Journal articles: 'Blitt'

1

Hem, Erlend. "«Freud er blitt avlegs»." Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 16 (2010): 1687. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0465.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Hansen, Daniel Vadet. "Styrearbeidet har blitt digitalt." Praktisk økonomi & finans 33, no. 03 (November 22, 2017): 332–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2017-03-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Boysen, Bjørn. "Er pipeorgelet blitt irrelevant?" Tidsskrift for Teologi og Kirke 76, no. 04 (November 15, 2005): 302–4. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2952-2005-04-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Haugen, Trine B. "Er autisme blitt vanligere?" Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 12/13 (2015): 1122. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0559.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Jacobsen, Lisa Dahlbak. "Jeg kunne blitt astronom." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 22 (2015): 2042–44. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.1198.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Hofmann, Bjørn. "Evidens, estetikk og etikk." Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, no. 1 (June 23, 2022): 33–52. http://dx.doi.org/10.5324/eip.v16i1.4822.

Full text

Abstract:

Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvordan har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det skjønne og det gode. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, estetikk og etikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved å unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig at vi oppmerksomme på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det skjønne og det gode.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Hatleskog Tjønn, Mathias. "Å gjøre vann til Olje." Babylon Nordic Journal of Middle East Studies, no. 2 (February 9, 2020): 32–44. http://dx.doi.org/10.5617/ba.7767.

Full text

Abstract:

Oljeselskapet ENIs historie i Libya har generelt blitt vurdert som uberørt av Italias tidligere kolonisering av landet. eni har videre fått utbredt aksept for sin fremstilling av seg selv som en pådriver for dekolonisering, i motsetning til Italia og andre italienske selskapers fortid i Libya. Mine undersøkelser av arkivmateriale viser derimot at eni hadde sterkere forbindelser til det italienske kolonistyret og dets metoder enn det som hittil er blitt beskrevet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Sponheim, Eili. "Er Aspergers syndrom blitt vanligere?" Tidsskrift for Den norske legeforening 131, no. 6 (2011): 561. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.1381.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Vernegg, Daniel, and Yngve Solli Heiret. "Har klasse blitt et klimaspørsmål?" Plan 54, no. 4 (January 31, 2023): 10–15. http://dx.doi.org/10.18261/plan.54.4.3.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Vestheim, Ole Petter, and Leiv Sem. "Nasjonale prøver i norske riks- og regionaviser – en historisk tekstanalyse av redaksjonelle framstillinger av nasjonale prøver." Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk 5 (2019): 27. http://dx.doi.org/10.23865/ntpk.v5.1498.

Full text

Abstract:

Siden nasjonale prøver ble innført i Norge i 2004, har de blitt til dels kraftig debattert i ulike typer medier. Gjennom en historisk tekstanalytisk tilnærming til et utvalg artikler har vi undersøkt hvordan nasjonale prøver er presentert i norske riks- og regionaviser i perioden 2004–2017. Analysen viser en klar utvikling i måten nasjonale prøver er brukt og omtalt i mediene på. Analysen antyder en toveis utveksling mellom medienes framstilling og beslutningstakeres politikkutvikling. Måten de nasjonale prøvene har blitt presentert i mediene på, har trolig påvirket allmennhetens, beslutningstakeres og profesjonens oppfatning av skolens samfunnsmandat og opplevelse av skolens kvalitet og skolenes praksis.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Skjeggedal, Terje, Yngve Frøyen, and Tor Medalen. "Hvor har det blitt av arealplanlegginga?" Plan 52, no. 01 (March 26, 2020): 6–13. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2020-01-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Nystad, Jens Fredrik. "Hvor er det blitt av boligpolitikken?" Plan 44, no. 01 (March 20, 2012): 2. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2012-01-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Brodwall, Kristoffer. "De eldste kineserne er blitt skrøpeligere." Tidsskrift for Den norske legeforening 137, no. 9 (2017): 615. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.17.0255.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Aasland, Olaf. "Alkoholvaner - født sånn eller blitt sånn?" Tidsskrift for Den norske legeforening 132, no. 4 (2012): 382. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.12.0022.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Nilsen, Thomas Sevenius. "Leder, født sånn eller blitt sånn." Magma 17, no. 2 (February 1, 2014): 68–76. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v17.858.

