Bibliografie tematiche / Viser

Letteratura scientifica selezionata sul tema "Viser"

Autore: Grafiati
Pubblicato: 26 luglio 2024

Cita una fonte nei formati APA, MLA, Chicago, Harvard e in molti altri stili

Scegli il tipo di fonte:

Indice

Consulta la lista di attuali articoli, libri, tesi, atti di convegni e altre fonti scientifiche attinenti al tema "Viser".

Accanto a ogni fonte nell'elenco di riferimenti c'è un pulsante "Aggiungi alla bibliografia". Premilo e genereremo automaticamente la citazione bibliografica dell'opera scelta nello stile citazionale di cui hai bisogno: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver ecc.

Puoi anche scaricare il testo completo della pubblicazione scientifica nel formato .pdf e leggere online l'abstract (il sommario) dell'opera se è presente nei metadati.

Articoli di riviste sul tema "Viser"

1

Briole, Guy. "Viser l’acte". La Cause du Désir N° 116, n. 1 (24 maggio 2024): 118–28. http://dx.doi.org/10.3917/lcdd.116.0118.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Christensen, Gunnar E., Suela Haxhiraj, Jon Iden e Leif B. Methlie. "Scenarioer som grunnlag for innovasjon". Magma 17, n. 8 (1 agosto 2014): 63–71. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v17.897.

Testo completo
Abstract (sommario):
Artikkelen belyser hvordan bedrifter kan omgjøre fremtidsbilder til strategiske beslutninger for innovasjon. I første del av artikkelen drøftes teori og begreper som omhandler koblingen mellom scenario­analyse og innovasjon. Det vises blant annet til hvilke bidrag strategisk fremsyn kan gi i innovasjonsarbeid, herunder tre roller som strategisk fremsyn kan spille for å styrke en virksomhets innovasjonskapasitet. I andre del av artikkelen bygger vi på en studie av tre norske selskaper som samarbeider om ut­­­­­­vik­­­­­­lin­­­­­­gen av fremtidsbilder for å innovere. Studien viser at fremtidsbilder har potensial til å fremme innovasjon ved å identifisere og derigjennom gjøre det mulig å møte sentrale utviklingstrekk i bedriftens omgivelser. Fremtidsbilder kan gi beslutningstakere ny forståelse, og dermed åpne for innovasjonsmuligheter. Studien viser også viktigheten av at formålet med fremtidsbildene er klargjort før arbeidet starter. Casen har for øvrig lært oss at det er nødvendig å utvikle veikart som angir utviklingsbanene frem mot fremtidsbildene, slik at innovasjonstiltak kan planlegges og gjennomføres til riktig tid.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

Olsen, Harald S. "Litt om lønnsomhet ved boligsparing for unge (BSU)". Magma 18, n. 3 (1 marzo 2015): 55–61. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v18.917.

Testo completo
Abstract (sommario):
Artikkelen viser hvordan lønnsomhet ved boligsparing for ungdom (BSU) kan beregnes. I bankenes markedsføring av BSU-konto har forfatteren ikke sett eksempler på beregning av lønnsomhet ved benyttelse av BSU-sparing. Det er grunn til å tro at konkrete tall vedrørende lønnsomhet kan øke gruppen av ungdom under 34 år som kan tenke seg å benytte seg av ordningen. Videre vises det at fortsettelse av BSU-sparing etter kjøp av bolig og lån til innskudd i BSU-konto ikke alltid er lønnsomt.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Mathieu, Nicole. "L’AFDG pour viser l’impossible". Géographes associés 11, n. 1 (1992): 39–40. http://dx.doi.org/10.3406/geoas.1992.1815.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Vangsnes, Liv-Ellen. "Ebolavaksine viser lovende resultater". Tidsskrift for Den norske legeforening 135, n. 18 (2015): 1637. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0890.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Loraas, Liv-Marie E., Anne-Kate Esbjug e Elisabeth Rosenberg. "Viser hva operasjonssykepleiere gjør". Sykepleien, n. 10 (settembre 2014): 52–55. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2014.0137.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Grumstrup, Morten. "Fra LBL til LGBT". Culture and History: Student Research Papers 6, n. 1 (2 gennaio 2022): 62–84. http://dx.doi.org/10.7146/chku.v6i1.129545.

Testo completo
Abstract (sommario):
Denne artikel undersøger trans-inklusionen i 2008 i den daværende Landsforeningen for bøsser og lesbiske, samt udviklingen fra en bøsse-lesbisk forening til en LGBT-forening. Analysen viser at udviklingen til en LGBT-forening begyndte allerede i 1999 da et medlem af foreningens egen ledelse stod frem som transkønnet. Analysen viser at delte livserfaringer (’approximations’) mellem transpersoner og homo- og biseksuelle personer var vigtige for opnåelsen af en trans-inklusion, og dermed en LGBT-udvikling. Analysen viser ydermere at den danske trans-inklusion ikke endte i en kunstig implementering, modsat mange amerikanske
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Lehrmann, Ulrik. "Avisanalysens status". MedieKultur: Journal of media and communication research 14, n. 28 (3 settembre 1998): 10. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v14i28.1110.

