Relevant bibliographies by topics / TIG-2

Academic literature on the topic 'TIG-2'

Author: Grafiati
Published: 10 December 2022
Last updated: 29 January 2023

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Contents

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'TIG-2.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "TIG-2"

1

Kumar, Sujeet, and Anil Kumar Das. "Evaluation of mechanical properties of TiB2-TiO2 ceramic composite coating on AISI 1020 mild steel by TIG cladding." Engineering Research Express 4, no. 1 (March 1, 2022): 015034. http://dx.doi.org/10.1088/2631-8695/ac5ae7.

Full text
Abstract:
Abstract The main objective of the present work was to enhance the mechanical properties of AISI 1020 steel by depositing the TiB2-TiO2 composite coating on it with the help of the tungsten inert gas (TIG) cladding process. The semi-solid mixture of 50 wt% of TiB2 and 50 wt% of TiO2 was preplaced on AISI 1020 steel and a TIG torch was used as heat source to melt the preplaced layer as well as substrate layer to produce the new coating layer. Characteristics of the cladded layer were examined using Vickers microhardness tester, energy dispersive spectroscopy (EDS), scanning electron microscope (SEM) and x-ray diffractometer (XRD). The TIG currents have shown a significant influence on the microstructure and mechanical properties of the coated layer. Metallography result also shows that the input current of the TIG cladding has considerable effect on the microstructure and quality of the coating. Microstructural changes in the clad layer were studied in detail. The Vickers micro-hardness value of the coated layer increases with decrease in input current and maximum microhardness was achieved about 568 HV0.05 which was about 3.5 times higher than that of the substrate (157 HV0.05). The dry sliding abrasive wear test was performed against EN31 hardened alloy steel as counter body by pin-on-disc tribometer with sliding distance of 1036 meters. The coating produced at lower TIG current (110 A) exhibits minimum average wear rate 1.46 × 10−6 g N−1m−1 while coating processed at higher TIG current (155 A) exhibits higher average wear rate 2.18 × 10−6 g N−1m−1. It was also concluded that the wear rate of the TiB2-TiO2 coating decreases with decreasing processing current and minimum wear rate (1.46 × 10−6 g N−1m−1) obtained up to 2.5 times lower as compare to wear of AISI 1020 mild steel substrate (3.65 × 10−6 g N−1m−1) which makes the TiB2-TiO2 coating suitable for application as wear resistance components. The average coefficient of friction also decreases with increasing TIG current and found maximum (0.76) and minimum (0.58) for the coating deposited at 110 A and 155 A current, respectively.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Patel, Dixit, Suketu Jani, and Darshit Shah. "Effect of Oxide Flux Particle Size on Weld Bead Morphology of Hastelloy C-22." Jurnal Kejuruteraan 34, no. 6 (November 30, 2022): 1077–83. http://dx.doi.org/10.17576/jkukm-2022-34(6)-08.

Full text
Abstract:
Activated tungsten inert gas welding (ATIG) welding is a new approach to Tungsten Inert Gas (TIG) welding that has the potential to improve weld penetration. This paper investigates the effect of micro and nanoparticle size oxide flux during TIG welding of Hastelloy C-22. The effect of SiO<sub>2</sub> and Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub> oxide fluxes in terms of particle size and thermal stability on surface appearance, bead geometry, and microhardness of the fusion zone of hastelloy C-22 is investigated. The surface appearance of ATIG weld has a better appearance using nanoparticle size oxide flux when compared with the same micro size oxide flux. A slag layer produced by nano flux decomposition during TIG welding is very less compared to micro oxide fluxes. Nanoparticle SiO<sub>2</sub> flux has the potential to improve weld penetration and depth to width (D/W) ratio in the generated weldment when compared to microparticle SiO<sub>2</sub> flux during TIG welding Process. When nanoparticle Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub> is used in TIG welding, weld penetration or the D/W ratio do not increase significantly. Due to the high voltage produced at the same arc length, TIG welding with nanoparticle SiO<sub>2</sub> flux produces a high heat input. Furthermore, higher arc temperatures produce by nanoparticle fluxes at the arc column, resulting in increased penetration depth.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Sönmez, Murat, and Polat Topuz. "Effect of TIG welding parameters in joining grade 2 pure titanium." Materials Testing 63, no. 5 (May 1, 2021): 420–25. http://dx.doi.org/10.1515/mt-2020-0071.

Full text
Abstract:
Abstract Grade 2, the most widely used pure titanium in the industry, has high corrosion resistance, excellent ductility, good weldability and is easily machinable. If titanium is exposed to temperatures above 500 °C due to moisture or hydrocarbons in the air, it is susceptible to taking up oxygen, nitrogen, carbon and hydrogen. This can cause cracks, especially after welding. Therefore, protection of the welding zone from external factors is of great importance during welding. For these reasons, TIG welding is the most widely used method for titanium welding. In this study, Grade 2 pure titanium plates are joined by TIG welding at three (40 A, 60 A and 80 A) current values under the same conditions. For the welding process, 2 wt.-% cerium addition Tungsten tip and high purity (99.99 vol.-%) argon was used as a shielding gas. After a visual inspection of the welded samples, microstructure inspections, macrostructure inspections, hardness measurements, bending tests and tensile tests were performed in accordance with the standards. As a result of the investigations, it was determined that the most suitable current value for the joining of Grade 2 titanium by TIG welding was 60 A.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Wang, Junhui, Zhijun Wan, Hongwei Zhang, Dong Wu, Yuan Zhang, Yi Wang, Luchang Xiong, and Guoli Wang. "Application of Thermal Insulation Gunite Material to the High Geo-Temperature Roadway." Advances in Civil Engineering 2020 (August 19, 2020): 1–12. http://dx.doi.org/10.1155/2020/8853870.