Full text

Abstract:

Er man født leder, eller er det noe man først og fremst blir? Siden Sir Francis Galton i boken Hereditary Genuis (1869) påsto at den menneskelige karakter og talenter er arvelige, slik som fysiske trekk, har debatten om «nature versus nurture» pågått. Atferdsgenetikken har vist at arv spiller en betydelig rolle for en rekke trekk og egenskaper ved mennesket. Et av de mest kraftfulle verktøy i atferdsgenetikken er tvillingforskning. Den ser på forskjeller mellom eneggede tvillinger og toeggede tvillinger for å fastslå grad av arvelighet av denne og hin egenskap. Denne studien viser ved et utvalg norske tvillinger, født i perioden 1915–1960, at variasjonen i ledelse kan delforklares av arvelige faktorer. To underutvalg er analysert, basert på ulik yrkesinndeling. Resultatene viser at for utvalg 1 kan 65prosent av variasjonen i ledelse forklares av arvelige faktorer, og 54prosent for utvalg 2. Den andre signifikante faktoren er det som kalles unikt miljø, det vil si det miljøet som er unikt for hvert av individene i en familie. Familiemiljø er ubetydelig, kanskje overraskende siden sosial arv har vært sterkt fremhevet i samfunnsvitenskapen og som rådende legmannsoppfatning. Dette viser at man til en viss grad er født leder. Men det innebærer ikke noen form for determinisme. Resultatene er populasjonsbaserte og sier kun noe om gjennomsnittstendensene i befolkningen, og ikke tendensene for det enkelte individ.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Mogstad, Sverre Dag. "Prismets profil gjennom 50 år (1950–2000)." Prismet 71, no. 3 (September 17, 2020): 263–81. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8212.

Full text

Abstract:

Tidsskriftet Prismet er 70 år i 2020. Det har skjedd store forandringer fra første årgang i 1950 til dagens utgaver. Fra begynnelsen ønsket tidsskriftet å være et kristent verdiforankret og ideologisk tidskrift. Artikkelen analyserer om forståelsen av pedagogikk og den kristne forankringen har endret seg gjennom de første femti årene (1950–2000). Grunnleggerne av tidsskriftet fant den ideologiske forankringen i det de kalte en «helhetspedagogikk» eller «integralpedagogikk» og i en luthersk kristendomsforståelse. Analysene viser at redaksjonene stort sett har beholdt denne forståelsen selv om det ideologikritiske har blitt dempet betraktelig og forståelsen av pedagogikk har blitt mer utydelig. Nøkkelord: religionspedagogikk, helhetspedagogikk, kristen pedagogikk, pedagogisk historie, Prismet

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Knudsen, Are John. "Superleiren." Babylon Nordic Journal of Middle East Studies, no. 2 (February 11, 2020): 22–31. http://dx.doi.org/10.5617/ba.7775.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Keillar, J., E. Rhynas, and Ian Shepherd. "Sylvia Benton." Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland 115 (November 30, 1987): 1–2. http://dx.doi.org/10.9750/psas.115.1.2.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Eide, Jonas Bakkeli. "«Atlanterhavet er blitt atskillig smalere i høst»." Arbeiderhistorie 25, no. 01 (March 23, 2021): 133–52. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2021-01-09.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Egeland, Jan. "Verdens helse har blitt bedre – tross alt." Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 13 (2010): 1432. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0678.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Schnell, Alf Jørgen. "– Kjedsomhet er blitt en knapp ressurs." Plan 53, no. 02 (July 1, 2021): 26–27. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3045-2021-02-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Christiansen, Petter, Sigrid Stokstad, Anders Tønnesen, and Hege Westskog. "Hvordan har rettferdighetsspørsmål blitt behandlet i byvekstavtalene?" Plan 53, no. 02 (July 1, 2021): 48–55. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3045-2021-02-13.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Hagness, Knut, Martin Vatne, and Kenneth Nordheim. "Effektiv virksomhetsstyring." Magma 17, no. 4 (April 1, 2014): 34–38. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v17.874.

