Articles de revues sur le sujet « Norsk Glassverk, A/S »

Svensk sprogpolitik anfører at alle har ret til et sprog, herunder “at udvikle og bruge sit eget modersmål og nationale minoritetssprog” (Bästa sproget, sammenfatnin- gen, s.1). I praksis betyder det at der skal udgives flere børne- og ungdomsbøger på andre sprog end svensk, laves et børnebogskatalog over bøger på minoritetssprog, og lægges vægt på modersmålsundervisning og svensk som andetsprog. Norsk sprogpolitik konstaterer at Norge “i endnu højere grad end i dag vil være et multi- etnisk og mangesproget samfund”, og at norsk [ikke] må ..... true og fortrænge minoritetssprog (...) fra de domæner, hvor de har deres retmæssige plads og funk- tion” (Norsk i hundre, sammenfatning, s.1). (...)

Anmeldelser av:Laila Stien: SvømmetakNoveller. Tiden norsk forlag 2001Yngve Pedersen: Lysning ForelderOktober 2002, 46 s.Odd W. Surén: Dråper i havet, Aschehoug 1998, 166 s. Kometenes øyeblikk, Aschehoug 2001, 283 s.

I denne artikkelen vil eg legge fram og diskutere to ulike typar empiriske argument for å rekne med at DEF og NUM eksisterer som separate funksjonelle kjernar/projeksjonar i strukturen til DP i norsk. Det første argumentet har å gjere med språkblanding mellom norsk og engelsk, nærmare bestemt data der ein engelsk substantivstamme saman med det engelske pluralsuffikset -s blir blanda inn i norsk. Det andre argumentet har å gjere med interaksjonen mellom pre- og postnominale possessivar og bøyingsmorfologien knytt til substantivet i DPen. Analysane i begge tilfella viser klar evidens for at DEF og NUM må reknast som separate kjernar/projeksjonar. Artikkelen inneheld eksplisitte treanalysar av dei ulike fenomena som blir diskuterte.

Norsk RegnskapsStiftelse foreslår å lage en norsk regnskapsstandard basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore enheter (IFRS for SMEs). Regnskapslovutvalget som ble nedsatt i 2014, foreslår i NOU 2015:10 (s.21) å utforme regnskapsloven slik at den «muliggjør fastsettelse av regnskapsstandard i samsvar med IFRS for SMEs». I vurderingene av om IFRS for SMEs er egnet som regnskapsstandard i Norge, kan det være nyttig å se på andre lands vurderinger av standarden. Denne artikkelen ser nærmere på den britiske regnskapsstandarden FRS 102, som er basert på IFRS for SMEs.

Publ. i Barndommen, Konferanse i Tronheim 26.-27. oktober 1995: Den nordiske barndommen i internasjonalt perspektiv. DMMH's publikasjonsserie nr. 4, Trondheim 1995, s. 58-66. Forelæsningen er skrevet af og oversat til norsk fra lydbånd.

Beskrivelse: Sense of Coherence (SOC)/Opplevelse av sammenheng ble utviklet av Antonovsky (1987) og består i originalversjonene av 29 spørsmål (SOC-29) og i en forkortet versjon av 13 spørsmål (SOC-13). SOC-13 er oversatt til norsk og alderstilpasset til barn og unge av Torsheim og Wold i 1998. Det foreligger ikke en norsk versjon av SOC-29 og denne artikkelen handler derfor kun om SOC-13. Det finnes rettighetshavere til SOC, men det stilles ingen kompetansekrav til administrering av testen. SOC kan beskrives som en indre holdning til hvordan folk ser på livet og i hvilken grad de opplever at stimuli de blir konfrontert med er begripelig, håndterbar og meningsfull, hvilket utgjør de tre skalaene. Det anbefales å anvende total skår. Høye skårer betyr høy opplevelse av sammenheng og er derfor ønskelig. Det tar omtrent 10–15 minutter å svare på SOC-13. Litteratursøk: Søket resulterte i 12 norske og 13 danske og svenske inkluderte studier, men studiene brukte ulike versjoner av SOC-13. Psykometri: Indre konsistens i form av Cronbach`s alfa var god for totalskåren av SOC-13 for de norske studiene. Begrepsvaliditet ble støttet gjennom konfirmerende faktoranalyse. Conclusion: Fremtidige studier anbefales å anvende en standardisert versjon av SOC-13 og det bør utvikles et norsk normgrunnlag for måleinstrumentet.

