidig å støtte opp under og utfordre de voksnes arbeid med verdier i barnehagen. De syv barnehagene i prosjektet kommer fra to ulike kommuner i Rogaland. Den ene er en bykommune, den andre en landkommune. Initiativet kom fra Universitetet i Stavanger (UiS) som våren 2010 inviterte de to kommunene til å delta i prosjektet. Prosjektet har blitt finansiert dels av kommunene og den enkelte barnehage, dels av UiS og senere NordForsk. Fem forskere, universitetslektor Kristin Fugelsnes, førstelektorene Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle samt universitetslektor Berit Tofteland har medvirket i alle faser av studien. De fire forskerne hadde ansvar for én eller to barnehager hver. De fulgte barnehagen ”sin” gjennom hele prosjektperioden, både i utviklingsdelen og i forskningsdelen. De har også intervjuet personalet på den avdelingen de har filmet. Professor Eva Johansson står for prosjektidé og har vært leder av prosjektet. Hun har utført de fleste intervjuene i studien. Forskergruppen har sammen kontinuerlig arbeidet med å utvikle og gjennomføre prosjektet. Ytterligere en forsker, førsteamanuensis Berit Zachrisen, kom inn høsten 2013, og har deltatt i forskergruppen og arbeidet med rapporten. Prosjektet hviler på et nært samarbeid mellom barnehageansatte og forskere. Respekt for de ansattes kunnskap har vært sentralt gjennom hele prosjektet. Det betyr at det er de ansatte i barnehagene som selv har utarbeidet mål og arbeidsmåter i forhold til de verdier som de mener er viktige i forhold til sin gruppe av barn. Forskernes rolle har vært å støtte og utfordre prosessen uten å komme med ferdige løsninger. Slik bygger prosjektet som sådan på verdier som tillit, respekt og medvirkning. Prosjektet startet høsten 2010. Arbeidet i barnehagene, både med utviklingsprosjektet og med konstruksjon av data til forskningsprosjektet, foregikk frem til våren 2012, det vil si i til sammen to barnehageår. I denne perioden arbeidet de ansatte i barnehagene med verdier på ulike måter, og forskerne støttet dette arbeidet ved å arrangere seminarer og inspirasjonsdager. Én barnegruppe i hver barnehage ble i de to årene fulgt systematisk ved hjelp av forskjellige forskningsmetoder. Denne avdelingen kaller vi heretter forskningsavdelingen. Forskernes arbeid med analyse av data og rapportskriving foregikk i hovedsak etter at prosjektet i barnehagene var avsluttet, mellom 2012 og våren 2014. I mars 2013 holdt forskerne et tilbakemeldingsseminar der foreløpige funn fra prosjektet ble presentert. Prosjektet ble i 2013 utvidet til et nordisk prosjekt, «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow», finansiert av NordForsk og deltakende universiteter i alle de nordiske landene. Den nordiske delen av prosjektet kommer til å pågå ut 2015. Denne rapporten pretenderer ikke å fremstille sannhet, men å gi et bilde av det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn. Vår forhåpning er at rapporten skal leses for å gi kunnskap, inspirasjon, refleksjon og støtte i det videre arbeidet med verdier. Den er ikke en vurdering av den enkelte pedagog eller barnehage. Arbeidet med verdier er, som flere av deltakerne har sagt, et arbeid som ikke avsluttes når prosjektet gjør det; det blir aldri ferdig!
