Journal articles on the topic 'Bruit du vent'
To see the other types of publications on this topic, follow the link: Bruit du vent.
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 35 journal articles for your research on the topic 'Bruit du vent.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Saladin, Matthieu. "Paréidolie noise." Rue Descartes N° 102, no. 2 (June 30, 2023): 12–27. http://dx.doi.org/10.3917/rdes.102.0012.
Abstract:
« À la fin de son œuvre Les Aventures d’Alice aux pays des merveilles , Lewis Carroll dévoile en un bref paragraphe la nature onirique de l’histoire vécue par la fillette et y souligne le rôle spécifique joué par les bruits alentour ayant accompagné son assoupissement. Ainsi les sons du vent, de l’étendue d’eau voisine, des animaux et de la vie sociale alimentaient incidemment le récit hallucinatoire, œuvrant, dans le brouillard du signifiant propre au sommeil, à la reconfiguration du sens par le non-sense. Ce que donne à lire la conclusion de l’œuvre est un cas typique de paréidolie noise , ce processus d’identification formelle chimérique, où les bruits devenus informes s’avèrent enfin disponibles pour y projeter d’autres formes. Un tel phénomène se retrouve sans doute dans la traque des EVP ( electronic voice phenomena ) qui hante l’histoire des médias et des technologies de reproduction sonore, soit ces voix fantomatiques supposément entendues dans la friture hertzienne d’un poste de radio ou tapies dans le bruit de fond d’un enregistrement. Qu’entendons-nous alors dans ces bruits ? Et plus particulièrement, que nous disent ces voix du processus même de la pensée philosophique, lorsque la clarté censée la définir s’abandonne aux lignes de fuite de son brouillage ? »
2
Charles-Dominique, Luc. "La mort et le sonore dans la France médiévale et baroque." Articles 20, no. 2 (July 9, 2008): 16–21. http://dx.doi.org/10.7202/018328ar.
Abstract:
Résumé Les rituels funéraires, l’évocation de la mort et l’ensemble des représentations qui y sont rattachées sont l’objet d’une très intense relation au sonore (vacarmes, tumultes) dont la codification est néanmoins élaborée. C’est précisément cette « grammaire symbolique » que nous souhaiterions ici mettre au jour par le biais d’une analyse anthropologique historique appliquée au monde occidental chrétien médiéval et baroque, notamment à la France, en faisant ressortir quatre éléments majeurs : le bruit, le vent comme élément organologique, l’aspect « boiteux » de certains rythmes évoquant la claudication rituelle et, enfin, parmi les nombreux registres musicaux, l’usage récurrent du grave et de la descente dans le grave. À la suite de quoi, nous verrons comment ces éléments se combinent dans quelques-unes des oeuvres majeures de ces époques reculées.
3
Gagné, Julie. "Entendre le Nord et le froid dans le texte dramatique. Étude du « paysage audible » dans Floes de Sébastien Harrisson et Roche, papier, couteau… de Marilyn Perreault." Les Cahiers de la Société québécoise de recherche en musique 14, no. 1 (June 6, 2013): 35–41. http://dx.doi.org/10.7202/1016196ar.
Abstract:
En s’inspirant de la conception multisensorielle du paysage d’Alain Corbin, l’auteure réfléchit dans cet article à la manière dont le texte dramatique véhicule le « paysage audible » du Nord et du froid. Si, dans Floes, le Nord est le lieu d’un silence audible que le bruit des glaces, le vent et la voix, caractérisée par un souffle bref en raison du froid, en viennent à habiter, le rapport à l’absence ou au trop-plein de mots est intériorisé par les personnages de Roche, papier, couteau.... Dans les pièces de Sébastien Harrisson et de Marilyn Perreault, l’écho se fait mémoire de la parole et amplifie la violence alors que la répétition des composantes acoustiques créée une temporalité gelée et circulaire. La mise en relief des éléments sonores et rythmiques utilisés par les deux dramaturges pour évoquer un (Grand) Nord froid permet de définir ce que les imaginaires du Nord et du froid donnent à entendre.
4
FREEMAN, KIRRILY. "Incident in Arles: Regionalism, Resistance and the Case of the Statue of Frédéric Mistral." Contemporary European History 16, no. 1 (February 2007): 37–50. http://dx.doi.org/10.1017/s0960777306003614.
Abstract:
AbstractOn 11 October 1941 the Vichy government passed legislation mandating the dismantling and smelting of French bronze statues and monuments in the public domain. Crippled by copper shortages and bound by the terms of the Franco-German armistice, the etat français sought to ‘mobilise’ all potential sources of non-ferrous metals, including public statuary. The statue of Mistral in Arles was one of the monuments that were dismantled. The destruction of this tribute to the Provençal poet and founder of the Félibrige sparked considerable protest and opposition, but from an unusual quarter – supporters of Pétain's National Revolution. The case of the destruction of the statue of Mistral in Arles reveals the intersection of regionalism and resistance in wartime France and challenges many of our perceptions about both these movements.Ame de Mon PaysAme éternellement renaissanteAme joyeuse, fière et viveQui hennis dans le bruit du Rhône et de son vent!Ame des bois pleins d'harmonieEt des calanques pleines de soleilDe la patrie, âme pieuseJe t'appelle! Incarne-toi dans mes vers provençaux!1
5
Gedvilas, Donatas, Diana Argatu, Saulius Lukoševičius, and Algidas Basevičius. "Aorto-caval fistula clinically presenting as left renal colic Findings of multislice computed tomography." Medicina 44, no. 8 (June 14, 2008): 619. http://dx.doi.org/10.3390/medicina44080080.
Abstract:
Spontaneous aorto-caval fistula is a rare complication of abdominal aortic aneurysm. A definitive diagnosis is sometimes difficult, as the classic diagnostic signs (pulsatile abdominal mass with bruit, high-output hearth failure, and acute dyspnea) are present in about half of the patients. Diagnosis may be suspected from clinical symptoms, but sometimes atypical clinical features may obscure the actual situation. Computed tomography findings include early detection of contrast medium in the dilated inferior vena cava, which is isodense with the adjacent aorta, an associated aortic aneurysm, loss of normal anatomic space between aorta and vena cava, and rarely one can even visualize the abnormal communication between aorta and vena cava. Prompt radiological diagnosis is of key importance in the management of these patients. We describe findings of multislice computed tomography of the patient with dissecting aortic aneurysm and aortocaval fistula, clinically presenting as left renal colic. Multislice computed tomography is the imaging modality of choice for diagnosis of abdominal vascular pathology as it is noninvasive, fast and demonstrates a high diagnostic accuracy.
6
Putri, Nadira Deanda, Bambang Tri Prasetyo, Ricky Gusanto Kurniawan, Beny Rilianto, Pratiwi Raissa Windiani, and Abrar Arham. "Carotid-Cavernous Fistula: Manifestasi Klinis dan Tatalaksana." Journal Of The Indonesian Medical Association 73, no. 2 (June 9, 2023): 102–7. http://dx.doi.org/10.47830/jinma-vol.73.2-2023-880.
Abstract:
Carotid-cavernous fistula (CCF) merupakan abnormalitas vaskular antara arteri karotis interna atau eksterna dengan vena di dalam sinus kavernosus. Fistula pada CCF dapat bersifat langsung (Barrow tipe A) atau tidak langsung (Barrow Tipe B, C, dan D). Etiologi tersering pada CCF tipe langsung ialah trauma dan ruptur vaskular, sementara CCF tipe tidak langsung umumnya ditemui pada pasien dengan komorbid hipertensi, kelainan jaringan ikat, kehamilan, dan diseksi arteri karotis interna. Tanda dan gejala CCF sangat bervariasi, mulai dari nyeri kepala mendadak, proptosis, diplopia, oftalmoplegia, kemosis, bruit orbital, hingga kebutaan, namun dapat pula berupa konjungtiva kemerahan. Pasien dengan kecurigaan CCF harus menjalani pencitraan neuroradiologi, dilanjutkan dengan intervensi endovaskular untuk menutup aliran fistula dan membiarkan arteri karotis terbuka. Dengan tatalaksana yang tepat, resolusi komplit diharapkan untuk terjadi pada semua pasien.
7
Gilje, Øjstein. "På jakt etter ark og app i fire fag i det nye norske læremiddellandskapet." Learning Tech, no. 1 (August 15, 2016): 36–61. http://dx.doi.org/10.7146/lt.v1i1.107619.
Abstract:
Denne artikkelen gjennomgår utviklingen av læremidler i Norge de siste 20 år, med særlig vekt på de definisjoner som har vært brukt og den forskning som har funnet sted. Denne historiske gjennomgangen i artikkelens første del gir bakgrunn til forskningsprosjektet Ark&App, som fokuserer på læremidler og arbeidsformer i fagene matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Basert på store nasjonale spørreundersøkelser ser artikkelen nærmere på, hvordan valg og bruk av læremidler skjer på ulike trinn i grunnopplæringen.
8
Music, Davor, Bozina Radevic, Goran Batricevic, and Aleksandar Filipovic. "Abdominal compartment syndrome caused by ruptured abdominal aortic aneurysm in vena cava." Vojnosanitetski pregled 63, no. 9 (2006): 843–46. http://dx.doi.org/10.2298/vsp0609843m.
Abstract:
Background. Abdominal compartment syndrome (ACS) is a rapid increase in intra-abdominal pressure associated with multi-organs dysfunction. It is caused mostly by abdominal bleeding und massive volume compensation. Case report. We reported a 76-year-old patient admitted to the hospital with aortic abdominal aneurysm, 13.7 cm in diameter, ruptured in vena cava, which caused intraabdominal hypertension, the liver and kidney dysfunction, as well as circulation, respiration and metabolic disorders. Intraabdominal pressure was measured by bladder manometry. Central venous pressure and systemic arterial pressure were monitored continuously. Clinical signs were thrill and typical abdominal bruit. Aorto-caval fistula was diagnosed by the use of contrast computerized tomography. Caval endoaneurysmatic suture and aortobiiliac bypass with 18 ? 9 mm Dacron prothesis were performed. Haemodynamic changes were mostly corrected during the surgery. The complete correction of haemodynamics, liver, kidney, respiration and metabolic changes was established in the next few weeks. Conclusion. The ACS was caused by rupture of abdominal aortic aneurysm in vena cava followed by edema of the abdominal organs, retroperitoneum, abdominal wall and ascites. Caval endoaneurysmatic suture and aortobiiliac bypass with 18 ? 9 mm Dacron prothesis solved aortocaval fistula as well as all the organs and metabolic dysfunctions caused by ACS.
9
E Silva, Raphael Parreira, and Conrado Moreira Mendes. "Hayao Miyazaki:." Tríade - Revista de Comunicação, Cultura e Mídia 7, no. 15 (August 10, 2019): 137–57. http://dx.doi.org/10.22484/2318-5694.2019v7n15p137-157.