Full text

Abstract:

Det stilles stadig større krav til virksomhetsstyring i både privat og offentlig sektor, som følge av strengere regelverk, raskere endringstakt og ikke minst økt behov for styring, kontroll og oppfølging internt. Det har blitt vanskeligere å ta de riktige beslutningene på rett tidspunkt, og konsekvensene av feil beslutninger har blitt større. Inngående kunnskap om og forståelse av risiko og usikkerhet har blitt stadig mer aktualisert på alle nivåer i virksomhetene. For at virksomhetsstyringen skal bli effektiv, må den følge opp både måloppnåelse og usikkerhet på en strukturert og hensiktsmessig måte fra strategi til operativ drift. Dette krever gjennomgående strukturer, prosesser og verktøy for å håndtere både risiko og prestasjon på en effektiv og integrert måte gjennom alle organisasjonsnivåer. EY har gjennom studier* erfart at selskaper som hadde en slik moden, integrert risikostyring, oppnådde tre ganger så høy EBITDA-vekst over tid sammenliknet med de som ikke hadde det. I tillegg er 82prosent av institusjonelle investorer villige til å betale mer for selskaper som har etablert effektiv virksomhetsstyring på denne måten. Hensikten med denne artikkelen er å gi en introduksjon til effektiv virksomsomhetsstyring; herunder diskutere dagens utfordringer, hva som kreves for å løse dem, og hva de beste selskapene gjør. * Basert på 576 intervjuer med ulike selskaper over hele verden, og en gjennomgang av 2750 finansielle analyser, fra rapporten Turning Risk into Results: How leading companies use risk management to fuel better performance, EYG no. AU1082 2012, EY

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Cordt-Hansen, Hans. "Revisors uavhengighet – er kravene blitt for rigorøse?" Praktisk økonomi & finans 20, no. 04 (November 24, 2004): 59–70. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2004-04-08.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Steen, Kenneth Lien. "Har det blitt enklere å være en pårørende?" Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11, no. 03 (September 11, 2014): 285–88. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2014-03-12.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Lund, May Brit. "Født sånn eller blitt sånn eller selvoppfyllende profetier?" Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 2 (2013): 204. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.12.1266.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Brustugun, Odd Terje. "Kreft med ukjent utgangspunkt er blitt mindre vanlig." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 11 (2013): 1184. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0578.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Eskild, Ingrid. "Ritualiserte følelser og politisk legitimitet." Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier 23, no. 2 (May 24, 2024): 20–31. http://dx.doi.org/10.5617/ba.11497.

Full text

Abstract:

Mye oppmerksomhet er blitt viet arabisk poesi. Generasjoner av litteratur-vitere, historikere og lekfolk har latt seg fascinere av dens billedrikdom, funksjon som bindeledd mellom det forhenværende og det samtidige og symbiotiske forholdet til maktinstitusjonene. Denne artikkelen belyser qasida-diktets rolle i tidlig-islamske hoffritualer fra et emosjonshistoriskperspektiv.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Andersen, Espen, and Ragnvald Sannes. "Hva er digitalisering?" Magma 20, no. 6 (June 1, 2017): 18–24. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v20.1064.

Full text

Abstract:

Digitalisering er blitt et moteord, men hva er det, hvorfor er det viktig nå, og hva kommer det til å gjøre med forretningsstrategi, organisasjonsprosesser og samfunnsforhold? I denne artikkelen diskuterer vi sammenhengen mellom teknologiutvikling, forretningsbetingelser og hvordan organisasjoner og samfunn vil og bør respondere i form av nye, digitale strategier.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Nilsen, Trond, and Marie Braadland. "EPC som kontraktstrategi i offshore-prosjekter." Magma 17, no. 4 (April 1, 2014): 47–51. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v17.875.

