Articles de revues sur le sujet « Teater, språk »

Forskriften for grunnskolelærerutdanning løfter fram fagdidaktikk som et sentralt og gjennomgående tema i utdanningen, mens mange lærerstudenter opplever at det er lite fagdidaktisk fokus i enkelte fag. En mulig forklaring på dette kan være at lærerutdannere ikke har et felles didaktisk språk og at forholdet mellom fag og fagdidaktikk ikke er avklart. I denne studien retter vi blikket mot oss selv som lærerutdannere og analyserer to av artikkelforfatternes refleksjoner omkring nasjonale retningslinjer i matematikk for GLU 1–7, når vi diskuterer hvordan ulike forforståelser preger lesingen og tolkningen av teksten. Den ene leseren (en fagpedagog) opplever at fagdidaktikkbegrepet rent eksplisitt er fraværende i læreplanteksten, mens den andre leseren (en matematikkdidaktiker) ser begrepet implisitt i teksten. Med utgangspunkt i ulike forforståelser og tolkninger, mener vi det er nødvendig at lærerutdannere diskuterer sentrale profesjonsbegreper som fagdidaktikk for å utvikle et felles didaktisk språk og for å avklare forholdet mellom fag og fagdidaktikk. Slik vil didaktikk kunne bli mer synlig i utdanningen og læreplantekstene få en sterkere didaktisk innramming.Nøkkelord: didaktikk, undervisningskunnskap i matematikk, forforståelser, tolkning.AbstractStudent teachers experience lack of focus on subject didactics in some subjects in teacher education, whereas the national curriculum regulations emphasize this as a cohesive theme. A possible explanation might be that teacher educators have no common didactical language and that there is lack of clarity in the relationship between subject and subject didactics. In this study, we analyse the reflections of two of the authors on the national guidelines for mathematics in the primary teacher education programme for years 1–7, in which we discuss how different preconceptions influence our reading and interpretation of this text. One reader (with a background in pedagogy) contends that the concept of subject didactics is not explicitly present in the curriculum text, whereas the other reader (with a background in mathematics education) considers the concept to be implicitly present. Based on such diverging preconceptions and interpretations, we suggest that teacher educators need to discuss core concepts of the teaching profession – such as subject didactics – in order to develop a common didactical language and to clarify the relationship between subject and subject didactics in teacher education. This could contribute to improving the visibility of didactics in teacher education, and the curriculum guidelines might get a stronger didactical framing.Keywords: didactics, mathematical knowledge for teaching, preconceptions, interpretation.

SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning

Denne studien undersøker kor vidt og korleis nettbrett som ressurs kan bidra til kvalitet i literacypraksisar i begynnaropplæringa i eit utval norske førsteklasserom. Studien er teoretisk forankra i ei sosiokulturell forståing av undervisning, språk og læring. Utvalet er selektert frå eit datasett på atten klasserom og består av dei fem klasseromma med høgast CLASS-K-3-skår på lærar–elevinteraksjonar.Videoobservasjon av undervisningstimar (n = 33) er analysert og transkribert gjennom ein kvalitativ innhaldsanalyse. Studien viser at det er lite aktiv samhandling mellom lærar og elev når elevane brukar nettbrett, men at klassene har aktivitetar som kan gi rom for aktive lærar–elevinteraksjonar når elevane brukar nettbrett. Resultat frå studien kan gi auka kunnskap og bevisstheit om unytta potensial for elevar si aktive deltaking i lærar–elev-interaksjonar ved bruk av nettbrett. ENGLISH ABSTRACT Tablets in 1st grade classroom literacy practices with high-ranking quality in teacher-pupil interactionsThis study investigates how tablets as a resource in education can contribute to quality in literacy practices in beginner education (pupils 6–7 years). The study is theoretically rooted in a sociocultural understanding of teaching, language, and learning. The sample is five first-grade classrooms in Norway. The sample is selected through pre-analyzes of video observations that have shown high or moderate quality of teacher-pupil interactions in beginner education. Video observation of 33 lessons is analyzed and transcribed through a qualitative content analysis on a micro scale. The study finds that there rarely are engaging interactions between teacher and pupils when pupils use tablets. Still, we find that approaches to conduct active teacher-pupil interactions are elicited in some classrooms when pupil use tablets. Results from the study can provide increased knowledge and awareness of the untapped potential for pupils’ active participation in teacher-pupil interactions using tablets.

I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring.Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger“Talk to the wood? Talk to the machine?”Adult refugees’ narratives from Norwegian classesAbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees

Syftet med artikeln är att bidra med kunskap om hur ämnesspecifika kunskaper ochlitteraciteter i språkligt heterogena klassrum kan förstås och främjas. Artikeln presenterar analyser av hur en NO-lärare prövar arbetssätt för att arbeta med ämnesinnehåll, språk och text i årskurs 7. Därutöver presenteras analyser av ett textsamtal där en svensklärare läser ett läroboksavsnitt med en elevgrupp i klassen. Materialet har främst insamlats genom observationer samt bild- och ljudinspelningar, och har delvis tillkommit genom en intervention i samarbete mellan NO-läraren och forskare. För att analysera, diskutera och problematisera resultatet används bland annat begreppet semantiska vågor. Resultaten bidrar till förståelsen av lärares arbete med att främja elevers ämneskunskaper och ämneslitteracitet. Artikeln exemplifierar och diskuterar möjligheter och begränsningar för ett engagerande och integrerat kunskapsbyggande i ämnesundervisningen och i samarbetet med andra lärarresurser. ENGLISH: Language teachers in science education? – Disciplinary literacy and integrated knowledge-building in linguistically diverse classrooms The purpose of the article is to contribute knowledge about how disciplinary knowledge and literacy in linguistically diverse classrooms can be discerned and promoted. The article presents analyses of how a science teacher explores methods for teaching content, language and texts in a grade 7, and how a Swedish teacher leads the reading from a textbook in the classroom. The data has mainly been collected through observations and video and audio recordings, and has partly been developed through a collaboration between the science teacher and the researchers. The concept semantic waves is used to analyse, discuss and problematize the results. The results contribute to the understanding of teachers’ pedagogical attempts to promote students’ disciplinary knowledge and language. The paper exemplifies and discusses opportunities and limitations for an engaging and integrated knowledge-building in science teaching and in collaboration with other teachers. Keywords: Content and language integrated teaching, Disciplinary literacy, Linguistically diverse classrooms, Science teaching, Semantic waves

Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019. Hovedtemaet i artikkelen er hvordan en praksisnær lærerutdanning i engelsk ved UiT Norges arktiske universitet kan videreutvikles. Vi diskuterer hvordan integrerte «praksisopplegg» kan forberede lærerstudenter ytterligere til deres profesjonelle rolle i skolen, med fokus på undervisning i engelsk grammatikk og uttale i lys av teori om språklæring. Viktige parter i arbeidet er Universitetsskoleprosjektet ved UiT, faglærere ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT og studenter i mastergradsprogram i lærerutdanning. Datagrunnlaget i prosjektet er hentet fra spørreundersøkelser blant deltakende masterstudenter, og funnene tyder på at «praksisopplegg» som strategi kan være positive bidrag i studentenes forberedelse til å undervise i engelsk språk. Sitér: Holmbukt, T. og Son, M. (2017). Praksisnær lærerutdanning – et eksempel fra engelskfaget. Tidsskriftet FoU i Praksis, 11(2), 75–93. English abstract English title: Improving theory and practice integration in teacher education: An example from the subject of English This article discusses a strategy to improve the connection between theory and practice within teacher education English courses at UiT the arctic university of Norway. It discusses how integrated ‘praksisopplegg’ may help student teachers prepare for their teaching profession, in particular for developing pedagogical competence in teaching grammar and pronunciation. Important partners in this project are the University project at UiT, teachers at the Department of Education, UiT, and student teachers in the Master of Education programme. The data material is collected via questionnaires distributed to participating students, and the findings suggest that the strategy ‘praksisopplegg’ can give positive outcomes in helping student teachers improve their pedagogical skills in teaching English (in particular, grammar and pronunciation) in Norwegian schools.

Georg Henrik von Wright (1916–2003) started his studies in theoretical philosophy at the University of Helsinki in 1934. His teacher, Professor Eino Kaila (1890–1958), was an associate of the Vienna Circle who had changed the course of Finnish philosophy with his own version of logical empiricism. Under Kaila’s supervision, von Wright wrote his early studies on probability and defended his doctoral thesis The Logical Problem of Induction in 1941. Von Wright met Ludwig Wittgenstein in Cambridge in 1939 and 1947 and eventually became his successor there in 1948–1951. Later, von Wright characterized these two philosophers as his “father figures”: “Kaila had turned me into a logical positivist or empiricist. Wittgenstein, on the other hand, thoroughly eradicated this personality of mine.” This article studies von Wright’s changing relation to logical empiricism. The main sources include his correspondence with Kaila in 1937–1958 and his books Den logiska empirismen (in Swedish in 1943; in Finnish in 1945) and Logik, filosofi och språk (in Swedish in 1957, in Finnish in 1958). In his “Intellectual Autobiography” (1989), von Wright described the former book as “a farewell to the philosophy of my student years”. Wittgenstein’s influence can be seen in von Wright’s denial of the unity of science and his cool cultural pessimism as expressed in his critical essays. But it is also evident that logic and exact thinking continued to be central tools and ingredients of his subsequent and highly appreciated work as an analytic philosopher.

