Gotowa bibliografia na temat „HAAR LIKE”
Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych
Zobacz listy aktualnych artykułów, książek, rozpraw, streszczeń i innych źródeł naukowych na temat „HAAR LIKE”.
Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.
Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.
Artykuły w czasopismach na temat "HAAR LIKE"
1
Uddin, M. S., i A. Y. Akhi. "Horse Detection Using Haar Like Features". International Journal of Computer Theory and Engineering 8, nr 5 (październik 2016): 415–18. http://dx.doi.org/10.7763/ijcte.2016.v8.1081.
Pełny tekst źródła
2
GOGYAN, SMBAT, i P. WOJTASZCZYK. "On weak non-equivalence of wavelet–like systems in L1". Mathematical Proceedings of the Cambridge Philosophical Society 144, nr 2 (marzec 2008): 499–510. http://dx.doi.org/10.1017/s0305004107000886.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
AbstractWe show that in $L_1(\R)$ the Haar wavelet basis is not equivalent to any permutation with any signs of the Strω wavelet basis. We also construct a Haar-type system in L1[0,1] which is not equivalent to any subsequence with signs of the classical Haar basis.
3
Hahn, Sang-Il, i Hyung-Tai Cha. "Ear Detection using Haar-like Feature and Template". Journal of Broadcast Engineering 13, nr 6 (30.11.2008): 875–82. http://dx.doi.org/10.5909/jbe.2008.13.6.875.
Pełny tekst źródła
4
Mustafa, Rashed, Yang Min i Dingju Zhu. "Obscenity Detection Using Haar-Like Features and Gentle Adaboost Classifier". Scientific World Journal 2014 (2014): 1–6. http://dx.doi.org/10.1155/2014/753860.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Large exposure of skin area of an image is considered obscene. This only fact may lead to many false images having skin-like objects and may not detect those images which have partially exposed skin area but have exposed erotogenic human body parts. This paper presents a novel method for detecting nipples from pornographic image contents. Nipple is considered as an erotogenic organ to identify pornographic contents from images. In this research Gentle Adaboost (GAB) haar-cascade classifier and haar-like features used for ensuring detection accuracy. Skin filter prior to detection made the system more robust. The experiment showed that, considering accuracy, haar-cascade classifier performs well, but in order to satisfy detection time, train-cascade classifier is suitable. To validate the results, we used 1198 positive samples containing nipple objects and 1995 negative images. The detection rates for haar-cascade and train-cascade classifiers are 0.9875 and 0.8429, respectively. The detection time for haar-cascade is 0.162 seconds and is 0.127 seconds for train-cascade classifier.
5
Cheng, Ruzhong, Yongjun Zhang, Guoping Wang, Yong Zhao i Rahmatulloev Khusravsho. "Haar-Like Multi-Granularity Texture Features for Pedestrian Detection". International Journal of Image and Graphics 17, nr 04 (październik 2017): 1750023. http://dx.doi.org/10.1142/s0219467817500231.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Pedestrian detection has been a significant problem for decades and remains a hot topic in computer vision. Pedestrian detection is one of the key algorithms for self-driving cars and some other functions in robotics, including driver support systems, road surveillance systems. In this paper, based on the characteristics of the human body and the Haar feature, the Haar-like multi-granularity local texture feature, i.e., multi-granularity Haar-like LBP (mgh-LBP), is proposed for pedestrian detection. The mgh-LBP feature combines four characteristics of the human body and their backgrounds to construct the Haar-like features, which can better describe human body texture and edge information. Compared with other texture features, including the rotation-invariant LBP feature, uniform LBP feature and basic-LBP feature, the proposed method greatly reduces the feature dimension and computational complexity, and obtains a higher pedestrian detection rate and robust detection performance.
6
Essannouni, L., i D. Aboutajdine. "Correlation of robust Haar-like feature". Electronics Letters 47, nr 17 (2011): 961. http://dx.doi.org/10.1049/el.2011.1534.
Pełny tekst źródła
7
Mega Anjani, Nabila Dayu, Farida Farida i Muchamad Kurniawan. "ANALISIS FITUR HAAR MENGGUNAKAN ALGORITMA HAAR-LIKE FEATURE PADA CITRA KENDARAAN BERMOTOR". Network Engineering Research Operation 5, nr 2 (14.12.2020): 124. http://dx.doi.org/10.21107/nero.v5i2.187.
Pełny tekst źródła
8
Lee, Ching Min, i Yan Ming Li. "Implementation of an Embedded Facial Recognition System". Applied Mechanics and Materials 870 (wrzesień 2017): 283–88. http://dx.doi.org/10.4028/www.scientific.net/amm.870.283.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
In this paper, an embedded facial recognition system whose platform consists of pcDuono-V2 board with ARM-processor inside and a Linux-kernel-based operating system, Ubuntu, is implemented. A camera is set up on the platform to take human face images. A facial recognition program consisting of AdaBoost algorithm, Haar-like features, integral image method, and cascade classifiers is utilized to recognize images. The AdaBoost algorithm is a modified Boosting algorithm, which is a machine learning algorithm for training cascade stronger classifiers based on Haar-like features, where Haar-like features are the foundation of the recognition. An integral image method is used to speed up the calculation of corresponding rectangle feature values for Haar-like features. The whole facial recognition comprises facial training procedures and recognition procedures. In facial training procedures, sufficient amounts of positive and negative picture samples are necessary for getting Haar-like features to the recognition system. AdaBoost algorithm is then used to the system for training cascade stronger classifiers which are the detection tools in recognition procedures. While in facial recognition procedures, after getting the Haar-like features for the target images or pictures, cascade stronger classifiers work to detect and recognize. According to the experimental results, the resultant embedded system can recognize the experimental subjects in one second for every our considered situations, which assures the real-time performance.