Full text

Abstract:

Artikkelen drøfter fordeler og ulemper ved bruk av kontraktsmodellen EPC i offshore-prosjekter (navnet betegner leverandørens hovedoppgaver: Engineering, Procurement og Construction*). På 1980-tallet ga blant annet en for stor oppdeling av kontraktene i utbyggingsprosjekter i sekvensielle aktiviteter en kostnadsdrivende effekt som ble vurdert å være konkurransehemmende for norsk oljeserviceindustri. Resultatet ble skjerpet fokus på parallelle aktiviteter i utbyggingsprosjektene og helhetlige kontrakter hvor EPC fikk en nøkkelposisjon. Dette har virket godt over mange år, og trekkes av norsk oljeserviceindustri fram som en suksessfaktor. Norsk industri er imidlertid under press i konkurransen om fabrikasjon og bygging av plattformer, spesielt fra det asiatiske markedet. Den siste utviklingen tatt i betraktning medfører at man kan spørre om EPC-kontraktene etter hvert har blitt så omfattende at konseptet selv har blitt en kostnadsdrivende faktor. En av de uttrykte fordelene med EPC-kontrakter har vært at hovedleverandør tar seg av grenseflatene mellom de ulike leveransene, og at operatør ikke skal være like involvert i de ulike fasene med tanke på oppfølging. Spørsmålet er da om sektoren er i en situasjon hvor «redningen» på starten av 1990-tallet nå synes å ha blitt en del av problemet. Artikkelen viser fordeler og ulemper ved begge modellene. Verken EPC eller en oppsplittet kontraktsmodell er tilstrekkelig til å opprettholde mangfoldet og styrke norsk leverandørindustri. De avgjørende faktorene for norsk konkurransekraft synes derimot å være tilgjengelig kapasitet i markedet og oppfølging av kontraktene. Idet kontraktsoppfølgning og -kapasitet har vist seg å være de største kostnadsdriverne i tidligere prosjekter, må valg av kontrakt i det enkelte prosjekt ses i sammenheng med disse faktorene. * I tillegg til hovedaktivitetene EPC finnes en rekke andre aktiviteter som inngår i kontrakter for offshore-prosjekter. Blant de mest vanlige er EPCI-kontrakter, som brukes mye for rørledninger, kabler og undervannsinstallasjoner (I = installasjon), og EPCH-kontrakter som innebærer «hook-up» eller sammenstilling.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Kamisaka, Yuko, and Hege Wergedahl. "Barnehagelærerstudenters egenvurdering av læringsutbytte gjennom praksisoppgave «observasjon av håndhygiene og måltider i barnehagen»." Nordisk barnehageforskning 19, no. 3 (October 31, 2022): 78–96. http://dx.doi.org/10.23865/nbf.v19.295.

Full text

Abstract:

Praksisperioden som inngår i barnehagelærerutdanningen er en viktig arena der studentene kan se sammenhengen mellom teori og praksis og reflektere over egen praksis. Studenter i emnet natur, helse og rørsle i barnehagelærerutdanningen har gjennomført en praksisoppgave der de skulle observere alle måltider og håndvask før måltid i sin praksisbarnehage i en uke. Resultatene av praksisoppgaven ble samlet og brukt i undervisning etter at de var ferdig med praksisen, for å diskutere variasjon av mattilbud og håndvaskrutiner mellom barnehagene. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hvilke læringsutbytter studentene selv mener at de har fått gjennom praksisoppgaven. Totalt 45 studenter svarte på en spørreundersøkelse, og to studenter var videre med på forskningsintervju. Resultatene viser at studentene har fått grunnleggende kompetanse om kosthold, hygiene og måltidets funksjon i barnehagen, de har blitt trygge på å referere til nødvendige rammeverk rundt måltid og blitt mer oppmerksomme på hvor viktige måltidene i barnehagen er. Studentene ønsker også å ta opp temaet i framtidig barnehage og styrke kvaliteten på mattilbud hvis det er nødvendig.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Nilsen, Fredrik. "Sofie Charlotte av Preussen og kvinners handlingsrom i filosofien." Nordlit, no. 50 (December 16, 2022): 96–108. http://dx.doi.org/10.7557/13.6534.