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Valverde, Rodrigo A., Aviv Dombrovsky i Noa Sela. Interactions between Bell pepper endornavirus and acute viruses in bell pepper and effect to the host. United States Department of Agriculture, styczeń 2014. http://dx.doi.org/10.32747/2014.7598166.bard.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Based on the type of relationship with the host, plant viruses can be grouped as acute or persistent. Acute viruses are well studied and cause disease. In contrast, persistent viruses do not appear to affect the phenotype of the host. The genus Endornavirus contains persistent viruses that infect plants without causing visible symptoms. Infections by endornaviruses have been reported in many economically important crops, such as avocado, barley, common bean, melon, pepper, and rice. However, little is known about the effect they have on their plant hosts. The long term objective of the proposed project is to elucidate the nature of the symbiotic interaction between Bell pepper endornavirus (BPEV) and its host. The specific objectives include: a) to evaluate the phenotype and fruit yield of endornavirus-free and endornavirus-infected bell pepper near-isogenic lines under greenhouse conditions; b) to conduct gene expression studies using endornavirus-free and endornavirus-infected bell pepper near-isogenic lines; and c) to study the interactions between acute viruses, Cucumber mosaic virus Potato virus Y, Pepper yellow leaf curl virus, and Tobacco etch virus and Bell pepper endornavirus. It is likely that BPEV in bell pepper is in a mutualistic relationship with the plant and provide protection to unknown biotic or abiotic agents. Nevertheless, it is also possible that the endornavirus could interact synergistically with acute viruses and indirectly or directly cause harmful effects. In any case, the information that will be obtained with this investigation is relevant to BARD’s mission since it is related to the protection of plants against biotic stresses.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Manor, M. J., i S. J. Piercey. Whole-rock lithogeochemistry, Nd-Hf isotopes, and in situ zircon geochemistry of VMS-related felsic rocks, Finlayson Lake VMS district, Yukon. Natural Resources Canada/CMSS/Information Management, 2021. http://dx.doi.org/10.4095/328992.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
The Finlayson Lake district in southeastern Yukon is composed of a Late Paleozoic arc-backarc system that consists of metamorphosed volcanic, plutonic, and sedimentary rocks of the Yukon-Tanana and Slide Mountain terranes. These rocks host >40 Mt of polymetallic resources in numerous occurrences and styles of volcanogenic massive sulphide (VMS) mineralization. Geochemical and isotopic data from these rocks support previous interpretations that volcanism and plutonism occurred in arc-marginal arc (e.g., Fire Lake formation) and continental back-arc basin environments (e.g., Kudz Ze Kayah formation, Wind Lake formation, and Wolverine Lake group) where felsic magmatism formed from varying mixtures of crust- and mantle-derived material. The rocks have elevated high field strength element (HFSE) and rare earth element (REE) concentrations, and evolved to chondritic isotopic signatures, in VMS-proximal stratigraphy relative to VMS-barren assemblages. These geochemical features reflect the petrogenetic conditions that generated felsic rocks and likely played a role in the localization of VMS mineralization in the district. Preliminary in situ zircon chemistry supports these arguments with Th/U and Hf isotopic fingerprinting, where it is interpreted that the VMS-bearing lithofacies formed via crustal melting and mixing with increased juvenile, mafic magmatism; rocks that were less prospective have predominantly crustal signatures. These observations are consistent with the formation of VMS-related felsic rocks by basaltic underplating, crustal melting, and basalt-crustal melt mixing within an extensional setting. This work offers a unique perspective on magmatic petrogenesis that underscores the importance of integrating whole-rock with mineral-scale geochemistry in the characterization of VMS-related stratigraphy.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Poverenov, Elena, Tara McHugh i Victor Rodov. Waste to Worth: Active antimicrobial and health-beneficial food coating from byproducts of mushroom industry. United States Department of Agriculture, styczeń 2014. http://dx.doi.org/10.32747/2014.7600015.bard.