Abstract:
Com o intuito de depreender o estilo autoral do japonês Hayao Miyazaki, são analisados, neste trabalho, seus seguintes filmes: Porco Rosso (1992), A Viagem de Chihiro (2001) e Vidas ao Vento (2013). Tais obras são examinadas à luz do conceito de estilo, conforme propõe Discini (2014), articulando-se tal concepção à teoria do autor de Stam (2003), além de debater os alicerces em torno da caracterização de personagens centrais de acordo com Brait (2005) e Brecht (2002). Por meio das análises realizadas, pôde-se concluir que o estilo autoral de Miyazaki se constrói a partir de recorrências observadas tanto no plano do conteúdo, quanto no plano da expressão.
10
Ruiz Cantera, Laura. "Un jardín de recreo en Zaragoza: la Torre de Bruil (1842-1868)." Artigrama, no. 33 (December 9, 2022): 369–86. http://dx.doi.org/10.26754/ojs_artigrama/artigrama.2018338284.
Abstract:
El urbanismo de la Zaragoza decimonónica, tras los desastres de la Guerra de la Independencia, retomó paulatinamente su vigor prestando atención a las novedades en materia deurbanismo más pujantes del momento, como fueron la introducción de zonas verdes en el espaciourbano para el disfrute de la toda la población. La iniciativa privada no quedó al margen deestas tendencias, y así fue como uno de los principales representantes de la burguesía zaragozana,Juan Bruil, construyó un jardín de recreo a emulación de modelos europeos como los ‘tivoli’,‘tiergarten’ o ‘pleasure garden’. Con este artículo se busca profundizar en la historia constructivade la finca y sus jardines, las motivaciones de los propietarios y, también, en la composición ydiseño del recinto, desde su construcción en 1842 hasta su venta en 1868. El objetivo principales dar luz a un ejemplo temprano y significativo de esta tipología verde en España.
11
Ago, Mako, Kenichi Masumoto, Atsushi Uchiyama, Yasuo Aihara, Yoshikazu Okada, and Satoshi Kusuda. "Serial Measurement of Superior Vena Cava Flow in Evaluation of the Clinical Severity of Pial Arteriovenous Fistula in an Infant." American Journal of Perinatology Reports 07, no. 01 (January 2017): e1-e4. http://dx.doi.org/10.1055/s-0036-1597572.
Abstract:
Background Pial arteriovenous fistula (AVF) is composed of one or more direct arterial feeding vessels with a single draining vein without nidus. A patient with the disease with high-flow AV shunting in the neonatal period not only suffers from high-output cardiac failure but also shows secondary neurological sequelae. In vein of Galen aneurysmal malformation, superior vena cava (SVC) flow measurements provide useful prognostic information. Case Presentation We measured serial SVC flow in a male infant with pial AVF. The term infant presented with tachypnea, a heart murmur, and a cranial bruit after birth, and cranial magnetic resonance imaging and computed tomographic angiography revealed a pial AVF on the left sylvian fissure. SVC flow was at the upper normal limit at presentation. After 1 month, SVC flow gradually increased up to fourfold. Surgical resection of the pial AVF was performed and diagnosed as pial AVF on day 62. The SVC flow immediately decreased thereafter. Conclusion SVC flow reflects the shunt volume and may be a useful parameter for evaluating the optimal timing and effectiveness of intervention in pial AVF.
12
Couturier, Jean-Louis. "Céleustique. L’origine des sonneries de trompette de la Cavalerie." Revue Historique des Armées 274, no. 1 (January 1, 2014): 65–77. http://dx.doi.org/10.3917/rha.274.0065.
Abstract:
L’identification de signaux sonores instrumentaux propres aux armées remonte à la période de la Renaissance. Apparus tout d’abord en Italie, puis en France, les appels en sonneries se sont ensuite propagés aux différents pays d’Europe. L’emploi d’instruments de musique rudimentaires avait initialement pour but d’effrayer l’ennemi. Dès le XV ème siècle, fifres et tambours accompagnent les mouvements des armées, en égayant l’humeur de la troupe. Depuis, musique et art militaire n’ont jamais cessé de cohabiter. Parmi les instruments à vent employés dès l’Antiquité, la trompette est l’instrument privilégié qui se distingue naturellement par son caractère à la fois sacré et guerrier. De ce fait, elle tient une place prépondérante au sein des anciennes Nations. Des premiers « bruits de guerre » connus, aux sonneries réglementaires « officielles », la transmission des signaux sonores, qui correspondent chacun à un message bien particulier, s’est opérée - jusqu’à une période relativement récente - principalement de manière orale. Quand bien même semble t’il difficile d’identifier, en France comme ailleurs, le ou les auteurs des premières sonneries militaires, les quelques textes musicaux publiés au fil des siècles, permettent en revanche une analyse mettant en exergue bon nombre d’informations relatives à une mémoire musicale vive, relativement ancienne, qui trouve naturellement sa place au sein de l’ethnomusicologie.
13
Kennelly, Patrick John, David Rea, and Suzanne Crowe. "A Massive Arteriovenous Malformation arising from the Aorta causing Severe Pulmonary Hypertension." Integrative Pediatrics and Child Care 1, no. 1 (August 27, 2018): 31–34. http://dx.doi.org/10.18314/ipcc.v1i1.1155.
Abstract:
Aortic arteriovenous malformations (AVMs) are rare vascular anomalies where the aorta communicates with adjacent venous structures, bypassing the capillary system. We report a case of a neonate born at 34 weeks gestation who presented at 3 weeks of life in respiratory distress. Echocardiography demonstrated severe pulmonary hypertension with right ventricular dilatation but an otherwise structurally normal heart. Clinical examination revealed a pulsatile abdominal mass with an audible bruit.
Abdominal ultrasound was performed and it demonstrated a large cystic mass arising from the inferior vena cava (IVC) with both arterial and venous vascular flow within it. Further evaluation with magnetic resonance angiography (MRA) showed a massive arteriovenous malformation from both left and right iliac arteries, and lumbar arteries communicating with the IVC. A decision was made with interventional radiology to attempt coiling of the vascular lesion. Following this procedure his pulmonary hypertension worsened in severity, culminating in acute heart failure and multi-organ dysfunction. A subsequent interventional radiology procedure found that there was no blood flow to his bowel or abdominal viscera. Cardiac arrest followed with an unsuccessful attempt at resuscitation. This case describes a presentation of severe pulmonary hypertension initially considered to be secondary to either congenital heart disease or intrinsic pulmonary disease, but which was found to be as a result of a very rarely occurring massive aortic AVM.
14
Fouet, Monique, and Françoise Milewski. "Vents contraires." Revue de l'OFCE 38, no. 4 (November 1, 1991): 5–64. http://dx.doi.org/10.3917/reof.p1991.38n1.0005.
Abstract:
Résumé En dépit de causes similaires, les retournements à la baisse de l'activité dans les pays industrialisés n'ont pas été simultanés. Ces pays suivent des cheminements cycliques et la plupart d'entre eux s'étaient engagés dans la phase descendante bien avant l'invasion du Koweït. Le petit choc d'offre constitué par la guerre du Golfe a un peu amplifié la baisse de l'activité par les comportements attentistes qu'il a engendrés, mais à l'inverse le choc de demande issu de la réunification allemande a amoindri ou retardé cette baisse dans bon nombre de pays européens. Aux Etats-Unis, la récession aura été brève et de faible ampleur. Les déséquilibres qui l'avaient suscitée n'ont pas été pleinement apurés. Une rechute comparable à celle de 1981 est peu vraisemblable car la politique monétaire peut demeurer accommodante. Mais la reprise sera lente parce que la restauration de la situation financière des agents économiques privés sera longue et que les finances publiques sont dans l'incapacité de soutenir davantage l'activité. Les importations recommenceront à augmenter et le déficit courant à se creuser. Au Japon aussi la croissance sera lente jusqu'à l'été 1992, mais parce que ce pays sera engagé dans la phase descendante du cycle. L'infléchissement conjoncturel, voulu par les autorités monétaires pour dégonfler les bulles spéculatives et désamorcer les tensions inflationnistes, risque d'être d'autant plus prononcé que les investissements récents vont prochainement s'avérer excessifs. L'excédent courant augmentera. Comme les marchés des pays en voie de développement et d'Europe de l'Est manqueront de dynamisme, les débouchés extra-européens ne vont au total s'accélérer que modestement. Cela sera par ailleurs compensé par le freinage brutal des importations de l'Allemagne. Au cours des prochains mois, comme depuis la mi-1991, la croissance de l'Allemagne va fortement décélérer alors même que les taux d'intérêt demeureront élevés. Il est à craindre que cette situation perdure jusqu'au printemps 1992. Il faudra sans doute attendre cette échéance pour que la Bundesbank, au vu de l'élévation du chômage en Allemagne et surtout de la modération des tensions inflationnistes (ce second point étant à ses yeux plus important que le premier) commence à abaisser les taux courts. Pour les autres pays européens, les chances de reprise se concrétiseront d'autant mieux à partir du 2e trimestre 1992 que le verrou constitué par les taux d'intérêt allemands aura partiellement sauté. Ces chances se joueront sur la rapidité de l'assainissement interne, sur la reconstitution de liquidités disponibles pour accroître à nouveau les dépenses. Il semble qu'une certaine croissance puisse être retrouvée dès l'hiver au Royaume-Uni, mais qu'elle ne se produira guère avant le printemps dans les pays très dépendants de l'Allemagne (Pays-Bas, Belgique) ainsi qu'en Italie et en Espagne. Cela signifie pour la France, jusqu'au milieu de l'année prochaine, une augmentation de ses débouchés extérieurs aussi lente qu'au premier semestre 1991 dans un contexte de taux d'intérêt allemands aussi élevés qu'à l'été 1991. En France la rentrée 1991 est pour le moins morose. Le nombre de chômeurs s'est fortement accru ; le climat des affaires est plutôt pessimiste : les carnets de commandes ne se sont pas redressés ; tout au plus ont-ils cessé de se dégrader. Les perspectives de production se sont améliorées dans l'industrie, mais trop peu pour inverser les anticipations de réductions d'effectifs. Le pessimisme actuel des prévisions reflète l'attentisme présent des entreprises (la reprise tant annoncée aux lendemains de la guerre du Golfe n'est guère venue) et la faible crédibilité d'une accélération de la croissance européenne en raison du ralentissement Outre-Rhin. La croissance tirée uniquement par l'extérieur n'est effectivement pas la plus probable; des ressorts internes sont nécessaires afin que survienne la reprise. Pour que les dépenses d'investissement augmentent à nouveau, il faudra d'abord que les entreprises perçoivent clairement un rebond de la demande finale et que s'améliorent les conditions de financement. Le redémarrage de l'économie française ne devrait ainsi se produire que vers le milieu de l'année 1992. Pour redresser leurs profits, les entreprises peuvent difficilement élever leurs prix de vente ; reste la restriction des salaires individuels — mais les marges de manœuvre sont réduites en ce domaine — et le repli des effectifs. Celui que nous avons anticipé joue un rôle-clé dans la présente prévision. Il assure le redressement des comptes des entreprises, préalable à la reprise des dépenses d'équipement, alors que les taux d'intérêt français restent contraints par une politique monétaire allemande restrictive jusqu'au milieu de 1992. En contrepartie, le repli des effectifs implique la poursuite de la montée du chômage et limite la croissance de la masse salariale, donc celle du revenu disponible des ménages. La reprise de l'activité sera fondée sur celle des exportations grâce au regain de la demande extérieure, de la consommation des ménages grâce à la baisse du taux d'épargne, de l'investissement des entreprises grâce à la phase d'accumulation préalable d'actifs financiers. Mais la consommation des administrations sera nettement ralentie, l'investissement public et l'investissement en logements des ménages régresseront. Même si la formation de stocks s'intensifie dans la phase de reprise, la progression de la demande intérieure restera modérée. Exportations et importations s'élevant de pair, la croissance du produit intérieur brut serait de 2,4 % seulement, après 1,3 % en 1991.