Full text

Abstract:

Hvilket handlingsrom har kvinner hatt i filosofien? I artikkelen benytter jeg Sofie Charlotte av Preussen som eksempel for å drøfte dette spørsmålet. Kvinner har tradisjonelt ikke hatt samme forutsetninger som menn til å skrive filosofi og publisere verk. Av denne grunn har de gjerne blitt neglisjerte eller helt ekskluderte fra tradisjonell filosofihistorie. Likevel har flere av dem spilt viktige roller som samtalepartnere og korrespondenter for kanoniserte mannlige filosofer, en rolle de i heller liten grad har blitt anerkjent for. Både gjennom samtaler og korrespondanse bidro Sofie Charlotte til utviklingen av Leibniz’ grunnantakelser, deriblant den optimistiske ideen om at vi lever i den beste av alle mulige verdener. I forordet til verket Teodicé krediterer Leibniz henne for denne viktige rollen, men senere historieskrivning har oversett passasjen og har heller fremstilt Leibniz som en filosof som har tenkt ut sine store tanker i ensomhet og isolasjon fra andre mennesker og omverden. Tesen er at denne «elfenbenstårnmodellen» må forlates til fordel for en «symfilosofimodell» hvor Leibniz’ ideer og argumentasjon må sees som resultat av samtaler med Sofie Charlotte.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Perland, Olav Fr. "Styreansvar etter de nye aksjelovene - har ansvaret blitt skjerpet?" Tidsskrift for forretningsjus 5, no. 02 (June 17, 2016): 125–59. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9510-1999-02-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Hoff, Roar. "Digitalisering er blitt en del av det moderne liv." Praktisk økonomi & finans 31, no. 03 (October 29, 2015): 186. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2015-03-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Godzimirski, Jakub M. "Hvor har det blitt av gutta fra gamle dager?" Nordisk Østforum 19, no. 03 (August 17, 2005): 365–70. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1773-2005-03-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Lerheim, Kjellaug. "Norges Sykepleierhøyskole er blitt Institut under universitetet i Oslo." Nordic Journal of Nursing Research 5, no. 1 (March 1985): 266. http://dx.doi.org/10.1177/010740838500500110.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Gråtrud, Henrik. "Jihadismens utvikling i Jordan." Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier 22, no. 1 (November 28, 2023): 34–49. http://dx.doi.org/10.5617/ba.10773.

Full text

Abstract:

Jihadismen kom til Jordan i 1990-årene. Kilder viser at utviklingen siden da har vært sammensatt. Samtidig som jihadistbevegelsen har vokst og blitt mer aktiv, ser det ut til at folk flest har vendt dem ryggen. Denne artikkelen tar for seg dette tilsynelatende paradokset gjennom å undersøke hvordan jihadismen har utviklet seg over tid i kongedømmet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Thorbjørnsen, Helge. "Fusjoner og oppkjøp." Magma 14, no. 4 (April 1, 2011): 57–61. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v14.705.

Full text

Abstract:

Forskning har vist at selskaper som fusjonerer, ofte ikke klarer å nå sine finansielle mål og gjerne gjør det dårligere enn konkurrentene i årene etter fusjonen. Mange forhold har vært undersøkt for å forsøke å forklare dette, men forhold knyttet til kundenes reaksjoner på fusjoner og oppkjøp har sjelden blitt satt under lupen. Kanskje kunder misliker både tvangsekteskap og tvunget partnerbytte?

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Lyngstad, Idar. "Motstridende mål i kroppsøving i Norge – en analyse av læreplanene i faget i perioden 2006 til 2015." Journal for Research in Arts and Sports Education 3, no. 2 (November 20, 2019): 22–33. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v3.1240.

