Gotowe bibliografie tematyczne / For kvinder

Spis treści

  1. Artykuły w czasopismach
  2. Rozprawy doktorskie
  3. Książki
  4. Części książek
  5. Streszczenia konferencji
  6. Raporty organizacyjne

Gotowa bibliografia na temat „For kvinder”

Autor: Grafiati
Data publikacji: 28 lipca 2024
Data aktualizacji: 30 lipca 2024

Utwórz poprawne odniesienie w stylach APA, MLA, Chicago, Harvard i wielu innych

Wybierz rodzaj źródła:

Zobacz listy aktualnych artykułów, książek, rozpraw, streszczeń i innych źródeł naukowych na temat „For kvinder”.

Przycisk „Dodaj do bibliografii” jest dostępny obok każdej pracy w bibliografii. Użyj go – a my automatycznie utworzymy odniesienie bibliograficzne do wybranej pracy w stylu cytowania, którego potrzebujesz: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver itp.

Możesz również pobrać pełny tekst publikacji naukowej w formacie „.pdf” i przeczytać adnotację do pracy online, jeśli odpowiednie parametry są dostępne w metadanych.

Artykuły w czasopismach na temat "For kvinder"

1

Pedersen, Bodil, i Christel Stormhøj. "KØN, ‘ONDE CIRKLER’ OG (DIS)EMPOWERMENT – Om samfundsmæssige og personlige betydninger af voldtægt". Psyke & Logos 27, nr 1 (31.07.2006): 34. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v27i1.8299.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Empirisk trækker artiklen på en undersøgelse af personlige perspektiver hos kvinder, der har henvendt sig til Rigshospitalets Center for Voldtægtsofre. Kønnetheden ved personlige og almene samfundsmæssige aspekter af seksualiserede overgrebs betydninger undersøges oftest ikke eksplicit i psykologien. Ligeledes udelades eller fordrejes kønnetheden tit i folkepsykologiske diskurser om emnet. Derfor ønsker vi at undersøge, hvorledes betydninger af køn, magt og deltagelse er relaterede i de almene og personlige betydninger dette psykosociale problem får. Det vil sige, at vi bidrager til undersøgelsen af: 1) Det relative kønsdominans-undertrykkelsesforhold og dets forbindelse til risikoen for, at kvinder bliver udsat for seksualiserede overgreb. 2) Risikoens betydninger for kvinder, samt 3) De betydninger konkrete overgreb og de konkrete, situerede udformninger af almene samfundsmæssige betingelser kan få for de kvinder, der udsætte for dem. Analysen peger bl.a. på, at betingelserne kan indgå i »onde cirkler «, der udbygger den afmagt, kvinderne udsættes for i og med selve overgrebet. Analysen fremhæver således nødvendigheden af at begribe forholdet mellem køn, overgreb, deltagelsesmuligheder og (dis)empowerment. Således kan den undgå at bidrage til de »onde cirkler« gennem individualiseringer og patologiseringer af de berørte, hvilket også vil sige at bidrage til disempowerment. Analysen kan derimod bidrage til de udsatte kvinders empowerment i form af bl.a. mere inkluderende støtteinitiativer, der fremmer kvinders individuelle og kollektive muligheder for at overskue, kontrollere og håndtere forskellige slags ressourcer.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Wiene, Inger. "Københavnske kvinder på kanten. Vilkår og muligheder for kvindeliv i oplysningstiden". Kulturstudier 8, nr 2 (20.12.2017): 57. http://dx.doi.org/10.7146/ks.v8i2.102928.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Ud fra gennemgang og analyse af retssager, hvori kvinder indgik som part, tegnes i denne artikel et billede af kvinders vilkår og handlemuligheder i det sene 1700-tals København. De kvinder, der optræder i retssagerne, var naturligvis særlige i og med at de optrådte der, men ud fra disse sager kan fremkaldes et billede af de vilkår, som alle kvinder var underlagt. Dette kan belyses gennem at se på, om disse kvinders grænseoverskridende handlinger var tilfældigheder og/eller bestemt af eksisterende muligheder eller var den eneste udvej, de havde, eller om der var tale om bevidste strategier for at udvide rammerne for handling? Var de anklagede kvinder ikke blot på kant med loven men også på kanten af – eller udenfor – et hushold med en mand som husbond? Havde oplysningstidens diskussioner om fornuft, videnskab og lighed nogen betydning for kvinders vilkår?
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Liversage, Anika. "Muslimske kvinder og skilsmisse i en dansk kontekst". Tidsskrift for Islamforskning 16, nr 2 (24.11.2022): 83–105. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v16i2.134813.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
I Danmark kan nogle muslimske kvinder have svært ved at komme helt ud af deres ægteskaber. Det hænger sammen med forskellige opfattelser af, hvad der skal til for at opløse en nikah – et “muslimsk ægteskab”. Denne artikel bygger på interviews med fire muslimske kvinder – to indvandrere og to efterkommere – der er udvalgt fra et større interviewmateriale. Artiklen viser, at forskelle i kvindernes muligheder for at forlade deres ægtemænd blandt andet kan knyttes til følgende tre forhold: 1) Hvor og hvordan kvinderne indgik nikah, 2) kvindernes egne ressourcer, og 3) den grad af støtte, kvinderne kan mobilisere fra andre. Migrationens adskillelse af kvinderne fra deres oprindelseslandes religiøse domstole kan gøre nogle kvinder stort set magtesløse i forhold til at komme fuldt ud af deres ægteskaber. Andre kvinder står i stærkere positioner, fordi skilsmisse efter dansk ret i deres miljø anses for også at opløse deres nikah, eller fordi de står stærkt nok til selv at kunne afslutte deres nikah-forhold uanset mandlig modstand
