Artykuły w czasopismach na temat „Eventyrere”

Mathias Overgaard: “Fantastic Time, Historical Space – The Dynamics of the Thirty Years’ War in The Adventures of Simplicius Simplicissimus” This article sets out to investigate the presence of the Thirty Years’ War in Grimmelshausen’s Simplicissimus by illuminating the relationship between an ahistorical configuration of time and a historically specific spatiality. By analyzing the co-constitutional interrelation between Simplicius and the spaces he encounters, the article proposes a metaphysical reading of the protagonist as a disruptive element that resembles some of the changes which the war forced upon a great part of Europe.

Efter seks år med indvandrerbørn fra Mellemøsten har jeg i eventyret på dansk og engelsk fundet frem til dual language teknikker, som er særdeles velegnede til min målgruppe, som jeg kalder den globale teenager. (...)

Regnskapsførere har lenge hatt en stabil arbeidssituasjon. Denne posisjonen blir nå sterkt utfordret. For å møte utfordringene har mange tatt til orde for at regnskapsførere bør bevege seg fra passiv regnskapsføring til aktiv rådgivning. Dette krever imidlertid en endring fra fokus på transaksjon til fokus på relasjon. Kan regnskapsførere klare en slik overgang? Her får du eventyret om regnskapsføreren som ingen kunne skremme – men som noen kanskje kan lokke?

Ifølge den engelske arkitekturteoretiker Keller Easterling markerer året 1869 begyndelsen på en ny æra i den imperiale kapitalismes historie. Easterling bestemmer denne æra som “infrastrukturens paradigme” og nævner den transkontinentale amerikanske jernbane og åbningen af Suez Kanalen som åbenlyse eksempler. Den iransk-amerikanske infrastrukturforsker Laleh Khalili har dog foreslået, at udviklingen af telegrafiske søkabler også skal føjes til denne liste. Det er præcis denne infrastrukturelle og teknologiske udvikling (jernbaner, udgravninger og telegrafiske netværk), der udgør bagtæppet i den franske forfatter Jules Vernes berømte roman om den engelske eventyrer Phileas Foggs væddemål om at rejse Jorden rundt på 80 dage (1872). Artiklen analyserer romanen i dens infrastrukturelle, teknologihistoriske og imperiale kontekst og foreslår, at romanformen i perioden transformeres af såvel 1800-tallets kulturindustrielle kredsløb som af de nye kommunikationsteknologier.

Siden Mickey Mouse først så dagens lys i 1928, har Walt Disneys figurer og eventyruniverser bredt sig til hele jordkloden: Anders And, Mickey Mouse, Snehvide, Simba, Tarzan m.fl. Indtil for 10-15 år siden var den normale Disneyoplevelse for en dansker først og fremmest knyttet til det skriftlige medie, nemlig tegneserie-bladene og især Anders And & Co. I dag er 'Disneykulturen' en stærk flerarmet mediekultur, som går på tværs af generationer og krydser landegrænser; og Disneys tilstedeværelse i børns populærkultur i næsten hele verden er blevet meget mere omfat- tende, siden eventyrets begyndelse i 1920erne. I denne artikel belyser Anne Mette Stevn gennem en historisk orienteret receptionsanalyse, hvorledes danskernes brug og oplevelse af Disneys produkter har ud- viklet sig.

Gjennom sine polarekspedisjoner ble nederlenderen Willem Barentsz verdenskjent. Eventyrene han og mannskapet opplevde og landstrøkene de oppdaget ble avtrykt i flere reiseskildringer og kart. Denne artikkelen handler om hvilke strategiske grep ekspedisjonsdeltakerne og andre aktører brukte for å sette seg selv på kartet.