Full text

Abstract:

Siden 2006 har læreplanens formål og kompetansemål i kroppsøving i norsk skole blitt endret i 2012 og 2015. I denne artikkelen er det foretatt en analyse av endringer i formål og kompetansemål i læreplanene i kroppsøving i perioden fra og med 2006 til 2015. Grunnlaget for analysen er hentet fra teori om kroppsøvingsfagets mål og begrunnelse av Peter J. Arnold (1988) og Claes Annerstedt (2001). Analysen viser at målformuleringene i læreplanene har blitt utviklet i et spenningsfelt mellom et ferdighets- og prestasjonsfokus, som definerer måloppnåelse hos eleven etter forhåndsdefinerte fysisk-motoriske kriterier og rene idrettslige prestasjoner på den ene siden, og på den andre siden mål om individuell ferdighetslæring som definerer måloppnåelse etter øvings- og treningsprinsipper som er relevante for å oppnå kroppslig utvikling og helse ut ifra elevens læreforutsetninger, som er ulike. Kunnskapsdepartementet forsøker å ivareta to ulike forståelser om mål i kroppsøving som det er krevende å forene i et helhetlig fagsyn i læreplanen. Læreplaner i framtiden vil trolig også utvikles i et spenningsfelt mellom disse ulike forståelsene av formål og kompetanser i faget, men det er usikkert hvor fruktbart dette vil være.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Skard, Siv. "Hvordan virker egentlig sponsing?" Magma 14, no. 4 (April 1, 2011): 33–40. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v14.702.

Full text

Abstract:

At publikum oppfatter at en sponsor og et sponsorobjekt passer godt sammen, er i faglitteraturen fremhevet som en viktig suksessfaktor i sponsing. Flere studier har dokumentert at vi både liker og husker sponsorsamarbeid bedre der det er en naturlig sammenheng (fit) mellom sponsor og objekt (f.eks. Cornwell mfl. 2006, Olson 2010). Samtidig tyder enkelte studier på at det kan oppstå tilfeller der lav fit har positive effekter. Dette fordi lav fit i noen tilfeller gir signaler om altruistiske motiv med sponsingen (Carrillat, d'Astous og Colbert 2008, D'Astous og Bitz 1995, Speed og Thompson 2000), eller fordi lav fit kan gi positive effekter i form av økt interesse og oppmerksomhet (Jagre, Watson og Watson 2001). Videre pekes det på at en lav naturlig fit ikke bare er et vanlig fenomen, men en helt bevisst strategi for å bygge nye merkeassosiasjoner (Coppetti mfl. 2009). På bakgrunn av dette ønsker jeg i denne artikkelen å gi et mer nyansert bilde av rollen til fit enn det som vanligvis forfektes. Følgende problemstilling vil derfor bli belyst: 1. Hva er fit i sponsing, og er det alltid ønskelig eller nødvendig med høy fit? Hvordan man skal definere sponsing, har vært gjenstand for debatt helt siden man startet å forske på fenomenet på 80-tallet (se Meenaghan 1983). Etter konseptuelle diskusjoner der man har forsøkt å skille sponsing fra reklame på den ene siden og filantropi/veldedighet på den andre siden, enes nå de fleste om at sponsing dreier seg om gjenytelser og kommersielle mål på lik linje med andre kommunikasjonsverktøy i merkevarebygging. Denne konseptuelle debatten er de senere årene blitt avløst av diskusjoner rundt hvordan sponsing egentlig «virker». I den forbindelse snakkes det ofte om imageoverføring, der man tenker seg at assosiasjoner folk har til sponsorobjektet, smitter over på merket når disse kobles sammen. Derfor er sponsing blitt kalt en form for assosiasjonsmarkedsføring. Nylig er det blitt reist kritikk mot begrepet assosiasjonsmarkedsføring (Thjømøe 2010), og i denne artikkelen følger jeg opp denne debatten med følgende problemstilling: 2. Er assosiasjonsmarkedsføring et passende begrep for sponsing?

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Kunze, Astrid. "Kvinner og toppledelse." Magma 23, no. 3 (March 1, 2020): 46–47. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v23.1238.

