Journal articles on the topic 'Menneskesyn'
To see the other types of publications on this topic, follow the link: Menneskesyn.
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Menneskesyn.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Wyller, Truls. "Moral og menneskesyn." Agora 25, no. 04 (December 20, 2007): 165–70. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1571-2007-04-10.
Full text
2
Lid, Inger Marie. "Funksjonshemming og menneskesyn." Kirke og Kultur 113, no. 06 (December 12, 2008): 513–20. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2008-06-11.
Full text
3
Michelsen, William. "Om Grundtvigs menneskesyn." Grundtvig-Studier 39, no. 1 (January 1, 1987): 16–28. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v39i1.15981.
Full textAbstract:
On Grundtvig's View of ManBy William MichelsenIn this paper, read to the Annual Conference of the Grundtvig Society in January 1988, an answer is offered to the question: Did Grundtvig’s view of man remain unchanged from 1817 to his death? The answer is in the affirmative. The line of argument of the paper issues from Grundtvig’s essay “On Man in the World”, printed in the magazine “Danne-Virke” II, 1817, abstracting from it nine tenets, about which Grundtvig’s view remained the same, even after 1832, when he changed his attitude to the prevailing philosophy and theory of knowledge of the age, as far as he drew a distinction between faith and knowledge. As early as 1817 man is viewed both from a Christian and a non-Christian point of view. By virtue of his sensory organs man stands in a direct relationship with animals, and his historical development is a continuation of his separation from the animal kingdom. Nonetheless, man is created in God’s image, which means, that he is intended to develop towards increasing likeness with his Maker. And the archetypal likeness to God remains in man in spite of the Fall, which is confirmed both by the life of the individual and by history. As God is Truth, the Fall means a deviation from Truth provoked by Untruth, through which man is undone. Truth and Untruth are seen as spiritual verities to be found behind the physical reality of immediate perception and consequently behind life and death.What does Grundtvig mean by the word “spirit”? The essay offers two different answers to the question that are not in disagreement. In one place he says that the spirit consists of “mixed ideas perceived by the senses, but with a spiritual character,” that is they are exclusively manifest in the form of images. Elsewhere he holds that the Spirit is a living, forceful and active idea, which is solely perceived by consciousness, and consciousness is a product of man’s external and internal senses: feeling, vision and hearing. With the external senses we perceive the physical world and the physical part of ourselves. With the internal senses we become aware of the spiritual side to ourselves, our fellow-men and the world, in which we live.That man and the world were created, is to Grundtvig no matter of belief, but quite simply a question of recognition of reality: No man did create himself and even less the world in which we live. This epistemological realism is Grundtvig’s main proposition, which became clear to him in 1813 (as evidenced by the lecture ms. “On the Human Condition”). - Conversely the Fall presupposes the belief that man was created to become like God, and is consequently not his own master but under his Maker. That man should be able to work his own salvation when he has deviated from his divine purpose, is to Grundtvig quite plainly an impossibility.The only way in which man may be saved from complete annihilation is to Grundtvig by faith in the only human being who did not stray from his destiny to become like God. To choose this faith is to choose Truth rather than Untruth as one’s ideal, in one’s actions as well as in one’s external and internal perception of the world and oneself. But the heart of the matter is that man sees himself as an imperfect image of his Maker, a creature still far from having been fully developed.According to Grundtvig this view of man is only to be attained and developed through historical scholarship. There is no short-cut to this goal as for instance by way of a mystical experience, or what his contemporaries called a pure vision of Nature or an intellectual vision, even though this may be experienced in a fleeting moment. In this case one is deluded by illusions (“brilliant shades”). To make reason a starting-point for a view of man is also an error, since both the historical development and the development of the individual begin with feeling and ideation or imagination. The road to knowledge and understanding of man must, according to Grundtvig, be entirely different from the one followed sofar. It is understandable that Grundtvig holding such views was debarred from a university post, as they differed so much from contemporary thought. The definitive formulation of his view of man is, indeed, not to be found in the Danne-Virke of 1817, but in his introduction to “Mythology of the North” from 1832 where it is presented as the opposite of what his own day and posterity imagined a Christian view of man to be: “a divine experiment” with the aim of demonstrating how it was feasible for spirit and flesh to interpenetrate, in the process being clarified in a mutual consciousness, which Grundtvig called “divine”, because it is the superhuman Maker who intends to make an image of himself, but that “will require a thousand generations yet. ” According to Grundtvig, the main error of the view of man was that it made our descendants true copies of ourselves, consequently bringing evolution to a standstill.
4
JøRGENSEN, PER SCHULTZ. "Spørgsmålet om menneskesyn." Nordisk Psykologi 40, no. 4 (January 1988): 241–44. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1988.10636929.
Full text
5
VEDEL-PETERSEN, JACOB. "En professions menneskesyn." Nordisk Psykologi 40, no. 4 (January 1988): 340–44. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1988.10636939.
Full text
6
Mikkelsen, Arild. "Grundtvig, rasisme og menneskesyn." Kirke og Kultur 127, no. 1 (March 31, 2022): 78–81. http://dx.doi.org/10.18261/kok.127.1.9.
Full text
7
Balslev-Clausen, Peter. "Verdenssyn og menneskesyn i Grundtvigs salmedigtning." Grundtvig-Studier 41, no. 1 (January 1, 1989): 46–65. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v41i1.16018.
Full textAbstract:
The World Picture and the View of Man in Grundtvig’s Hymns.By Peter Balslev-ClausenThis lecture for the Degree in Divinity at the Faculty of Theology in Copenhagen is a summary of the writer’s studies in the hymns, written by Grundtvig over the years from 1810 to 1872, with a view to determining the overall view of human life and Christianity that constitutes their background. The lecture discusses central concepts in these hymns, taking the point of departure in the word, i.e., speech as expressing the fact that man was created in God’s image. Hymn-singing is seen as man’s reply to God’s address, partly in the church service, partly in the daily prayers, as it is evidenced by the hymn "Congregation of God, Sing Secret Songs of Praise to Our Creator" (Guds menighed, syng for vor skaber i l.n (1847)). This hymn was composed during Grundtvig’s work on a collection of popular ballads, and is modelled on the ballad about hr. Villemand, who, by playing his harp, forces the merman of the river to give his bride back to him.The lecture concentrates on the Mosaic-Christian view of the world and of man, considered, consciously, by Grundtvig to be the contrast to the scientific picture of the world and idea of man of his own age. It is claimed that the new world-picture as Grundtvig saw it, made impossible any notion of a connection between God and man, heaven and earth, creation and consummation, and that without this connection man would lose his identity and his companionship with others. Grundtvig, accordingly, retained the Biblical calendar.Especially after meeting his second wife, Marie Toft, in 1845, and the breakthrough for congregational singing of his hymns in Vartov Church on Christmas Day the same year, Grundtvig came to think of the woman and the human heart as the essence of human nature, in contrast to the rationalistic concept of man, which Grundtvig regarded as a product of Antichrist.Grundtvig was aware that his picture of the world and his view of man was not acceptable to the majority, at least not in the academic world. But he considered it necessary to maintain it, both for the sake of the Mosaic-Christian way of thinking and the Christian faith.The first five years after the meeting with Marie Toft were a turbulent time of regeneration in Grundtvig’s personal life, as it is reflected for example in the hymn "The Clouds Are Turning Grey, and the Leaves Are Falling" (Skyerne gråner og løvet falder). The crisis resolved itself in a new sense of wholeness in life, which is expressed in the series of adaptations of older hymns which did not acquire their final form until the 1850s, such as "O, Christian Faith" (O Kristelighed), "The Sun Now Shines in All its Splendour" (I al sin glans nu stråler solen) and "The Lord Has Visited His People" (Herren, han har besøgt sit folk).Since even today Grundtvig’s hymns are used as existential expressions of the lives of the congregation, the question arises whether they can still be used when his presuppositions no longer apply. Precisely by his strangeness, Grundtvig insists that his reader and participant in the hymn-singing is entirely responsible for acquiring an existential experience of a hymn, on the basis of the assumptions that belong to each individual and are determined by the time he or she lives in.
8
HAAVIND, HANNE. "Er det kjønnsnøytrale menneskesyn et vitenskapelig ideal?" Nordisk Psykologi 40, no. 4 (January 1988): 309–24. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1988.10636936.
Full text
9
Engberg-Pedersen, Troels. "Stoisk og paulinsk menneskesyn – ligheder og forskelle." Norsk Teologisk Tidsskrift 104, no. 01 (February 22, 2003): 29–34. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2003-01-05.
Full text
10
Angel, Bjørn Øystein. "Evidensbaserte programmer – kunnskapsformer og menneskesyn i sosialt arbeid." Nordisk sosialt arbeid 23, no. 02 (July 15, 2002): 66–72. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3037-2003-02-01.
Full text
11
Henningsen, Hans. "The Nordic and the Baltic States." Grundtvig-Studier 44, no. 1 (January 1, 1993): 55–60. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v44i1.16099.
Full textAbstract:
De nordiske og de baltiske stater i Europa i dagAf Hans HenningsenDenne artikel fremstiller Grundtvigs tanker om folk og folkelighed i forbindelse med den supranationale unionstankes sammenbrud i øst og etableringen af en supranational union i vest. De nye baltiske statsdannelser benyttes som eksempler på nationalstater, hvor befolkningen synes at kunne leve i fred med store, ikke-baltiske minoriteter uden etniske konflikter. Grundtvigs tanker om folkelighed anskues i forlængelse heraf som grundlag for en forståelse af nationalstaten som et alternativ til den tanke om en union i form af et supranationalt demokrati, der præger de europæiske unionsplaner. Begrebet nationalstat opfattes her ikke nationalistisk, men tolkes i overensstemmelse med Grundtvigs tanker om det folkelige som lig med den demokratisk-folkelige kultur. Disse planer sigter mod at lade en mængde folkeslag indgå. i en fælles europæisk stat, idet begrebet om en demokratisk stat løsnes fra forbundetheden med begrebet om nationalstaten. Artiklen fremlægger en alternativ model hertil, idet det påpeges, at der i Danmark i forlængelse af Grundtvigs tanker ikke skelnes mellem kultur og politik. Forudsætningen for et virkeligt demokrati er denne forbindelse mellem folkelivet og det politiske liv, og eftersom der ikke eksisterer en fælles, europæisk kultur, vil et supranationalt demokrati aldrig blive et sandt demokrati.Tilliden til det supranationale demokrati bunder dybest set i rationalismens abstrakte menneskesyn, det menneskesyn, Grundtvig bekæmpede. Grundtvigs definition af 'folk', 'folkelighed' samt 'levende vekselvirkning' er ikke blot grundlag for denne forbindelse mellem kultur og demokrati, men sikrer også I overensstemmelse med Grundtvigs universalhistoriske perspektiv, at der tages hensyn til de forskellige folkeslags individuelle særpræg. Netop forskellene er basis for en fri samvirken og vekselvirkning mellem folkeslagene, således som det har været målet for dansk indenrigs- og udenrigspolitik de sidste 100 år. Europa har i dag mulighed for at etablere et sådant frit fællesskab, men i stedet vælger unionstilhængene at se bort fra de nationale forskelle og opbygge et supranational demokrati med udgangspunkt i rationalismens abstrakte menneskesyn.
12
Stræde, Lis, Preben Thomassen, and Sofie Reimick. "Filosofi og sygepleje – etik og menneskesyn i faglig praksis." Klinisk Sygepleje 18, no. 03 (September 14, 2004): 72–74. http://dx.doi.org/10.18261/issn1903-2285-2004-03-10.
Full text
13
Angel, Bjørn Øystein. "Barnevern og sosialt arbeid. Kunnskapsformer og menneskesyn i evidensbaserte programmer." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 1, no. 03 (October 6, 2004): 24–34. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2004-03-04.
Full text
14
SIGSGAARD, ERIK. "Forholdet mellem menneskesyn, paradigme, forforståelse og data i humanistisk forskning." Nordisk Psykologi 44, no. 1 (January 1992): 35–45. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1992.10637045.
Full text
15
Pahuus, Anne Marie. "Hannah Arendts politikforståelse og menneskesyn – Foreningen af eksistenstænkning og republikanisme." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 59 (March 9, 2018): 103–16. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i59.104735.
Full textAbstract:
In this article, Arendt’s philosophy is put forward as both republicanism and existentialism. The common denominator is the concept of judgment as the way in which political individuals take into account the perspective of fellow acting and thinking human beings. In presenting Arendt’s philosophy of public speech and public judgment, this contribution argues that there is no tension between acting and thinking in Arendt’s philosophy. They are both ruled by a critical faculty by which we are aware of the communicability and universality of our reasons for intervening, imagining and judging other people’s lives.
16
Fretheim, Kjetil. "Hvorfor måtte Eichmann dø? – Dødsstraff og menneskesyn hos Hannah Arendt." Tidsskrift for Teologi og Kirke 78, no. 02 (June 26, 2007): 98–115. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2952-2007-02-03.
Full text
17
Jørgensen, Jesper Düring. "Hadets dragetand. Omkring et nationalistisk ordvalg og menneskesyn fra ”la belle epoque”." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 29, no. 3 (September 21, 2016): 3–13. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v29i3.66983.
Full text
18
Cappelørn, Niels Jørgen. "Gudbilledlighed og syndefald: Aspekter af Grundtvigs og Kierkegaards menneskesyn på baggrund af Irenæus." Grundtvig-Studier 55, no. 1 (January 1, 2004): 134–78. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v55i1.16459.