Testo completo
Abstract (sommario):
Selv om avisen længe har været det dominerende massemedie, er avisanalysens bidrag til dansk medieforskning både af nyere dato - knap 30 år - og forholdsvis beskeden af omfang. Artiklen giver en oversigt over avisanalytiske tilgange siden Niels Thomsens bane- brydende disputats i 1972. Den belyser de forskellige dimensioner, temaer, metoder og ideologiske perspektiver, som avisanalyse har taget afsæt i. Dermed vises der, hvorledes 1970´erne var avisana- lysens helt store årti, ud fra hvilke præmisser den dengang dyrkedes, og hvad der fortsat har værdi i disse bidrag. Men artiklen viser også, hvordan aktuelle tilgange kan sætte standarden for kommende avis- analyser.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Lindbekk, Tore. "PISA-skolen viser politikkens maktesløshet". Nytt Norsk Tidsskrift 25, n. 02 (17 giugno 2008): 193–200. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3053-2008-02-09.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Bjørnestad, Elisabeth, Sten Ludvigsen e Hans Christian Arnseth. "Kunnskapsløftet – hva viser forskningen?" Norsk pedagogisk tidsskrift 97, n. 06 (19 dicembre 2013): 351–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2013-06-01.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
Più fonti

Tesi sul tema "Viser"

1

Lohre, Laila Kristin. "Dem forsvinn lett : Å støtte barn som viser en sjenert atferdstil". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16937.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Olaussen, Katarina Selnes. "Elever som viser innagerende atferd : med fokus på tilrettelegging i skolen". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26900.

Testo completo
Abstract (sommario):
Innagerende atferd har fått mindre oppmerksomhet i skolen enn utagerende atferd. Atferdsproblemet kan være vanskelige å oppdage, og oppfattes ikke på en negativ måte blant lærere og medelever (Befring & Duesund, 2012; Bru, 2011; Ogden, 2009). Dagens skole stiller store krav til at barna skal være sosialt aktive, initiativrike og oppfinnsomme. For elever som viser innagerende atferd vil disse kravene kunne fremstå som uoppnåelige (Lund, 2012). I denne studien blir fokuset rettet mot hvordan en kan forebygge og redusere den innagerende atferdsproblematikken i skolen. Formålet med oppgaven er å tilegne seg kunnskap om hvordan en pedagogisk kan tilrettelegge for elever som viser innagerende atferd. Som metode har jeg valgt å analysere forskningslitteratur. Dt er gjennomført en tekstanalyse basert på artikler i spesialpedagogiske tidsskrift. Målet har vært å finne ut om de ulike artiklene sier noe om tiltak i forhold til innagerende atferd. Problemstillingen lyder dermed: Hva sier forskning om tilrettelegging av skolehverdagen til barn som viser innagerende atferd? På bakgrunn av analysearbeidet av studiens empiri kom jeg frem til tre kategorier som omhandler sentrale faktorer i hvordan man kan tilrettelegge for elever som viser innagerende atferd. Den første kategorien er Anerkjennelse, som handler om hvordan en som lærer vinner anerkjennelse fra barna, samt hvilken betydning dette kan ha for elever som viser innagerende atferd. I neste kategori som er Mestringsopplevelser, blir det gått inn på ulike tiltak for at elevene skal oppleve faglig og sosial mestring. Den siste kategorien i studien er Trygghet. Her blir det vektlagt tiltak som går på at elever som viser innagerende atferd skal kunne føle seg trygge på skolen. Studien viser at det er lite forskning på tilrettelegging av det innagerende atferdsproblemet. Funnene er derfor et resultat av et begrenset forskningsområde. Ut i fra de tiltakene som blir presentert viser studien at læreren har en viktig rolle i forhold til å redusere og forebygge elevenes atferdsproblem. Tiltakene er lite konkrete, noe som kan føre til at læreren har problemer med å vite hvordan man skal tilrettelegge undervisningen, gitt at han/hun skal støtte seg på forskningslitteratur. Funnene i denne studien kan derfor være et bidrag til å forstå at det er behov for forskning på pedagogiske tiltak i forhold til det innagerende atferdsproblemet.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

La, Rochefoucauld Sophie de. "Viser à la vie bonne ou le problème du réalisme moral : Nussbaum, Aristote". Paris 1, 2008. http://www.theses.fr/2008PA010585.

Testo completo
Abstract (sommario):
La thèse consiste en une étude de la philosophie morale néo-aristotelicienne du 20eme siecle, à travers la pensée de Martha Nussbaum et en une défense et illustration du perfectionnisme moral d' Aristote parfois contre ses disciples d'aujourd'hui. L'objet de la thèse est de proposer un parcours de réalisme moral non dans son sens usuel de discussion métaéthique, puisqu'il ne s'agit pas du statut des propriétés morales, mais dans celui d'un retour de la théorie vers la vie et l' expérience. Le point de départ de la recherche ouvre sur l'importance dans la visée éthique de l'idée de «vie bonne» (eudémonisme), dans une tentative de repositionner des notions telles que le bien, la vertu, la connaissance pratique et la relation à I' autre. L'argumentation dans cette partie tiendra compte du donné naturel et de l'apport des sentiments comme élément structurant de la vie morale. La discussion de la seconde partie qui veut porter la question plus loin va réintroduire la notion de Fin et par elle ouvrir à une perspective d'achèvement du sujet moral. La prise en compte d'une dimension métaphysique d'un individu considère en tant qu'unité d'être, fait partie de cette démonstration téIéologique. Elle va permettre de poser ce que l' auteur nomme une dimension pleine et complète du perfectionnement moral.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Dumais, Stéphanie. "L'utilisation du jeu en classe préscolaire pour viser le développement du concept de nombre". Acc%60es réservé UdeM, 2005. http://proquest.umi.com/pqdweb?index=0&did=1253502981&SrchMode=1&sid=1&Fmt=6&VInst=PROD&VType=PQD&RQT=309&VName=PQD&TS=1191503411&clientId=48948.

Testo completo
Abstract (sommario):
Thèse (Ph. D.)--Université de Montréal, 2006.
Titre de l'écran-titre (visionné le 4 oct. 2007). "Thèse présentée à la Faculté des études supérieures en vue de l'obtention du grade de Philosophiae Doctor (Ph.D) en didactique" Paraît aussi en version papier, en version microforme et en version cédérom.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Ler, Hege. "Hvem er de stille barna? : En teoretisk drøfting om barn som viser stille atferd". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26887.

