Journal articles: 'Aviser'

1

Brøndsted, Mikala. "Danske aviser - indekser og fuldtekstbaser." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 20, no. 2 (June 1, 2007): 33–39. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v20i2.66874.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Elklit, Jørgen. "Niels Thomsen og Jette D. Søllinge, De danske aviser 1634-1991., Bind 1-3 (Bind 1-2 dog med titlen De danske aviser 1634-1989 og forfatterangivelsen Jette D. Søllinge og Niels Thomsen), Odense: Dagspressens Fond, i kommission hos Odense Universitetsforlag." Politica 24, no. 2 (January 1, 1992): 231. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v24i2.69421.

Full text

Abstract:

Niels Thomsen og Jette D. Søllinge, De danske aviser 1634-1991., Bind 1-3 (Bind 1-2 dog med titlen De danske aviser 1634-1989 og forfatterangivelsen Jette D. Søllinge og Niels Thomsen), Odense: Dagspressens Fond, i kommission hos Odense Universitetsforlag, 1988-1991, 356 + 727 + 836 s., 328,00 kr. pr. bind i abonnement; 328,00-498,00 kr. i løssalg.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Ravden, Nicola, Louise Ahrenfeldt, Niels Bønding, and Ditte Laursen. "Fri adgang til seks millioner digitaliserede avissider." Revy 44, no. 1 (March 31, 2021): 16–17. http://dx.doi.org/10.22439/revy.v44i1.6200.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Kelstrup, Jesper Dahl. "Policyprofessionelle i danske tænketanke: uddannelse, erhvervserfaring og synlighed i Folketinget og landsdækkende aviser." Politica 52, no. 1 (February 12, 2020): 59–75. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v52i1.130798.

Full text

Abstract:

Hvilken uddannelsesbaggrund og erhvervserfaring har policyprofessionelle i danske tænketanke, og hvordan bidrager de til tænketankenes synlighed i Folketinget og i landsdækkende aviser? Analysen af 126 policyprofessionelle fra ti privatfinansierede tænketanke viser, at tænketankene hovedsageligt ansætter policyprofessionelle med samfundsvidenskabelige universitetsgrader og erhvervserfaring fra stat, interesseorganisationer og den private sektor. Flere advocacytænketanke prioriterer at ansætte økonomer, og andelen af ansatte med en kandidatgrad i økonomi er positivt korreleret med omtale i Folketinget og aviser. Dette fund lægger op til fremadrettet at undersøge, hvilke særlige forudsætninger økonomer har for at agere som policyprofessionelle, og hvordan de bidrager til at få tænketankes idéer og analyser på mediernes og politikernes dagsorden.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Nissen, Mogens Rostgaard. "Kampen om Flensborg." Sønderjydske Årbøger 132, no. 1 (December 21, 2023): 171–202. http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v132i1.142652.

Full text

Abstract:

I de første uger efter folkeafstemningen 14. marts 1920 i afstemningszone 2, fandt en heftig opinionskamp sted i de rigsdanske aviser. Debatten drejede sig om Flensborg; skulle byen med til Danmark uanset afstemningsresultatet, skulle den forblive i Tyskland eller skulle den eventuelt internationaliseres og være under international kontrol. Argumenterne for eller imod var ikke nye, men de blev fremstillet skarpere efter afstemningen havde fundet sted, end det var tilfældet inden 14. marts. I artiklen tages der afsæt i de holdninger, som præsenteres i de fire store rigsdanske aviser; de konservative Nationaltidende og Berlingske Tidende – som ønskede Flensborg med til Danmark – og Politiken og Social-Demokraten, der var imod.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Schmidt, Kristoffer. "Christian 5.s parforcejagt i 1600-Tallets aviser." Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 59 (January 4, 2020): 9. http://dx.doi.org/10.7146/fof.v59i0.123729.