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Petersson, Birgit. "DEPRESSION, KVINDER OG KULTUR". Psyke & Logos 22, nr 1 (31.07.2001): 10. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v22i1.8511.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Der findes store forskelle i depressionsraten i forskellige kulturer, ligesom kvinder rapporterer 2-3 gange så hyppigt depression som mænd. Der er i de senere år sket en stadig udbredelse af især det amerikanske diagnosesystem DSM, som ikke medinddrager de kulturelle forskelle. De historiske forskelle, ændringerne i diagnosesystemerne og konsekvenserne af disse diskuteres. Viden om depressioner har ændret sig, således de sociale faktorers betydning er blevet tydeligere. Undersøgelsesmetoderne er blevet mere valide, omend disse stadig ikke eller kun i mindre omfang inddrager de kulturelle forskelle. Der er bl.a. stor kulturel forskel i hvilke følelser der er socialt accepteret for mænd og kvinder i forskellige samfund. Nyere undersøgelser peger på at de sociale forskelle mellem mænd og kvinder samt kønsrolleforventninger er af afgørende betydning for kønsforskellene. De ændringer, der ses i mænd og kvinders sociale forhold, ikke mindst i de Skandinaviske lande, hvor kvinder nu har været på arbejdsmarkedet siden 1960, synes at påvirke hyppigheden af depression hos de to køn.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Petersen, Thomas Søbirk. "For gammel til behandling? Bør kvinder over 45 år have adgang til kunstig befrugtning?" Politica 46, nr 2 (2.05.2011): 204–15. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v46i2.134468.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Bør det være lovligt for sundhedspersoner at hjælpe kvinder over 45 år med kunstig befrugtning som reagensglasbefrugtning? Ifølge gældende dansk lov er dette ulovligt. En kritisk diskussion af centrale argumenter for og imod gældende lov er målet for artiklen. Argumenter for gældende lov betoner hensynet til kvindens eller barnets tarv; at gældende lov er adfærdsregulerende på en måde, der støtter kvinder i at få børn, mens de er unge. Argumenter imod gældende lov betoner, at loven er i modstrid med et centralt lighedsprincip for det danske sundhedsvæsen og en af FN’s menneskerettigheder, og at gældende lov faktisk er i modstrid med kvindens og barnets tarv. Artiklen konkluderer, at der ud fra en analyse af de i bidraget diskuterede argumenter er gode moralske grunde til at ændre gældende dansk lov, således at det bliver lovligt at hjælpe kvinder over 45 med kunstig befrugtning.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Larsen, Mona. "Vedvarende uligeløn mellem kvinder og mænd". Samfundsøkonomen 2015, nr 3 (1.01.2015): 30–35. http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2015i3.140807.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Denne artikel handler om ulighed mellem kvinder og mænd, når det gælder de to køns indtjening. Fokus er rettet mod forskelle mellem kvinders og mænds timeløn. Artiklen giver en oversigt over hovedresultaterne fra SFIs forskning på dette område.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Arcel, Libby Tata. "TORTURE, CRUEL, INHUMAN AND DEGRADING TREATMENT OF WOMEN - Psychological consequences". Psyke & Logos 22, nr 1 (31.07.2001): 30. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v22i1.8530.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Artiklen diskuterer køns-specifikke torturformer, tværkulturelt, set fra et Menneskerettighedsperspektiv. Den diskuterer hovedsageligt sexuel tortur og grov, umenneskelig og nedværdigende behandling af kvinder udført af statslige magtudøvere, som politi og fængselsfunktionærer i mange kulturer. De seneste udviklinger i internationale love om kvinders menneskerettigheder som de udtrykkes i FN strategier beskrives og diskuteres. Derudover diskuterer artiklen årsagerne bag den totale straffrihed for udøvere af massiv sexuelt misbrug af kvinder under WW2, og opridser de seneste mentalitetsforandringer i opfattelsen af voldtægt af kvinder fra statslige magtudøveres side. I dag anerkendes voldtægt som tortur ifølge FN’s Konvention mod tortur. De fysiske og psykologiske konsekvenser af sexuelt misbrug opsummeres og artiklen foreslår en række forebyggende foranstaltninger på lovmæssigt, institutionelt, civilsamfunds -og individuelt niveau. Nobody asks a male torture victim whether he has consented to torture but the issue of consent is always present when a woman wants to reveal that she has been sexually abused by an official.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