Testo completo
Abstract (sommario):
Denne oppgaven er en teoretisk drøfting av hvem det stille barnet er, og hvordan stille atferd kan påvirke barn sosialt og faglig. Ved å drøfte ulike begreper og definisjoner knyttet til stille atferd har jeg funnet at stille barn kan defineres på ulike måter. Funnene tyder likevel på at noen kjennetegn går igjen, og viser at det er en del fellestrekk mellom de ulike begrepene og definisjonene. Hvem som omtaler den stille atferden, og hvilke forklaringsmodeller de legger til grunn, har også vist seg å være avgjørende for hvilke begreper og definisjoner som benyttes for å omtale stille atferd. Mot slutten av oppgaven rettes oppmerksomheten mot mulige sosiale og faglige konsekvenser, knyttet til stille atferd, og jeg viser at atferden kan få ulike konsekvenser. Noen konsekvenser er knyttet til psykiske forhold, mens andre konsekvenser kan vise seg i samhandling med andre, eller som vansker knyttet til å prestere opp mot forventninger.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Rønning, Benedicte Stordal. "”Jeg har jo lyst til å vise han at jeg ser han” : En kvalitativ intervjustudie av hva tre lærere legger vekt på i sin relasjon med elever som viser innagerende atferd". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26006.

Testo completo
Abstract (sommario):
Innagerende atferd er nesten like vanlig som utagerende atferd (Sørlie & Nordahl, 1998), likevel får utagerende atferd langt større oppmerksomhet i skolen (Nordahl, Manger, Sørlie, & Tveit, 2005). I denne studien har jeg valgt å rette fokus mot lærer-elev-relasjonen og elever som viser innagerende atferd. Innagerende atferd kan defineres som en atferd ”der følelser, opplevelser og tanker vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres kan være: sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet” (Lund, 2012, s. 27). Formålet med denne studien er å rette fokus mot denne gruppen elever i skolen, og videre prøve å få frem tre lærer sine opplevelser og erfaringer rundt det å undervise elever som viser innagerende atferd. Problemstillingen som belyses i denne studien er som følger: ”Hva legger tre lærer vekt på i sin relasjon med elever som viser innagerende atferd?” For å belyse problemstillingen er det valgt en kvalitativ metode, nærmere bestemt et kvalitativt forskningsintervju. Studiens empiri bygger på intervju med tre barneskolelærere som har erfaring med å undervise elever som viser innagerende atferd. På bakgrunn av analyse og tolkning av studiens empiri kom jeg frem til en hovedkategori; å se elevene som viser innagerende atferd. Denne kategorien utpekte seg når lærerne uttrykker seg om deres relasjon til elever som viser innagerende atferd. Studien er videre delt inn i fire kategorier som går på hva lærerne uttrykker at de legger vekt på for å se disse elevene. Den første kategorien er å ta seg tid, og omhandler hvordan lærerne uttrykker at de tar seg tid til å prate med og hilse på elevene. Kategorien å ikke gi seg går inn på lærerne sitt fokus på å ikke gi seg og alltid være der for elever som viser innagerende atferd, samt betydningen av dette. Kategorien å ha tro på elevene belyser hvordan lærerne gir uttrykk for at de har forventninger til elevene som viser innagerende atferd, samt hvordan de tilrettelegger for at elevene skal oppleve mestring. Studiens siste kategori er å legge til rette for trygghet i sosiale situasjoner, og belyser lærerne sine tanker rundt det å skape trygghet knyttet til sosiale situasjoner som plassering i klasserommet, gruppearbeid og friminuttet. Studien i sin helhet viser at lærerne hadde kunnskap og oppmerksomhet rettet mot elever som viser innagerende atferd i skolen.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Kvande, Kristin. "Å se og bli sett : En fenomenologisk studie av tre læreres opplevelse av å skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-17576.

Testo completo
Abstract (sommario):
Temaet for denne studien er elever som viser innagerende atferd, definert til en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes mot eleven selv (Lund, 2012, s. 27). Studiens formål har vært å undersøke hva lærerne mener er viktig når de skal skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd. Med bakgrunn i dette er studiens problemstilling som følger; Hva opplever lærerne er viktig når de skal skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd? For å belyse problemstillingen ble det utført halvformelle intervju av tre lærere som arbeider på andre, niende og tiende årstrinn i grunnskolen. Jeg valgte å benytte kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming i denne studien. Intervjuene ble analysert ved bruk av åpen og aksial koding. Resultatene fra denne studien viser at lærerne opplever at trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse er viktig for å skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd. Lærerne gav uttrykk for at trygghet er viktig for at elevene skal tørre å si meninger, tørre å kreve, samt delta i aktiviteter. Forutsigbarhet så deltakerne på som vesentlig for at elever som viser innagerende atferd skal kunne konsentrere seg mer om aktivitetene og læringen, og mindre om det å være engstelig. Til sist gav deltakeren uttrykk for at de opplever at anerkjennelse er viktig for at elever som viser innagerende atferd skal få økt selvoppfatning og større tro på egne ferdigheter. Resultatene fra denne studien viser også at elevaktive læringsmetoder er en utfordring for elever som viser innagerende atferd. Elevaktive læringsmetoder har ført til økte krav for elevene om å aktivt samarbeide med jevnaldrende, samt aktivt presentere læringsresultatene sine for både lærer og medelever. Det går frem av forskning at elever som viser innagerende atferd kan oppleve elevaktive læringsmetoder som uforutsigbare og utrygge (Paulsen, 2008b, s. 262). Til sist i denne studien finnes metodiske refleksjoner samt forslag til videre forskning.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Vatne, Nora Nesje. ""Takk, takk, takk, takk! Takk for at du så meg, takk for at du så meg…" : En kvalitativ intervjustudie av tre læreres erfaringer knyttet til relasjonarbeid i møte med elever som viser tilknytningsvansker". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25488.

