Gotowa bibliografia na temat „Høflighed”

This paper deals with aspects of intercultural communication and presents the theoretical basis for a study of linguistic politeness in the realization of requests in English with the aim of analyzing requests in intercultural business correspondence (Danish/English). the hypothesis is that Danes corresponding to English are lacking in pragmalinguistic and sociopragmatic competence.

Medie- og kommunikationsforskningen har ofte opfattet samtalen, der føres ansigt-til-ansigt, som en hjørnesten i den demokratiske proces. Denne opfattelse stammer bl.a. fra medieforskeren James Carey, der selv har været inspireret af den amerikanske filosof John Dewey. I den- ne artikel præsenterer Michael Schudson en kritik af, hvad han kalder den romantiske forestilling om samtalen. Samtalen ansigt-til-ansigt har været lige så meget i højsædet i aristokratier som i demokratier, og der er faktisk to distinkte og modsatte idealer for samtale: den selskabelige samtale og den problemløsende samtale. Samtalen, der tjener demo- kratiet, er ikke kendetegnet ved egalitarisme, men ved normstyrethed og offentlighed, ikke ved spontanitet men ved høflighed, og ikke ved dens forrang eller overlegenhed i forhold til trykte medier, radio eller tv, men ved dens nødvendige afhængighed af dem. Der argumenteres for, at institutioner og demokratiske normer giver anledning til demokratiske samtaler, snarere end at samtalens iboende demokrati fører til politisk demokratiske normer og institutioner. Artiklen er oversat af Stig Hjarvard.

"Det er ikke helt tilfældigt, at etik og PR ekspanderer voldsomt i 80´ernes Europa, og PR nærmer sig etikken. Begge dele er affødt af dybtgående forandringer i livsbetingelserne, som er beskrevet mange steder. Forurening, globalisering, polarisering mellem rig og fattig, genmanipulation og informationseksplosion er de gennemgå- ende motiver og et truende kaos det gennemgående tema". Det er på den baggrund, at Uwe Geist, der er ansat på Roskilde Universitets- centers Dansk/PR-uddannelse, i artiklen prøver at komme bag om et modeord, som i de senere år har hærget både samfundet i almindelig- hed og PR-branchen i særdeleshed. I artiklen sætter han først begre- bet "etik" op imod beslægtede begreber som "moral", "høflighed" og "ret". Dernæst diskuterer han etikkens nødvendighed, på den ene side inden for Habermas´ teori om kommunikativ handlen og diskurs, livs- verden og systemverden, hvor etik ikke handler om faste normer for godt og ondt, men om gensidigheden som grundnorm; på den anden side inden for Luhmanns systemteori, hvor gensidighed ganske vist er funktions- og effektivitetsorienteret, men ikke kan undvære mekanis- men og ressourcen "tillid". Fordi artiklen omhyggeligt forklarer de cen- trale begreber, den diskuterer, kan den både fungere begrebsintrodu- cerende for læsere uden omfattende forudsætninger på feltet, og be- grebsafklarende for mere indviede læsere.

Bakgrunn Anestesisykepleiere jobber daglig tett på andre yrkesgrupper i et høyteknologisk miljø og under tidvis krevende omstendigheter. Godt teamarbeid er essensielt for å gjennomføre arbeidet inne på en operasjonsstue. En arbeidssituasjon som i utgangspunktet oppleves som stressende, vil kunne få negative konsekvenser. Arbeidsmiljø, arbeidsglede, kommunikasjon og samarbeid blir markant redusert av uhøflig oppførsel. Hensikt Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer og opplevelser anestesisykepleiere har vedrørende uhøflighet og samarbeidsklima på operasjonsstuene. Metode I studien er det benyttet kvalitativ metode med et deskriptivt, utforskende design. Data er samlet inn via to fokusgruppeintervjuer med totalt 8 anestesisykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater Fire temaer ble identifisert: ‘varierende høflighet blant medarbeidere’, ‘uhøflighet ødelegger arbeidsgleden’, ‘uhøflig kommunikasjon skaper konflikter’ og ‘mestringsstrategier ved uhøflighet’. Samtlige informanter hadde rike beskrivelser av egne erfaringer med uhøflighet. Når de ble stående i slike situasjoner, følte de ubehag og reagerte med sjokk, apati, sinne og et ønske om å komme seg videre med arbeidet. Flere mente at slike situasjoner ble hengende igjen i en tid etterpå. Informantene beskrev det som et sjokk å være nyutdannet eller student da de som ferske i faget oftere opplevde uhøflig oppførsel på jobb. Konklusjon Resultatene tyder på at anestesisykepleiere er velkjent med temaet uhøflighet på operasjonsstua. Det er indikasjoner for at det er et røft arbeidsmiljø, men informantene mener kulturen er i endring. Uhøflighet oppleves som ubehagelig og anestesisykepleiere stiller spørsmålstegn ved hvorfor det må være slik på jobb. Informantene var samstemte i at dette er noe de blir vant til etterhvert, men at dette likevel er problematisk.