AbstractTo better understand language teaching, there is a need to carry out research on teacher cognition, that is, to find out what teachers know, believe, and think, how they access these cognitions, and how they draw on them. This study examines how the intended curriculum reform is implemented in the Spanish as a second foreign language classroom in Norwegian lower secondary schools. More specifically, the study focuses on how teacher cognition about language teaching and learning shapes the development of oral skills. Using a mixed method research approach, seven Spanish language teachers in 8th grade were initially interviewed, thereafter observed for four consecutive lessons, and finally interviewed again to gain further insight into the rationale in their teaching practices. The data analysis manifested a gap regarding the curriculum intention and the implementation observed. In the articulation of the principles of their teaching, teachers provided evidence of the ways in which their prior beliefs about language, teaching and learning from schooling, and professional teaching experiences powerfully influenced the extent to which they implemented the curriculum. This study highlights the need (1) to reconsider the design of current pre-service language teacher training programs, (2) to provide continuous teacher training and teacher development opportunities to in-service language teachers, and (3) to clarify both the intention and the operationalization of the language subject curriculum reform if it attempts to bring about change.Keywords: Teacher Cognition/Teacher Beliefs, Classroom Observation, Oral Skills, Foreign Language Teaching, Spanish Didactics, Curriculum Reform.Lærerholdninger og Kunnskapsløftet (K06): Utvikling av muntlige ferdigheter i spanskundervisningenSammendragFor å kunne forstå språkundervisning bedre er det behov for å forske på lærerholdninger, det vil si, å finne ut hva lærerne vet, tror og tenker, og hvordan de får tilgang til og benytter seg av denne kunnskapen. Denne studien undersøker hvordan den intenderte læreplanen er implementert i spanskundervisningen ved norske ungdomsskoler. Mer spesifikt tar studien sikte på å undersøke hvordan lærerholdninger til språklæring og språkundervisning former utviklingen av muntlige ferdigheter. Ved hjelp av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder ble sju spansklærere på 8. trinn intervjuet og deretter observert i løpet av en toukers periode, før de ble intervjuet på nytt for å få et klarere innblikk av hva som ligger til grunn for deres undervisningspraksis. Resultatene viser et gap mellom intensjonene i læreplanen og den observerte undervisningen. Lærernes egne formuleringer av prinsipper i egen undervisningspraksis, viste at deres tidligere oppfatninger om språk, undervisning, og språklæring, både fra egen skolegang og som profesjonelle lærere, påvirket dem sterkt med tanke på i hvilken grad de implementerer læreplanen. Denne studien understreker behovet (1) for å revurdere utformingen av lærerutdanningsprogrammer ved universiteter og høyskoler, (2) for å gi utviklingsmuligheter til lærere for etter- og videreutdanning og (3) for å avklare både definisjonen og operasjonaliseringen av læreplanen dersom læreplanreformen forsøker å få til endring.Nøkkelord: lærerholdninger, klasseromsobservasjon, muntlige ferdigheter, fremmedspråkundervisning, spansk fagdidaktikk, læreplanreform

I denne artikkelen utforsker jeg hvordan jeg som etnisk norsk forsker og barnehagelærer navigerer mellom nærhet og distanse til aktører og felt, når jeg anvender skygging som metode i studier av mangfoldsledelse i barnehagen. Utfordringen jeg identifiserer i artikkelen dreier seg blant annet om hvordan nærheten til aktører med tilsvarende utdanning og erfaring som meg selv kan oppleves, og hvordan denne nærheten kan innebære en overidentifisering med aktørene. Manglende opplevelse av nærhet til aktørene, som i møte med ulike kulturer, religioner og språk, kan på sin side medføre en opplevelse av distanse. I skygging som metode bruker jeg interseksjonalitet som et skjerpet analytisk blikk, og utforsker hvordan jeg som forsker kan bli mer oppmerksom på ulike maktforhold og majoritetsprivilegier i hverdagslig praksis i barnehagen. ENGLISH ABSTRACT Between Closeness and Distance: The Researcher Role and Shadowing as Method in a Diverse ECEC Context In this article, I explore how I, as an ethnic Norwegian researcher and ECEC teacher navigate between closeness and distance to actors and field, when I use shadowing as a method in studies of diversity leadership in a ECEC context. The challenge I identify in the article concerns, among other things, how closeness to actors with similar education and experience as myself can be experienced, and how this experience of closeness can involve an over-identification with the actors. A lack of closeness to the actors through different cultures, religions and languages can in turn lead to an experience of distance. In shadowing as a method, I use intersectionality as a sharpened analytical glance and explore how I can become more aware of different power relations and majority privileges as a researcher in everyday practice in a ECEC context.

Hensikten med artikkelen er å undersøke hvordan deltakere i en videreutdanning for praksislærere i en videregående skole forstår utfordringer i praksisopplæringen. I artikkelen besvares to forskningsspørsmål: Hvilke utfordrende tema beskrives i eksamenstekstene? Hvilke tiltak identifiseres i diskusjonen om utfordrende tema i eksamenstekstene? Artikkelens utgangspunkt er en skolebasert videreutdanning gjennomført i vårsemesteret 2016 ved én av NTNUs universitetsskoler. Tematiske analyser av eksamenstekstene identifiserte fire utfordrende tema: klasseledelse, innsikt i skolekonteksten, relasjonen praksislærer praksisstudent og etiske dilemma. Diskusjonen rundt tiltak kan grupperes i fire tolkende koder: kommunikasjon, kartlegging av praksisstudentens livsrom, utvikling av praksislærerens kompetanse, og utvikling av praksisstudentens kompetanser. Deltakernes forståelse av utfordringer i praksisopplæringen knytter seg til to funn: 1) Betydningen av å utvikle et språk for å samtale med praksisstudenter, kolleger og lærerutdanningsinstitusjoner om erfaringer relatert til praksisopplæringen. 2) Temaer i praksisopplæringen som inngår i kulturelle-diskursive forhold (det semantiske rommet) og i makt (det sosiale rommet) er avgjørende for en profesjonell praksisopplæring. The purpose of the article is to investigate how participants in a further education for internship teachers in a high school understand challenges in practice training. The article answers two research questions: What challenging topics are described in the exam texts? What measures identified in the discussion of challenging topics in the exam texts? The article's starting point is a school-based further education completed in the spring semester of 2016 at one of NTNU's university colleges. Thematic analyzes of the exam texts identified four challenging topics: Classroom management, insight into the school context, the relationship of practice teacher-practice student and ethical dilemma. Discussion of measures is divided into four interpretative codes: Communication, mapping of the student's living space, developing the teacher's competence, and developing the student's competence. Participants' understanding of challenges in practice training relates to two findings: 1) the importance of developing a language for conversation with practicum-students, colleagues and teacher education institutions about experiences related to practice training. 2) Themes in practice training that are part of cultural-discursive relationships (the semantic space) and in power (the social space) are essential for a professional practice training.