Full text
Abstract:
Thermal insulation gunite (TIG) in roadways is an effective method for regional thermal hazard control in mines. The development of mine TIG materials is the foundation of thermal insulation technique. However, some conventional and advanced insulation materials are inapplicable to deep mines which are rather humid with high in situ stress and high geo-temperature. In this study, a kind of fly ash-inorganic mineral TIG material was developed and applied to the modelling of a high geo-temperature roadway. Moreover, the thermal insulation effect of the TIG layer was analyzed, and the temperature field characteristics of the TIG surrounding rock were discussed. Results reveal that (1) the TIG layer has a significant impact on the heat release of the wall and stability of the surrounding rock temperature field; (2) the initial temperature disturbance times, temperature disturbance ranges, and temperature drop rates differ with whether a TIG layer exists or not; (3) after the TIG roadway starts to be ventilated, the thermal flux densities tend to be consistent, which indicates the end of temperature disturbance; besides, the dimensionless temperature shares an exponential relation with the dimensionless radius; and (4) the characteristics of temperature drops vary with the radial positions of the surrounding rock. The research results provide a certain reference for thermal hazard control, temperature prediction, and ventilation network adjustment.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Vaklavas, Christos, Vandana Gupta Abramson, Nancy U. Lin, Minetta C. Liu, Hope S. Rugo, Rita Nanda, Anna Maria Storniolo, et al. "TBCRC 019: An open label, randomized, phase II trial of nanoparticle albumin-bound paclitaxel (nab-PAC) with or without the anti-death receptor 5 (DR5) monoclonal antibody tigatuzumab (TIG) in patients with metastatic triple negative breast cancer (TNBC)." Journal of Clinical Oncology 31, no. 15_suppl (May 20, 2013): 1052. http://dx.doi.org/10.1200/jco.2013.31.15_suppl.1052.

Full text
Abstract:
1052 Background: TIG, an agonistic anti-DR5 monoclonal antibody, triggers apoptosis in DR5+ human tumor cells without the aid of crosslinking. TIG has shown strong in vitro and in vivo activity against basal-like breast cancer cells that is enhanced by chemotherapy like paclitaxel. Methods: Randomized 2:1 phase II trial of nab-PAC with/without TIG in TNBC patients. Patients stratified by prior exposure to chemotherapy in the metastatic setting. Patients received nab-PAC weekly x 3 and TIG every other week, every 28 days. Primary endpoint was overall response rate (ORR). Secondary objectives were safety, progression free survival (PFS), TIG immunogenicity, and PK. Biopsies and circulating tumor cells were collected. The trial was not powered to compare arms but allowed early stopping for futility and was sized to estimate ORR with 95% CI. Results: 64 patients enrolled, 60 treated; 39 in the combination arm and 21 in the nab-PAC arm. Of the 39 in the combination arm, there were 2 CR, 9 PR (1 near CR, 96% tumor reduction), 11 SD and 17 PD; ORR 28% (95% CI 14%-42%). Of the 21 in the single agent arm, there were no CR, 8 PR, 4 SD and 9 PD; ORR 38% (95% CI 17%-59%). Higher ORRs were seen in the chemotherapy naïve patients (58% vs. 15% combination and 42% vs. 35% single agent). 2 patients with CR, 1 near CR, and 1 PR in the combination arm are still on therapy (602+, 531+, 466+, 460+ days). PFS was similar in both groups (3.6 months); higher in chemotherapy naïve patients. Combination was well tolerated (most toxicities grade 1/2); the most common AEs were fatigue, alopecia, peripheral sensory neuropathy, anemia, neutropenia, nausea, thrombocytopenia, anorexia, diarrhea, and vomiting. No grade 4 or 5 toxicity. No apparent added toxicity with TIG was seen. Conclusions: Combination therapy with nab-PAC + TIG was well tolerated, without apparent improvement in ORR relative to nab-PAC alone; however, 4 subjects treated as first-line had prolonged clinical benefit with the combination, and correlative studies will investigate markers that might predict clinical outcome (Next-Gen genomic analysis). Clinical trial information: F101004001.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Cheniti, Billel, Djamel Miroud, Pavol Hvizdoš, Brahim Belkessa, Richard Sedlák, Naima Ouali, and Djilali Allou. "Comparative Study on the Microstructural and Mechanical Properties of WC-Co/AISI 1020 Steel Brazed Joint Obtained by TIG and Oxyacetylene Process." Diffusion Foundations 18 (September 2018): 41–48. http://dx.doi.org/10.4028/www.scientific.net/df.18.41.

Full text
Abstract:
In this work, the microstructural evolution and the mechanical properties of WC-Co / AISI 1020 steel brazed joint obtained by oxyacetylene and Tungsten Inert Gas (TIG) brazing process are investigated. The maximum peak temperature induced by TIG process and the introduction of a shielding gas cause a remarkable diffusion of Co and rearrangement of WC particles along the interface with the filler alloy. The Energy Dispersive Spectroscopy (EDS) analysis reveals that the inter-diffusion activity of elements across the interfaces especially Co and Ni is more important using TIG process compared to oxyacetylene process The mechanical behavior is carried out through micro-hardness measurements and toughness tests using Vickers Indentation fracture method on the WC-Co along the parallel line of the interface with the filler alloy. The results show that the brazed joint issued from TIG process becomes increasingly hard and brittle when approaching the WC-Co/braze interface and loses its toughness (7 MPa/m1/2 compared to 15 MPA/m1/2 for oxyacetylene process) with increasing the brazing temperature.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Sonar, Tushar, Visvalingam Balasubramanian, Sudersanan Malarvizhi, Thiruvenkatam Venkateswaran, and Dhenuvakonda Sivakumar. "Optimization of CA-TIG welding parameters to predict and maximize tensile properties of super alloy 718 sheets for gas turbine applications." Aircraft Engineering and Aerospace Technology 94, no. 5 (January 11, 2022): 806–23. http://dx.doi.org/10.1108/aeat-09-2020-0218.