15
Ballangrud, Brit Bolken, Sigrun Wessel Svenkerud, Irmelin Drake, and Jorun Ulvestad. "Bruk av nettverk i kvinners karriereutvikling mot professor- og dosentstillinger i akademia." Forskning og Forandring 4, no. 1 (June 14, 2021): 4–22. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v4.2332.
Abstract:
I akademia har det vært tradisjon for å assosiere karriere og avansement med personlig talent og særlige kompetanser, og noe som gjerne har blitt forstått som den enkeltes ansvar. Karriereutvikling i Norge blir imidlertid, i stadig større grad, definert som et ansvar for universitetet som organisasjon, og noe som alle bør delta i. Siden kvinner utgjør 31 % (DBH, 2019) av professorer og dosenter, er organiserte kvinnenettverk et av de tiltak som blir brukt for å bidra til karriereutvikling. I denne artikkelen viser vi hva kvinnelige førsteamanuensiser og førstelektorer som deltok i et slikt nettverk selv la vekt på som betydningsfulle sider ved nettverksdeltakelsen, og hvordan det bidro til deres karriereutvikling. Vi analyserer refleksjonslogger som kvinnene skrev mens de deltok i et karrierenettverk. Resultatene viser at deltakelsen rommet både sosial og faglig støtte, noe som bidro til et stort engasjement og bevissthet om egne strategiske valg. Det går imidlertid også fram at støtte fra kvinnenes ledere ble opplevd som en viktig premiss i karriereutvikling. Ut fra ulike teoretiske perspektiver diskuterer vi hvordan meningsskaping blant kvinner i karrierenettverk har betydning for den enkelte, men vi tydeliggjør også spenninger mellom det individuelle ansvaret og organisasjonens ansvar for karriereutvikling.
16
Chebbah, Lynda, Lakhdar Djemili, Mohammed Tawfik Bouziane, and Mohamed Chiblak. "Modélisation d'un masque en béton bitumineux (brut et protégé) sous sollicitations thermiques en régime transitoire. cas du masque de barrage Ghrib (Ain Defla, Algérie)." La Houille Blanche, no. 1 (February 2020): 42–49. http://dx.doi.org/10.1051/lhb/2019064.
Abstract:
Le masque en béton bitumineux est l'un des organes les plus utilisés pour l'étanchéité des barrages en remblai. Le parement en béton bitumineux est, en particulier dans le cas des installations de stockage par pompage hydroélectriques, sont souvent très exposé à des fluctuations importantes de température, qui sont causées par la radiation solaire, la variation du niveau d'eau dans le réservoir, par le gel dans la saison d'hiver, ainsi que la vitesse et la direction du vent, sans oublier les précipitations. Pour mieux expliquer le phénomène de transfert de chaleur, il est nécessaire de connaître les variations de température dans les différentes couches du masque en béton bitumineux. Ce travail décrit la mesure de la température dans le masque en béton bitumineux (brut et avec protection) du barrage Ghrib (Ain Defla, Algérie) et son évaluation à l'aide d'un modèle numérique du transfert de chaleur dans le parement en béton bitumineux en utilisant le logiciel Fluent. Dans un premier temps une validation du modèle par comparaison avec des mesures expérimentales, dans le cas d'une variation journalière de température ambiante, La comparaison des résultats du calcul du modèle numérique avec les mesures réelles montre une excellente ressemblance. Nous simulons ensuite la pose d'une protection thermique en ajoutons une couche convective en béton poreux. Les résultats de cette simulation montrent que le transfert de chaleur par convection possède le potentiel de développer une différence de température significative entre les parties inférieure et supérieure du masque, et aussi que l'ajout de cette couche permet d'amortir le pic de température et le réduire à 12,31 °C, ceci de 9 h jusqu'à 15 h au moment où la chaleur est très élevée, ce qui est significatif pour notre masque, où les températures atteignant leurs valeurs maximales (49 °C).
17
Ackovic, Jovana. "Bruken av sosiokulturelle og sosiomaterielle teorier i studier av barnehageansattes rolle i småbarns matematiske læringsprosesser." Nordisk barnehageforskning 20, no. 2 (April 11, 2023): 151–69. http://dx.doi.org/10.23865/nbf.v20.273.
Abstract:
Formålet med artikkelen er å beskrive hvordan Lev Vygotskijs og Karen Barads teorier i tidligere forskning har blitt brukt til å analysere barnehageansattes rolle i småbarns (opp til 3 år) matematiske læringsprosesser. Disse teoriene er valgt fordi de har vært dominerende i nordisk forskning på voksenrollen i småbarns matematiske læringsprosseser. Studier som bruker sosiokulturell teori, basert på Vygotskijs arbeider, understreker betydningen av veilederrollen og sosial interaksjon som viktig for å bidra til småbarns matematiske læringsmuligheter. Forskning basert på Barads teori fremhever derimot tilretteleggerrollen med vekt på læringsmuligheter som oppstår i småbarns kroppslige intra-aksjoner med det materielle miljøet. Studiene som er inkludert i undersøkelsen, indikerer at begge perspektivene gir ulik innsikt i barnehageansattes rolle i småbarns matematiske læringsprosesser. I fremtidig forskning vil det å kombinere begge perspektivene kunne bidra i forståelsen av variasjonen og kompleksiteten i barnehageansattes praksis og barnehageansattes perspektiver på voksenrollen i deres bidrag til småbarns matematiske læringsmuligheter. English abstract The use of sociocultural and socio-material theories in studies of the role of kindergarten employees in toddlers’ mathematical learning processes The purpose of the article is to describe how Lev Vygotsky’s and Karen Barad’s theories have been used to analyze the role of kindergarten staff in the mathematical learning processes of toddlers (up to 3 years old), in previous research. These theories were chosen because they have been dominant in Nordic research about the adult role in the mathematical learning processes of toddlers. The chosen studies which use socio-cultural theory, from the work of Vygotsky, emphasize the importance of the guiding adult and social interaction in providing mathematical learning opportunities for young children. Research based on Barad’s theory, on the other hand, highlights the role of facilitator that focuses on learning opportunities that arise in toddler’s bodily intra-actions with the material environment. The studies indicate that both perspectives provide different insights into the role of kindergarten staff in mathematical learning processes of toddlers. In future research, combining both perspectives could therefore contribute to understanding the variation and complexity in the practice of the kindergarten employees and their perspectives on the adult role in their contribution to toddler’s mathematical learning opportunities.
18
Kuhn, Hans. "Grundtvig and the War that changed Danish Identity." Grundtvig-Studier 51, no. 1 (January 1, 2000): 190–202. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v51i1.16365.
Abstract:
Grundtvig og den krig, som ændrede den danske identitetAf Hans KuhnGrundtvig var længe, som Kierkegaard, en outsider i sin tids København. Hans vision af en kristeligt inspireret national og social fornyelse vandt ringe genklang hos guldalderens æsteter (som parret Heiberg), hvor teatret var den centrale kulturelle institution, og hos de liberale aktivister (som Lehmann og Ploug), for hvilke enevældens afskaffelse var hovedmålet. Den nationalistiske bølge, som Treårskrigen fremkaldte, gav ham en chance for at nå et publikum i alle regioner og samfundslag, ikke fordi hans ugeblad »Danskeren« spredtes så vidt, men fordi mange af de mere end 150 tidsdigte, han publicerede i det, blev optaget i svigersønnen P. O. Boisens Nye og gamle Viser af og for det Danske Folk, som ikke kun blev en stor succes som soldatervisebog, men var meget udbredt i de følgende decennier (ca 7.000 trykte eksemplarer) og blev forbillede for mange andre sangbøger, bl.a. Folkehøjskolesangbogen. Disse sange tog deres udgangspunkt ikke i landsoldatens, sømandens eller den borgerlige frivilliges psykologiske situation og praktiske problem, som f. eks. Fabers, Reckes og H.C. Andersens krigssange gjorde, men i syner af dansk historie og danskernes bestemmelse i verden, som Grundtvig havde formuleret langt tidligere: danskerne som Guds udvalgte folk og som en nordisk bastion mod Syden, modersmålet som nationens vigtigste integrationsmoment, almuen som det sande ‘folk’, en åndelig og politisk dansk-tysk modsætning fra arilds tid. Billedverdenen i disse digte kom fra Bibelen (f.eks. »den gamle af dage« eller »danskerne som offerlam«), heraldikken (den danske løve mod den tyske ørn eller lindorm, den holstenske nælle), den nordiske mytologi (Thors hammer, Mimers brønd, Baldersbålet, skjoldmøer) eller mytisk historie (Uffe hin Spage, Niels Ebbesen).Kun i den udstrækning, der fandtes kendte eller blev skrevet gode nye melodier, kunne disse (alt andet end ‘folkelige’) digte få succes som sange. Melodien til tidens efter »Kong Christian« mest udbredte patriotiske sang, »Danmark dejligst Vang og Vænge«, blev brugt til »Danmarks Løve, ryst din Manke«, melodien til en krigssang fra århundredets begyndelse, »Saa kæmped de Helte af Anden April« til »Kong Vermund den gamle, af Alderdom blind«, melodien til »Moders Navn er en himmelsk Lyd« til »Dannemark er det gamle Navn«, Weyses melodi til Willemoessangen »Kommer hid, I Piger smaa« til »Kommer, alle Moders Børn«, mens »Fædemeland ved den bølgende Strand« måtte vente til Nutzhorns melodi, førend den blev udbredt som sang i 1860erne, i tiden for den anden slesvigske krig. Artiklen koncentrerer sig om de første digte fra marts/april 1848, som allerede indeholdt hele Gmndtvigs program eller vision for en ny dansk identitet.