Some process: 40 years of re-organising Norwegian archaeologyThe main objective of this paper is to investigate the historical background of the so-called ‘regionreform’ recently proposed by the Norwegian Government with special emphasis on the Cultural Heritage Management (CHM). The paper presents a critical inquiry into re-organisations within the Norwegian CHM in the 1980- and 90’s, a process known within academic research and official State documents simply as ‘the re- organisation’. The re-organisation involved four vital events: (1) the transformation of the Directorate for Cultural Heritage into a central body in the administration and located directly below the Department of Environmental Protection in 1988, (2) the de-centralisation of the district authority from the university museums to the county councils in 1990, (3) the creation of NIKU (The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research) in 1994, and (4) the displacement of exempt authority from the university museums to the Directorate in 2001. The paper focuses on the political processes these events were part of, especially on political strategies, discursive turning points and speech acts, drawing on theoretical and methodological aspects from Actor-Network-Theory. It is found that the ideas and strategies that were realised through ‘the re-organisation’ dated back to academic circles and cultural policies forged in the 1960- and 1970’s. It is concluded that the ‘regionreform’ was formed within a new network of textual references, but that the ideas behind it is thoroughly connected with the old re-organisation, and thus to discursive elements from the 1960’s.

Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019. Denne artikkelen byggjer på ein observasjons- og intervjustudie av didaktisk arbeid med ei elevgruppe som har fått heller lite merksemd i forskingslitteraturen: fagleg sterke elevar i begynnaropplæringa i norsk. Ti informantar, alle norsklærarar på 1. og 2. årstrinn, er djupneintervjua og observerte i timar med grunnleggande lese- og skriveopplæring. Undersøkinga viser at lærarane identifiserer fagleg sterke elevar i norsk alt på 1. årstrinnet, det vil seie barn som les og skriv godt når dei startar på skulen. Vidare finn studien at informantane har få strategiar for korleis dei skal legge til rette for læring for desse elevane. Konsekvensane er 1) langsam bokstavprogresjon, 2) manglande skrivemodellering, og 3) eit syn på fagleg sterke elevar som «underytarar». Informantane opplever også at ansvaret for tilpassa opplæring for fagleg sterke elevar ligg hjå enkeltlærarane, og at lite er formulert på skule- og skuleeigarnivå. Sitér: Strandos, H. S., Vikdal, R. Å. og Bjørhusdal, E. (2017). Begynnaropplæring i norsk for fagleg sterke elevar. Tidsskriftet FoU i Praksis, 11(2), 25–40. English abstract English title: Early literacy instruction in Norwegian for high performing students This article presents a study of Norwegian teachers’ reading and writing instruction for high performers in grades 1 and 2. The study has a qualitative research approach, as ten 1st and 2nd grade teachers of early reading and writing in Norwegian have been interviewed and observed in classes. The study shows that teachers identify high performing students as early as in grade 1. These students are children who can already read and write well when they start school. We have found that teachers have few instructional strategies that assist these children’s learning. The consequences are 1) slow progression in letter instruction, 2) teachers do not model writing for high performing students, and 3) teachers regard these students as underachievers as early as 1st grade. Teachers also experience that they alone are responsible for finding and developing teaching strategies for high performing students. School owners and school leaders do not seem to recognize the problem.