Full text
Abstract:
Purpose The primary objective of this investigation is to optimize the constricted arc tungsten inert gas (CA-TIG) welding parameters specifically welding current (WC), arc constriction current (ACC), ACC frequency (ACCF) and CA traverse speed to maximize the tensile properties of thin Inconel 718 sheets (2 mm thick) using a statistical technique of response surface methodology and desirability function for gas turbine engine applications. Design/methodology/approach The four factor – five level central composite design (4 × 5 – CCD) matrix pertaining to the minimum number of experiments was chosen in this investigation for designing the experimental matrix. The techniques of numerical and graphical optimization were used to find the optimal conditions of CA-TIG welding parameters. Findings The thin sheets of Inconel 718 (2 mm thick) can be welded successfully using CA-TIG welding process without any defects. The joints welded using optimized conditions of CA-TIG welding parameters showed maximum of 99.20%, 94.45% and 73.5% of base metal tensile strength, yield strength and elongation. Originality/value The joints made using optimized CA-TIG welding parameters disclosed 99.20% joint efficiency which is comparatively 20%–30% superior than conventional TIG welding process and comparable to costly electron beam welding and laser beam welding processes. The parametric mathematical equations were designed to predict the tensile properties of Inconel 718 joints accurately with a confidence level of 95% and less than 4.5% error. The mathematical relationships were also developed to predict the tensile properties of joints from the grain size (secondary dendritic arm spacing-SDAS) of fusion zone microstructure.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Atoui, Juliana Abdallah, Daniela Nair Borges Felipucci, Valeria Oliveira Pagnano, Iara Augusta Orsi, Mauro Antonio de Arruda Nobilo, and Osvaldo Luiz Bezzon. "Tensile and Flexural Strength of Commercially Pure Titanium Submitted to Laser and Tungsten Inert Gas Welds." Brazilian Dental Journal 24, no. 6 (December 2013): 630–34. http://dx.doi.org/10.1590/0103-6440201302241.

Full text
Abstract:
This study evaluated the tensile and flexural strength of tungsten inert gas (TIG) welds in specimens made of commercially pure titanium (CP Ti) compared with laser welds. Sixty cylindrical specimens (2 mm diameter x 55 mm thick) were randomly assigned to 3 groups for each test (n=10): no welding (control), TIG welding (10 V, 36 A, 8 s) and Nd:YAG laser welding (380 V, 8 ms). The specimens were radiographed and subjected to tensile and flexural strength tests at a crosshead speed of 1.0 mm/min using a load cell of 500 kgf applied on the welded interface or at the middle point of the non-welded specimens. Tensile strength data were analyzed by ANOVA and Tukey's test, and flexural strength data by the Kruskal-Wallis test (α=0.05). Non-welded specimens presented significantly higher tensile strength (control=605.84±19.83) (p=0.015) and flexural strength (control=1908.75) (p=0.000) than TIG- and laser-welded ones. There were no significant differences (p>0.05) between the welding types for neither the tensile strength test (TIG=514.90±37.76; laser=515.85±62.07) nor the flexural strength test (TIG=1559.66; laser=1621.64). As far as tensile and flexural strengths are concerned, TIG was similar to laser and could be suitable to replace laser welding in implant-supported rehabilitations.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Tseng, Kuang Hung, Yung Chang Chen, and Kuan Lung Chen. "Cr2O3 Flux Assisted TIG Welding of Type 316L Stainless Steel Plates." Applied Mechanics and Materials 121-126 (October 2011): 2592–96. http://dx.doi.org/10.4028/www.scientific.net/amm.121-126.2592.

Full text
Abstract:
An exploratory study was conducted to investigate the effect of Cr2O3 flux used in tungsten inert gas (TIG) welding on the weld morphology, retained ferrite content, welding residual stress, and hot cracking susceptibility when welding 5 mm thick type 316L stainless steel plates. The results showed that Cr2O3 flux assisted TIG welding can create a high depth-to-width ratio weld. Since the activated TIG welding can reduce the heat input per unit length in welds, and the residual stress of the weldment can be reduced. TIG welding with Cr2O3 flux can increase the retained ferrite content of stainless steel 316L weld metal and, in consequence, the hot cracking susceptibility is reduced.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Madicke, H.-H., M. Kiesche, and E. Tilgner. "The welding of steel X2 CrNiMoN 18.12 part 2: TIG welding." Welding International 2, no. 6 (January 1988): 554–57. http://dx.doi.org/10.1080/09507118809447520.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "TIG-2"

1

Kelča, Daniel. "Svařování tenkostěnných trubek." Master's thesis, Vysoké učení technické v Brně. Fakulta strojního inženýrství, 2010. http://www.nusl.cz/ntk/nusl-229355.

Full text
Abstract:
KELČA Daniel: Welding of thin-walled pipe The project, elaborated during the engineering study, field of study M-VTM (Production technology and industrial management) deals with welding of thin-walled pipes Cats in practise. There are methods of WIG and microplasma welding compared. The suggested basic material is corrosion-resistant ferritic steel X2CrMoTi18-2 (1.4521; AISI 444). Welding runs continuously and depends on the demanded length of the thin-walled pipe. The tests of the weld were designed on the basis of a literary study. They should help us together with the economic evaluation to assess the two methods.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Carvalho, Sheila Medeiros de. "Estudo da soldabilidade a laser e a TIG do titânio comercialmente puro grau 2 empregado em sistemas pneumáticos de aeronaves." Universidade de São Paulo, 2012. http://www.teses.usp.br/teses/disponiveis/97/97134/tde-02102013-112909/.