Teachers’ interpretations of the core aims of a school subject open or constrain what can be taught and learned in the subject in school. The global spread of English and its changing status in the world have impacted how English as a school subject is understood and what it is meant to achieve. This article explores teachers’ understandings of the core aims of English as a school subject at the end of basic English education in Norway. Data consist of interviews with 12 teachers across six schools in a large school district. Qualitative analyses of the data identify four core aims: 1) acquiring content knowledge of English-speaking countries, 2), developing communicative language ability 3) developing linguistic knowledge of English and 4) developing the democratic citizen. While acquiring knowledge and learning to communicate in English are dominant in teacher understanding, linguistic knowledge of English and democratic participation are much less pronounced. These findings are discussed in light of future needs for English as a world language. Finally, suggestions are made for bridging the way English as a school subject is understood today and imagining an alternative for the future. Key words: English as a school subject, core aims, teacher cognition, lower secondary school, NorwayHva er kjernemålene i engelskfaget på ungdomstrinnet i skolen? En studie av lærers forståelseSammendragLærernes tolkning av de sentrale målene for et skolefag er avgjørende for hva som kan undervises og læres i faget i skolen. Utbredelsen av engelsk og språkets endrede status i verden påvirker hvordan faget forstås og hva som oppleves som hensikten med faget. Denne artikkelen utforsker læreres oppfatninger av de sentrale målene for engelskfaget i grunnskolen i Norge.Datamaterialet består av intervjuer med 12 lærere ved seks skoler i en stor kommune. Gjennom kvalitative analyser av intervjudata er fire sentrale mål identifisert: 1) Å tilegne seg kunnskap om engelsktalende land, 2) Å utvikle kommunikative ferdigheter, 3) Å utvikle engelsk språk- (lingvistisk-) kunnskap og 4) Å utvikle demokratiske medborgere. Mens kunnskapstilegnelse og utviklingen av kommunikative ferdigheter er dominerende i lærernes forståelse, er kunnskap om det engelske språksystemet og opplæring i demokratisk deltagelse mindre tydelig i materialet. Funnene blir diskutert med tanke på fremtidige behov for engelsk som verdensspråk. Til slutt presenteres et forslag for hvordan man kan bygge broer mellom forståelsen av engelsk som skolefag i dag og et mulig alternativ til dette i fremtiden.Nøkkelord: Engelsk som skolefag, kjernemål, formål, sosial praksis, lærerdiskurs, Norge

I Sveriges universitets- och högskoleförbunds (SUHF) rekommendationer om mål för behörighetsgivande högskolepedagogisk utbildning finns ett delmål som säger att deltagarna ska ”självständigt, och tillsammans med andra, kunna planera, genomföra och utvärdera undervisning och examination på vetenskaplig eller konstnärlig grund inom det egna kunskapsområdet”. Den här artikeln undersöker vad pedagogiska utvecklare lägger i SUHF:s formulering tillsammans med andra och diskuterar vilka förutsättningar de högskolepedagogiska kurserna ger deltagarna att utveckla de kunskaper, färdigheter och förmågor som krävs för att kunna samarbeta i utbildning. I semistrukturerade intervjuer med tolv pedagogiska utvecklare vid nio svenska lärosäten har tre aspekter av pedagogiskt samarbete blivit särskilt tydliga: att utveckla ett språk för lärande, att utveckla ett kritiskt förhållningssätt och att utveckla en professionell handlingsberedskap. Det står också klart att de pedagogiska utvecklarna tolkar tillsammans som ihop med sina kollegor snarare än sida vid sida med dem och gärna vill att deras kursdeltagare lär sig kunskaper, färdigheter och förmågor som gör att de kan delta i en gemensam pedagogisk praktik. Samtidigt ser de pedagogiska utvecklarna det som problematiskt att de i princip aldrig möter lärarlag på sina kurser och därför har svårt att bedöma deltagarnas förmåga att samarbeta med andra lärare inom det egna kunskapsområdet. Det är med andra ord osäkert om det är möjligt att uppnå SUHF:s delmål i den behörighetsgivande högskolepedagogiska utbildningen som den är organiserad vid de nio lärosätena. ENGLISH ABSTRACT Jointly with others: Learning to collaborate in higher education teacher training In the recommended general learning outcomes for higher education teacher training issued by the Association of Swedish Higher Education Institutions (SUHF), one objective states that participants should demonstrate the ability to ”independently, and jointly with others, plan, implement and evaluate teaching and assessment in higher education with a scientific, scholarly or artistic basis and within their own area of knowledge”. This article analyzes interpretations made by academic developers of SUHF’s wording jointly with others. It also discusses what foundations higher education teaching courses offer participants for developing knowledge, skills, and abilities to collaborate with others in their pedagogical work. Three aspects of educational collaboration emerged from semi- structured interviews with twelve academic developers at nine Swedish universities: developing a language for learning; developing a critical approach; and developing a professional capacity to act. It also became evident during the interviews that the academic developers interpret jointly as working together with colleagues, rather than just side by side, and that they hope that their course participants are acquiring the knowledge, skills, and abilities to enable them to engage in a shared pedagogical practice. However, the academic developers also find it problematic that they rarely come into contact with teaching teams through their courses, making it difficult to assess participants’ ability to collaborate with colleagues within their own areas of knowledge. In other words, it is uncertain whether it is possible to achieve SUHF’s objective in the higher education teacher training courses as they are organized at the nine universities studied.

