Academic literature on the topic 'Vindmøller'

In recent decades, industrial developments have expanded into reindeer ranges in the arctic and adjacent higher latitudes in search for energy, minerals, timber and other resources. Several wind turbine parks are under planning in reindeer ranges in Norway, and there is concern about possible negative effects on behaviour and area use of wild and semi-domestic reindeer. We tested whether a wind turbine and its rotor movement had any effect on area use, activity changes, vigilance bouts, and restless behaviour like running, walking, and standing for enclosed semi-domestic reindeer. Five different groups of reindeer in a 450 m long, 8 hectare, enclosure close to a wind turbine were manipulated by turning the wind turbine rotor on and off, and compared with reindeer in a control enclosure without wind turbine exposure. When exposed to rotor movement, two groups used locations farther from the wind turbine, two groups showed no shift, while one group moved closer to the wind turbine. The reindeer showed no systematic differences in the measured behaviour patterns between the two enclosures that could indicate fright or stress as a consequence of the wind turbine or rotor movement. We conclude that semi-domestic reindeer in an enclosure showed no negative behavioural response and little or no aversion towards a wind turbine. The possibility of rapid habituation in a small enclosure with continuous wind turbine exposure suggests that effects on area use should be studied at a larger scale or with free-ranging reindeer.Abstract in Norwegian / Sammendrag:I løpet av de senere tiår har industriell utbygging til utnytting av energi, mineraler, tømmer og andre ressurser ekspandert inn i reinens beiteområder i nordområdene. Flere vindmølleparker er under planlegging i norske reinbeiteområder, og det spekuleres i mulige konsekvenser av disse på atferd og arealbruk hos villrein og tamrein. Vi testet om en vindmølle og dens rotorbevegelse hadde noen effekt på arealbruk, aktivitetsskifter, vaktsomhetsatferd, og rastløshetsatferd i form av løp, gange og ståing for tamrein i innhegning. I en 450 m lang innhegning på 8 hektar som var plassert tett opp til en vindmølle, ble fem forskjellig grupper av reinsdyr manipulert ved å slå vindmøllerotoren av og på. Reinsdyrene i innhegningen ved vindmøllen ble sammenlignet med reinsdyr i en kontrollinnhegning som var uten påvirkning fra vindmøller. Når reinsdyrene ble utsatt for vindmøllerotoren i bevegelse, viste to grupper av dyr et skifte i arealbruk til områder av innhegningen som var lenger unna møllen, to grupper av dyr viste ikke noe skifte i arealbruk, mens en gruppe dyr beveget seg nærmere vindmøllen. Sammenligning av atferden hos reinsdyrene i vindmølleinnhegningen og kontrollinnhegningen viste ingen systematisk forskjell som kunne indikere frykt eller stress som en effekt av vindmøllen eller rotorbevegelsen. Vi konkluderer med at tamrein i innhegning ikke viser negative atferdsresponser og viser lite eller ingen reduksjon i arealbruken tett opp til en vindmølle. Muligheten for at det skjer en rask tilvenning i en liten innhegning der dyrene er i kontinuerlig påvirkning av vindmøllen betyr at effekter på arealbruk bør studeres i et større arealperspektiv eller på frittgående rein.

Aktuelle bæredygtighedspædagogiske diskurser taler for udvikling af empowerment kritisk tænkning og holdningsændring. Dermed trækkes spor til 70’ernes kritiske pædagogik og aktivistiske græsrodsbevægelser, og derfor analyseres forholdet mellem forestillingsevne, kritik og (pædagogisk) handlen med særlig fokus på udvikling af handlekompetence, der er knyttet til bæredygtig udvikling. FN’s Verdensmål fremstår som en diskursiv ramme for bæredygtighedspædagogikken og adresserer centrale værdispørgsmål som lighed og retfærdighed, og dermed udfordres forskellige demokratiforståelser og dermed også dannelsesidealer. Bæredygtighedspædagogikken tematiserer forholdet mellem individuel handling og samfundsmæssige behov med krav om adfærdsændringer og bidrager til at politisere pædagogikken. Klimaforandringer og miljøødelæggelse skaber emotionelle reaktioner, der kan blive drivkraft for miljøaktivisme, som det blev tydeligt i 70’erne, men også kan føre til opgivelse, apati eller handlingslammelse. Tvind Folkehøjskoles bygning af verdens største og teknisk mest avancerede vindmølle i 70’erne analyseres som en markant handlingsorienteret pædagogik, hvis fysiske produkt fik betydning for både vindmølleindustrien og miljøet og synliggjorde en historisk set tæt og kompleks sammenhæng mellem miljøpolitisk aktivisme, kritisk pædagogik og handlekompetence samt ikke mindst den samfundsmæssige betydning af forestillingsevne og teknologisk fantasi. Teoretisk og metodisk er artiklen inspireret af Michel Foucaults diskursanalytiske perspektiv (dvs. magt/modmagt) og C. Wright Mills’ begreber om sociologisk fantasi fra 1959. Derudover inddrages John Deweys pragmatiske handlebegreb og Wolfgang Klafkis dannelsesforståelse.

Artikkelen tek føre seg nynorskopplæring og -vurdering for lærarstudentar utan norsk som fag. Når norsk ikkje lenger er obligatorisk for studentane på grunnskulelærarutdanning 5–10, er det uklart korleis utdanningane sikrar at også desse studentane får den forskriftsfesta profesjonskompetansen i begge skriftspråk. Resultatet kan vere ei gruppe kvalifiserte lærarar med fagkompetanse til å undervise på skular med både bokmål og nynorsk som opplæringsmål, men utan sikra profesjonsfagleg nynorskkompetanse. Korleis lærarutdanningane sikrar nynorskkompetansen til denne studentgruppa, er granska gjennom intervju med fire fagpersonar ved fire ulike lærarutdanningsinstitusjonar. Studien avdekkjer at det er generelt lågt fokus på nynorsk i andre fag enn norsk, og at det er utfordrande å sikre at studentane har tilstrekkeleg nynorskkompetanse. Tre overordna utfordringar peiker seg ut: Det er uklart kven som skal ha ansvaret for nynorskkompetansen til denne studentgruppa. Når eit institusjonsansvar vert personavhengig, vert det også sårbart. Også vitskapleg tilsette kan ha negative haldningar til nynorsk.