Full text

Abstract:

Den økonomiske situasjonen har endret seg betydelig siden vi begynte å planlegge dette spesialnummeret om kvinner og toppledelse. COVID-19 og tiltakene som ble satt inn for å hindre smittespredning har vært betydelige. Per i dag er det usikkert både til hvor lenge vi vil se effekten av viruset og de iverksatte tiltakene. Men temaet ulikhet, og kvinner og toppledelse, er ikke blitt mindre aktuelt med krisen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Kjærland, Frode, Terje Mathisen, and Gisle Solvoll. "Verdsetting av ringvirkninger." Magma 15, no. 2 (February 1, 2012): 51–60. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v15.746.

Full text

Abstract:

For å synliggjøre og legitimere en bedrifts aktiviteter, eller gjennomføringen av et prosjekt, er det blitt vanlig å utforme samfunnsregnskap. Slike regnskap er ment å dokumentere bedriftens/prosjektets ringvirkninger i økonomien. Det er imidlertid mange usikre elementer i slike analyser, spesielt når man beveger seg utenfor de direkte virkningene. Artikkelen presenterer et rammeverk for gjennomføring av ringvirkningsanalyser og viser et eksempel på utarbeidelsen av et samfunnsregnskap for Statkraft i Nord- og Midt-Norge.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Skagen, Kaare. "To mestere og autoriteter om dialog i profesjonsveiledning." Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk 7, no. 1 (January 7, 2022): 1–12. http://dx.doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3417.

Full text

Abstract:

Dette essayet diskuterer bildet av de to mesterne Sokrates og Kierkegaard i veiledningstradisjoner basert på faglitteratur som empirisk materiale. Hensikten er å begrunne en utvidet forståelse av Sokrates’ dialogbegrep og Kierkegaards begrep om «hjelpekunst». I tradisjonen møter vi den undrende Sokrates som på likefot med sine samtalepartnere vennlig spaserer rundt i kunnskapens rike, og som utøver sitt mesterskap i spørrekunst for at andre skal oppdage nye sider ved egen kunnskap. De historiske kildene gir likevel motsetningsfylt og sammensatt bilde av Sokrates, for han kunne også være nådeløs i sine kryssforhør, og skape både venner og fiender. Sokrates har blitt knyttet til en tilbakeholdende veilederrolle og et konstruktivistisk kunnskapssyn. Et mer realistisk bilde av hans virksomhet og idéer avdekker en langt mer allsidig veilederpraksis. Kierkegaards populære begrep «hjelpekunst» er i veiledningstradisjoner blitt assosiert med veiledning preget av empati og tilbakeholdenhet av synspunkter og meninger. Empatien hos Kierkegaard kunne også være strategisk i forbindelse med et ønske om å bringe den som mottok veiledning over til Kierkegaards egen livssynsposisjon. Et mer sammensatt bilde av de to autoritetene kan åpne opp for en mer nyansert og allsidig veiledning der en direkte og tydelig tilnærming også får sin plass. Metodologi og tilnærming i artikkelen er hermeneutisk, og bygger på nærlesning av tekster. Artikkelens formål er å rekonstruere og gjennomføre en kritisk drøfting for å gjøre forståelsen av idéene mer allsidig.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Bygstad, Bendik. "Kan en nordisk hotellkjede konkurrere mot internettgigantene?" Magma 22, no. 3 (March 1, 2019): 14–17. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v22.1170.