Testo completo
Abstract (sommario):
I denne studien er fokuset rettet mot lærer-elev-relasjoner knyttet til elever som viser tilknytningsvansker. Med tilknytningsvansker menes her alle former for utrygg tilknytning. Dette er elever som på grunn av tidligere relasjonserfaringer med sine omsorgspersoner har vanskelig for å inngå i nære relasjoner med andre. I skolen har omtrent 30 % av alle elevene en utrygg tilknytning til sine foreldre (Drugli, 2012). Dette betyr at barn i tilknytningsvansker er noe alle lærere mest sannsynlig vil møte på. Studier viser at tilknytning påvirker elevers skolemestring, og at barn som viser utrygg tilknytning står i fare for å utvikle psykiske og sosiale vansker (Bergin & Bergin, 2009; Broberg, 2006). For elever som har en utrygg relasjon med sine foreldre, kan en trygg relasjon med en voksen utenfor hjemmet ha positiv betydning for barnets utvikling (Lynch & Roberts, 1982). Denne voksenpersonen er for mange elever læreren (Kvello, 2010). Med utgangspunkt i dette har problemstillingen for studien vært:  Hvilke erfaringer har lærere med relasjonsarbeid knyttet til elever som viser tilknytningsvansker i skolen? For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ intervjustudie. Tre lærere, som alle har erfaring med å jobbe med elever som viser tilknytningsvansker, ble intervjuet. Et relasjonelt perspektiv på sosiale og emosjonelle vansker og tilknytningsteori utgjør det teoretiske rammeverket for oppgaven. Gjennom analyse- og tolkningsarbeid knyttet til empirien ble tre kategorier, som omhandler lærernes erfaringer med relasjonsarbeid knyttet til elever som viser tilknytningsvansker, dannet. Den første kategorien er Trygghet og utrygghet. Denne omhandler lærernes erfaringer rundt det å skape trygghet ved hjelp av ytre rammer som forutsigbarhet og proaktive strategier for elever i tilknytningsvansker. Samtidig tar denne kategorien for seg hvordan elevenes utrygghet knyttet til tidligere relasjonserfaringer og svekket affektiv regulering kan være en utfordring for å fremme positive relasjoner. Lærerne hadde erfart at elevene trengte trygge rammer for å få tillit til voksenpersoner rundt seg. Den neste kategorien, Å aldri gi opp, handler om lærernes erfaringer med å bli avvist i møte med elever i tilknytningsvansker, og deres erfaringer med at barn i tilknytningsvansker bruker lang tid på å knytte seg til nye voksenpersoner. For å klare å stå i en slik situasjon og aldri gi opp understreket lærerne betydningen av å bry seg om elevene, ha troen på deres muligheter for utvikling, klare å nullstille og gi nye muligheter og se framover mot elevens muligheter til å mestre sitt eget liv. Den siste kategorien handler om Skole-hjem-samarbeid. I et relasjonelt perspektiv på sosiale og emosjonelle vansker understrekes betydningen av et velfungerende skole-hjem-samarbeid. I denne kategorien fremmes lærernes erfaringer relatert til det å ha et positivt skole-hjemsamarbeid, og hvordan det kan virke positiv på lærer-elev-relasjoner. Videre handler kategorien om lærernes erfaringer i forhold til at skole og hjem er samkjørte og blir enige om hvordan de på en best mulig måte kan legge til rette for å hjelpe eleven. Enighet mellom skole og hjem synes å være viktig for elevens opplevelse av trygghet og forutsigbarhet. Lærernes erfaringer viser både utfordringer og muligheter knyttet til relasjonsarbeid med elever som viser tilknytningsvansker.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Hole, Marthe Hjellbakk. "«Det handler om å bygge opp i fredstid…» : Eit fenomenologisk studie om korleis lærarar opplever elevar som viser proaktiv aggresjon, og korleis dei opplever at deira klasseleiing og deira relasjonar til desse elevane kan vere med på å førebyggje mobbing i klasserommet". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25502.