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Background. In this proposal we suggest developing a common solution for three seemingly unrelated acute problems: (1) improving sustainability of fast-growing mushroom industry producing worldwide millions of tons of underutilized leftovers; (2) alleviating the epidemic of vitamin D deficiency adversely affecting the public health in both countries and in other regions; (3) reducing spoilage of perishable fruit and vegetable products leading to food wastage. Based on our previous experience we propose utilizing appropriately processed mushroom byproducts as a source of two valuable bioactive materials: antimicrobial and wholesome polysaccharide chitosan and health-strengthening nutrient ergocalciferol⁽ᵛⁱᵗᵃᵐⁱⁿ ᴰ2⁾. ᴬᵈᵈⁱᵗⁱᵒⁿᵃˡ ᵇᵉⁿᵉᶠⁱᵗ ᵒᶠ ᵗʰᵉˢᵉ ᵐᵃᵗᵉʳⁱᵃˡˢ ⁱˢ ᵗʰᵉⁱʳ ᵒʳⁱᵍⁱⁿ ᶠʳᵒᵐ ⁿᵒⁿ⁻ᵃⁿⁱᵐᵃˡ ᶠᵒᵒᵈ⁻ᵍʳᵃᵈᵉ source. We proposed using chitosan and vitamin D as ingredients in active edible coatings on two model foods: highly perishable fresh-cut melon and less perishable health bars. Objectives and work program. The general aim of the project is improving storability, safety and health value of foods by developing and applying a novel active edible coating based on utilization of mushroom industry leftovers. The work plan includes the following tasks: (a) optimizing the UV-B treatment of mushroom leftover stalks to enrich them with vitamin D without compromising chitosan quality - Done; (b) developing effective extraction procedures to yield chitosan and vitamin D from the stalks - Done; (c) utilizing LbL approach to prepare fungal chitosan-based edible coatings with optimal properties - Done; (d) enrichment of the coating matrix with fungal vitamin D utilizing molecular encapsulation and nano-encapsulation approaches - Done, it was found that no encapsulation methods are needed to enrich chitosan matrix with vitamin D; (e) testing the performance of the coating for controlling spoilage of fresh cut melons - Done; (f) testing the performance of the coating for nutritional enhancement and quality preservation of heath bars - Done. Achievements. In this study numerous results were achieved. Mushroom waste, leftover stalks, was treated ʷⁱᵗʰ ᵁⱽ⁻ᴮ ˡⁱᵍʰᵗ ᵃⁿᵈ ᵗʳᵉᵃᵗᵐᵉⁿᵗ ⁱⁿᵈᵘᶜᵉˢ ᵃ ᵛᵉʳʸ ʰⁱᵍʰ ᵃᶜᶜᵘᵐᵘˡᵃᵗⁱᵒⁿ ᵒᶠ ᵛⁱᵗᵃᵐⁱⁿ ᴰ2, ᶠᵃʳ ᵉˣᶜᵉᵉᵈⁱⁿᵍ any other dietary vitamin D source. The straightforward vitamin D extraction procedure and ᵃ ˢⁱᵐᵖˡⁱᶠⁱᵉᵈ ᵃⁿᵃˡʸᵗⁱᶜᵃˡ ᵖʳᵒᵗᵒᶜᵒˡ ᶠᵒʳ ᵗⁱᵐᵉ⁻ᵉᶠᶠⁱᶜⁱᵉⁿᵗ ᵈᵉᵗᵉʳᵐⁱⁿᵃᵗⁱᵒⁿ ᵒᶠ ᵗʰᵉ ᵛⁱᵗᵃᵐⁱⁿ ᴰ2 ᶜᵒⁿᵗᵉⁿᵗ suitable for routine product quality control were developed. Concerning the fungal chitosan extraction, new freeze-thawing protocol was developed, tested on three different mushroom sources and compared to the classic protocol. The new protocol resulted in up to 2-fold increase in the obtained chitosan yield, up to 3-fold increase in its deacetylation degree, high whitening index and good antimicrobial activity. The fungal chitosan films enriched with Vitamin D were prepared and compared to the films based on animal origin chitosan demonstrating similar density, porosity and water vapor permeability. Layer-by-layer chitosan-alginate electrostatic deposition was used to coat fruit bars. The coatings helped to preserve the quality and increase the shelf-life of fruit bars, delaying degradation of ascorbic acid and antioxidant capacity loss as well as reducing bar softening. Microbiological analyses also showed a delay in yeast and fungal growth when compared with single layer coatings of fungal or animal chitosan or alginate. Edible coatings were also applied on fresh-cut melons and provided significant improvement of physiological quality (firmness, weight ˡᵒˢˢ⁾, ᵐⁱᶜʳᵒᵇⁱᵃˡ ˢᵃᶠᵉᵗʸ ⁽ᵇᵃᶜᵗᵉʳⁱᵃ, ᵐᵒˡᵈ, ʸᵉᵃˢᵗ⁾, ⁿᵒʳᵐᵃˡ ʳᵉˢᵖⁱʳᵃᵗⁱᵒⁿ ᵖʳᵒᶜᵉˢˢ ⁽Cᴼ2, ᴼ²⁾ ᵃⁿᵈ ᵈⁱᵈ not cause off-flavor (EtOH). It was also found that the performance of edible coating from fungal stalk leftovers does not concede to the chitosan coatings sourced from animal or good quality mushrooms. Implications. The proposal helped attaining triple benefit: valorization of mushroom industry byproducts; improving public health by fortification of food products with vitamin D from natural non-animal source; and reducing food wastage by using shelf- life-extending antimicrobial edible coatings. New observations with scientific impact were found. The program resulted in 5 research papers. Several effective and straightforward procedures that can be adopted by mushroom growers and food industries were developed. BARD Report - Project 4784
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen i Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, kwiecień 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen i Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen i Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Możesz być także zainteresowany rozszerzonymi bibliografiami na temat „Mellin Barnes” dla poszczególnych typów źródeł:
Artykuły w czasopismach Rozprawy doktorskie
Oferujemy zniżki na wszystkie plany premium dla autorów, których prace zostały uwzględnione w tematycznych zestawieniach literatury. Skontaktuj się z nami, aby uzyskać unikalny kod promocyjny!

Do bibliografii