Full text

Abstract:

Kristoffer Schmidt: Christian V’s par force hunt in 17th century’s newspapersThe year 2020 marks the 350th anniversary of the foundation by Christian V of the par force hunt (also known as chasse à courre) in Denmark. This type of hunting was a spec-tacular sight, where riders and a pack of hunting dogs, imported from England, would hunt a selected animal (often a stag) through large, artificially adapted hunting areas such as the open landscapes at Jægersborg Dyrehave or the geometrically shaped hunt-ing routes at Gribskov or Store Dyrehave. After a pursuit lasting usually several hours the animal would collapse from fatigue. The king would then finish off the exhausted beast with a hirschfænger – a large dagger – or a spear. Studies of the royal hunt tend to depict the Danish stag hunt as primarily a means for absolute rulers to showcase a symbolic power. It enabled the absolute ruler to exhibit athletic strength, exemplary riding skills and extreme courage, and thus to paint the picture of a heroic ruler.Although participation in these hunts was limited to a small group of royal hunts-men, court members and foreign guests (for example, ambassadors and royalty), news of the king’s hunting adventures were conveyed through contemporaneous, partly state-controlled newspapers such as Anders Bording’s Den Danske Mercurius and Ahasver-us Bartholin’s Mercurius.This article examines how the royal hunt – primarily the stag hunt – was covered in Den Danske Mercurius and later Mercurius. It reveals that reports on the stag hunt seem to have two main purposes. On the one hand, the newspaper reports underscore the assess-ment of the royal hunts as a symbolic manifestation of power, combining a description of the hunting skills of Christian V with a more general depiction of him as the hero-king. On the other hand, the reports also reveal a need of the Danish-Norwegian absolutist regime to justify the King’s numerous hunting adventures. In several instances Bording, in particular, pointed to the fact that the hunt was considered a pastime for the King and the court. Therefore, Bording and Bartholin stressed that this type of pastime did not interfere with the King’s other, more important duties, such as affairs of state. In other words, the picture of the athletic hero-king did not carry more weight than the image of the King as a capable and efficient ruler. Thus, it appears that the stag hunt, despite its public grandeur, also had a recreational and more private purpose, and that Christian V withdrew from his more formal duties to go hunting.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Kind, Hans Jarle, and Lars Sørgard. "Fusjon i tosidige markeder." Magma 16, no. 8 (August 1, 2013): 51–62. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v16.844.

Full text

Abstract:

Hvis en bedrift betjener to distinkt forskjellige kundegrupper som påvirker hverandres etterspørsel, vil den typisk operere i et tosidig marked. Eksempelvis betjener en avis både lesere og annonsører. Empiriske undersøkelser viser at lesernes betalingsvilje for avisen avhenger av annonsevolumet, samtidig som betalingsviljen for å annonsere avhenger av antall lesere. Avisene må ta hensyn til disse kryssvirkningene når de setter abonnements- og annonsepriser. I denne artikkelen drøftes det hvordan fusjoner i tosidige markeder generelt, og avismarkedet spesielt, påvirker priser, kvalitet og produktbredde. Vi forklarer hvorfor fusjoner i slike markeder kan være gunstig både for samfunnet og for bedriftene. Eksempelvis kan en profitabel fusjon mellom to aviser gi større mediemangfold, lavere abonnementspriser og høyere profitt for annonsørene selv om den ikke leder til kostnadsbesparelser. Teorien om tosidige markeder var relevant ved A-Pressens oppkjøp av Edda Media, og vi drøfter Konkurransetilsynets tilnærming i den aktuelle saken.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Rekdal, Ole Bjørn. "Når grensene sprenges: Om eksploderende dusjdører i norske aviser." Norsk medietidsskrift 18, no. 04 (December 14, 2011): 371–79. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2011-04-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Lærum, Even, Sigurd Høye, Ragnhild Nordland, Vegard Hegstad, Synnøve Lærum, and Hans Engvold. "Hva skriver norske aviser og ukeblader om vond rygg?" Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 24 (2010): 2465–68. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.0326.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Wolland, Steingrim. "Når Høyesterett leser aviser. Om ytringsfrihet, menneskerett og straff." Lov og Rett 28, no. 10 (December 1, 1989): 465–78. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1989-10-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Smith-Sivertsen, Henrik. "Mediestream – en søgning til forskel. Om Elvis Presly, Beaties og dengang Henry Cawling købte en ‘negerdreng’." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 30, no. 2 (July 13, 2017): 21–31. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v30i2.96275.

