Academic literature on the topic 'Det ¤gode'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Det ¤gode.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Det ¤gode"
1
Brinkmann, Svend. "TILVÆRELSENS ÆSTETIK OG ETIK." Psyke & Logos 26, no. 2 (December 31, 2005): 20. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v26i2.8228.
Full textAbstract:
Artiklen beskriver to hoveddimensioner i menneskets tilværelse: den æstetiske og den etiske. Disse dimensioner ses som retningsgivende for det voksne menneskes udvikling. Den æstetiske dimension betegner menneskets stræben efter at have det godt og få et liv med gode oplevelser. Den etiske dimension betegner heroverfor menneskets stræben efter at gøre det godt i forhold til bestemte normative standarder. En fordring i livet er at skabe ligevægt »mellem det Æsthetiske og Ethiske i Personlighedens Udarbeidelse«, som Kierkegaard sagde. Artiklen argumenterer for, at den æstetiske dimension i dag overskygger den etiske, da det moderne samfund i vid udstrækning er blevet et oplevelsessamfund, hvor tings værdi ofte antages at afhænge af deres evne til at give os gode oplevelser. Endvidere stilles spørgsmålet, om ikke psykologien i både teori og praksis fungerer som »æstetisk« videnskab på bekostning af en besindelse på tilværelsens etiske dimension. Slutteligt overvejes det, hvorvidt og hvordan psykologien i højere grad kan inddrage den etiske dimension i sin udforskning af menneskelivet.
2
Lehmann, Niels. "Antichrist." Peripeti 6, no. 12 (January 1, 2009): 143–50. http://dx.doi.org/10.7146/peri.v6i12.107714.
Full textAbstract:
Antichrist udmærker sig ved overhovedet ikke at være interesseret i det moralske spørgsmål om det gode og det onde. Den er en moderne tragedie om den meningsløse lidelse, der kan overgå os - en skæbnefortælling, der med Nietzsches sprogbrug kan siges at befinde sig hinsides godt og ondt.
3
Langsted, Jørn. "Kunstpolitikkens dramaturgi – version 2." Peripeti 6, no. 12 (January 1, 2009): 109–13. http://dx.doi.org/10.7146/peri.v6i12.107710.
Full textAbstract:
Man har ansøgninger fra institutioner, der har fået offentlige tilskud i årevis, og som gør det godt. Og man har ansøgninger fra nogen, der vil gøre noget andet på en anden måde. Hvorfor i himlens navn skal man prioritere det nye og uprøvede i forhold til det stabile og anerkendt gode? Eller hvorfor skal man netop ikke gøre det?
4
Hesselaa, Birgitte. "Tragediens død?" Peripeti 7, no. 13 (January 1, 2010): 117–24. http://dx.doi.org/10.7146/peri.v7i13.108082.
Full textAbstract:
Samtalen kredser om »det tragiske« i Nietzsches forstand, dvs. at det tragiske må tænkes som noget hinsides godt og ondt. Man kan tale om tilværelsens fundamentale grusomhed som en modsætning til en moralsk kategori som ondskab. Her overfor sættes en række nye danske forfattere, som synes optaget af at udfordre selve grænsesætningen mellem det gode og det onde.
5
Hofmann, Bjørn. "Evidens, estetikk og etikk." Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, no. 1 (June 23, 2022): 33–52. http://dx.doi.org/10.5324/eip.v16i1.4822.
Full textAbstract:
Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvordan har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det skjønne og det gode. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, estetikk og etikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved å unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig at vi oppmerksomme på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det skjønne og det gode.
6
Haarder, Peter. "Sprog til hjemme- og udebane." Sprogforum. Tidsskrift for sprog- og kulturpædagogik 12, no. 36 (June 1, 2006): 18–22. http://dx.doi.org/10.7146/spr.v12i36.114630.
Full textAbstract:
Findes der godt og dårligt sprog? Skal man udtale sig om hvilke sproglige valg folk skal træffe? De fleste professionelle sprogfolk vil krybe uden om sådanne spørgsmål og i stedet pointere at alle sprog (og alle menneskers sprog) er lige gode. Det er en vigtig pointe – men det er ikke (længere) et godt nok svar på den normative udfordring. (...)
7
Vaglum, Per. "Gode møter er det gode liv." Tidsskrift for Den norske legeforening 131, no. 23 (2011): 2379. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.11.1048.
Full text
8
Woythal, Bente Martinsen. "Det gode resultatafsnit." Klinisk Sygepleje 31, no. 04 (October 25, 2017): 241–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1903-2285-2017-04-01.
Full text
9
Isaacson, Lanae Hjortsvang, and Hans Lyngby Jepsen. "Det gode selskab." World Literature Today 74, no. 4 (2000): 862. http://dx.doi.org/10.2307/40156225.
Full text
10
Jensen, Trude Løkhaug. "Det gode håndlag." Sykepleien 92, no. 21 (2004): 45–47. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2004.0041.