SANDAGER, JETTE, i JUSTINE GRØNBÆK PORS. "Kønsforskelle i uddannelsesvalg". Samfundsøkonomen 2020, nr 1 (4.09.2023): 20–25. http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2020i1.140358.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Danmark står ligesom en række andre vestlige lande overfor en markant samfundsudfordring, da vi mangler STEM (Science, Technology, Engineering & Mathematics) kompetencer. Nationale fremskrivninger viser, at Danmark i 2025 vil mangle ca. 10.000 uddannede STEMkandidater, og at der må forventes en yderligere vækst i manglen på ca. 50 procent frem mod 2030 (IDA, 2018). Samtidig har kvinders repræsentation inden for STEM-feltet været lav i mange år. Tallene viser således, at kun en tredjedel af de studerende på videregående STEM-uddannelser er kvinder, og at dette tal har været stagneret siden 2012 (Puggaard & Bækgaard 2016; UVM 2016, 2017). Særligt fysik og computer sciences synes at have vanskeligt ved at tiltrække og fastholde kvinder.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Lindhardt Olsen, Annemette, i Lisbeth Greve Harbo. "Ligestillingsindikatorer – hvad viser de om forskellene mellem mænd og kvinder i Danmark?" Samfundsøkonomen 2020, nr 1 (4.09.2023): 5–13. http://dx.doi.org/10.7146/samfundsokonomen.v2020i1.140354.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Danmarks Statistik har beregnet en række ligestillingsindikatorer, der viser forskelle og ligheder mellem mænd og kvinder inden for en række områder: Demokrati og Ledelse, Familie, Uddannelse, Arbejde, Løn, Indkomst, Helbred, Tryghed og Kultur. I denne artikel beskrives udviklingen mellem mænds og kvinders livsvilkår i Danmark baseret på en række udvalgte ligestillingsindikatorer.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Daverkosen, Drude. "“Meet my brain”". Tidsskrift for Islamforskning 13, nr 2 (10.12.2019): 38–58. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v13i2.117768.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Denne artikel bygger på et feltarbejde hos organisationen Kvinder i Dialog, før, under og efter at det danske tildækningsforbud trådte i kraft den 1. august 2018. Studiet søger at tage niqabklædte kvinder på ordet ved at indgå i dialog med dem om motivationen for at bære niqab og de dertilhørende pietistiske kvindeidealer. Desuden belyses det, hvordan det at bære niqab udøves som kollektiv opposition til kriminaliseringen af netop denne praksis. Artiklen dokumenterer de modsatrettede fortællinger mellem det danske Folketings forståelse af niqab som et symbol på kvindeundertrykkelse og religiøst bagudsyn og en gruppe muslimske kvinders forståelse af niqab som et religiøst symbol, de benytter til at praktisere deres køn og religiøsitet fra en minoritetsposition i det danske samfund.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Więcej źródeł