Background Universal, high-quality childcare offers a unique opportunity to prevent developmental trajectories leading to mental health problems. Yet, growing evidence has shown that the process quality of Norwegian childcare centers varies considerably, and that research-based models for quality building are significantly lacking. Objective To examine whether a model for quality building in childcare centers, Thrive by Three, increases the quality of child–caregiver interactions, and promotes child development, well-being, and mental health. Methods The Thrive by Three study is a clustered randomized controlled trial involving 187 toddler groups in childcare centers across 7 municipalities within southern and central Norway. Each center is randomly allocated to the intervention or wait-list control group. Data are collected at 4 points: preintervention (T1), midway (T2), postintervention (T3), and 1-year postintervention (T4). Primary outcomes are changes in childcare quality measured by the Classroom Assessment Scoring System toddler version (CLASS), Student–Teacher Relationship Scale, Short Form (STRS-SF), and Life in Early Childhood Programs (LECP), as well as child development and mental health measured by The Brief Infant Toddler Social and Emotional Assessment (BITSEA, parent and teacher report), the Caregiver–Teacher Report Form (C-TRF), and Child Behavior Checklist (parent report) from the Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA) from 1.5 to 5 years, and child well-being measured by the Leiden Inventory for Child’s Well-Being in Day Care (LICW-D). Secondary outcomes are child cortisol levels, assessed in a subsample of 372 children. Results As of August 2020, a total of 1531 children and 769 staff from 187 toddler groups were recruited. Because of turnover, the recruitment of staff will be ongoing until August 2020. As of January 2020, the intervention group has been working with Thrive by Three for 1.5 years. Data at T1, T2, and T3 from both the intervention and control groups have been completed and T4 will be completed in August 2020. Conclusions This study makes an important contribution to the field of quality building in childcare centers. The results will provide greater insight into how high quality can be obtained and the effects of high-quality early childcare on child mental health. This in turn will be significant for policymakers and to the Norwegian society at large. Trial Registration ClinicalTrials.gov NCT03879733; https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT03879733 and Norwegian Research Council 260624/H10; https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/260624/Sprak=en International Registered Report Identifier (IRRID) DERR1-10.2196/17726

AbstractThis article presents a study of current English writing instruction practices in a selection of Norwegian upper secondary schools and discusses how this draws upon ideas within genre-pedagogy. The data comprises individual and focus-group interviews, observation reports and some teaching material. The study shows that English teachers focus on teaching genre requirements and adjustment of language to task and context. However, despite agreeing on the importance of teaching how to write specific text-types and to adjust to the situation at hand, there seems to be different opinions about how detailed instruction should be. Some teachers fear that too explicit instruction may hinder creativity, while others emphasise the need to learn how to structure a text, and to open up for creativity within certain writing frames. In spite of the differences, the practices revealed in this study comply quite well with genre-pedagogy. From the findings in this article, it seems like there is a need to develop and make available teaching material in English to be used in writing instruction, and also to improve the English teacher education with regard to the teaching of writing.Keywords: Writing instruction, genre-pedagogy, teaching-learning cycle, con-text and modellingSammendragDenne artikkelen presenterer en studie av engelsk skriveundervisning i et utvalg norske videregående skoler, og diskuterer hvordan disse praksisene samsvarer med sjangerpedagogikk. Innsamlet data består av individuelle og fokusgruppe-intervjuer, observasjonsrapporter og undervisningsmateriale, og studien viser at engelsklærere fokuserer på å undervise sjangerkrav og det å tilpasse språk til oppgave og kontekst. Til tross for at det er enighet om at det er viktig å undervise i spesifikke tekst typer, og det å tilpasse skriving til situasjon, er det ulike meninger om hvor detaljert skriveundervisningen bør være. Noen lærere frykter at for eksplisitt instruksjon kan hindre kreativitet, mens andre understreker behovet for å lære å strukturere tekster i detalj, og åpner opp for kreativitet innen bestemte skriverammer. Til tross for ulikheter, så samsvarer praksisene presentert i denne studien i stor grad med sjangerpedagogikken. Ut fra funnene i denne artikkelen, kan en konkludere at det er et behov for å utvikle og gjøre tilgjengelig undervisningsmateriale for skriveundervisning i engelsk, samt at det er et behov for å forbedre engelsklærerutdanningen når det gjelder opplæring i skriveundervisning.Nøkkelord: Skriveundervisning, sjangerpedagogikk, undervisnings-lærings syklus, kontekst og modellering

