Letteratura scientifica selezionata sul tema "Teater, språk"
Cita una fonte nei formati APA, MLA, Chicago, Harvard e in molti altri stili
Consulta la lista di attuali articoli, libri, tesi, atti di convegni e altre fonti scientifiche attinenti al tema "Teater, språk".
Accanto a ogni fonte nell'elenco di riferimenti c'è un pulsante "Aggiungi alla bibliografia". Premilo e genereremo automaticamente la citazione bibliografica dell'opera scelta nello stile citazionale di cui hai bisogno: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver ecc.
Puoi anche scaricare il testo completo della pubblicazione scientifica nel formato .pdf e leggere online l'abstract (il sommario) dell'opera se è presente nei metadati.
Articoli di riviste sul tema "Teater, språk"
1
Mosvold, Reidar, Brit Hanssen e Janne Fauskanger. "På jakt etter fagdidaktikk i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningens matematikkfag". Acta Didactica Norge 10, n. 3 (26 agosto 2016): 6. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2671.
Testo completoAbstract (sommario):
Forskriften for grunnskolelærerutdanning løfter fram fagdidaktikk som et sentralt og gjennomgående tema i utdanningen, mens mange lærerstudenter opplever at det er lite fagdidaktisk fokus i enkelte fag. En mulig forklaring på dette kan være at lærerutdannere ikke har et felles didaktisk språk og at forholdet mellom fag og fagdidaktikk ikke er avklart. I denne studien retter vi blikket mot oss selv som lærerutdannere og analyserer to av artikkelforfatternes refleksjoner omkring nasjonale retningslinjer i matematikk for GLU 1–7, når vi diskuterer hvordan ulike forforståelser preger lesingen og tolkningen av teksten. Den ene leseren (en fagpedagog) opplever at fagdidaktikkbegrepet rent eksplisitt er fraværende i læreplanteksten, mens den andre leseren (en matematikkdidaktiker) ser begrepet implisitt i teksten. Med utgangspunkt i ulike forforståelser og tolkninger, mener vi det er nødvendig at lærerutdannere diskuterer sentrale profesjonsbegreper som fagdidaktikk for å utvikle et felles didaktisk språk og for å avklare forholdet mellom fag og fagdidaktikk. Slik vil didaktikk kunne bli mer synlig i utdanningen og læreplantekstene få en sterkere didaktisk innramming.Nøkkelord: didaktikk, undervisningskunnskap i matematikk, forforståelser, tolkning.AbstractStudent teachers experience lack of focus on subject didactics in some subjects in teacher education, whereas the national curriculum regulations emphasize this as a cohesive theme. A possible explanation might be that teacher educators have no common didactical language and that there is lack of clarity in the relationship between subject and subject didactics. In this study, we analyse the reflections of two of the authors on the national guidelines for mathematics in the primary teacher education programme for years 1–7, in which we discuss how different preconceptions influence our reading and interpretation of this text. One reader (with a background in pedagogy) contends that the concept of subject didactics is not explicitly present in the curriculum text, whereas the other reader (with a background in mathematics education) considers the concept to be implicitly present. Based on such diverging preconceptions and interpretations, we suggest that teacher educators need to discuss core concepts of the teaching profession – such as subject didactics – in order to develop a common didactical language and to clarify the relationship between subject and subject didactics in teacher education. This could contribute to improving the visibility of didactics in teacher education, and the curriculum guidelines might get a stronger didactical framing.Keywords: didactics, mathematical knowledge for teaching, preconceptions, interpretation.
2
Haugen, Tor Arne. "Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst". Acta Didactica Norge 13, n. 1 (20 maggio 2019): 9. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6240.
Testo completoAbstract (sommario):
SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning
3
Øvereng, Liv Kristin Bjørlykke, Atle Skaftun e Siv M. Gamlem. "Nettbrett i literacypraksisar i førsteklasserom med høg kvalitet i lærar–elev-interaksjonar". Nordic Journal of Literacy Research 8, n. 2 (23 dicembre 2022): 106–24. http://dx.doi.org/10.23865/njlr.v8.3903.