Ordet «mangfold» har i den senere tid blitt et typisk «buzzword». Og oppmerksomhet rundt mangfold er naturligvis viktig i et samfunn som blir mer og mer – nettopp – mangfoldig. Men er mangfold egentlig ivaretatt i religions- og livssynsundervisningen? Dette nummeret av Prismet er et dobbeltnummer med en åpen del og en egen temaseksjon om jødedom i religionsundervisningen. Temaseksjonen har vært et samarbeid mellom gjesteredaktør Gunnar Haaland og undertegnede, og har sin egen, mer utfyllende innledning. Noen overordnede betraktninger fra hovedredaktør er likevel på sin plass. For det er noen overgripende temaer som går igjen på tvers av den åpne delen og temaseksjonen. Et av disse er mangfold. Et annet er den tradisjonelle kristne, lutherske tolkningsrammen som har kjennetegnet norsk religionsundervisning – og nok fremdeles gjør det i større eller mindre grad. Disse to, mangfold og en kristen, luthersk tolkningsramme, henger nøye sammen.I læreplanen fra 2020 (LK20) står det beskrevet i KRLE-undervisningens første såkalte kjerneelement («Kjennskap til religioner og livssyn») at «[e]levene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge» (LK20, min kursivering). Så i hvilken grad legger læreplanene og lærebøkene til rette for at elevene får denne kjennskapen til (ytre og indre) mangfold i religionsundervisningen? I nummerets første artikkel viser Synnøve Markeng hvordan det tekstlige meningsinnholdet i hellige skrifter vektlegges i religionsdidaktiske innføringsbøker til tross for at hellige tekster har flere og ulike funksjoner i forskjellige religioner. Her ser vi hvordan den lutherske tolkningsrammen, med fokus på Bibelens tekstlige innhold, også dominerer i undervisningen av andre religioner der den såkalte semantiske dimensjonen av skriftene ikke er like rådende. Markeng viser videre hvordan særlig den såkalte ikoniske dimensjonen, det vil si en særskilt behandling av tekstene, ikke vies plass i norske lærebøker. Nils Hallvard Korsvoll er inne på den samme tematikken i sin artikkel om jødedomsundervisning i fagfornyelsen. Korsvoll understreker også at tekster kan ha mange ulike funksjoner, og at tekstenes meningsinnhold ikke nødvendigvis alltid er det primære i en religiøs tradisjon. Han skriver i denne forbindelse at fokuset på tekstenes innhold «kommuniserer et hierarki eller en prioritering av meningsinnhold som i ytterste konsekvens kan spores tilbake til Luthers sola scriptura. En slik implisitt protestantisk religionsforståelse kan skape både avstand og fremmed­gjøring både for jødiske og andre elever» (s. 109). Fremmedgjøring er også et begrep nært knyttet til (mangelen på) mangfold, både når det gjelder mangfoldet av religioner og livssyn og innad i en religiøs tradisjon. Elever med bakgrunn fra andre religioner enn den luthersk-kristne vil med rette kunne føle seg fremmedgjort dersom en protestantisk tolkningsramme legges til grunn for deres egen religion i stedet for at undervisningen skjer på religionenes egne premisser. Det samme gjelder for jødiske elever når deres hellige skrift blir omtalt som «Det gamle testamentet», eller satt i sammenheng med kristendommen på andre måter i stedet for at jødedommen blir behandlet for seg som en separat religiøs tradisjon uavhengig av kristendommen. Men også innad i den kristne tradisjonen finnes det mangfold som ikke i tilstrekkelig grad belyses. I den åpne seksjonens andre artikkel analyserer Hannah Johnson Olkvam og Knut Aukland hvordan Jesus fremstilles i norske lærebøker, og problematiserer bruken av bilder der Jesus i stor grad portretteres som hvit og vestlig. Forfatterne belyser hvordan bibelske skikkelser fremstilles på en måte som ligner «oss selv», uten at det tas høyde for at kristendommen er en religion med utøvere over hele verden som vil kunne føle seg fremmedgjort gjennom en slik representasjon. Men denne fremstillingen av Jesus som hvit og vestlig berører også et annet viktig aspekt, som er relevant for nummerets temaseksjon: nemlig hvordan anti­semittiske holdninger gjennom kristendommens historie har ført til at man gjennom kunsten har latt være å fremheve Jesus som det han var – en jøde fra Midtøsten – og i stedet har portrettert ham som en som den hvite vestlige mann kunne identifisere seg med. Indre mangfold er også et av temaene i Morten Beckmanns artikkel om essensialisering i jødedomsundervisningen. Han belyser hvordan undervisning om jødedom er preget av enhetstenkning og generalisering, og at til tross for at læreplanen også påpeker at elevene skal gjøres kjent med tradisjonenes indre mangfold, er dette noe som kommer som et påheng og som vies lite plass i lærebøkene. Når heterogeniteten innad i en tradisjon ikke belyses tilstrekkelig vil religionsutøvere som opplever beskrivelsen av sin egen religion som ugjenkjennelig kunne føle seg fremmedgjort og ekskludert i undervisningen. Men det fører også til kunnskapsmangel blant dem som skal lære om og forstå andres tros- og livssyn. Nina Gacic viser i sin artikkel hvordan bruken av jødiske veivisere i religionsundervisningen kan belyse mangfoldet innad i jødedommen ved at veiviserne selv eksemplifiserer hvordan jødisk liv i Norge kan være mer enn én ting. At norske elever får møte jødiske veivisere som er nær dem i alder og som de kan identifisere seg med, kan også bidra til oppmerksomhet og refleksjon rundt etablerte, fastlåste forestillinger om jødedommen og om hvor lite vi vet om jødisk liv i dagens Norge. Også boken Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur, vil uten tvil bidra til økt kunnskap om indre mangfold og jødisk liv i Norge. Boken er redigert av Cora Alexa Døving og anmeldt av Torleif Elgvin i temaseksjonen av dette Prismetnummeret. Tidligere i år skapte Torkel Brekke debatt i mediene med sin bok Ingen er uskyldig om antisemittisme på venstresiden. Andrew Thomas er også inne på dette temaet i sin anmeldelse av David Baddiels bok Jews Don’t Count. Der søker Baddiel å avdekke hvordan det britiske samfunnet er gjennomsyret av en underliggende antisemittisme og hvordan jøder ikke teller som en minoritetsgruppe i dagens rasismedebatter. Mange av observasjonene hans vil kunne være relevante også for det norske samfunnet. Underliggende eller ubevisst antisemittisme var også noe av det Geir Winje og Kjartan Belseths bok Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen ble kritisert for av Jacob Holm-Lupo da den utkom i 2021. Boken ble som kjent trukket tilbake av Cappelen Damm, men er nå utkommet i ny, revidert utgave. Gunnar Magnus Eidsvåg anmeldte den første utgaven i Prismet nr. 4/2021, og vi har fått ham til å kommentere den nye utgaven og endringene som er gjort der i dette nummeret. Mangfold – eller mangel på sådan – ser med andre ord ut til å være en rød tråd gjennom dette dobbeltnummeret, enten det er eksternt eller internt. Jeg spurte innledningsvis om mangfold er ivaretatt i religionsundervisningen, og mye kan tyde på at det ikke er tilfelle. Men enten det skyldes at religions- og livssynsundervisningen domineres av protestantiske forståelser av hva religion og religiøsitet er, eller manglende bevissthet rundt tradisjonenes indre heterogenitet kan jeg slå én ting fast: dette nummeret demonstrerer i alle fall en økende oppmerksomhet rundt og erkjennelse av nettopp disse temaene i forskningen. Og det er et skritt i riktig retning!God lesning! Cathinka Dahl HambroRedaktør