Norsk Moskus A/S was, for good or worse, Alfred Henningsen’s own private eterprise. It was by many, probably also by Henningsen himself, judged as a failure. That is hardly the full story. The project was inspired from USA, where a similar project was already under way with the purpose to domesticate the muskox to improve the economic and social conditions of native arctic people by using the wool to produce garment for sale. In addition, Henningsen wanted to secure the economy by tourism based on public interest in the animals. He also approached the new university in Tromsø for cooperation from the very beginning. The operation was established in Bardu in northern Norway and had several shortcomings already from the beginning in 1969. It had no financial base whatsoever, as Henningsen assumed that his connections as member of Parliament would soon provide the cash. That did not happen. The information from USA was (quite erroneously) that domestication of muskox was very easy, and therefore, and because of bad economy, no relevant husbandry expertice was involved. Instead, the project was managed by amateurs and enthusiastic volunters. The expected cooperation with research institutions did not materialise either. In spite of this, the project took off rather well during the first few years. Calf production was good, wool and garment production was well under way and tourists brought in the cash. Even so, because of the need for heavy infrastructure investments they were always economically behind, and very soon had to sell animals to avoid bankrupsy. 1975 became a turningpoint. At that time they were hit by a massive outbreak of Contagious echtyma which killed all the calves and half of the adult bulls, and a local resident was killed by a bull which had escaped from the farm. The latter turned a hitherto positive attitude among the locals to become rather hostile, and necessitated a move of the whole operation to Årøya in Kvænangen where the locals were still positive in 1976. The relocation inflicted new heavy infrastructure investments which was financed by the sale of several of the remaining animals, but the relocation was, at first, nevertheless, a success, and everything looked bright for the 1977 season. However, just before the opening the Ministry of Agriculture decided, with reference to new legislation, to ban public showing of the animals. The decision was appealed, but was in the end turned down in a decision by, no less than, the King in Cabinet. After much politicking, however, a temporary permit was granted in 1979, but at that time the project was economically at rock bottom, and a new bridge which led the tourist trafic away from the farm had materialized. After fighting for 20 years Henningsen then gave up and donated the 10 remaining animals to the Department of Arctic Biology at the University of Tromsø. The University consequently set up a farm at Rya island outside Tromsø, where they trived and for 40 years were used for reseach, and thereby fullfilling one of the most important original intensions of the project.

Artiklen undersøger den udviklingsmæssige værdi af børnsmøde med eventyr. Spørgsmålet er, hvilke emotionelle erfaringerbørn gør sig i mødet med eventyr. Det empiriske udgangspunkter et observationsstudie af fortælling af eventyret MutterGrib og Smør Peter. Det teoretiske perspektiv er de udviklingspsykologiskebegreber intersubjektivitet og interaffektivitet, ogden metodiske inspiration hentes fra psykodynamisk spædbarnsobservation.Undersøgelsen viser, at eventyrfortællingendanner et intersubjektivt felt, hvor børnene kan gøre sig enmængde emotionelt ladede erfaringer. Børnene bliver grebet ogtiltrukket af forskellige aspekter af eventyret – fra det farlige oggrumme til det sjove og yndige – og dermed kan de mødes ideres forskellige interesser og emotionelle behov. Det konkluderes,at eventyrfortælling og andre æstetiske former er envigtig del af det omsorgsarbejde, der på det pædagogiske feltudgør betingelserne for børns emotionelle udvikling.

[Enhjørningen] skulle lige til at gå videre, da den fik øje på Alice. Den vendte sig straks om og stod lidt og kiggede på hende - med et meget hånligt udtryk i ansigtet. „Hvad -er- det dér - for noget? “ spurgte den omsider. „Det er et barn!" svarede Haigha ivrigt og skyndte sig derhen for at præsentere Alice. Samtidig rakte han begge hænderne ud mod hende - på sin angelsaksiske manér. „ Vi har først fundet det i dag. Det er lige så stort som selve livet og dobbelt så naturligt! “ „Jeg har altid troet, at børn kun var noget, der fandtes i eventyrene!" sagde enhjørningen. „Er det levende?" „Det kan tale," sagde Haigha højtideligt. Enhjørningen kiggede drømmende på Alice og sagde: „ Tal, barn!" (Lewis Carroll: Bag spejlet. 1871 (da. 1947)).