Testo completo
Abstract (sommario):
Studien sitt formål er å utvikle kunnskap om lærarar sine opplevingar av elevar som viser proaktiv aggresjon, og korleis dei opplever at deira klasseleiing og relasjonsbygging kan vere med å førebyggje at desse elevane mobbar i klasserommet. Eg har intervjua lærarar på mellomtrinnet. Gjennom deira opplevingar har eg henta inn erfaringar og kunnskap om denne elevtypen. Studien si problemstilling har på bakgrunn av dette vore å finne ut korleis lærarar opplever møtet med elevar som viser proaktiv aggresjon, og korleis dei opplever at deira klasseleiing og deira relasjonar til desse elevane kan vere med på å førebyggje mobbing i klasserommet. I studien sin teoridel er det innleiingsvis gjort greie for omgrepa utagerande åtferd og aggresjon. Vidare er det lagt vekt på å beskrive den proaktive aggresjonsforma, då det er denne forma for aggresjon som er utgangspunkt for problemstillinga mi. Det vil bli lagt vekt på kva proaktiv aggresjonen er og vidare kva som kjenneteiknar denne negative åtferda. Det neste teorikapittelet vil omhandle ulike faktorar i forhold til mobbing. Før det til slutt vil bli vektlagt å formidle teoretiske grunngitte tiltak for å førebyggje at elevar som viser proaktiv aggresjon mobbar i klasserommet. Her vil klasseleiing og relasjonsbygging mellom lærar og elev vere i fokus. Med utgangspunkt i problemstillinga mi er det ei kvalitativ forskingstilnærming som ligg til grunn for denne studien. Kvalitativ forsking tek for seg små utval, der målet er å gi eit djupare grunnlag for forståing av sosiale fenomen med bakgrunn i fyldige data frå dei personane og situasjonane som blir studert. For å hente inn datamaterialet har eg nytta meg av kvalitativt intervju. Utvalet består av tre lærarar som alle jobbar på mellomtrinnet på same barneskule. I analyse og drøftingsdelen blir dei ulike kjernekategoriane presentert, og deltakarane sine svar blir tolka ut ifrå problemstillinga og relevant teori. Studien sine resultat viser generelt at deltakarane hadde kunnskap om elevar som viser proaktiv aggresjon. Dei hadde mange ulike opplevingar og erfaringar i forhold til desse elevane, og dei poengterte mellom anna at det på ulike måtar var ei utfordrande elevgruppe å arbeide med. Dei la vidare vekt på at dei opplevde at det å vere tydeleg og observant, samt å skape relasjonar og fokusere på det positive, var viktig i arbeidet med å førebyggje at elevane som viste proaktiv aggresjon mobba i klasserommet.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Volaco, Gustavo Capobiano. "Viver ou secar?" reponame:Repositório Institucional da UFPR, 2010. http://hdl.handle.net/1884/23548.

Testo completo
Abstract (sommario):
Resumo: Este trabalho está escrito para demonstrar que aquilo que paralisa Fabiano, Vitória e seus filhos, não é tanto, como a crítica canônica tem insistido, mero efeito de relações econômicas desiguais ou fruto de um ambiente inóspito que subjuga aqueles o habitam. Seus conflitos, antes de se constituírem como sociais, são gerados e alimentados pelas palavras naquilo que elas tem de mais próprio, ou seja, por mais esforço que façamos, elas insistem em não selar um sentido unívoco, um destino traçado ou uma vida mais natural. Seu caráter protéico não permite facilmente um assentamento do ser e mais o expulsa do que o conforta. E essa é a genialidade de Graciliano Ramos em Vidas Secas, demonstrar com sua poesia seca a vida em sua verdade insofismável.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
Più fonti

Libri sul tema "Viser"

1

Marstrand, Wilhelm. Nivaagaard viser Marstrand. [Denmark]: Nivaagaards malerisamling, 1992.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Henningsen, Poul. PH--77 viser. 2a ed. [Frederiksberg]: Thaning & Appel, 2009.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

Sommerschild, Hilchen. Så̊re sinn: Viser og dikt. 2a ed. [Oslo]: Emilia Forlag, 2001.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Nyquist, Arild. Høst i august: Dikt, prosadikt og viser. Oslo: Aschehoug, 1992.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Dubuc, Yvan. La passion du client: Viser l'excellence du service. Montréal, Que: Éditions Transcontinentales, 1993.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Johansen, Jørgen Dines. Redskab og musik: Om PH's viser og vers. Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2011.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Lucron, Xavier. Comment réussir vos mailings: Des cas pratiques pour viser juste. Paris: Éd. Demos, 1994.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Jacobsen, Hans Henrik. Bogen om Sigfred Pedersen: Inlagt cd med 20 Sigfred Pedersen-viser. Odense (Hyrdinden 5, 5270 N): Lokalforlaget, Naesby, 1999.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Nielsen, Per Drud. I tusind tanker: Om harmonisering og korudsættelse af viser og sange. Tåstrup: Edition Egtved, 1998.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Matle, Tranaas, Hognestad Karin-Helene R e Universitetsbiblioteket i. Trondheim, a cura di. Cantate Domino: Salmer og åndelige viser i Gunnerusbiblioteket, utgitt før 1800. Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2001.

Cerca il testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
Più fonti

Capitoli di libri sul tema "Viser"

1

Vennaro, Eric. "VIPER". In iOS Development at Scale, 299–326. Berkeley, CA: Apress, 2023. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4842-9456-7_9.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Pöschl, Wolfgang. "Vier". In Buffalo Bill, Sitting Bull und die Architektur der unsichtbaren Supermärkte, 39–48. Vienna: Springer Vienna, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-7091-1035-5_4.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

Rots, Hanne. "Vier". In Jij mág niet lief zijn, 21–22. Houten: Bohn Stafleu van Loghum, 2004. http://dx.doi.org/10.1007/978-90-313-9257-5_4.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Eisenberg, Florian. "vier". In Kanban – mehr als Zettel, 37–48. 2a ed. München: Carl Hanser Verlag GmbH & Co. KG, 2022. http://dx.doi.org/10.3139/9783446473508.004.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Eisenberg, Florian. "vier". In Kanban – mehr als Zettel, 37–48. München: Carl Hanser Verlag GmbH & Co. KG, 2018. http://dx.doi.org/10.3139/9783446457164.004.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Visser, Beth A. "Visser, Beth". In Encyclopedia of Personality and Individual Differences, 5723–24. Cham: Springer International Publishing, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-24612-3_2156.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Wagner, Amy C., e Clea R. M. James. "Visher, Emily". In Encyclopedia of Couple and Family Therapy, 3118–19. Cham: Springer International Publishing, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-49425-8_872.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Wagner, Amy C., e Clea R. M. James. "Visher, John". In Encyclopedia of Couple and Family Therapy, 3119–21. Cham: Springer International Publishing, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-49425-8_873.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Beringer, Sarah L. "Jacob Viner". In Handelspolitik und Welthandel in der Internationalen Politischen Ökonomie, 133–44. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-28656-9_11.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Wagner, Amy, e Clea RM James. "Visher, Emily". In Encyclopedia of Couple and Family Therapy, 1–3. Cham: Springer International Publishing, 2017. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-15877-8_872-1.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri

Atti di convegni sul tema "Viser"

1

Izadinia, Hamid, e Pierre Garrigues. "ViSeR: Visual Self-Regularization". In 2020 IEEE/CVF Conference on Computer Vision and Pattern Recognition Workshops (CVPRW). IEEE, 2020. http://dx.doi.org/10.1109/cvprw50498.2020.00479.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Bernstein, William Z., Devarajan Ramanujan, Niklas Elmqvist, Fu Zhao e Karthik Ramani. "ViSER: Visualizing Supply Chains for Eco-Conscious Redesign". In ASME 2014 International Design Engineering Technical Conferences and Computers and Information in Engineering Conference. American Society of Mechanical Engineers, 2014. http://dx.doi.org/10.1115/detc2014-34960.

Testo completo
Abstract (sommario):
In this paper, we present ViSER, an interactive visual analytics platform that visualizes supply chain data for enabling eco-conscious redesign. ViSER provides a visualization dashboard consisting of multiple mutually coordinated views that provide different perspectives on a particular supply chain scenario. Our platform allows users to visualize a change propagation metric associated with a particular redesign path. Hence, the user can balance the advantages of a redesign opportunity with the risk associated with its effect on the rest of the supply chain. Furthermore, ViSER offers lifecycle data representations that inform users’ decisions particularly in the context of eco-conscious re-design. Coupling such environmental data with graph-based visualizations of product architecture, ViSER provides a novel decision platform for designers with a range of expertise levels. To demonstrate its utility, two use-case scenarios, from both a novice and expert perspective, are presented in detail.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

Yulong, Bai, Wu Yadong, Li Qiusheng, Li Guolian, Chen Yuwei e Lu Tianxiu. "Geo VISER: A Geospatial Data Visualization Platform". In 2022 5th International Conference on Pattern Recognition and Artificial Intelligence (PRAI). IEEE, 2022. http://dx.doi.org/10.1109/prai55851.2022.9904184.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Boriya, Avadh, Sai Supraja Malla, Rikitha Manjunath, Vineela Velicheti e Magdalini Eirinaki. "ViSeR: A Visual Search Engine for e-Retail". In 2019 First International Conference on ​Transdisciplinary AI (TransAI). IEEE, 2019. http://dx.doi.org/10.1109/transai46475.2019.00021.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Govindarajan, J., e M. Ward. "Geo Viser. Geographic visualization of search engine results". In Proceedings. Tenth International Workshop on Database and Expert Systems Applications. DEXA 99. IEEE, 1999. http://dx.doi.org/10.1109/dexa.1999.795177.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Biswas, Swarnendu. "Viser: providing serializability in hardware with simplified cache coherence". In SPLASH '15: Conference on Systems, Programming, Languages, and Applications: Software for Humanity. New York, NY, USA: ACM, 2015. http://dx.doi.org/10.1145/2814189.2815375.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Chang, Hoon, e Jacob A. Abraham. "VIPER". In the 30th international. New York, New York, USA: ACM Press, 1993. http://dx.doi.org/10.1145/157485.158845.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Simon, Kai, e Georg Lausen. "ViPER". In the 14th ACM international conference. New York, New York, USA: ACM Press, 2005. http://dx.doi.org/10.1145/1099554.1099672.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Hamroun, Mohamed, Sonia Lajmi, Henri Nicolas e Ikram Amous. "VISEN". In the 23rd International Database Applications & Engineering Symposium. New York, New York, USA: ACM Press, 2019. http://dx.doi.org/10.1145/3331076.3331094.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Mahlknecht, Giovanni, Michael H. Bohlen, Anton Dignös e Johann Gamper. "VISOR". In SSDBM '17: 29th International Conference on Scientific and Statistical Database Management. New York, NY, USA: ACM, 2017. http://dx.doi.org/10.1145/3085504.3091115.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri

Rapporti di organizzazioni sul tema "Viser"

1

Schafft, Angelika, e Ø. Spjelkavik. Arbeid og psykisk helse: underveisevaluering av Vilje Viser Vei, Storbysatsingen. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, 2006. http://dx.doi.org/10.7577/afi/fou/2006/3.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
2

Schneidermann, Nanna, Amalie Bakkær Munk Andersen e Tanja Kronborg Hansen. Seks dimensioner af adgang til kunst og kultur for ensomme ældre i Musikalske Besøgsvenner. Aarhus University, maggio 2024. http://dx.doi.org/10.7146/aul.524.

Testo completo
Abstract (sommario):
Hvad vil det sige at have adgang til kunst- og kulturlivet? Det er ét af de spørgsmål som projektet Musikalske Besøgsvenner stiller. Igennem intimkoncerter i hjemmet undersøger projektet værdien af deltagelse i kulturlivet for brugere af besøgsvennetjenester og andre tilbud for sårbare borgere med mulige ensomhedsproblematikker. Denne rapport beskriver hvordan Musikalske Besøgsvenner har arbejdet med adgang til kultur og viser, hvordan adgang i denne sammenhæng er mere end blot fysisk adgang, men også indeholder hvad vi kalder dimensioner af social, sanselig, følelsesmæssig, tidslig og relationsbaseret adgang. Vi undersøger flerdimensionel adgang til kunst og kultur ved at udfolde deltagernes erfaringer, som vi har indsamlet igennem etnografisk feltarbejde. Igennem vores feltarbejde har vi brugt visuelle og deltagende metoder som en måde at skabe viden om de sanselige, sociale, stemningsmæssige aspekter af det kunstneriske møde. I løbet af processen med at arbejde med billederne og film fra koncerterne indså forskningsgruppen, at disse medier kan give læseren adgang til erfaringer fra musikalske besøgsvenner på en anden måde end teksten tillader. Derfor er rapporten her bygget op omkring billeder, filmklip og personlige historier fra Musikalske Besøgsvenner, som viser adgang til kunst og kultur som et flerdimensionelt forhold, og hvad netop dette koncertformat kan bidrage med i forhold til at give sårbare borgere adgang til musikalske møder. Vi viser, hvordan adgang til konventionel kunst- og kulturliv kan forstås relationelt, snarere end som et spørgsmål om at "aktivere" passive borgere. Adgang til kulturlivet er forbundet med komplekse økonomiske, socio-materielle og sociale relationer.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
3