Beskrivelse: European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD) er et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år). Intervjuet er oversatt til norsk av Astrid Brandsberg-Dahl, Grethe Lauritzen og Heid Nøkleby i samarbeid med en av originalforfatterne, David Öberg. Originalversjon ved Alfred S. Friedman, Arlene Terras og David Öberg kom ut i 2002; den norske i 2007. Svarene i hvert av de sju livsområdene Fysisk helse, Skole, Sosialt, Familie, Psykisk helse, Kriminalitet og Alkohol & narkotika danner grunnlag for respondentens egen vurdering av problemomfang og hjelpebehov, intervjuerens alvorlighetsvurdering og en sumskåre. Det tar ca. en time å gjennomføre intervjuet, og intervjueren må ha minimum treårig relevant høgskoleutdanning og et tre dagers kurs i bruk av EuroADAD. Litteratursøk: Vårt systematiske litteratursøk identifiserte ingen dokumentasjon om den norske, svenske eller danske versjonen av EuroADAD. Konklusjon: Måleegenskapene ved den norske versjonen av EuroADAD er ukjente. Inntil resultater av veldesignete psykometristudier av EuroADAD foreligger bør intervjuet brukes med varsomhet i klinisk praksis.

Videbaek, Regitze, and Peter Norsk. Atrial distension in humans during microgravity induced by parabolic flights. J. Appl. Physiol. 83(6): 1862–1866, 1997.—The hypothesis was tested that human cardiac filling pressures increase and the left atrium is distended during 20-s periods of microgravity (μG) created by parabolic flights, compared with values of the 1-G supine position. Left atrial diameter ( n = 8, echocardiography) increased significantly during μG from 26.8 ± 1.2 to 30.4 ± 0.7 mm ( P < 0.05). Simultaneously, central venous pressure (CVP; n = 6, transducer-tipped catheter) decreased from 5.8 ± 1.5 to 4.5 ± 1.1 mmHg ( P < 0.05), and esophageal pressure (EP; n = 6) decreased from 1.5 ± 1.6 to −4.1 ± 1.7 mmHg ( P < 0.05). Thus transmural CVP (TCVP = CVP − EP; n = 4) increased during μG from 6.1 ± 3.2 to 10.4 ± 2.7 mmHg ( P < 0.05). It is concluded that short periods of μG during parabolic flights induce an increase in TCVP and left atrial diameter in humans, compared with the results obtained in the 1-G horizontal supine position, despite a decrease in CVP.

Early School Connections: Swedish-Norwegian Exchange of Ideas and the Formation of Textual Cultures Across the Border in the Mid-Nineteenth CenturyWhen it comes to the development of school and education between 1814 and 1905, the relation between Norway and Sweden has only been superficially subject to previous research, even though sources can verify contact and transfer of ideas already as early as in the beginning of the 1850’s. In this article, I will argue that Norway and Sweden are connected in common textual cultures, which gives a distinctive direction for the development of the school in the following decades. A textual culture refers to the material processes and ideological formations surrounding the production, transmission, reception, and regulation of texts. It studies the interaction between these processes and formations in order to show how texts get made and how they are understood. The textual cultures will here be studied on the background of Hartvig Nissen’s articles in the newspaper Morgenbladet in 1855, as well as a discussion between the school periodicals Almueskoletidende og Den Norske Folkeskole in 1861.

