Literatura académica sobre el tema "Mønter"
Crea una cita precisa en los estilos APA, MLA, Chicago, Harvard y otros
Consulte las listas temáticas de artículos, libros, tesis, actas de conferencias y otras fuentes académicas sobre el tema "Mønter".
Junto a cada fuente en la lista de referencias hay un botón "Agregar a la bibliografía". Pulsa este botón, y generaremos automáticamente la referencia bibliográfica para la obra elegida en el estilo de cita que necesites: APA, MLA, Harvard, Vancouver, Chicago, etc.
También puede descargar el texto completo de la publicación académica en formato pdf y leer en línea su resumen siempre que esté disponible en los metadatos.
Artículos de revistas sobre el tema "Mønter"
1
Philipson, Lotte. "Kronik". Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 6, n.º 1 (1 de agosto de 1991): 53–61. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v6i1.66271.
Texto completoResumen
Indhold: Klaus Lindewald 1935 – 1986; Udstilling på Det kongelige Bibliotek 13. oktober - 29. december 1990; Italienske mønter, medaljer og bøger i Fiolstræde; Den arabiske Rejse 1761 – 1767; Kend Kulturtidsskrifterne; Katalog over danske kulturtidsskrifter; Forskningsbiblioteket i samfundet; Erhvervelser; Håndskriftafdelingen; Personalia
2
Meyhoff, Peder. "Teknologi er som mønter. De har både en forside og en bagside". RADAR - Historiedidaktisk tidsskrift 9, n.º 1 (3 de marzo de 2022): 36–49. http://dx.doi.org/10.7146/rhdt.v9i1.134710.
Texto completoResumen
Peder Meyhoff beskriver i denne RADAR-artikel, at teknologi er som mønter. De har både en forside og en bagside. Forsiden er altid nem at se, men bagsiden kan være svær at få øje på. Nogle gange opdager vi den først, når der er sket store skader.
3
Moesgaard, Jens Christian. "Mønter fra middelalderlige landbebyggelser – Et overset kildemateriale til belysning af bønders møntbrug". Kuml 65, n.º 65 (25 de noviembre de 2016): 153–94. http://dx.doi.org/10.7146/kuml.v65i65.24832.
Texto completoResumen
Coins from Medieval rural settlementsAn overlooked record of peasant coin useIt is much discussed among historians, numismatists and archaeologists whether peasants made use of coins in the Middle Ages, or whether they simply lived off their own products and turned to barter on the rare occasions when they had to acquire something. Written sources show that peasants sometimes paid taxes and rents in coin, sometimes in kind. Finds of coins (hoards, finds from church floors and, not least, metal-detector finds) clearly demonstrate that coins were available in large numbers in rural areas, at least from the 13th century onwards. But can we securely link them to peasants? They may have been handled by nobles or the clergy.A hitherto neglected category of evidence may help us in this respect, i.e. coins found in archaeological layers during excavations of villages or farms. These finds are rarer than one might think, but this is due more to modern bias than Medieval reality. Because abandoned villages have often subsequently been cultivated, leading to destruction of the archaeological stratigraphy by the plough and leading to artefacts formerly in context now being in the top soil.It is not the aim of this paper to undertake an all-embracing analysis. Drawing on a limited number of rural sites on Zealand, in particular Tårnby, Store Valby and Hejninge, with well preserved archaeological stratigraphies, its ambition is to demonstrate the potential of this type of evidence.The first part deals with the occurrence of coins. It turns out that coins are present in secure peasant contexts at many sites, on both ordinary and wealthy farms. In villages, they are in several instances occurring at all of the excavated farms. There are, however, a number of well-excavated village sites with no coin finds at all. This may be due to a poor state of preservation and inadequate excavation techniques, but in some instances at least it may reflect Medieval reality. The scope of the present paper is too limited for firm conclusions to be drawn, but different social and economic conditions may have resulted in more or less intensive coin use. Maybe the prosperous crop-growing peasants of the Køge-Roskilde area only sold their harvest once a year and then paid their rents, but did not use coins on an everyday basis. While the poorer peasants in northern Zealand had to engage in some timber trading, honey production etc., which led to them using coins more frequently. This is, however, just a hypothesis that needs to be tested by a larger scale study.The second part looks in more detail at the archaeological context. Each coin is assessed for whether it is contemporary with its context or not; the nature of its context is established (occupation layer, construction, destruction); the position of the find-spot within the farm is determined; it is then discussed whether the find-spot is where the coin was originally lost or deposited, or whether the coin has been moved during earthworks or other human or natural activities.It turns out that a large proportion of the coins derives from floors of the farm houses: in living rooms, kitchens and pantries. These are predominantly contemporary with the contexts. There are also coins from stables and courtyards, as well as from rubbish pits. Small purses containing a few coins are also recorded. The emerging picture is of intensive day-to-day coin use resulting in accidental coin losses within the farm, i.e. the private and production spheres of the peasants. One has to remember that coin finds are merely the residue, representing the coins that were not recovered by the people who lost them, and that most coins were not lost. Consequently, the level of monetary activity must have been considerable.Relatively few coins derive from secondary or disturbed contexts, most of which are linked to construction works. This is in sharp contrast to what we usually see at urban sites, where more intensive construction activity through the centuries has disturbed the archaeological contexts to a major degree. A few coins may be deliberate deposits, in a pit or beneath an entrance, intended to bring good fortune to the house, but none occur in an unambiguous context which would allow us to be certain of this interpretation.This paper shows the potential for using coins recovered from archaeological contexts at rural sites to demonstrate that peasants handled coins during the Middle Ages, at least from c. 1200 onwards. The scope of this survey is too limited for general conclusions to be drawn, and the sites without coins suggest that there may be chronological, geographical or social variations that we will only be able to understand if larger-scale investigations are embarked upon.Jens Christian MoesgaardNationalmuseetFotos: Tine Bonde Christensen Nationalmuseet
4
Horsnæs, Helle W. y Michael Märcher. "Mønttyper og møntsteder, datering og distribution – Potentiale og problemstillinger ved studiet af danske mønter fra midten af 1200-tallet". Kuml 66, n.º 66 (13 de noviembre de 2017): 91–121. http://dx.doi.org/10.7146/kuml.v66i66.98805.