Testo completoAbstract (sommario):
Denne studien undersøker kor vidt og korleis nettbrett som ressurs kan bidra til kvalitet i literacypraksisar i begynnaropplæringa i eit utval norske førsteklasserom. Studien er teoretisk forankra i ei sosiokulturell forståing av undervisning, språk og læring. Utvalet er selektert frå eit datasett på atten klasserom og består av dei fem klasseromma med høgast CLASS-K-3-skår på lærar–elevinteraksjonar.Videoobservasjon av undervisningstimar (n = 33) er analysert og transkribert gjennom ein kvalitativ innhaldsanalyse. Studien viser at det er lite aktiv samhandling mellom lærar og elev når elevane brukar nettbrett, men at klassene har aktivitetar som kan gi rom for aktive lærar–elevinteraksjonar når elevane brukar nettbrett. Resultat frå studien kan gi auka kunnskap og bevisstheit om unytta potensial for elevar si aktive deltaking i lærar–elev-interaksjonar ved bruk av nettbrett. ENGLISH ABSTRACT Tablets in 1st grade classroom literacy practices with high-ranking quality in teacher-pupil interactionsThis study investigates how tablets as a resource in education can contribute to quality in literacy practices in beginner education (pupils 6–7 years). The study is theoretically rooted in a sociocultural understanding of teaching, language, and learning. The sample is five first-grade classrooms in Norway. The sample is selected through pre-analyzes of video observations that have shown high or moderate quality of teacher-pupil interactions in beginner education. Video observation of 33 lessons is analyzed and transcribed through a qualitative content analysis on a micro scale. The study finds that there rarely are engaging interactions between teacher and pupils when pupils use tablets. Still, we find that approaches to conduct active teacher-pupil interactions are elicited in some classrooms when pupil use tablets. Results from the study can provide increased knowledge and awareness of the untapped potential for pupils’ active participation in teacher-pupil interactions using tablets.
4
Golden, Anne, e Guri Bordal Steien. "”Snakke med ved? Snakke med maskin?” Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring". Acta Didactica Norge 12, n. 3 (4 ottobre 2018): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5916.
Testo completoAbstract (sommario):
I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring.Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger“Talk to the wood? Talk to the machine?”Adult refugees’ narratives from Norwegian classesAbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees
5
Nygård Larsson, Pia. "Språklärare i NO-undervisning? – ämneslitteracitet och integrerat kunskapsbyggande i språkligt heterogena klassrum". Forskning om undervisning och lärande 10, n. 2 (26 ottobre 2022): 26–54. http://dx.doi.org/10.61998/forskul.v10i2.19000.
Testo completoAbstract (sommario):
Syftet med artikeln är att bidra med kunskap om hur ämnesspecifika kunskaper ochlitteraciteter i språkligt heterogena klassrum kan förstås och främjas. Artikeln presenterar analyser av hur en NO-lärare prövar arbetssätt för att arbeta med ämnesinnehåll, språk och text i årskurs 7. Därutöver presenteras analyser av ett textsamtal där en svensklärare läser ett läroboksavsnitt med en elevgrupp i klassen. Materialet har främst insamlats genom observationer samt bild- och ljudinspelningar, och har delvis tillkommit genom en intervention i samarbete mellan NO-läraren och forskare. För att analysera, diskutera och problematisera resultatet används bland annat begreppet semantiska vågor. Resultaten bidrar till förståelsen av lärares arbete med att främja elevers ämneskunskaper och ämneslitteracitet. Artikeln exemplifierar och diskuterar möjligheter och begränsningar för ett engagerande och integrerat kunskapsbyggande i ämnesundervisningen och i samarbetet med andra lärarresurser.
ENGLISH:
Language teachers in science education? – Disciplinary literacy and integrated knowledge-building in linguistically diverse classrooms
The purpose of the article is to contribute knowledge about how disciplinary knowledge and literacy in linguistically diverse classrooms can be discerned and promoted. The article presents analyses of how a science teacher explores methods for teaching content, language and texts in a grade 7, and how a Swedish teacher leads the reading from a textbook in the classroom. The data has mainly been collected through observations and video and audio recordings, and has partly been developed through a collaboration between the science teacher and the researchers. The concept semantic waves is used to analyse, discuss and problematize the results. The results contribute to the understanding of teachers’ pedagogical attempts to promote students’ disciplinary knowledge and language. The paper exemplifies and discusses opportunities and limitations for an engaging and integrated knowledge-building in science teaching and in collaboration with other teachers.
Keywords: Content and language integrated teaching, Disciplinary literacy, Linguistically diverse classrooms, Science teaching, Semantic waves
6
Holmbukt, Tove, e Minjeong Son. "Praksisnær lærerutdanning – et eksempel fra engelskfaget". Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 11, n. 2 (1 ottobre 2017): 75–93. http://dx.doi.org/10.23865/fou.v11.1775.
Testo completoAbstract (sommario):
Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019.