Vestermann Olsen, Tina, Ditte Bendix Lanng, Lea Holst Laursen e Eldjona Mataj. På sporet af Landsbyrum: Atlas over fælles rum i mellemlandet. Department of Architecture, Design & Media Technology, Aalborg University, 2023. http://dx.doi.org/10.54337/aau537331750.

Testo completo
Abstract (sommario):
Landsbyens rum med sirligt opstillede plantekrukker, bænke placeret med udsigt over landskabet og de altid opdaterede vejrbestandige opslagstavler med info om lokalt foreningsliv viser på konkret og symbolsk vis lokalsamfundets evne og vilje til at vedligeholde rum og dermed den enkelte landsbys ressourcer. Derfor bør landsbyens rum spille en vigtig rolle i arbejdet med strategisk planlægning for landsbyer.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
4

Dale, Magnar. Thomas Kuhn: “But I didn't say that!”. University of Stavanger, 2015. http://dx.doi.org/10.31265/usps.222.

Testo completo
Abstract (sommario):
Artikkelen kritiserer framstillingen av T. Kuhns vitenskapsloso i boka Annerledestenkerne (Universitetsforlaget 2009) av Per Arne Bjørkum. Jeg viser også at de vitenskapshistoriske og biograske opplysningene oftest er mytiske eller feilaktige, og ikke bygger på de mange studier av paradigmeskifter som er publisert etter Kuhns historiske vending. Dermed gir boka heller ikke historisk grunnlag for sin påstand om at forskere som kommer med noe genuint nytt, som regel utsettes for sterkt sosialt press og utstøtelse.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
5

Bjelland, Henrik, e Ove Njå. Tilfluktsrom i ettløps vegtunneler: Kunnskapsstyrke, norsk sammendrag. UiS Scholarly Publishing Services, febbraio 2024. http://dx.doi.org/10.31265/usps.273.

Testo completo
Abstract (sommario):
Denne rapporten omtales som tilleggsrapport til hovedrapporten; Shelters in single-tube road tunnels: a study of the strength of knowledge (UiS-rapport nr. 129). Tilleggsrapporten gir et kort norsk sammendrag av sentrale tema fra hovedrapporten. I denne rapporten fremmer vi noen utvidede konklusjoner for den norske tunnelmassen og beskriver anbefalte aksjoner for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til tilfluktsrom i ettløps vegtunneler. Det henvises generelt til hovedrapporten for detaljert argumentasjon, diskusjoner og referanser. I teksten viser vi til «studien» og mener da hovedrapporten.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
6

Søndervik, Tone Solum, Inger Sofie Berge Hurlen e Hallvor Lyngstad. Profesjonsutvikling i partnerskap. A cura di Kåre Andreas Folkvord e Elaine Munthe. University in Stavanger, giugno 2024. http://dx.doi.org/10.31265/usps.278.

Testo completo
Abstract (sommario):
Profesjonsutvikling i partnerskap er den andre tekstsamlingen fra Universitetet i Stavanger som tar utgangspunkt i erfaringer og læring fra partnersamarbeid i Rogaland. Høsten 2017 ble tekstsamlingen Skolebasert kompetanseutvikling i partnerskap publisert. Den omhandlet ulike perspektiv og erfaringer fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Denne andre tekstsamlingen ønsker å løfte fram erfaringer og ny kunnskap fra ulike former for partnersamarbeid i vårt fylke gjennom både tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling og partnersamarbeidet mellom UiS og universitetsskolesamarbeidet, som inkluderer hele utdanningsspekteret fra barnehage til og med videregående opplæring. Tittelen på denne rapporten, Profesjonsutvikling i partnerskap, viser til formålene med de ulike partnerskapene: at vi sammen utvikler profesjonskunnskap og praksiser til beste for barn og unge. Partnersamarbeid gir lærere i skoler og barnehager muligheten til kontinuerlig å utvikle sine evner og sin kapasitet for å håndtere daglige utfordringer i praksis. Vitenskapelig ansatte fra UH-miljøene gis, gjennom partnersamarbeidet, en anledning til utvikle egen kompetanse og holde seg oppdatert på praksis som grunnlag for å utvikle kvalitet og relevans i lærerutdanningen. Profesjonsutvikling i partnerskap viser derfor også til partnersamarbeid som noe mer enn kun en måte å organisere et samarbeid på eller en betegnelse på en finansieringsordning. Tekstsamlingen fremmer at kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser. Det er derfor verdt å merke seg at de fleste artiklene i denne tekstsamlingen er utviklet gjennom samarbeid mellom aktører i ulike partnersamarbeid i Rogaland og synliggjør på gode måter spennet og mangfoldet av ulike erfaringer og læring fra disse.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
7

Evertsen, Cecilie. På leit etter læringsmiljøet i barnehagen: En synteserapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. University of Stavanger, 2015. http://dx.doi.org/10.31265/usps.221.

Testo completo
Abstract (sommario):
Nasjonalt senter for Læringsmiljø og atferdsforskning fikk i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å utvikle et kunnskapsgrunnlag om læringsmiljø i barnehagen vinteren 2014. Utdanningsdirektoratet ønsket at Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger skulle utarbeide en synteserapport som hovedsakelig sammenfattet skandinavisk forskning og omhandlet arbeid med læringsmiljø i barnehagen, med utgangspunkt i fire hovedfokusområder (Relasjoner, pedagogisk ledelse, hjem–barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse). Videre hadde Utdanningsdirektoratet tre følgende hovedproblemstillinger som de ønsket belyst: 1. Hva viser skandinavisk forskning om arbeid med pedagogisk ledelse, relasjoner, hjem–barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse? 2. Hvilke føringer og anbefalinger gis for arbeid med læringsmiljø i barnehagen, da på de fire områdene? 3. Hvilke fremtidige forskningsbehov er det på feltet? I januar 2015 startet Læringsmiljøsenteret arbeidet med synteserapporten, og arbeidet ble avsluttet i oktober 2015.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
8

Sommerseth, Rita. Pårørendesamtalen: En kvalitativ studie av profesjonsutøveres erfaringer med samtaler hvor pårørende søker hjelp. University of Stavanger, marzo 2013. http://dx.doi.org/10.31265/usps.235.

Testo completo
Abstract (sommario):
PårørendeSenteret har gitt Programområdet pårørendeforskning, ved Universitetet i Stavanger, i oppdrag å utføre en undersøkelse av pårørendesamtalen. Tema i undersøkelse er knyttet til:  Hvem er de pårørende og hvorfor søker de hjelp  Å være pårørende er både en ressurs og en byrde  Samtalen som redskap i profesjonsfag som helse- og omsorgsfagene  Ulike typer teoretisk påvirkning i forhold til pårørendesamtalen Det legges særlig vekt på:  Konstruerte case som eksempler på tilnærmingsmåter i pårørendesamtalen  Tilnærming i prosesser med livsproblemer eksemplifisert med casene.  Har rammebetingelse betydning for samtalen  Skillelinjer mellom samtaler ved Pårørendesenteret og samtaler i helseinstitusjoner  Klientifisering av pårørende De pårørende søker hjelp for egen del fordi de har en nærstående person som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk. Eller at de får for lite eller for dårlig informasjon fra hjelpeapparatet eller de ikke vet at det er informasjon og få, eller at hjelpeapparatet viser for liten forståelse for deres situasjon, eller at de ikke finner frem til relevant hjelpeinstans. Pårørendesamtalen ser ut for å ha sitt utspring i generell profesjonsteori fra helse- og sosialfagene, men er påvirket av rådgivningsteori, teori om støttesamtaler, kriseteori, terapeutiske samtaler og annen teoretisk og klinisk bagasje den enkelte har i sin bakgrunn. Brukermedvirkning er sentralt. Profesjonsutøverne møter en stor variasjon av problemer i samtalene, noe som krever gode kommunikasjonsferdigheter og kjennskap til hjelpeapparatet. Det er sentralt for profesjonsutøverne og «skreddersy» tilbudet til den enkelte. Det presenteres seks konstruerte case og tilnærmingsmåter for samtaler. I en analyse og tolkning av tilnærmingsmåtene prøver en å vise hvordan profesjonsteori kan anvendes for å forstå pårørende, men og for å vise at casene representerer flere utfordringer enn det som er vist i det enkelte case. Forskjellene i de organisatoriske forholdene for Pårørendesenteret og helseinstitusjoner og kommuner skaper ulike betingelser for pårørendesamtalen. Det kan se ut som uavhengighet i forhold til hjelpeapparatet er viktig når en skal hjelpe pårørende med og «forhandle frem» ulike tilbud.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
9

Jespersen, Anna, e Míša Hejná. ”Vokalhelvedet”: hvor svær er dansk udtale, og hvordan undervises der i udtale for andetsprogstalere? Aarhus University Library, 2021. http://dx.doi.org/10.7146/aul.427.

Testo completo
Abstract (sommario):
Det danske sprog anses af mange lørnere som svært at lære, og især anses det som svært at blive flydende i. Dette bliver ofte tilskrevet den svære danske udtale. Artiklen her viser, at sprogskolernes håndtering af udtaleundervisning kan bidrage til voksne andetsprogstaleres udtaleproblemer. Her undersøges voksne lørneres og underviseres iagttagelser omkring det svære danske sprog, og undervisningen af det. I denne undersøgelse inddrages en analyse af undervisningsmateriale brugt ved voksenundervisning i dansk som andetsprog, og en diskussion af danskeksamener for andetsprogstalere. Vores resultater indikerer at udtale, og især vokaler, anses af både lørnere og undervisere som særligt svære at mestre. Samtidig undervises der ifølge vores informanter ikke nok i vokaludtale på de danske sprogskoler. Selvom de to informantgrupper generelt er relativt enige er især mængden af undervisning i udtale et kontrastpunkt mellem lørnere og undervisere. Vi diskuterer denne forskel, samt betydningen af meget lidt undervisningsmateriale der fokuserer på udtale efter DU-modul 1, og et manglende fokus på udtale i danskeksamenerne.
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
10

Nico, Bravo, e Lurdes Pratas Nico. Aprender É Viver! Edição de Autor, 2014. http://dx.doi.org/10.5935/ref.20160005.

Testo completo
Gli stili APA, Harvard, Vancouver, ISO e altri
Ti possono interessare anche gli elenchi estesi di opere sul tema "Viser":
Articoli di riviste Tesi Libri
Offriamo sconti su tutti i piani premium per gli autori le cui opere sono incluse in raccolte letterarie tematiche. Contattaci per ottenere un codice promozionale unico!

Vai alla bibliografia