Texto completoResumen
Coin types and mints, dating and distribution Problems and potential in studies of Danish coins from the mid-13th centurySo-called civil-war coins constitute the largest group of coins found archaeologically in Denmark. They have always been common, but today’s widespread use of metal detectors, combined with the current treasure trove administration, means that civil-war coins now comprise almost 80% of the total coin record (Horsnæs 2017). These many new finds give cause for reassessment, not only of the coins themselves, but also of the methods and traditional interpretations that have been employed and applied for more than a century.In common parlance, the term civil-war coins refers to all coins minted in Denmark between 1241 and the second half of the 14th century. The name is problematic, but it is so widely used by metal detectorists, historians and archaeologists that it should probably be retained as the conventional term.Civil-war coins usually appear in finds reports and lists with a brief description comprising their number according to Mansfell-Bûllner’s illustrations, together with their place of minting and date, which either follow Peter Hauberg’s attributions (1884) or Keld Grinder-Hansen’s adjustments to these (2000).It is, however, important to be clear that, with respect to both geographical and chronological attributions of civil-war coins, these are not absolute truths but interpretations based on a combination of written sources, archaeological finds and theoretical assumptions. The growing number of finds has major consequences: It challenges traditional interpretations and gives cause for re-assessment of both the written sources and the theoretical foundation for the interpretation of the material. This does not just include our attribution of date and place of production, but also our understanding of the use of these coins in time, space and functional context.In this article, we exemplify some of the pertinent questions and problems and, at the same time, also demonstrate the potential of a study of medieval coinage based on the growing body of finds. As an example, we have chosen the only group of coins that can be very precisely dated within the period, namely the type bearing the inscription ABEL REX, which means unequivocally that they were produced in the period 1250-52. This gives the opportunity to put the question of date to one side and to look instead at distribution, period of use and function.Helle Horsnæs & Michael MärcherDen kgl. Mønt-og MedaillesamlingNationalmuseet
5
Petersen, Martin. "Kommende pædagogers mestringer af pædagogfaglig identitet". Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 3, n.º 1 (14 de mayo de 2019): 23. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v3i1.113972.
Texto completoResumen
I seks fokusgruppeinterviews er det blevet undersøgt, hvordan kommende pædagoger mestrer trusler imod pædagogfaglig identitet. Gennem en analyse af materialet fremstår to mønstre for mestring: Et robust mønster, hvor fordringen på identitet går på personlig udvikling og bidrag til pædagogisk indsats. Og et skrøbeligt mønster, hvor en udefra pånødet fordring på kernefaglighed placerer den kommende pædagog i en krydsild af identitetstrusler med besværlige mestringer til følge.
AbstractSix focus group interviews have been done to investigate, how social educators-to-be cope with threats to their professional identity. The finding is, that there are two patterns of coping: A robust pattern, where the claim to identity is about personal development and contributions to social educational endeavors. And a fragile pattern, where a claim to professional core competences imposed from the outside places the social educator to be in a crossfire of identity threats with troublesome copings as a result.
6
Damsholt, Tine. "'It Takes Two to Tango' - dans som kulturteoretisk figuration". Kulturstudier 7, n.º 1 (14 de julio de 2016): 05. http://dx.doi.org/10.7146/ks.v7i1.24050.
