Academic literature on the topic 'Gray (Firm)'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Gray (Firm).'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Gray (Firm)"
1
Autrey, Romana L., and Francesco Bova. "Gray Markets and Multinational Transfer Pricing." Accounting Review 87, no. 2 (November 1, 2011): 393–421. http://dx.doi.org/10.2308/accr-10199.
Full textAbstract:
ABSTRACT Gray markets arise when a manufacturer's products are sold outside of its authorized channels, for instance when goods designated by a multinational firm for sale in a foreign market are resold domestically. One method multinationals use to combat gray markets is to increase transfer prices to foreign subsidiaries in order to increase the gray market's cost base. We illustrate that, when a gray market competitor exists, the optimal transfer price to a foreign subsidiary exceeds marginal cost and is decreasing in the competitiveness of the domestic market. However, a multinational's discretion in setting transfer prices may be limited by mandatory arm's length transfer pricing rules. Provided gray markets exist, we characterize when mandating arm's length transfer pricing lowers domestic social welfare relative to unrestricted transfer pricing. We also demonstrate that gray markets can lead to higher domestic tax revenues, even when gray market firms do not pay taxes domestically.
2
Park, Hyunkyu, and Tim Minshall. "Not Market, Hierarchy or Hybrid: Inter-Firm Relationships between Gray Marketers and Firms." Academy of Management Proceedings 2017, no. 1 (August 2017): 14536. http://dx.doi.org/10.5465/ambpp.2017.14536abstract.
Full text
3
Chen, Shi, Fu-Wei Huang, and Jyh-Horng Lin. "Effects of Cap-and-Trade Mechanism and Financial Gray Rhino Threats on Insurer Performance." Energies 15, no. 15 (July 29, 2022): 5506. http://dx.doi.org/10.3390/en15155506.
Full textAbstract:
This paper develops a capped barrier option model to examine how a cap-and-trade mechanism affects an insurer’s guaranteed rate-setting behavior and policyholder protection in a financial gray rhino environment. Toward sustainability, the insurer explicitly captures the credit risk from the borrowing firms, participating in the cap-and-trade scheme to reduce carbon emissions, an essential issue of carbon emission and environmental protection when facing gray rhino threats. In addition, the energy economics and policy analysis are from the fund-providing insurer’s perspective. Green lending policies and life insurance policy loans (i.e., disintermediation related to insurance stability) are crucial to managers and regulators, particularly bridging the borrowing-firm carbon transactions for carbon emission reductions toward sustainability. We show that the shrinking regulatory cap of the cap-and-trade scheme harms policyholder protection, adversely affecting insurance stability. The harm becomes more serious when the gray rhino threat on borrowing firms becomes significant. An increase in policy loans decreases the insurer’s interest margin and policyholder protection. However, increasing the gray rhino threat decreases life insurance policies at a reduced guaranteed rate but increases policyholder protection, contributing to insurance stability. Therefore, the government can use the cap-and-trade scheme to control carbon emissions and improve the environment, but it harms policyholder protection. We suggest that, for example, the government should subsidize the insurer for green lending, affecting insurance stability.
4
SANTOS, GEORGE GARCIA, ELIELTON NASCIMENTO, and ULISSES PINHEIRO. "Halichondriidae Gray, 1867 from the Northeastern Brazil with description of a new species." Zootaxa 4379, no. 4 (February 15, 2018): 556. http://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4379.4.7.
Full textAbstract:
In this paper we report and describe material of Halichondriidae sampled at 11 different stations in the Brazilian northeastern coast. Halichondria (Halichondria) marianae sp. nov. is a massively encrusting sponge, with firm texture, soft, fleshy, but compact and compressible. Color in vivo is dark green, becoming grayish or brown after fixation in ethanol; the spicules are smooth oxeas. Amorphinopsis atlantica from the Northeastern Brazil is thickly encrusting to massively, also with firm texture, color in vivo is usually yellow to dark green and both distributed in different regions, brownish after fixation in ethanol; the spicules are smooth oxeas and styles. A taxonomic study of these samples is given, including description and illustrations.
5
Kamal, Bunyamin. "The Use of Fuzzy-Bayes Approach on the Causal Factors of Empty Container Repositioning." Marine Technology Society Journal 55, no. 5 (September 1, 2021): 20–38. http://dx.doi.org/10.4031/mtsj.55.5.3.
Full textAbstract:
Abstract Empty container repositioning (ECR) is one of the major bottlenecks of maritime container transportation that should be minimized. To achieve this, it is crucial to reveal the leading causal factors. From a container liner firm perspective, this paper constructs a novel model of the causal mechanism of ECR with its reflections and prevention measures holistically. For this aim, this study examines the probabilistic relationships among the ECR causal factors, which are revealed qualitatively and quantitatively utilizing a fuzzy Bayes network method. Sensitivity and validation analyses subsequently are carried out to enhance the accuracy of findings. Outcomes of the research point out that the industry-specific and operational causal factors have the largest effect equally to explain the occurrence of ECR. Among the root factors, structural trade imbalance has the largest effect on the occurrence of ECR, and it is followed by seasonal demand. It is also observed that factors leading to equipment inefficiency have the least effect on ECR occurrence. Furthermore, the gray box pooling solution appears as the most effective solution to mitigate the negative impacts of ECR on both firm costs and the environment. What follows the gray box pooling are foldable containers and information technology solutions/intermediaries in order. This paper provides insight into ECR as a way to enhance effectiveness in container operations, and container liner firms can utilize the outcomes of this paper to mitigate the accumulation of empty containers.
6
Vuckovic, Nada, Dejan Vuckovic, Dragan Dankuc, and Ljiljana Jovancevic. "Nasal glioma." Archive of Oncology 14, no. 1-2 (2006): 57–59. http://dx.doi.org/10.2298/aoo0602057v.
Full textAbstract:
Congenital midline nasal masses are rather rare anomalies that occur in about one in 20 000- 40 000 live births. Nasal gliomas account for approximately 5% of all congenital nasal swellings. The most common are dermoid/epidermoid tumors, nasal cerebral heterotopias (nasal gliomas), and nasal encephaloceles, with clinical significance that some of them have an actual or potential central nervous system connection. We present a case of an 8-year-old boy who complained of slight hearing loss dating 2 month before. Anterior rhinoscopy showed an oval, elastic, smooth, uncompressible mass, at the upper third of the nasal septum, unchanged in size on the Valsalva test. The mass causes breathing difficulties on that left naris. Clinical diagnosis was hemangioma. In the histopathologic laboratory, on gross examination, the mass measured 1.0 x 0.7 x 0.5 cm, was well demarcated, smooth, elastic, homogeneous, firm and whitish-gray in color. On cut section, the mass was homogenous, firm whitish gray in color. It consisted of astrocytic neuroglial cells with fibrous connective tissue and covered by the normal respiratory mucosa. The diagnosis of a nasal glioma was made.
7
Zhou, Mi (Jamie), Lijun (Gillian) Lei, Jianling Wang, Weiguo (Patrick) Fan, and Alan G. Wang. "Social Media Adoption and Corporate Disclosure." Journal of Information Systems 29, no. 2 (October 1, 2014): 23–50. http://dx.doi.org/10.2308/isys-50961.
Full textAbstract:
ABSTRACT This study examines 9,861 public firms to investigate the current adoption status of two popular social media platforms (Facebook™ and Twitter™) and their application in corporate disclosure. The investigation is based on the framework defined by Meek, Roberts, and Gray (1995) and on variations in platform, industry, firm size, time, and intensity (i.e., accounts owned, messages released, and user interaction). The results show that 49 percent of the firms have adopted one platform, and 30 percent have adopted both platforms. However, the numbers of new adopters on both platforms have been decreasing continuously since 2010, even though more than half of the firms are yet to adopt either platform. The results also show that 7.06 percent and 3.45 percent of Facebook and Twitter messages, respectively, are related to corporate disclosures. On average, users respond more quickly to disclosures released on Twitter (13 minutes) than on Facebook (25 minutes), whereas disclosures on Facebook have longer user engagement (427 minutes) than those on Twitter (10 minutes).
8
Belcredi, Massimo, and Stefano Bozzi. "Remuneration of independent directors: Determinants and policy implications." Corporate Ownership and Control 17, no. 1 (2019): 278–91. http://dx.doi.org/10.22495/cocv17i1siart10.
Full textAbstract:
Taking advantage of a unique database on Italian Corporate Governance, we study the determinants of remuneration paid to individual non-executive directors (NEDs) and, in particular, to independent directors (INEDs). Our results on a database covering around 16,000 positions/year for non-executive directors in Italian listed firms (over a 9-year period) show that: 1) Remuneration is strongly affected by firm characteristics, in particular by firm size. Independent directors are paid less than gray directors; the gap between the two categories is, however, gradually closing, due to lower additional compensation being paid to gray directors in subsidiaries. Contrary to what happens in other countries, NED remuneration remained quite stable: a small increase is observable only for independent directors; 2) NED remuneration is influenced by the functions performed by individual directors within the board. On the contrary, individual directors’ characteristics have little or no impact. We find evidence of a gender pay gap among independent directors in less recent years; however, this gap has gradually disappeared in conjunction with the increasing number and role of female directors, following the adoption of gender quotas; 3) The relationship between independent directors’ pay and some variables of interest has changed over time: this is true not only for gender but also for Tobin’s Q (a proxy for the benefits from monitoring) and for the number of positions held in other companies. The changes we observe are apparently consistent with the market for directors’ pay in Italy becoming more mature after the introduction of Say-on-Pay and other regulation favouring investor activism. This is also consistent with a positive role played by both institutional investors and their representatives sitting on the board of listed companies after the introduction of said legislation.
9
Maysaroh, Watim, Saring Suhendro, and Fajar Gustiawaty Dewi. "Pengaruh Kinerja Keuangan Terhadap Financial Distress Perusahaan Asuransi di Indonesia Sebelum dan Saat Pandemi Covid-19." E-Jurnal Akuntansi 32, no. 3 (March 26, 2022): 788. http://dx.doi.org/10.24843/eja.2022.v32.i03.p18.
Full textAbstract:
The purpose of the study was to determine the effect of profitability, liquidity, and leverage on financial distress and to determine the financial distress condition of insurance companies on the IDX before and during the pandemic. The sample used purposive sampling method on 15 insurance companies in Indonesia. The test was carried out using multiple linear regression with SPSS 25. The results showed that ROE and CR had no significant effect on financial distress. Meanwhile, DAR has a significant negative effect on firm value. The Z-Score shows that the Harta Aman Pratama Tbk (AHAP) Insurance company experienced financial distress before Covid-19 and was in the gray area category at the time of Covid-19. Meanwhile, Malaca Trust Wuwungan Insurance Tbk (MTWI) is in the gray area category during the Covid-19 period and during the Covid-19 period.
Keywords: Financial Distress; Profitability; Liquidity; Leverage; Altman Z-Score.
10
Bouncken, Ricarda B., Christian Lehmann, and Martin Ratzmann. "Shades of gray: effect of external work arrangements on firm performance under operational and strategic contingencies." Journal of Business Economics 83, no. 8 (May 9, 2013): 863–900. http://dx.doi.org/10.1007/s11573-013-0674-4.
Full textDissertations / Theses on the topic "Gray (Firm)"
1
Augustsson, Anna. "En Adaptationsanalys av Oscar Wildes roman 'The Picture of Dorian Gray' och David Rosenbaums film 'The Picture of Dorian Gray'." Thesis, Halmstad University, School of Humanities (HUM), 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hh:diva-645.
Full textAbstract:
Uppsatsen studerar hur Oscar Wildes roman 'The Picture of Dorian Gray' har överförts till filmen, genom att jämföra centrala karaktärer, förhållandet mellan 'story' och 'plot' samt hur man skildrar tiden och rummet i de olika medierna. Detta för att se vilken form av adaptation som använts. Teorin baseras på Brian McFarlane, Susan Hayward och Louis Giannetti m.fl.
2
Johnson, Jessica D. "GRAD NIGHT." Digital Commons at Loyola Marymount University and Loyola Law School, 2020. https://digitalcommons.lmu.edu/etd/923.
Full textAbstract:
A coming of age dramedy in the vein of "American Graffiti" taking place in a modern, urban setting. Grad Night is about three graduating seniors trying to pull off the most epic senior prank of all time but it backfires into lessons that go far beyond high school.
3
Floyd, David C. Mr. "Making "The Gray Area": Transitioning from Print Journalism to Documentary Filmmaking." Digital Commons @ East Tennessee State University, 2017. https://dc.etsu.edu/honors/390.
Full textAbstract:
In my senior year at ETSU I produced a documentary about opioid abuse in East Tennessee. In 2016, two local health care providers and a university collaborated on a project that would bring an opioid treatment center to Gray, Tennessee. The center includes a methadone clinic, an addition that piqued the concern of many citizens living in Gray. The film evaluates the concerns citizens had about the clinic and explores the issue of opioid abuse in East Tennessee.
4
McLoughlin, Aaron. "Gravy." Thesis, Queensland University of Technology, 2012. https://eprints.qut.edu.au/50947/1/Aaron_McLoughlin_Thesis.pdf.
Full textAbstract:
To many aspiring writer/directors of feature film breaking into the industry may be perceived as an insurmountable obstacle. In contemplating my own attempt to venture into the world of feature filmmaking I have reasoned that a formulated strategy could be of benefit. As the film industry is largely concerned with economics I decided that writing a relatively low-cost feature film may improve my chances of being allowed directorship by a credible producer. As a result I have decided to write a modest feature film set in a single interior shooting location in an attempt to minimise production costs, therefore also attempting to reduce the perceived risk in hiring the writer as debut director.
As a practice-led researcher, the primary focus of this research is to create a screenplay in response to my greater directorial aspirations and to explore the nature in which the said strategic decision to write a single-location film impacts on not only the craft of cinematic writing but also the creative process itself, as it pertains to the project at hand.
The result is a comedy script titled Gravy, which is set in a single apartment and strives to maintain a fast comedic pace whilst employing a range of character and plot devices in conjunction with creative decisions that help to sustain cinematic interest within the confines of the apartment. In addition to the screenplay artifact, the exegesis also includes a section that reflects on the writing process in the form of personal accounts, decisions, problems and solutions as well as examination of other author’s works.
5
Ivana, Maraš. "Percepcija i imaginacija urbanog pejzaža u XX i XXI veku: kinematografske projekcije grada." Phd thesis, Univerzitet u Novom Sadu, Fakultet tehničkih nauka u Novom Sadu, 2019. https://www.cris.uns.ac.rs/record.jsf?recordId=110272&source=NDLTD&language=en.
Full textAbstract:
U radu su istražene brojne i različite veze između grada i medija filma.Razmatrano je kako su filmski prikazi urbanih pejzaža postali njihovintegralni, neodvojivi deo i kako navedeno utiče na promene u sagledavanjuarhitektonskih prostora i urbanog okruženja, kao i na promene u načinu nakoji se sa istima stupa u interakciju. Kroz ispitivanje prikaza gradova ufilmovima, istraživani su tokovi urbanog razvoja i analizirane su iinterpretirane društveno-prostorne promene koje se odvijaju od početka XXveka do danas u velikim evropskim i severnoameričkim gradovima.The thesis explores numerous and different relations between the city andfilm medium. It has been considered how cinematic images of urbanlandscape have become their integral, inseparable part, and how thisinfluences changes in the perception of architectural spaces and the urbanenvironment, as well as changes in the way in which people interact withthem. By examining the representation of cities in films, urban developmenttrends have been studied and socio-spatial changes taking place in largeEuropean and North American cities from the beginning of the 20th centuryto the present day have been analyzed and interpreted.
6
McLeod, Deborah S. "Beauty, Objectification, and Transcendence: Modernist Aesthetics in The Picture of Dorian Gray and Pale Fire." [Tampa, Fla.] : University of South Florida, 2007. http://purl.fcla.edu/usf/dc/et/SFE0002060.
Full text
7
McDonald, Logan. "Effects of prescribed fire on Cope’s Gray Treefrog (Hyla chrysoscelis) across habitat scales and life stages." VCU Scholars Compass, 2017. http://scholarscompass.vcu.edu/etd/4898.
Full textAbstract:
Fire may alter both aquatic and terrestrial habitat used by all amphibian life stages, yet, our knowledge of its effects on amphibians is primarily limited to adult responses. I present an integrated approach to test the response of Cope’s Gray Treefrog (Hyla chrysoscelis) to fire by examining responses in tadpole performance and survivorship, adult abundance, and oviposition. Tadpoles raised with burned leaf litter had similar survival, but total mass and total length were 440% and 170% greater, respectively, for tadpoles raised in unburned litter. I assessed terrestrial and aquatic oviposition cues by embedding burned and unburned litter treatments within burned and unburned terrestrial plots. Oviposition was an order of magnitude higher in unburned plots, regardless of the litter treatment. This difference was not statistically significant or driven by adult abundance. My results indicate the need to explore the dynamic effects forest management practices can have on amphibians across life stages.
8
Graf, Robert [Verfasser], and Franz [Akademischer Betreuer] Merkl. "Forest-fire models and their critical limits / Robert Graf. Betreuer: Franz Merkl." München : Universitätsbibliothek der Ludwig-Maximilians-Universität, 2014. http://d-nb.info/1065610572/34.
Full text
9
Campbell, Kelly Kathleen. "Film, French, and Foie Gras: Examining the French Cultural Exception." The Ohio State University, 2010. http://rave.ohiolink.edu/etdc/view?acc_num=osu1282014046.
Full text
10
Law, Melinda. "The Good, The Bad and The Morally Grey: The Ethics of Journalism in Film." Thesis, Department of Media and Communications, 2010. http://hdl.handle.net/2123/7199.
Full textAbstract:
This thesis examines the portrayal of journalists in feature films and treats the films as cultural artefacts, which represent many of the prevailing attitudes and public expectations of the contemporary news media. It considers three films Good Night, and Good Luck (2004), Lions For Lambs (2007) and State of Play (2009) and uses three ethical frameworks, John Stuart Mill‟s Utilitarianism, Immanuel Kant‟s Deontological ethics and the Society of Professional Journalist‟s Code of Ethics to closely examine the actions of the journalists. After applying these frameworks to the films, the thesis examines the ethical framework favoured by filmmakers and analyses the work of these journalists as indicative of the perceived strengths and weaknesses of the contemporary news media in the popular imagination. The thesis discusses how films containing journalists as characters shape public expectations of their real life counterparts and if there are indeed any suitable recommendations that can be applied as best practice to the work of journalists in the evolving news media industries
Books on the topic "Gray (Firm)"
1
New Orleans Museum of Art. Masterpieces of Fabergé: The Matilda Geddings Gray Foundation Collection. [New Orleans]: New Orleans Museum of Art, 1993.
Find full text
2
Brauer, Carl M. Ropes & Gray, 1965-1990. [Boston, Mass: Thomas Todd], 1991.
Find full text
3
Cobb, William. A history of Grays of York: 1695-1988. York: Ebor, 1989.
Find full text
4
Gescartera: La gran estafa. [Guadalajara]: Ediciones Cordera, 2002.
Find full text
5
Llera, Florentino. Gescartera: La gran estafa. Guadalajara [Spain]: Ediciones Cordera, 2002.
Find full text
6
Copyright Paperback Collection (Library of Congress), ed. Cat under fire. New York: HarperPrism, 1997.
Find full text
7
Little, Jean. Cat under fire. Hampton Falls, N.H: Beeler Large Print, 2001.
Find full text
8
Little, Jean. Cat Under Fire. New York: HarperCollins, 2007.
Find full text
9
Little, Jean. Cat under fire. New York: HarperPrism, 1997.
Find full text
10
Rosario, Carlota Rodríguez del. Sobre Unamuno en la gran pantalla. Madrid: Faber & Sapiens, an imprint of Apeiron Ediciones, 2019.
Find full textBook chapters on the topic "Gray (Firm)"
1
Ötsch, Silke. "Des Königs neue Firma. Inside the global ¥€…" In Graz Architektur Magazin / Graz Architecture Magazine, 108–33. Vienna: Springer Vienna, 2008. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-211-69287-5_8.
Full text
2
Holmwood, Mark. "The grey mentor." In Shadows of Fatherhood, Jung, and Film, 85–103. London: Routledge, 2024. http://dx.doi.org/10.4324/9781003394488-5.
Full text
3
Levin, Carole. "Lady Jane Grey on Film." In Tudors and Stuarts on Film, 76–87. London: Macmillan Education UK, 2009. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-137-09167-3_5.
Full text
4
Camino, Mercedes. "Conclusion: Chronotopes and Grey Zones." In Memories of Resistance and the Holocaust on Film, 229–42. London: Palgrave Macmillan UK, 2018. http://dx.doi.org/10.1057/978-1-137-49969-1_8.
Full text
5
Boswell, Matthew. "The Grey Zone (Tim Blake Nelson)." In Holocaust Impiety in Literature, Popular Music and Film, 159–72. London: Palgrave Macmillan UK, 2012. http://dx.doi.org/10.1057/9780230358690_10.
Full text
6
da Costa, Eduardo A. C., Jose C. Monteiro, and Sergio Bampi. "Gray Encoded Arithmetic Operators Applied to FFT and FIR Dedicated Datapaths." In IFIP International Federation for Information Processing, 281–97. Boston, MA: Springer US, 2006. http://dx.doi.org/10.1007/0-387-33403-3_18.
Full text
7
Wang, Rong-Tsu. "Using Grey Relation Analysis and TOPSIS to Measure PCB Manufacturing Firms Efficiency in Taiwan." In Advances in Neural Networks – ISNN 2011, 370–79. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-21111-9_42.
Full text
8
Guthrie, Graeme. "Compound Timing Options." In Real Options in Theory and Practice, 147–79. Oxford University PressNew York, NY, 2009. http://dx.doi.org/10.1093/oso/9780195380637.003.0008.
Full textAbstract:
Abstract The deregulation of the US electricity sector at the end of the twentieth century created a new type of firm—the merchant generator. These firms, which did not have their own retail customers, owned plants that generated electricity for sale in wholesale markets. The growth of merchant generation is seen in Figure 8.1, which plots the total net summer capacity of utility-owned power plants (the light gray bars) and of plants owned by non-utilities (the dark gray bars). Approximately half of the growth in non-utility capacity is at the expense of utility-owned capacity, reflecting the latter’s forced divestiture of generation in many states. However, the graph shows that there was also very substantial investment in new capacity by non-utilities.
9
Hamburger, Robert. "“I Don’t Know How I Can Stop”." In Our Portion of Hell, 201–24. University Press of Mississippi, 2022. http://dx.doi.org/10.14325/mississippi/9781496842343.003.0010.
Full textAbstract:
There is no end to the history of the civil rights movement in Fayette County. The people who have spoken up in this book are still engaged in their struggle. In this concluding section, some of these people offer a tentative summary of what they have been through and what they expect. Feelings vary from anger and disgust to firm and helpful commitment, but one thing is abundantly clear: the movement has changed people’s lives. A process of conflict and growth was started and there is no way to reverse a thing that has become so deeply ingrained in so many lives. Interviews from Maggie Mae Horton, Robert Horton, Magnolia Horton, Cleotis Williams, Edward Gray, Mary Sue Rivers, Elvin Jones, Square Mormon, Harpman Jameson, John McFerren, and Viola McFerren.
10
Gurau, Calin. "From Information Management to Knowledge Management." In Information Resources Management, 91–99. IGI Global, 2010. http://dx.doi.org/10.4018/978-1-61520-965-1.ch105.
Full textAbstract:
The continuous evolution of theory and practice has modified the existing organizational paradigms and has introduced new models which attempt to explain how information is created, transmitted, used, and managed within various organizations. Many authors have outlined the fact that information no longer represents the most important asset of a firm. In the present competitive conditions, the managers must also consider knowledge and its relationship with enterprise information systems (Gray & Densten, 2005; Jorna, 2002; Nonaka & Takeuki, 1995). Using both a theoretical and empirical approach, this study attempts to investigate the implication of a new paradigm of knowledge management on an organization’s structure and functioning, considering knowledge management in direct relation with data management and information systems. This article shows, using two organizational examples, that the development of effective knowledge management systems requires a well-organized information system, as well as the clear identification of the main knowledge and decision-making centers within the business organization. After briefly defining the concepts of information management and knowledge management, the article presents a comprehensive literature review of the academic and professional publications that investigate the inter-relationship between these two organizational functions. Based on this secondary information, we propose a model that integrates both information and knowledge management systems, and provides an analysis of two UK business firms in order to illustrate the integration between these elements.
Conference papers on the topic "Gray (Firm)"
1
Kearney, Sean P. "Temporally Resolved Radiation Spectra From a Sooting, Turbulent Pool Fire." In ASME 2001 International Mechanical Engineering Congress and Exposition. American Society of Mechanical Engineers, 2001. http://dx.doi.org/10.1115/imece2001/htd-24248.
Full textAbstract:
Abstract Infrared radiation spectra from a 1-m diameter, JP-8-fueled, liquid pool fire in nominally quiescent surroundings have been acquired using a novel IR spectrometer. Data were acquired at a rate of 390 spectra/sec allowing for a time-resolved description of the radiation from the fully turbulent fire plume. Results are discussed in terms of an effective homogeneous pathlength and both gray and nongray spectral models, of which the gray model surprisingly fits the data in the soot-dominated regions of the spectrum more effectively. The results from the gray model are used to provide statistical descriptions of the heat transfer from the fire plume in terms of probability density functions (PDFs) of the effective fire temperature and emissivity.
2
Phani, Shanta, Shibamouli Lahiri, Sudipta Dutta, and Arindam Biswas. "An Indic Language N-gram Viewer." In FIRE '16: Forum for Information Retrieval Evaluation. New York, NY, USA: ACM, 2016. http://dx.doi.org/10.1145/3015157.3015164.
Full text
3
Zhu, Mingzhang, Huajian Chang, Han Wang, Xu An, and Xianmao Wang. "Algorithm of Water Film Identification in Passive Containment Water Distribution Test." In 2013 21st International Conference on Nuclear Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2013. http://dx.doi.org/10.1115/icone21-15084.
Full textAbstract:
Water distribution test designed to study the relationship between water film coverage and water flow rate and containment structure, is an important part of the passive containment cooling test. In the process of developing CAP1400 Pressurized Water Reactor (PWR), water distribution test facility was built by SNPTRD (State Nuclear Power Technology Research & Development Center). Water distribution test facility is a separate-effect test facility, based on CAP1400 containment as the prototype. Test body contains 1/8 sector of the containment dome and a certain length (3m) vertical wall, with the ratio of 1:1 of the prototype. Water film identification algorithm is used to extract water film image information from the photo of measured area obtained by Matrix CCD and to determine the effective water film region in order to calculate the water film coverage. The starting point of designing water film identification algorithm was to find out the boundaries between water film zone and no water film region based on the gray difference. In order to ensure that the difference identification can be achieved, median filtering and mean value block were conducted on gray value matrix to remove high-frequency fluctuations in the gray value curve. The algorithm was implemented with MATLAB and sensitivity studies were performed to investigate the effects of block size and difference magnitude on the identified coverage of water film. It was found out that block size and difference magnitude had little influence on the identification of water film coverage. According to the corresponding degree between identified images and original photos, 2-by-2 block and gray-difference function were selected in the algorithm. Then the program identified results were compared with artificial identified results, the results showed that: water film identification algorithm can identify water film effectively. Coverage deviation between calculated and artificial identified results is less than 5%, and nearly not affected by brightness, laying foundation for the analysis of water distribution test.
4
Gomes, Cleber M., Susumu Tsujikawa, Hiroki Maeda, Hiroyuki Sekine, Takashi Yamazaki, Mikio Sakamoto, Fujio Okumura, and Shunsuke Kobayashi. "Gray-Scale Controllable Ferroelectric Liquid Crystal Spatial Light Modulator." In Optical Computing. Washington, D.C.: Optica Publishing Group, 1991. http://dx.doi.org/10.1364/optcomp.1991.me4.
Full textAbstract:
A new optically addressed spatial light modulator (OASLM) with memorized gray-scale capability has been developed, which has potential application in analog optical computing. This OASLM exploits the occurrence of a gray-scale effect in the memory state of surface stabilized ferroelectric liquid crystal (SSFLC) cells when the SSFLC is oriented by ultra-thin polyimide Langmuir-Blodgett (LB) films.1) In the case of LB orientation films, the gray-scale can be attributed to the topography of the substrate ITO films which produces spatial fluctuation in the spontaneous polarization (multidomain).2) The OASLM has many pixels, each corresponding to the smallest unit of the multidomain gray-scale. Because it is possible to add switching devices such as thin film transistors to the pixels, the OASLM has the potential of particularly designed functions.3)
5
Krishnamoorthy, G., S. Borodai, R. Rawat, J. Spinti, and P. J. Smith. "Numerical Modeling of Radiative Heat Transfer in Pool Fire Simulations." In ASME 2005 International Mechanical Engineering Congress and Exposition. ASMEDC, 2005. http://dx.doi.org/10.1115/imece2005-81095.
Full textAbstract:
Different approaches to modeling radiative heat transfer in Large Eddy Simulations (LES) of a 38 cm diameter methane pool fire are compared. The P-1 radiation model and the discrete ordinates method are spatially decomposed to solve the radiative transport equation (RTE) on parallel computers. The radiative properties are obtained in the form of mean absorption coefficients from total emissivity data or of spectral absorption coefficients extracted from a narrow band model (RADCAL). The predictions are compared with experimental data. The different approaches are able to predict total radiative heat loss fractions with only a moderate loss of accuracy. However, only the discrete ordinates method is able to qualitatively predict the distributions of the radiative heat flux vectors in regions away from the fire. Results obtained from the calculations performed with the gray property model are very close to those obtained with non-gray calculations. Employing the P-1 radiation model with the gray property model provides adequate coupling between the hydrodynamics and radiative heat transfer while decreasing computational time by about 20% compared to the discrete ordinates method in moderate size grids. The computational savings associated with the P-1 model can become significant in LES calculations that are performed on large computational grids (employing hundreds to thousands of processors) to resolve structures on the scale of the pool diameter. Such resolution is necessary to capture both the large structures on the scale of the pool fire and the smaller regions of air engulfments and visible flame structures that are pivotal to characterizing soot location and temperature.
6
Sun, Xiaofang, Liping Sun, Yaqiu Liu, and Yinglai Huang. "Forest Fire Smoke Recognition Based on Gray Bit Plane Technology." In u- and e- Service, Science and Technology 2014. Science & Engineering Research Support soCiety, 2014. http://dx.doi.org/10.14257/astl.2014.77.08.
Full text
7
Lan, Xiao C., and Ying M. Li. "An empirical study of corporate governance mechanisms and firm performance." In 2007 IEEE International Conference on Grey Systems and Intelligent Services. IEEE, 2007. http://dx.doi.org/10.1109/gsis.2007.4443482.
Full text
8
Yu, Shuofeng, and Guang Yang. "Research on Gray Clustering Evaluation of Fire Risk in Ship Cabin." In ICITEE2020: The 3rd International Conference on Information Technologies and Electrical Engineering. New York, NY, USA: ACM, 2020. http://dx.doi.org/10.1145/3452940.3453004.
Full text
9
McGrattan, Kevin, Jason Floyd, and Simo Hostikka. "A Mixture Fraction Combustion Model for Large Scale Fire Modeling." In ASME 2001 International Mechanical Engineering Congress and Exposition. American Society of Mechanical Engineers, 2001. http://dx.doi.org/10.1115/imece2001/htd-24251.
Full textAbstract:
Abstract A numerical fire model, Fire Dynamics Simulator (FDS), is being developed at NIST to study fire behavior and to evaluate the performance of fire protection systems in buildings. To date, about half of the applications of the model have been for design of smoke handling systems and sprinkler/detector activation studies. The other half consists of residential and industrial fire reconstructions. Improvements are being made to address the second set of applications, most importantly a mixture fraction combustion model and a finite volume radiation transport algorithm using either a gray gas or a wide band assumption. The methods will be discussed and a sample calculation presented.
10
Ganguly, Debasis, Shripad Bhat, and Chandan Biswas. "“If you can’t beat them, join them”: A Word Transformation based Generalized Skip-gram for Embedding Compound Words." In FIRE '22: Forum for Information Retrieval Evaluation. New York, NY, USA: ACM, 2022. http://dx.doi.org/10.1145/3574318.3574346.
Full textReports on the topic "Gray (Firm)"
1
Biazus-Dalcin, Camila, Louise Marryat, Sarah Gray, Andrea Mohan, Senga Robertson-Albertyn, Sreekanth Thekkumkara, Hazel Booth, et al. My data: an animated film, co-produced with people who use drugs. University of Dundee, 2023. http://dx.doi.org/10.20933/100001299.
Full textAbstract:
This video was co-produced with people on their drug use recovery journey to explore the perceptions of administrative data use for research and to share this information with the wider community. This work was led by members of the Substance Use Research Group (SURG), School of Health Sciences, University of Dundee. This project was funded by Research Data Scotland (RDS), https://www.researchdata.scot/ A film by: Craig Glencross, David Hood, Jade Renton, Maxine Thomson, Ryan Westwood, Stewart Bernard, Sarah Hulin, Robert Doig, Ashley McMaihin and everyone at Restoration Fife who shared their views and experiences. Research team and collaborators: Camila Biazus Dalcin (Co-PI) and Louise Marryat (Co-PI) Sarah Gray (Co-I) Andrea Mohan (Co-I) Senga Robertson-Albertyn (Co-I) Sreekanth Thekkumkara (Co-I) Hazel Booth (Co-I) Calum Hoggitt (Mental Health Nursing Student) Kay McMahon (Receptionist Fife Campus) Graham Ogilvie (Conference in pictures – Ogilvie Design) Andrew Low (Artist) We appreciate the collaboration and support provided by all Restoration Fife staff involved in this project. Special thanks to Jade Whyte and Vanessa Hamilton.
2
Stubrin, Lilia, Anabel Marín, Enrique Carreras, and Rocío Palacín. La cadena de valor de la fruta de pepita en Argentina: casos de éxito exportador en mercados con crecientes oportunidades de diferenciación. Inter-American Development Bank, March 2023. http://dx.doi.org/10.18235/0004766.
Full textAbstract:
La actividad de producción y exportación de fruta de pepita (manzana y pera) ha sido históricamente una actividad de relevancia entre las economías regionales de la Argentina. Sin embargo, en el último tiempo este sector ha enfrentado diversos desafíos que han afectado su competitividad. En este artículo documentamos y analizamos, sin embargo, casos de empresas que, en distintas etapas de la cadena de valor, en productos frescos e industrializados, han desarrollado estrategias de diferenciación, innovación y customización a las demandas del mercado externo lo que les ha permitido competir exitosamente en el mercado externo. Los casos analizados son tres empresas en diferentes segmentos de la cadena de valor las cuales están vinculadas entre ellas a través de la cadena de suministros. La firma Patagonian Fruits Trade es una firma exportadora de gran porte líder en el mercado de fruta fresca (manzana, pera y kiwi), Fénix es una empresa mediana líder mundial en la exportación de puré de fruta y la empresa Pura Frutta es una empresa start-up joven en el mercado de jugos que está creciendo en un mercado de nicho en expansión. Los diferentes segmentos de la cadena fueron analizados de manera articulada y con una visión de conjunto entendiendo que es clave conocer las retroalimentaciones que existen a lo largo de la actividad para agregar valor y ganar en competitividad exportadora. Asimismo, la selección de un conjunto heterogéneo de casos de estudio en términos de tamaño, capacidades e historia es de gran utilidad para conocer posibles trayectorias de internacionalización accesibles para firmas diversas.
3
Njå, Ove, and Kirsti Russell Vastveit. Norske kommuners planlegging, gjennomføring og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med samfunnssikkerhetsarbeidet. University of Stavanger, October 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.164.
Full textAbstract:
I prosjektet; «Helhetlig ROS-analyse i norske kommuner» analyserer vi hvordan kommuner utvikler, bruker og oppdaterer ROS-analyser og risikoforestillinger i sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Det legges vekt på hvordan kommuner integrerer ROS-arbeidet og risikoforestillinger i eksisterende plan- og arbeidsprosesser. Hvilke utfordringer opplever kommunene i dette arbeidet? Etter å ha jobbet med risiko og sikkerhet i mer enn 20 år, og en vesentlig del av disse opp mot kommuner, er det etter vårt syn et gjennomgående trekk at kommunalt ansatte som jobber med sikkerhet og beredskap har stor skepsis til akademikere på dette feltet. Den teoretiske «verden» er ikke i stand til å kommunisere med den praktiske og vice versa. Denne utfordringen mener vi står sterkt også i dag, og dermed ble det i prosjektet viktig å finne ut hvordan begrepene ble brukt i kommunene. Hvor kritiske er begrepene for omfanget av bruken av analysene? Står vi ved et markant skille nå med innføring av ny veileder for helhetlig ROS-analyse i kommuner? Eller, er arbeidet omkring samfunnssikkerhet og beredskap fastnet i en praksis uten påvirkning fra ROS-analyse? Datamateriale fra 26 kommuner er inkludert i studien. Kommunene dekker alle landsdelene og de har varierte demografiske og geografiske profiler. Blant deltagerne er kommuner med storulykkesindustri, større bykommuner, mindre øykommuner og grensekommuner. Opptil fem personer med ulikt ansvar for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er intervjuet i hver kommune. En viktig del av prosjektet er forholdet mellom ROS-analyser på ulike forvaltningsnivåer, hvordan ROS-analysene kommuniserer risikoforestillinger og hvordan kommunene kan bygge på og hente innspill fra hverandre i ROS-analysearbeidet. Siden 2010 har Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og underliggende Forskrift om kommunal beredskapsplikt stilt krav til kommunenes ROS-analyse og samfunnssikkerhetsarbeid i stort. Likevel er det ikke opplagt hva det innebærer. Forskriften snakker om begreper og konsepter som; - Jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet; - Forankring i kommunestyret; - Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer; - Særlige utfordringer; - Langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet; - Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser; og - Overordnet beredskapsplan. Det stiller store krav til kommunens ansattes kunnskap og kompetanse til å fortolke hva alle disse konseptene skal bety for kommunen og hvordan ansatte skal jobbe med kravene. Her ligger kjernen av vår studie. Studien vår viser at det legges betydelig med ressurser og arbeid ned i kommuners helhetlige ROS-analyser, samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid. Risikoinformert styring og risikotenkning er en krevende filosofi, hvor det forutsettes at de ansatte med ansvar for kommunens systemer og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har høy kompetanse på området. I kommunene som deltok i studien synes det å være enklere for kommunene å konkretisere hvordan de arbeidet med beredskap enn med samfunnssikkerhet. Kommunene hadde i varierende grad oversikt over hvordan beredskapsarbeidet var satt i system på tvers av etater. Materialet ble analysert ut fra fire forhold: - Begrepsforståelser og bruk av begreper for å uttrykke samfunnssikkerhet - Planlegging og gjennomføring av ROS-analyseprosesser - Presentasjon av resultater fra ROS-analysearbeidet - Implementering av analyseresultatene i kommunens aktiviteter Datamaterialet viser at kommunene og de fleste respondentene våre er i liten grad bekymret over begrepene de bruker. I hovedsak er det risiko, ROS-analyse (eller andre koplinger av ROS), hendelser, akseptkriterier, beredskap, kriseplaner og tiltak som er konseptene i bruk. Usikkerhet var et begrep som fulgte med, men det var i liten grad reflektert over utover at det var en egenskap med hele ROS-analyseprosessene. Samfunnssikkerhet, ytelse av beredskapstiltak, sårbarhet, resiliens, barrierer, system er begreper som får lite eller ingen omtale i kommunenes befatning med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene er veldige instrumentelle i arbeidet med å utvikle produktene (helhetlig) ROS-analyse og beredskap- og kriseplaner. Beslutningsprosessene som den helhetlige ROS-analysen er en del av, trekkes ikke frem som førende for hvordan ROS-analyser og samfunnssikkerhetsarbeidet gjøres. Fylkesmannen sin rolle som pådriver, rådgiver og tilsynsmyndighet var for de aller fleste kommunene beskrevet med positive fortegn. Alle analysene vi har hatt tilgang til er utført som grovanalyser (hazid-gjennomganger, scenariobeskrivelser, gruppediskusjoner), men med relativt små variasjoner innenfor hvordan risiko måles og uttrykkes. Enkelte kommuner inspireres av innholdet i FylkesROS-analyse eller Nasjonalt Risikobilde, mens andre har et større fokus på lokale forhold og hendelser. I forbindelse med bruk av tiltak fra helhetlig ROS-analyse var det en klar trend at kommunene synes det var vanskelig å sikre implementering av tiltak. Dette skyldes blant annet at det var utfordrende å sikre at den ansvarlige etat tok ansvar for tiltak, at beredskapskoordinatorer ikke anså tiltak som skulle implementeres i enkeltetater som sitt ansvar og at kommunene i mange tilfeller ikke hadde midler til gjennomføring av tiltak. Problemet kan trolig også spores til at helhetlig ROS-analyse ikke var et dokument som var i aktiv bruk i hverdagen til kommunenes ansatte, og som det i de fleste tilfeller ikke ble laget aksjonsplaner for å følge opp. På tiltakssiden var det også tydelig at flere kommuner gjorde det vanskelig for seg selv, ettersom de beskrev svært generelle tiltak i rapportene sine, tiltak som egentlig var på plass i den ansvarlige etat og som var dekket av andre internkontrollrutiner, eller som andre offentlige etater var ansvarlige for. Kommunene i prosjektet hadde i varierende grad koblet beredskapsplanene sine opp mot de helhetlige ROS-analysene. En annen utfordring i forbindelse med «bruk» til beredskapsplanlegging var at kommunene ikke var sikre på hvordan dette skulle tolkes. Skulle man lage øvelser basert på hendelsene som var brukt i helhetlig ROS-analyse, skulle det lages tiltakskort som passet til scenarioene i helhetlig ROS-analyse? Enkelte kommuner hadde inkludert hendelser fra helhetlig ROS-analyse i beredskapsplanverket sitt, mens andre hadde fokusert mer på felles kapasiteter i helhetlig ROS-analyse. Å se sammenhengen mellom helhetlig ROS-analyse og beredskapsplanlegging var et vanskelig tema for kommunene. Beredskapsanalyse og vurdering av «godheten» av beredskapstiltak er også en stor utfordring. Den største utfordringen og det viktigste funnet som har kommet fram gjennom studiet er at prinsippene i risikobasert styring er nærmest fraværende i kommunene. Funksjonelle krav til sikkerhet mangler, en levende diskusjon om samfunnssikkerhet og beredskap mangler, og analysene brukes i svært liten grad. ROS-analyse og intensjoner om risikobasert styring har vært i norske kommuner i mer enn 20 år, og basert på dette mener vi at det er kompetanse og reguleringsregimet det må gjøres noe med, heller enn å innføre nye veiledere og tilsynsaktiviteter. Ansvaret for kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid må knyttes opp mot spesifikk kompetanse. Det krever at kommunene endrer praksis på i den administrative ledelsen og virksomhetene som eier systemene, tjenestene og aktivitetene, så vel som i kommunikasjonen mellom administrativ og politisk ledelse når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Vi mener at politikeren fra bykommune 1 langs kysten i Nord-Norge illustrerer behovet på en betegnende måte: «Veldig få i beredskapsrådet har lest dokumentene. I vårt fylke tror jeg vi er noen av de som har kommet lengst, og det sier etter mitt skjønn sitt». «Vi må involvere oss på et mye tidligere stadium. Skaffe oss oversikt over hva som er beredskapsplanene, og hvor flaskehalsene er. Det tror jeg at jeg deler med veldig mange. Vi strykes med hårene i alt for stor grad. Vi får for mye ros.»
4
Båtevik, Finn Ove, Brita Gjerstad, Gro Marit Grimsrud, Øystein Lund Johannessen, Grete Netteland, Svein Ingve Nødland, Lin Prøitz, Geir Skeie, and Gunn Vedøy. Arbeidsinnvandrere som ressurs i regional utvikling. University of Stavanger, February 2017. http://dx.doi.org/10.31265/usps.213.
Full textAbstract:
I mange sammenhenger omtales arbeidsinnvandrere som midlertidig arbeidskraft. For Vestlandet er de mye mer. De er og vil i fremtiden fortsatt kunne være en viktig ressurs for næringer og lokalsamfunn. Men dette forutsetter strategier og engasjement fra berørte lokale og regionale aktører, foruten selvsagt også vilje til deltakelse fra arbeidsinnvandrerne selv. Disse temaene har vært de sentrale i forskningsprosjektet “Arbeidsinnvandring til Vestlandet. Arbeidsinnvandring som ressurs i regional utvikling” som har vært gjennomført i de fire vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i perioden 2013-2016. Prosjektet har hatt som hovedmål å utvikle kunnskap om arbeidsinnvandringens rolle og betydning i regionen. Vi har særlig lagt vekt på i hvilken grad og hvordan kommunene på Vestlandet, i eget arbeid og i samarbeid med andre aktører, har håndtert arbeidsinnvandringen slik at det ressurspotensialet som denne gruppen representerer for arbeidslivet og samfunnslivet har blitt ivaretatt på best mulig måte. Prosjektet har bestått av tre delprosjekt som hver for seg belyser ulike sider ved kommuners og fylkeskommuners måte å arbeide på i møte med arbeidsinnvandringen til landsdelen. Første delprosjekt har lagt vekt på å fremskaffe ny kunnskap om hvem arbeidsinnvandrerne til Vestlandet er, hvor de bosetter seg og hvilke næringer de arbeider innenfor samt hvilke effekter arbeidsinnvandringen kan sies å ha, særlig når det gjelder demografisk utvikling og næringsliv. Delprosjekt to har omhandlet møtet mellom arbeidsinnvandrerne og det kommunale tjenesteapparatet, kommunenes politikk og organisering av tjenestetilbudet overfor arbeidsinnvandrerne som gruppe samt hvordan tjenestetilbudet overfor denne gruppen fungerer. Delprosjekt tre har belyst kommunenes og fylkeskommunenes tilrettelegging av informasjon for arbeidsinnvandrere og hvorvidt denne målgruppen opplever denne informasjonen som relevant og tilfredsstillende. Resultatene fra de tre delprosjektene blir grundig redegjort for i hver sin del av den foreliggende rapporten, henholdsvis i kapittel 2, 3 og 4. Avslutningsvis, i kapittel 5, forsøker vi i kortform å trekke frem hovedpoenger og motivasjon for at kommuner og fylkeskommuner på Vestlandet skal jobbe videre med de utfordringer som har kommet frem i vår forskning. I dette innledende kapitlet gis en samlet oversikt over forskningsprosjektet. Bakgrunn, problemstillinger og opplegg blir gjort nærmere rede for i avsnittene 1.1 – 1.3. Hva vi har funnet gjennom våre undersøkelser fremgår så av avsnittene 1.4 – 1.9. I avsnitt 1.10 trekkes frem noen utfordringer som vil være viktig å gripe fatt i for å realisere det potensial som arbeidsinnvandrere representerer for landsdelen.
5
Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
6
Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
7
Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
8
Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
9
Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
10
XIV Asamblea general de miembros activos :informe anual 2014. Corporación Colombiana de Investigación Agropecuaria - AGROSAVIA, 2015. http://dx.doi.org/10.21930/agrosavia.informe.2015.3.
Full textAbstract:
El 20 de Agosto de 2014 el Presidente Juan Manuel Santos visitó nuestro Centro de Investigación Tibaitatá para celebrar la sanción de la Ley 1731 de 2014 que en su título segundo fortalece a Corpoica. En su discurso dijo: “Hace cuatro años le dije al doctor Juan Lucas: necesitamos convertirla en una institución de excelencia. Si queremos convertir el campo en una verdadera locomotora, Corpoica –como dirían los matemáticos- es una condición necesaria”. Esta señal que recibimos hace cuatro años, y que ha significado desde entonces un apoyo decidido del Ministerio de Agricultura y Desarrollo Rural para nuestra Corporación, nos impuso nuestro primer gran reto: ¿Cómo recuperar la confianza en nosotros mismos y la del sector agropecuario? La recuperación de la confianza y el reconocimiento mutuo se convirtieron en nuestros grandes objetivos iniciales. A nivel interno la sola señal de contar con un primer convenio de inversión directa del Ministerio de Agricultura en 2011 comenzó a dinamizarnos, ya que en los años anteriores nuestra financiación para proyectos venía de convocatorias que generaban alta incertidumbre y fragmentación interna del trabajo. Tan incierta era esta situación que en 2010 Corpoica no firmó ningún nuevo contrato para desarrollar su tarea de investigación, desarrollo e innovación para el agro.