Full text

Abstract:

I 2015 lagde Statsbiblioteket (nu Det Kgl. Bibliotek Aarhus) de første digitaliserede danske aviser op pa webtjenesten Mediestream. Efter to ar har antallet af søgbare avissider i tjenesten passeret 30 millioner. I denne artikel beretter seniorforsker Henrik Smith-Sivertsen fra Musik- og Teatersamlingen om sine erfaringer med Mediestream og med dens styrker og svagheder.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Dingstad, Ståle. "Om Ibsen anno 1851 – og nytten av å lese aviser." Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 12, no. 01 (February 20, 2009): 2–25. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-288x-2009-01-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Tvedt, Terje. "Et motstykke til postmodernismen: bilder av Kenya i fire norske aviser." Norsk medietidsskrift 1, no. 02 (October 1, 1994): 44–63. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-1994-02-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Hornmoen, Harald. "«Pandemisk paranoia»? – En analyse av nyhetsomtalen av «svineinfluensaen» i norske aviser." Tidsskrift for samfunnsforskning 52, no. 01 (February 18, 2011): 33–66. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2011-01-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Swensen, Eirik. "Mediemagneten Mongstad – debatten om CO2-fangst og ‑lagring i norske aviser." Norsk medietidsskrift 19, no. 04 (December 12, 2012): 334–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2012-04-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Tybjerg, Jette. "Skrift, lyd og billede - om mediefag som forsøg på VUC, Randers 1987 - 1989." MedieKultur: Journal of media and communication research 5, no. 11 (August 27, 1989): 5. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v5i11.837.

Full text

Abstract:

Den 9. -11. december 1988 blev der på Danmarks Lærerforenings kursus- center "Skarrildhus" ved Herning afholdt en nordisk konference om "De elektroniske billedmedier og mediepædagogikken" arrangeret af SMID. I konferencen deltog bl.a. forskere og undervisere inden for folkeskolen, gymnasiet og HF. Herfra stammer denne artikel, hvor Jytte Tybjerg gør sig til talsmand for et selvstændigt fag i gymnasiet og på HF, og hun beskriver "det ideelle mediefag" som et fag, der rummer alle tre medier: aviser, radio og TV.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Ryghaug, Marianne. "«Some like it hot» – Konstruksjon av kunnskap om klimaendringer i norske aviser." Norsk medietidsskrift 13, no. 03 (October 2, 2006): 197–219. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2006-03-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Andersen, Peter B., Awiti Luna Tengu Nyawade Høeg, Henrik Reintoft Christensen, Brian Arly Jacobsen, Lene Kühle, and Peter La Cour. "Befolkningens reaktion på COVID-19 set i lyset af aviser og andre medier." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 72 (May 13, 2021): 19–41. http://dx.doi.org/10.7146/rt.vi72.126499.

Full text

Abstract:

COVID-19 satte den danske befolkning i en ny og ukendt situation. Så befolkningens vurderinger af risiko og heraf følgende forholdsregler imod smitte var umiddelbart afhængige af de informationer, der blev udbredt gennem pressen. Statens pressehåndtering og mediernes brede opbakning som bliver behandlet trin for trin fra 11. marts til begyndelsen af oktober 2021 fik dermed afgørende betydning. Artiklen er organiseret, således at befolkningens reaktioner på de temaer som surveyet om COVID-19 belyser i temanummerets øvrige artikler, er dækket ind. Det drejer sig om: den gru som pandemien vakte, generelle etiske overvejelser om let og lige adgang til sundhedsvæsnet, arbejdsløshed, klima og ikke mindst religion og COVID-19. Dette tema behandles i forhold til om pandemien kunne skyldes Guds straf, naturens svar på menneskenes mishandling af naturen. Endelig behandles nedlukningen af offentlige ritualer og brugen af private ritualer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Petitjean, Johann. "Mots et pratiques de l’information. Ce que aviser veut dire (xvie-xviie siècles)." Mélanges de l'École française de Rome. Italie et Méditerranée, no. 122-1 (April 15, 2010): 107–21. http://dx.doi.org/10.4000/mefrim.562.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

From, Unni. "Forbruger- og livsstilsjournalistik. En analyse af nytte og nydelse i journalistikken." MedieKultur: Journal of media and communication research 23, no. 42 (April 24, 2007): 11. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v23i42.319.