Texto completoResumen
’It takes two to tango’ – siger man ofte, når man vil understrege, at hele ansvaret for en konflikt sjældent hviler på en enkelt person, men oftest er fordelt på flere. Og samtidig understreger man, at tango (eller konflikt) ikke bare er en ’ting’ eller et stabiliseret faktum, men et mønster der må praktiseres. Spørgsmålet er, om det er en ren tilfældighed, at det netop er fra dansen, man henter en figur for distribueret og kollektivt ansvar og for praktisering af mønstre? Det kunne også være, at der i brugen af dans som metafor ligger et potentiale for at understrege særlige dimensioner, der oven i købet matcher nye udviklinger indenfor kulturteorien. I dette bidrag skal vi se nærmere på, hvilke dimensioner og betydninger det i så fald kunne være, at dansefiguren tilbyder kulturteorier og kulturanalyser.
7
Muir, Tom. "Three Views of a Secret: The "Mønsterlig"". Kvinder, Køn & Forskning, n.º 2-3 (27 de noviembre de 2017): 55–69. http://dx.doi.org/10.7146/kkf.v26i2-3.110552.
Texto completoResumen
In a world where English – and its attendant writing conventions – is the dominant language of research, it becomes increasingly important to explore academic patterns of writing and teaching, and their related etymologies. In particular, this article investigates the relationship between the Norwegian “mønster” and the English “monster”, arguing that monsters allow us to make space for new kinds of writing, new languages of thought. Monstrosity, and monstrous patterns – meanings that are available in Norwegian rather than English – let slip alternative ways of thinking about teaching, writing and teaching writing. This is done through an exploration of the work of the literary critic Barbara Johnson, who gives us three uncanny topics – prosopopoeia, monuments and repetition compulsion – that help us release the warnings (Latin:“monere”) from mønstre (Norwegian: “patterns”). The article argues that prosopopoeia, monuments and repetition can help us to hear the monster within mønstrene (the patterns). At the same time, the paper seeks a critical self-awareness of its status as an English language text about a Norwegian word. Acknowledging that these conventions are themselves historical and cultural artefacts – are mønstre – the article therefore tries to interrupt and unravel itself in the hope of making space for alternative kinds of writing.
8
Nakken, Karl y Caroline Lund. "Pigg-bølge-mønster i EEG?" Tidsskrift for Den norske legeforening 131, n.º 1 (2011): 44. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.1332.
Texto completo
9
Vogt, Jørgen. "Spir-bølge-mønster i EEG". Tidsskrift for Den norske legeforening 131, n.º 6 (2011): 594. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.11.0121.
Texto completo
10
Arkæologisk Selskab, Jysk. "Anmeldelser 2002". Kuml 51, n.º 51 (2 de enero de 2002): 297–364. http://dx.doi.org/10.7146/kuml.v51i51.103001.
Texto completoResumen
Adam af Bremens krønike. Oversat og kommenteret af Allan A. Lund.(Kurt Villads Jensen)Claus Ahrens: Die frühen Holzkirchen Europas. Tekst & Katalog. Schriften des archaologischen Landesmuseums, Band 7.(Jens Jeppesen)Michael Andersen og Goran Tegnér (red.): Middelalderlige seglstamper i Norden.(Per lngesman)Søren H. Andersen: Oldtiden i Danmark. Jægerstenalderen.(Lars Larsson)Mark Brisbane & David Gaimster (red.): Novgorod: the Archaeology of a Russian Medieval City and its Hinterland.(Michael Andersen)Anders Bæksted: Nordiske Guder og Helte. 3. udg.(Lotte Hedeager)Tom Christensen og Michael Andersen (red.): Civitas Roscald – fra byens begyndelse.(Connie Jantzen).Palle Ove Christiansen: Kulturhistorie som opposition – træk af forskellige fagtraditioner.(Henrik Hatt Jensen)Torben Dehn, Svend I. Hansen og Flemming Kaul: Klekkende høj og Jordehøj. Restaureringer og undersøgelser 1985-90.(Niels H. Andersen).Berit Valentin Eriksen (red.): Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer.(Esben Kannegaard)Per Ethelberg, Erik Jørgensen, Dirk Meier og David Robinson: Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Sten- og bronzealder.(Helle Vandkilde)Jøgen Jensen: Rav. Nordens guld.(Helle Vandkilde)Jørgen Jensen: Danmarks Oldtid. Stenalder 13.000-2.000 f.Kr.(Lars Larsson)Jørgen Jensen: Danmarks Oldtid. Bronzealder.(Kristian Kristiansen)Jørgen Jensen: Oldtiden i Danmark. Bronzealderen.(Kristian Kristiansen)Ole Lass Jensen, Søren A. Sørensen og Keld Møller Hansen (red): Danmarks Jægerstenalder – Status og Perspektiver.(Helle Juel Jensen)Lutz Klassen: Frühes Kupfer im Norden. Unthersuchungen zu Chronologie, Herkunft und Bedeutung der Kupferfunde der Nordgruppe der Trichterbecherkultur.(Torsten Madsen)Inger-Lise Kolstrup (red.): Aspekter af dansk klostervæsen i middelalderen.