9
Akbar, Rafy Aulia, i Ricky Eka Putra. "Perbandingan Ekstraksi Fitur Haar-like dan Local Binary Pattern untuk Deteksi Wajah". Journal of Informatics and Computer Science (JINACS) 1, nr 01 (1.10.2019): 1–8. http://dx.doi.org/10.26740/jinacs.v1n01.p1-8.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Abstrak—Deteksi wajah manusia (face detection) adalah salah satu tahap awal yang sangat penting di dalam proses pengenalan wajah (face recognition). Karena sebelum memasuki proses tersebut deteksi wajah sangat mempengaruhi tingkat akurasi yang dihasilkan, karena potongan citra wajah dalam sebuah gambar ditentukan oleh deteksi wajah. Deteksi wajah dapat digunakan untuk melakukan pencarian dan pengindeksan data wajah dari citra atau video yang berisi wajah dengan berbagai ukuran, posisi, dan latar belakang. Penelitian ini mengevaluasi dua metode deteksi wajah berdasarkan tingkat hit deteksi dan waktu deteksi, dua metode itu adalah fitur Haar dan Local Binary Pattern (LBP). Pada percobaan menggunakan Haar menghasilkan total wajah yang terdeteksi benar adalah 11685 wajah dari 11745 wajah, sedangkan wajah yang terdeteksi salah adalah 103, sehingga memiliki hit rate 99,49%. Total dari waktu deteksi dari semua dataset adalah 1033 detik. Kemudian untuk percobaan menggunakan metode LBP total wajah yang terdeteksi benar adalah 11444 wajah dari 11745 wajah, sedangkan wajah yang terdeteksi salah adalah delapan, sehingga memiliki hit rate 97,48%. Total dari waktu deteksi dari semua dataset adalah 686 detik. Dari penelitian yang telah dilakukan, Haar memiliki keunggulan pada hit rate atau dapat mendeteksi wajah lebih banyak, sedangkan LBP memiliki keunggulan dalam waktu deteksi wajah yang jauh lebih singkat daripada Haar. LBP memiliki kelemahan pada hit rate, sedangkan Haar memiliki kelemahan pada waktu deteksi yang lebih lama dan kesalahan deteksi wajah yang lebih banyak daripada LBP.Kata Kunci— deteksi wajah; viola-jones; haar-like; local binary pattern; hit rate.
10
Boscardín, Liliana Beatriz, Liliana Raquel Castro i Silvia Mabel Castro. "Haar-LikeWavelets over Tetrahedra". Journal of Computer Science and Technology 17, nr 02 (1.10.2017): e13. http://dx.doi.org/10.24215/16666038.17.e13.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
In this paper we define a Haar-like wavelets basis that form a basis for L2(T,S,μ), μ being the Lebesgue measure and S the σ -algebra of all tetrahedra generated from a subdivision method of the T tetrahedron. As 3D objects are, in general, modeled by tetrahedral grids, this basis allows the multiresolution representation of scalar functions defined on polyhedral volumes, like colour, brightness, density and other properties of an 3D object.
Rozprawy doktorskie na temat "HAAR LIKE"
1
Ghorbel, Adam. "Generalized Haar-like filters for document analysis : application to word spotting and text extraction from comics". Thesis, La Rochelle, 2016. http://www.theses.fr/2016LAROS008/document.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Dans cette thèse, nous avons proposé une approche analytique multi-échelle pour le word spotting dans les documents manuscrits. Le modèle proposé fonctionne selon deux niveaux différents. Un module de filtrage global permettant de définir plusieurs zones candidates de la requête dans le document testé. Ensuite, l’échelle de l’observation est modifiée à un niveau inférieur afin d’affiner les résultats et sélectionner uniquement ceux qui sont vraiment pertinents. Cette approche de word spotting est basée sur des familles généralisées de filtres de Haar qui s’adaptent à chaque requête pour procéder au processus de spotting et aussi sur un principe de vote qui permet de choisir l’emplacement spatial où les réponses générées par les filtres sont accumulées. Nous avons en plus proposé une autre approche pour l’extraction de texte du graphique dans les bandes dessinées. Cette approche se base essentiellement sur les caractéristiques pseudo-Haar qui sont générées par l’application des filtres généralisés de Haar sur l’image de bande dessinée. Cette approche est une approche analytique et ne nécessite aucun processus d’extraction ni des bulles ni d’autres composantsThe presented thesis follows two directions. The first one disposes a technique for text and graphic separation in comics. The second one points out a learning free segmentation free word spotting framework based on the query-by-string problem for manuscript documents. The two approaches are based on human perception characteristics. Indeed, they were inspired by several characteristics of human vision such as the Preattentive processing. These characteristics guide us to introduce two multi scale approaches for two different document analysis tasks which are text extraction from comics and word spotting in manuscript document. These two approaches are based on applying generalized Haar-like filters globally on each document image whatever its type. Describing and detailing the use of such features throughout this thesis, we offer the researches of document image analysis field a new line of research that has to be more explored in future. The two approaches are layout segmentation free and the generalized Haar-like filters are applied globally on the image. Moreover, no binarization step of the processed document is done in order to avoid losing data that may influence the accuracy of the two frameworks. Indeed, any learning step is performed. Thus, we avoid the process of extraction features a priori which will be performed automatically, taking into consideration the different characteristics of the documents
2
Berthou, Gautier. "Implementation of an object-detection algorithm on a CPU+GPU target". Thesis, KTH, Skolan för informations- och kommunikationsteknik (ICT), 2016. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kth:diva-206178.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Systems like autonomous vehicles may require real time embedded image processing under hardware constraints. This paper provides directions to design time and resource efficient Haar cascade detection algorithms. It also reviews some software architecture and hardware aspects. The considered algorithms were meant to be run on platforms equipped with a CPU and a GPU under power consumption limitations. The main aim of the project was to design and develop real time underwater object detection algorithms. However the concepts that are presented in this paper are generic and can be applied to other domains where object detection is required, face detection for instance. The results show how the solutions outperform OpenCV cascade detector in terms of execution time while having the same accuracy.System så som autonoma vehiklar kan kräva inbyggd bildbehandling i realtid under hårdvarubegränsningar. Denna uppsats tillhandahåller anvisningar för att designa tidsoch resurseffektiva Haar-kasad detekterande algoritmer. Dessutom granskas en del mjukvaruarkitektur och hårdvaruaspekter. De avsedda algoritmerna är menade att användas på plattformar försedda med en CPU och en GPU under begränsad energitillgång. Det huvudsakliga målet med projektet var att designa och utveckla realtidsalgoritmer för detektering av objekt under vatten. Dock är koncepten som presenteras i arbetet generiska och kan appliceras på andra domäner där objektdetektering kan behövas, till exempel vid detektering av ansikten. Resultaten visar hur lösningarna överträffar OpenCVs kaskaddetektor beträffande exekutionstid och med samtidig lika stor träffsäkerhet.