Full text

Abstract:

Forbruger- og livsstilsjournalistikken fik i 1980’erne og 1990’erne tilsammen betegnelsen servicejournalistik og blev udpeget som en væsentlig tendens i journalistikkens udvikling. Artiklen sætter fokus på stofområdet og undersøger de læsepositioner, feltet etablerer med udgangspunkt i artikler bragt i fem danske aviser og hovedsageligt i diverse tillæg eller særlige sektioner. Analysen argumenterer for, at denne type journalistik i den trykte presse repræsenterer en række forskellige læsepositioner, nemlig: Nyttelæsning, refleksionslæsning, nydelse og oplevelse og indskriver en meget sammensat læser, der på en gang opfattes som borger, klient, konsument og hedonist.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Lykke, Lisbeth Aagaard. "Sønderjydsk Forening for Fredericia og Omegn." Sønderjydske Årbøger 133, no. 1 (December 21, 2023): 59–90. http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v133i1.142689.

Full text

Abstract:

Sønderjydsk Forening for Fredericia og Omegn blev stiftet i 1889 for at støtte sønderjyderne, der efter 1864 var underlagt preussisk herredømme. Gennem undersøgelser af foreningens forhandlingsprotokoller og regnskaber samt nedslag i lokale aviser afdækkes, hvem initiativtagerne til foreningen var, og hvordan foreningen konkret arbejdede med at fremme interessen for den sønderjyske sag lokalt samt bidrog til sønderjydernes fortsatte tilknytning til Danmark. Undersøgelsen giver dermed et indblik i det sønderjyske støttearbejde i Kongeriget efter 1864 i forhold til initieringen og fastholdelsen af interessen for den sønderjyske sag i Danmark frem til afstemningerne og Genforeningen i 1920.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Lie, Malene Paulsen, and Toril Aalberg. "Fra biologidiskurs til miljødiskurs? – Pressedekningen av minoriteter i norske aviser fra 1902–2010." Norsk medietidsskrift 21, no. 01 (March 10, 2014): 4–23. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2014-01-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Kolberg, Asbjørn. "«Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser." Heimen 55, no. 01 (April 17, 2018): 31–49. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2018-01-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Nissen, Mogens Rostgaard. "De danske civilfanger under Første Verdenskrig." Sønderjydske Årbøger 126, no. 1 (January 1, 2015): 123–68. http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v126i1.113042.

Full text

Abstract:

Ved udbruddet af Første Verdenskrig blev knap 300 dansksindede slesvigere interneret, og de dansksindede aviser i Nordslesvig og Flensborg blev forbudt. De fleste var arresteret frem til midten af september 1914, hvorefter de igen blev frigivet. Begrundelsen for arrestationerne var, at de militære myndigheder frygtede, at de dansksindede slesvigere ville spionere mod Tyskland. Derfor var der i fredstid opstillet navnelister over dem, der skulle arresteres ved krigsudbruddet. Få dage inden krigen brød ud, kom der kontraordre fra Krigsministeriet og Indenrigsministeriet i Berlin. Regeringen ønskede alligevel ikke at foretage præventive interneringer og avislukninger i Nordslesvig, men disse nye instrukser blev ikke fulgt af de lokale myndigheder i Slesvig-Holsten.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Lundby, Knut. "Lisbeth Morlandstø og Arne H. Krumsvik (red.): Et løft for forskningen på innovasjon i lokale aviser." Norsk medietidsskrift 21, no. 04 (December 15, 2014): 354–56. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2014-04-10.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Petersen, Karen Lund. "Ukraine og enden på den private sektors uskyld." Politica 55, no. 1 (February 1, 2023): 74–85. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v55i1.135829.

Full text

Abstract:

Flere amerikanske tænketanke og aviser har beskrevet den nuværende sikkerhedspolitiske situation i Ukraine som en markering af en ny verdensorden – en post-post kold krig – hvor Rusland og Kina for alvor er trådt ind på scenen som stormagter, og hvor EU’s interne magtrelationer konsolideres og styrkes. Beskrivelsen af denne nye virkelighed af stormagtsrivalisering er dog kun en del af det billede, som tegner sig. For sagen er den, at vores idéer om, hvordan trusler skal bekæmpes, og hvem der har ansvaret for denne bekæmpelse, er fundamentalt forandret. Dagens geopolitik kæmpes nemlig ikke kun af stater, indenfor rammerne af diplomatiet og de militære institutioner, men også af private virksomheder. Denne artikel undersøger, hvad der kendetegner de danske virksomheders rolle i dansk og international sikkerhedspolitik og kommer med bud på, hvad denne udvikling betyder for vores forståelse af den kommende sikkerhedspolitiske æra.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Bengtsson, Mette. "Det indskrevne publikum i politiske kommentarer." Rhetorica Scandinavica 20, no. 71/72 (November 16, 2022): 51–70. http://dx.doi.org/10.52610/rhs.v20i71/72.72.