The paper discusses results from a detailed stochastic dynamic fatigue analysis of a new deepwater platform concept designed for North Sea conditions. The platform concept, developed by Norsk Hydro a.s., is a fixed steel structure in a water depth of 335 m and with a deck load capacity of 35000 tonnes. The platform substructure, shown in Fig. 1, is a tripod trusswork design consisting of a central triangle tower connected to three inclined legs at elevation 45 m below the still water level. The fundamental structural natural period is in the range of 4 to 5 s, indicating significant dynamic amplification of the quasi-static wave-induced response, and fatigue will be an important design consideration. Parameters governing the fatigue life of the structure are identified and the fatigue sensitivity to these parameters is investigated. The results indicate that fatigue is important for structural elements in and above the intersection area between the main tower and the inclined legs. Important parameters governing the fatigue life are found to be the damping value, geometric stress effects, dynamic amplification, structural geometry at waterline, wave load modeling and method used for linearization of nonlinear wave forces.

AbstractShipboard observations (in accordance with Norsk Polar-Institutt guidelines) from 6 years of Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE) voyages have provided data giving a detailed knowledge of iceberg sizes and concentrations in the Southern Ocean between long. 60° and 140° E. The resulting size–frequency distributions are examined in conjunction with a knowledge of water movement along known drift tracks in a selected study area (between lat. 59° and 64° S., and long. 90° and 120° E.) to determine iceberg-dissolution rates. The “median life” (before breaking) of icebergs less than 1000 m in horizontal dimension is estimated to be 0.2 a, which is significantly lower than was previously thought. The mean melt rate is estimated to be 0.12 m d–1, which agrees broadly with previous laboratory studies. The relative contributions of melt, calving, and breakage, plus the enhancement effect of roll-over, are examined in estimating the natural dissolution rate. Breakage appears to be the dominant mechanism for larger icebergs with melt and calving able to explain the disappearance of icebergs in the smallest categories only (within the mean “median-life” period). Examination of the historical records of Captain Cook indicates that iceberg concentrations, as well as the northerly extent in this region 200 years ago, were compatible with the present data.

AbstractShipboard observations (in accordance with Norsk Polar-Institutt guidelines) from 6 years of Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE) voyages have provided data giving a detailed knowledge of iceberg sizes and concentrations in the Southern Ocean between long. 60° and 140° E. The resulting size–frequency distributions are examined in conjunction with a knowledge of water movement along known drift tracks in a selected study area (between lat. 59° and 64° S., and long. 90° and 120° E.) to determine iceberg-dissolution rates. The “median life” (before breaking) of icebergs less than 1000 m in horizontal dimension is estimated to be 0.2 a, which is significantly lower than was previously thought. The mean melt rate is estimated to be 0.12 m d–1, which agrees broadly with previous laboratory studies. The relative contributions of melt, calving, and breakage, plus the enhancement effect of roll-over, are examined in estimating the natural dissolution rate. Breakage appears to be the dominant mechanism for larger icebergs with melt and calving able to explain the disappearance of icebergs in the smallest categories only (within the mean “median-life” period). Examination of the historical records of Captain Cook indicates that iceberg concentrations, as well as the northerly extent in this region 200 years ago, were compatible with the present data.

Seismic inversion has become a standard tool for porosity prediction in chalk exploration and field development. AVO (amplitude versus offset) processing for fluid prediction is, however, still not widely applied in chalk. Forward modelling may help to assess the value of acquiring these data, as well as support subsequent interpretation. This paper presents a forward modelling tool to simulate seismic response resulting from changes in degree of compaction and fluid contents in profiles. Modelling is carried out with software developed by Norsk Hydro A/S (the Compound Model Builder), where the Geological Survey of Denmark and Greenland has supplied special capabilities to model North Sea Chalk. The forward modelling is illustrated with a seismic line straddling the Dan and Halfdan chalk fields (Fig. 1). Hydrocarbons are found in the uppermost Danian and Maastrichtian chalk where porosity may exceed 30%. Production takes place from wells centred on an anticline in the Dan Field, and although structural closure is lacking for the Halfdan Field, a surprising laterally continuous oil column is found between the two fields (e.g. Jacobsen et al. 1999; Albrechtsen et al. 2001).The modelling target is the effect on seismic data of such oil occurrences. The rather subtle impact on rock properties requires very realistic and detailed modelling. Fortunately, the pelagic deep-water origin of the chalk makes it very uniform laterally, such that compaction effects and fluid changes handled by the modelling tool account for lateral seismic changes, whereas well data support vertical changes.