3
Plačko, Michal. "Sledování lidské postavy ve videosekvenci". Master's thesis, Vysoké učení technické v Brně. Fakulta elektrotechniky a komunikačních technologií, 2014. http://www.nusl.cz/ntk/nusl-220561.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This thesis deals with human body detection and gestures tracking in videosequences. First, processing of videosequences in general is described. Further, different methods of human body detection are described and represented by significant papers. The most of the attention is focused on detection by real AdaBoost algorithm based on Haar-like features and Edgelet features. The practical part starts with selection of method that is implemented in this thesis. This method is detection by real AdaBoost based on Haar-like features. Further, different options of videosequence processing in JAVA are researched with justification of choice OpenCV library with JavaCV wrapper, which is used in this thesis. In the end, application itself is described, including description of GUI and description of each class and its functionality.
4
GOMES, JÚNIOR Daniel Lima. "Metodologia para construção de aplicações de rv e ra com marcadores naturais em cenários industriais". Universidade Federal do Maranhão, 2017. https://tedebc.ufma.br/jspui/handle/tede/tede/2011.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Submitted by Daniella Santos (daniella.santos@ufma.br) on 2017-11-23T14:52:48Z
No. of bitstreams: 1
DanielGomesJúnior.pdf: 8247020 bytes, checksum: ccc1a51b78a0a368f50ca5393fa8d97c (MD5)Made available in DSpace on 2017-11-23T14:52:48Z (GMT). No. of bitstreams: 1 DanielGomesJúnior.pdf: 8247020 bytes, checksum: ccc1a51b78a0a368f50ca5393fa8d97c (MD5) Previous issue date: 2017-08-25
This research proposes a methodology for development of Virttual Reality (VR) and Augmented Reality (AR) aplications, using natural markers for industrial scenarios. The proposed methodology uses the object annotation concept and visualization proposals are presented both for development of VR as for AR environments. In VR environments, the methodology is applied for object detection step of the semi-automatic environment development. On the other hand, in AR environments, is presented the concept of georreferenced natural markers, which use the georreferenced data integrated with object detection process using image processing techniques. The energy substations scenarios were used as case study for both approaches. Architectures are presented for construction and data visualization in industrial environments. Both for VR as for AR approaches, this work proposes using 3D natural markers based in Haar-like features for object training and detection process. The results enable the equipment detection at different points of view, within the operating scenario. Besides that, in AR, it enables the pose estimation in real-time using ORB features, while in VR it enables the semi-automatic object detection, which are used as information points for inclusion of virtual information. Several industrial scenarios, and especially the energy sector, has a high degree of complexity in the information processing and visualization. In this sense, beyond the 3D natural markers methodology, this work presents new visualization applications for industrial scenario visualization in VR and AR approaches.
Esta pesquisa propõe uma metodologia para construção de aplicações de Realidade Virtual (RV) e Realidade Aumentada (RA) com uso de marcadores naturais em cenários industriais. A metodologia usa o conceito de anotação de objetos e são apresentadas propostas de visualização para ambientes industriais tanto em formato de RV quanto de RA. Nos ambientes de RV, a metodologia é aplicada através da detecção de objetos no processo de construção semiautomática dos ambientes. Por outro lado, nos ambientes de RA, apresenta-se o conceito de marcadores naturais georreferenciados, que associam dados georreferenciados ao processo de detecção de objetos com técnicas de processamento de imagens. O cenário de subestações de energia elétrica foi utilizado como estudo de caso para as duas abordagens. São apresentadas arquiteturas para construção e visualização de dados em ambientes industriais. Tanto sob a forma de RV quanto de RA, este trabalho propõe o uso de marcadores naturais 3D baseados em Haar-like features para o processo de treinamento e detecção de objetos. Os resultados permitem a detecção de equipamentos a partir de diferentes pontos de vista no cenário de operação. Além disso, em RA, esta abordagem permite a estimativa de pose em tempo real com uso de ORB features e permite, em RV, a detecção semiautomática de objetos que são utilizados como pontos de informação para adição de informações virtuais. Diversos cenários industriais, principalmente o setor elétrico, possuem grau elevado de complexidade no tratamento e visualização das informações. Nesse sentido, além da metodologia de marcadores naturais 3D, este trabalho apresenta novas aplicações de visualização no cenário industrial com abordagens em RV e RA.