19
Bye, Karstein. "Mobile equipment for weighing live reindeer." Rangifer 6, no. 1 (June 1, 1986): 44. http://dx.doi.org/10.7557/2.6.1.552.
Abstract:
<p>The main principle behind the construction is a box hanging in a compound stand. Two tension cells between the box and the stand record weight, and signals pass to an amplifier which shows the weight on a display. The box is made of wood, but the doors at the ends may be of clear material as polyvinyl. The frames are of steel or aluminium. All frames and parts fit into the box. The weighing cells may be replaced by mechanical weights. The accuracy of the cells is ±0.025% within the temperature range of -30 — +70°C. The cabel length between weighing cells and the amplifier may be up to 500 m. The amplifier ought to be operated under stable ambient temperature conditions. The operators of weight and amplifier communicate through a two-way inter-communication system. The equipment has been used and tested several times under both winter and summer conditions and has proved to be convenient and reliable.</p><p>Mobilt utstyr for veiing av levende reinsdyr.</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag: Hovedprinsippet bak konstruksjonen er en veiekasse som henger i et sammensatt stativ. To veieceller mellom kasse og stativ registrerer vekt, og signaler går videre til en forsterker som viser vekten på en display. Kassen er i tre, men dørene på endene kan være av klart materiale som polyvinyl. Rammer er av stål eller aluminium. Alle rammer og deler får plass inni veiekasscn. Veiecellene kan erstattes med mekaniske vekter. Veiecellene har nøyaktighet ±0.025% innen temperaturområdet -30 — +70°C og forsterkeren bør brukes innen området -4-20 h60°C. Kabellengden mellom veiecellene og forsterkeren kan være opp til 500 m. Forsterkeren bør være plassert i temperaturstabile omgivelser. Operatørene av vekt og forsterker holder kontakt over toveis «intercom». Utstyret har vært brukt en rekke ganger både sommer og vinter, og har værtfunksjonelt og pålitelig.</p><p>Liikkuvat varusteet elåvien porojen punnitsemisessa.</p><p>Abstract in Finnish / Yhteenveto: Rakennelman pååperiaate on punnituslaatikko, joka riippuu kootussa telineesså. Laatikon ja telineen vålisså olevat kaksi punnitusyksikkoå rekisteroivåt painon, ja merkit menevåt edelleen vahvistimeen, joka osoittaa painon kuvaruudussa. Laatikko on puuta, mutta molemmissa påisså olevat ovet voivat olla låpinåkyvåå polyvinyyliå. Kehikko on teråstå tai alumiinia. Kaikki kehykset ja osat mahtuvat punnituslaatikkoon kuljetuksen aikana. Punnitusyksikot voidaan korvata koneellisilla vaaoilla. Punnitusyksi-koillå on ± 0.025% tarkkuus såån ollessa -30°— +70°C rajoissa ja vahvistinta on kåytettåvå såån ollessa -20° — +60°C rajoissa. Punnitusyksikkojen ja vahvistimen vålinen kaapeli voi olla pituudeltaan jopa 500 m. Vahvistin on sijoitettava ilmastovakaaseen ympåristoon. Painon ja vahvistimen toimittajat ovat yhteydesså kenttåradion avulla. Tållaista varustetta on kåyttetty useaan otteeseen sekå kesållå ettå talvella ja on osoittautunut toiminnalliseksi ja luotettavaksi.</p>
20
Hermansen, Hege, and Sølvi Mausethagen. "Når kunnskap blir styrende: Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer." Acta Didactica Norge 10, no. 2 (April 15, 2016): 92–107. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2467.
Abstract:
I de senere årene har blant annet norske elevers resultater på internasjonale og nasjonale undersøkelser blitt brukt til å legitimere politiske initiativer for å styrke læreres kunnskap, hvor vektlegging av forskning og elevresultater har stått sentralt. Disse kunnskapsformene, som karakteriseres av å være abstrakte og generiske, står på mange måter i kontrast til de mer kontekstuelle og erfaringsbaserte kunnskapsformene som lenge har stått sentralt i lærerprofesjonen. I denne artikkelen diskuterer vi ulike utfordringer som denne utviklingen skaper, på bakgrunn av læreres oppfatninger og erfaringer rundt disse endringene i deres kunnskapsgrunnlag. Mer spesifikt belyser vi hvordan lærere tilnærmer seg nye kunnskapsformer og setter dem i sammenheng med eksisterende praksis, en prosess vi omtaler som rekontekstualisering. Artikkelen er et teoretisk bidrag som har som formål å belyse læreres samhandling med nye kunnskapsformer. Med støtte i empiri fra to doktorgradsavhandlinger, viser vi hvordan abstrakte kunnskapsformer fordrer at lærerne må utøve et betydelig “oversettelsesarbeid” for at ny kunnskap skal oppleves som relevant. Videre diskuterer vi hvordan dette oversettelsesarbeidet får konsekvenser for hvordan læreres autonomi og ansvarsområder formes, og for hvordan profesjonens kunnskapsbase videreutvikles. Til slutt diskuterer vi implikasjoner for lærerutdanningen, med vekt på hvordan lærerstudenter kan utvikle et grunnlag for å håndtere dilemmaer i spenningsfeltet mellom profesjonskunnskap, ansvar og autonomi.Nøkkelord: lærerarbeid, profesjonskunnskap, lærerutdanning, læreres kunnskapsbase, utdanningsreformer, lærerprofesjonalitetAbstract In recent years, Norwegian students’ results on national and international tests have been used to legitimise political initiatives aimed at strengthening teachers’ knowledge, emphasising the importance of research and systematic analysis of student results. These abstract and generic forms of knowledge represent a contrast to the contextual and experience based knowledge that has historically been important in the teaching profession. In this article we discuss some of the challenges associated with this development, based on teachers’ perceptions about and experiences with these changes to their knowledge base. More specifically, we examine how teachers approach new forms of knowledge and relate them to existing forms of practice, a process we refer to as recontextualisation. The article is a theoretical contribution which aims to shed light on teachers’ interactions with new forms of knowledge. Using data from two PhD dissertations as empirical illustrations, we show how abstract forms of knowledge require that teachers conduct significant “translation work” for new knowledge resources to be experienced as relevant to established practice. We also discuss the implications of these processes of translation for how teachers’ autonomy and responsibilities are shaped, and for how the profession’s knowledge base is developed. Finally, we outline implications for teacher education, emphasising how student teachers can develop a basis for handling dilemmas that emerge from the tensions between professional knowledge, responsibility and autonomy.Keywords: professional knowledge, teacher education, teachers’ knowledge base, educational reforms, teacher professionalism
21
Christiansen, Hans Guldager, and Anna Maria Fosaa. "Færøernes ældste kulturplanter / Elstu røktarplantur í Føroyum." Fróðskaparrit - Faroese Scientific Journal 57 (February 26, 2017): 128. http://dx.doi.org/10.18602/fsj.v57i0.78.
Abstract:
<p><strong>A</strong><strong>bstract</strong>: For ages people have brought plants with them, when they have settled in new areas. The characteristic flora around villages is a proof of this. Around monasteries, churches and in the oldest parts of settlements, old gardens with cultural plants that have been used as spices, medical herbs, to dye clothes with, and as ornamental plants, are found. Many of these plants were introduced to the Nordic countries in the Medieval Age or before, and other indigenous plants have been collected and planted. In the Nordic countries, botanists have known about this characteristic flora in settlements from the Medieval Age, for more than 200 years. In the Faroe Islands, botanical studies have shown that these gardens are also found here. In summer 2008 we visited 35 villages originating from the Medieval Age or before. Beforehand, we selected 25 species of vascular plants that most likely were used in these times. The investigated areas were around the oldest part of the villages, around churches in churchyards, and in areas of excavation. These plants were put into two categories, those who are indigenous and those who are introduced. In this paper a presentation of these plants are given as well as their distribution in the 35 selected villages.</p><p><strong>R</strong><strong>e</strong><strong>sumé</strong>: Mennesker har gennem alle tider bragt planter med sig, når de bosatte sig i nye områder. Den karakteristiske flora omkring bebyggelser er bevis på dette. Ved klostre, kirker, i gamle landsbyer osv. findes ofte gamle haver med kulturplanter, som tidligere har været brugt som krydderurter, lægeplanter, planter til at farve tøj med og prydplanter. Mange af arterne er indførte til Norden i middelalderen eller tidligere, og andre er hjemmehørende arter, som tidligere har været indsamlet og dyrket. I Norden har det i snart 200 år været kendt blandt botanikere, at der findes en særlig flora ved middelalderlige bebyggelser. Botaniske undersøgelser viser, at sådanne haver også findes på Færøerne. I sommeren 2008 besøgte vi 35 bygder fra middelalderen eller tidligere. Vi havde på forhånd udvalgt 25 plantearter som sandsynligvis blev udnyttet på den tid. Vi undersøgte området omkring den ældste bydel, rundt om kirkegårde, og ved udgravninger. Disse planter blev delt i to kategorier, dem som er hjemmehørende og dem som var blevet indført. I denne artikel omtales disse planter samt deres udbredelse i de 35 udvalgte bygder.</p><p><strong>Ú</strong><strong>r</strong><strong>t</strong><strong>ak</strong>: Fólk hava frá fyrndini tikið plantur við sær, tá ið tey fluttu búgv. Tann sermerkti gróðurin uttan um búsetingar bera prógv um tað. Við kleystur, kirkjur, gamlar búsetingar o.s.fr. eru ofta gamlir urtagarðar við røktarplantum, sum áður hava verið nýttar sum kryddurtir, grøðiplantur, litingarplantur og prýðisplantur. Nógv av hesum plantusløgum eru komin til Norðurlond í miðøld ella fyrr, og onnur eru upprunasløg, sum hava verið hentað og síðan velt. Í Norðurlondum hava plantufrøðingar í sløk 200 ár havt kunnleika til, at ein serligur gróður er at finna við miðaldarbúsetingar. Plantufrøðiligar kanningar vísa, at slíkir urtagarðar eisini eru í Føroyum. Summarið 2008 vitjaðu vit í 35 bygdum, ið stava frá miðøld ella eru uppaftur eldri. Vit høvdu frammanundan valt 25 plantusløg, sum helst eru vorðin gagnnýtt tá á døgum. Vit kannaðu økið uttan um fyrndarbýlingin, uttan um kirkjugarðin, og har ið grevstur hevði verið. Hesar plantur vórðu skiftar í tveir bólkar, – tær, um eru upprunaplantur og tær, sum eru innsløðingar. Í hesi grein verða planturnar umrøddar og sagt verður frá útbreiðslu teirra í teimum 35 bygdunum.</p>
22
Behrend, Tim, Nancy K. Florida, Harold Brookfield, Judith M. Heimann, Harold Brookfield, Victor T. King, J. G. Casparis, et al. "Book Reviews." Bijdragen tot de taal-, land- en volkenkunde / Journal of the Humanities and Social Sciences of Southeast Asia 156, no. 4 (2000): 807–68. http://dx.doi.org/10.1163/22134379-90003831.