Full textDissertations / Theses on the topic "Det ¤gode"
1
Egeland, Helene. "Det ekte, det gode og det coole : Södra teatern og den dialogiske formasjonen av mangfoldsdiskursen /." Linköping : Tema kultur och samhälle, Institutionen för studier av samhällsutveckling och kultur, Linköpings universitet, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-10033.
Full text
2
Egeland, Helene. "Det ekte, det gode og det coole : Södra teatern og den dialogiske formasjonen av mangfoldsdiskursen." Doctoral thesis, Linköpings universitet, Tema Kultur och samhälle, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-10033.
Full textAbstract:
The thesis analyses the continuously changing discourse of cultural diversity. The focus of this study is the ways in which this discourse is shaped within contemporary Swedish cultural politics in general, and how it unfolds and further changes through the specific activities performed by a cultural institution in Stockholm – Södra teatern. Where as the cultural diversity inspired cultural politics seems to be caught in the tension between defending the autonomous position of culture in society and arguing for the supposed positive integrative consequences of such a perspective the Södra teatern mirrors a similar complexity in their ways of performing cultural diversity. This complexity is expressed through the three aspects of cultural diversity the thesis analyses – the real, the good and the cool cultural diversity. Each of the three aspects expresses a search for authenticity as well as a resistance towards the very same notion; a belief in the enlightenment of knowledge at the same time as the content of the very same knowledge is questioned; and finally that ethnic differences some times is enforced through utterances that stresses tradition where as the supposed hybrid forms in other situations is celebrated. The three aspects of cultural diversity analysed here all express how cultural diversity works as a hyper complex concept within cultural policy where no single possible meaning erases other potential meanings. On the contrary: different and even contradictory meanings of the concept exist side by side. Thus the thesis argues that the discourse of cultural diversity expresses a hyper complex problem.Avhandlingen analyserer hvordan mangfoldsdiskursen formes på det kulturpolitiske området ved å studere hvordan denne formes i så vel Södra teaterns virksomhet som i den statlige kulturpolitikken. Mens den statlige mangfoldsorienterte kulturpolitikken preges av en spenning mellom på den ene siden å forsvare kulturens autonome stilling og på en andre siden å forsvare det man kan kalle for integrasjonspolitiske hensyn, så uttrykker Södra teaterns arbeid med kulturelt mangfold en lignende kompleksitet. Denne kompleksiteten uttrykks gjennom de tre ulike aspekter av den mangfoldsdiskursen avhandlingen analyserer – det ekte, det gode og det coole mangfoldet. De tre aspektene uttrykker hver for seg både en søken etter autentisitet og en motstand mot autentisitet; en opplysningstro så vel som en selvrefleksivitet i forhold til hva det opplyses om; og til slutt at etnisitetsforskjeller i visse situasjoner forsterkes gjennom ytringer som vektlegger tradisjon, mens andre ytringer snarere hyller det som oppfattes som hybride uttrykk. Disse tre delanalysene visere hvordan kulturelt mangfold fungerer som et hyperkomplekst begrep innenfor kulturpolitikken da tilsynelatende ulike og motsigelsesfulle tolkninger kan eksistere side ved side. Således argumenterer avhandlingen for at mangfoldsdiskursen uttrykker et hyperkomplekst problem.
3
Sue-Chu, Natalie Stout. "Det gode liv - kan en student bo bedre?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for arkitektur og billedkunst, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-17627.
Full text
4
Bergström, Ida, and Laura Uggla. "Hur är det att vara god man till ensamkommande barn? : En kvalitativ studie om hur gode män upplever uppdraget som god man till ensamkommande barn i Sverige." Thesis, Uppsala universitet, Sociologiska institutionen, 2019. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-376448.
Full textAbstract:
Mycket forskning har bedrivits med syfte att förstå ensamkommande barn i relation till gode män, i samband med flykten till ett främmande land. Vad som inte studerats i samma utsträckning är gode män till ensamkommande barn och deras perspektiv på uppdraget som god man. Denna uppsats ämnar därför att studera de gode männens upplevelser av uppdraget som god man till ensamkommande barn. Uppsatsen fokuserar på de gode männens upplevelser av relationen med barnet, kontakten med olika myndigheter, hur de upplever att uppdraget som roll karaktäriseras och hur gode männens motivation till uppdraget påverkas av deras upplevelse av rollen som god man. Förhoppningen med studien är att få en djupare inblick i hur gode män upplever uppdraget som god man till ensamkommande barn, samt öka förståelsen för den som engagerar sig. Vi hoppas även att studien ska öppna upp för diskussion i det svenska samhället kring huruvida godmanskapet, som det är utformat idag, verkligen är lämpligt i bemötandet av ensamkommande barn. Genom kvalitativa intervjuer har 12 informanter med erfarenhet som god man till ensamkommande barn i Sverige delat med sig av berättelser från deras tid som god man. Den insamlade empirin analyserades med hjälp av en kvalitativ innehållsanalys med syftet att se hur sociologen Johan Asplunds teorier om social responsivitet kunde genomsyra materialet. Dessutom har Arlie Hochschilds och Mikael Allvins teorier använts som ett komplement till Johan Asplunds teorier. Resultatet visar att gode män upplever arbetsuppgifterna inom uppdraget som otydliga, vilket påverkar sociala interaktioner med olika parter inom uppdraget, samt den gode mannens välmående.