Full text
Abstract:
O conjunto de tubos denominado sistema pneumático, tem a função de conduzir o ar quente pressurizado desde o motor até os pontos de utilização pelos sistemas ambientais da aeronave. A ocorrência de falhas em serviço de peças desse sistema soldadas pelo processo TIG (Tungsten Inert Gas), motivou o estudo da substituição desse processo pelo de soldagem a laser. Foi utilizado um laser a fibra de 2 kW de potência e tubos de titânio comercialmente puro grau 2, de 0,5 mm de espessura e 50 mm de diâmetro. Para efeito de comparação foram realizadas soldas pelo processo TIG, semi-automático, cujos parâmetros foram obtidos junto a uma empresa fabricante de aviões. Os tubos de titânio foram soldados em cheio, sem adição de arame, e o argônio foi utilizado como gás de proteção. Os parâmetros de soldagem a laser selecionados foram 200 W e 2000 mm/min e, 250 W e 300 mm/min. Os tubos soldados a laser apresentam cordões com aproximadamente 1 mm de largura e grãos de Ti-CP ?, enquanto que as soldas TIG resultam em cordões de 5 mm e grãos grosseiros serrilhado de Ti-CP ?. O refinamento microestrutural observado nas amostras soldadas a laser, em relação à TIG, deve-se a alta taxa de resfriamento, que no laser foi cerca de 70 vezes maior do que no TIG. Os tubos soldados a laser e TIG foram ciclados na bancada pneumática, 44.000 vezes, a 350 oC, sem fraturarem ou iniciarem uma trinca que comprometesse os testes de pressurização cíclica. Os resultados de fadiga evidenciaram uma maior resistência mecânica da solda a laser na condição de 200 W e 2000 mm/min, quando comparado com as demais condições de soldagem. As avaliações microestruturais e mecânicas dos cordões de solda evidenciaram as vantagens do processo de soldagem a laser para substituir o TIG, em junções do sistema pneumático de aeronaves.
The engine bleed air system, also known as pneumatic system, conducts the pressurized hot air from the engine to the environmental systems of aircrafts. In-service failures of the arc welded pneumatic parts have driven further developments of laser beam welding as an alternative method. Here, a fiber laser with 2 kW power had been employed to weld commercial purity titanium alloy tubes with 0.5 wall thickness and 50 mm diameter. For comparison purposes, semiautomatic TIG welding was realized, based on the previous experience of an aircraft company. All the welds were autogenous, bead-on-plate, and under protective argon atmosphere. The chosen parameters speed and laser powers for laser welding were 200 W - 2000 mm/min and 250 W - 300 mm/min. The laser welded tubes presented 1-mm wide weld beads composed by grained ?-Ti. The TIG welded tubes showed 5-mm wide beads composed by acicular ?-Ti grains. These observed differences had been associated to the cooling rate, which is seventy times higher in the laser case. Both laser and TIG welded tubes were cycled 44.000 times in a pneumatic bench at 350 oC without failures or cracks that could break the internal pressure. The condition 200W-2000mm/min presented superior fatigue resistance values compared to other welding conditions, and being similar to the tubes in the unwelded condition. On the other hand, the condition 250W-3000mm/min presented the highest dispersion for the fatigue lives. The microstructural and mechanical results shown that the current laser technology could replace with advantages the arc welding for the joining of the titanium tubes in the aircrafts pneumatic system.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Billotte, Thomas. "Caractérisation et modélisation des structures de solidification en soudage TIG d’alliages austénitiques." Thesis, Université de Lorraine, 2017. http://www.theses.fr/2017LORR0084/document.

Full text
Abstract:
La nécessité de garantir l’intégrité des structures soudées pousse les industriels à augmenter leur domaine de compétences en matière de simulation numérique du soudage. La solidification est l’étape clé de ce procédé. Dès lors que la sélection des grains est reproduite correctement par les simulations, le comportement mécanique et la réponse aux contrôles non destructifs de l’assemblage peuvent être déduits. Ce travail cherche à définir les phénomènes thermométallurgiques décrivant les mécanismes de formation des microstructures du soudage. Ces mécanismes servent ensuite à valider l’usage d’un nouveau modèle de solidification qui réalise un post-traitement du calcul de thermique avec un automate cellulaire (modèle CAFE_WELD). Pour se faire, des expériences de soudage sont réalisées et caractérisées par EBSD. Ces analyses permettent de suivre la sélection des grains dans la soudure. L’effet de la refusion sur la sélection des grains est bien mis en évidence lors du soudage multi-passes. Ces caractérisations sont complétées par une analyse fine de la solidification du métal d’apport utilisé pour le soudage. Ces résultats permettent la mise en données du modèle nécessaire à la réalisation numérique des mêmes expériences de soudage. Les comparaisons entre les soudures vraies et numériques montrent que les phénomènes physiques intégrés au modèle ne sont pas suffisants pour reproduire les propriétés microstructurales générées par le soudage
Today, industrials want to upgrade their welding numerical simulation knowledge’s in order to be able to guarantee the welded structure integrity. Solidification is the main step of welding process. As soon as the grain selection in welded region is well reproduced by simulation software, mechanical properties and nondestructive test response can be deduced. This work tries to find thermometallurgical phenomena in order to describe the microstructures formation during welding. These mechanisms are used for validating a new solidification model which realizes a thermal calcul post-treatment with a cellular automaton (CAFE_WELD). In this aim, welding experiences were done and characterized with EBSD. These analyses allow following the grain selection into the weld. The refusion effect is clearly seen in the case of multi-pass weld. These results are completed by the fine solidification characterizations on filler metal employed in welding experiences. In this way, the model implementation can be done in order to do numerical simulation of the same experiences. The comparisons between real and numerical experiences show that the physical laws taken into account in CAFE_WELD model are not sufficient to reproduce the microstructural properties occurring in welding
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Шовкопляс, Оксана Анатоліївна, Оксана Анатольевна Шовкопляс, Oksana Anatoliivna Shovkoplias, О. В. Соболь, and В. М. Береснєв. "Фізико-механічні властивості іонно-плазмових покриттів квазібінарних систем TiB[2]-WB[2] і TiC-WC." Thesis, Сумський державний університет, 2015. http://essuir.sumdu.edu.ua/handle/123456789/40810.

Full text
Abstract:
У роботі досліджено вплив умов формування іонно-плазмових покриттів квазібінарних систем TiB2-TiB2 і TiC-WC із різним вмістом металічних складових на їх механічні властивості: твердість і адгезійну міцність під час відриву в процесі скретч-тестування.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Wang, Kang. "Pressureless sintering and mechanical properties of TiN-TiB¦2 particulate ceramic composites." Thesis, National Library of Canada = Bibliothèque nationale du Canada, 2002. http://www.collectionscanada.ca/obj/s4/f2/dsk3/ftp05/MQ65652.pdf.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Caceda, Diaz Patricia, Xxxx Christopher Creighton Cox, and Cano Monica Terrones. "Inglés TI3 - TR06 2 01801." Universidad Peruana de Ciencias Aplicadas (UPC), 2018. http://hdl.handle.net/10757/623339.

Full text
Abstract:
Inglés TI3 es un curso de especialidad centrado en aprendizaje por competencias con enfoque en necesidades profesionales de un Traductor. El curso trabaja las habilidades de comprensión auditiva, producción oral, así como habilidades de comprensión lectora y producción escrita en el idioma inglés al nivel B2 según Marco Común Europeo de Referencias para Segundas Lenguas. El traductor interprete es una persona clave en un mundo globalizado en el que el mercado económico mundial se encuentra en crecimiento constante y necesita de una comunicación intercultural efectiva para abordar problemáticas, crear acuerdos e implementar soluciones de manera inmediata. Esto hace al traductor-interprete una persona clave para que su país se desarrolle de manera exitosa. Así, el curso busca brindar al futuro traductor-interprete una herramienta fundamental para enfrentar los retos en su campo profesional con eficiencia. El curso de Inglés TI3 desarrolla las competencias generales de comunicación oral y escrita y la competencia específica de segundas lenguas todas al nivel 3 y tiene como prerrequisito el curso de de Ingles TI2 o haber rendido la Prueba de Definición de Nivel de Inglés (PDN) de la carrera.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Almeida, Marciano Fabiano de. "Atividade fotocatalítica de compósitos hidrotalcita-TiO 2 impregnados com nanopartículas metálicas e TiO 2 -óxidos mistos de MgZnAl." Universidade Federal de Viçosa, 2015. http://www.locus.ufv.br/handle/123456789/8530.