5
Alexander, Josh, Sam Blake, Brendan Clasby, Anshul Jatin Shah, Horne Chris Van i Horne Justin Van. "Machine Vision and Autonomous Integration Into an Unmanned Aircraft System". International Foundation for Telemetering, 2012. http://hdl.handle.net/10150/581850.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
The University of Arizona's Aerial Robotics Club (ARC) sponsored two senior design teams to compete in the 2011 AUVSI Student Unmanned Aerial Systems (SUAS) competition. These teams successfully design and built a UAV platform in-house that was capable of autonomous flight, capturing aerial imagery, and filtering for target recognition but required excessive computational hardware and software bugs that limited the systems capability. A new multi-discipline team of undergrads was recruited to completely redesign and optimize the system in an attempt to reach true autonomous real-time target recognition with reasonable COTS hardware.
6
Malmgren, Andreas. "Visual Vehicle Identification Using Modern Smart Glasses". Thesis, KTH, Skolan för datavetenskap och kommunikation (CSC), 2015. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kth:diva-172428.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
In recent years wearable devices have been advancing at a rapid pace and one of the largest growing segments is the smart glass segment. In this thesis the feasibility of today’s ARM-based smart glasses are evaluated for automatic license plate recognition (ALPR). The license plate is by far the most prominent visual feature to identify a spe- cific vehicle, and exists on both old and newly produced vehicles. This thesis propose an ALPR system based on a sequence of vertical edge detection, a cascade classifier, verti- cal and horizontal projection as well as a general purpose optical character recognition library. The study further concludes that the optimal input resolution for license plate detection using vertical edges is 640x360 pixels and that the license plate need to be at least 20 pixels high or the characters 15 pixels high in order to successfully segment the plate and recognize each character. The separate stages were successfully implemented into a complete ALPR system that achieved 79.5% success rate while processing roughly 3 frames per second when running on a pair of Google Glass.Under de senaste åren har området wearables avancerat i snabb takt, och ett av de snabbast växande segmenten är smarta glaögon. I denna examensuppsats utvärderas lämpligheten av dagens ARM-baserade smarta glasögon med avseende på automatisk registreringsskyltigenkänning. Registreringsskylten är den i särklass mest framträdande visuella egenskapen som kan användas för att identifiera ett specifikt fordon, och den finns på både gamla och nyproducerade fordon. Detta examensarbete föreslår ett system för automatisk registreringsskyltigenkänning baserat på en följd av vertikal kantdetektering, en kaskad av boostade klassificerare, vertikal och horisontell projektion samt ett optiskt teckenigenkänningsbibliotek. Studien konstaterar vidare att den optimala upplösningen för registreringsskyltdetektion med hjälp av vertikala kanter på smarta glasögonär 640x360 pixlar och att registreringsskylten måste vara minst 20 pixlar hög eller tecknen 15 pixlar höga för att registreringsskylten framgångsrikt skall kunna segmenteras samt tecken identifieras. De separata stegen implementerades framgångsrikt till ett system för automatisk registreringsskyltigenkänning på ett par Google Glass och lyckades känna igen 79,5% av de testade registreringsskyltarna, med en hastighet av ungefär 3 bilder per sekund.
7
Wang, Benjamin. "Lip Detection and Adaptive Tracking". DigitalCommons@CalPoly, 2017. https://digitalcommons.calpoly.edu/theses/1695.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Performance of automatic speech recognition (ASR) systems utilizing only acoustic information degrades significantly in noisy environments such as a car cabins. Incorporating audio and visual information together can improve performance in these situations. This work proposes a lip detection and tracking algorithm to serve as a visual front end to an audio-visual automatic speech recognition (AVASR) system.
Several color spaces are examined that are effective for segmenting lips from skin pixels. These color components and several features are used to characterize lips and to train cascaded lip detectors. Pre- and post-processing techniques are employed to maximize detector accuracy. The trained lip detector is incorporated into an adaptive mean-shift tracking algorithm for tracking lips in a car cabin environment. The resulting detector achieves 96.8% accuracy, and the tracker is shown to recover and adapt in scenarios where mean-shift alone fails.
8
Mašek, Jan. "Detekce objektů v obraze s pomocí Haarových příznaků". Master's thesis, Vysoké učení technické v Brně. Fakulta elektrotechniky a komunikačních technologií, 2012. http://www.nusl.cz/ntk/nusl-219794.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
This thesis deals with the image object detection using Haar--like features and AdaBoost algorithm. The text describes methods how to train and test an object detector. The main contributon of this thesis consists in creation image object detector in Java programming language. Created algorithms were integrated as plugin into the RapidMiner tool, which is widely used and known worldwide as tool for data mining. The thesis contains the instructions for created operators and few exaples for executing in RapidMiner tool. The functionality of image object detector was demonstrated on selected medical images.