5
Larsson, Emma, and Jennifer Hellström. "Den onde, den gode och ett presidentval : En undersökning om hur Donald Trump och Hillary Clinton gestaltades i två svenska dagstidningar under det amerikanska presidentvalet 2016." Thesis, Södertörns högskola, Journalistik, 2016. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:sh:diva-31770.
Full textAbstract:
The aim with this essay is to examine how two Swedish newspapers, Aftonbladet and Dagens Nyheter, have framed Donald Trump and Hillary Clinton during the US presidential election in 2016. The goal with this essay is to contribute to research on how politicians are described in the news media and how politicians’ gender affect this description. The research questions are as follows: 1. How did the Swedish newspapers Aftonbladet and Dagens Nyheter frame Donald Trump and Hillary Clinton during US presidential election in 2016? 2. What similarities and differences can be seen between the two candidates, in how they were framed? 3. Were there any similarities and differences between the two newspapers, in how they framed the candidates? In order to answer the research questions, we conducted a quantitative content analysis, in which we analyzed 160 news articles. The articles were published between February first and November eighth in 2016. Through, first, a strategic, and then, a systematic selection 80 articles for each candidate were selected. For the survey three theoretical fields were chosen; framing theory, media logic (focusing on personalization) and gender theory. The quantitative content analysis coding scheme is based on these theories. The results show that game and strategy framing was the most prevalent form of framing in both newspapers, about half of all the articles were framed as game and strategy. The most common topic of the articles was “the election, opinion polls and media”. The result also showed that Trump often was termed as evil, as a loser, and the articles were often negatively angled towards him. Clinton was more often termed as good, as a winner and the articles were more positive towards her. However, Trump got the most attention in both papers. The survey also shows a higher degree of personalization against Clinton and she weren’t quoted in the articles as much as Trump. No major differences were seen between the newspapers in their use of frames and the degree of personalization.
6
Suncevska, Sandra. "”Det måste ju vara hjärtat i botten” : En kvalitativ studie om hur gode män för ensamkommande barn presenterar sig själva och sin roll." Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för samhällsstudier (SS), 2018. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-78088.
Full textAbstract:
Sweden is one of the countries in Europe that has received the highest number of unaccompanied children. Every unaccompanied children who comes to Sweden should get a legal guardian who is responsible for the children’s personal, economic and legal questions. The legal guardian is an important person for the children’s well-being. It is important that the legal guardian is conscious about his role as a legal guardian and that he is following the chief guardian committee’s rules. The legal guardian should for example be conscious that they should not act like a father or mother. The purpose of the study is to get an understanding of which self-presentations the legal guardian is doing in an interaction with me as an interviewer and which presentation he is doing of his role as a legal guardian. The purpose is also to investigate which formal rules and informal rules are directed him into his role as a legal guardian and his actions. The data in the study has been gathered through a qualitative research method and ten interviews are conducted with five female legal guardians and five male legal guardians. The data is analyzed with Goffman’s dramaturgical perspective and how people act when they interacts with the entourage. The results of the study shows that legal guardians are presenting a positive side of themselves. They are presenting themselves as a competent legal guardians. The results also show that the legal guardians are conscious about the Chief guardian committee’s rules at the same time as they are directed by informal rules. The legal guardians are directed by chief guardian committee’s rules, religion-related norms, family-related norms and professional ideals.
7
Hedendahl, Carolin, and Sandra Löfbom. "Den onde, den gode och den fule : Jakten på den goda läroboken i Religionskunskap A." Thesis, Högskolan i Halmstad, Sektionen för lärarutbildning (LUT), 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hh:diva-14279.
Full textAbstract:
I Den onde, den gode och den fule. Jakten på den goda läroboken i Religionskunskap A ämnar vi att undersöka hur religionerna hinduism och buddhism presenteras i tre läromedelsböcker i Religionskunskap A för gymnasiet, samt hur väl Skolverkets styrdokument och en skola för alla förankras i dessa framställningar. Vi har använt oss av en komparativ analysmetod där vi har jämfört och ställt de tre läromedelsböckerna i relation till varandra för att kunna belysa deras likheter och skillnader. De teorier vi har använt oss av är: analytisk/positivistisk och hermeneutisk/dialektisk kunskapssyn, induktion, deduktion och abduktion samt ett etnocentriskt och genusrelaterat perspektiv. Teorierna bidrar till ett djup och en bredd i vår analys och belyser den mångfald som de tre läromedelsböckerna visar. Detta framgår i vårt resultat vilket tyder på att trots att samtliga av de undersökta läromedelsförfattarna har en gemensam och näst intill identisk kunskapssyn skiljer sig deras val av bredd, fokus och tillägnat utrymme för var och ett utav de olika avsnitten för religionerna. Undersökningen visar även att två av tre av de undersökta läromedelsböckernas författare speglar religionerna i enlighet med Skolverkets styrdokument.