(Susanne Nissen Gram)Hartvig Lüdtke & Kurt Schietzel (Hrsg.): Handbuch zur mittelalterlichen Keramik in Nordeuropa.(H.J. Madsen)Michael Müller-Wille, Valentin L. Janin, Evgenij N. Nosov & Elena A. Rybina (red.): Novgorod. Das mittelalderliche Zentrum und sein Umland im Norden Rußlands.(Michael Andersen)Poul Otto Nielsen: Oldtiden i Danmark. Bondestenalderen.(Lars LarssonViggo Nielsen: Oldtidsagre i Danmark. Bornholm.(Peter Hambro Mikkelsen)Per Persson og Karl-Göran Sjögren: Falbygdens gånggrifter. Del 1. Undersökningar 1985 till 1998.(Niels H. Andersen)Bodil Bundgaard Rasmussen, Jørgen Steen Jensen og John Lund (red.): Christian VIII og National museet, Antikker, mønter, medailler.(Karen Løkkegaard Poulsen)Else Roesdahl: Vikingernes verden. Vikingerne hjemme og ude. 7. udgave.(Tom Christensen)Mats Roslund: Gäster i huset. Kulturell överföring mellan slaver och skandinaver 900 till 1300.(Per Kristian Madsen)Wijnand van der Sander & Torsten Capelle: Mosens Guder. Anthropomorfe træfigurer fra Nord- og Nordvesteuropas fortid.(Lotte Hedeager)Jens B. Skriver: Moesgård. Historien om en herregård.(Anders Myrtue)Gro Steinsland: Den Hellige Konge. Om religion og herskermakt fra vikinge tid til middelalder.(Lotte Hedeager)Bjarne Stoklund: Bondefiskere og strandsiddere. Studier over de store sæsonfiskerier 1350-1600.(Nils Engberg)Birger Storgaard (red.): Military aspects of the arisrocracy in Barbaricum in the Roman and Early Migration periods.(Ulf Nasman)Anne C. Sørensen: Ladby – A Danish Ship-Grave from the Viking Age.(Knut Paasche)Christopher Tilley: The Dolmen and Passage Graves of Sweden.(Niels H. Andersen)Stine Wiell: Kampen om oldtiden / Der Kampf um die Vorgeschichte.Jens Villiam Jensen)W. Haio Zimmermann, Dusanka Kucan, Karl-Ernst Behre, Norbert Kühl & Erwin Strahl (red.): Probleme der Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet.(Hans Skov)
Tesis sobre el tema "Mønter"
1
Olsson, Maja Reinåmo. "Å bryte mønstre : Forståelse av estetikkens verdi i pedagogisk virksomhet i barnehagen". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Program for lærerutdanning, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14027.
Texto completoResumen
Masteroppgaven ”Å bryte mønstre: Forståelse av estetikkens verdi som pedagogisk virksomhet i barnehagen” utforsker hvordan barnehageansatte forstår estetikk i relasjon til pedagogisk arbeid i barnehagen. Bakgrunnen for oppgaven var en frykt for at en estetisk tilnærming til den pedagogiske virksomheten i barnehagen blir marginalisert på bekostning av en instrumentell tenkning, og et ønske om å skape en større bevissthet om ulike forståelser av estetikkbegrepet. Innsamlingsmetoden som er brukt er fokusgruppesamtaler med en gruppe bestående av ansatte i åtte barnehager i Trondheim. Forskeren har ikke en tradisjonell objektiv rolle, men bidrar selv med sine forståelser. Oppgaven utforsker fenomenet forståelse av estetikkbegrepet og kan metodologisk plasseres inn under en fenomenologisk-hermeneutisk forskningstilnærming. Den ser på hvordan estetikkbegrepet forstås og på hva som styrer og påvirker denne forståelsen. Oppgaven tar utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk, Jacques Derridas dekonstruksjon og Michel Foucaults maktkonstruksjoner som et grunnlag for å tolke forståelse av estetikkbegrepet. Det fokuseres på de voksnes rolle i samspill med hverandre og med barna. Gjennom en dekonstruerende lesning av materialet, både i samtalene og i analysen, synliggjøres hva som ligger til grunn for de forestillingene deltakerne har om sin forståelse av estetikk. Hensikten med oppgaven er ikke å definere hva estetikk i relasjon til barnehagepedagogikk er, men å åpne opp for flertydig forståelse av begreper knyttet til estetikk og bryte etablerte mønstre. Undersøkelsen viser at estetikk i relasjon til pedagogikk forstås som en virksomhet med høy verdi og at denne virksomheten knyttes til læring og lek i barnehagen. Måten estetikkbegrepet forstås på er styrt av maktforhold som kommer ovenfra, som offentlige dokumenter, styrere og foreldre, og makt som konstrueres i relasjonen mellom de som arbeider i barnehagen. Oppgaven ser på det som forstås som en dominerende, instrumentell diskurs om estetikkbegrepet og setter andre alternative diskurser opp mot denne. Et viktig funn i undersøkelsen er at fokusgruppedeltakerne forstår begrepene knyttet til estetikk på måter som gjør motsand mot den dominerende diskursen, men at de samtidig er påvirket av den i det praktiske arbeidet i barnehagen. Oppgaven konkluderer med at estetikkbegrepet forstås på en flertydig måte, og at forståelsen kan brytes opp, endres og utvikles gjennom å dekonstruere begreper knyttet til estetikk.