Full text

Abstract:

I denne artikel fremsættes en kritik af kommentargenren i en dansk kontekst. Med udgangspunkt i 90 kommentarartikler fra landsdækkende aviser under folketingsvalget i 2011 laves en analyse af genrens indskrevne publikum efter Edwin Blacks analyseforskrifter i tre trin: Først analyseres materialets væsentligste påstande og stilistiske spor for at kunne tegne et billede af det indskrevne publikum. Herefter relateres dette billede til forskellige demokratiforståelser og herunder forståelser af borgerrollen, og der argumenteres for, at det diskursive publikumsbillede er sammenfaldende med forståelsen af borgerrollen i et konkurrencedemokrati. Slutteligt gives en moralsk vurdering af publikumskonstruktionen, og i forlængelse heraf diskuteres konsekvenserne af denne ud fra to studier, der hver giver et bud på et faktisk publikums reaktion på publikumskonstruktionen. Artiklen kan være udgangspunkt for komparative analyser i et skandinavisk retorikmiljø og bidrage til mere generelle diskussioner om massemediernes rolle i et demokrati.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Nesheim, Torstein, Catharina Rathke, and Lene Smith Nygaard. "Fleksibel organisering i mediebedrifter." Magma 20, no. 2 (February 1, 2017): 14–26. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v20.1025.

Full text

Abstract:

Norske mediebedrifter er inne i en omstilling som er unik i historisk sammenheng. Digitalisering, nye plattformer, endring i medievaner og -konsum og endring i annonsemarkedet stiller tradisjonelle bedrifter (aviser, TV, ukepresse) overfor en rekke utfordringer. For å svare på og helst komme i forkant av disse endringene tas det i bruk en rekke virkemidler, inkludert nye forretnings- og betalingsmodeller, nye modeller for samarbeid, fusjoner samt nedbemanning. Fra et organisasjonsfaglig ståsted peker ett trekk ved disse endringene seg ut: justering og tilpasning av organisasjonen i bedriften for å sikre økt fleksibilitet. To virkemidler er her viktige: a)endringer i organisasjonens formelle struktur (prinsipp for gruppering av avdelinger, avdelingens størrelse), og b)omfang av ekstern arbeidskraft i form av frilansere og innholdsbyråer. Vi analyserer her hvordan to bedrifter benytter disse virkemidlene for å gjøre organisasjonene bedre i stand til å håndtere de aktuelle utfordringene.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Jahrn, Haakon Evenstad, Olav M.Lileng, and Silja Korhonen-Sande. "Hvordan håndterer norske mikrobryggerier samarbeidsrelasjoner med konkurrenter?" Magma 20, no. 8 (August 1, 2017): 71–78. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v20.1082.

Full text

Abstract:

Samarbeid mellom konkurrerende bedrifter – samkonkurranse – er et konsept som har vært gjenstand for økende interesse i praksis og i akademia. Å håndtere samkonkurranserelasjoner er spesielt viktig for unge og små bedrifter, og i utvikling av nye bransjer. Denne artikkelen presenterer resultater fra en studie som omhandler evnen til å samkonkurrere i den norske mikrobryggeribransjen. Studien er basert på åtte dybdeintervjuer av sentrale aktører i bransjen og innholdsanalyse av 189 artikler i norske aviser som handlet om samarbeidsrelasjoner i bryggeribransjen, fra 1992 til 2016. Resultatene gir oversikt over de viktigste samkonkurranseaktivitetene i bransjen, forståelse av hvordan mikrobryggeriene har utviklet samkonkurranseevne, og hvordan denne evnen både har bidratt til og blitt utformet av bransjeutviklingen. Artikkelen avsluttes med forslag til videre forskning samt implikasjoner for ledere og andre beslutningstakere som ønsker å forstå konkurransedynamikken og bygge opp samarbeidsrelasjoner i hurtigvoksende, nye næringer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Frandsen, Finn. "Avisens paratekst - et nyt område for medieforskningen." MedieKultur: Journal of media and communication research 7, no. 16 (September 1, 1991): 19. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v7i16.947.