9
Batista, Jess? Haniel do Nascimento. "Sistema de teleoftalmologia para aux?lio ao pr?-diagn?stico de disfun??es oculomotoras". Universidade Federal do Rio Grande do Norte, 2012. http://repositorio.ufrn.br:8080/jspui/handle/123456789/15448.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Made available in DSpace on 2014-12-17T14:56:07Z (GMT). No. of bitstreams: 1
JesseHNB_DISSERT.pdf: 2206144 bytes, checksum: 191ca3ce00f97e4019b5bdb2bc9ab914 (MD5)
Previous issue date: 2012-10-18Coordena??o de Aperfei?oamento de Pessoal de N?vel Superior
The vision is one of the five senses of the human body and, in children is responsible for up to 80% of the perception of world around. Studies show that 50% of children with multiple disabilities have some visual impairment, and 4% of all children are diagnosed with strabismus. The strabismus is an eye disability associated with handling capacity of the eye, defined as any deviation from perfect ocular alignment. Besides of aesthetic aspect, the child may report blurred or double vision . Ophthalmological cases not diagnosed correctly are reasons for many school abandonments. The Ministry of Education of Brazil points to the visually impaired as a challenge to the educators of children, particularly in literacy process. The traditional eye examination for diagnosis of strabismus can be accomplished by inducing the eye movements through the doctor s instructions to the patient. This procedure can be played through the computer aided analysis of images captured on video. This paper presents a proposal for distributed system to assist health professionals in remote diagnosis of visual impairment associated with motor abilities of the eye, such as strabismus. It is hoped through this proposal to contribute improving the rates of school learning for children, allowing better diagnosis and, consequently, the student accompaniment
A vis?o ? um dos cinco sentidos do corpo humano e, em crian?as, ? respons?vel por at? 80% da percep??o do mundo ao redor. Estudos revelam que 50% das crian?as com m?ltiplas defici?ncias possuem alguma defici?ncia visual, sendo que 4% de todas as crian?as s?o diagnosticadas com estrabismo. O estrabismo ? uma defici?ncia ocular associada ? capacidade de movimenta??o dos olhos, caracterizada por qualquer desvio no alinhamento ocular perfeito. Al?m do aspecto est?tico, a crian?a pode relatar vista emba?ada ou dupla . Problemas oftalmol?gicos n?o diagnosticados corretamente s?o motivos de muitos abandonos da escola. O Minist?rio da Educa??o do Brasil aponta as defici?ncias visuais como um grande desafio aos educadores de crian?as, principalmente no processo de alfabetiza??o. O exame oftalmol?gico tradicional para diagn?stico do estrabismo pode ser realizado induzindo os movimentos oculares atrav?s de instru??es do m?dico ao paciente. Esse procedimento pode ser reproduzido com aux?lio computacional atrav?s da an?lise de imagens capturadas em v?deo. Este trabalho apresenta uma proposta de sistema de teleoftalmologia para auxiliar profissionais da sa?de no diagn?stico a dist?ncia de defici?ncias visuais associadas ? capacidade motora dos olhos, como o estrabismo. Espera-se atrav?s deste trabalho contribuir diretamente para a melhoria dos ?ndices do aprendizado escolar infantil, permitindo melhores condi??es de diagn?stico e, consequentemente, acompanhamento do aluno
10
Wesierski, Daniel. "Visual tracking of articulated and flexible objects". Thesis, Evry, Institut national des télécommunications, 2013. http://www.theses.fr/2013TELE0007/document.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Les humains sont capables de suivre visuellement des objets sans effort. Cependant les algorithmes de vision artificielle rencontrent des limitations pour suivre des objets en mouvement rapide, sous un éclairage variable, en présence d'occultations, dans un environnement complexe ou dont l'apparence varie à cause de déformations et de changements de point de vue. Parce que des systèmes génériques, précis, robustes et rapides sont nécessaires pour de nombreuses d’applications, le suivi d’objets reste un problème pratique important en vision par ordinateur. La première contribution de cette thèse est une approche calculatoire rapide pour le suivi d'objets de forme et de mouvement variable. Elle consiste en un système unifié et configurable pour estimer l'attitude d’un objet déformable dans un espace d'états de dimension petite ou grande. L’objet est décomposé en une suite de segments composés de parties et organisés selon une hiérarchie spatio-temporelle contrainte. L'efficacité et l’universalité de cette approche sont démontrées expérimentalement sur de nombreux exemples de suivi de divers objets flexibles et articulés. Les caractéristiques de Haar (HLF) sont abondement utilisées pour le suivi d’objets. La deuxième contribution est une méthode de décomposition des HLF permettant de les calculer de manière efficace. Ces caractéristiques sont décomposées en noyaux plus simples, éventuellement réutilisables, et reformulées comme des convolutions multi-passes. La recherche et l'alignement des noyaux dans et entre les passes permet de créer des arbres récursifs de noyaux qui nécessitent moins d’opérations en mémoire que les systèmes de calcul classiques, pour un résultat de convolution identique et une mise en œuvre plus efficace. Cette approche a été validée expérimentalement sur des exemples de HLF très utilisésHumans can visually track objects mostly effortlessly. However, it is hard for a computer to track a fast moving object under varying illumination and occlusions, in clutter, and with varying appearance in camera projective space due to its relaxed rigidity or change in viewpoint. Since a generic, precise, robust, and fast tracker could trigger many applications, object tracking has been a fundamental problem of practical importance since the beginnings of computer vision. The first contribution of the thesis is a computationally efficient approach to tracking objects of various shapes and motions. It describes a unifying tracking system that can be configured to track the pose of a deformable object in a low or high-dimensional state-space. The object is decomposed into a chained assembly of segments of multiple parts that are arranged under a hierarchy of tailored spatio-temporal constraints. The robustness and generality of the approach is widely demonstrated on tracking various flexible and articulated objects. Haar-like features are widely used in tracking. The second contribution of the thesis is a parser of ensembles of Haar-like features to compute them efficiently. The features are decomposed into simpler kernels, possibly shared by subsets of features, thus forming multi-pass convolutions. Discovering and aligning these kernels within and between passes allows forming recursive trees of kernels that require fewer memory operations than the classic computation, thereby producing the same result but more efficiently. The approach is validated experimentally on popular examples of Haar-like features
Książki na temat "HAAR LIKE"
1
Kitahara, Kazuaki. Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091385.
Pełny tekst źródła
2
Kitahara, Kazuaki. Spaces of approximating functions with Haar-like conditions. Berlin: Springer-Verlag, 1994.
Znajdź pełny tekst źródła
3
Madame Sabatier: Haar vrienden, haar minnaars. Amsterdam: Atlas, 2010.
Znajdź pełny tekst źródła
4
Stokvis, P. R. D. De wording van modern Den Haag: De stad en haar bevolking van de Franse tijd tot de Eerste Wereldoorlog. Zwolle: Waanders, 1987.
Znajdź pełny tekst źródła
5
Fred, Nardi, i Grossman Steven M, red. Color your hair like a pro. New York, NY: Perigee Books, 1986.
Znajdź pełny tekst źródła
6
Hip like me: Years in the life of a "person of hair". Toronto: Million Monkeys Press, 2009.