Full text
Abstract:
Submitted by Marco Antônio de Ramos Chagas (mchagas@ufv.br) on 2016-09-08T17:11:15Z No. of bitstreams: 1 texto completo.pdf: 1835695 bytes, checksum: bf8f63b434564b64b6fde68bc988c9e5 (MD5)
Made available in DSpace on 2016-09-08T17:11:15Z (GMT). No. of bitstreams: 1 texto completo.pdf: 1835695 bytes, checksum: bf8f63b434564b64b6fde68bc988c9e5 (MD5) Previous issue date: 2015-12-08
Coordenação de Aperfeiçoamento de Pessoal de Nível Superior
A utilização do TiO 2 como fotocatalisador apresenta algumas desvantagens como os processos de recombinação elétrons-lacuna, os quais diminuem a sua atividade fotocatalítica; somente ser fotoativado pela radiação na região do UV; e tendência a agregação das suas nanopartículas. Desta forma, este trabalho consistiu-se no preparo de compósitos contendo TiO 2 de forma a obter uma melhoria em suas propriedades funcionais. A atividade fotocatalítica foi significativamente afetada pela quantidade de TiO 2 suportada no hidróxido duplo lamelar de MgAl (hidrotalcita). Várias amostras de fotocatalisadores foram preparadas com diferentes nanopartículas metálicas (Ag, Cu ou Ni). O compósito fotocatalisador mais eficiente foi obtido na forma calcinada, com a relação molar de 2:1:1 (Mg:Al:Ti) e o metal Ag (2%, m/m) sendo denominado por HTC/TiO 2 -Ag(2). Este compósito apresentou aproximadamente 100% de degradação e 85% de mineralização do fenol, em 300 min. Compósitos contendo TiO 2 associado ao óxido de zinco obtido pela calcinação do hidróxido duplo lamelar ternário de MgZnAl também foram preparados com sucesso. Os fotocatalisadores foram avaliados em diferentes razões molares de Zn 2+ /Mg 2+ sendo que o melhor fotocatalisador foi obtido para a razão molar Zn 2+ /Mg 2+ igual a 5% e foi denominado por TiO 2 /MgZnAl-5. Este fotocatalisador removeu aproximadamente 100% de fenol e 80% de COT, em 360 minutos. Os novos compósitos fotocatalisadores preparados neste trabalho apresentaram um sinergismo de efeito ocasionado pelo suporte de hidróxido duplo lamelar, presença das nanopartículas metálicas (Ag, Cu ou Ni) ou óxido de zinco os quais, associados à fotoatividade do TiO 2, resultaram na formação de um compósito com alta capacidade fotocatalítica. Os compósitos apresentaram boa estabilidade após 5 ciclos de reuso, capacidade de recuperação e menor agregação de suas nanopartículas, mostrando assim um potencial promissor para aplicações práticas.
Use of TiO 2 as photocatalyst has some disadvantages such as electron-hole recombination processes which reduces its photocatalytic activity; only be photoactivated by radiation in UV region; and the tendency of aggregation when used as nanopowder. This study consisted in preparing composites containing TiO 2 to obtain an improvement in their functional properties. Photocatalytic activity was affected significantly by the amount of TiO 2 supported on lamellar double hydroxide of MgAl (hydrotalcite). A series of photocatalysts were prepared with different metallic nanoparticles (Ag, Cu or Ni). The most efficient photocatalyst composite was obtained calcined form, molar ratio 2:1:1 (Mg:Al:Ti) and Ag metal (2 wt.%) denominated as HTC/TiO 2 -Ag(2). This composite showed highest efficiency degradation by removing about 100% phenol by analysis via HPLC-DAD and 85% TOC after 300 minutes. Composites containing TiO 2 combined with zinc oxide obtained by the calcination of ternary (MgZnAl) layered double hydroxides were also successfully prepared in this work. The photocatalysts were evaluated at different Zn 2+ /Mg 2+ molar rations and the most efficient photocatalyst was obtained at a Zn 2+ /Mg 2+ equal to 5% (TiO 2 /MgZnAl- 5). This photocatalyst removed approximately 100% phenol and 80% COT after 360 minutes. The new composite photocatalyst prepared in this study showed a synergy effect of the layered double hydroxide support, presence of metal nanoparticles (Ag, Cu or Ni) or zinc oxide associated with photoactivity of TiO 2 , resulting in formation of a composite with high photocatalytic capacity. The composites showed good stability after 5 cycles, reduced agglomeration and ease separation by sedimentation at the end of the processes, thus showing a promising potential for practical applications.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Mario, Romero Ramirez Hugo, Gomez De La Torre Salas Cesar Enrique, Cargol Noguer Josep Jordi, Chullen Galbiati Pier Paolo Eduardo, and Contreras Velez Jorge Julian. "Tix - Arquitectura Y Ciudad 2-AR146-201301." Universidad Peruana de Ciencias Aplicadas (UPC), 2013. http://hdl.handle.net/10757/630170.

Full text
Abstract:
Este es el noveno curso de los talleres de diseño que constituyen la columna vertebral de la carrera de Arquitectura donde el estudiante adquiere los fundamentos necesarios para el ejercicio de proyectar.En este taller se busca profundizar el estudio de la ciudad con el objeto de desarrollar nuevas herramientas de intervención que confronten al planeamiento normativo con métodos experimentales e incorporen al proyecto arquitectónico como hecho colectivo antes que singular. Las áreas de estudio y propuesta pueden llegar a cubrir sectores urbanos o sistemas territoriales de pequeña escala. Los alumnos deben interpretar las demandas de uso que se generan en estas áreas comprender sus interrelaciones los sistemas de movilidad y flujos los factores que condicionan el hábitat colectivo etc. de manera que se pueda promover un desarrollo armónico y sostenible de la ciudad en el tiempo.Las propuestas urbanísticas deberán incluir conjuntos arquitectónicos antes que edificios singulares de manera que sus edificaciones potencien relaciones para contribuir a introducir mejoras en el tejido de la ciudad.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Mario, Romero Ramirez Hugo, Gomez De La Torre Salas Cesar Enrique, Cargol Noguer Josep Jordi, Chullen Galbiati Pier Paolo Eduardo, and Contreras Velez Jorge Julian. "Tix - Arquitectura Y Ciudad 2-AR146-201302." Universidad Peruana de Ciencias Aplicadas (UPC), 2013. http://hdl.handle.net/10757/630171.

Full text
Abstract:
Este es el noveno curso de los talleres de diseño que constituyen la columna vertebral de la carrera de Arquitectura donde el estudiante adquiere los fundamentos necesarios para el ejercicio de proyectar.En este taller se busca profundizar el estudio de la ciudad con el objeto de desarrollar nuevas herramientas de intervención que confronten al planeamiento normativo con métodos experimentales e incorporen al proyecto arquitectónico como hecho colectivo antes que singular. Las áreas de estudio y propuesta pueden llegar a cubrir sectores urbanos o sistemas territoriales de pequeña escala. Los alumnos deben interpretar las demandas de uso que se generan en estas áreas comprender sus interrelaciones los sistemas de movilidad y flujos los factores que condicionan el hábitat colectivo etc. de manera que se pueda promover un desarrollo armónico y sostenible de la ciudad en el tiempo.Las propuestas urbanísticas deberán incluir conjuntos arquitectónicos antes que edificios singulares de manera que sus edificaciones potencien relaciones para contribuir a introducir mejoras en el tejido de la ciudad.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Ricardo, Uribe Tueros Pedro, Romero Ramirez Hugo Mario, Cargol Noguer Josep Jordi, and Chullen Galbiati Pier Paolo Eduardo. "Tix - Arquitectura Y Ciudad 2-AR146-201401." Universidad Peruana de Ciencias Aplicadas (UPC), 2014. http://hdl.handle.net/10757/630172.

Full text
Abstract:
Este es el noveno curso de los talleres de diseño que constituyen la columna vertebral de la carrera de Arquitectura donde el estudiante adquiere los fundamentos necesarios para el ejercicio de proyectar.En este taller se busca profundizar el estudio de la ciudad con el objeto de desarrollar nuevas herramientas de intervención que confronten al planeamiento normativo con métodos experimentales e incorporen al proyecto arquitectónico como hecho colectivo antes que singular. Las áreas de estudio y propuesta pueden llegar a cubrir sectores urbanos o sistemas territoriales de pequeña escala. Los alumnos deben interpretar las demandas de uso que se generan en estas áreas comprender sus interrelaciones los sistemas de movilidad y flujos los factores que condicionan el hábitat colectivo etc. de manera que se pueda promover un desarrollo armónico y sostenible de la ciudad en el tiempo.Las propuestas urbanísticas deberán incluir conjuntos arquitectónicos antes que edificios singulares de manera que sus edificaciones potencien relaciones para contribuir a introducir mejoras en el tejido de la ciudad.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Books on the topic "TIG-2"

1

Wang, Du Lu. Tie qi yin ping 2/4. Hong Kong: Cosmos, 2001.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Wetterberg, Gunnar. Kanslern: Axel Oxenstierna i sin tid. Del 2. Stockholm: Atlantis, 2001.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Blaque. Dirty DNA 2: 'til death do us part. Jonesboro, GA: G Street Chronicles, 2012.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Sehested, Thomas. Norgeshjælpen: Den danske bistand til Norge under 2. Verdenskrig. [København]: Fondet for dansk-norsk samarbejde, 2001.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

O-Rgyan-Jigs-Med-Chos-Kyi-Dban-Po. Kun-zang La-may Zhal-lung :The Oral Instruction of Kun-zang La-ma on the Preliminary Practices of Dzog-ch'en Long-ch'en Nying-tig (Nga-gyur Nying-ma) (Part 2 & 3). Diamond Lotus Pub, 1993.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Tip, Tip: Phase 2. Ransom Publishing Limited, 2021.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Tip, Tip: Phase 2. Ransom Publishing Limited, 2021.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Hubbard, R. Glenn. TIF 2, Volume 2. Pearson Education, Limited, 2010.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

1914-, Wegner Hans J., and Møller Svend Erik, eds. På Wegners tid: Festskrift til Hans J. Wegner, 2. april 1989. [Herning]: Poul Kristensen, 1989.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Witte, Klaus, and Klaus Wachtel. Gal, Eph, Phil, Kol, 1 U. 2 Thess, 1 U. 2 Tim, Tit, Phlm, Hebr. de Gruyter GmbH, Walter, 2014.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "TIG-2"