Full textAbstract:
Gudbilledlighed og syndefald. - Aspekter af Grundtvigs og Kierkegaards menneskesyn på baggrund af Irenæus.[The Image and Likeness of God and the Fall of the Human Being. - Aspects of Grundtvig's and Kierkegaard's Conceptions of the Human Being in light of Irenaeus]By Niels Jørgen CappelørnIn his account of the human being, the early church father Irenaeus, the bishop of Lyon (in the second century, C.E.), makes a distinction between imago dei and similitudo dei based on the Genesis account of the creation of human beings in the image and likeness of God (Gen 1:26-27). It is the thesis of this article that this distinction can be traced in the works of N. F. S. Grundtvig and Soren Kierkegaard and that this distinction opens possibilities for finding and demonstrating new and parallel elements in Grundvig’s and Kierkegaard’s respective conceptions of the human person, particularly concerning the relationship between the image and likeness of God in human beings and the Fall.Grundtvig studied Irenaeus for the first time in 1823 and produced a translation of the fifth and final book of his apologetic work, Adversus haereses, in 1827. Kierkegaard seems not to have studied Irenaeus’ own texts, but a good ten years after Grundtvig’s translation he read about the theology of Irenaeus in Johannes Adam Mohler’s Athanasius der Große und die Kirche seiner Zeit from 1827.Irenaeus’ conception of the human being with regard to both the Fall and the rebirth in Christ can be summarized as follows: The human being consists of body and soul, which is its substance, and this substance must become united with the Spirit of God if the individual is to become a complete spiritual person. What was lost in Adam is won in Christ. But not all was lost with the Fall. The image of God is still within the human soul while the likeness of God, which resides in the human spirit, has been lost and must be reborn of the Holy Spirit.The image of God in the soul is freedom, and this remains with human beings. At times, this freedom assents to the flesh and falls into earthly desire, at times it follows the will of God and submits to His Spirit, which is granted anew in Christ.The account here of Grundtvig’s conception of the human being - specifically with regard to the consequences of the Fall for the image and likeness of God that was endowed to human beings at creation – is based on Den christelige Børnelærdom, [Elementary Christian Doctrine], which was first published in a series of articles in 1855-61 and which was later republished in book form in 1868. Additionally, it is based on a series of hymns and spiritual songs from the same period, especially “Hvor skal jeg Guds Billed finde?” [Where Shall I God’s Image Find?] and “I Begyndelsen var Ordet / Gjenlyds-Ordet i vort Bryst,” [In the Beginning Was the Word / The Resonating Word in Our Breast] together with a sermon from 1839 on Mark 7: 31-37, and finally, ‘Christenhedens Syvstjeme’ [The Pleiades of Christendom] (1854-55).The corresponding account of Kierkegaard’s conception is based on several sources: The Concept of Anxiety (1844) where the author engages in a critical rejection of the Augustinian-Lutheran understanding of inherited sin; “An Occasional Discourse” and “What We Learn from the Lilies in the Field and the Birds of the Air” from Upbuilding Discouses in Various Spirits (1847); and his discourses for Friday Communion in Christian Discourses (1848), in Three Discourses at Communion on Fridays. The High Priest - The Tax Collector - The Woman Who Sinned (1849) and in Two Discourses at the Communion on Friday (1851). Additionally, a series of other texts is consulted, including passages from Philosophical Fragments (1844) and Journals EE (1839) and HH (\ 840-41).These two respective accounts reveal that the thesis of the article cannot be comprehensively applied in every detail and for every text; the constmction is too schematic and static to do justice to Gmndtvig’s dynamics and Kierkegaard’s dialectics. But as a backdrop to a reading and comparison of their respective conceptions of the human being with regard to the Fall and its consequences for the image and likeness of God in human beings, it has been helpful to treat essential aspects of their respective anthropologies.Both Gmndtvig and Kierkegaard agree with Irenaeus that human beings consist of a triad: body, soul and spirit. And they share the conviction that human beings possess an original divine stamp, established in creation, in the form of the image and likeness of God.This stamp has not completely perished with regard to the image of God, but with regard to the likeness of God, it has been lost – though Grundtvig and Kierkegaard do not make the distinction between imago dei and similitudo dei as sharply.In Grundtvig, one finds first and foremost that despite the Fall, a positive element of God’s image survives in the soul as “the resonating word” which can both hear and utter God’s creative Word. In Kierkegaard, one finds first and foremost that because of the Fall a negative element of God’s image is left behind as a cracked and split freedom which is, however, manifest positively as a consciousness of sin and a desire for God. For both of them - insofar as Irenaeus’ distinction can be sustained - a remnant of God’s image in the soul remains while the likeness of God in the spirit has been lost. They likewise agree that God’s Spirit is the driving force for both the renewal and reunification of the image and likeness of God. For Grundtvig, this renewal of the image of God and the rebirth of the likeness of God takes place through the Holy Spirit in Baptism. For Kierkegaard, where Baptism does not have the same signifying meaning, it takes place in the interaction between Confession and Communion.Grundtvig maintains a clear axis between Baptism and Communion, with an emphasis on Baptism as the place where human “sin-guilt,” which is a consequence of the Fall, is forgiven and erased once and for all. By contrast, Kierkegaard inserts a third element, Confession, so that the schema appears as follows: Baptism, Confession, Communion, but with an emphasis on Confession as the place where human beings confess their sins and God grants His forgiveness. Grundvig underscores first and foremost that Baptism is a spiritual bath of rebirth and, secondly, that it is a covenant. To be sure, they are in agreement that Baptism must be appropriated in faith but Kierkegaard, more than Grundtvig, insists that human beings constantly fall away from and break the covenant. It is here that the confessee’s admission of sin and the absolved one’s reception of God’s forgiveness in Confession receives decisive significance as a preparation to and precondition for going to Communion worthily and for accepting forgiveness at the Lord’s table.In neither of them is there a mention of a “creation anew” in the form of a second creatio ex nihilo (creation from nothing) - at least not as the dominant theme - but rather a renewal, a rebirth, a redemption, a restoration, a repetition, and a reunification in spirit and truth. While Grundtvig, who thinks especially dynamically and metaphorically, places emphasis on the homogeneous quality of the states before and after the Fall or, more specifically, before and after renewal and rebirth, Kierkegaard - who thinks more dialectically and conceptually - points to the heterogeneous quality. For both of them, one can speak of a growth: in Grundtvig, a growth in faith, hope and charity; in Kierkegaard, a growth in faith and especially in following Christ as truth which brings about a sanctifying fellowship of love and suffering in Christ.
19
Heimann, James. "EN OVERORDNET TVÆRKULTUREL FORSTÅELSE FOR, HVORDAN TRAUMATISK STRESS KUNNE MANIFESTERE SIG." Psyke & Logos 22, no. 1 (July 31, 2001): 19. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v22i1.8515.
Full textAbstract:
I artiklen betragtes nogle af de overvejelser jeg ville gøre mig hvis jeg ( en antropolog) var en terapeut der stod overfor en person af anden etnisk herkomst som muligvis led af traumatisk stress. Hvilke overvejelser ville jeg så gøre mig i retning af at kunne bedømme om personens adfærd eller udsagn er tegn på normalitet eller er symptomer på traumatisk stress? Hvilke overvejelser vil jeg så gøre mig, om hvordan jeg skulle sætte ind for at kunne hjælpe personen? Jeg prøver at besvare disse spørgsmål ved at undersøge hvorved det vestlig verdensbillede og menneskesyn adskiller sig fra resten af verden gennem eksemplet Indien, og hvordan dette viden ville kunne påvirke vores tilgang til traumatisk stress symptomer. Mine Nyrer svage og min lever brænder... det er fordi jeg har oplevet meget hjertelidelse – jeg er ensom og savner min familie Vietnamesisk flygtning i USA til sin læge(Mock 1995)
20
Hviid Nielsen, Torben. "Stat, marked og individ Politik, økonomi og menneskesyn hos Thomas Hobbes, Adam Smith og i renaissance-humanismen." Politica 18, no. 3 (January 1, 1986): 294. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v18i3.68819.
Full text
21
Lid, Inger Marie. "Variasjoner i funksjonsevne som vilkår: En diskusjon av funksjonshemming og menneskesyn i lys av Martha Nussbaums politiske filosofi." Norsk filosofisk tidsskrift 47, no. 02 (June 4, 2012): 130–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2901-2012-02-06.
Full text
22
Karlsen, Jan Terje, and Morten Emil Berg. "Selvledelse og superledelse." Magma 21, no. 2 (February 1, 2018): 68–76. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v21.1101.
Full textAbstract:
Det er fristende å skylde på omgivelsene når noe går galt. Dette hindrer imidlertid personlig læring. Man ødelegger for seg selv. Den enkelte medarbeider bør i større grad ta ansvar for å lede seg selv. Dette kan gjøres ved å trene på å styre sine tanker, følelser og handlinger. Enkelte bedrifter, institusjoner og skoler er fremdeles preget av en ordre- og kontrolledelse. Det gir lite innovasjon og læring. Andre former for ledelse etterlyses. Superledelse er å lede medarbeidere til å lede seg selv. Selvledelse er å ta regi i eget liv. Dette kan gi økt innovasjon, trivsel, prestasjon og mening. Mange medarbeidere er lite bevisst på sin egen selvledelse. Årsaken kan være fastlåst tenkemåte, egosvekkelse, manglende fokus, lav mestringstro samt ytre kontrollplassering der man skylder på omgivelsene. Artikkelen utfordrer ledere til å prøve ut selvledelse og superledelse for å takle sine oppgaver og få egne erfaringer. Virkemidlene er blant annet å ha et realistisk menneskesyn, bruke en skrittvis læremetode, bygge en gi-kultur og utvikle psykologisk kapital. Som case i denne artikkelen brukes en leder som er dyktig til å lede sine medarbeidere til å lede seg selv.
23
Sanna, Hilde Karlsen, and Arild Granerud. "Menneskesyn og verdier; utgangspunkt for selvbestemmelse — En kvalitativ studie om erfaringer fra psykisk helsearbeid i førstelinjetjenesten, sett fra et personalperspektiv." Nordic Journal of Nursing Research 29, no. 3 (September 2009): 37–41. http://dx.doi.org/10.1177/010740830902900309.
Full text
24
Berg, Morten Emil, and Jan Terje Karlsen. "Coachende lederstil." Magma 20, no. 2 (February 1, 2017): 50–59. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v20.1029.
Full textAbstract:
Coachende lederstil er en metode for læring. Hele livet er en læreprosess. Ledere har ikke alle svarene, men kan stille de gode spørsmålene. Leder og medarbeidere hjelper hverandre og danner et partnerskap i læring. Medarbeidere får handlingsrom. De kan oppleve et psykologisk eierskap til prosessen. Både personlige mål og organisasjonens mål skal nås. Endring er imidlertid krevende. Det er ikke alltid man lykkes. Coachende lederstil søker å imøtekomme dette gjennom to former for læring: Læring 1: Tilegne seg mentale modeller for å forstå egen situasjon og andres tenking. Læring 2: Bruke verktøy til å endre egen og andres atferd. Medarbeidere støttes og utfordres til å ta regien i eget liv. Livet er det tankene våre gjør det til. Enhver har ansvar for å utvikle tanker, følelser og atferd. Medarbeidere utfordres til å retolke egen situasjon, reformulere mål, identifisere hindringer, prøve ut nye verktøy og hele tiden lære av prosessen. For å oppnå endring er det ikke tilstrekkelig å jobbe én-til-én. Coachende lederstil innebærer også å utvikle en gi- eller delingskultur. Kollegaer blir lærere, mentorer og coacher for hverandre. Hensikten med artikkelen er å skissere en metode som bygger på optimisme, mestringstro og positive følelser. Coachende lederstil bygger på et optimistisk menneskesyn. Individet ønsker å utvikle sitt potensial og bli den beste utgaven av seg selv. Målet er å leve et godt liv, både på jobb og privat.
25
Danielsen, Eric. "FREUD: MENNESKETS ONDSKAB ER MEDFØDT." Psyke & Logos 24, no. 2 (December 31, 2003): 8. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v24i2.8654.
Full textAbstract:
Enhver teori om ondskab rummer et menneskesyn. Sigmund Freud lagde aldrig skjul på sit. Han spottede troen på den menneskelige naturs godhed som »en af de slemme illusioner, af hvilke menneskene venter sig en forskønnelse og lettelse af deres liv, men som i virkeligheden kun gør skade« (Freud, 1923, s. 85). Det er, som om Freud helt overser, at man ikke behøver at tro på, at mennesket er godt »af naturen« for at forholde sig skeptisk til hans forvisning om, at det af naturen er ondt og aggressivt. Og det er netop, hvad Freud hævder. Han er kommet til at stå som en af hovedeksponenterne for den opfattelse, at vold og aggression er et uudryddeligt træk ved selve den menneskelige natur. Freud repræsenterer det generelle standpunkt, at aggression indgår i menneskets gener, altså er medfødt, og at denne onde arv er en byrde, menneskeheden til evig tid er fordømt til at bære: »Homo homini lupus (mennesket er en ulv mod menneskene), hvem har efter alle livets og historiens erfaringer mod til at bestride denne sætning? Denne grusomme aggression afventer som regel en provokation eller stiller sig i et andet formåls tjeneste, der også kunne være realiseret med mildere midler. Når omstændighederne er gunstige for aggressionen, og de modstående sjælelige kræfter, der ellers hæmmer den, er faldet bort, ytrer den sig også spontant og afslører mennesket som et vilddyr, der står fremmed over for at vise skånsel mod sin egen art«. (Freud, 1930, s. 56).
26
Jensen, Jeppe Sinding. "Religion og 'evolution'." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 57 (May 30, 2012): 3. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i57.6402.
Full textAbstract:
I et meget bredt perspektiv synes religionen at have en generel historie eller evolution: der er begyndelser, en mængde forandringer over tid og, formodentlig, afslutninger. Evolution har dog været et tabuiseret tema i det meste af det 20. århundredes religionsforskning, men det er ved at ændre sig. Det er dog ikke uproblematisk at bruge begreber som ’evolution’ og ’religion’ og der fordres en vis videnskabsteoretisk og filosofisk omhu for at undgå reifikationer og forsimplinger. I tilfældet ’religion og evolution’ handler det om hvilke elementer og mekanismer, som reelt kan siges at være evolverede og i hvordan det giver mening at tale om evolution på gruppeniveau. I artiklen påpeges det, at der i tilfældet religion snarere (så vidt det empiriske materiale rækker) er tale om forandringer over tid der går i retning af komplikation og differentiering. Dette synes at gælde generelt for sociale og kulturelle institutioner. En væsentlig faktor i denne bevidsthedens historie er den symbolske eksternalisering, som ikke mindst skrift har muliggjort. Her inddrages den canadiske psykolog Merlin Donalds store hypotese om den menneskelig bevidstheds historie og den tilhørende teori om ’hybrid minds’: mennesket som både biologisk og kulturelt væsen, med en bevidsthed som rækker ud over individet. Den refleksive bevidsthed, som dette kan medføre, nemlig udviklingen af de mekanisker, som indgår i den ’kognitive styring’, bevirker at religiøse tolkningssamfund kan blive mere kritisk bevidste og udvikler sekulariseringstendenser. Ved religionens opløsning gennem den kritisk bevidsthed, er der mulighed for at ny forskning i menneskets mentale verden, f.eks. i moralpsykologien, kan danne baggrund for et videnskabeligt funderet og til dels normativt begrundet menneskesyn.
27
Lysaker, Odin. "Å leve et menneskeverdig liv - Martha Nussbaums globale helseetikk." Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics 9, no. 2 (November 9, 2015): 53. http://dx.doi.org/10.5324/eip.v9i2.1871.
Full textAbstract:
<p><em>Nylig igangsatte FN Post-2015, sin nye utviklingsagenda. Sentralt er en global kamp for bedret helse, hvor det å leve et menneskeverdig liv står i sentrum. Imidlertid er forståelsen av selve helsebegrepet omstridt. Noen mener at det bør knyttes an til jus og menneskerettigheter, mens andre foreslår etikk og menneskeverd. Dette hviler i sin tur på motstridende menneskesyn i den globale helseetiske diskursen, nemlig mennesket som enten autonomt eller avhengig. I artikkelen analyserer jeg denne debatten ut fra det jeg hevder er Martha Nussbaums globale helseetikk, som baseres på hennes kapabilitetstilnærming så vel som begrep om ‘helse som livskvalitet’. Min konklusjon er at Nussbaums normative begrunnelse for Post-2015 ut fra et kroppslig forankret menneskeverd er det mest overbevisende av de to konkurrerende svarene.</em></p><p><strong>Nøkkelord:</strong> global helseetikk, Martha Nussbaum, menneskeverd, menneskerettigheter, post-2015</p><p><strong>English summary:</strong> Living a dignified life - Martha Nussbaum's global health ethics</p><p>The UN recently launched Post-2015, which is its new development agenda. Central here is the global struggle for improved health, in which what it takes to live a dignified life is stressed. However, the understanding of the notion of health is disputed. Some believe that it should be linked to law and the human rights, while others suggest ethics and human dignity. Which in turn rests on conflicting stands in the global health ethical discourse regards to the view of humanity, namely either as autonomous or dependent. In the paper I analyse this discourse, in which my point of departure is Martha Nussbaum’s capabilities approach as well as her concept of health as life quality. This I read exactly as a global health ethics. Thus, I conclude that between the two competing answers, Nussbaum’s normative justification for Post-2015 on the basis of bodily grounded human dignity is the most convincing.</p><p><strong>Keywords:</strong> global health ethics, Martha Nussbaum, human dignity, human rights, Post-2015</p>
28
Müller, Mogens. "Er løsningen på “menneskesøn”- problemet fundet?" Dansk Teologisk Tidsskrift 71, no. 1 (March 3, 2008): 42–49. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v71i1.112096.
Full textAbstract:
This article presents the results of Maurice Casey, The Solution to the ‘Son of Man’ Problem, and their impact on the understanding of the expression in the New Testament gospels. The probable background is seen in an Aramaic mode of speech where bar nash means nothing more than ‘man’, used by the speaker either about himself, or about himself and others, or about somebody whose identity becomes clear through the context. Thus there is nothing Messianic about the expression in itself.
29
Meincke, Inga. "Schiffbruch & Erlösung. Ein Schattenriß." Grundtvig-Studier 47, no. 1 (January 1, 1996): 190–206. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v47i1.16234.
Full textAbstract:
Skibbrud & frelse. Et skyggeridsAf Inga MeinckeI N. F. S. Grundtvigs frelseshistoriske tænkning står »Bame-Paradiset «, symboliseret af Udby og Sjælland, b.de ved hans (tanke)verdens begyndelse og slutning; som mytologisk-psykologisk billede motiverer den såvel længslen tilbage som anelsen om, hvorledes fremtiden - og vejen dertil - skal komme til at tage sig ud.Men (tanke)paradiset trues af den gennemgående kulturkrise, som Grundtvigs samtid i hans øjne er ramt af. Skylden herfor tilkommer den Store Franske Revolution som repræsentant for oplysningstidens kritiske filosofiske tænkning, som drog »det oplyste Europas øie fra Himlen til Jorden, for at skue en ny Himmel på Jorden« (US 1:177). Revolutionen fremtræder hos nnGrundtvig i dobbel skikkelse: positiv som del af hans verdenstolkning, negativ som trussel af netop denne tolkning.Revolutionens positive integration fremgår af dens stærkt ironiserende fremstilling i Mands Minde. Læserens øjne skal åbnes for, at den franske revolution i og for sig savner al betydning og at »fomuftsdyrkelsen« samt dens lykkeløfte kun er latterlig. Betydning får den alene gennem den fremragende stilling, Grundtvig tildeler den i sin verdenstolkning, hvor revolutionen – som forstandstidens afslutning - fungerer som overgang til »en haabefuld, herlig opblomstrende Fremtid«.Alligevel er dette forsøg på at indflette revolutionen i et grundtvigsk fortolkningmønster ikke uproblematisk, fordi den filosofiske kritik fra sin side betragter Grundtvigs historie- og menneskesyn udefra. Grundtvig m. gerne påst. sin verdenstolknings absolutte status som skuet/hørt/erfaret sandhed og dermed som absolut immanens, men kritikken sætter den på plads som et tolkningsforsøg blandt andre. Dermed bliver kritikken dens åndelige modpart, som forbitret m. bekæmpes.Kampen tager skikkelse af en omvendelsesproces. Forfatteren selv havde engang været fristet af oplysningsprogrammet, men gyste tilbage for det åndelige alternativ, dette bød ham: meningsløshed og d.d. Oplysningens afkald på hinsidige forklaringsmønstre vil og kan han ikke acceptere, og s. vender han bevidst ryggen til »Oplysningsbenradet« og ’gennemskuer’ dets sande v.sen som d.dbringende komediespil. Denne ’indsigt’ fungerer som en baglæns motivering af det på forhånd trufne valg. For at (læse)verdenen kan efterligne forfatterpersonlighedens beslutnings/gennemskuelsesproces, understreger han samtidens katastrofekarakter og fremhæver oplysningens forfærdelige virkninger såvel som nødvendigheden af at træffe et eksistentielt valg. Hans samtidige kommer så til at ’vælge’ mellem lys og mærke, liv og død, den franske revolution/oplysningen og Grundtvigs verdensanskuelse.Modsat det kritiske program skal Grundtvigs læsning af »Tilværelsens Gaade« v.re præget af entydighed, vished og universalitet; det skal v.re en sand »Klippe-0 i Fortolkningshavet«. For at forsvare denne status mod kritikken, m. Grundtvig udvikle forskellige strategier, som går såvel teksten som dens ophavsmand uangribelig. PÅ denne m.de skal bameparadisets oprindelige vished på højere niveau genoprettes.
30
Lysne, Vigdis I. "Menneskesynet – premissleverandør i all samhandling." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 20, no. 3 (January 3, 2022): 9–20. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v20i3.4620.
Full text
31
Olesen, Søren Gosvig. "Om at trække landegrænser i filosofiens verden." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 16 (February 1, 2018): 77–82. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i16.103611.
Full textAbstract:
1. "Die Gedanken sind frei", og man skulle derfor ikke mene, nogen kunne rejse toldkrav på dem. I hvert fald er det ikke udelukket, at et menneskes tanker har hjemme i et andet land end det, mennesket bebor: ingen er profet i sit eget land, det ved man på mange sprog.
32
Tønnesvang, Jan. "RELIGIØSITETENS SELVOBJEKTFUNKTIONALITET & TILKNYTNINGSDIMENSIONER." Psyke & Logos 24, no. 2 (December 31, 2003): 28. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v24i2.8652.
Full textAbstract:
Artiklen giver et bud på, hvorledes religiøse objekter (Gud, religiøse skikkelser m.m.) kan fungere som selvobjekt og tilknytningsfigur, og hvorledes sådanne ‘Gudsfunktioner’ vil variere med det troende menneskes selvkonstellation og tilknytningsstil. Artiklen indledes med et tilbageblik på G. Allports distinktion mellem hhv. ‘extrinsic’ og ‘intrinsic’ religiøsitet og hans b tragtninger af det religiøse sentiment. Dernæst fremlægges i første omgang de selv-selvobjektteoretiske og i anden omgang de tilknytningsteoretiske forståelser af religiøsitetens psykologiske funktionalitet, og det påvises, hvorledes begge disse perspektiver revitaliserer centrale dele af Allports tænkning. Afslutningsvist gives en notits om den religionspsykologiske forsknings aktualitet og relevans for forståelsen af det senmoderne menneskes tilværelsessituation. Til støtte for artiklens argumentationer og påstande inddrages empiriske studier af religiøse tilknytningsfigurer (Gud eller religiøse skikkelser). Disse studier vedrører alene amerikanske forhold og må i flere henseender forventes at give andre resultater i en dansk sammenhæng. Det er dog forfatterens opfattelse, at de principielle konklusioner, der drages af det empiriske materiale også vil gælde herhjemme. Om dette rent faktisk er tilfældet må afvente empirisk afprøvning.
33
Højgaard Frydenlund, Jonas, and Anne Maj Nielsen. "VEJE I SOCIALITET – EN INTRODUKTION." Psyke & Logos 44, no. 1 (October 2, 2023): 5–9. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v44i1.141116.
Full textAbstract:
I filosofi, psykologi, sociologi og særlig socialpsykologi er der lang tradition for at udforske forholdet mellem det sociale ogdet personlige. Dette temanummer bidrager til feltet med nye empiriske studier af det tvetydige begreb socialitet, der bådeomfatter det enkelte menneskes deltagelse, tilblivelse og måder at blive social på, og deltagelsesmuligheder, tilblivelser ogvirkninger af socialiteten i fællesskaber.
34
Skottene, Ragnar. "Nygnostisk antropologi – Menneskesynet i New Age i et teologihistorisk perspektiv." Tidsskrift for Teologi og Kirke 78, no. 01 (March 6, 2007): 19–34. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2952-2007-01-02.
Full text
35
Simmel, Georg. "Individualismens former." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 15 (February 9, 2018): 2–10. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i15.103580.
Full textAbstract:
Det er en almen europæisk anskuelse, at det er den italienske renæssancetid, der har skabt det, vi kalder individualitet dvs. det enkelte menneskes indre og ydre udskillelse af middelalderens upersonlige foreningsformer, der kun tillod den enkeltes livsudformning, hans virksomhed, hans karaktertræk at være i jævnhøjde med alle andre enheder, hvorved så at sige personlighedsomridset flød ud, og udviklingen af personlig frihed, af individets selvfølgelige eneståen og af dets ansvar over for det selv holdes nede.
36
Olsen, Kasper Nefer. "Rationaliteten i designprocessen." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 27 (February 4, 2018): 101–10. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i27.103875.
Full textAbstract:
Der er mange måder at bestemme det moderne menneskes misere. De fleste af dem opnår ikke andet end at gentage den på et (formodet) højere plan. Hvis miseren fx diagnosticeres som den ulykkelige erfaring af at "stå uden for" sit eget liv, bliver det ikke meget bedre af, at reflexionen træder endnu et skridt uden for denne udenforståen: det forvandler højst en stum klage til en svagt hørlig jammer, og derved er næppe vundet noget.
37
Nortvedt, Per. "Å se et annet menneskes smerte er å forpliktes moralsk." Sykepleien, no. 86168 (2021): e-86168. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2021.86168.
Full text
38
Gaasland, Rolf. "Omveien hjem. "Hans og Grete" i klasserommet." Nordlit, no. 48 (January 11, 2022): 1–10. http://dx.doi.org/10.7557/13.6380.
Full textAbstract:
Artikkelen argumenterer for verdien av å arbeide hermeneutisk på en metodisk måte med litterære tekster i klasserommet. Den baserer seg på overbevisningen om at det å gjøre seg lydhør overfor et annet menneskes tankeverden er verdifullt i seg selv og dessuten at tolkningsarbeidet er uløselig forbundet med dyder som selvarbeid og selverkjennelse. Artikkelen er delt i tre hoveddeler. Først gir den et eksempel på hvordan en tolkning av folkeeventyret «Hans og Grete» kan se ut når den sikter mot å realisere Hans-Georg Gadamers forestilling om metodisk bevissthet. Deretter utdypes Gadamers forestilling om metodisk bevissthet før artikkelen til slutt presenterer og anbefaler en tolkningsmetodikk laget for å kunne hjelpe elever/studenter til å realisere forestillingen om en metodisk bevissthet i arbeidet med litterære tekster.
39
Berthelsen, Jens. "KULTURENS NYE ANSIGTER - Forestillinger om en ny personlighedsstruktur i en ny verdenskultur." Psyke & Logos 22, no. 1 (July 31, 2001): 24. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v22i1.8532.
Full textAbstract:
Når samfundets hovedfunktioner ændres, ændres kulturen. Og når kulturen ændres, ændres menneskenes muligheder og selvopfattelse også – og med den vore forestillinger om den menneskelige psyke og de psykologiske teorier. Krav til det enkelte menneskes arbejdsindsats og almindelige livsvilkår ændres i disse år hastigt. Vil det være nødvendigt at udvikle en ny personlighedsstruktur, hvis mennesket ikke skal løbes overende af en ny verdenskultur? Artiklen nærmer sig problematikken ved at sætte fokus på tre generationers personlighedsstruktur og samfundsmæssige baggrund: Mellemkrigsgenerationen, 68-generationen og unge i dag. Træk ved ungdommen peger på nye måder at opfatte og håndtere sig selv og omverdenen på, der kan varsle et paradigmeskift. Artiklen tegner omridset af en ny personlighedsstruktur i det socialt-autonome menneske, hvor skellet mellem system og individ svækkes, og den sociale relation i kontakt- og handlerum bliver betydningsfuld som formende kraft.
40
Pahuus, Mogens. "FØLELSESMÆSSIG UDVIKLING I FILOSOFISK BELYSNING." Psyke & Logos 26, no. 2 (December 31, 2005): 16. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v26i2.8231.
Full textAbstract:
Følelserne – her opdelt i affekter, tilbøjeligheder og sindsstemninger – anskues som måder at tage situationen op på og derfor som en form for handlen, som kan være mere eller mindre adækvat i forhold til situationen. Følelsesmæssig udvikling i retning af modenhed kan da anskues som udvikling i retning af følende fornuft, en situationsmæssig adækvathed. Affekter som fx vrede er udviklede, i samme grad som personen er aktivt modellerende til stede i dem gennem åbenhed for og aktiv håndtering af situationen. Tilbøjeligheder er udviklede, i samme grad som personen her er til stede i samlethed og integrerende de komponenter, som udgør komplekse tilbøjeligheder eller lidenskaber som kærlighed og naturfølelse. Sindsstemninger er udviklede og adækvate, i samme grad som man af dem lader sig føre ud til verden og de andre og ikke blot ligger under for dem. Til slut drøftes den klassiske dannelsestankes tre-fase-opdeling af den følelsesmæssige udvikling, og det vises, at dette faseforløb kendetegner både et menneskes helhedsmæssige udvikling og mere underordnede modningsforløb.
41
Brinkmann, Svend. "TILVÆRELSENS ÆSTETIK OG ETIK." Psyke & Logos 26, no. 2 (December 31, 2005): 20. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v26i2.8228.
Full textAbstract:
Artiklen beskriver to hoveddimensioner i menneskets tilværelse: den æstetiske og den etiske. Disse dimensioner ses som retningsgivende for det voksne menneskes udvikling. Den æstetiske dimension betegner menneskets stræben efter at have det godt og få et liv med gode oplevelser. Den etiske dimension betegner heroverfor menneskets stræben efter at gøre det godt i forhold til bestemte normative standarder. En fordring i livet er at skabe ligevægt »mellem det Æsthetiske og Ethiske i Personlighedens Udarbeidelse«, som Kierkegaard sagde. Artiklen argumenterer for, at den æstetiske dimension i dag overskygger den etiske, da det moderne samfund i vid udstrækning er blevet et oplevelsessamfund, hvor tings værdi ofte antages at afhænge af deres evne til at give os gode oplevelser. Endvidere stilles spørgsmålet, om ikke psykologien i både teori og praksis fungerer som »æstetisk« videnskab på bekostning af en besindelse på tilværelsens etiske dimension. Slutteligt overvejes det, hvorvidt og hvordan psykologien i højere grad kan inddrage den etiske dimension i sin udforskning af menneskelivet.
42
Vāhāmāki, Jussi. "Lars-Henrik Schmidt & Jens Erik Kristensen (eds. ): Foucault's Blik: Om det Moderna Menneskes Fødsel. Modtryk, Århus 1985." Acta Sociologica 29, no. 2 (April 1986): 191–92. http://dx.doi.org/10.1177/000169938602900212.
Full text
43
Agergaard, Torben E., and Kristian H. Nielsen. "Cancer, corona og klimaforandringer: Om robustheden af tilliden til videnskaben i en verden af kriser." Psyke & Logos 41, no. 2 (December 1, 2020): 177–200. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v41i2.127517.
Full textAbstract:
I denne artikel undersøger vi tillid som psykosocialt fænomen med særligt fokus på at belyse de faktorer, der har indflydelse på individers og befolkningers tillid til videnskaben. Igennem en systemorienteret analyse viser vi, at tillid til videnskabelige eksperter er en implicit forudsætning for mange af det moderne menneskes handlinger i dagligdagen. Denne tillid kan dog ikke tages for givet, og faktorer, som individers personlige erfaringer og værdier, har betydning for, om de har tillid til eksperters omsætning og/eller overlevering af viden. Med henblik på at diskutere disse faktorer i et mere praksisorienteret perspektiv relaterer vi dem til de tre dimensioner duelighed, velvilje og integritet, som ifølge Mayer, Davis og Schoormans (1995) tillidsmodel får en aktør til at fremstå tillidsvækkende. Med disse dimensioner som analytisk ballast gennemgår vi den danske socioteknologiske kontrovers omkring HPV-vaccinen. Vi konkluderer, at selv om socioteknologiske kontroverser kan medføre midlertidig svækkelse af tilliden til videnskaben i dele af befolkningen, kan de i det lange løb være med til at sikre, at størstedelen af befolkningen udviser tillid, når videnskabelige eksperter forsøger at tackle tidens mest prominente kriser og risikofaktorer, som cancer, coronavirus og klimaforandringer.
44
Norheim, Bård Eirik Hallesby. "Det som skjer i dåpen og det som skjer etter dåpen – Menneskesynet i dåpsliturgien (2011) og Plan for trusopplæring (2010) for Den norske kyrkja." Teologisk tidsskrift 1, no. 04 (December 4, 2012): 358–76. http://dx.doi.org/10.18261/issn1893-0271-2012-04-03.
Full text
45
Setterberg, Ulla Johanna. "At blive et helt menneske med en hjerneskade." Psyke & Logos 42, no. 2 (February 10, 2022): 170–87. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v42i2.131120.
Full textAbstract:
En casebaseret artikel om Guided Imagery and Music (GIM) som psykoterapeutisk metode til mennesker med erhvervet hjerneskade i et højt specialiseret rehabiliteringstilbud. Med afsæt i en biopsykosocial model og i åndelig omsorg vil artiklen beskrive den musikterapeutiske metode Guided Imagery and Music samt give et bud på en tilpasning af GIM til mennesker med erhvervet hjerneskade i rehabiliteringsforløb på et regionalt døgnrehabiliteringstilbud. Artiklen vil have fokus på betydninger af ”de personlige faktorer”, som de er beskrevet i International Classification of Functioning (ICF), for den enkeltes gennemlevelse af krisereaktioner og livsforandringer i rehabiliteringsforløbet. Musikken i GIM kan stimulere indre billeddannelse og kropslige sansninger. Billeder, metaforer og kropslige sansninger hjælper med at bevidstgøre og sætte ord på processer, der ellers kan være svære at gøre eksplicitte og svære at tilgå. Artiklen præsenterer to caseeksempler. Der formuleres et teoretisk grundlag og gives en præsentation af metoden GIM. Dernæst vil der gives teoretiske bud på forståelser af belastninger i nervesystemet, som en hjerneskade og de psykologiske følger kan aktivere i samspil med de personlige faktorer. En model for udvælgelse af musik til matchning af graden af belastning i nervesystemet og til understøttelse af den psykoterapeutiske proces præsenteres. Teori og cases diskuteres ud fra begrebet åndelig omsorg, både i relation til en helhedsorienteret tilgang til det enkelte menneske i et rehabiliteringsforløb samt i relation til det enkelte menneskes potentiale for personlig vækst i en rehabiliteringsproces. På baggrund af de to caseeksempler antydes det, at en modificering af GIM kan facilitere personlig vækst i forhold knyttet til de personlige faktorer. I forbindelse med GIM-behandlingen udtrykker klienterne en øget forståelse af egne reaktioner i en livshistorisk sammenhæng samt oplevelse af mening, forbundethed og en følelse af en sammenhængende identitet. GIM er ikke velegnet til alle typer af hjerneskader og forudsætter en individuel vurdering. Det vil være relevant at gå mere i dybden med denne modificerede udgaves virkemidler, og der er behov for yderlige systematisk undersøgelse af eventuel effekt.
46
Redaktionen. "Redaktionel kommentar - tre års jubilæum." Tidsskrift for Arbejdsliv 3, no. 4 (December 1, 2001): 5. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v3i4.108360.