Recensioner: JONAS ANDREASEN LYSGAARD, STEFAN BENGTSSON OCH MARTIN HAUBERG-LUND LAUGESENDARK PEDAGOGY: Education, Horror and the AnthropoceneBasingstoke: Palgrave Macmillan, 2019, 164 s. ALFRED SJÖDIN & JIMMIE SVENSSON (RED.)EFTER TEGNÉR: Experiment med traditionenLund: Absalon. Skrifter i litteratur vetenskap utgivna vid Språk- och litteraturcentrum i Lund, Serie: Kriterium, 2018, 238 s. ARLETTE FARGESMAKEN AV ARKIVETGöteborg: Glänta produktion, 2019 [1989], 110 s. HOOGLAND, RIKARD (RED.)I AVANTGARDETS SKUGGABrytpunkter och kontinuitet i svensk teater kring 1900Göteborg: Institutionen för litteratur, idéhistoria och religion, Göteborgs universitet (LIR), 2019, 286 s. TOMMY SANDBERGTHE DIFFERENCE APPROACH TO NARRATIVE FICTIONA Recurring Critique of Narrratology and Its implications for the Study of Novels and Short StoriesÖrebro: Örebro universitet, 2019, 129 s. (diss.) KARIN STRANDEN BOTFÄRDIG SYNDERSKAS SVANESÅNGBarnamord i skillingtryck mellan visa och verklighetMöklinta: Gidlunds förlag, 2019, 276 s.

Denne artikkelen legg eit dialogisk og sosiokulturelt perspektiv til grunn for å undersøkje tilhøvet mellom fagleg identitet og læraraktørskap (teacher agency). Eitt intervju med ein norsklærarar i vidaregåande skule vert analysert som døme på korleis lærarar forhandlar fagleg identitet mellom personlege erfaringar og sosiale språk og talesjangrar som vert tilbydde av røyster i læraren sin sosiokulturelle kontekst. Tilhøvet mellom dei ulike røystene kan verte forstått som ei produktiv spenning der læraren aktivt tek stilling til moglege norsklærar-posisjonar. Analysen syner korleis læraren utøver aktørskap ved å påverke eigen norsklæraridentitet, samstundes som læraren si gradvise erkjenning av eigen fagleg identitet vert ein ressurs for å gi retning til lærarverksemda. Artikkelen framhevar slik fagleg identitet, sosiale språk og talesjangrar si rolle i å forme læraraktørskap samt korleis fagleg identitet og aktørskap er knytt til lærarprofesjonalitet.

Norsk romani og andre nasjonale minoritetsspråk representerer en historisk norsk flerspråklighet, en form for flerspråklighet som er mindre synlig i norsk offentlighet og i norske lærerutdanninger enn annen simultan bruk av flere språk. I denne artikkelen tar jeg for meg hva vi vet om norsk romani i dag, gjennom en omfattende metastudie, ispedd observasjoner fra eget feltarbeid. Videre analyserer jeg disse observasjonene i et bruksbasert lys. Bruksbasert og annen kognitiv teori er gjerne bakteppet i profesjonsorienterte tilnærminger til språk og skole i Norge i dag, men en eksplisitt bruk av det som postuleres i denne teorien er ikke vanlig, til tross for at denne teorien har svært gode verktøy for å møte et vell av ulike former for flerspråklighet. Jeg diskuterer hvordan læreren kan benytte seg av disse innsiktene i møtet med flerspråklige elever med varierende språklig kompetanse, slik som talere av norsk romani. Nøkkelord: Romani, nasjonale minoritetsspråk, bruksbasert teori, lærerutdanning “A language as any other”. On Norwegian Romani in society and education. AbstractNorwegian Romani and other national minority languages represent the historical Norwegian multilingualism, a form of multilingualism that is less visible in contemporary Norway than the one represented by speakers of new immigrant languages. In this article, I discuss the current state of Norwegian Romani, through a metastudy of current research, combined with observations from many years of contact with the community. Furthermore, I discuss these observations in the light of usage-based theory. Usage-based and other cognitive theories form the basis of most approaches to professional linguistic practice in Norway, but seldom explicitly use it in their approach to language contact. I discuss how the teacher can use these insights in her approach to speakers with variable competence in the minority language, such as speakers of Norwegian Romani. Keywords: Romani, national minority languages, usage-based theory, teacher education

Abstract:The aim with this study is to examine how early literacy can be supported in different conversations between a preschool teacher and children. Theory and research on children’s early literacy underline that children improve their language skills when they engage in conversations with adults. A preschool teacher must manage to support children with different language and conversation experiences. The preschool teacher in this study was video-observed in language interactions with different children in many types of activities. He managed to adapt his support to the children in accordance with their language experiences.Sammendrag: Formålet med denne studien er å undersøke hvordan tidlig litterasitet kan støttes og fremmes i samtaler mellom en barnehagelærer og ulike barn. Teori og forskning om barns tidlige litterasitet vektlegger at barn lærer vokabular og pragmatiske samtaleferdigheter gjennom samtaler med voksne. Barnehagelærere må tilstrebe å støtte barn med ulike erfaringer til å bruke språk og delta i samtaler. Barnehagelæreren i denne studien ble videoobservert i språklige interaksjoner med ulike barn i mange typer aktiviteter. Han klarte å tilpasse sin språklige støtte til hvert av de ulike barna i samsvar med deres språklige erfaringer.