2
Frederiksen, Lars Frode. "Industriel forskningsledelse : på sporet af mønstre og samarbejde i danske forskningsintensive virksomheder /". København, 2004. http://www.gbv.de/dms/zbw/392637634.pdf.
Texto completo
3
Lehn, Elisabeth Walsøe. "Dårlig magefølelse: Grunnlag for bekymringsmelding? : - sentrale mønstre i barnehagansattes arbeid med barn som bekymrer". Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11987.
Texto completoResumen
Omsorgssvikt har vært et aktuelt tema i samfunnsdebatten de siste årene. Barn som lever med rus, fysisk og psykisk mishandling og seksuelle overgrep har interessert flere forskermiljø og dermed fått større plass i media de siste årene. Formålet med undersøkelsen er å beskrive barnehageansattes tanker, holdninger og handlinger når de arbeider med barn som bekymrer dem. Ved å intervjue barnehageansatte håper jeg å få større innsikt i hvordan barnehageansatte forholder seg fra det oppstår en dårlig magefølelse for et barn og prosessen fram til at ansatte eventuelt sender en bekymringsmelding til barneverntjenesten. For å kunne besvare ”Hva fremstår som sentrale mønstre i barnehageansattes arbeid med barn de er bekymret for?” ble kvalitative gruppeintervju i fire barnehager med til sammen 16 barnehageansatte med ulike erfaringer fra arbeid med barn som bekymrer gjennomført. Opplevelsen av dårlig magefølelse er de første signalene barnehageansatte får på at de bør være ekstra oppmerksomme på et barn eller en familie. Ansatte beskriver følelsen som en individuell fysisk reaksjon og en følelse av at ”noe ikke stemmer” uten å vite hva det er. Barnehageansatte peker på flere faktorer ved barnet selv, dets omsorgssituasjon og ved foreldrenes atferd som frambringer bekymring for barnets omsorgssituasjon. Barnehageansatte er også bekymret for kvaliteten på foreldres foreldrefunksjoner og måten de utfører dem. Bekymring for barn og foreldre kan deles i ”gråsonebekymring” og ”åpenbarbekymring”. Ansatte går gjennom en prosess fra en dårlig magefølelse oppstår første gang via en konkret bekymring for barn eller foreldre, til en avklaring av bekymringen og fram til eventuelt ett eller flere tiltak blir iverksatt. Prosessen kan påvirkes av ulike faktorer; de ansattes kunnskap og erfaring, styrers rolle og barnehagens omgivelser. Barnehageansatte som arbeider etter et mønster som kan beskrives som tydelig og rett på sak oppfyller opplysningsplikten, og prosessen går raskt fordi det er en ”åpenbarbekymring”. De andre tre mønstrene kommer til syne når ansatte opplever at det er vanskelig å vite når opplysningsplikten inntrer. Ved et mønster som er preget av å være tydelig men avventende er ansatte rimelig sikker på at barnet er utsatt for omsorgssvikt men avventer bekymringsmelding fordi de er usikre på om utfallet blir til barnets beste. Barnehageansatte har et større behov for et tettere samarbeid med ansatte i barneverntjenesten etter at de har avdekket en bekymring. Ansatte ønsker seg et samarbeid med barneverntjenesten basert på grunnleggende trygghet og gjensidig respekt for hverandres kunnskap. Denne undersøkelsen kan bidra til å gi en økt forståelse for de utfordringer det fører med seg å arbeide sammen for å fremme barns beste.
Libros sobre el tema "Mønter"
1
Mathiesen, H. E. Grækernes mønter. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 1988.
Buscar texto completo
2
Zahle, Jan. Græske mønter: Den Kgl. Mønt- og Medaillesamling. [Copenhagen]: Den Kgl. Mønt- og Medaillesamling, Nationalmuseet, 1992.
Buscar texto completo
3
Albrethsen, P. Høeg. Beskrivelse af et udvalg af romerske mønter gennem ca. 400 år. 2a ed. Klampenborg: Numismatisk Forlag, 1989.
Buscar texto completo
4
Bruun, Ioann y Flemming Weye. Smør og mønter: Historien om storkøbmanden og møntsamleren Lars Emil Bruun. Vordingborg]: Attika, 2006.