8
Helmersson, Katarina, and Helena Linder. "Den goda sömnen : Anestesisjuksköterskors upplevelser av att ge god sömn." Thesis, Högskolan i Borås, Institutionen för Vårdvetenskap, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hb:diva-20197.
Full textAbstract:
Anestesisjuksköterskans arbetsområden förutsätter kunskaper i både det omvårdnadsvetenskapliga och det medicinska området. En operation innebär att patienten ”lägger sitt liv” i någon annans händer och ger sitt förtroende till sjukvårdspersonalen och deras yrkeskunskaper. Sömn är ett normalt tillstånd då en organism en kortare tid är synbart medvetslös och oresponsiv för stimuli. Vad finns det för hjälpmedel för att kunna ge en god sömn? Syftet med studien var att beskriva anestesisjuksköterskors upplevelser av att ge god sömn till patienter. För att ta reda på anestesisjuksköterskans upplevelser gjordes en kvalitativ innehållsanalys med induktiv ansats. En öppen fråga ställdes och anestesisjuksköterskan fick berätta om den goda sömnen. I resultatet framkommer det att välbefinnandet är en stor del, likväl som den tysta och kliniska omvårdanden samt att övervakning bidrar till en god sömn. Ingen nämner BIS som ett alternativ till att övervaka patientens sömn då det är en bra mätmetod för att undvika awareness. Det är viktigt att anestesisjuksköterskor uppdaterar sig i forskningen kring sin specialitet, för att få en ökad förståelse om vad den goda sömnen innebär samt hur man på bästa sätt kan lindra och öka välbefinnande för den patient som ska sövas. Den goda sömnen är inte bara själva sövningsögonblicket utan allt från det att anestesisjuksköterskan hämtar sin patient och tills det att patienten lämnas över för eftervård.Program: Specialistsjuksköterskeutbildning med inriktning mot anestesisjukvård
9
Svensson, Anders. "Den gode läraren." Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för pedagogik, psykologi och idrottsvetenskap, PPI, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-24209.
Full textAbstract:
Syftet med examensarbetet är att undersöka hur de elever som studerar på en gymnasieskolas vuxenutbildning tycker att en lärare ska vara, och om det skiljer sig i uppfattning mellan svenska elever och elever med utländsk härkomst. Eftersom undervisningen ska vara individanpassad så tycker jag att det är intressant att undersöka den här frågeställningen för min fortsatta lärargärning. Jag valde att göra en kvalitativ studie, där 20 stycken elever ombads att skriva ett brev för att svara på vissa förutbestämda frågor, detta brev var anonymt och uppgiften delades ut vid två tillfällen för att kunna särskilja om eleverna var svenska eller med utländsk härkomst. Elevernas svar tolkades sedan utifrån ett hermeneutiskt perspektiv, eftersom där kan svaren fritt analyseras och förstås och därigenom få en helhetsbeskrivning och en mer djupgående kunskap om hur det undersökta gestaltar sig. Undersökningen visade på att för samtliga deltagande elever var lärandesituationen i klassrummet viktig, hur läraren genomför sina lektioner. Att vara rättvis, snäll, men även att inte favorisera någon elev var också gemensamt för alla elever. Skillnaden i förhållandet till de svenska och utlandsfödda eleverna var att samtliga elever med utländsk härkomst tog upp en kommunikativ förmåga och en djupare personlig omsorg som en betydelsefull egenskap i sättet att vara.
10
Westman, Moa. "Den goda arbetsplatsen : En studie om betydelsefullafaktorer för att skapa en god arbetsplats." Thesis, Umeå universitet, Sociologiska institutionen, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-82907.
Full textAbstract:
Denna studie handlar om vilka goda faktorer som upplevs finnas inom fyra hemtjänstgrupper, och studiens syfte är att undersöka medarbetarnas upplevelser av deras arbetsplats samt belysa hur deras chefer praktisktarbetar med att skapa en god arbetsplats. Studiens resultat riktar sig främst till denkommunsom uppsatsen är skriven åtmen även till andra organisationer som har intresse av att utvecklaen god arbetsplats för sina medarbetare. Från enkätsvaren och intervjuerna ges en bild av de beskrivna goda faktorerna från medarbetarna, samtidigt som enhetschefernas arbete med denna arbetsplats tydliggörs.Medarbetarna upplevde samarbeteoch stöttning inom arbetsgruppensom betydelsefullt, men lika viktigt var det att utföra ett högkvalitativt omsorgsarbete gentemot vårdtagaren. Chefens praktiska arbete ärenligttidigare studier betydelsefullt för den goda arbetsplatsen, men medarbetarna var av annan uppfattningi minstudie.Avslutningsvis framhållsatt den goda arbetsplatsen är komplexatt undersöka och beskriva, vilket gör det svårt att förmedla en övergripande bild av de goda faktorerna i en så pass liten studie som denna. Däremot ger studien en inblick i vilka faktorer som kan påverkagoda arbetsplatserinom hemtjänsten, samt hur chefers arbete med den goda arbetsplatsenkanseut i denna verksamhet.