Abstract Dancer, choreographer and teacher Augusta Johannesén was an important figure in several capacities for Nordic theatrical dance. She danced, taught and choreographed in Sweden, Finland as well as in Russia. Between 1860-1878 she was a member of the so-called Johannensénske Balletselskab, which toured extensively in the Nordic countries. The Johannesénske family settled in the Norwegian capital Kristiania in 1880, and Augusta Johannesén slowly established herself as a professional dance artist at the most important theatres in Kristiania. Over the years she became a dancer, choreographer and teacher of great significance, and her contribution to the development of Norwegian theatre dance cannot be overestimated. She was active as dancer well into the 1910’s and “arranger of dance” up until she died in 1926. As a ballet teacher, she trained hundreds of dancers, including several of those who later went on to play a role in the Norwegian dance- and theatre scene. In many ways, Augusta Johannesén is representative of a versatile dancer that can be found on many European stages, the versatile ballet dancer that was also typical of the Nordic dance scene around the “fin de siècle”. She typically also struggled with stereotypical notion of the “ballerina”. This article focuses on only a part of her career, her first fifteen years in Norway. Between 1880 and 1895 she established herself in Kristiania, dancing at the Christiania Theater and later at the Eldorado. The article also forefront an especially important event in Norwegian Nordic dance history instigated by Johannesén: The establishment of a “Ny Norsk Ballet” (“New Norwegian Ballet”) at the Eldorado theatre in Kristiania in 1892. This is probably the very first attempt at creating a professional ballet company in Norway, and Augusta Johannesén’s contribution is only one of many ways she made a difference to professional theatre dance in Norway.

Bakgrunn: Oppsummert forskning rapporterer mangelfulle rutiner ved intrahospitale overflyttinger. Den muntlige overleveringen av pasientinformasjon mellom avdelinger beskrives som ustrukturert og varierende, og det etterlyses en standardisering for å øke pasientsikkerheten. ISBAR, anbefalt av Verdens Helseorganisasjon, har i økende grad blitt tatt i bruk av helsepersonell internasjonalt. Kommunikasjonsverktøyet bidrar til systematisk overlevering av pasientinformasjon, og studier viser at bruken kan forbedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og redusere uønskede hendelser. Fra 2017 har flere norske sykehus innført ISBAR etter anbefaling fra Helsedirektoratets pasientsikkerhetskampanje ”I trygge hender 24-7”. Ved implementering av ny kunnskap er det nyttig å måle etterlevelsen av denne i klinisk praksis. Et observasjonsskjema som måler bruk av ISBAR ved pasientoverflyttinger mellom en intensivavdeling og medisinske sengeposter ble derfor utviklet og innholdsvalidert til en norsk observasjonsstudie. Hensikt: Denne metodeartikkelen tar for seg innholdsvalidering av et observasjonsskjema som måler bruk av kommunikasjonsverktøyet ISBAR ved pasientoverflytting fra intensivavdelinger til medisinske sengeposter. Hensikten er å beskrive fremgangsmåten for innholdsvalidering av observasjonsskjemaet, og formidle resultatet av valideringen. Metode: Observasjonsskjemaet ble innholdsvalidert ved bruk av Content validity index (CVI). Ekspertpanelet bestod av syv intensivsykepleiere og syv sykepleiere som ble rekruttert fra medisinske sengeposter og intensivavdelinger på ett regionsykehus og to lokalsykehus. Resultater: Ekspertpanelet vurderte den umiddelbare validiteten til skjemaet som god, og at skjemaet målte det som forskerne ønsket å undersøke. Etter innholdsvalidering ble 26 av 29 observasjonspunkter inkludert i det endelige skjemaet, med en S-CVI på 0,91. Konklusjon/implikasjon: Resultatet fra valideringsprosessen indikerer en svært god innholdsvaliditet. Observasjonsskjemaet kan benyttes til å måle bruk av kommunikasjonsverktøyet ISBAR i klinisk praksis og være et hjelpemiddel for intensivavdelinger for hva en overflyttingsrapport til medisinske sengeposter bør inneholde. Det er videre behov for å teste observasjonsskjemaet ytterligere i nye utvalg, og å teste skjemaets psykometriske egenskaper.