1

Blight, J., and R. Rougier. "THOR 2 — Tig Hyperbaric Orbital Robot Second Generation Automatic Hyperbaric Welding System." In The European Oil and Gas Conference, 404. Dordrecht: Springer Netherlands, 1991. http://dx.doi.org/10.1007/978-94-010-9844-1_57.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Spittel, M., and T. Spittel. "Ti 2." In Part 2: Non-ferrous Alloys - Light Metals, 527–31. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-13864-5_86.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Spittel, M., and T. Spittel. "Ti 2." In Part 2: Non-ferrous Alloys - Light Metals, 532–36. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-13864-5_87.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Cobran, Krystle. "Solid Start Tip 2." In The Brave Educator, 25–33. New York : Routledge, 2020.: Eye on Education, 2019. http://dx.doi.org/10.4324/9780429424014-3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Park, Sung Wan. "Nasal Tip Techniques (2): Bulbous Tip Correction." In State of the Art Rhinoplasty Techniques, 73–115. Singapore: Springer Singapore, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-981-16-5241-7_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Vallauri, Dario, Y. López, Bruno DeBenedetti, and Ignazio Amato. "Nanocomposite TiC-TiB2 Powders by SHS through Metastability Approach." In Advances in Science and Technology, 1005–10. Stafa: Trans Tech Publications Ltd., 2006. http://dx.doi.org/10.4028/3-908158-01-x.1005.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Ubic, Rick, Kouros Khamoushi, David Iddles, and Tim Price. "Processing and Dielectric Properties of La(Zn1/2 Ti1/2 )O3 and Nd(Zn1/2 Ti1/2 )O3." In Ceramic Transactions Series, 21–30. Hoboken, NJ, USA: John Wiley & Sons, Inc., 2012. http://dx.doi.org/10.1002/9781118408186.ch3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Shcherbakov, Vladimir A., Anton V. Phitev, N. V. Sachkova, Fabio A. Deorsola, Dario Vallauri, and Bruno DeBenedetti. "Self-Propagating High-Temperature Synthesis of Dense TiC-TiB2-MeO Ceramics." In Advances in Science and Technology, 1018–23. Stafa: Trans Tech Publications Ltd., 2006. http://dx.doi.org/10.4028/3-908158-01-x.1018.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Gonçalves, João, Helena Soares, Norman L. Eberhardt, Sarah C. R. Lummis, David R. Soto-Pantoja, David D. Roberts, Umadas Maitra, et al. "TIR-Domain-Containing Adapter Molecule 2." In Encyclopedia of Signaling Molecules, 1866. New York, NY: Springer New York, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4419-0461-4_101368.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Salehi, Sedigheh, Omer Vander Biest, and Jozef Vleugels. "ZrO2-TiN Composites." In Materials Science Forum, 135–40. Stafa: Trans Tech Publications Ltd., 2007. http://dx.doi.org/10.4028/0-87849-439-1.135.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Conference papers on the topic "TIG-2"

1

Zimpel, Ricardo, Lucas Bassaco Nogueira, Inácio Limberger, Natalia Daudt, Cristiano Scheuer, Igor Zanella, and Gustavo Bavaresco Sucharski. "Microestrutura e dureza de revestimento de Fe-Cr-Ni depositados por APS e refundidos por TIG – parte 2: efeito das variáveis da corrente de refusão em regime pulsado." In XI Congresso Nacional de Engenharia Mecânica - CONEM 2022. ABCM, 2022. http://dx.doi.org/10.26678/abcm.conem2022.con22-0028.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Olden, V., R. Aune, G. Ro̸rvik, and O. M. Akselsen. "Hydrogen Pick Up and Diffusion in TIG Welding of Supermartensitic 13% Cr Stainless Steel With Superduplex Wire." In ASME 2005 24th International Conference on Offshore Mechanics and Arctic Engineering. ASMEDC, 2005. http://dx.doi.org/10.1115/omae2005-67530.

Full text
Abstract:
Supermartensitic 13% Cr stainless steels have been in use in offshore satellite flowlines for several years. Since they contain microstructure that is susceptible to hydrogen cracking, the pick up of hydrogen in welding with subsequent transport to critical areas may be very important, also with respect to hydrogen embrittlement when hydrogen is coming from other sources than welding (e.g., cathodic protection). In the present investigation the pick up of hydrogen has been assessed using mechanized TIG welding with superduplex 25% Cr wire. The WM and HAZ hydrogen levels were analyzed. With addition of hydrogen in the shielding gas in multipass welding, the mean WM hydrogen contents were found to be approximately 10 and 6 ppm in the cap layer and root pass, respectively. The corresponding mean HAZ concentration was 3.1 ppm (scatter between 1.3 and 4.8) immediately after welding. Post weld hydrogen diffusion heat treatment showed that hydrogen diffusion was retarded at room temperature, even for 1 month storage. Limited diffusion took place at 90°C, particularly for the cap region. The results indicate that superduplex weld metal with high hydrogen content (6–10ppm) will act as a hydrogen reservoir supplying H to the 13% Cr HAZ as long as 2–3 years after welding. Fitting the data by using the uniaxial diffusion model gave diffusion coefficients in the range of ∼3–5×10−13m2/s at room temperature for the superduplex WM. At 90°C a diffusivity of 5.5×10−12 m2/s for the cap area and 2.5×10−11 m2/s for the root area were found. For a holding temperature of 150°C, diffusion from the WM was much more significant. The hydrogen WM cap content was reduced from an initial level of 10 ppm down to 2 ppm within 3 months giving a diffusion coefficient of 1.0×10−11 m2/s. The supermartensitic HAZ samples contained up to 5 ppm hydrogen a short time after welding. This is an important observation, since it may provide sufficient amount of hydrogen in the HAZ to cause cold cracking in the as welded condition. The uniaxial model indicated diffusivities of D = 8.0×10−11 m2/s at 20°C and D = 2.0×10−10 m2/s at 90°C in the HAZ.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Kochi, Tsutomu, Toshio Kojima, Suemi Hirata, Ichiro Morita, and Katsura Ohwaki. "Corrosion Resistant Cladding by YAG Laser Welding in Underwater Environment." In 10th International Conference on Nuclear Engineering. ASMEDC, 2002. http://dx.doi.org/10.1115/icone10-22327.

Full text
Abstract:
It is known that stress-corrosion cracking (SCC) will occur in nickel-base alloys used in Reactor Pressure Vessel (RPV) and Internals of nuclear power plants. A SCC sensitivity has been evaluated by IHI in each part of RPV and Internals. There are several water level instrumentation nozzles installed in domestic BWR RPV. In water level instrumentation nozzles, 182 type nickel-base alloys were used for the welding joint to RPV. It is estimated the SCC potential is high in this joint because of a higher residual stress than the yield strength (about 400MPa). This report will describe a preventive maintenance method to these nozzles Heat Affected Zone (HAZ) and welds by a corrosion resistant cladding (CRC) by YAG Laser in underwater environment (without draining a reactor water). There are many kinds of countermeasures for SCC, for example, Induction Heating Stress Improvement (IHSI), Mechanical Stress Improvement Process (MSIP) and so on. A YAG laser CRC is one of them. In this technology a laser beam is used for heat source and irradiated through an optical fiber to a base metal and SCC resistant material is used for welding wires. After cladding the HAZ and welds are coated by the corrosion resistant materials so their surfaces are improved. A CRC by gas tungsten arc welding (GTAW) in an airenvironment had been developed and already applied to a couple of operating plants (16 Nozzles). This method was of course good but it spent much time to perform because of an installation of some water-proof working boxes to make a TIG-weldability environment. CRC by YAG laser welding in underwater environment has superior features comparing to this conventional TIG method as follows. At the viewpoint of underwater environment, (1) an outage term reduction (no drainage water). (2) a radioactive exposure dose reduction for personnel. At that of YAG laser welding, (1) A narrower HAZ. (2) A smaller distortion. (3) A few cladding layers. A YAG laser CRC test in underwater environment was carried out in the different welding position, horizontal, vertical upward and downward. The soundness of cladding layers (about 3 mm) is confirmed in visual and penetration test, and cross section observation. In the application to the actual plants, it is preferable to reduce the start and end point numbers of beads with which a defect is easy to cause. Therefore a special welding equipment for a YAG laser CRC that could weld continuously was developed.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Корнюшенко, Т. В., Н. Г. Разжигаева, Л. А. Ганзей, Т. А. Гребенникова, Я. Е. Пискарева, and С. Д. Прокопец. "MICROFOSSILS AS EVIDENCE OF TRASFORMATION OF GEOSYSTEMS DURING MEDIEVAL DEVELOPMENT OF SOUTH PRIMORYE (FORTRESS STEKLYANUKHA-2)." In Геосистемы Северо-Восточной Азии. Crossref, 2021. http://dx.doi.org/10.35735/tig.2021.67.97.018.