Buscar texto completo
5
Aagaard, Sven. Frederik III kronemønt København 1651-1670. Kbh.]: Dansk Numismatisk Forening, 2004.
Buscar texto completo
6
Sieg, Frovin. Danmark's mønter fra Chr. IV til Margrethe II: Samt Island, Grønland, Færøerne, Dansk Vestinden. Skals, Danmark: Sieg's forlag, 1992.
Buscar texto completo
7
Steen, Jensen Jørgen, ed. Tusindtallets danske mønter fra Den kongelige Mønt- og Medaillesamling =: Danish coins from the 11th century in the Royal Collection of Coins and Medals /redaktør Jørgen Steen Jensen. København: Nationalmuseet, 1995.
Buscar texto completo
8
Kongelige mønt- og medaillesamling (Denmark). Skatten fra Lundby krat: Et himmerlandsk skattefund fra Erik Ejegods tid : de danske mønter = The Danish coins from the Lundby krat hoard c. 1100. København: Den Kgl. Mønt- og medaillesamling, Nationalmuseet, 1993.
Buscar texto completo
9
Klausen, Arne Martin. Kultur, mønster og kaos. Oslo: Ad notam, 1992.
Buscar texto completo
10
Sømod, Jørgen. Afbildninger af samtlige hidtil kendte danske mønter fra tidsrummet 1241-1377 under kongerne Erik Plovpenning 1241-1250, Abel 1250-1252, Christoffer I 1252-1259, Erik Klipping 1259-1286, Erik Menved 1286-1319, Christoffer II 1319-1332, Valdemar IV 1340-1375. Skibby: Skilling, 2000.
Buscar texto completoCapítulos de libros sobre el tema "Mønter"
1
Kaasa, Jorunn y Marie Holm Slettebak. "Etterkommere av innvandrere i arbeidslivet – en bourdieusk klasseanalyse". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 35–57. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch2.
Texto completoResumen
The long-term effect of immigration will be determined by how descendants of immigrants fare. In this chapter, we use individual-level register data to compare the class position of descendants (aged 30–40) of immigrants from Pakistan, India, Morocco and Turkey with the population without immigrant background. Using a Bourdieusian class scheme, we contribute to the literature by studying class horizontally (cultural vs. economic capital) as well as vertically. We find that in the vertical class hierarchy, there are relatively small differences between employed descendants and the remaining population. This suggests that descendants are successfully integrated into the class structure. There are, however, clear horizontal class differences, as descendants are underrepresented in the cultural classes. This can partly be explained by descendants’ educational choices. We discuss possible reasons for this inequality and its implications.
2
Dyrlid, Linda y Turid Sætermo. "Kategorienes konsekvenser: Flyktningers og arbeidsinnvandreres erfaringer med integreringspolitikk i Norge". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 171–96. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch8.
Texto completoResumen
Why are labor migrants from EU countries viewed and treated as ‘self-integrating’ by Norwegian authorities, whereas resettled refugees are considered (very) ‘integration-needy’? This chapter explores underlying ideas and lived consequences of Norwegian integration policies for one group of immigrants targeted by integration measures, and another seen as not needing them. The chapter’s point of departure is the central role that paid work and economic self-sufficiency play in Norway’s integration policies, although several studies have shown that this orientation also contributes to the persistence of social and economic inequalities. It is therefore relevant to explore which assumptions related to needs and capacity for integration immigrants in Norway are met with, what the consequences are, and how integration is understood and experienced in this context. Drawing on qualitative interviews with labor migrants and resettled refugees, this chapter explores how participation, inclusion, and belonging are understood and experienced when labor market attachment works as a premise. A central insight from the research is that individuals in both groups experience vulnerability in the Norwegian labor market and a lack of understanding on the part of the system. In the discussion we take inspiration from critical perspectives on categorization, and on discursive and political constructions of ‘immigrant’ and ‘integration,’ and argue in favor of perspectives on integration that address structures of power and inequality.
3
Zahl-Thanem, Alexander. "Ulikhet i høyere utdanning: Betydningen av klassebakgrunn, kjønn og bosted". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 59–79. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch3.
Texto completoResumen
The link between class origin and educational attainment have been extensively studied in numerous countries. Additionally, a growing body of research shows that place is essential for understanding educational inequalities. Rural youth have been identified as a group commonly underrepresented in higher education in several countries. However, evidence on how class origin and youths’ place of residence are intertwined in higher education participation is scarce. Based on population-wide administrative data of the Norwegian 1996-1998 birth cohorts, this chapter analyses the relationship between youths’ class origin and higher education participation along an urban-rural axis. The results confirm previous research showing that social class, gender, and place are all contributing factors affecting youths’ higher education participation. Further, the main results can be summarized as follows: (i) the relationship between class origin and higher education participation is somewhat stable along the urban-rural axis, (ii) gender inequality in higher education participation is more prominent in rural versus urban areas, disfavoring rural boys, and (iii) boys growing up in rural areas have a considerably lower probability of participating in higher education compared to their urban counterparts, even when comparing youth with the same class background. The findings suggest that place should be considered a significant factor that could affect youths’ educational careers – alongside and in combination with other well-known factors, such as class and gender.