Books on the topic "Det ¤gode"
1
William, Heinesen. Det gode håb. 3rd ed. [Copenhagen]: Gyldendal, 1991.
Find full text
2
Wyller, Egil A. Etiske kraftkilder: Det gode. Oslo: Spartacus forlag : Andresen & Butenschøn, 2001.
Find full text
3
Thielst, Peter. Det gode: Etik & moral. 2nd ed. Frederiksberg: Lille, 1997.
Find full text
4
Thielst, Peter. Det gode: Lille moralfilosofi. Frederiksberg: Det Lille forlag, 1995.
Find full text
5
Wyller, Egil A. Etiske kraftkilder: Det gode. Oslo: Spartacus Forlag AS, 2001.
Find full text
6
Syvertsen, Håvard. Det gode som jeg vil: Fortellinger. Oslo: Aschehoug, 2012.
Find full text
7
Bjerg, Ole. Etik uden moral: Det gode menneske i det postmoderne samfund. København: Museum Tusculanums Forlag, 2010.
Find full text
8
Friborg, Flemming. Det gode selskab: Kunstforeningens historier 1825-2000. Kbenhavn: Gyldendal, 2001.
Find full text
9
Friborg, Flemming. Det gode selskab: Kunstforeningens historier 1825-2000. København: Gyldendal, 2000.
Find full text
10
Brekstad, Kolbjørn. Det gode menneske i oppgang B: Roman. Oslo: Solum, 1997.
Find full textBook chapters on the topic "Det ¤gode"
1
Gupta, Saurabh, and Waldemar Pfoertsch. "Case Study: The Good Kitchen (Det Gode Køkken)—Applying Design Thinking and Service-Dominant Logic." In Springer Business Cases, 71–78. Cham: Springer International Publishing, 2023. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-031-22393-8_3.
Full text
2
Frigo, Alberto. "Montaigne’s Gods." In International Archives of the History of Ideas Archives internationales d'histoire des idées, 15–32. Cham: Springer International Publishing, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-40017-0_2.
Full text
3
Schniz, Felix. "To Save What’s Gone." In Perspektiven der Game Studies, 149–67. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-27395-8_11.
Full text
4
Dieleman, P. "Goed bekeken ! of ?" In Inzichten in de acute zorg, 53–54. Houten: Bohn Stafleu van Loghum, 2015. http://dx.doi.org/10.1007/978-90-368-0881-1_9.
Full text
5
van Halem, N., S. Borkus, and L. Petersen. "Leertaak 2 Goed verzorgd." In De Botter, 20–25. Houten: Bohn Stafleu van Loghum, 2001. http://dx.doi.org/10.1007/978-90-313-7392-5_4.
Full text
6
Tomczok, Paweł. "Literatur des polnischen Gore-Kapitalismus." In Narrative des Wandels, 69–84. Göttingen: V&R unipress, 2022. http://dx.doi.org/10.14220/9783737015172.69.
Full text
7
Schröder, Stephan Michael. "Bergman, Ingmar: Den goda viljan." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL), 1–2. Stuttgart: J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_9258-1.
Full text
8
Pail, Roland. "Globale Schwerefeldmodellierung am Beispiel von GOCE." In Handbuch der Geodäsie, 1–41. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2015. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-662-46900-2_8-1.
Full text
9
Delespaul, Philippe, Michael Milo, Frank Schalken, Wilma Boevink, and Jim Os. "Wat Is Dat Eigenlijk, Goede GGZ?" In Goede GGZ!, 15–18. Houten: Bohn Stafleu van Loghum, 2018. http://dx.doi.org/10.1007/978-90-368-2062-2_1.
Full text
10
Wessels-Reijerse, Monique. "Faya wil alles goed doen." In Leven-de verhalen!, 187–205. Houten: Bohn Stafleu van Loghum, 2008. http://dx.doi.org/10.1007/978-90-313-6947-8_9.
Full textConference papers on the topic "Det ¤gode"
1
Especializada, Grupo de Odontologia. "ANAIS DO I SIMPÓSIO DE IMPLANTODONTIA GOE/UNIAVAN – 2019." In I SIMPÓSIO DE IMPLANTODONTIA GOE/UNIAVAN. Grupo de Odontologia Especializada, 2019. http://dx.doi.org/10.36557/2674-8169.sigu2019.
Full text
2
Emanuelsson, Kajsa. "Falska varningar för utryckningsfordon." In Framtidens Skadeplats 2023. Linköping University Electronic Press, 2023. http://dx.doi.org/10.3384/ecp194.599.