Rozprawy doktorskie na temat "For kvinder"

1

Jacobsen, Grethe. "Kvinder, køn og købstadslovgivning 1400-1600 : lovfaste maend og aerlige kvinder /". København : Det Kongelige Bibliotek : Museum Tusculanum, 1995. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb370228411.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Dam, Kirsten. "Livskvalitet hos kvinder medinkontinensfør og efter bækkenbundstræning". Københavns Universitet, Master of Public Health Uddannelsen, 2001. http://fysio-2.inforce.dk/graphics/PDF/Nyheder/Masterbaekkenbund.pdf.pdf.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Egekvist, Marie. "Kvinder i Islands fristatstid : samfundsmæssig stilling under forandring". Thesis, University of Gävle, Department of Humanities and Social Sciences, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hig:diva-569.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:

Opgaven vil fokusere på kvinders stilling i fristatstiden, samt på omfang og karakter af en mulig forandring af denne i den sene del af fristatstiden, hvor samfundsstrukturen i den islandske fristat var under voksende pres. Vægten i opgaven vil blive lagt på kvinders vilkår i relation til ejendomsforhold, civilstand og social stratifiering. Spørgsmål der vil søges undersøgt i denne forbindelse er

• Hvilke samfundsmæssige forhold påvirkede kvinders rolle og vilkår i fristatstiden?

• Hvad var begrundelser herfor?

• Kan et mønster tegnes for forandring i kvinders vilkår i denne periode?

Opgaven har fokuseret på kvinders samfundsmæssige stilling og betydning i fristatstiden, samt ændringer i denne, ud fra en undersøgelse af kvinders stilling i forhold til ejendom, slægtskab og civilstand, og udvikling af denne over tid og i forhold til social stand. Undersøgelsen hviler på et studie af kvinders rolle og vilkår som de fremgår af samtidigt kildemateriale, og som materialet er blevet tolket i tidligere forskning. Fokus ligger på den jordejende klasses kvinder og den rolle de spillede i slægt og samfund.

Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Reventlow, Susanne Dalsgaard. "Risikoopfattelse og osteoporose hos kvinder i alderen 60-70 år /". København, 2008. http://opac.nebis.ch/cgi-bin/showAbstract.pl?u20=9788790503058.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Kurvinen, Jaana. "Imitation och omtolkning : entreprenörers identifieringsprocesser ur ett genusperspektiv /". Umeå : Handelshögskolan vid Umeå universitet, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-1973.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Lindelöf, Karin S. "Om vi nu ska bli som Europa : könsskapande och normalitet bland unga kvinnor i transitionens Polen /". Göteborg : Makadam, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-1015.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Krekula, Clary. "Kvinna i ålderskodad värld : om äldre kvinnors förkroppsligade identitetsförhandlingar /". Uppsala : Department of Sociology, Uppsala University, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-6838.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Enander, Viveka. "Women leaving violent men : crossroads of emotion, cognition and action /". Göteborg : Institutionen för socialt arbete, Göteborgs universitet, 2008. http://hdl.handle.net/2077/17921.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Dahlerup, Drude Freidenvall Anita. "Electoral Gender Quota Systems and Their Implementation in Europe /". Brussels : European Parliament, 2008. http://www.europarl.europa.eu/activities/committees/studies/download.do?file=22091.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Jønland, Højsgaard Trine Iren. "Kvinners Utløpsdato? : bilde og forståelsen av klimakteriet, kjønn og aldring i dagspressen og blant middelaldrende kvinner". Thesis, Institutionen för pedagogik och didaktik, Stockholms universitet, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:rkh:diva-882.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Menopause is a period of biological transition in middle-aged women, when oestrogen levels gradually drop. After menopause women no longer can give birth to children. However, menopause is more than biology; it is also an example of a bio-psycho-social process, where psychosocial and cultural involvement can influence experiences of the biological transformation. Furthermore, many myths and meanings surrounds menopause, and the purpose of this study drawing on a Foucauldian perspective, is to examine discourses in contemporary society that affect the understanding of what menopause is. The methodological approach consists of an analysis of media articles and interviews with middleaged women to explore different conceptions of menopause. The analysis of articles in two leading Swedish newspapers during a period of five years (Dagens Nyheter and Svenska Dagbladet, 2007- 2011) reveals that the media present menopause as a substantial risk factor that increases the possibilities of many diseases, irrespective of genes and lifestyle, and that menopause appears to cause reduced quality of life and degraded body. This female period of life is portrayed as “the beginning of the end”, filled with dichotomies concerning whether menopause is natural or pathological, but with an emphasis on the pathological. The newspaper articles present different strategies for women on how to deal with this transformation, such as hormone replacement therapy, fitness, and different diets that can "calm" women’s experience of menopause. Media thus present menopause as both problematic and challenging. However, interviews with six middle-aged women show that women themselves view this differently. Women define menopause as the border between being young and old, and this makes menopause in conflict with today's youth-obsessed society, where health and appearance are essential components of personal identity, particularly for women. Women talk about menopause as a confirmation of age, and also indirectly as the beginning of deteriorating health. In contrast, the majority of women experience menopause positive in terms of what they had expected. Due to the confusion surrounding menopause women call attention to the lack of information and knowledge on the subject of menopause. Information that can increase women’s knowledge, and thus give women more control over their own bodies. These different images of menopause are problematized both in terms of the gendered body, as well as in terms of knowledge and power.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Więcej źródeł

Książki na temat "For kvinder"

1

Nielsen, Hanne Rimmen. Tidens kvinder: Om kvinder i mellemkrigstiden. Århus: Håndbibliotekets veninder, 1985.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Christensen, Pia. Seje kvinder. [Nuussuaq]: Milik Publishing, 2007.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

statistik, Danmarks, red. Kvinder & mænd. København: Danmarks statistik, 1985.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Jacobsen, Kirsten. Kvinderne på Klitgården: Otte kvinder diskuterer moralske dilemmaer. København: Gyldendal, 2009.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Mikkelsen, Charlotte. Kvinder i Nicaragua. Aalborg: Institut for sprog og internationale kulturstudier, 1989.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Jensen, Grethe. Kvinder i Danmarkshistorien. København: Politikens Forlag, 2004.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Økonomiministeriet, Denmark, red. Kvinder i økonomien. [Copenhagen]: Økonomiministeriet, 1994.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Vibeke, Abel, Wolfson Louise i Ligestillingsrådet (Denmark), red. Ka' kvinder arbejde? København: Ligestillingsrådet, 1989.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Jepsen, Hans Lyngby. De gode kvinder. [Copenhagen]: Lindhardt og Ringhof, 1991.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Bækgaard, Hans-Ole. Kvinder på Herrens mark: Essays om kvinder og menighed. Højbjerg]: Hovedland, 2007.