4
Stachowski, Jakub y Marie Holm Slettebak. "Arbeidsinnvandringsforskningens blindflekker – en metodologisk refleksjon". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 237–58. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch11.
Texto completoResumen
This chapter is a methodological reflection on the construction of scientific objects in migration research. Drawing on literature that discusses different aspects of categorization and classification of social groups, and their implications, we analyze the construction of the phenomenon ‘labour migration from Eastern and Central Europe to Norway’. We reflect upon how categories such as ‘labour migration’ and ‘Eastern and Central Europe’ are defined and their implications for both the research practice and representation of the phenomenon. We highlight three aspects: 1) the nuances of the categories 2) the overlapping and diffusing boundaries between categories as used in general discourse vs. by the researchers, and 3) the problematics of methodological nationalism. We conclude that reflexivity is a precondition for a more comprehensive understanding of this increasingly complex phenomenon.
5
Villa, Mariann, Erik T. Valestrand y Johan Fredrik Rye. "Migrasjon og mobilitet – en innledning". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 9–34. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch1.
Texto completoResumen
The chapter outlines some key developments in the phenomenon of migration and mobility in and to Norway. It reviews how various forms of migration and mobility are addressed in contemporary social science discourses and outlines how the volume’s chapters add to the body of knowledge in the field by examining aspects of the phenomenon. The chapter advocates for a more holistic approach to the study of contemporary forms of migration and mobility, which may better integrate and cross-fertilize between the many different thematic, theoretical and methodological approaches to the study of migration and mobility, and outlines some key roads towards such a research strategy.
6
Valestrand, Erik T. "Hvem holder Norge rent? Renholdsbransjen og arbeidsstyrkens særtrekk – segmentert og kjønnet arbeid". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 125–47. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch6.
Texto completoResumen
This chapter uses administrative register data to look at who is working in the Norwegian cleaning industry. The chapter presents an overview of the industry in Norway’s three largest cities and differences in the industry’s workforces in each city. As the cleaning industry is characterized by a large proportion of migrant employees, country of origin and reason for immigration are included. The main findings are that cleaning work still is feminized and ethnic work (despite earlier research that emphasized how men are taking over), although this varies between the cities. The chapter determines that Oslo is a special case when it comes to labor market dynamics in Norway and not necessarily a front-runner. With this as a backdrop, the chapter discusses the cleaning industry workforce’s relation to Norwegian working life, precarious work, and its consequences.
7
Sæther, Inga. "«Du må bare leve med det» – om strukturelle føringer, handlingsrom og strategier blant sesongmigranter i landbruket". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 149–70. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch7.
Texto completoResumen
Agricultural seasonal labour is associated with long hours, physically demanding work, and low wages, and is mostly performed by labour migrants. The macro structures that shape seasonal migrants’ experiences are mostly constructed to fit employers’ needs for flexible working hands, and thus contribute to the marginalisation of seasonal migrants. This chapter discusses the ways in which seasonal migrants express their agency by way of resilience, reworking, and resistance within a system of marginalising structures. Based on a qualitative study of seasonal migrants working at a Norwegian fruit and berry farm, I analyse the different ways in which seasonal migrants display agency within the realms of work, social relations, and housing conditions. The analysis shows how resilience at times is used as a coping strategy in day-to-day-life, and at other times as a way of working to improve conditions in the longer run.
8
Stuvøy, Ingvill. "Reproduktive reiser: Om å begrepsfeste et grensekryssende fenomen". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 81–102. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch4.
Texto completoResumen
People are currently crossing borders and jurisdictions in search of ways to have the child they desire and to become parents. The question this chapter deals with is how we are to make sense of this reproductive traveling. Is it a case of consumerist tourism, where people combine vacation with infertility treatment, or are we dealing with a phenomenon of people in need of medical care but not getting it in their home countries? The argument posed here is that how we conceptualize this reproductive traveling matters for what we see – and the kind of knowledge we bring about. This is of significance in a world of not only increased mobility but also new type of relations: between those who travel in search of reproductive assistance and those who come to assist them.
9
Villa, Mariann. "Ein stad med gjennomtrekk. Om lokale innbyggjarar si oppleving av mobilitet". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 217–36. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch10.