Full textAbstract:
Utryckningskörning är en svårt och potentiellt farligt. En riskfaktor är interaktionen med andra trafikanter. Förare är enligt lag skyldiga att lämna fri väg när ett utryckningsfordon med föreskriven larmanordning närmar sig. Trots detta misslyckas ibland förare med att lämna fri väg i god tid. Ett tillvägagångsätt för att öka framkomligheten är därför att ge bilister en tidigt, så kallad EVA-varning för att ett utryckningsfordon närmar sig. Distributionen av EVA varningarna sker längs de vägar där ett utryckningsfordon inom kort beräknas att passera. Det innebär att om utryckningsfordonet avviker från den planerade rutten så finns det en risk för falska EVA-varningar. Det vill säga att bilisten får en varning för annalkande utryckningsfordon som aldrig dyker upp. För att undersöka EVA:s potential, samt effekterna av falska varningar, genomfördes en simulatorstudie med 110 bilförare. Under en 30-minuters körning blev försökspersonerna ikappkörda av utryckningsfordon tre gånger. Av deltagarna fick 70 personer 1–3 falska varningar. Efter att ha genomfört körningen överskattade förarna antalet falska varningar de fått. Desto fler falska varningar de fått, desto mer överskattade de antalet. De falska varningarna hade ingen signifikant effekt på den upplevda nyttan med EVA-varningar. Generellt sett var förarna, oavsett hur många falska varningar de fått, positivt inställda till att ha EVA-varningar i sin egen bil.
3
Boqvist, Jesper. "Civila insatspersoner kan bidra till säkerhet och trygghet i freds- och krigstid." In Framtidens Skadeplats 2023. Linköping University Electronic Press, 2023. http://dx.doi.org/10.3384/ecp194.592.
Full textAbstract:
Ett robust samhälle måste kunna hantera alla hot från krigshandlingar till när det brinner eller vid en olycka eller sjukdomsfall. Det säkra samhället är också det hållbara samhället. Därför är ett utvecklat system med CIP ett utmärkt exempel på hur vi skulle kunna skapa säkerhet för människor genom att ha beredskap och förmåga lokalt så att vi i såväl krig som fred tillsammans kan förebygga och hantera konsekvenser av olyckor och följder av krigshandlingar. Brandskyddsföreningen som har en rikstäckande organisation med restvärdeledare samt är kopplad till tjugo lokala Brandskyddsföreningar har nu ambitionen att ta ett nationellt initiativ för att skapa ett fungerande och rikstäckande nätverk med CIP. Säkerhetsläget i vår omvärld påkallar behovet av att stärka det civila försvarets förmåga och CIP skulle kunna utgöra en del av det. Samhället visar också ett stort engagemang i frivillighet. CIP har med god framgång etablerats på flera orter i landet genom initiativ från främst räddningstjänster och lokala brandskyddsföreningar. Kommunal räddningstjänst har idag utmaningar att rekrytera räddningstjänstpersonal i beredskap. CIP skulle kunna utgöra en kompetensförsörjnings- och rekryteringsgrund för detta. Pandemin har också visat på sårbarheter i samhällets förmåga att stötta utsatta med nödvändigt stöd i krissituationer. CIP skulle kunna stärka även denna förmåga. Brandskyddsföreningen planerar att driva utvecklingen av CIP i föreningsform och svara för såväl nationell som lokal samordning. Genom att organisera eldsjälarna och locka till sig de som vill göra nytta är ambitionen att CIP växer i hela landet. En central del för att etablera CIP är att utbilda och fortbilda de frivilliga som vill engagera sig. Brandskyddsföreningen har stor erfarenhet av kvalitetssäkrad utbildning och kommer ta fram ett utbildningskoncept för CIP. Genom centralt IT-stöd finns tillgång till kompetensdatabas i krig och fred samt uppföljning och lärande av insatser. Att vara en CIP bygger på frivillighet men Brandskyddsföreningen arbetar i nära samarbete med försäkringsbolagen och kan genom partnerskap ta fram utrustning och lämpliga försäkringslösningar. Brandskyddsföreningen arbetar nu med att etablera en organisation och att i partnerskap med flera aktörer bygga upp CIP i större skala.
4
Cardona Jiménez, Jairo León, María Doris Cardona Arango, María Mercedes Villamil Gallego, Eucaris Henao Villa, John Fredy Castro Álvarez, and Ángela Quintero Echeverri. "Diagnóstico del goce efectivo de derechos en el adulto mayor de Medellín en el 2017." In III Simposio de Investigación Uniremington 2017. Fondo Editorial Remington, 2018. http://dx.doi.org/10.22209/msiu.n3a26.
Full text
5
Beythien, G., C. Kinder, K. Morawitz, M. Wiebe, A. Beineke, and E. Leitzen. "A heart gone wild: Komplexe kardiale Missbildung in einem zwei Tage alten Holstein-Kalb." In 67. Jahrestagung der Fachgruppe Pathologie der Deutschen Veterinärmedizinischen Gesellschaft. Georg Thieme Verlag KG, 2024. http://dx.doi.org/10.1055/s-0044-1787368.
Full text
6
Meira, Silvio R. L., and Jorge H. C. Fernandes. "GOD – Um Gerenciador de Objetos Distribuídos para Ambientes de Desenvolvimento de Software." In Simpósio Brasileiro de Engenharia de Software. Sociedade Brasileira de Computação, 1992. http://dx.doi.org/10.5753/sbes.1992.25189.
Full textAbstract:
Este artigo apresenta GOD, o Sistema Gerenciador de Objetos Distribuídos do ambiente ForMooZ. A arquitetura do sistema é apresentada e discutida com enfase no uso de técnicas de descrição formal como MooZ, CCS e Lógica Temporal. O trabalho compara ainda GOD com outras propostas de Gerenciadores de Objetos.
7
FONSECA, LAÍS SANT ANNA, CRISTIANO MANHÃES DE OLIVEIRA, and EDSON TERRA AZEVEDO FILHO. "A prospectiva estratégica e o método dos cenários de Godet: um mapeamento sistemático." In ENEGEP 2018 - Encontro Nacional de Engenharia de Produção. ENEGEP 2018 - Encontro Nacional de Engenharia de Produção, 2018. http://dx.doi.org/10.14488/enegep2018_tn_sto_264_515_35914.
Full text
8
Atehortúa, Wilson. "Diagnóstico del goce efectivo de derechos en el adulto mayor de Medellín, Antioquia en el año 2017." In 6° Encuentro Nacional de Semilleros de Investigación Uniremington. Fondo Editorial Remington, 2017. http://dx.doi.org/10.22209/mensi.n6a36.
Full text
9
Meyer, C., A. Horvath, and V. Stadlbauer-Köllner. "Where have all the women gone? - Die Repräsentation von Frauen in der Gastroenterologie und Hepatologie in Österreich." In 53. Jahrestagung der Österreichischen Gesellschaft für Gastroenterologie & Hepatologie (ÖGGH) (online). © Georg Thieme Verlag KG, 2020. http://dx.doi.org/10.1055/s-0040-1712279.
Full text
10
Fritola, Renato G., and Victor F. A. Santander. "Documentando requisitos de sistemas legados: um estudo de caso utilizando técnicas da Engenharia de Requisitos Orientada a Objetivos." In Escola Regional de Engenharia de Software. Sociedade Brasileira de Computação, 2021. http://dx.doi.org/10.5753/eres.2021.18459.
Full textAbstract:
Os sistemas legados estão presentes em muitas organizações e muitas vezes são responsáveis por gerir seus principais e mais valiosos dados. Normalmente, a manutenção é muito cara e arriscada devido à falta de documentação, códigos não estruturados e tecnologia obsoleta. Este trabalho aborda a temática de documentação de requisitos desses sistemas legados via utilização de técnicas propostas pela GORE (Goal Oriented Requirements Engineering), priorizando o contexto onde o uso do código-fonte não é viável. Estas técnicas têm a vantagem de focar nos objetivos e outras intenções que stakeholders possuem em ambientes organizacionais, neste caso, ambientes nos quais sistemas legados funcionam. Em geral, o trabalho busca contribuir com a disseminação de técnicas da GORE no ambiente industrial, mostrando como os artefatos gerados podem contribuir no entendimento dos requisitos e mostrar que é possível extrair dados em situações onde a utilização do código não é viável.
Reports on the topic "Det ¤gode"
1
Sommerseth, Rita. Pårørendesamtalen: En kvalitativ studie av profesjonsutøveres erfaringer med samtaler hvor pårørende søker hjelp. University of Stavanger, March 2013. http://dx.doi.org/10.31265/usps.235.
Full textAbstract:
PårørendeSenteret har gitt Programområdet pårørendeforskning, ved Universitetet i Stavanger, i oppdrag å utføre en undersøkelse av pårørendesamtalen. Tema i undersøkelse er knyttet til: Hvem er de pårørende og hvorfor søker de hjelp Å være pårørende er både en ressurs og en byrde Samtalen som redskap i profesjonsfag som helse- og omsorgsfagene Ulike typer teoretisk påvirkning i forhold til pårørendesamtalen Det legges særlig vekt på: Konstruerte case som eksempler på tilnærmingsmåter i pårørendesamtalen Tilnærming i prosesser med livsproblemer eksemplifisert med casene. Har rammebetingelse betydning for samtalen Skillelinjer mellom samtaler ved Pårørendesenteret og samtaler i helseinstitusjoner Klientifisering av pårørende De pårørende søker hjelp for egen del fordi de har en nærstående person som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk. Eller at de får for lite eller for dårlig informasjon fra hjelpeapparatet eller de ikke vet at det er informasjon og få, eller at hjelpeapparatet viser for liten forståelse for deres situasjon, eller at de ikke finner frem til relevant hjelpeinstans. Pårørendesamtalen ser ut for å ha sitt utspring i generell profesjonsteori fra helse- og sosialfagene, men er påvirket av rådgivningsteori, teori om støttesamtaler, kriseteori, terapeutiske samtaler og annen teoretisk og klinisk bagasje den enkelte har i sin bakgrunn. Brukermedvirkning er sentralt. Profesjonsutøverne møter en stor variasjon av problemer i samtalene, noe som krever gode kommunikasjonsferdigheter og kjennskap til hjelpeapparatet. Det er sentralt for profesjonsutøverne og «skreddersy» tilbudet til den enkelte. Det presenteres seks konstruerte case og tilnærmingsmåter for samtaler. I en analyse og tolkning av tilnærmingsmåtene prøver en å vise hvordan profesjonsteori kan anvendes for å forstå pårørende, men og for å vise at casene representerer flere utfordringer enn det som er vist i det enkelte case. Forskjellene i de organisatoriske forholdene for Pårørendesenteret og helseinstitusjoner og kommuner skaper ulike betingelser for pårørendesamtalen. Det kan se ut som uavhengighet i forhold til hjelpeapparatet er viktig når en skal hjelpe pårørende med og «forhandle frem» ulike tilbud.