Znajdź pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Więcej źródeł

Części książek na temat "For kvinder"

1

Dalgas, Karina. "Mobile kvinder". W Mobilitet og tilknytning, 25–44. Aarhus University Press, 2015. http://dx.doi.org/10.2307/jj.608232.4.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

"To ukonventionelle kvinder". W Kunstmaleren og prinsessen, 169–76. Aarhus University Press, 2021. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wms8v.12.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Koefoed, Nina. "Ligeret for kvinder". W 50 begivenheder, 161–65. Aarhus University Press, 2017. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r48vv.29.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

"GALE MÆND – OG KVINDER". W Kreativitet, 37–46. Aarhus University Press, 2018. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmq7c.6.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

"Kvinder, kunst og ligestilling". W Kunstmaleren og prinsessen, 63–90. Aarhus University Press, 2021. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wms8v.6.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Matern, Rebecca Kortnum. "Lækre mænd og kræsne kvinder:". W Menneske, kultur og evolution, 159–71. Aarhus University Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmqr4.14.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

"Kvinder i Mandefagsstrategien 1980-1992". W Pæne pigers oprør, 224–48. Aarhus University Press, 2018. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmqsn.22.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Krasilnikoff, Jens A. "Arkaiske mænd og klassiske kvinder". W Køn i historien, 45–66. Aarhus University Press, 2004. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r3v8t.5.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Koefoed, Nina. "Svigtede kvinder og ukærlige barnefædre". W Køn i historien, 89–112. Aarhus University Press, 2004. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r3v8t.7.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

"Baggrund". W Husspektakler og vold mod kvinder 1945-1970, 11–38. Aarhus University Press, 2022. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv33jb50x.4.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Streszczenia konferencji na temat "For kvinder"

1

Jonsson, Natasha, Ida Martinsson i Rebecca Wikström. "Representera flera!" W SLM ONLINE: Projektarbeten från kandidatprogrammet Språk, litteratur och medier. Linköping University Electronic Press, 2020. http://dx.doi.org/10.3384/wcc28/repr.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Om oss Vi som står bakom projektet Representera flera heter Rebecca, Natasha och Ida. Vi studerar kandidatprogrammet Språk, litteratur och medier vid Linköpings unversitet och det här är vårt slutprojekt i kursen att publicera i den medierade offentligheten. Vårt mål med bloggen är att belysa underrepresentation av kvinnor i populära genrer av film och spel. Vi vänder oss främst till ungdomar i högstadiet, men våra texter ska även fungera som undervisningsmaterial till lärare och andra med pedagogiska yrken.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Jonson, Carl-Oscar, Alva Lindhagen, Karin Moscicki, Susanna Lönnqvist i Per Loftås. "Masskadetriage – underlag för ett nationellt införande av ett masskadetriagesystem i Sverige". W Framtidens Skadeplats 2023. Linköping University Electronic Press, 2023. http://dx.doi.org/10.3384/ecp194.612.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Vid masskadehändelser uppstår en omedelbar obalans mellan tillgänglig sjukvårdspersonal och behovet hos de skadade. Denna obalans kan kvarstå även efter att professionell mobiliserats till skadeplatsen och senare under vårdförloppet på enskilda sjukhus och i regioner. Masskadetriagesystem har syftet att tillgänglig personal ska göra det viktigaste först och ge bästa möjliga behandling för flest möjliga. Masskadetriagesystem innehåller sållningssteg och algoritmer baserade på vitalparametrar för att kategorisera patienter i prioriteringsnivå. Detta kan innebära att skadade som kan vänta behöver vänta, och att svårt skadade med stort vårdbehov och låg chans till överlevnad inte prioriteras för vård. För ett land som Sverige inte har ett nationell fastställt masskadetriagesystem innebär det utmaningar att urskilja vilket masskadetriagesystem som bör införas, och hur detta bör gå till. Denna studie fokuserar på frågeställningarna om råd och förväntningar en nationell panel experter hade på ett införande ett nationellt masskadetriagesystem. Studien genomfördes på uppdrag av Socialstyrelsen med utgångspunkt i myndighetens arbete med nationell masskadeplan delvis baserat på regeringsuppdrag S2021/02921. Semistrukturerade intervjuer genomfördes med 17 personer (7 kvinnor, 10 män) från tio olika regioner med yrkesbakgrund inom prehospital sjukvård och katastrofmedicinsk beredskap. En tematisk analys genomfördes på materialitet vilket genererade fem teman om hur masskadetriage bör definieras, hur triagering används idag, hur framtida masskadetriagering bör utföras, hur masskadetriagesystemet bör införas och förvaltas. Respondenterna menade att ett nationellt system förenklar samverkan över regiongränser och tog även upp behovet av ett enkelt system som alla kan använda, även aktörer som polis, räddningstjänst och Försvarsmakten. Det fanns behov av att fastställa systemet nationellt och det framkom förslag på effektiva sätt att införa systemet för att främja bred acceptans i Sverige. Respondenterna tar även upp behov av vetenskaplig förankring, utbildning och etiska diskussioner. Förvaltning av systemet bör enligt deltagarna utföras av en arbetsgrupp eller kunskapscenter med ansvar att följa upp användandet och identifiera behov av revision efter implementation av systemet. Resultaten från studien visar på ett behov av och en acceptans för, att införa ett nationellt triagesystem för masskadetriage i Sverige. Utifrån experternas råd och förväntningar ger studien rekommendationer till fortsatt arbete i utvecklingen och införandet av ett nationellt masskadetriagessystem i Sverige.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.