ResumeHandling og språk kan forstås som hverandres gjensidige forutsetninger for nye erkjennelser, og for profesjonsutøvelse. I denne artikkelen gjør vi et forsøk på å sammenligne den dyktige pedagogen med den dyktige håndverkeren, nærmere bestemt glassblåseren. Vi spør deretter hva som kjennetegner et fagspråk som både er tilstrekkelig presist og har praktisk relevans for pedagogens arbeid. Diskusjonen er basert på pedagogers fortellinger om barn som motsetter seg det som er planlagt, og om hvordan pedagogene håndterer situasjonene. Konteksten for studien er dagsaktuelle diskusjoner om profesjonalisering, akademisering og politisering av barnehagefeltet.AbstractAction and language can be seen as each other’s reciprocal conditions for new knowledge, and for professional practice. In this article we try to compare the skilled pedagogue or preschool teacher with the skilled craftsman, more precisely the glassblower. Then we ask what characterizes a professional language that is both sufficiently precise and has practical relevance for preschool teachers’ work. The discussion is based on preschool teachers’ stories about children who oppose what is planned, and how the teachers handle the situations. The study may be seen in light of current discussions about professionalization of pedagogic work, academization and the politicization of the early childhood field.

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer. Analyse av praksislæreres italesettelser gir innsikt i diskursive vilkår praksisstudier gir for studenters læring om observasjon. Studien indikerer et brudd mellom barnehagelærerutdanningens mål og undervisning og praksislærernes bruk av og begrunnelser for observasjon. Studien viser at barnehagelærere oppgir samspill barn -barn og språk som hovedfokus i observasjonsarbeidet, mens barns medvirkning ikke oppgis som fokus. Videre viser studien at praksislærere i svært liten grad bruker systematisk og skriftlig observasjon i det daglige arbeidet. De oppgir mangel på tid som årsak til dette. Forfatterne reiser spørsmål om hvorvidt dette også kan skyldes mangel på nyere metodekunnskap.This article presents results from a study of in-service teachers’ doxa; how they talk about use and reasons for observation in kindergarten. The study provides new knowledge about the lack of coherence between kindergarten teacher education and in-service education. Through a Mixed Methods study we gain insight into how in-service teachers explain how, when and why they observe. Analysis provides insight into the discursive conditions for student learning about observation. The study reveals two main topics for in-service teachers’ observations: interplay between children and language development; however they do not include children’s right to influence. Moreover, the study shows that systematic written observations in everyday work seldom is done due to lack of time. The authors raise the question if another reason could be lack of new methodological knowledge.

Syftet med denna studie är att beskriva och analysera de literacyaktiviteter som förekommer i fritidshemmets praktik. Literacy ses i denna artikel som den sociala praktik där människor använder läsning, skrivande, meningsskapande och kommunikativa uttryck i samspel med andra, särskilt i vardagens informella sammanhang. Med fritidshemmets aktiviteter som kontext ges många möjligheter för samtal, funktionell språkanvändning och sålunda även goda förutsättningar för flerspråkiga elevers språkutveckling. Observationer gjordes av fritidshemslärarstudenter i 68 fritidshem och deras reflektioner samlades in. Analys av observationsprotokoll och reflektionsprotokoll genomfördes av artikelförfattarna genom tematisk analys, där de öppna svaren intog en viktig roll. Resultatet visar på en stor variation mellan de olika fritidshemmen avseende förekomst av literacyaktiviteter och tillgång till böcker, främst gällande böcker på andra språk än svenska. Vidare framgår att både pedagoger och barn hade en skolifierad syn på läs- och skrivaktiviteter. Vår slutsats är att fritidshemmet har en potential som literacyarena som kan utnyttjas i långt högre grad än vad denna studie visat, framför allt för att väcka elevers läslust. English abstract Literacy in School-Age Educare Centres: A Study on The Conditions for Literacy in Swedish School-Age Educare Centres This study aims to describe and analyze the literacy events that occur in school-age educare practice. Literacy in this article is seen as the social practice where people use reading, writing, meaning-making and communicative expressions in interaction with others, in particular in the informal context of everyday life. With the after-school activities as a context, many opportunities are provided for conversation and functional language use, thus creating good conditions for multilingual students’ language development. Observations were made of school-age educare teacher students in 68 after-school centres, and their reflections were collected. The article authors carried out the analysis of observation protocols and reflection protocols through thematic analysis. The results show a significant variation between the different school-age educare practices concerning literacy activities and access to books, in particular few books in languages other than Swedish. Furthermore, it turned out that both educators and children had a schooled view of reading and writing activities. We conclude that school-age educare centres have the potential as a literacy arena that can be utilized much more than this study has shown, especially to arouse students’ desire to read.