Abstract:
- Tim Behrend, Nancy K. Florida, Javanese literature in Surakarta manuscripts; Volume 2; Manuscripts of the Mangkunagaran palace. Ithaca, New York: Cornell University Southeast Asia Program, 2000, 575 pp. - Harold Brookfield, Judith M. Heimann, The most offending soul alive; Tom Harrisson and his remarkable life. Honolulu: University of Hawai’i Press, 1998, 468 pp. - Harold Brookfield, Victor T. King, Rural development and social science research; Case studies from Borneo. Phillips, Maine: Borneo Research Council, 1999, xiii + 359 pp. [Borneo Research Council Proceedings Series 6.] - J.G. de Casparis, Roy E. Jordaan, The Sailendras in Central Javanese history; A survey of research from 1950 to 1999. Yogyakarta: Penerbitan Universitas Sanata Dharma, 1999, iv + 108 pp. - H.J.M. Claessen, Francoise Douaire-Marsaudon, Les premiers fruits; Parenté, identité sexuelle et pouvoirs en Polynésie occidentale (Tonga, Wallis et Futuna). Paris: Éditions de la Maison des Sciences de l’Homme, 1998, x + 338 pp. - Matthew Isaac Cohen, Andrew Beatty, Varieties of Javanese religion; An anthropological account. Cambridge: Cambridge University Press, 1999, xv + 272 pp. [Cambridge Studies in Social and Cultural Anthropology 111.] - Matthew Isaac Cohen, Sylvia Tiwon, Breaking the spell; Colonialism and literary renaissance in Indonesia. Leiden: Department of Languages and Cultures of Southeast Asia and Oceania, University of Leiden, 1999, vi + 235 pp. [Semaian 18.] - Freek Colombijn, Victor T. King, Anthropology and development in South-East Asia; Theory and practice. Kuala Lumpur: Oxford University Press, 1999, xx + 308 pp. - Bernhard Dahm, Cive J. Christie, A modern history of South-East Asia; Decolonization, nationalism and seperatism. London: Tauris, 1996, x + 286 pp. - J. van Goor, Leonard Blussé, Pilgrims to the past; Private conversations with historians of European expansion. Leiden: Research School CNWS, 1996, 339 pp., Frans-Paul van der Putten, Hans Vogel (eds.) - David Henley, Robert W. Hefner, Market cultures; Society and morality in the new Asian capitalisms. Boulder, Colorado: Westview Press, 1998, viii + 328 pp. - David Henley, James F. Warren, The Sulu zone; The world capitalist economy and the historical imagination. Amsterdam: VU University Press for the Centre for Asian Studies, Amsterdam (CASA), 1998, 71 pp. [Comparative Asian Studies 20.] - Huub de Jonge, Laurence Husson, La migration maduraise vers l’Est de Java; ‘Manger le vent ou gratter la terre’? Paris: L’Harmattan/Association Archipel, 1995, 414 pp. [Cahier d’Archipel 26.] - Nico Kaptein, Mark R. Woodward, Toward a new paradigm; Recent developments in Indonesian Islamic thought. Tempe: Arizona State University, Program for Southeast Asian Studies, 1996, x + 380 pp. - Catharina van Klinken, Gunter Senft, Referring to space; Studies in Austronesian and Papuan languages. Oxford: Clarendon Press, 1997, xi + 324 pp. - W. Mahdi, J.G. de Casparis, Sanskrit loan-words in Indonesian; An annotated check-list of words from Sanskrit in Indonesian and Traditional Malay. Jakarta: Badan Penyelenggara Seri NUSA, Universitas Katolik Indonesia Atma Jaya, 1997, viii + 59 pp. [NUSA Linguistic Studies of Indonesian and Other Languages in Indonesia 41.] - Henk Maier, David Smyth, The canon in Southeast Asian literatures; Literatures of Burma, Cambodia, Indonesia, Laos, Malaysia, the Philippines, Thailand and Vietnam. Richmond: Curzon, 2000, x + 273 pp. - Toon van Meijl, Robert J. Foster, Social reproduction and history in Melanesia; Mortuary ritual, gift exchange, and custom in the Tanga islands. Cambridge: Cambridge University Press, 1995, xxii + 288 pp. - J.A. de Moor, Douglas Kammen, A tour of duty; Changing patterns of military politics in Indonesia in the 1990’s. Ithaca, New York: Southeast Asia Program, Cornell University, 1999, 98 pp., Siddharth Chandra (eds.) - Joke van Reenen, Audrey Kahin, Rebellion to integration; West Sumatra and the Indonesian polity, 1926-1998. Amsterdam University Press, 1999, 368 pp. - Heather Sutherland, Craig J. Reynolds, Southeast Asian Studies: Reorientations. Ithaca: Southeast Asia Program, Cornell University, 1998, 70 pp. [The Frank H. Golay Memorial Lectures 2 and 3.], Ruth McVey (eds.) - Nicholas Tarling, Patrick Tuck, The French wolf and the Siamese lamb; The French threat to Siamese independence, 1858-1907. Bangkok: White Lotus, 1995, xviii + 434 pp. [Studies in Southeast Asian History 1.] - B.J. Terwiel, Andreas Sturm, Die Handels- und Agrarpolitik Thailands von 1767 bis 1932. Passau: Universität Passau, Lehrstuhl für Südostasienkunde, 1997, vii + 181 pp. [Passauer Beiträge zur Südostasienkunde 2.] - René S. Wassing, Koos van Brakel, A passion for Indonesian art; The Georg Tillmann collection at the Tropenmuseum Amsterdam. Amsterdam. Royal Tropical Institute/Tropenmuseum, 1996, 128 pp., David van Duuren, Itie van Hout (eds.) - Edwin Wieringa, J. de Bruin, Een Leidse vriendschap; De briefwisseling tussen Herman Bavinck en Christiaan Snouck Hurgronje, 1875-1921. Baarn: Ten Have, 1999, 192 pp. [Passage 11.], G. Harinck (eds.)
23
Garmo, Torstein H. "Chemical composition and in vitro digestibility of indigenous pasture plants in different plant groups (Preliminary report)." Rangifer 6, no. 2 (June 1, 1986): 14. http://dx.doi.org/10.7557/2.6.1.568.
Abstract:
<p>Several plant species from the following plant groups: ferns + horsetails, lichens, conifers (juniper), three leaves (Salix spp., Betula spp., Populus tremula, Sorbus aucuparid), heathers, grassens, rushes/sedges and forbs were collected in a mountain area of southerns Norway during the growing season from the 15th of June up to the 15th of September the years 1982 — 1984. Mean values (% of dry matter) of the different chemical constituents and in vitro dry matter digestibility of the different plant groups sampled throughout the growing season are given in Table 2. The mean crude protein content varied from 4.1% in lichens up to 17.5% in forbs; the crude fat were lowest for rushes/sedges (1.9%) and highest in juniper (13.3%); the crude fibre varied from 14.1% to 26.1% of three leaves and grasses, respectively; NFE showed lowest values for grasses (54%) and highest in lichens (74%). Ferns + horsetails contained the greatest (13.3%) and lichens the lowest (1.9%) amount of ash of the different plant groups. The levels of the macrominerals calcium, phosphorus, magnesium and potassium were all lowest in lichens (0.15; 0.09; 0.05; 0.13%) and highest in the forbs (1.19; 0.36; 0.37; 1.65%). Sodium levels varied from 0.029% in the heathers to 0.116% of ferns + horsetails. The forbs showed the highest mean in vitro dry matter digestibility (69%) and lichens the lowest (35%). However, the in vitro method (using sheep rumen inoculum) probably underestimates the dry matter digestibility of lichens, three leaves, juniper and heathers. Great variations in most of the chemical constituents as well as in vitro dry matter digestibility throughout the growing season for the different plant groups were demonstrated (Table 2). Keywords: nutrients, macrominerals, digestibility, livestock, wild ruminants, native pastures.</p><p>Kjemisk innhald og in vitro fordøyelsesgrad av planter innan ulike plantegrupper frå fjellbeite (Førebels rapport).</p><p>Abstract in Norwwegian / Samandrag: Ulike planteartar innan følgjande plantegrupper: karsporeplanter, lav, bartre (einer), lauvtre (vier spp., fjellbjørk, dvergbjørk, osp, rogn), lyng, gras, halvgras og urter vart innsamla i nokre fjellstrøk i Sør-Noreg gjennom veksttida frå ca. 15. juni til 15. september i åra 1982 — 1984. Middelverdiar (% av tørrstoffet) for plantematerialet innsamla til ulik tid i vekstsesongen og middel for heile vekstsesongen for dei ulike kvalitetsmåla er gitt i tabell 2. Protein-innhaldet varierte frå 4,2% i lav til 17,5% i urter; innhaldet av råfeitt var lågast i ha4vgras (1,9%) og høgast i einer (13,3%); trevleinnhaldet varierte frå 14,1% i blad av lauvtrea til 26,1% i gras; NFE vart funne å vera lågast i gras (54%) og høgast i lav (74%). Karsporeplantene hadde høgast (13,3%) og lav lågast (1,9%) oskeinnhald. Innhaldet av kalsium, fosfor, magnesium og kalium var lågast i lavprøvene (0,15; 0,09; 0,05; 0,13%) medan urtene i middel hadde høgast innhald av desse mineralstoffa av alle plantegruppene (1,19; 0,36; 0,37; 1,65%). Natrium-innhaldet varierte frå 0,029% i lyng til 0,116% i karsporeplantene. Fordyelsesgraden in vitro var i middel høgast for urtene (69%) og lågast i lavprøvene (35%). Fordøyelsesgraden (brukt vomsaft frå sau) er truleg sterkt underestimert for plantegruppene lav og lauv og tildels einer og lyng. Det vart også påvist større og mindre endringar gjennom veksttida for dei fleste kvalitetsmåla.</p><p>Kasvien kemiallinen sisältö ja in vitro sulatusaste tunturilaidunten erilaisissa kasviryhmissä (Alustava raportti).</p><p>Abstract in Finnish / Yhteenveto: Seuraavien kasviryhmien erilaisia kasvilajeja: kortekasveja, jäkäliä, havupuita (katajia), lehtipuita (pajulajeja, tunturikoivuja, vaivaiskoivuja, haapapuita, pihlajia), kanervia, ruohoja, saraheiniä ja yrttejä on kerätty muutamilla tunturialueilla Etelä-Norjassa kasvukautena n. 15. kesäkuuta 15. syyskuuta välisenä aikana vuosina 1982 — 1984. Kasviaineen keskiarvot (% kuiva-aineesta) kerättynä kasvuvaiheen eri aikoina ja keskiarvot koko kasvukautena eri laatumittauksissa on annettu taulukossa 2. Valkuaisaineen sisältö vaihteli 4.2%:sta jäkälässä 17.5% :iin yrteissä; raakarasvan sisältö oli alhaisin saraheinässa (1.9%) ja korkein katajissa (13.3%); kuitusisältö vaihteli 14.1 %:sta lehtipuun lehdissä 26.1 %:iin ruohoissä; typettömien uuteaineiden määrän havaittiin olevan alhaisin ruohoissa (54%) ja korkein jäkälissä (74%). Tuhkan sisältö kortteilla oli korkein (13.3%) ja/äkälillä alhaisin (1.9%). Jäkäläkokeiden kalsiumi-, fosfori-, magnesiumi- ja kaliumisisältö oli keskimäärin alhaisin (0.15; 0.09; 0.05; 0.13 %), kun taas yrteillä näiden kivennäisaineiden keskimääräinen sisältö oli korkein (1.19; 0.36; 0.37; 1.65 %) kaikissa kasviryhmissä. Natriumin sisältö vaihteli 0.029% :sta kanervissa 0.116% :iin kortekasveilla. Sulatusaste in vitro oli keskiarvoltaan korkein yrteillä (69%) ja alhaisin jäkäläkokeissa (35%). Sulatusaste (käytetty lampaan pötsinestettä) on ilmeisesti voimakkaasti ali-arvioitu jäkälissä ja lehdissä ja osittain katajissa ja kanervissa. Useimmissa laatumittauksissa oli myös osoitettu suurempia ja pienempiä muutoksia kasvuaikana.</p>
24
Andreassen, Bengt-Ove. "Bruk eller misbruk." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 55 (January 28, 2011). http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i55.4020.