Texto completoResumen
The chapter is a study of how long-standing residents perceive impacts of mobility and tourism in their local, rural community. Based on qualitative interviews over two periods, the author reveals how local inhabitants rely on historical traditions to explain an embodied familiarity with today’s tourism and mobility. There are, however, objections to the present situation and ambivalence among the interviewees, referring to what has become an abundance of visitors and newcomers in transit, or to pressure on agricultural areas. Additionally, over the years national discourses on sustainable development and protection of the natural environment have influenced local contractors’ inclination toward unlimited growth. Still, local inhabitants maintained a co-creative story of being in tourism through generations, and this seemed to be their basic thesis when navigating their ambivalence to local development.
10
Stachowski, Jakub y Bente Rasmussen. "Arbeidsinnvandring og lokalsamfunn – stedsidentiteter mellom kontinuitet og endring". En Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng, 197–215. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2022. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.181.ch9.
Texto completoResumen
In this chapter, we explore attitudes, practices, and reactions to labour migration among stakeholders in two rural communities located by the Norwegian coast. Using qualitative in-depth interviews, we explore what the local narratives reveal about how labour migration affects the social dynamics of rural communities and understandings of local place identities. The analyzed cases illustrate two different ways of responding to and incorporating the migrants, and how these approaches are related to perceptions and understandings of the communities themselves. In the first case, increasing labour migration fits into the community’s narrative of place as open and cosmopolitan, with a long tradition of extra-local impulses and connections, as well as a current, ongoing transformation of the area. Thus, international migration appears to be an integral part of the local place identity. In the second case, the impact of migration is more profound, and the narrative more ambiguous. On the one hand, migrants are appreciated for how they stimulate the local community; on the other hand, their perceived impact is experienced as substantial, and the narratives reveal expectations of assimilation. Our analysis indicates a context-dependent variation of how international migration is viewed in different rural communities, and that increasing diversity may be accompanied by emerging social divisions.
Informes sobre el tema "Mønter"
1
Nevøy, Anne y Stein Erik Solbø Ohna. Spesialundervisning – bilder fra skole-Norge: En studie av spesialundervisnings dynamikk i grunnopplæringen. University of Stavanger, junio de 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.226.
Texto completoResumen
Formålet med denne studien er å utforske dette sammensatte og motstridende nåtidsbildet. Vi er på jakt etter spesialundervisningens dynamikk i grunnskolen og i videregående opplæring. Det overordna forskningsspørsmålet er: Hvordan kan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen forklares og forstås? To delspørsmål leder inn i studien: • Hvordan beskriver faggruppene i skolen økningen i spesialundervisning, og hvilke forhold mener de bidrar til økningen? • Hvilke mønstre framkommer i beskrivelsene av skolens spesialundervisning, hvilke krefter er i spill og hvilken innvirkning har disse på omfanget av spesialundervisning? Studiens empiriske materiale er framkommet gjennom intervju med fire faggrupper i skolen; lærere, rektorer, PPT og skoleeier. Disse intervjuene er gjennomført høsten 2011 i seks kommuner og to fylkeskommuner. Erfaringer og synspunkt fra faggruppene i disse kommunene og fylkeskommunene representerer et variert bilde av skole-Norge, fra nord til vest og øst, og faggruppenes meninger gir et bredt grunnlag for å utvikle kunnskap om spesialundervisningen i grunnopplæringen. Studien er konsentrert om faggruppene i skolene sine perspektiv på spesialundervisning. Spørsmål om hva elever og foreldre mener om spesialundervisning, inngår ikke i denne sammenhengen. For-målet her er å få del i meninger og refleksjoner til skolens faggrupper og det er derfor valgt en kvali-tativ tilnærming basert på fokusgruppeintervju og kvalitative analyser. Siktemålet er å forstå en kompleks del av skolens virksomhet. Studien tar derfor ikke opp kvantitative størrelser ved skolens spesialundervisning, som effekt av spesialundervisningen for enkeltelever eller omfang av spesialun-dervisning for ulike «vanskegrupper». Presentasjonen av studien er strukturert i seks delkapitler. Innledningsvis, i kapittel 1 presenteres studiens formål og forskningsspørsmålene. I kapittel 2, Inkluderende opplæring og spesialundervis-ning utdypes studiens teoretiske innramming. I kapittel 3 presenteres Forskningsprosessen. Studiens empiriske del består av to analyser. Disse presenteres i kapittel 4 og 5. I kapittel 4, Skolens spesialun-dervisning – et innenfra perspektiv fra fagfolk i åtte kommuner/fylkeskommuner presenteres en em-pirinær analyse av datamaterialet. I kapittel 5, Spesialundervisning – skolens svar på samtidens ut-fordringer vendes blikket fra et innenfra til en utenfra perspektiv. Analysen henter fram generelle forhold ved skolens spesialundervisning og hvordan disse former et samvirkende mønster. I kapittel 6, Spesialundervisning i den inkluderende fellesskolen, sammenfattes studiens svar på spørsmålet om hvordan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen kan forklares og forstås.