Full text

Abstract:

En paratekst er den "tærskel" som læseren må overskride, før han eller hun når ind til den "egentlige" tekst - det kan være titel, forord, dedikationer, indholdsfortegnelse el.lign. En paratekst står altså ved siden af den egentlige tekst og foregriber og indvirker på receptionen af den. Paratekster i aviser er et fænomen, som har grebet om sig siden den første redaktør satte den første overskrift på spalten. Især nutidens tabloidpresse rummer et mylder af forløbere, rubrikker, mel- lemrubrikker, boxe etc., som hurtigt og præcist styrer læselysten i den rigtige retning. Denne indledning er således et eksempel på en paratekst, som har til formål at vække den kritiske - og måske skeptiske - læsers interesse for et interessant, men ikke ganske lettilgængeligt forskningsområde. Den følgende artikel er en primært sprogvidenskabeligt funderet, teo- retisk diskuterende præsentation af avisens paratekst - dens journa- listiske status, struktur og funktion, illustreret med eksempler fra fransk "informativ" presse. Dens mål er at etablere en terminologi på et felt, som journalister og medieforskere hidtil har angrebet "intuitivt". Hermed får man en basis for komparative analyser mellem avistyper og forskellige nationale traditioner. Og man får præciseret, at tekster og budskaber er heterogene og kontekstbundne.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Kongslien, Ingeborg. "Norwegian Newspapers in America: Connecting Norway and the New Land by Odd S. Lovoll, and: Norske aviser i Amerika." Scandinavian Studies 85, no. 2 (2013): 247–51. http://dx.doi.org/10.1353/scd.2013.0021.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Klausen, Maja, and Christa Lykke Christensen. "Medier, medicin og medikalisering." Journalistica, no. 1 (December 16, 2020): 98–123. http://dx.doi.org/10.7146/journalistica.v14i1.123499.

Full text

Abstract:

Siden 2000 er receptpligtig kolesterolsænkende medicin, også kaldet statiner, blevet stadig mere almindeligt at få udskrevet. Denne artikel er interesseret i kolesteroldebattens tilstedeværelse i medierne og overvejer, om medierne kan tilskrives en rolle for, hvordan kolesterolsænkende medicin er blevet accepteret som standardtil- bud af både læger og lægfolk. På baggrund af en indholdsanalyse af kolesterol-debatten i danske, landsdækkende trykte aviser i perioden 2000-2017 peger artiklen på, at dækningen af statiner har haft avisernes opmærksomhed i hele undersøgelsesperioden med en stigning i antal artikler i periodens sidste halvdel fra 2009-2017. Analysen viser også, at aviserne B.T. og Ekstra Bladet har stået for hovedparten af dækningen fra 2009-2017, samt at et flertal af artikler formidlede en positiv holdning til statiner. Såvel tilstedeværelsen som fraværet af en sådan mediedebat kan have betydning for folks holdning og adfærd i forhold til risikoen for lidelsen forhøjet kolesterol, og debatten kan potentielt bidrage til tendensen mod ’medikalisering’, dvs. medicinsk intervention ved risiko for sygdom.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Colbjørnsen, Terje. "Kritiske øyeblikk i norsk ytringsfrihetsdebatt - En analyse av forekomster av omtaler av ytringsfrihet og pressefrihet i norske aviser 1993–2015." Sosiologisk tidsskrift 24, no. 03 (September 13, 2016): 170–99. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2928-2016-03-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Matthiesen, Stig Berge, and Erik Wilberg. "Redaktører og endringstrykk." Magma 21, no. 2 (February 1, 2018): 32–43. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v21.1098.