2
Søndervik, Tone Solum, Inger Sofie Berge Hurlen, and Hallvor Lyngstad. Profesjonsutvikling i partnerskap. Edited by Kåre Andreas Folkvord and Elaine Munthe. University in Stavanger, June 2024. http://dx.doi.org/10.31265/usps.278.
Full textAbstract:
Profesjonsutvikling i partnerskap er den andre tekstsamlingen fra Universitetet i Stavanger som tar utgangspunkt i erfaringer og læring fra partnersamarbeid i Rogaland. Høsten 2017 ble tekstsamlingen Skolebasert kompetanseutvikling i partnerskap publisert. Den omhandlet ulike perspektiv og erfaringer fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Denne andre tekstsamlingen ønsker å løfte fram erfaringer og ny kunnskap fra ulike former for partnersamarbeid i vårt fylke gjennom både tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling og partnersamarbeidet mellom UiS og universitetsskolesamarbeidet, som inkluderer hele utdanningsspekteret fra barnehage til og med videregående opplæring. Tittelen på denne rapporten, Profesjonsutvikling i partnerskap, viser til formålene med de ulike partnerskapene: at vi sammen utvikler profesjonskunnskap og praksiser til beste for barn og unge. Partnersamarbeid gir lærere i skoler og barnehager muligheten til kontinuerlig å utvikle sine evner og sin kapasitet for å håndtere daglige utfordringer i praksis. Vitenskapelig ansatte fra UH-miljøene gis, gjennom partnersamarbeidet, en anledning til utvikle egen kompetanse og holde seg oppdatert på praksis som grunnlag for å utvikle kvalitet og relevans i lærerutdanningen. Profesjonsutvikling i partnerskap viser derfor også til partnersamarbeid som noe mer enn kun en måte å organisere et samarbeid på eller en betegnelse på en finansieringsordning. Tekstsamlingen fremmer at kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser. Det er derfor verdt å merke seg at de fleste artiklene i denne tekstsamlingen er utviklet gjennom samarbeid mellom aktører i ulike partnersamarbeid i Rogaland og synliggjør på gode måter spennet og mangfoldet av ulike erfaringer og læring fra disse.
3
Wüthrich, Annik. Amon, dieu de la ville, dans le chapitre 23 du Livre des Morts. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, June 2021. http://dx.doi.org/10.1553/erc_stg_757951_a.wuetrich_amon_dieu_de_la_ville_dans_le_chapitre_23_du_livre_des_morts.
Full textAbstract:
Book of the Dead spell 23 aimed to allow the deceased to recover the use of his mouth: therefore, the deceased invokes, among other deities, the “god of the city” as his personal god. However, some copies of the Book of the Dead from the 26th dynasty onwards replace or add to this expression the name of the god Amon. All these papyri clearly or supposedly come from Thebes based on prosopographical and onomastic criteria. This article lists hence these different attestations, seeking to explain this phenomenon, to examine if it extends to other Egyptian cities and to investigate the concept of local gods more generally.
4
Wüthrich, Annik. Amon, dieu de la ville, dans le chapitre 23 du Livre des Morts. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, June 2021. http://dx.doi.org/10.1553/erc_stg_757951_a.wuethrich_amon_dieu_de_la_ville_dans_le_chapitre_23_du_livre_des_morts.
Full textAbstract:
Book of the Dead spell 23 aimed to allow the deceased to recover the use of his mouth: therefore, the deceased invokes, among other deities, the “god of the city” as his personal god. However, some copies of the Book of the Dead from the 26th dynasty onwards replace or add to this expression the name of the god Amon. All these papyri clearly or supposedly come from Thebes based on prosopographical and onomastic criteria. This article lists hence these different attestations, seeking to explain this phenomenon, to examine if it extends to other Egyptian cities and to investigate the concept of local gods more generally.
5
Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
6
Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
7
Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
8
Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
9
Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
10
Geleijnse, Marianne. Goede voeding voor het hart : zorg dat het klopt. Wageningen: Wageningen University & Research, 2016. http://dx.doi.org/10.18174/398542.
Full text