Beskrivelse: Brief Problem Monitor (BPM) er en kortversjon av kartleggingssystemet Achenbach System of Empirical Based Assessment (ASEBA). Instrumentet er utviklet for at man enkelt skal kunne følge med på barnets/ungdommens utvikling på eksternaliserende problemer, internaliserende problemer og oppmerksomhetsproblemer, inkludert eventuell endring etter en intervensjon. Det finnes tre versjoner; én for foreldre (BPM-P), én for lærere (BPM-T), og én for ungdom (BPM-Y). Det er 19 spørreskjemaledd (18 i BPM-T), og disse er hentet fra de tilsvarende lengre ASEBA-skjemaene (CBCL, TRF og YSR). BPM består av tre delskalaer (én skala for hvert problemområde), samt en samleskår. BPM er utviklet av Achenbach, McConaughy, Ivanova, og Rescorla (2011). I den norske versjonen har man hentet ut ledd fra CBCL 6-18, TRF og YSR, oversatt av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl og publisert i 1986/88, 1993 og 2002 (Kornør & Jozefiak, 2012). Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i kun én artikkel der det rapporteres resultater på BPM i et norsk utvalg. Artikkelen inkluderer mål på indre konsistens (reliabilitet) og resultater som belyser begrepsvaliditeten basert på to store norske normalutvalg i barne- og ungdomsskolealder. Psykometri: Resultatene tyder på god reliabilitet for samleskåren i de tre versjonene av BPM, mens det hefter noe mer usikkerhet rundt enkelte av delskalaene, spesielt i BPM-Y. Korrelasjonene mellom delskalaene i BPM og de tilsvarende skalaene i de lengre instrumentene er svært høye og støtter begrepsvaliditeten til BPM. Konklusjon: BPM kan muligens være et nyttig instrument for å måle atferds- og emosjonsproblemer hos barn og unge, men det trengs flere studier på skandinaviske utvalg for å kunne konkludere om de psykometriske egenskapene. Ettersom hensikten med instrumentet er å følge barns utvikling på problemene over tid eller som respons på en intervensjon, er det ønskelig med studier der man benytter BPM over tid og der deltakerne mottar en intervensjon.

An Englishman in Vartov Church, 1872[En englander i Vartov Kirke, 1872]Af S. A. J. BradleyEdmund Gosse, Two Visits to Denmark 1872, 1874 (London, 1911), Ch. V, 78-87.Englanderen Sir Edmund Gosse (1849-1928) var i sin samtid en fremtrædende og indflydelsesrig litterar skikkelse, hvis fortjeneste det var at formidle nordisk litteratur, især forfatteren Henrik Ibsens forfatterskab, hvoraf han oversatte enkelte værker, til den engelsksprogede verden.Som ung mand besøgte Gosse Danmark to gange. Under sine besøg i København i 1872 boede han hos Holmens provst (senere biskop) Bruun Juul Fog og dennes ugifte søster Aline. Hans beretning om disse besøg blev Forst offentliggjort flere ar efter, at besøgene havde fundet sted, hvorfor man af denne og andre årsager ma modtage detaljerne med nogen forsigtighed.Men Gosses beretning er skrevet i en forfriskende selvstændig and, balancerende mellem beundring og kritik, og pa trods af dens mangler er hans impressionistiske beretning af atmosfæren i Vartov kirke i Grundtvigs sidste tid et vigtigt vidnesbyrd.Norden havde pa denne tid ikke nogen mere ekstraordinær personlighed end Grundtvig, siger Gosse, og han giver en kortfattet beretning af Grundtvigs modige og stadige kamp for kirkens frihed. Hans succes, siger Gosse, er bevist i grundtvigianismens udbredelse og i oprettelse af folkehøjskoler.Overrasket over at opdage, at Grundtvig stadig levede og prædikede, besluttede Gosse, at han matte tage ind til Vartov og hore Grundtvig prædike. Skønt Fog - som Clausen og Martensen - gennem hele livet havde varet modstander af Grundtvig, besluttede han at gore Gosse følgeskab.Gosse giver en detaljeret beskrivelse af stemningen i den fyldte kirke, mens man ventede pa Grundtvigs ankomst. Han beskriver den livlige salmesang - “højt og hurtigt i et Staccato af Skjaldens egen Opfindelse” - så forskellig fra den langsomme made som den gang gjaldt i folkekirken. Så gjorde Grundtvig en brat og påfaldende entre. For Gosse at se, var han en utrolig gammel mand, der mere lignede en norsk trold; og med en stemme, der lod som kom den fra en kalder under hans fødder. Efter at have gået rundt blandt den mere eller mindre ekstatiske menighed og modtaget deres hyldest, besteg Grundtvig prædikestolen og prædikede med en dyb, og svigtende, stemme. Hans prædiken, siger Gosse, “advarede os mod falske ånder, og bod os at prøve enhver ånd, om de var af Gud”. Grundtvig mindede da snarere Gosse om en gammel druide. Gosse er taknemmelig for, at han fik denne mulighed for at se og hore Grundtvig, som døde kun en måned senere.