Full text

Abstract:

Hotellkjeder (og andre aktører i reiselivet) utfordres av nettbaserte reisebyråer eller Online Travel Agencies (OTA-er) som booking.com og hotels.com. OTA-ene er blitt mellomledd mellom kunde og hotellkjede, og tar både en høy provisjon og bygger selv kunderelasjoner. Nordic Choice, som er den største skandinaviske kjeden, iverksatte i 2016 en motstrategi kalt eBerry. Som et heleid teknologiselskap hadde eBerry ansvar for all elektronisk distribusjon og Choices lojalitetsprogram, og konkurrerte i realtid mot OTA-ene. Resultatene var gode. Etter tre år var det klart at eBerry-satsingen hadde bremset OTA-enes andel av bookingen, og appen hadde knyttet kundene tettere til Choice. Kontraktene med den ene OTA-gruppen var reforhandlet, og vilkårene var generelt blitt mer gunstige for Choice. Samtidig var kostnadene en bekymring. Fenomen som beskrives Mange bransjer utfordres av nye aktører på internett som etablerer seg som mellomledd med svært gode tekniske løsninger. Denne casen handler om forholdet mellom hotellkjeder og Online Travel Agencies som booking.com og hotels.com. Teoretisk forankring Den teoretiske forankringen er digital strategi (Bharadwaj mfl., 2013), som vektlegger at de beste bedriftene ikke lenger har en IT-strategi (som støtter forretningsstrategien), men en digital forretningsstrategi kjennetegnet av endringer i omfang, endringshastighet og verdiskaping. Informasjonsgrunnlag Vi startet en casestudie i 2017 og har fulgt satsingen over tid, gjennom intervjuer, observasjoner og analyse av bookingdata.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Festøy, Elin. "Vinn eller forsvinn i all offentlighet." Magma 19, no. 6 (June 1, 2016): 46–48. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.1002.

Full text

Abstract:

Folkefinansieringsmarkedet har modnet og vokst - på godt og vondt. En vellykket kampanje kan gi den oppmerksomhet og finansiering prosjektet trenger for å bli vellykket, men samtidig kan en folkefinansierings-flopp være ødeleggende. Folkefinansierings-kampanjer har blitt en intens høyrisiko-sport hvor alt fra kvalitet på kampanjevideo, budskap, valg av kampanjemål og tilgang på kontaktlister må stemme og skape en logisk historie for prosjektet. Kommunikasjonsutfordringen er stor. I denne artikkelen beskrives noen av de kritiske faktorene for å kunne gjennomføre en vellykket folkefinansierings-kampanje.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Kausrud, Kyrre Linné. "Harald Eia og Ole-Martin Ihle: Født sånn eller blitt sånn?" Tidsskrift for kjønnsforskning 35, no. 01 (March 29, 2011): 69–71. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1781-2011-01-07.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Dussauge, Isabelle. "Harald Eia & Ole-Martin Ihle: Født sånn eller blitt sånn?" Tidsskrift for kjønnsforskning 34, no. 04 (January 18, 2011): 433–44. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1781-2010-04-14.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Kjønstad, Asbjørn. "Er juristene blitt for dominerende som premissleverandører for det psykiske helsevernet?" Kritisk juss 31, no. 03 (March 30, 2017): 231–50. http://dx.doi.org/10.18261/issn2387-4546-2005-03-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Haavind, Hanne. "Harald Eia & Ole-Martin Ihle: Født sånn eller blitt sånn?." Tidsskrift for kjønnsforskning 34, no. 04 (January 18, 2011): 424–32. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1781-2010-04-13.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Lindøe, Preben H., Åshild Bakke, and Randi W. Aas. "Avtalen for et Inkluderende Arbeidsliv." Tidsskrift for Arbejdsliv 8, no. 2 (June 1, 2006): 68. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v8i2.108558.

Full text

Abstract:

Virkemidler fra nasjonalt nivå til ledernivå i oppfølging av sykemeldte I '', som ble iverksatt i Norge høsten 2001, er arbeidsplassen blitt den viktigste arena for å nå avtalens mål; å redusere sykefraværet, å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å øke reell pensjoneringsalder. Konsistens og sammenheng mellom bruk av virkemidler på ulike nivåer er en vesentlig forutsetning dersom avtalen skal hindre utstøting fra arbeidslivet. Artikkelens tema er en vurdering av avtalens virkemidler på nasjonalt nivå, på virksomhetsnivå og lederes erfaringer medett av virkemidlene, 'Dialogen om sykefravær'.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Journal articles on the topic 'Blitt'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles