Academic literature on the topic 'Digitala samlingar'

Bibliotekene ivrer etter å kunne tilby e-bøker til lå- nerne. I Norge har de fleste fagbibliotekene lenge hatt store samlinger av e-bøker, mens folkebibliotekene først fra 2013 kunne tilby norskspråklige titler. I denne artikkelen undersøker vi hvordan bibliotekenes e-boktilbud understøtter deep reading, som betegner konsentrert og sammenhengende lesing av lineær og hovedsakelig skriftbasert tekst. Denne typen lesing blir ansett som truet av leseadferden på Internett, som kjennetegnes av multitasking og hyppige avbrudd. I artikkelen presenteres tverrfaglig empirisk forskning på digital lesing med spesiell vekt på ulike leseteknologiers affordanser, og funnene derfra ses i sammenheng med e-boktilbudene i henholdsvis fagog folkebibliotek i Norge. Gjennomgangen viser at fagbibliotekenes e-bøker i liten grad gir støtte til deep reading i læringssammenheng, mens folkebibliotekenes tilbud fungerer bedre. Dagens leseteknologier i kombinasjon med bibliotekenes utlånssystemer gjør at e-bøker ikke kan erstatte papirbøker, men vil kunne fungere godt som et supplement til fysiske eksemplarer.

På 1990-tallet var Norge preget av en sterk vekst i studentkullene, og en styrking av humanioras stilling. Dette førte til et godt marked for oversatte sakprosautgivelser, og en gyllen alder for Pax Forlag. Artikkelen undersøker i hvilken grad denne perioden satte spor etter seg i norsk fagspråk innen de humanistiske fagene, eksemplifisert med kjønnsforskning. Artikkelen presenterer en eksplorativ og kvalitativ studie av termen ‘kjønn’, ved å sammenlikne et utvalg sakprosaoversettelser fra fransk utgitt på Pax Forlag med terminologi for kjønnsforskning, som er utviklet av relevante fagmiljøer i samarbeid med Språkrådet. I tillegg undersøker artikkelen Delphys (1996) tese om at “fransk feminisme” er en nordamerikansk oppfinnelse som gir en unyansert fremstilling av feministisk teori og praksis i Frankrike. Materialet er hentet fra Nasjonalbibliotekets digitale samlinger. Den eksplorative studien viser at det i noen grad er samsvar mellom Pax-utgivelsene og dagens kjønns-forskningsterminologi, og at Pax-utgivelsene skiller seg ut når det gjelder fokus på seksualitet. Selv om det analyserte materialet er begrenset, tyder studien på at de franske sakprosaoversettelsene har hatt begrenset påvirkning på dagens terminologi.

Anders Toftgaard: Mapping a collection. What the catalogue records can tell us about Otto Thott’s manuscript collection and about manuscript cataloguing. This article deals with the manuscript collection of Count Otto Thott (1703-1785) and with manuscript cataloguing. Otto Thott was the single greatest private book collector in the history of Denmark and of inestimable importance for the Royal Danish Library, since he bequeathed his collection of manuscripts (4154 catalogue numbers) and books printed before 1531 (6059 catalogue numbers) to the Royal Library. In the manuscript collection, the inclusion of his collection marks the division between the Old Royal Collection (GKS) and the New Royal Collection (NKS). Many of the treasures in the rare books collection come from his library, and his definition of paleotypes (books printed before 1531) has (in the 20th c.) determined the definition of the collection of post-incunabula. Otto Thott did not write owners’ marks or notes in his books and he left very little archival material concerning the ways in which he created his library. Regrettably, the literary correspondence mentioned in his will has not survived. The article analyses a data set consisting of all catalogue records (in MARC format) concerning manuscripts from Otto Thott’s manuscript collection. These catalogue records in the library system derive from the catalogue made by Rasmus Nyerup (excluding oriental manuscripts) and published in 1795. When, towards the end of the 19th centrury, the alphabetical and the systematical catalogues of the collection of western manuscripts were produced, the entries in Nyerup’s catalogue were copied by hand without being revised. After the IT revolution, when the catalogue records of the systematical catalogue were transferred to a digital database of records, these records were copied once again without revision. It is shown what kind of errors from the catalogue of 1795 were still present in the on line catalogue in 2019. The quantitative analysis shows that the bulk of the manuscripts in Thott’s manuscript collection are manuscripts in Danish and German from Thott’s own century. The subject headings with most entries are Theology, History, History of Denmark, Danish Biography and Literature. As to provenances there is information concerning the manuscript’s provenance before the inclusion in Otto Thoot’s library in 17 % of the catalogue records. The analysis shows that Otto Thott’s manuscript collection was a universal collection with no specific preferences. The conclusion argues that it is necessary to get information from the various printed catalogs of the manuscript collection into the digital library system and that parts of Thott’s manuscript collection deserve revisiting and recataloguing. The Royal Danish Library’s manuscript collection might explore alternatives to the MARC-format for manuscript cataloguing. In a wider context, it is argued that Otto Thott’s library should be considered a knot in a network, and that data from the many book auction catalogues should be extracted and used for mapping the destinies of specific books and manuscripts.

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden. Det er «digitalisering», dvs. lagring av kopier av materialet og metadata i et digitalt format, som er nøkkelen til den digitale fremtiden. Hvordan den digitale fremtiden påvirker bibliotekenes samlingsforvaltning var derfor temaet for workshopen. Fokuset var rettet mot de norske bibliotekenes spesialsamlinger som har ansvar for et stort mangfold av materiale og materialtyper. Workshopen inneholdt tre deler: Hvordan velge hva som skal digitaliseres? Formidling av det digitaliserte materialet. Forholdet mellom det digitale og det fysiske materialet. Hvert innlegg ble etterfulgt av spørsmål og diskusjoner blant deltagerne. Dette åpnet for at workshopen gav et nyttig innblikk i hva slags behov som eksisterer hos bibliotek med spesialsamlinger i hele landet. Det første innlegget redegjorde for mengdeproblematikken ved digitalisering: Ofte har bibliotekene så store samlinger at prioriteringer må gjøres før digitalisering, både av prinsipielle og praktiske årsaker. Det må etableres prinsipielle kriterier som legges til grunn for digitalieringsutvalget og -strategien, samt at det må foretas en prioritering i forhold til hvilket materiale som er forskningsrelevant. Samlinger kan nærmest være en godt bevart hemmelighet før man får formidlet dem på nett, og det var et mål og et ønske hos deltagerne på workshopen å tilgjengeliggjøre samlingene på nett, enten på samlingsnivå, men aller helst på dokumentnivå. Det andre innlegget presenterte løsningene som Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har valgt når det gjelder problemkomplekset: «Digital samlingsforvaltning». I dag legger mange av biblioteksinstitusjonene sitt digitale materiale i egne «lukkede» baser og datasett, uten at basene har muligheten til å kommunisere med andre nasjonale og internasjonale baser. Hva er fremtiden her? Universitetsbiblioteket i Bergens digitale portal Marcus bruker en løsning basert på Linked Data. Dette gir muligheter for samhandling og lenking til andre baser. Andre institusjoner kan ha valgt andre løsninger, men mulighetene for en felles samarbeidsstrategi for fremgangsmåte og system med andre norske institusjoner bør utredes. Det var et gjennomgående tema blant deltagerne at alle har et udekket behov for tekniske løsninger hvor man kan digitalt formidle materialet til brukerne. Mange spesialsamlinger har også materiale som ikke lar seg digitalisere på tradisjonell måte, spesielt i tilfeller hvor det klassiske bokformatet overskrides, for eksempel lange skriftruller eller kunstbøker. Mindre bibliotek har ofte ikke tilgang på tekniske løsninger, og ved et velfungerende nasjonalt nettverk kan man legge til rette for at større institusjoner kan være støttespillere for de mindre institusjonene med hensyn til digital formidling. Digital formidling er mer enn «digitalisering». Gjenfinnbarhet fordrer også at det er tilstrekkelig med ressurser til å kunne bygge opp gode metadata. I tillegg ble det fremhevet blant deltagerne viktigheten av å samarbeide med ulike fagmiljøer for å kunne produsere metadata og øke tilgjengeligheten. Det tredje innlegget så nærmere på forholdet mellom det digitale og det fysiske materiale. Hvis man ser bort fra de digitalt skapte gjenstandene finnes det bak hver digitale kopi et originalt objekt med en fysisk form og tilstedeværelse. Det fysiske objektet vil alltid kunne tilby forskningen ny innsikt, fordi det stadig finnes opp nyere teknologi og analysemetoder for å studere gjenstandene som forvaltes av spesialsamlingene. Forholdet med de digitale kopiene ble da problematisert: Hva skal skje med det fysiske materialet etter at det er digitalisert? Skal det gjemmes bort i depotmagasin, eller kasseres? Denne utfordringen er viktig for ulike spesialsamlinger som forvalter unike manuskripter og sjeldne bøker, men den er også relevant for bibliotekene generelt. Gjennom workshopen kom det frem at det også er ulik praksis rundt materialhåndtering. Noen har egne konservatorer, andre ikke. Rutinene for hvordan materialet gjøres tilgjengelig for brukerne varierer også nasjonalt. Det kan være nyttig å også her utveksle ytterligere erfaringer i tiden fremover. I samtalen ble det lagt vekt på at den digitale versjonen og den materielle gjenstanden ikke må settes opp mot hverandre, for begge er viktige. Det er viktig å digitalisere for å kunne formidle objektet uavhengig av brukerens lokasjon, uavhengig om dokumenter som står i en relasjon til hverandre ligger plassert ulike steder, samt for å bevare en digital kopi som dokumentasjon og for digital preservering. Digitaliseringen vil også kunne skåne originalen og dermed fremme fysisk preservering. Det kom frem at mange ønsket å ha et faglig nasjonalt nettverk hvor spesialsamlinger kan utveksle erfaringer. Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen inviterte deltagerne til videre diskusjon på konferansen «Spesialsamlinger i bibliotekene» avholdt i desember 2019 i Bergen. I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge.