<!--[if gte mso 9]><xml> <o:OfficeDocumentSettings> <o:AllowPNG /> </o:OfficeDocumentSettings> </xml><![endif]--> <!--[if gte mso 9]><xml> <w:WordDocument> <w:View>Normal</w:View> <w:Zoom>0</w:Zoom> <w:TrackMoves /> <w:TrackFormatting /> <w:PunctuationKerning /> <w:ValidateAgainstSchemas /> <w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid> <w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent> <w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText> <w:DoNotPromoteQF /> <w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther> <w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian> <w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript> <w:Compatibility> <w:BreakWrappedTables /> <w:SnapToGridInCell /> <w:WrapTextWithPunct /> <w:UseAsianBreakRules /> <w:DontGrowAutofit /> <w:SplitPgBreakAndParaMark /> <w:EnableOpenTypeKerning /> <w:DontFlipMirrorIndents /> <w:OverrideTableStyleHps /> </w:Compatibility> <m:mathPr> <m:mathFont m:val="Cambria Math" /> <m:brkBin m:val="before" /> <m:brkBinSub m:val="&#45;-" /> <m:smallFrac m:val="off" /> <m:dispDef /> <m:lMargin m:val="0" /> <m:rMargin m:val="0" /> <m:defJc m:val="centerGroup" /> <m:wrapIndent m:val="1440" /> <m:intLim m:val="subSup" /> <m:naryLim m:val="undOvr" /> </m:mathPr></w:WordDocument> </xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml> <w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true" DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99" LatentStyleCount="276"> <w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid" /> <w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false" UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography" /> <w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading" /> </w:LatentStyles> </xml><![endif]--> <!--[if gte mso 10]> <mce:style><! /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:Times; mso-ansi-language:NO-BOK;} --> <!--[endif] --> <!--StartFragment--> <p class="NL-Abstract"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;" lang="NO-BOK">Tema i denne artikkelen er norsk-russisk flerspr&aring;klighet i den norske grunnskolen. Mer konkret dreier denne artikkelen seg om prosjektet <em style="mso-bidi-font-style: normal;">Russisk morsm&aring;l som andrespr&aring;k</em> i Kirkenes i S&oslash;r-Varanger kommune. I analysen settes fokus p&aring; forholdet mellom spr&aring;kvalg p&aring; mikroplan, og hvordan disse valgene henger sammen med spr&aring;kpolitiske og spr&aring;kideologiske prosesser b&aring;de lokalt og nasjonalt. I tillegg vil analysen belyse hvordan en statsgrense virker inn p&aring; menneskenes daglige spr&aring;kliv og den vil belyse hvordan erfaringene til tradisjonelle spr&aring;klige minoriteter som samisk, kvensk og finsk blir aktualisert i spr&aring;kpolitikken knytta til ny migrasjon til Norge.</span></p> <!--EndFragment-->

Norsk Moskus A/S was, for good or worse, Alfred Henningsen’s own private eterprise. It was by many, probably also by Henningsen himself, judged as a failure. That is hardly the full story. The project was inspired from USA, where a similar project was already under way with the purpose to domesticate the muskox to improve the economic and social conditions of native arctic people by using the wool to produce garment for sale. In addition, Henningsen wanted to secure the economy by tourism based on public interest in the animals. He also approached the new university in Tromsø for cooperation from the very beginning. The operation was established in Bardu in northern Norway and had several shortcomings already from the beginning in 1969. It had no financial base whatsoever, as Henningsen assumed that his connections as member of Parliament would soon provide the cash. That did not happen. The information from USA was (quite erroneously) that domestication of muskox was very easy, and therefore, and because of bad economy, no relevant husbandry expertice was involved. Instead, the project was managed by amateurs and enthusiastic volunters. The expected cooperation with research institutions did not materialise either. In spite of this, the project took off rather well during the first few years. Calf production was good, wool and garment production was well under way and tourists brought in the cash. Even so, because of the need for heavy infrastructure investments they were always economically behind, and very soon had to sell animals to avoid bankrupsy. 1975 became a turningpoint. At that time they were hit by a massive outbreak of Contagious echtyma which killed all the calves and half of the adult bulls, and a local resident was killed by a bull which had escaped from the farm. The latter turned a hitherto positive attitude among the locals to become rather hostile, and necessitated a move of the whole operation to Årøya in Kvænangen where the locals were still positive in 1976. The relocation inflicted new heavy infrastructure investments which was financed by the sale of several of the remaining animals, but the relocation was, at first, nevertheless, a success, and everything looked bright for the 1977 season. However, just before the opening the Ministry of Agriculture decided, with reference to new legislation, to ban public showing of the animals. The decision was appealed, but was in the end turned down in a decision by, no less than, the King in Cabinet. After much politicking, however, a temporary permit was granted in 1979, but at that time the project was economically at rock bottom, and a new bridge which led the tourist trafic away from the farm had materialized. After fighting for 20 years Henningsen then gave up and donated the 10 remaining animals to the Department of Arctic Biology at the University of Tromsø. The University consequently set up a farm at Rya island outside Tromsø, where they trived and for 40 years were used for reseach, and thereby fullfilling one of the most important original intensions of the project.