Full textAbstract:
Med dette nummer kan Tidsskrift for Arbejdsliv fejre et minijubilæum. Vi har nu været på banen i tre år. Ikke noget at gøre sig til af, måske, men dog en anledning til at gøre status og trække nogle linier op for de næste tre eller flere år. Hvad angår opfyldelsen af tidsskriftets overordnede mission føler vi, at vi er kommet godt fra start. For det første kan vi konstatere, at tidsskriftet opfylder en vigtig funktion, idet temaet arbejdsliv og de problematikker, der knytter sig hertil, er centrale i den aktuelle debat om arbejdets rolle i samfundet og i det enkelte menneskes tilværelse. For det andet opfylder tidsskriftet et erkendt behov for en tværfaglig tilgang til belysning af de mangeartede problemer, der forekommer i arbejdslivet. Vi kan også konstatere, at interessen både for at læse og publicere i tidsskriftet har været tilfredsstillende og viser en stigende tendens, som lover godt for bladets fremtid. På denne baggrund tør vi godt for alvor tro på, at Tidsskrift for Arbejdsliv er kommet for at blive. Samtidig må vi erkende, at tidsskriftets potentiale som vidensformidlende og debatskabende forum kun er delvist indfriet, hvilket vi foretrækker at se som en udfordring snarere end som en bekymring. Og vi vil gerne invitere nuværende og kommende læsere og forfattere til at deltage i denne udfordring. Gerne med kritik og lige så gerne med ideer og forslag til, hvordan tidsskriftets kvalitet og gennemslagskraft kan styrkes yderligere. I det følgende giver vi bolden op ved at skitsere, hvad vi allerede er i gang med, og hvilke tanker vi gør os om tidsskriftets videre udvikling. De videnskabelige artikler Som tidsskriftet er opbygget nu, er hovedvægten lagt på de videnskabelige artikler, hvoraf der bringes fire eller fem i hvert nummer. Disse artikler lægger hovedvægten på at præsentere ny, forskningsbaseret viden på arbejdslivsområdet, gerne i form af resultater fra forfatternes egne empiriske undersøgelser, men lige så ofte i form af oversigtsartikler, hvor forfatteren sammenfatter og forholder sig til viden fra forskellige kilder inden for et tematisk felt. I begge tilfælde stilles krav til videnskabelig metode og dokumentation. Disse artikler underkastes et såkaldt 'peer review'-en kollegial bedømmelse, hvor bedømmeren så vidt muligt er ukendt med forfatterens identitet— før artiklen optages i tidsskriftet. Denne procedure giver forfatteren lejlighed til at opkvalificere artiklen baseret på bedømmerens kommentarer og indebærer, at den godkendte artikel får meritgivende status for forfatteren. Bedømmerne hentes fra tidsskriftets redaktionspanel og blandt andre forskere og praktikere med kendskab til artiklernes emnekreds. Også i fremtiden vil de videnskabelige artikler have en central placering i tidsskriftet, og vi vil fortsat bestræbe os på at udvikle og
47
Høgenhaven, Jesper. "Fristelsen for børn, forvandling og opstandelseslegeme hos Paulus – og strid blandt de vakte." Dansk Teologisk Tidsskrift 81, no. 4 (August 12, 2019): 239–40. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v81i4.115350.
Full textAbstract:
Dette fjerde nummer af tidsskriftets 81. årgang indeholder tre artik-ler, der har et bibeleksegetisk tema, men samtidig demonstrerer hvor-dan, man kan gå til bibelske tekster fra meget forskellige perspektiver. Den fjerde artikel belyser et stykke nyere nordisk kirkehistorie.
I nummerets første artikel leverer Louise Heldgaard Bylund en un-dersøgelse af, hvordan perikopen om Jesu fristelse i ørkenen (Matt 4,1-11; Luk 4,1-13) bliver genfortalt i syv danske børnebibler fra de seneste 15 år. Bylund benytter i artiklen den narratologiske analyse som sit greb til at afdække fælles tendenser i den tolkning af periko-pen, som børnebiblerne formidler. Det viser sig, at gengivelserne af fristelsesberetningen her primært tolker den som en moralsk eksem-pelfortælling. Det sker ikke så meget gennem direkte belærende ud-sagn. Derimod lægger børnebiblernes gengivelser op til en høj grad af identifikation med teksten. Kristologien i børnebiblernes fortælling har ikke først og fremmest (som hos evangelisterne) vægt på lydighed og troskab mod traditionen men snarere på Jesus som en stærk per-son, der træffer det rette personlige valg.
De næste to artikler beskæftiger sig begge fra hver sin vinkel med en central nytestamentlig tekst, 1 Kor 15. Thomas Lederballe Pedersen udlægger Paulus’ udsagn 1 Kor 15,49 om at “bære det himmelske menneskes billede” i lyset af, hvad visualitetsstudier kan fortælle om samtidens romerske billedkultur. Her spiller forvandlingsmotivet en vigtig rolle, som det ses i Ovids Metamorfoser, og som det udmøn-ter sig ikke mindst i udformningen af Augustus-fremstillinger, hvor Augustus’ ophøjelse til en guddommelig figur legemliggøres i statuer, der på en gang har portrætlighed og fremstår stærkt idealiserende. I disse fremstillinger får den guddommeliggjorte Augustus-figur et udødeligt himmelsk legeme; og Pedersen argumenterer for, at kend-skabet til denne form for legemlig forvandling fra den visuelle kultur har været en del af forståelseshorisonten hos Paulus’ læsere.
Temaet for Daniel Mikkelsens artikel er ligeledes 1 Kor 15. Han diskuterer de to syn på hvad Paulus forstår ved opstandelseslegeme, “kødforståelsen” og “åndsforståelsen”. Ifølge det første syn bevarer mennesket efter opstandelsen et legeme af kød, men i forherliget og udødelig kvalitet. Ifølge det andet syn bliver mennesket ved opstan-delsen befriet fra kødet og får et legeme af et nyt uforgængeligt pneu-matisk stof. Mikkelsen argumenterer indgående for den første opfattelse og påpeger bl.a., at med forståelsen af opstandelseslegement som kød bliver den forvandling, der finder sted, i højere grad kronologisk (fra fortabelse til frelse) end materiel (fra sarks til pneuma).
I nummerets sidste bidrag tager Finn Aa. Rønne en lidt underbelyst side af nyere nordisk kirkehistorie op. “Nyevangelismen” er en strøm-ning, som især er kendt fra svenske vækkelsesmiljøer siden 1800-tal-let, og som i Danmark har præget Luthersk Mission og Evangelisk Luthersk Missionsforening. Som inspirator for nyevangelismen næv-nes Carl Oluf Rosenius (1816-1868). Artiklen påviser, hvordan man hos Rosenius finder påvirkning fra såvel den klassiske pietisme som herrnhutismen, og hvordan man kan se en fortsat spænding imellem disse to retninger ned gennem nyevangelismens historie.
48
Arendt, Niels Henrik. "Straf og menneskesyn." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 86, no. 4 (November 29, 1999). http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v86i4.71487.
Full text
49
Dittmer, Monna. "Hofballet og barokke passioner." Forum for Idræt 7 (August 19, 1991). http://dx.doi.org/10.7146/ffi.v7i0.31853.
Full text
50
Bernth, Inger. "Freud og udviklingspsykologien." Psyke & Logos 10, no. 1 (March 15, 2023). http://dx.doi.org/10.7146/pl.v10i1.134241.
Full textAbstract:
Psykoanalysens børnebillede handler ikke om »rigtige« børn. Dels er iagttagelse, beskrivelse og fortolkning sammenblandede, og der mangler mulighed for at skelne mellem forskellige fortolkningers forhold til virkeligheden. Dels er selve de begreber, hvorigennem barnet opfattes, misvisende. Dette hænger sammen med deres udspring i 1800-tallets forestilling om en enliniet stadieudvikling, hvor der sættes lighedstegn mellem barnet, den vilde og den sjælesyge. Endelig opfattes mennesket i overensstemmelse med den utilitaristiske individualismes menneskesyn, hvorved ægte afhængighed og hengivenhedenten assimileres til ulighedsrelationer eller falder helt ud af systemet. Dette stemmer ikke med nutidig viden. I modsætning til teoridannelsen har psykoanalytiske metodekrav om emotionel tilgængelighed og nuanceret iagttagelse beriget nyereudviklingspsykologi. Der illustreres med eksempler fra Freud, Ferenczi, Klein, Mahler, Spitz, Emde, Stern, Bowlby, Benjamin og Gilligan.