Sociologi är en forskningsdisciplin som i dag präglas av stor mångfald, sett till vilka samhällsfenomen vi sociologer studerar eller vilka metoder och teorier vi använder. Kanske är det därför som föreställningen om en sociologisk teoretisk kanon fortfarande fyller en viktig roll, som en fast – men föränderlig – referenspunkt alla sociologer oavsett specialitet kan förhålla sig till. Detta dubbelnummer av Sociologisk Forskning innehåller många texter som på olika sätt kretsar kring sociologins klassiker och det sociologiska teoretiserandet. I ”Theory as text or theory as activities?” diskuterar Richard Swedberg två olika sätt att använda sociologisk teori. Artikeln är hans keynote-föreläsning från Sociologidagarna i Uppsala 16 mars. Swedberg argumenterar för att teori främst bör ses som en aktivitet som är sammanvävd med forskningsprocessen, vilket gynnar både förståelsen och användandet av teori. I ”Järnburen smids på nytt. Ett klassiskt sociologiskt perspektiv på new public management och dess konsekvenser” tar Olof Hallonsten utgångspunkt i framför allt Weber och Habermas teorier. Artikeln belyser fenomenet new public management (NPM), som alltmer kommit att belysas i forskning om arbetsliv som samhälle, och diskuterar brytpunkten mellan ”mellan rationalisering och hyperrationalisering”. I ”Altruismens kollektiva former. Om altruistiska ’yrkeshjältar’ utifrån Durkheim” diskuterar Daniel Persson Thunqvist olika former av självuppoffrande altruism i dagens arbetsliv. Begreppen heroisk altruism och medborgerlig altruism används för att förstå de förväntningar som ställs på individer vid olika nödsituationer i samhället. Även Magnus Granberg lutar sig mot sociologins klassiker i ”Ekonomisk form och den ömsesidiga konstitueringen av ojämlika sociala relationer”. I artikeln formuleras en teori ”om vara och arbete som förmedlare av sociala ojämlikhetsformer genom att diskutera hur varuform och lönearbete har utvecklats i samspel med bestämda rasifieringsprocesser”. I Alessandro Johanssons och Lena Gunnarssons artikel ”’Jag är inte prostituerad, jag lever normalt’. Sugardejtares språkliga och praktiska relationsarbete för att avgränsa sugardejting från prostitution” analyseras intervjuer med ”sugarbabes” och ”sugardaddys”. I artikeln analyseras de intervjuades ”relationsarbete” med att särskilja sugardejting från prostitution som sådan eller från vad de betraktar som egentlig prostitution, som ses som moraliskt klandervärd. I artikeln ”Arv, miljö eller både och? En kritisk realistisk kritik av heritabilitetsmetodiken” undersöker Johan Alfonsson de ontologiska antaganden som görs inom forskning om betydelsen av genetiskt arv. Även denna forsknings ambition att förklara sociala utfall utifrån genetiskt arv kritiseras framhålls att ”[u]tfall i världen påverkas av hur samspelet mellan genvarianter och miljö ser ut”. Sara Uhnoo och Ove Sernhede tar i artikeln ”Shout out! Ortenpoddar som folkbildning, motoffentlighet och underhållning” upp den roll poddar spelar för ortens unga. Utifrån samtida sociologi och urbanteori menar de att ortenpoddar bör ses som ”en del av ett kollektivt identitetsskapande och motståndsformer som växer fram i dagens segregerade storstäder”. Angelica Wågby diskuterar i artikeln ”Den sociala meningen med barns delaktighet i vårdnads-, boende- och umgängesprocesser” olika tolkningar och förgivettaganden i aktuella policys om barns delaktighet. Hon menar att dessa förgivettaganden ”tjänar som osynlig mall för hur barn bemöts och hur deras delaktighet hanteras”. I sin forskningsnotis ”Teacher careers and professional dispositions in a diversified school market” skriver Per Dannefjord och Magnus Persson om skolsegregation. Ökade skillnader mellan skolor påverkar inte enbart eleverna, utan även lärarnas arbetsmarknad och användbarheten av deras professionella kompetens. I numrets recensionsdel skriver Josef Ginnerskov om Sociologins klassiker, en antologi under Lisa Eklunds och Bo Isenbergs redaktörskap i vilken 23 sociologer presenterar klassiker. I sin recension konstaterar Ginnerskov: ”Trots att urvalet kanske lämnar en del övrigt att önska i fråga om geografisk spridning, kulturell resonans och i mindre utsträckning historisk avgränsning, måste författargruppen få beröm för sin välbehövliga insats att vidga vår förståelse av sociologins klassiker.” Göran Therborn recenserar den svenska nyutgåvan av Michael Youngs 2034. Meritokratins uppgång och fall. Therborn drar slutsatsen att ”[d]en liberala jämlikheten räcker bara för en generation. Youngs kritik berör detta, men problemet har vuxit enormt sedan 1958 och på ett sätt som han inte kunde förutse”. I sin recension av Shoshana Zuboffs Övervakningskapitalismen. Vid maktens nya frontlinjer lyfter Alexandra Bogren fram att ”bokens främsta styrka att den ger en inblick i några företags arbete med att ta fram smarta produkter samt i de framtidsvisioner och idéer som dessa företag presenterar för omvärlden”. I en dubbelrecension tar sig Mats Franzén an Andreas Reckwitz böcker Die Gesellschaft der Singularitäten och Das Ende der Illusionen. Han menar att det går att invända mot enskildheter men framhåller att Reckwitz med begreppet singulariteten ”förvånansvärt väl fångar in vår inte sällan motsägelsefulla samtid”. Slutligen skriver Isak Engdahl att Florian Jatons The constitution of algorithms. Ground-truthing, programming, formulating ”har särskild behållning för läsare som är intresserade av maskininlärning, artificiell intelligens, vetenskap- och teknikstudier (STS) och digital sociologi.” Vi publicerar också Sociologförbundets avgående ordförande Kenneth Nelsons tal på Sociologidagarna i Uppsala, i vilket han reflekterar över likheterna mellan gitarrspelande och sociologi. Som vanligt vill vi uppmana er att sända oss era artikelmanus, forskningsnotiser, förslag på recensioner och idéer för framtida temanummer. Sociologisk Forskning publicerar bidrag på svenska och övriga skandinaviska språk samt på engelska. Sociologisk Forsk­ning tillämpar anonymiserad kollegial granskning (double blind peer review) och alla artiklar publiceras med omedelbar öppen tillgång (open access) på tidskriftens hemsida. Lena Sohl och Magnus Wennerhag Redaktörer för Sociologisk Forskning