Znajdź pełny tekst źródła
7
Munro, Alice. Weg van haar. Breda: De Geus, 2008.
Znajdź pełny tekst źródła
8
Stegeman, Sigge, i Marcel Brouwer, red. De zomer van haar leven. Arnhem, Gelderland, Netherlands: Soul Food Comics, 2018.
Znajdź pełny tekst źródła
9
1939-, Flock Willy, red. Hamar, vårt Hamar: Førkrigstid og okkupasjon. Espa: Lokalhistorisk forlag, 1989.
Znajdź pełny tekst źródła
10
Matthews, Cecily. Emily's Rapunzel hair. Sydney: ABC Books for the Australian Broadcasting Corporation, 2006.
Znajdź pełny tekst źródłaCzęści książek na temat "HAAR LIKE"
1
Liu, Bing, i Li Song. "Skew Estimation Based on Haar-Like Features". W Communications in Computer and Information Science, 22–28. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-34595-1_4.
Pełny tekst źródła
2
Pyun, Nam-Jun, Halima Sayah i Nicole Vincent. "Adaptive Haar-Like Features for Head Pose Estimation". W Lecture Notes in Computer Science, 94–101. Cham: Springer International Publishing, 2014. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-11755-3_11.
Pełny tekst źródła
3
Xia, Chong, Shui-Fa Sun, Peng Chen, Heng Luo i Fang-Min Dong. "Haar-Like and HOG Fusion Based Object Tracking". W Advances in Multimedia Information Processing – PCM 2014, 173–82. Cham: Springer International Publishing, 2014. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-13168-9_18.
Pełny tekst źródła
4
Nasrollahi, Kamal, i Thomas B. Moeslund. "Are Haar-Like Rectangular Features for Biometric Recognition Reducible?" W Progress in Pattern Recognition, Image Analysis, Computer Vision, and Applications, 334–41. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-41827-3_42.
Pełny tekst źródła
5
Fröba, Bernhard, Sandra Stecher i Christian Küblbeck. "Boosting a Haar-Like Feature Set for Face Verification". W Lecture Notes in Computer Science, 617–24. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2003. http://dx.doi.org/10.1007/3-540-44887-x_73.
Pełny tekst źródła
6
Kitahara, Kazuaki. "Some topics of haar-like spaces of F[a, b]". W Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions, 30–57. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091388.
Pełny tekst źródła
7
Kitahara, Kazuaki. "Preliminaries". W Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions, 1–7. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091386.
Pełny tekst źródła
8
Kitahara, Kazuaki. "Characterizations of approximating spaces of C[a, b] or C 0(Q)". W Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions, 8–29. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091387.
Pełny tekst źródła
9
Kitahara, Kazuaki. "Approximation by vector-valued monotone increasing or convex functions". W Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions, 58–77. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091389.
Pełny tekst źródła
10
Kitahara, Kazuaki. "Approximation by step functions". W Spaces of Approximating Functions with Haar-like Conditions, 78–89. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/bfb0091390.
Pełny tekst źródłaStreszczenia konferencji na temat "HAAR LIKE"
1
Nasrollahi, Kamal, Thomas B. Moeslund i Maryam Rashidi. "Haar-like rectangular features for biometric recognition". W 2013 International Conference on Biometrics (ICB). IEEE, 2013. http://dx.doi.org/10.1109/icb.2013.6612952.
Pełny tekst źródła
2
Zhang, Shanshan, Christian Bauckhage i Armin B. Cremers. "Informed Haar-Like Features Improve Pedestrian Detection". W 2014 IEEE Conference on Computer Vision and Pattern Recognition (CVPR). IEEE, 2014. http://dx.doi.org/10.1109/cvpr.2014.126.
Pełny tekst źródła
3
Cui, Xinyi, Yazhou Liu, Shiguang Shan, Xilin Chen i Wen Gao. "3D Haar-Like Features for Pedestrian Detection". W Multimedia and Expo, 2007 IEEE International Conference on. IEEE, 2007. http://dx.doi.org/10.1109/icme.2007.4284887.
Pełny tekst źródła
4
Minasyan, Susanna, Jaakko Astola, Karen Egiazarian i David Guevorkian. "Parametric Haar-Like Transforms in Image Denoising". W 2006 International Conference on Image Processing. IEEE, 2006. http://dx.doi.org/10.1109/icip.2006.313049.
Pełny tekst źródła
5
Agarwal, Megha. "Integrated features of haar-like wavelet filters". W 2014 Seventh International Conference on Contemporary Computing (IC3). IEEE, 2014. http://dx.doi.org/10.1109/ic3.2014.6897202.
Pełny tekst źródła
6
Oualla, Mohamed, Abdelalim Sadiq i Samir Mbarki. "A survey of Haar-Like feature representation". W 2014 International Conference on Multimedia Computing and Systems (ICMCS). IEEE, 2014. http://dx.doi.org/10.1109/icmcs.2014.6911186.
Pełny tekst źródła
7
Mita, T., T. Kaneko i O. Hori. "Joint Haar-like features for face detection". W Tenth IEEE International Conference on Computer Vision (ICCV'05) Volume 1. IEEE, 2005. http://dx.doi.org/10.1109/iccv.2005.129.
Pełny tekst źródła
8
Wang, Q. W., i Z. L. Ying. "A new face detection method based on Haar-liketfeatures and Haar-like features". W International conference on Communication Technology and Application. Southampton, UK: WIT Press, 2014. http://dx.doi.org/10.2495/cta140701.
Pełny tekst źródła
9
Wesierski, D., M. Mkhinini, P. Horain i A. Jezierska. "Fast recursive ensemble convolution of Haar-like features". W 2012 IEEE Conference on Computer Vision and Pattern Recognition (CVPR). IEEE, 2012. http://dx.doi.org/10.1109/cvpr.2012.6248115.
Pełny tekst źródła
10
Agarwal, Megha, i Amit Singhal. "Haar-like Local Ternary Pattern for Image Retrieval". W 2018 IEEE 13th International Conference on Industrial and Information Systems (ICIIS). IEEE, 2018. http://dx.doi.org/10.1109/iciinfs.2018.8721387.
Pełny tekst źródłaRaporty organizacyjne na temat "HAAR LIKE"
1
Gupta, Aditya, Tong Wang, Shruthi Ravi, Mesbah Talukder, Jessie Carviel i Mary Bamimore. Relative efficacy of microneedling in the treatment of pattern hair loss: a protocol for a systematic review with network meta-analysis. INPLASY - International Platform of Registered Systematic Review and Meta-analysis Protocols, wrzesień 2022. http://dx.doi.org/10.37766/inplasy2022.9.0042.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Review question / Objective: The objective of the proposed study is to determine the relative efficacy of microneedling and combination of it and other agents for androgenetic alopecia (AGA)—a condition that is also referred to as pattern hair loss. Rationale: Pattern hair loss is one of the most common forms of hair loss in men and women; the condition is associated with decreased quality of life. Oral finasteride and topical minoxidil are treatments currently approved, by the United States Food and Drug Administration, for AGA. However, finasteride has been associated with significant side effects in men, and is not appropriate for women of childbearing potential. Furthermore, topical minoxidil requires daily prolonged use which is time-consuming for patients and requires high compliance to maintain efficacy. Due to these drawbacks, new treatments, such as microneedling, have been investigated. Microneedling involves the creation of small wounds on the scalp that prompt growth factor release and neovascularization—which, in turn, may promote hair growth. Microneedling has been used as a monotherapy—or in combination with other standard therapies—for the treatment of AGA. Further investigation through meta-analysis is salient as this quantitative technique can estimate the relative success of mono- and poly-therapy with microneedling; therefore, findings from a systematic review and meta-analysis on the comparative effectiveness can enable clinicians, patients, and researchers to make more informed decisions.
2
Hellström, Lisa, i Linda Beckman. "Det är lite mer så här mainstream att ha psykisk ohälsa" : Samtal om ungas behov och livsfärdigheter. Malmö universitet, 2021. http://dx.doi.org/10.24834/isbn.9789178771691.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Denna rapport ingår i forskningsprojektet Att skapa goda livsfärdigheter bland unga. Den första delrapporten var en nationell och internationell kartläggning över initiativ och insatser för att främja psykisk hälsa bland unga. Bland insatser som verkar mer lovande – och till synes har goda möjligheter att göra skillnad för ungas psykiska hälsa - framträder insatser vars syfte är att höja kunskapen om psykisk hälsa bland unga och vuxna. Ökad kunskap om psykisk hälsa har visat sig vara ett viktigt verktyg för att utveckla färdigheter i hur man tolkar och förstår sina egna känslor och sin kropp och när man behöver kontakta vården. Dessutom är dessa insat-ser ofta samhällsekonomiskt kostnadseffektiva, eftersom de ger unga bättre livsfärdigheter och på sikt leder till minskat vårdsökande och bättre förutsättningar att klara skolan och i förlängningen arbetslivet. Sådana satsningar går även i linje med Barnkonventionen 24§ om alla barns rätt till bästa möjliga hälsa, som sedan 2020 är lag i Sverige. Rekommendat-ioner från den första delrapporten innefattar att rusta unga med färdigheter för att möta livets svårigheter och höja kunskapen om psykisk ohälsa. Det handlar också om att bistå vuxna med kunskap om psykisk hälsa och verk-tyg som främjar hälsa för att kunna stödja unga. Insatser för att främja unga personers hälsa bör följas upp under en längre tid.I denna rapport presenteras röster från unga och yrkesverksamma vuxna i ungas närhet om ungas livssituation kopplat till livsfärdigheter, psykisk hälsa och behov av stöd. Genom att lyssna in unga kan vi bättre hitta framgångsfaktorer för att främja ungas psykiska hälsa och välbefinnande.
3
Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen i Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
4
Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen i Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
5
Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
6
Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
7
Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen i Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, kwiecień 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
8
Sommerseth, Rita. Pårørendesamtalen: En kvalitativ studie av profesjonsutøveres erfaringer med samtaler hvor pårørende søker hjelp. University of Stavanger, marzec 2013. http://dx.doi.org/10.31265/usps.235.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
PårørendeSenteret har gitt Programområdet pårørendeforskning, ved Universitetet i Stavanger, i oppdrag å utføre en undersøkelse av pårørendesamtalen. Tema i undersøkelse er knyttet til: Hvem er de pårørende og hvorfor søker de hjelp Å være pårørende er både en ressurs og en byrde Samtalen som redskap i profesjonsfag som helse- og omsorgsfagene Ulike typer teoretisk påvirkning i forhold til pårørendesamtalen Det legges særlig vekt på: Konstruerte case som eksempler på tilnærmingsmåter i pårørendesamtalen Tilnærming i prosesser med livsproblemer eksemplifisert med casene. Har rammebetingelse betydning for samtalen Skillelinjer mellom samtaler ved Pårørendesenteret og samtaler i helseinstitusjoner Klientifisering av pårørende De pårørende søker hjelp for egen del fordi de har en nærstående person som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk. Eller at de får for lite eller for dårlig informasjon fra hjelpeapparatet eller de ikke vet at det er informasjon og få, eller at hjelpeapparatet viser for liten forståelse for deres situasjon, eller at de ikke finner frem til relevant hjelpeinstans. Pårørendesamtalen ser ut for å ha sitt utspring i generell profesjonsteori fra helse- og sosialfagene, men er påvirket av rådgivningsteori, teori om støttesamtaler, kriseteori, terapeutiske samtaler og annen teoretisk og klinisk bagasje den enkelte har i sin bakgrunn. Brukermedvirkning er sentralt. Profesjonsutøverne møter en stor variasjon av problemer i samtalene, noe som krever gode kommunikasjonsferdigheter og kjennskap til hjelpeapparatet. Det er sentralt for profesjonsutøverne og «skreddersy» tilbudet til den enkelte. Det presenteres seks konstruerte case og tilnærmingsmåter for samtaler. I en analyse og tolkning av tilnærmingsmåtene prøver en å vise hvordan profesjonsteori kan anvendes for å forstå pårørende, men og for å vise at casene representerer flere utfordringer enn det som er vist i det enkelte case. Forskjellene i de organisatoriske forholdene for Pårørendesenteret og helseinstitusjoner og kommuner skaper ulike betingelser for pårørendesamtalen. Det kan se ut som uavhengighet i forhold til hjelpeapparatet er viktig når en skal hjelpe pårørende med og «forhandle frem» ulike tilbud.