Digitalisering av undervisningssektoren har fått mykje oppmerksemd dei siste månadane etter at samfunnet blei stengt. På grunn av smittevernreglar som avgrensar mogelegheita til fysisk undervisning, må utdanningsinstitusjonane tilpasse undervisninga til romkapasiteten, talet på studentar og ressursbruk til lærarane. Det medfører utfordringar for både studentar, lærarar og administrasjonen. Dette konferansebidraget skal presentere resultat (erfaringar og refleksjonar) sett gjennom fire perspektiv: pedagogisk, sosial, økonomisk og økologisk. Kva slags digital undervisningsform trivst studentane best med? Kva gir størst læringsutbytte? Korleis blir det sosiale framheva gjennom undervisninga? Er studentane motiverte ved å sjå på ein skjerm? Kor mykje kostar utstyr som trengst til å førebu og gjennomføre digital undervisning? Kva er kostnaden på miljøet for å legge til rette for digital undervisning? Studien presenterer ei samling av desse fire perspektiv og drøfter om å drive digitale undervisningsformer. Både med tanke på den økonomiske kostnaden til institusjonane og kvar student, med den pedagogiske, sosiale og økologiske kostanden. Det er ein samla vurdering av pengar, tid, ny kunnskap og energi som kan gi eit fullstendig bilete av kor mykje det eigentleg kostar med digital undervisning. Kan vi forbetre undervisningskvalitet med avgrensande resursar?

Som oplægget til dette temanummer af LOM også indikerede, så sætter vi fokus på fremtidens undervisningsmiljøer på universiteter og UCer. Fremtidens undervisningsmiljøer har mange facetter, hvilket samlingen af artikler også illustrerer. “Fremtidens Undervisningsmiljø” handler om eksisterende erfaringer med undervisning, som peger på potentialer, udfordringer, konkrete overvejelser og fremtidig anvendelse generelt i undervisningen i forhold til skabelsen af et decideret undervisningsmiljø. Når vi taler om fremtidens undervisningsmiljøer, så er denne ofte forbundet med en teknologisk opfattelse, f.eks. omkring brug af digitale medier i undervisningen, og hvordan disse er tænkt sammen med de fysiske rammer for undervisningen. Det bærer dette nummer af LOM også præg af.Dette temanummer af LOM kan opdeles i 3 temaer; “Teknologisk understøttet praksis undervisning”, “Undervisning via videostreaming”og “Online læringsmiljøer”. I det efterfølgende har vi prøvet at give et overblik over de forskellige vinkler artiklerne har ind i disse forskellige temaer og tidsskriftets overordnede tema.

I 2019 feirer vi 500-årsjubileum for Norges eldste, trykte bok; Missale Nidrosiense. Verket eksisterer i flere eksemplarer, og NTNU Gunnerusbiblioteket eier to av dem. Missale Nidrosiense ble en del av Norges dokumentarv i 2014, hvilket viser dokumentets store kulturhistoriske betydning. Verket ble trykt i 1519 på bestilling av erkebiskop i Nidaros, Erik Valkendorf, fordi erkebiskopen ønsket å sikre en mest mulig enhetlig gudstjenestepraksis i sitt erkebispedømme. Missale Nidrosiense består av to deler; Missalet og Brevariet, der Missalet viser liturgien i gudstjenesten og skal brukes i kirka, mens Breviariet er ment som ei håndbok for presten. Gunnerusbiblioteket er Norges eldste, vitenskapelige bibliotek og våre eksemplarer av Missale har vært en del av våre samlinger siden tidlig 1800-tall. I vår nettjeneste www.gunnerus.no tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket en kontinuerlig voksende mengde digitale dokumenter i form av manuskripter, kart, bilder og eldre trykte bøker. Tjenesten er gratis og åpen for alle IP-adresser – også utenfor Norge. Våre eksemplarer av Missale Nidrosiense er selvsagt digitalt tilgjengelige fra www.gunnerus.no. I 2019 ønsker vi å løfte fram Missale Nidrosienses kulturhistoriske betydning. Det gjør vi bl.a. gjennom flere planlagte arrangement. Det første arrangementet går av stabelen i Gunnerusbiblioteket 28. januar, som en del av SPOR-festivalen i Trondheim. Da stiller vi ut våre eksemplarer og et foredrag vil knyttes til dokumentene. Det planlegges også en konsert i Nidarosdomen i mars, med Den Norske kirke og biskopen i Nidaros som samarbeidspartner. Høsten 2019 planlegges det ytterligere et arrangement i samarbeid med Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS). Verket og nettjenesten blir dessuten promotert gjennom sosiale medier, og i denne forbindelsen skal vi lage en video. Videoen vil bli liggende på NTNU UB’s Youtube-kanal, men vi vil også støtte oss på Facebook og Instagram. På VIRAK-konferansen ønsker vi å vise denne videoen som formidler den kulturhistoriske konteksten rundt Missale Nidrosiense og hvordan Gunnerusbiblioteket markedsfører og tilgjengeliggjør dette viktige dokumentet i dag.

Etter et utall fagreferentkonferanser med pusjing av elektroniske tidsskrifter og bøker, er det på tide at noen tar opp spørsmålet om sikkerheten1: Sikkerhet for at innholdet i elektroniske tidsskrifter og bøker i det hele tatt fins, og ikke bare blir borte en dag. Sikkerhet for at innholdet ikke blir forandret, slik at det brukerne får lese, er ekte.Det som truer innholdets eksistens, er dels ytre forhold, dels indre, datatekniske forhold. Ytre farer er alt, fra forhold som truer uansett medium: vann, brann, naturkatastrofer, vold og sabotasje, til datatekniske forhold: På den ene sida holdbarheten. (Ingen kjente lagringsmedier holder på innholdet lenger enn i forholdsvis få år.) På den andre sida format- og programproblemer. (Noe kan skje med forlag/agent, eller de kan kutte tilgangen - med overlegg eller av vanvare.) Det som truer innholdets kvalitet, er først og fremst målretta forsøk på endring: forskningsfusk, historieforfalskning eller “vanlig” kri¬minalitet. Dette er realiteter en må regne med. Går det an for Amazon å “tilbakekalle” hele verk, slik det skjedde med Orwells romaner sist sommer, lar det seg naturligvis godt gjøre å forandre innholdet. Her fins det historiske forbilder, som Bolsjaja Sovetskaja Entsiklopedija. I elektronisk form blir slikt bare lettere, også fordi elektroniske tids¬skrifter lagres utenfor biblioteket og i utlandet.Hva kan en gjøre? I tillegg til å gjøre det samme som med trykt materiale (mange eksemplar som lagres spredt osv.), må innholdet i elektroniske tidsskrifter og bøker migreres: En må (stadig) overføre innholdet ikke bare fra ett medium til et annet, men fra en programvare til en annen og fra en maskin til en annen når det blir nødvendig. Hvis ikke blir innholdet ødelagt. Trykt materiale kan “bare” lagres, men skal det ha noen mening å si at en lagrer noe digitalt, forplikter en seg til å migrere innholdet med regelmessige (ulike) mellomrom, alt etter hvordan program- og maskinvare kommer til å utvikle seg - i all framtid. Digitalisering er i virkeligheten begynnelsen på en prosess. Den krever en stabil institusjon som kan stå for utførelsen, og det er igjen et økonomisk spørsmål. Det skal ikke mer til enn en ny regjering ved neste stortingsvalg før alt digitalisert innhold er i fare…Hva må gjøres? Elektroniske ressurser må vi ha. Men en kan ikke bare abonnere på tilgang til noe som er et sted en overhodet ikke har kontroll over. En må kjøpe materialet, og kopiere det i et passende antall for oppbevaring på flere trygge steder. Og migrere. Men en bør også sikre seg med å oppbevare innholdet i trykt form noen steder. Det gjør det også prinsipielt umulig å gjøre endringer i innholdet. Ikke engang innlagte/skjulte elektroniske triks vil nytte. Og da er det mest praktisk fortsatt å kjøpe trykte tidsskrifter og bøker – i tillegg til de elektroniske utgavene. Bare på den måten kan vi virkelig sikre og få kontroll over våre egne samlinger og investeringer – til bruk for studenter og forskere i all overskuelig framtid. 1 Jeg skal ikke si noe om hva som er mest praktisk i daglig bruk, skjerm eller papir. Jeg skal heller ikke snakke bedriftsøkonomi: Sparer en egentlig noe ved å gå over fra papir til elektronikk? Og jeg skal ikke si noe om forholdet mellom “samme” innholdet i elektroniske og tilsvarende trykte tekster der de fins.

Syftet med studien är att undersöka hur några förskollärare resonerar om användningen av digitala verktyg i samlingen på förskolan. Den insamlade empirin bestående av nio intervjuer har bearbetats och analyserats. Resultatet i studien synliggör nio förskollärares resonemang om användningen av digitala verktyg i samlingen vilka visade sig innefatta både likheter och skillnader. Förskollärarna hade olika inställningar till vilken betydelse de digitala verktygen bidrog med till barnens utveckling och lärande. Ett redskap som lockar och inspirerar barnen till utveckling och lärande eller ett verktyg som är nödvändigt att använda men som tar för mycket fokus från barnen. Denna undersökning kan bidra med kunskaper om vilka förutsättningar som kan skapas för barns lärande vid användningen av digitala verktyg i samlingen.

Syftet med studien var att undersöka hur användningen av digitala verktyg tog sig uttryck i avgränsade aktiviteter - samling, spontan lek, planerad undervisning och utevistelse, i två olika förskoleverksamheter. Där fokus låg på att synliggöra hur de digitala verktygen användes av både barn och pedagoger, samt vilken kompetens som krävs av pedagogerna för att möjliggöra en digital delaktighet. Studien tar sin teoretiska grund i det pragmatismen, där begreppen learning by doing, erfarenheter, reflektion och lärande genom inquiry varit centrala. Tidigare forskning tar upp kring användningen av digitala verktyg och då främst fokus på surfplattan, samt kring pedagogers digitala kompetens. Studien har en kvalitativ grund, där datainsamlingen utfördes genom observationer. Resultatet visar att surfplattan är det verktyg som användes under avgränsade aktiviteter i bägge förskolorna. Även att funtable användes i den ena förskolan. Hur dessa verktyg användes såg olika ut från förskola till förskola, men även från aktivitet till aktivitet. Det förekom i bägge förskolor en fysisk användning av surfplattan hos pedagogerna och en indirekt användning hos barnen, men med ett pedagogiskt syfte bakom. Däremot förekom det i den ena förskolan en högre grad av fysisk användning av surfplattan och funtable hos barnen, där pedagogerna fanns närvarande men samtidigt höll sig i bakgrunden. Vidare visar resultatet att det krävs en djupare digital kompetens för att utveckla barnen i deras lärande kring hur det digitala verktyget fungerar och på så sätt göra de digitalt delaktiga.

Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom grensesnitt og samling i digitale bibliotek.En arkitektur for digitale bibliotek som understøtter dynamiske brukergrensesnitt og heterogene samlinger blir foreslått og gjennomgått.

Arkitekturen viser hvordan man kan bygge opp et digitalt bibliotekssystem som støtter informasjonsgjenfinning på tvers av samlinger med ulik form og innhold (heterogene samlinger), og som samtidig også støtter et utvalg ulike grensesnitt.Arkitekturen benytter seg av en abstrahering av hver av samlingene og grensesnittene i forhold til resten av systemet ved hjelp av intelligente agenter og samlingsmetadata.

Avhandlingen går inn på hvordan flere uavhengige brukergrensesnitt (eksempelvis web-browsere, lommepc og mobiltelefoner) kan samles i en felles arkitektur for digitale bibliotek. Den tar også for seg hvordan det kan legges til rette for at samlinger med varierende medieformater og innhold, på samme måte som grensesnitt, også kan integreres i et felles digitalt bibliotek.

Et mål med avhandlingen er å belyse muligheter for tilpassede brukermiljø. Dette hovedsakelig ved at brukeren selv skal kunne påvirke hva slags type informasjon eller funksjonalitet som skal vektlegges innenfor grensesnittet. Dette målet ønskes også oppnådd ved at brukeren har et utvalg av samlinger til rådighet, helt uavhengig av grensesnittet som brukes. Brukeren velger dermed selv sitt ønskede grensesnitt, og tar del i det digitale biblioteket. i så stor grad som dette grensesnittet gjør det praktisk mulig.

Det sees også på hvordan integreringen av både grensesnitt og samlinger kan abstraheres i det digitale biblioteket, for dermed i stor grad å gjøre dem uavhengige av hverandre. Kjernen i et digitalt bibliotek håndterer dermed både samlinger og grensesnitt på et generelt grunnlag. Dette letter arbeidet med å fjerne og legge til grensesnitt og samlinger i et allerede operativt digitalt bibliotek og er også fordelaktig der man har samlinger og/eller grensesnitt som ikke alltid er tilgjengelige.

Avhandlingen tar for seg enkelte grunnbegreper innenfor digitale bibliotek, med spesiell vekt på agenter, grensesnitt og samlinger. Den belyser også aktuelle arkitekturer for digitale bibliotek som tar for seg problemstillinger, og mulige løsninger, innenfor dynamiske brukergrensesnitt (ref. side 19, "Arkitekturer for digitale bibliotek"). En arkitektur for et agentbasert digitalt bibliotek foreslås og gjennomgås i detalj. Her sees det på forholdet mellom grensesnitt og samling i en tre-komponent arkitektur (ref. side 34, "Arkitekturens hovedkomponenter"), igjen med fokus på grensesnitt, agenter og samlinger.

En prototype basert på arkitekturen (ref. side 53, "Prototype") og flere eksempel (ref. side 43, "Informasjonsflyt" og side 65, "Casestudie av prototypen") vil illustrere nøkkelelementene i arkitekturen.

This thesis purpose is to investigate the sociopolitical factors and causes that led to why KB chose not to use the criteria and guidelines for their digitization activities are described in DIGSAM. To do this I focused on three research questions;- What factors (internal / external) led to the decision not to use the criteria guidelines for digitization, which is described in the policy document DIGSAM and what arguments and opinions formed the basis for the decision.- What is the Library's digitization activities, the factors, criteria and guidelines governing activity in the current situation? - Will KB's choice not to use DIGSAM as a whole in their digitization activities affect national library's role as a beacon for the Swedish libraries digital work? In what way and why? In order to answer these questions I interviewed three of KB:s librarians who had extensive knowledge of digitization and DIGSAM. I chose to also use a pilotstudy that was conducted at KB in the of spring 2010. The idea was to use this material as a basis to build on.As a theoretical framework, I chose to use a socio-political theory of Ingrid Mason. The results of my study was that KB's choice not to use DIGSAM was due to economic, infrastructural and organizational elements.
Program: Bibliotekarie