Full text
Abstract:
Представлены результаты изучения спорово-пыльцевых спектров и диатомовых водорослей в разрезах отложений в пределах средневвекового городища Стеклянуха 2. Восстановлена палеоландшафтная ситуация и выделены признаки антропогенного воздействия на растительность. Палиноспектры из поверхностной почвы отражают активное сельскохозяйственное освоение близлежащих речных долин со второй половины XIXвека. Изучение диатомовых водорослей в древнем котловане подтвердило предположение, что его использовали для хранения запасов воды. The results of pollen spectra and diatoms study within the middle-century settlement of Steklyanukha 2 are presented. The paleolandscape situation was restored and signs of anthropogenic impact on vegetation were identified. Pollen from surface soil reflect the active agricultural development of nearby river valleys from the second half of the 19th century. A study of diatom algae in an ancient pit confirmed the assumption that it was used to store water reserves.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Zhang, Shuang, Hailin Xue, Caixia Liu, Yong Gan, Wei Dong, Xin-Dong Zhang, and Wei-You Chen. "Optical properties of TiO 2 and Mn 0.2 Ti 0.8 O 2 thin films." In Asia-Pacific Optical Communications, edited by Chung-En Zah, Yi Luo, and Shinji Tsuji. SPIE, 2005. http://dx.doi.org/10.1117/12.574847.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Aegerter, Michel A., Eliane R. La Serra, Ana C. Martins Rodrigues, George Kordas, and Glenn A. Moore. "Characterization of sol-gel thin films of TiO 2 -PbO, TiO 2 -Bi 2 O 3 and TiO 2 -CeO 2 compositions." In San Dieg - DL Tentative, edited by John D. Mackenzie and Donald R. Ulrich. SPIE, 1990. http://dx.doi.org/10.1117/12.22577.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Horsky, Matej, Peter Nadazdy, Edmund Dobrocka, Dagmar Gregusova, Alena Seifertova, Jan Derer, Jan Fedor, Tomas Scepka, and Boris Hudec. "Electrical properties of Pt/TiO2/Pt and Pt/TiO2/TiN structures grown by atomic layer deposition using TTIP and water." In 2022 14th International Conference on Advanced Semiconductor Devices and Microsystems (ASDAM). IEEE, 2022. http://dx.doi.org/10.1109/asdam55965.2022.9966782.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Walczyk, Ch, T. Schroeder, M. Lukosius, M. Fraschke, A. Fox, D. Wolansky, B. Tillack, and Ch Wenger. "Resistive switching in TiN/HfO2/Ti/TiN MIM devices for future nonvolatile memory applications." In 2009 10th Annual Non-Volatile Memory Technology Symposium (NVMTS 2009). IEEE, 2009. http://dx.doi.org/10.1109/nvmt.2009.5445490.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Rogozhin, A. E., I. A. Khorin, V. V. Naumov, A. A. Orlikovsky, V. V. Ovcharov, V. I. Rudakov, and A. G. Vasiliev. "CoSi 2 /TiO 2 /SiO 2 /Si gate structure formation." In International Conference on Micro- and Nano-Electronics 2009, edited by Kamil A. Valiev and Alexander A. Orlikovsky. SPIE, 2009. http://dx.doi.org/10.1117/12.854302.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Gahlot, Swati, Amit Kumar Thakur, Vaibhav Kulshrestha, and V. K. Shahi. "Synthesis and characterization of TiO[sub 2] and Ag∕TiO[sub 2] nanostructure." In SOLID STATE PHYSICS: PROCEEDINGS OF THE 57TH DAE SOLID STATE PHYSICS SYMPOSIUM 2012. AIP, 2013. http://dx.doi.org/10.1063/1.4791040.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "TIG-2"

1

Mondal, Kanchan, Rasit Koc, and Chinbay Fan. HVOF Thermal Spray TiC/TiB2 Coatings for AUSC Boiler/Turbine Components for Enhanced Corrosion Protection. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), December 2016. http://dx.doi.org/10.2172/1334673.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Smyrl, W. H. Modeling and experimental studies of oxide covered metal surfaces: TiO sub 2 /Ti a model system. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), January 1991. http://dx.doi.org/10.2172/5948089.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Smyrl, W. H. Modeling and experimental studies of oxide covered metal surfaces: TiO{sub 2}/Ti a model system. Progress report. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), December 1991. http://dx.doi.org/10.2172/10107275.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Besmann, T. M. Chemical vapor infiltration of TiB{sub 2} composites. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), May 1995. http://dx.doi.org/10.2172/105118.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Besmann, T. M., J. H. Miller, K. C. Cooley, R. A. Lowden, and T. L. Starr. Chemical vapor infiltration of TiB{sub 2} composites. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), January 1993. http://dx.doi.org/10.2172/10121693.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Besmann, T. M., J. H. Miller, K. C. Cooley, R. A. Lowden, and T. L. Starr. Chemical vapor infiltration of TiB[sub 2] composites. Office of Scientific and Technical Information (OSTI), January 1993. http://dx.doi.org/10.2172/6773268.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'TIG-2' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography