Academic literature on the topic 'Supermarkeder'

arbejdermuseet har i de seneste år beskæftiget sig med undersøgelser af arbejdsliv i detailhandlen. Det skyldes en erkendelse af, at industriarbejderen hidtil har været i fokus i forskningsindsatsen, men at detailhandlen også er et vigtigt indsatsområde præget af vilkår, der adskiller sig fra industriarbejdernes.

This paper advances a novel analysis of Spanish non-verb stress couched in the metrical model of Halle & Idsardi (1995), minimally augmented with an Edge Marking domain parameter. All relevant data are surveyed, and the patterns are classified on empirical grounds into unmarked, marked and supermarked. The unmarked pattern, assigned by default, has the stem-final syllable stressed, while the marked pattern involves a binary trochee, also on the right edge of the stem, and supermarked stress a non-final binary trochee or a word Edge Marking domain. All and only these patterns are generated, in both singulars and plurals, through permutations in the settings of three of the four Edge Marking components (domain included), checked by an avoidance constraint barring stress from the desinence. The ‘three-syllable window’ directly falls out from this machinery, both in the established Spanish vocabulary and in incoming borrowings, blind mimicry of the source form thus being obviated, indeed contradicted.

Aloe vera kendes af mange fra blomsterhandlerens potteplanter, apotekets håndkøbsprodukter eller supermarkedets sæbe- og cremesortiment. Planten er allestedsnærværende og kan beskrives som en nutidig kommerciel superstjerne. Aloe vera tilhører planteslægten Aloe, og er blot én ud af over 600 forskellige arter i denne slægt. Omkring 25% af aloerne har været brugt eller bruges i traditionel medicin i de områder, hvor de er naturligt forekommende. Slægten Aloe omtales i de tidligste medicinske skrifter, og aloerne er blevet brugt, delt, studeret og transporteret af både lægfolk og lærde folk igennem årtusinder. Det er tankevækkende, at én planteart er kommet til at dominere et kommercielt marked i en sådan grad, som Aloe vera gør i dag. De mange Aloe vera produkter på hylderne er dog et fint eksempel på et naturvidenskabeligt indhold pakket ind i en kulturhistorisk fortælling, der ligesom plantens egen historie repræsenterer en tæt sammenvævning af natur- og kulturhistorie.

Povjerenje potrošača u prodajne kanale ključan je čimbenik u procesu donošenja kupovnih odluka, a poznavanje čimbenika koji utječu na to povjerenje od velikog je značaja za dionike na strani ponude. Cilj ovog istraživanja bio je ispitati utjecaj sociodemografskih obilježja potrošača i njihovog zadovoljstva ponudom na povjerenje u svježe meso iz dva prodajna kanala, mesnice i supermarketa. Također, ispitan je i utjecaj povjerenja potrošača u svježe meso iz mesnica i svježe meso iz supermarketa na izbor najčešćeg mjesta kupnje svježeg mesa. Rezultati anketnog ispitivanja pokazali su da ispitanici iz grada imaju više povjerenja u mesnice i supermarkete kada kupuju svježe meso od ispitanika sa sela. Što su ispitanici zadovoljniji ponudom svježeg mesa, to imaju i više povjerenja u oba istraživana prodajna kanala. Također, rezultati istraživanja su pokazali da porastom povjerenja u prodajne kanale, raste i vjerojatnost odabira tih prodajnih kanala kao najčešćeg mjesta kupnje svježeg mesa. Ovim istraživanjem dobivene su korisne informacije za marketare u mesnom sektoru.

The purpose of this study was are to describe consumer behavior in buying broiler meat at the traditional and Modern Market. This research was conducted September-Oktober in Sorong City, West Papua. The sampling method used accidental sampling, and used descriptive data analysis. Variables namely Quality, Location, Price, and product information. The results of the study were obtained. First, broiler meat distribution channels at Saga supermarkets, namely from breeders to retailers and to consumers. Supermarker Saga as a Retail Merchant. The behavior of broiler meat consumers based on the quality of the meat in the Warmon market was 64%, because consumers prefer the freshness of traditional market meat. Based on location, consumers prefer Saga supermarkets as much as 74% because of complete facilities and convenience. Based on the price of broiler meat, the percentage of supermarket saga is 66% because this place sells meat according to the wishes of consumers in the form of cuts of meat at the right price. Based on information from Saga supermarkets, there were 78% due to more information on products to consumers through sosial media.

<p>Field experiment was conducted in the late growing season (August- November) of 2016 and 2017 at the experimental Farm of the Faculty of Agriculture, University of Benin, to determine the effect of oil palm refuse bunch ash (OPRBA) application on the growth and yield of three cucumber varieties. The experiment was laid out as a 3×5 split-plot arrangement fitted into a randomized complete block design and replicated three times. The main plots consisted of three cucumber varieties (Poinsett, Supermarketer and Marketer), while the sub-plots were made up of five levels (0, 2, 4, 6 and 8 t ha^-1) of OPRBA. Data were collected on growth variables (vine length, vine girth, number of leaves/plant, number of branches per plant and leaf area index) at 50 % flowering day while yield components (fruit length, fruit girth, number of fruits per plant, fruit weight and fruit yield) were assessed at harvesting. The results showed that Poinsett and Supermarketer were significantly (p&lt;0.05) higher in growth variables than Marketer. The application of the OPRBA significantly (p&lt;0.05) enhanced the growth and yield of cucumber and fruit yield was maximized at 6 t ha^-1 (15.05 t ha^-1). The highest fruit yield (17.80 t ha^-1) recorded by Supermarketer treated with 8 t ha^-1 OPRBA but comparable to Supermarketer treated with OPRBA of 6 t ha^-1 and Poinsett grown plots treated with OPRBA at 6 and 8 t ha^-1. Conclusively, the application of OPRBA at 6 t ha^-1and Supermarketer variety is recommended for cucumber farmers in the humid ultisols environment.</p>

SammendragBakgrunn:Dagligvarebutikker er energikrevende bygninger som er ansvarlige for store mengder utslipp av klimagasser. For å redusere både energiforbruk og miljøpåvirkning fra disse bygningene har nye effektive systemløsninger blitt introdusert. Hydrofluorkarbongasser er i dag de mest vanlige arbeidsmediene i kuldeanlegg, men på grunn av høyt globalt oppvarmingspotensial er det nå kommet mange insentiver for å bruke naturlige kuldemedier i stedet. I kjølige klimaer, som i Norge, er det også et stort oppvarmingsbehov i butikker. Varmeintegrasjon mellom kjøle- og ventilasjonsanlegg er en bredt praktisert løsning med et stort potensiale for energisparing. På grunn av de kompliserte termodynamiske interaksjonene mellom de ulike undersystemene i dagligvarebutikker, kan effektiv varmeintegrasjon ofte være vanskelig å få til. Det siste tiåret har sett store forbedringer i prediktive modeller og simuleringsverktøy for supermarkeder og deres systemløsninger. Resultatene fra disse simuleringene er bare så gode som de inndata de er generert fra, noe som er viktig å huske på når man skal trekke konklusjoner.Design og Metode:SINTEF har i samarbeid med butikkjeden REMA 1000 startet byggingen av en ny høyeffektiv og miljøvennlig butikk i Trondheim. Dette er et pilotprosjekt som kan bli den nye standarden for fremtidige butikker. SINTEF-forskere har vært involvert i alle deler av utformingen av butikken med mål om å gjøre den så effektivt og miljøvennlig som mulig. Nøkkelen til å oppnå dette målet er smart varmeintegrering. Kjernen i systemet er et transkritisk CO2-booster-system som gir varme både til en gulvvarmekrets og til ventilasjonsanlegget, samtidig som nødvendig kjøling av varer blir levert. En energibrønn gir frikjøling og kan fungere som en ekstra fordamper for varmepumpefunksjon av kjøleanlegget, mens varmeakkumulasjonstanker sørger for at minimalt med varme går til spille.Det har blitt laget simuleringsmodeller av kjøleaggregatet og ventilasjonsanlegget til dette nye supermarkede. Inndata for begge modeller har blitt generert som del av denne masteroppgaven. Simuleringer av kjøleanlegget har også blitt utført for å undersøke effektiviteten og det årlige energiforbruket ved varierende forhold og kontrollstrategier for anlegget. Dette ble testet mot to tilfeller av årlig oppvarmingsbehov. Den tilgjengelige varmen til gulvvarmekretsen avhenger av returtemperaturen til vannet. Dette er en ukjent verdi og det ble derfor gjennomført simuleringer for tre forskjellige temperaturer. Tre driftsmetoder for kjøleanlegget var mulig i simuleringene. Resultater og diskusjon:Resultatene tyder på at det nye systemet er i stand til å spare 50-60% av det totale energibehovet for kjøling og oppvarming sammenlignet med et system uten varmeintegrering ved det minst gunstige tilfellet av returtemperatur. Ved det mest gunstige tilfellet var energisparingen bare 3% større. Årsaken er at majoriteten av den gjenvunne varmen går til den andre varmeveksleren som er uavhengig returtemperaturen på vannet i gulvvarmekretsen. Resultatene viser også at ved bruk av energibrønnen som ekstra fordamper unngår man behovet for elektrisk oppvarming. Den årlige ytelsesfaktoren er estimert til over 4.6 selv under de minst gunstige forholdene simulert. Hovedårsaken til disse lovende tallene er takket være varmeakkumulasjonstankene som sørger for at så mye som mulig av den tilgjengelige varmen blir brukt. I tillegg blir de gode egenskapene til den transkritiske CO2 prosessen godt utnyttet ved å avgi varme til tre gasskjølere i seriekobling. Dette fører både til stor varmekapasitet og sørger for at arbeidsmediet blir nedkjølt tilstrekkelig før struping noe som gir høy total effektivitetsgrad. De positive resultatene er også påvirket av at simuleringsmodellen antar en nær ideell prosess, men dette er til en stor grad oppveid av det faktum at driften av kjøle- og varmepumpeprosessene er langt fra optimert i simuleringene. Det er derfor grunn til å tro at den faktiske energisparingen kan være i nærheten av de beregnede tallene. Det er allikevel viktig å huske at disse resultatene er produsert i et simuleringsverktøy basert på konstruerte verdier som det alltid vil være knyttet en grad av usikkerhet til. Konklusjon:Denne studien viser at det nye varme- og kjølesystemet designet av SINTEF kan oppnå en betydelig energisparing. Dette er takket være et spesielt godt kjøle- og varmegjenvinningssystem. Simuleringsmodellene bør videreutvikles for å redusere antall forenklinger og antagelser om ideelle termodynamiske prosesser for å styrke resultatenes troverdighet. Det vil også være interessant å optimere driften av anlegget i simuleringene slik at det fulle potensialet til det nye systemet kan undersøkes.

Energibruk i supermarkeder er blant de høyeste innefor bygningssektoren i Norge. Norske supermarkeder har typisk et årlig energibehov på mellom 400 og 600 kWh/m^2 . Opp mot 50 % av dette totale energibehovet går til kuldeanlegg for kjøling og frysing av produkter for salg, både til fremvisning og lagring. Samtidig stilles høye krav til ventilasjon og belysning i butikkarealene. Energisystemer i supermarkeder opererer etter strenge krav og kriterier, som ofte er motstridende for kunder og matvarer, når det kommer til temperaturer og luftstrømning. Nye og energieffektive energisystemer for å tilfredsstille både kulde- og varmebehov i supermarkeder kan derfor bidra til å redusere energiforbruket i denne delen av bygningssektoren. Hovedmålet i denne oppgaven er å utføre transiente simuleringer for fullskala kuldeanlegg i supermarkeder, der CO2 benyttes som eneste kuldemedium. Det ble først gjort en litteraturstudie, der ulike systemløsninger for kuldeanlegg i supermarkeder ble vurdert med hensyn på energieffektivitet ved bruk i ulike klima. Et utvalg endringer/utbedringer som kan bidra til økt energieffektivitet for de ulike systemløsningene er vist, og effekten av disse utberingene er vurdert med tanke på COP og kjølekapasitet. Potensialet for bruka av varmegjenvinning fra kuldeanlegg for å dekke oppvarmingsbehov i supermarkeder er presentert, og ulike systemløsninger for bruk av varmegjenvinning er vist. Det er utført transiente simuleringer for tre ulike systemløsninger: 1. Booster-løsning med bypass av flashgass i høytrykkskrets 2. Booster-løsning med parallell kompresjon av flashgass i høytrykkskrets 3. Booster-løsning med bypass av flashgass og bruk av varmegjenvinning fra gasskjøler/kondensator Temperaturdata for europeiske byer er benyttet i de transiente simuleringene. De fire byene er Trondheim, Athen, Moskva og Frankfurt. Det ble gjort simuleringer av perioder på et døgn for de tre systemløsningene, der de døgn med lavest og de døgn med høyest gjennomsnittstemperatur gjennom et år for de fire byene. For å sammenligne energieffektiviteten for de ulike systemløsningene, er det lagt vekt på det totale energibehovet for de ulike døgnsimuleringene. I dette totale energibehovet er energibehov til kompressorer, energibehov til vifte for varmeavgivelse fra gasskjøler/kondensator til omgivelsene og energibehov til oppvarming av ventilasjonsluft inkludert. I de simuleringer der varmegjenvinning ikke benyttes, er elektrisk oppvarming antatt. Resultatene fra simuleringene viste at i de døgn med lav omgivelsestemperatur var det systemløsningen der varmegjenvinning benyttes som resulterte i det laveste energibehovet. For simuleringene med høy omgivelsestemperatur, var det systemløsningen med parallell kompresjon av flashgass som viste det lavest energibehovet, for all de fire byene. Basert på resultatene fra døgnsimuleringene ble årlig energibehov for de tre systemløsningene beregnet for de fire ulike byene. Beregningene viste at systemløsning 3, der varmegjenvinning benyttes, resulterte i lavest årlig energibehov for alle de fire byene. For byene Trondheim, Athen, Moskva og Frankfurt kunne en se en reduksjon i totalt energibehov fra systemløsning 1 til systemløsning 3 på henholdsvis 40 %, 7 %, 36 % og 25 %. Andelen av det totale oppvarmingsbehovet som ble dekket ved varmegjenvinning for systemløsning 3 var da på henholdsvis 85 %, 35 %, 83 % og 71 %. For alle fire byene resulterte systemløsning 2 i en reduksjon i årlig energi behov i forhold til systemløsning 1 på mellom 3,6 % og 5,3 %, og reduksjonen var høyest, der omgivelsestemperaturen var høy i store deler av året. Resultatene fra simuleringene viser høy energieffektivitet for systemløsning 3, der varmegjenvinning benyttes. Ulike faktorer tilsier at forskjellen i totalt energibehov mellom systemløsning 3 og systemløsning 1 og 2 ikke vil være like stor, som det resultatene presentert her viser. Reguleringskurvene for optimalt gasskjøletrykk ved transkritisk drift av modellene viste seg å ikke være nøyaktig nok. Dette medfører et økt energibehov til viftedrift for å oppnå nødvendig nedkjøling av gasskjøleren. Dette kombinert med at gasskjøleren/kondensatoren ikke er detaljmodellert for bruk i de ulike byene, og en økning i luftmengden fra viften resulterer i en stor økning i trykkfall over luftsiden av gasskjøleren, kan være med å bidra til et for stort energibehov til viftedrift i de simuleringene der omgivelsestemperaturene er høye. Totalt sett gir simuleringene og beregningene gjort her viser at potensialet for reduksjon i årlig energibehov for supermarkeder ved bruk av varmegjenvinning er betydelig ved bruk på steder med forholdsvis kjølig klima.