Hovedtemaet i artikkelen er hvordan en praksisnær lærerutdanning i engelsk ved UiT Norges arktiske universitet kan videreutvikles. Vi diskuterer hvordan integrerte «praksisopplegg» kan forberede lærerstudenter ytterligere til deres profesjonelle rolle i skolen, med fokus på undervisning i engelsk grammatikk og uttale i lys av teori om språklæring. Viktige parter i arbeidet er Universitetsskoleprosjektet ved UiT, faglærere ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT og studenter i mastergradsprogram i lærerutdanning. Datagrunnlaget i prosjektet er hentet fra spørreundersøkelser blant deltakende masterstudenter, og funnene tyder på at «praksisopplegg» som strategi kan være positive bidrag i studentenes forberedelse til å undervise i engelsk språk.
Sitér: Holmbukt, T. og Son, M. (2017). Praksisnær lærerutdanning – et eksempel fra engelskfaget. Tidsskriftet FoU i Praksis, 11(2), 75–93.
English abstract
English title: Improving theory and practice integration in teacher education: An example from the subject of English
This article discusses a strategy to improve the connection between theory and practice within teacher education English courses at UiT the arctic university of Norway. It discusses how integrated ‘praksisopplegg’ may help student teachers prepare for their teaching profession, in particular for developing pedagogical competence in teaching grammar and pronunciation. Important partners in this project are the University project at UiT, teachers at the Department of Education, UiT, and student teachers in the Master of Education programme. The data material is collected via questionnaires distributed to participating students, and the findings suggest that the strategy ‘praksisopplegg’ can give positive outcomes in helping student teachers improve their pedagogical skills in teaching English (in particular, grammar and pronunciation) in Norwegian schools.
7
Niiniluoto, Ilkka. "G. H. von Wright on Logical Empiricism". Philosophies 9, n. 4 (16 luglio 2024): 108. http://dx.doi.org/10.3390/philosophies9040108.
Testo completoAbstract (sommario):
Georg Henrik von Wright (1916–2003) started his studies in theoretical philosophy at the University of Helsinki in 1934. His teacher, Professor Eino Kaila (1890–1958), was an associate of the Vienna Circle who had changed the course of Finnish philosophy with his own version of logical empiricism. Under Kaila’s supervision, von Wright wrote his early studies on probability and defended his doctoral thesis The Logical Problem of Induction in 1941. Von Wright met Ludwig Wittgenstein in Cambridge in 1939 and 1947 and eventually became his successor there in 1948–1951. Later, von Wright characterized these two philosophers as his “father figures”: “Kaila had turned me into a logical positivist or empiricist. Wittgenstein, on the other hand, thoroughly eradicated this personality of mine.” This article studies von Wright’s changing relation to logical empiricism. The main sources include his correspondence with Kaila in 1937–1958 and his books Den logiska empirismen (in Swedish in 1943; in Finnish in 1945) and Logik, filosofi och språk (in Swedish in 1957, in Finnish in 1958). In his “Intellectual Autobiography” (1989), von Wright described the former book as “a farewell to the philosophy of my student years”. Wittgenstein’s influence can be seen in von Wright’s denial of the unity of science and his cool cultural pessimism as expressed in his critical essays. But it is also evident that logic and exact thinking continued to be central tools and ingredients of his subsequent and highly appreciated work as an analytic philosopher.
8
Llovet Vilà, Xavier. "Language Teacher Cognition and Curriculum Reform in Norway: Oral Skill Development in the Spanish Classroom". Acta Didactica Norge 12, n. 1 (28 giugno 2018): 12. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5443.
Testo completoAbstract (sommario):
AbstractTo better understand language teaching, there is a need to carry out research on teacher cognition, that is, to find out what teachers know, believe, and think, how they access these cognitions, and how they draw on them. This study examines how the intended curriculum reform is implemented in the Spanish as a second foreign language classroom in Norwegian lower secondary schools. More specifically, the study focuses on how teacher cognition about language teaching and learning shapes the development of oral skills. Using a mixed method research approach, seven Spanish language teachers in 8th grade were initially interviewed, thereafter observed for four consecutive lessons, and finally interviewed again to gain further insight into the rationale in their teaching practices. The data analysis manifested a gap regarding the curriculum intention and the implementation observed. In the articulation of the principles of their teaching, teachers provided evidence of the ways in which their prior beliefs about language, teaching and learning from schooling, and professional teaching experiences powerfully influenced the extent to which they implemented the curriculum. This study highlights the need (1) to reconsider the design of current pre-service language teacher training programs, (2) to provide continuous teacher training and teacher development opportunities to in-service language teachers, and (3) to clarify both the intention and the operationalization of the language subject curriculum reform if it attempts to bring about change.Keywords: Teacher Cognition/Teacher Beliefs, Classroom Observation, Oral Skills, Foreign Language Teaching, Spanish Didactics, Curriculum Reform.Lærerholdninger og Kunnskapsløftet (K06): Utvikling av muntlige ferdigheter i spanskundervisningenSammendragFor å kunne forstå språkundervisning bedre er det behov for å forske på lærerholdninger, det vil si, å finne ut hva lærerne vet, tror og tenker, og hvordan de får tilgang til og benytter seg av denne kunnskapen. Denne studien undersøker hvordan den intenderte læreplanen er implementert i spanskundervisningen ved norske ungdomsskoler. Mer spesifikt tar studien sikte på å undersøke hvordan lærerholdninger til språklæring og språkundervisning former utviklingen av muntlige ferdigheter. Ved hjelp av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder ble sju spansklærere på 8. trinn intervjuet og deretter observert i løpet av en toukers periode, før de ble intervjuet på nytt for å få et klarere innblikk av hva som ligger til grunn for deres undervisningspraksis. Resultatene viser et gap mellom intensjonene i læreplanen og den observerte undervisningen. Lærernes egne formuleringer av prinsipper i egen undervisningspraksis, viste at deres tidligere oppfatninger om språk, undervisning, og språklæring, både fra egen skolegang og som profesjonelle lærere, påvirket dem sterkt med tanke på i hvilken grad de implementerer læreplanen. Denne studien understreker behovet (1) for å revurdere utformingen av lærerutdanningsprogrammer ved universiteter og høyskoler, (2) for å gi utviklingsmuligheter til lærere for etter- og videreutdanning og (3) for å avklare både definisjonen og operasjonaliseringen av læreplanen dersom læreplanreformen forsøker å få til endring.Nøkkelord: lærerholdninger, klasseromsobservasjon, muntlige ferdigheter, fremmedspråkundervisning, spansk fagdidaktikk, læreplanreform
9
Wiig, Nina Mellem. "Mellom nærhet og distanse: Forskerrollen og skygging som metode i den mangfoldige barnehagen". Nordisk barnehageforskning 21, n. 2 (10 aprile 2024): 62–75. http://dx.doi.org/10.23865/nbf.v21.440.
Testo completoAbstract (sommario):
I denne artikkelen utforsker jeg hvordan jeg som etnisk norsk forsker og barnehagelærer navigerer mellom nærhet og distanse til aktører og felt, når jeg anvender skygging som metode i studier av mangfoldsledelse i barnehagen. Utfordringen jeg identifiserer i artikkelen dreier seg blant annet om hvordan nærheten til aktører med tilsvarende utdanning og erfaring som meg selv kan oppleves, og hvordan denne nærheten kan innebære en overidentifisering med aktørene. Manglende opplevelse av nærhet til aktørene, som i møte med ulike kulturer, religioner og språk, kan på sin side medføre en opplevelse av distanse. I skygging som metode bruker jeg interseksjonalitet som et skjerpet analytisk blikk, og utforsker hvordan jeg som forsker kan bli mer oppmerksom på ulike maktforhold og majoritetsprivilegier i hverdagslig praksis i barnehagen. ENGLISH ABSTRACT Between Closeness and Distance: The Researcher Role and Shadowing as Method in a Diverse ECEC Context In this article, I explore how I, as an ethnic Norwegian researcher and ECEC teacher navigate between closeness and distance to actors and field, when I use shadowing as a method in studies of diversity leadership in a ECEC context. The challenge I identify in the article concerns, among other things, how closeness to actors with similar education and experience as myself can be experienced, and how this experience of closeness can involve an over-identification with the actors. A lack of closeness to the actors through different cultures, religions and languages can in turn lead to an experience of distance. In shadowing as a method, I use intersectionality as a sharpened analytical glance and explore how I can become more aware of different power relations and majority privileges as a researcher in everyday practice in a ECEC context.
10
Engvik, Gunnar. "Hvordan forstår lærere utfordringer i praksisopplæringen? En studie av eksamenstekster". Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk 3, n. 1 (20 dicembre 2018): 44–58. http://dx.doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.1405.
Testo completoAbstract (sommario):
Hensikten med artikkelen er å undersøke hvordan deltakere i en videreutdanning for praksislærere i en videregående skole forstår utfordringer i praksisopplæringen. I artikkelen besvares to forskningsspørsmål: Hvilke utfordrende tema beskrives i eksamenstekstene? Hvilke tiltak identifiseres i diskusjonen om utfordrende tema i eksamenstekstene? Artikkelens utgangspunkt er en skolebasert videreutdanning gjennomført i vårsemesteret 2016 ved én av NTNUs universitetsskoler. Tematiske analyser av eksamenstekstene identifiserte fire utfordrende tema: klasseledelse, innsikt i skolekonteksten, relasjonen praksislærer praksisstudent og etiske dilemma. Diskusjonen rundt tiltak kan grupperes i fire tolkende koder: kommunikasjon, kartlegging av praksisstudentens livsrom, utvikling av praksislærerens kompetanse, og utvikling av praksisstudentens kompetanser. Deltakernes forståelse av utfordringer i praksisopplæringen knytter seg til to funn: 1) Betydningen av å utvikle et språk for å samtale med praksisstudenter, kolleger og lærerutdanningsinstitusjoner om erfaringer relatert til praksisopplæringen. 2) Temaer i praksisopplæringen som inngår i kulturelle-diskursive forhold (det semantiske rommet) og i makt (det sosiale rommet) er avgjørende for en profesjonell praksisopplæring.
The purpose of the article is to investigate how participants in a further education for internship teachers in a high school understand challenges in practice training. The article answers two research questions: What challenging topics are described in the exam texts? What measures identified in the discussion of challenging topics in the exam texts? The article's starting point is a school-based further education completed in the spring semester of 2016 at one of NTNU's university colleges. Thematic analyzes of the exam texts identified four challenging topics: Classroom management, insight into the school context, the relationship of practice teacher-practice student and ethical dilemma. Discussion of measures is divided into four interpretative codes: Communication, mapping of the student's living space, developing the teacher's competence, and developing the student's competence. Participants' understanding of challenges in practice training relates to two findings: 1) the importance of developing a language for conversation with practicum-students, colleagues and teacher education institutions about experiences related to practice training. 2) Themes in practice training that are part of cultural-discursive relationships (the semantic space) and in power (the social space) are essential for a professional practice training.
Tesi sul tema "Teater, språk"
1
Björn, Hanna. "Nikolaj Evreinovs Teater för en själv : Aspekter av Teatralisering". Thesis, Stockholms universitet, Slaviska språk, 2018. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-161469.
Testo completo
2
Voss, Sofie. "”Teater och språk går ju hand i hand” : En studie om hur grundskollärare uppfattar användning av teaterelement som medel för barns språkutveckling". Thesis, Örebro universitet, Musikhögskolan, 2020. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva-83437.
Testo completo
3
Juliusson, Carl Magnus. "Papegojor och spel : En analys av monologen och dialogen i Samuel Becketts I väntan på Godot och Slutspel". Thesis, Linköpings universitet, Institutionen för kultur och kommunikation, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-60287.
Testo completoAbstract (sommario):
Jag har i denna studie av Samuel Becketts (1906-1989) två dramer I väntan på Godot (En Attendant Godot) (1952) och Slutspel (Fin de Partie) (1957) studerat dialogen och monologen i de båda dramerna och diskuterat kring vilka slutsatser man därav kan dra om språk och berättande. Fokus har legat på hur dialogen tar sig ut, vilka faktorer den är under stor påverkan av och dess relation till monologens fundamentala roll i Becketts dramer. Analysen har jag delat upp i två delar vilka för sig behandlar var sitt drama i kronologisk ordning. Först I Väntan på Godot och därefter Slutspel. De båda delarna är sedan i sin tur uppdelade i två delar varav den första diskuterar dialogen och den andra monologen. Första delen av analysen av I väntan på Godot har kallats ”Missförstånd och minne” och där har jag reflekterat kring, som titeln avslöjar, missförståndets roll – hur det tar sig ut och varför – samt dialogens påverkan av karaktärernas bristande minne. I delen som följer har jag fokuserat på berättandet i dramat med utgångspunkt i bland annat Pozzos spel och Luckys förbryllande tal. I första delen av analysen av Slutspel, ”Spelet”, har jag studerat dialogen i relation till det spel vilket karaktärerna i dramat utsätter varandra för. Vidare tar jag upp vanan under samma rubrik och hur den påverkat dialogen. I sista delen, ”Hamms berättande”, har jag undersökt Hamms berättelse, vilket även kommer nämnas under rubriken innan, och monologens roll även i detta drama. För att kunna förankra analysen i de båda dramernas handling, vilka i sig stått fokus för en mängd forskning, har jag valt att använda mig av verk vilka presenterar generella och översiktliga tolkningar av Becketts författarskap, t.ex. Charles R. Lyons Samuel Beckett (1983), Richard N. Coes Beckett (1968) samt portalverket till den absurda teatern, Martin Esslins The Theatre of the Absurd (1961). Jag kommer också bland annat använda mig av två samlingar vetenskapliga essäer om Beckett, Samuel Beckett now (1970) och Samuel Beckett: A Collection of Critical Essays (1964) samt en mer språkinriktad studie om Beckett, Six dramatists in search of a language (1975) av Andrew K. Kennedy. Som stöd till analysen kommer även andra skönlitterära verk av Samuel Beckett användas som kan belysa den tematik om språk och berättande vilket kommer diskuteras i denna analys. Analysen kommer vara en närläsning och allt skönlitterärt material kommer vara i svensk översättning.
4
Borg, Lovisa, e Frida Ramström. "Språk- och kommunikationsstöd i förskolan : En undersökning om hur barn stöttas i sin språk- och kommunikationsutveckling i förskolan". Thesis, Högskolan i Gävle, Avdelningen för utbildningsvetenskap, 2018. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hig:diva-29073.
Testo completoAbstract (sommario):
Syftet med studien är att undersöka vad några verksamma inom förskolan har för åsikter, vetskap och erfarenheter om hur språk och kommunikationsstöd används i förskolan. I studien undersöks också vilka tillvägagångssätt som används för att stödja barn i deras språkutveckling och om de intervjuade anser att det finns några fördelar och nackdelar med språkstöd. För att samla in material gjordes intervjuer med verksamma inom fem olika förskolor och tre olika områden, vilket var förskollärare, talpedagog och specialpedagog. Data samlades in genom ljudupptagning samt anteckningar som sedan transkriberades och delades upp i sex kategorier. Utifrån studien fick vi i resultatet fram att språk och kommunikationsstöd är något som gynnar alla barn, oavsett svårigheter. Det framkom att bild- och teckenstöd är den vanligaste metoden men också att pedagogernas relation till barnen är en av de viktigaste faktorerna för att det ska kunna bli ett stimulerande lärande. Resultatet visar också att en nackdel med språkstöd är tidsbrist och brist på kunskap och intresse hos pedagoger.Fastställt via akademichefsbeslut HIG-STYR 2019/7 den 2019-01-07
Daniel Petterson, fil dr, univ. lekt Pedagogik och Erika Björklund, fil dr, univ. lekt Pedagogik går in som examinatorer på PEG700 under veckorna 1 till och med 3, 2019 då Peter Gill, prof. Pedagogik, gått i pension från och med 2019-01-01.
5
Augustsson, Elin. "Språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt hos ämneslärare". Thesis, Karlstads universitet, Institutionen för språk, litteratur och interkultur, 2017. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kau:diva-56671.
Testo completoAbstract (sommario):
The purpose of this study is to examine how specialist teachers relate to content- and language-integrated learning, as well as examine if and how they work with developing the pupils' language and subject knowledge in the tutoring in order to benefit for the pupils learning process. The intention is also to examine which lingual challenges the teachers see in their subject. To answer the research questions, a qualitative method is used, and semi-structured interviews. In total, five senior high school teachers from one school in Västra Götaland have been interviewed and the subjects represented are physical education, social science, history, religion, sociology, mathematics and natural science. The result shows that teachers support content- and language integrated learning in their tutoring and they also believe that it is important to develop the pupils' lingual ability in order for them to develop in their specific subject. However, the result shows that the old subject tradition is still evident to some extent, but the perception of the role as a specialist teacher is changing. Moreover, the result shows that the teachers work with content- and language integrated learning in their specific subject, with an emphasis on terms and the understanding of concepts. It is evident that Vygotskys socio-cultural perspective and Hallidays systemic-functional grammar is seen in how teachers work, but the conclusion is that teachers to a large extent work according to these theories without being aware of it, and thus rather makes it right by coincidence. Further, the result shows that the teachers are aware of what lingual challenges the pupils' come across in their specific subject, and they agree on that there are mainly the cognitive abilities that challenge the pupil.Syftet med studien är att undersöka hur ämneslärare förhåller sig till språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt, samt undersöka om och hur de i så fall arbetar med att utveckla elevens språk och ämneskunskap i undervisningen för att gynna elevens lärande. Intentionen är även att undersöka vilka språkliga utmaningar lärarna anser att eleven möter i deras ämnen. För att besvara studiens frågeställningar har en kvalitativ inriktad metod valts, i form av semistrukturerade intervjuer. Sammanlagt intervjuades fem gymnasielärare från en skola i Västra Götaland och ämnena som representeras är idrott och hälsa, samhällsvetenskap, historia, religion, sociologi, matematik och naturvetenskap. Resultatet visar att lärarna är positivt inställda till språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt i ämnesundervisningen och att de tycker att det är viktigt att utveckla elevens språkliga förmåga för att eleven ska kunna utvecklas i deras ämnen. Dock visar resultatet att den gamla ämnestraditionen fortfarande finns kvar till viss del, men att synen på ämneslärarens roll likväl håller på att förändras. Vidare visar resultatet att lärarna arbetar med språk- och kunskapsutveckling i sina ämnen, med fokus på främst termer och begreppsförståelse. Det går tydligt att se Vygotskys sociokulturella perspektiv och Hallidays systemisk-funktionella grammatik i lärarnas arbetssätt, men slutsatsen blir att lärarna till stor del arbetar omedvetet utifrån teorierna och mer råkar ”träffa rätt”. Vidare visar resultatet att alla lärarna är medvetna om vilka språkliga utmaningar som eleven möter i deras ämnen och de är överens om att det främst är de kognitiva förmågorna som är en utmaning för eleven.
6
Lalander, Christine. "Diagnostiskt läsförståelseprov i början av lärarutbildningen med inriktning mot språk". Licentiate thesis, Stockholms universitet, Institutionen för språkdidaktik, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-112849.
Testo completoAbstract (sommario):
The aim of this study is to describe, analyse and interpret the reading comprehension of language teacher students at the beginning of their university studies through a diagnostic reading comprehension test as a prognosis of their ability to manage their studies. The research questions are: 1. What form has the diagnostic reading comprehension test of the development project used at the beginning of the teacher education for language teacher students? 2. What does the diagnostic reading comprehension test at the beginning of the studies indicate about the success in the reading comprehension of academic course literature of the language teacher students? 3. What do the language teacher students’ reflections show about the reading comprehension test and about their insight into their own reading comprehension of academic course literature? 4. To what extent can a connection be shown between the results of the diagnostic reading comprehension test and the study results of the language teacher students? The research study represents a mixed method strategy and is a descriptive case study. A diagnostic reading comprehension test has been given to a group of language teacher students at the beginning of their first term. The students were also asked to reflect on the test and their reading ability. According to the study the diagnostic reading comprehension test used in the development project, and analysed in this study, must be altered to meet desired claims before used again. For example should the test include more reflective questions and more people should be included in the test process. This research contributes to new knowledge about teacher students’ comprehension of academic texts as well as new knowledge about a reading comprehension test.
7
Blückert, Ann. "Juridiska – ett nytt språk? : En studie av juridikstudenters språkliga inskolning". Doctoral thesis, Uppsala universitet, Institutionen för nordiska språk, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-111807.
Testo completoAbstract (sommario):
This dissertation considers the language socialization of law students. One message that the law students encounter is that legal Swedish is an entirely new language. The main aim is to investigate what linguistic norms are conveyed to the students through the teachers’ comments on the students’ texts and through various forms of writing instructions. The material consists of student texts with teacher comments and documentation on various phases of instruction with a focus on writing. Teacher comments on texts written during the first year of the law programme are analyzed and categorized. The analysis stems from two models. The first model is based on different text levels, like formal conventions of writing, sentence construction, text structure, word choice and style, and content. The second model distinguishes different linguistic norms based on three layers: The first layer consists of written language norms in general language practice, the second of academic language norms and the third of norms that are specific to the use of legal language. The results show that word choice and style is the most common category for the teachers’ comments in the first term of the law programme and content is the most common in the second term (with word choice and style the second most common). Formal conventions of writing, sentence structure and different types of grammatical constructions are some of the things the teachers criticize. Surprisingly few of the teachers’ comments concern more overarching aspects such as text structure or the aim and genre of the text. Comments are made on local features in the text, but rarely on more global features. The teaching practice that the writing of law students belongs to entails, among other things, that the students’ texts are assessed anonymously for the sake of fairness. This means that there is not much opportunity for a student to discuss the text with the teacher who commented on and assessed it. The construction of the teachers’ text comments is particularly important when dialogue between student and teacher on the text draft and final version is not an integral part of instruction. The teachers’ written comments are usually brief and do not allow much space for a consideration of linguistic norms and text patterns, which reduces the opportunities for the teachers and the law programme to contribute to a deeper linguistic awareness in the law students.
8
Rönning, Monika. ""Alla barn har ett språk" : Ett examensarbete om svenska som andraspråk i skolan". Thesis, Karlstads universitet, Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap (from 2013), 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kau:diva-30887.
Testo completoAbstract (sommario):
This paper is about multilingualism in school and how teachers work with pupils who haveanother native language then Swedish. The aim of the study is to find out how teachers workwith Swedish as second language and what they found functional in their classroom. Theresearch questions are about how teachers defines Swedish as second language, how teacherswork and which work procedures that they think give a positive effect on the pupil’sknowledge. From the interviews with teachers from two different schools I have found out that it isimportant to proceed from the pupil’s experience and knowledge. The education in Swedishas second language is structured differently but the common thing is that the pupils will workwith the same thing as their classmates. Swedish as second language is a subject for thosepupils who have another native language than Swedish. It is also important to involve thelanguage in every subject in school, for example mathematics and natural science, to createunderstanding and this can be made by building a bridge between the pupil’s native languageand the Swedish.Den här studien handlar om flerspråkighet i skolan och hur lärare arbetar med flerspråkiga elever. Syftet är att ta reda på hur lärare arbetar med svenska som andraspråk och vad de tycker fungerar i undervisningen. Forskningsfrågorna handlar om hur svenska som andraspråk definieras, hur lärare arbetar och vilka arbetssätt lärare tycker är kunskapsutvecklande för eleverna. Genom att intervjua tre lärare från två olika skolor har jag genom studien kommit fram till att det är viktigt att utgå från elevernas erfarenheter och kunskaper. Undervisningen i svenska som andraspråk ser olika ut på skolorna men gemensamt för dem är att de utgår från att eleverna ska arbeta med samma saker som övriga klasskamrater. Svenska som andraspråk är ett ämne för de elever som har ett annat modersmål än svenska. Det är också viktigt att arbeta med språket i alla undervisning för att skap förståelse hos eleverna och detta kan göras genom att skapa en brygga mellan elevernas modersmål och svenskan.