The aim of this study is to compare how three local librarieshandle their collections, and to compare this with handlingcollections at national level. I have investigated librarian’sopinions of their collections and how they take care andpreserve them for the future. It has also been studied if thelibraries collections of old material contains more than justold book rarities.In this study I had compared my respondents answer withSvante Beckman and Magdalena Hillström`s theory ofmuseum`s four idealtypes. Their view of a museum is in theforms of a treasury, archive, school and a theatre. Theanswers of the interviews are compared with the fourdifferent ideals from the museum, and from that conclusionsare drawn. The main method that I have used for this study isqualitative interviews that handle different aspects ofthis subject. My respondents have been four differentlibrarians from three local libraries in three counties.The results of the study were that all three libraries saw thattheir collections both have a regional and national value, andthey represent both the social and cultural history of thatcounty. Another result was that all three libraries felt that theaudience should have the pleasure to view both the originalof the collections and digital versions. Finally the studyshowed that the libraries would like that older collections inlibraries should get the same protection as Cultural Heritage.
Program: Bibliotekarie

Our whole society is affected by the digitisation process. The policies of the Swedish government encourage the cultural heritage organizations to strategically develop the digitisation of their collections. These strategies often aim to make the collections more accessible but there is not much research about how researchers who have use of the digital information meet with the digital collections. The intention of this thesis is to study four researchers in the field of humanities who have textile objects as source material, and their professional experience of the digitisation of the cultural heritage. The researchers were interviewed in a semi-structured qualitative way, and the interviews were recorded and transcribed for analyzation of the data collected.  The main result of the study is that the digital access of research material represents an improvement of their work when it comes to getting a quick and easy overview of their research subject which also represent a chance to improve the research quality by being able to compare and search for similar objects all over the world without having to travel to the collections. It has also become cheaper because of less travelling. Being able to take digital photos is also a big improvement compared to analogue photographs that are expensive and takes time to develop. One negative aspect that the study shows, is that the information in digital collections often lacks the quality that the researchers need, for example close-up pictures or relevant and reliable metadata. The researchers also experience an uncertainty in how to use the digital tools and computer programs in an effectively way and expresses a need for more knowledge about the different IT-systems. This thesis shows that the research topics seem to change due to the digitisation, partly because of the technological possibilities that new methods offers. Digital humanities points to this as a possibility to develop the research in the field of humanities and explore new areas that cannot be done without the digital methods.

Denna kvalitativa studie av digitala samlingar pp Instagram genomfördes med metodkombinationen enkät, intervju och kompositionell tolkning. Studien ämnade undersöka digitalt samlande och vad som styr Instagramanvändares samlande av digitala artefakter. Med insamlat material, läsning av gestaltpsykologi, Bourdieus kapitalbegrepp, sociala medier och digitala samlingar har studien siktat på att skapa ett kunskapsbidrag som ska bredda förståelsen för varför och hur vi samlar digitalt samt hur det påverkar grafisk design-, reklam- och kommunikationsbransch. Studien nådde slutsatsen att publika och privata samlingar på Instagram till största del inte har estetiskt orienterade samband, men att Instagramanvändare har dessa tankegångar nära till hands vid byggandet av sin digitala publika samling. Dessa estetiskt orienterade tankegångarna är mer närvarande i det publika flödet än i det dolda.
This qualitative study was carried out using method combination of survey, interview and compositional interpretation of digital collections on Instagram. The study investigates digital collections and what governs Instagram-users’ collecting of digital artifacts. With the collected material, readings of gestalt psychology, Bourdieu’s theory of capital, social media and digital collections the study aimed to contribute to our understanding of why and how we collect digitally as well as how it affects the graphic design-, advertising- and communication industry. The study came to the conclusion that public and private collections often do not have aesthetically oriented connections, but that Instagram-users have these reasonings close to heart while building their public digital collection. These aesthetically oriented thoughts are more present in the public feed than in the hidden feed.