Abstract:
I artikkelen drøftes bruken av Ninian Smarts arbeider i en norsk kontekst. Særlig vekt legges på den brede resepsjonen som Smarts dimensjonsmodell har fått i tilnærmingen til religion. Artikkelen viser og drøfter hvordan dimensjonsmodellen har vært brukt for å legitimere et eksistensielt perspektiv på religion i norsk religionsdidaktikk og religionsundervisning, og drøfter hvorvidt dette kan sies å være bruk eller misbruk av Smarts modell.
25
Rydjord Tholin, Kristin. "Barns rett til medvirkning i lys av Klafkis danningsperspektiver." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 31, no. 1 (August 3, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v31i1.3717.
Abstract:
Temaet for denne artikkelen er barns rett til medvirkning sett i relasjon til barns danningsprosesser ibarnehagen. Både medvirkning og danning er sentrale verdier i barnehagenes formålsparagraf somskal nedfelles i praksis (Kunnskapsdepartementet 2005). Men hvordan fortolker førskolelærerne detteoppdraget og hvordan kommer det til uttrykk i praksis? Formålet med artikkelen er å løfte fram ulikeoppfatninger om barns rett til medvirkning sett fra noen førskolelæreres perspektiv. Datamaterialet erhentet fra et evalueringsprosjekt om hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bleinnført, brukt og erfart (Østrem m.fl. 2009). Problemstillingen for artikkelen er: Hvordan kan barns retttil medvirkning forstås i lys av perspektiver på danning? Resultatet dokumenterer svært forskjelligesynspunkter og praksiser på barns medvirkning. Materialet blir undersøkt i tilknytning til teoretiskeperspektiver på danning med særlig vekt på Klafki (1996, 2005).
26
Danielsen, Hilde. "Byen som oppdragar." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 27, no. 1 (November 9, 2021). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v27i1.4294.
Abstract:
Denne artikkelen handlar kva bilde og ideal om byliv og barndom foreldre som bur i bykjernen byggjer opp gjennom sine framstillingar av familieliv, med særleg vekt på korleis dei framstiller mangfaldet i byen som ein positiv ressurs for oppsedinga av barna. Kjeldene er kvalitative intervju med 13 foreldrepar som budde i sentrumskjernen av ein by. Foreldra ønskjer at barna skal vere opne for ulike veremåtar, og meiner at byen er ein gunstig plass for utvikling av slike eigenskapar, dei knyt band mellom plass, moral og identitet. Foreldra ser byen som ein oppdragar av barna, som kan lære dei om verda på godt og vondt. Dei meiner at kjennskapen til og lærdommen frå mangfaldet kan bidra til å skape trygge, fordomsfrie og kompetente barn. Mangfaldet får slik både ein nytteverdi og ein etisk verdi i oppveksten som vert brukt til å hierarkisere sentrum over forstad og bygd som ei ramme om god barndom.
27
ANTUNES, Katielli Chaves, and Daniela Silva da SILVA. "TEMPO, MEMÓRIA E HISTÓRIA: A EXPERIÊNCIA NARRATIVA EM ANA TERRA, DE ERICO VERISSIMO." Revista de Letras Norte@mentos 7, no. 13 (July 19, 2014). http://dx.doi.org/10.30681/rln.v7i13.6926.
Abstract:
“Sempre que me acontece alguma coisa importante, está ventando”. A frase, proveniente do romance de Erico Verissimo, pertence à memória de Ana Terra e encontra-se na primeira parte d’O continente. Em virtude da singularidade narrativa conferida por Erico Verissimo à personagem Ana Terra, o capítulo fez tanto na trilogia de O tempo e o vento que mereceu um livro só para ela, por meio do qual analisamos a experiência do tempo, da memória e da história neste enredo. Pensando não apenas nesse dado, mas na importância histórica e ficcional da obra e, por sua vez, da personagem em questão, este trabalho trata do episódio que relata a trajetória de Ana Terra e suas transformações. Para empreendermos tal estudo, partimos do viés da filosofia de maneira a conciliar o tempo e espaço míticos e tempo e espaço históricos, de forma a desvencilharmo-nos a dicotomia do real/irreal. Tais vinculações serão analisadas considerando os pressupostos teóricos do campo da História da Literatura, através de Maria Eunice Moreira e Hans Uric Grumbrecht, e da Teoria da Literatura, por meio de Hans Robert Jauss e Beth Brait. Em relação ao tempo, destacaremos para embasar a nossa pesquisa os filósofos Benedito Nunes e Paul Ricoeur, por tratarem com proximidade da problemática desta pesquisa. Nesse sentido, abordaremos, principalmente, o tempo da memória, o do narrado, bem como o do narrador.
28
Vangsnes, Vigdis. "Prosessdrama som estetisk læreprosess: Ein strategi for utforskande iscenesetjing av sentrale verdiområde i Fagfornyinga." Acta Didactica Norden 15, no. 2 (November 17, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8294.
Abstract:
I den overordna delen av Læreplanverket (heretter omtala Fagfornyinga) blir det poengtert at skulen skal la elevane utfalda skaparglede, engasjement og utforskartrong, og at dei skal få erfaring med å omsetja idear i handling. Samspel, kreativitet og skapande arbeid, og kommunikasjon med vekt på lytting og dialog, er difor viktige målområde i Fagfornyinga. Målsetjingane kan nåast gjennom eit breitt spekter av metodar og læringsaktivitetar, og variasjon i arbeidsmåtar blir sett på som ein nøkkel til læring. I lys av teori om performativitet, didaktikk, estetikk og estetiske læreprosessar drøftar eg kva potensial den estetiske læreprosessen prosessdrama har som didaktisk verktøy for å belysa og arbeida med verdigrunnlaget i Fagfornyinga. Eg ser spesielt på det mangfaldet som ligg i prosessdrama som uttrykks- og undervisningsmetode, og korleis prosessdrama kan leggja til rette for å ta vare på målområda. Data frå eit prosessdrama om Antigone gjennomført med grunnskulelærarstudentar er brukt som eksempel. Undervisninga er døme på ei modellering der studentane på campus øver seg på ulike undervisningsstrategiar før dei skal ut i praksis. Funna frå den abduktive analysen viser at dei seks diskursane eg har konseptualisert som sentrale i Fagfornyinga – kunnskapsutviklingsdiskursen, identitetsdanningsdiskursen, kreativ utøving-diskursen, kritisk tenking-diskursen, demokratisk medverknad-diskursen og performativ handling-diskursen – kvar på sin måte og ofte i samspel, kan arbeidast med og utviklast ved bruk av prosessdrama i klasserommet. Artikkelen avsluttar med eit framlegg til modell, inspirert av skrivehjulet, som løftar fram kva som kjenneteiknar estetiske læreprosessar når prosessdrama er læringsmediet, og korleis pedagogen ved bruk av undervisningsstrategien prosessdrama kan arbeida med diskursane og dermed med mykje av det sentrale verdigrunnlaget i Fagfornyinga.
29
"V. History as Matter for Philosophy: The Parallel Lives." New Surveys in the Classics 47 (2017): 89–112. http://dx.doi.org/10.1017/s053324512100016x.
Abstract:
Reading Plutarch's Parallel Lives is a fascinating encounter with the history of the ancient world. It includes witnessing the foundation of Athens (Thes. 24.1–3) and Rome (Rom. 11.1–12.1); participating in the battles of Salamis (Arist. 9.1–4; Them. 13.1–15.4), Pharsalus (Pomp. 69.1–72.6; Caes. 42.1–45.8), Philippi (Brut. 49.1–10), and Actium (Ant. 65.1–66.8); marvelling at Alexander sitting on Darius’ throne (Alex. 37.7); being dazzled by the wonderful buildings on the Acropolis (Per. 12.1–13.14); watching in dismay as Caesar is killed with twenty-three dagger blows (Caes. 66.1–14); sharing Pyrrhus’ desperation with one more victory (Pyrrh. 21.14); and standing aghast at the rape of the Sabines (Rom. 14.1–15.7), the tragic fate of Spartacus (Crass. 8.1–11.10), and Hannibal's triumph at Cannae (Fab. 16.1–9). It is a rendezvous with so many distinguished figures of Greek and Roman history: the protagonists and antagonists of the Lives, of course, but also the many less-known figures behind the scene, like Mnesiphilus, the teacher of Themistocles (Them. 2.6–7) or Damon, the brains behind the young Pericles (Per. 4.1–4). The decisive moments of history, such as Caesar's famous alea iacta est before his crossing of the Rubicon (Caes. 32.8; Pomp. 60.4), or his veni vidi vici at Zela (Caes. 50.3), are juxtaposed with ‘petite histoire’ with all its juicy anecdotes: Demetrius’ liaison with Lamia (Demetr. 27.1–14), Pericles’ relationship with Aspasia (Per. 24.2–12), Pompey's fondness for Flora (Pomp. 2.5–8), and, of course, Antony's notorious affair with Cleopatra (Ant. 36.1–7; 53.5–12; 71.4–86.9).