9
Petersen, Karen Bjerg, i Frans Ørsted Andersen. Fulton-projektet. Forskningsrapport. Aarhus University Library, 2021. http://dx.doi.org/10.7146/aul.424.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Denne rapport, hvis målgruppe er den brede offentlighed med et særligt blik for personale i det pædagogiske område, gør rede for Fulton følgeforskningen og dens resultater i perioden fra 2017 til 2021. Selve Fulton-projektet blev igangsat i 2017 som et samarbejde mellem Fulton Fonden, Esbjerg Kommune og Lauritzen Fonden med henblik på at give udsatte unge i Esbjerg Kommune en mulighed for at komme ud af deres daglige omgivelser og problemstillinger ved at få et ophold på skonnerten Fulton og indgå i skibets daglige aktiviteter. Hensigten med Fulton-projektet er først og fremmest at få udsatte unge i Esbjerg Kommune ”tilbage på ret køl”. Afhængig af den enkelte unges forudsætninger, har de unge gennem kortere og/eller længevarende ophold på skonnerten Fulton skullet indgå på lige fod med skipper og den øvrige besætning i de daglige aktiviteter, der er forbundet med skonnerten Fultons sejladser i de danske farvande. Dette skal dog ses i sammenhæng med at Fulton samtidig afspejler den klassiske hierarkiske kultur, der altid har været på sejlskibe, og som kan ses som nødvendig for at skibet overhovedet kan sejle sikkerhedsmæssigt forsvarligt.
10
Sallnäs, Uni, Fredrik Eng-Larsson, Linnea Haag, Maria Huge-Brodin i Maria Björklund. Slutrapport: Hållbar distribution i e-handeln : Hur kan klimatsmarta leveransalternativ underlättas? Linköping University Electronic Press, maj 2023. http://dx.doi.org/10.3384/9789180752640.
Pełny tekst źródłaStreszczenie:
Inom ramen för det VINNOVA-finansierade projektet ”Hållbar distribution i e-handeln: Hur kan klimatsmarta leveransalternativ underlättas” (HELSMART) har syftet varit att ta fram kunskap om hur e-handlare kan utforma och presentera klimatsmarta leveransalternativ till konsumenter för att minimera klimatpåverkan från e-handelsdistributionen, och på så sätt bidra till ett fossilfritt samhälle. I denna rapport presenteras resultaten från projektet, som pågått under 2020-2023 och som varit ett samarbete mellan Linköpings Universitet och Stockholms Universitet. Projektet har kombinerat olika datainsamlingsmetoder, vilket gett möjlighet att förstå utmaningen med hållbara e-handelsleveranser ur olika perspektiv. Metoderna inkluderar dels en genomgång av e-handlares hemsidor, dels fallstudier och intervjuer med e-handlare, logistikföretag och transportplattformsföretag, och dels konsumentdata från faktiska köp före och efter introduktionen av ”miljömärkning” av leveranser. Sammantaget har det här projektet följt utvecklingen av miljömässigt hållbar e-handelsdistribution i en svensk kontext under de senaste nästan fyra åren. Resultaten visar att det finns en enorm komplexitet kopplat till miljömässigt hållbara leveransalternativ. För att belysa denna komplexitet så presenteras i rapporten en process som beskriver tre steg för att kunna utforma och presentera klimatsmarta leveransalternativ till konsumenter. Dessa innefattar: Identifiera miljömässigt hållbara leveransalternativ, Erbjuda miljömässigt hållbara leveransalternativ till konsumenter, och Vägleda konsumenters val av miljömässigt hållbara leveransalternativ. Genomgång av de tre stegen leder sedan fram till en avslutande diskussion där fyra centrala budskap lyfts. För det första är det inte självklart vad som menas med miljömässigt hållbar leverans. Här finns t.ex. oklarheter i vad man är ute efter att minimera när man vill uppnå miljömässigt hållbara leveranser, och om och hur det går att jämföra olika logistikföretags utsläpp på ett rättvisande sätt. För det andra så befinner sig e-handlarna inte i ett vakuum utan är beroende av andra aktörer, vilket gör att de slutgiltiga utsläppen beror på beslut från en mängd olika och starkt skilda beslutsfattare. För det tredje så skapar externa märkningar transparens, samtidigt som de riskerar att skapa förvirring. För samtidigt som externa märkningar har sina fördelar, så kan de också leda till att för många typer av miljömässigt hållbara leveransalternativ kommuniceras parallellt. För det fjärde så visar resultaten att hållbara leveransalternativ är viktiga för konsumenter, men inte lika viktigt som allt annat. Men genom att placera det miljömässigt hållbara leveransalternativet högst upp i checkouten och markera det som förvalt, så ökar sannolikheten för att konsumenter ska välja detta alternativ. Små knuffar på tillräckligt många kan på sikt ha enormt stor effekt på totala utsläpp.