Gotowa bibliografia na temat „Det Norske arbeiderparti”

Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet (Hdir), Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell implementering. Artikkelen finner at det i denne prosessen foregikk en forsiktig konvergens mellom de tradisjonelt helt ulike (og gjensidig utelukkende) måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘behandlingsramme’ og en ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer.

This story is about a simple assembly hall, built for the temperance association Sigholts Minde, and what happened there in the wake of the Arendal banking crash in 1886. After the crash, Arendal’s workers gathered at this assembly hall to tackle a challenge that concerned the entire country: the struggle for the right to vote. The establishment of a social democratic political party in Norway in 1887 has since had invaluable positive consequences for the majority of the country’s inhabitants. The primary task of the party was to demand the right to vote, for women as well as men – and in 1887, this was indeed radical. The workers’ union Samhold was founded to safeguard workers’ interests during the unprecedented crisis that occurred in Arendal. But the association’s members looked further ahead. They saw a fundamental injustice in society, that neither of the existing parties, the Conservatives nor the Liberals, had the will to correct within an acceptable timeframe. The leaders of Samhold invited all workers’ unions in Norway to meet in Arendal to establish a national party. These were great thoughts combined with ability to execute. The new party’s demands and social democratic values gained traction far beyond its own membership; even Conservatives in Norway claimed “We are all social democrats”. The assembly hall was Samhold’s meeting place and the location where the Norwegian Labor Party was founded on 21 August 1887. Today the hall has national significance as a symbol of the cultural heritage of democracy in Norway. It must remain a place where democracy is debated, and the story of social democracy and the founding of the Labour Party continues to be told.