30
Kleemann, Carola. "Transspråking i en samisk barnehageavdeling." Nordisk barnehageforskning 21, no. 1 (January 29, 2024). http://dx.doi.org/10.23865/nbf.v21.380.
Abstract:
Kystområdene i Finnmark har en lang samisk historie, der fornorskningsprosessene har ført til språkskifte i mange familier og til norsk som dominerende språk. Vitalisering av sjøsamisk og flyttsamisk identitet og språk vises blant annet i samisk institusjonsbygging. Denne artikkelen handler om praksiser samiske barnehagelærere bruker for å styrke samisk språk og kultur i en vitaliseringskontekst. I forskningsprosjektet «Styrking av samisk språk og kultur» ble GoPro-teknologi brukt for å observere rutiner som samlingsstund og måltid. Utfordringer for de ansatte var å øke barnas bruk av nordsamisk, i tillegg til å utvikle og gjøre eksplisitt pedagogiske praksiser som er basert på samisk kultur og tradisjon for barneoppdragelse. Pedagogisk transspråking (García & Wei, 2014) beskriver de ansattes praksiser tospråklige praksis, som bærekraftig transspråking i minoritetsspråksituasjoner (Cenoz & Gorter, 2017), med særlig vekt på revitalisering og urfolks behov (Seals & Olsen-Reeder, 2020) og samisk pedagogikk (Päiviö et al., 2023). ENGLISH ABSTRACT Translanguaging in a Sámi kindergarten departement The coastal areas in Finnmark have a long Sámi history, where the Norwegianization processes have led to language change in many families and to Norwegian as the dominant language. Revitalization of Sea Sámi and Migrant Sámi identity and language is shown, among other things, in Sámi institution building. This article is about practices Sámi kindergarten teachers use to strengthen Sámi language and culture in a revitalization context. In the research project “Strengthening Sámi language and culture,” GoPro technology was used to observe routines such as gathering time and meals. Challenges for the staff were to increase the children’s use of North Sámi, in addition to developing and making explicit educational practices that are based on Sámi culture and tradition for child-rearing. Pedagogical translanguaging (García & Wei, 2014) describes the employees’ bilingual practices, such as sustainable translanguaging in minority language situations (Cenoz & Gorter, 2017), with particular emphasis on revitalization and the needs of Indigenous people (Seals & Olsen-Reeder, 2020) and Sámi pedagogy (Päiviö et al., 2023).
31
Ndaye, François Ntumba, Salvius Bakari Amuri, Cedrick Mutombo Shakalenga, John Tshomba Kalumbu, Augustin Nge Okwe, Jules Nkulu Mwine Fyama, and Pierre Duez. "Analyse du Marché des Plantes Médicinales dans la Région de Lubumbashi : Acteurs et Enjeux Socio-Economiques." European Scientific Journal ESJ 26 (February 29, 2024). http://dx.doi.org/10.19044/esipreprint.2.2024.p456.
Abstract:
Malgré le risque d’usage, la croissance du marché incontrôlé des plantes médicinales reste moins renseignée dans la région de Lubumbashi. Pour comprendre son fonctionnement, une enquête a été initiée sur 118 tradipraticiens et herboristes, choisis de manière raisonnée. Les informations recueillies renseignent 85% des praticiens, exercent ce commerce comme principale activité pour leur survie, en facilitant les soins à la population. Près de 166 espèces de plantes, récoltées à l’état sauvage qui circulent sur le marché en circuit court ne sont pas soumises à des autorisations de mise en marché. Elles proviennent surtout des zones rurales des provinces du HautLomami (46 %) et Haut- Katanga (35%). En moyenne, un marchand vendait 52,4 ± 4,1 kg de produit brut et 32,5 ± 3,1 kg en poudre par trimestre. Les prix étaient fixés en fonction de l’apparence des clients et de la perception de la maladie. L’investissement de 6 dollars dans un kilogramme de produits à base des plantes médicinales rapporte un taux de marge d’environ 35%, déterminé par les dépenses et les recettes (0,000 < 0,05). Ce taux de marge démontre que la vente de petites quantités est moins profitable en absence de qualité. De ce fait, Il faut accroitre la valeur ajoutée des produits pour une meilleure rentabilité. Il y a aussi nécessité de réglementer le marché pour un accès sécurisé aux plantes par les consommateurs. Although there are risks involved, the unregulated market for medicinal plants in the Lubumbashi region is not well understood. To gain insight into this market, a survey of 118 traditional practitioners and herbalists, selected at random, was conducted. The results indicate that 85% of these practitioners rely on this trade as their primary source of income, which allows them to provide essential care to the population. Nearly 166 wild-harvested plant species are sold in informal markets without the required marketing authorizations. These products originate mainly from rural areas in Haut – Lomami (46%) and Haut-Katanga (35%) provinces. On average, each dealer sells 52.4 ± 4.1 kg of raw product and 32.5 ± 3.1 kg of powder per quarter. Prices vary according to customers' perception of illness and appearance. Investing $6 in one kilogram of herbal products generates a margin rate of approximately 35%, calculated from expenses and revenues (0,000 < 0.05). This rate implies that selling small quantities of the products is less profitable without quality assurance. Therefore, enhancing the added value of the products is necessary for profitability improvement. Additionally, market regulation is crucial to assure safe and secure access to plants for the consumers.
32
Smedslund, Geir. "Metaanalyse." Norsk Epidemiologi 23, no. 2 (November 11, 2013). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v23i2.1636.
Abstract:
<p>Metaanalyse er en kvantitativ metode for å oppsummere resultatene av flere enkeltstudier. I en metaanalyse forsøker man å tallfeste behandlingseffekten, og man gir store studier større vekt enn små studier. En mye brukt metode for å vekte er invers variansmetoden. Dersom alle studiene har målt resultatene på samme måte kan resultatene brukes direkte i metaanalysen, men dersom det samme utfallet er målt på ulike måter, må man bruke standardiserte effektstørrelser hvor alle resultatene er omregnet til en felles skala. Dersom man tror at effekten av behandlingen vil være lik for alle, bortsett fra tilfeldige variasjoner, benytter man en fixed-effect modell. Tror man derimot at det vil være systematiske forskjeller i effekt når behandlingen gis i ulike kontekster, legges dette inn i en såkalt random-effects modell. Metaanalyser blir ofte fremstilt grafisk i form av forest plots. Hver linje representerer da én studie, med effektestimatet markert som et punkt, mens ytterpunktene av linjen representerer konfidensintervallet. Metaanalysen blir fremstilt som en diamant hvor bredden viser usikkerheten i estimatet. Dersom resultatene fra alle studiene trekker i samme retning er metaanalysen ”homogen”. Men dersom studiene spriker når det gjelder effektstørrelse og retning på effekt, er det ”heterogenitet”. Styrken ved metaanalyse er at den kan sammenfatte en stor mengde informasjon i ett tall. Samtidig er dette også svakheten ved metoden. Et enkelt tall kan ikke beskrive variasjonen på tvers av flere studier.</p><p>Smedslund G. <strong>Meta-analysis.</strong> <em>Nor J Epidemiol</em> 2013; <strong>23 </strong>(2): 147-149.</p><p><strong>ENGLISH SUMMARY </strong></p><p>Meta-analysis is a quantitative method for summarizing single studies. In a meta-analysis, one tries to quantify the treatment effect, assigning more weight to large studies than to small studies. A much used method for weighting is the inverse variance method. If all studies have measured the results in the same way, the results can be used directly in the meta-analysis, but if the same outcome is measured in different ways across different studies, one has to use a standardized effect size where results are converted to a common scale. If it is believed that the effect is consistent across various populations and settings, one can employ a fixed-effect model. If systematic differences in effect can be expected, a random-effects model is used. Meta-analyses are often depicted as forest plots. Each line represents one study where the effect estimate is marked as a point on a line, with each end of the line representing the confidence interval around it. The meta-analysis is shown as a diamond where the width illustrates the uncertainty around the estimate. If all study results point in the same direction, the meta-analysis is considered “homogeneous”. But if the studies vary in their effect size and direction, the findings are “heterogeneous”. The strength of meta-analysis is that it can be used to summarize a large body of information in one number. This is also its limitation. One number cannot describe the variation that exists across different studies.</p>
33
Beinert, Cecilie, Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka, Nina Cecilie Øverby, and Frøydis Nordgård Vik. "“Is there any sugar in bread?” A qualitative video analysis of student activating learning tasks in Home Economics." Acta Didactica Norden 15, no. 1 (February 9, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8078.
Abstract:
The Norwegian Food and Health (FH) school subject aims to develop students' ability to understand the association between diet and health. Research on FH in Norway indicates that the main focus today is on cooking and the development of practical cooking skills, leaving little emphasis on activities related to the more theoretical aspects of the curriculum. To increase students’ knowledge and skills regarding nutrition and health, we aimed to evaluate three newly developed student-activating learning tasks. Three 6th grade FH classes in Southern Norway participated. Audio and video recording of the learning tasks were used to evaluate the activities. Also, data from focus group discussions with FH teachers and students, which were conducted afterwards, was included in the analysis. By emphasising sociocultural learning and using the skills highlighted as essential in social learning and development as basis for the activities, we found the activities valuable in working with FH. The students’ learning process was stimulated while they engaged with the learning tasks by working in groups, by being active in interaction, dialogue, communication and collaboration, and by being given the opportunity to listen and argue. Language was used as a pedagogical tool and was central in the students’ learning process. Both the students and their teachers valued the active and practical outline of the learning tasks. We propose a stronger emphasis on practical learning tasks in FH, to strengthen the students’ social learning and thus the learning in the subject, by using this as a pedagogical approach in FH classrooms.