9
Daiwei, Olsén Vivi Weiwei. "Lärarupplevelser vid distansundervisning : En kvalitativ studie av upplevelser av ledarskap vid distansundervisning hos en grupp lärare i moderna språk". Thesis, Stockholms universitet, Institutionen för pedagogik och didaktik, 2021. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-191530.
Testo completoAbstract (sommario):
The goal of this study is to examine what challenges in classroom management language teachers who are working at the gymnasium are facing when they are doing distance teaching. A qualitative study is performed where interviews are used as the data collection method. Five language teachers from a school in Stockholm county were chosen to take part in the interviews. These interviews were recorded and later transcribed and analysed to find categories to be able to further describe and discuss the data. This resulted in eight different categories forming. Results that are noticeable is firstly that planning and communication is the two most difficult aspects of classroom management for the interviewed teachers. For planning the time was considered difficult to control in distance teaching. When it comes to communication, the primary difficulty was to get used to communicating via a monitor which does not mediate body language and facial expressions in a satisfactory way. Furthermore, it was discovered that many teachers have problems with the technological aspects of distance teaching. There are a lot of new and complicated software that the teachers need to learn and understand to be able to efficiently educate.
10
Össmar, Sofia. "Affective teaching and learning in a Swedish EFL classroom : A case study investigating teacher-student relationship and motivation". Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för språk (SPR), 2018. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-71461.
Testo completoAbstract (sommario):
According to previous research, affective aspects are, when successfully applied, presumed to increase cognitive learning in the language classroom. The research present on the affective domain was deemed insufficient since few observations in language classrooms had been made. This study gives a view on how affective teaching and learning are applied in a Swedish EFL classroom. Teacher-student relationships and motivation have been observed during three lessons in an English language classroom according to several categories of the two facets that were assembled prior to the observations and finalized afterwards. A case study was used as method for investigating how affective teaching and learning are used in practice. The case study indicated a frequent use of affective teaching in the classroom. All categories of relationship and motivation were detected during the lessons, indicating that the teacher is experienced in terms of using affective teaching and learning in her classroom. The study is important to language learning since it highlights the necessity of applying affective teaching and learning in the classroom. The results of the study indicate that there are several ways to develop positive teacher-student relationships and also demonstrates different approaches to how motivation can be generated by the teacher in a language classroom.
Libri sul tema "Teater, språk"
1
Sundberg, Leif. Teaterspråk: En teaterpraktika : ord och begrepp i det praktiska arbetet. Stockholm: Carlsson, 2006.
Cerca il testo completo
2
Bednarek, Monika. The language of fictional television: Drama and identity. New York, NY: Continuum International Pub. Group, 2010.
Cerca il testo completoCapitoli di libri sul tema "Teater, språk"
1
Hansén, Sven-Erik. "Språk och profession – utbildning på svenska i Finland". In Morsmålsdidaktisk forskning og profesjonalisert lærerutdanning: Fem nordiske beretninger om 50 års utvikling og kamp, 191–228. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2023. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.197.ch6.
Testo completoAbstract (sommario):
In the chapter I apply a longitudinal perspective on processes dealing with conditions for Swedish education in Finland. Under the umbrella of language and profession I attach my personal life story to a wider life history to highlight the societal context characterized by extensive, sometimes dramatic political upheavals and language policy oppositions that have contributed to the shaping of education for the Swedish speaking minority. By applying an interpretative approach, the aim is to personalize my societal task as a teacher and researcher in Swedish schools and teacher education in Finland. The exploration centers around two related themes. The first concerns the question of language comprising Swedish as the language of instruction and as a school subject. The second theme views a wide scope on the professionalization of teachers, teacher educators and the qualifying institution teacher education for Finland Swedes. This includes uncovering patterns that highlight differentiating solutions for the Swedish language minority within an otherwise nationally homogeneous education system.