Raporty organizacyjne na temat "For kvinder"

1

Engen, Mie, i Line Davidsen Ibsen. Litteraturstudie: Overgreb mod piger og kvinder med udviklingshandicap. Aalborg University, 2022. http://dx.doi.org/10.54337/aau490086303.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Litteraturstudiet tager afsæt i følgende spørgsmål: Hvor findes der, og hvor mangler der forskningsviden om: 1. overgreb i forhold til piger og kvinder med udviklingshandicap? 2. hvordan man i arbejdet med denne gruppe mennesker kan få viden om, se, forebygge og/eller reagere i forhold til overgreb? 3. hvad der i konteksten fremmer/hæmmer, at man kan arbejde fagligt med at se, forebygge og/eller reagere i forhold til overgreb? 4. på baggrund af 1-3: Kan vi pege på særlige videnshuller og behov for udvikling af arbejdet med denne gruppe mennesker? Litteraturstudiet har fokus på overgreb begået af enten personale på botilbud eller pårørende.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
2

Karlstad, Stig, Kari Falkenborg, Jan Åge Riseth i Unni Krogh. Kvinner i reindrifta. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, 2002. http://dx.doi.org/10.7577/nibr/samarbeidsrapport/2002/3.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
3

Amble, Nina, i Øyvind Pålshaugen. Sluttrapport lederutviklingsprogrammet Kunstens kvinner. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, 2009. http://dx.doi.org/10.7577/afi/fou/2009/3.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
4

Mathiassen, Charlotte. Perspektiver på kvinders dagligdag i danske fængsler: ‐ Erfaringer med kvinders og mænds fælles afsoning. Aarhus University, 2011. http://dx.doi.org/10.7146/aul.64.63.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
5

Amble, Nina, i Elisabeth Gjerberg. Livspuslespillet. Partssammensatt prosjekt: Undersøkelse vedrørende balanse arbeid-familie, blant norske kvinner som arbeider som ledere. Sluttrapport. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, 2009. http://dx.doi.org/10.7577/afi/fou/2009/1.

Pełny tekst źródła
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
6

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen i Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
7

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen i Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
8

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
9

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag i Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, czerwiec 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
10

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen i Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, kwiecień 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Pełny tekst źródła
Streszczenie:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
Style APA, Harvard, Vancouver, ISO itp.
Możesz być także zainteresowany rozszerzonymi bibliografiami na temat „For kvinder” dla poszczególnych typów źródeł:
Artykuły w czasopismach Rozprawy doktorskie Książki
Oferujemy zniżki na wszystkie plany premium dla autorów, których prace zostały uwzględnione w tematycznych zestawieniach literatury. Skontaktuj się z nami, aby uzyskać unikalny kod promocyjny!

Do bibliografii