Keywords: Food and Health, Home Economics, social learning, sociocultural learning, learning tasks, video analysis
«Er det sukker i brød?»: En kvalitativ videoanalyse av elevaktive læringsaktiviteter i Mat og Helse
Sammendrag
Mat og Helse (MH) i skolen har som mål å utvikle elevenes evne til å forstå sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskning på MH i Norge indikerer at hovedfokuset i dag er på matlaging og utvikling av praktiske matlagingsferdigheter, med mindre fokus på aktiviteter som retter seg mot det mer teoretiske innholdet i læreplanen. For å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter relatert til ernæring og helse, ønsket vi å evaluere tre nyutviklede elevaktive læringsaktiviteter utviklet spesielt til MH-faget. Tre 6. klasser i Sør-Norge var med på utprøvingen av aktivitetene, og lyd- og videoopptak ble brukt til å evaluere aktivitetene. I tillegg ble data fra fokusgruppeintervjuer med MH-lærere og elever, som ble gjennomført i etterkant, inkludert i analysen. Aktivitetene viste seg å være nyttige i arbeidet med MH, ved å legge vekt på sosiokulturell læring og bruke ferdighetene som er trukket fram som essensielle i sosial læring og utvikling, som grunnlag for aktivitetene. Ved å tilrettelegge for at elevene kan jobbe i grupper og ved å oppfordre til interaksjon og dialog, kommunikasjon og samarbeid, og til å lytte og argumentere, ble deres læringsprosess stimulert i arbeidet med oppgavene. I et sosiokulturelt perspektiv er det nærliggende å anta at dette virker positivt på elevenes læringsprosess, siden språket er et sentralt pedagogisk verktøy. Under fokusgruppeintervjuene kom det fram at både elevene og lærerne verdsatte at aktivitetene var elevaktive og praktiske. Basert på dette foreslår vi et større fokus på praktiske læringsaktiviteter i MH for å styrke elevenes sosiale læring, og dermed læring i faget, ved bruke dette som en pedagogisk tilnærming.
Nøkkelord: Mat og Helse, sosial læring, sosiokulturell læring, læringsaktiviteter, videoanalyse
34
Henriksen, Tore, and Torun Clausen. "Intrauterin vekstretardasjon." Norsk Epidemiologi 7, no. 1 (October 19, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v7i1.356.
Abstract:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Intrauterin vekstretardasjon (IUGR) betyr at et foster ikke vokser med den hastighet (g/uke) som det har</p><p align="left">(genetisk) potensiale til. Diagnosen av IUGR prenatalt forutsetter gjentatte målinger av føtale parametre</p><p align="left">med ultralydsteknikk. I klinisk og epidemiologisk forskning er dette ofte ikke gjennomførbart. I nesten</p><p align="left">alle studier av IUGR er derfor parameteren “small for gestational age” (SGA) brukt. SGA er alle barn</p><p align="left">som i vekt ligger under en nærmere definert percentil, f.eks. 10 percentilen. Noen SGA barn vil ikke være</p><p align="left">IUGR men små av genetiske årsaker. Noen ikke-SGA barn vil være IUGR fordi de ikke har vokst tilstrekkelig</p><p align="left">men har likevel vekt over (f.eks.) 10 percentilen. Det foreligger en rekke kjente risikofaktorer for</p><p align="left">IUGR. Det gjelder familiær forekomst, sosioøkonomiske faktorer, mors vekt, tidligere IUGR, sykdommer</p><p align="left">hos moren og spesifikke svangerskapskomplikasjoner, spesielt preeklampsi. Barn med kromosomale feil</p><p align="left">eller misdannelser har høyere prevalens av IUGR. IUGR (SGA) barn har høyere risiko for peri- og</p><p align="left">neonatale komplikasjoner og for utvikling av nevrologiske sekveler som cerebral parese. Dessuten er det</p><p align="left">holdepunkter for at lav fødselsvekt øker risikoen for hypertensjon og metabolske syndromer senere i livet.</p><p align="left">Påvises IUGR prenatalt er det blitt vanlig å gjøre funksjonelle undersøkelser. Det dreier seg særlig om</p><p align="left">målinger av blodstrømshastigheter i den føtale og føtoplacentære sirkulasjon. Man er med andre ord i</p><p align="left">tiltagende grad opptatt av funksjon like mye som av strukturelle størrelser. Det vil også få konsekvenser</p><p align="left">for den fremtidige forskning innenfor perinatal epidemiologi.</p></span></span><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Henriksen T, Clausen T.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Intrauterine growth retardation</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">. </span></span><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1997; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">7 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 59-68.<p align="left">Intrauterine growth retardation (IUGR) may be defined as a state where the growth rate of the fetus</p><p align="left">(g/week) is less than its inherent potential. Diagnosis of IUGR requires repetitive measurements of fetal</p><p align="left">growth parameters by ultrasonography. In studies of larger numbers of pregnancies this procedure has not</p><p align="left">been feasible. Therefore, in most studies of IUGR the concept of small for gestational age (SGA) is used.</p><p align="left">SGA fetuses are all fetuses having a weight below a certain weight percentile, e.g. the 10th. Therefore,</p><p align="left">not all SGAs are growth retarded. In addition, there will be some non-SGA fetuses that are IUGR. There</p><p align="left">are a number of risk factors for IUGR. These include familial and socioeconomic factors, pre-pregnancy</p><p align="left">weight of the mother, previous pregnancies with IUGR, maternal diseases and complications in the</p><p align="left">present pregnancy, in particular preeclampsia. Fetuses with chromosomal abberrations or structural</p><p align="left">malformations have an increased prevalence of IUGR. IUGR neonates have an increased risk of peri- and</p><p align="left">neonatal complications and for cerebral dysfunction syndromes, in particular cerebral palsy. There are</p><p align="left">also indications that low birth weight increases the risk for hypertension and metabolic syndromes later in</p><p align="left">life. If IUGR is diagnosed prenatally many obstetricians employ more functional tests of the fetus by</p><p align="left">Doppler technique. The blood flow velocity profiles in fetal and feto-placental circulation are most</p><p align="left">commonly investigated. The use of such procedures reflects growing interest in the functional state of the</p><p align="left">fetus in addition to the structural parameters. This development will have a great impact on future</p><p>research within perinatal epidemiology.</p></span></span></p>
35
Nossen, Jon Petter. "Sykefravær og konjunkturer – en oversikt." Norsk Epidemiologi 19, no. 2 (January 6, 2010). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v19i2.581.
Abstract:
<p>Statistikk over sykefravær er ofte positivt korrelert med de makroøkonomiske konjunkturene, og dermed negativt med arbeidsledigheten. Det gjelder også for sykefravær utover arbeidsgiverperioden. I Norge var korrelasjonen sterk i 1989-1999, men deretter har den bare vært synlig i kortere perioder. Sammenhengen er også påvist i andre land, og korrelasjonen har vært spesielt sterk i Sverige. Artikkelen søker å gi en oversikt over den tilgjengelige kunnskapen om sammenhengen og mulige mekanismer som kan ligge bak, med vekt på norske og delvis svenske forhold.</p><p>Tre hypoteser som søker å forklare sammenhengen blir gjennomgått. Selv om det kan være kontekstavhengig hvilken eller hvilke av dem som stemmer best med virkeligheten, synes det generelt å være sterkest dokumentasjon for <em>disiplineringshypotesen</em>, altså at høy ledighet virker disiplinerende på arbeidstakerne uten at helsetilstanden som sådan er påvirket. Ifølge hypotesen kan økende ledighet innebære både nedgang i antall <em>illegitime</em> <em>sykefravær </em>og <em>unødvendig lange sykefravær</em>, samt økt <em>sykenærvær</em>. Disiplineringshypotesen virker også lettest å forene med at sammenhengen mellom sykefravær og konjunkturer i Norge er svakere enn før.</p><p><em>Sammensetningshypotesen </em>handler om at konjunkturene påvirker sammensetningen av arbeidsstyrken slik at personer med marginal tilknytning til arbeidsmarkedet og høyt sykefravær utgjør en større andel av arbeidsstyrken i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Hypotesen har fått begrenset empirisk støtte, men det er gjort få studier, og metodene som er brukt er usikre. En gjennomgang av mulige sammensetningsmekanismer tyder imidlertid ikke på at sammensetningseffekter kan forklare noen stor del av korrelasjonen. I samme retning trekker det at</p><p>mesteparten av den "prosykliske" variasjonen i sykefraværet utover arbeidsgiverperioden skyldes svingninger i andelen sykmeldte lønnstakere. <em>Stresshypotesen </em>går ut på at en konjunkturoppgang medfører økt belastning og stress og derved påvirker både helsetilstand og sykefravær. Denne hypotesen må sees i sammenheng med forskning som viser at både dødeligheten og helsemessige risikofaktorer er positivt korrelert med konjunkturene. Men siden sammenhengen ikke ser ut til å gjelde i aldersgruppen 30-60 år, er det tvilsomt om denne hypotesen er noen viktig forklaring på svingningene i sykefraværet. Også økt nedbemanning i konjunkturnedganger kan bidra til en sammenheng mellom sykefraværet og konjunkturene, men med motsatt fortegn. Denne effekten gjelder særlig varigheten av lengre fravær, samt forbruket av mer langsiktige trygdeytelser.</p><p> </p><p>Nossen JP. <strong>Sickness absence and the economic cycle: A review. </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 115-125.</p><p> </p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p>Statistics on sickness absence tends to be positively correlated with the economic cycle, and thereby negatively correlated with the unemployment rate. In Norway this is also the case for sickness absence exceeding 16 days. The correlation was strong in Norway in 1989-1999, but after that it has only been apparent for short periods. The same relationship has been shown in other countries, and it has been particularly strong in Sweden. This article aims to review the available evidence on the relationship and possible mechanisms behind it, with special emphasis on the situation in Norway and partly Sweden.</p><p>Three hypotheses that seek to explain the relationship are discussed. Although which one (or which ones) is most accurate may be dependent on context, in general the evidence seems to be in favour of the <em>disciplinary</em> <em>effects hypothesis</em>. According to this explanation increases in unemployment has a disciplinary effect on the worker - or possibly on the certifying doctor - such that both the propensity to be absent and the absence duration is reduced without a corresponding change in his or her health status. This can be attributed both to a reduction in the number of <em>illegitimate absences </em>and <em>unnecessarily long absences</em>, as well as increased <em>sickness presence</em>. The disciplinary effects hypothesis also seems to be best able to explain the seemingly reduced strength of the relationship after a legislative reform in 2004.</p><p>The <em>labour force composition </em>hypothesis says that the economic cycle influences the composition of workers in such a way that persons with a marginal labour market association and high sickness absence constitutes a larger share of workers in good times than in bad times. The hypothesis has received limited empirical support, but only a few studies have been done, and the methods used have weaknesses. However, the discussion of possible composition mechanisms does not indicate that compositional effects are likely to explain a large part of the correlation. This conclusion is supported by the fact that most of the "procyclic" variation in sickness absence exceeding 16 days is due to changes in the share of sick-listed employees, while the average number of absence days per sick-listed employee to a smaller extent is influenced by the economic cycle. The so-called <em>stress hypothesis </em>says that an economic upturn leads to increased strain and stress and thereby influences both health and sickness absence. This hypothesis is related to research that shows that mortality and several health-related risk factors are positively correlated to the economic cycle. But since this relationship does not appear to hold for the age group 30-60 years, it seems unlikely that the hypothesis can explain a significant part of the cyclical variation in sickness absence.</p><p>In addition to the three hypotheses, increased downsizing in a recession may also contribute to the relationship between sickness and the economic cycle, but with the opposite sign. This effect especially concerns the duration of longer absences, as well as the use of more long-term disability benefits.</p>