Full text

Abstract:

Mediebransjen er i stor endring. Dette er noe lederne i mediehusene kjenner på, ikke minst redaktørene. Kan all turbulensen rundt endring slite slik på redaktørene at de vurderer stillingen sin? Denne artikkelen tar opp nettopp dette emnet, turnover blant redaktører. Et spørreskjema gikk digitalt ut til samtlige medlemmer av Norsk Redaktørforening i 2016. Vi fikk inn 205 svar på undersøkelsen. Turnover, den avhengige variabel, ble kartlagt i form av turnover-intensjon. Resultatene viser en høy grad av jobbtilfredshet hos redaktørene, men at denne er under press gjennom jobbusikkerhet og rollekonflikter. Resultatene viser også at yngre redaktører har større sannsynlighet for å ville slutte i jobben. Det er ingen forskjell på kjønn. Endringer i organisasjonen (antall endringer, endringstrykk) korrelerte positivt med planer om å slutte i jobben. En SEM-modell med god tilpasning viste at turnover i sterkest grad ble predikert av jobbtilfredshet (negativ sammenheng), og at det var klare positive sammenhenger med rollekonflikt og jobbusikkerhet. Det ble skilt mellom to former for jobbusikkerhet: kvantitativ (frykt for å miste jobben) og kvalitativ (engstelse for endringer innad i jobben), som begge predikerte turnover blant norske redaktører. Økt turnover blant redaktørene fremover kan, dersom turnover er av dysfunksjonell type der man sliter med å erstatte kompetansen, resultere i redusert samlet kompetanse i mediebedriftene og redusert kvalitet på for eksempel aviser og produkter på digitale plattformer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Frandsen, Kirsten. "Sportsjournalistik." MedieKultur: Journal of media and communication research 14, no. 28 (September 3, 1998): 14. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v14i28.1112.

Full text

Abstract:

Avisen befinder sig i en hård konkurrence med de elektroniske medier om publikums tid og opmærksomhed. I forbindelse med store sportsbe- givenheder er det i særlig grad tydeligt, idet TV og radio her har en ræk- ke mediemæssige fordele. Kirsten Frandsen analyserer i denne artikel, hvordan avisjournalistikken forsøger at tilpasse sig en tværmedial dimen- sion i sportspublikummets mediebrug. Forfatteren fremhæver markante forskelle i såvel publikums- som rolleopfattelse mellem to avisers dæk- ning af EM i damehåndbold i 1996. Endelig peger forfatteren på nogle centrale vanskeligheder for avisjournalistikken, hvis målet er at udvikle en selvstændig og kritisk sportsjournalistik.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Meilvang, Marie Leth. "Irakerne i kirken." Dansk Sociologi 22, no. 4 (November 30, 2011): 31–49. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v22i4.3920.

Full text

Abstract:

I denne artikel undersøges den offentlige debat i de danske aviser vedrørende situationen omkring de afviste irakiske asylansøgere, der tog ophold i Brorsons Kirke i København, maj 2009. Artiklen kortlægger med udgangspunkt i Boltanski og Thévenots teori om retfærdiggørelse og pragmatiske handlingsregimer de måder, hvorpå aktørerne i debatten retfærdiggør deres vurderinger af situationen. Artiklen viser, hvordan debatten foregår i tre forskellige regimer: Det civile, barmhjertighedens og voldens. Disse forskellige regimer peger mod forskellige handlinger og evalueringer af situationen og viser, hvorfor debattens aktører er uenige om, hvordan situationen og irakerne skal bedømmes. Artiklen viser, hvordan aktørerne i debatten arbejder med og udvider modellerne for moralsk retfærdig handlen. ENGELSK ABSTRACT: Marie Leth Meilvang: Newspaper Debates about Rejected Iraqi Asylum Seekers who Sought Refuge in a Danish Church This paper examines the public debate in the Danish newspapers concerning the rejected Iraqi asylum seekers who moved into the Brorson’s Church in Copenhagen, May 2009. Using Boltanski’s and Thévenot’s theories about regimes of justification and pragmatic action-regimes the article will map out the ways in which people in this debate justify their judgment of the situation. The article shows how the debate is going on in three different kinds of regimes: The civil regime, the compassion/pity regime and the violence regime. These different regimes point toward different kinds of action and evaluation of the situation, which is why the actors in the debate disagree about how the situation and the Iraqis should be judged. The article shows how the actors in the debate are working on and developing models of just and moral behavior. Key words: Justification, Brorson’s Church, asylum seekers, Boltanski, Thévenot.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Dislers, Guntis. "National Identity and the Challenge of the Church in Latvia Today." Grundtvig-Studier 44, no. 1 (January 1, 1993): 46–54. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v44i1.16098.

Full text

Abstract:

National identitet og udfordringen for den lettiske kirke idagAf Guntis DislersForfatteren er præst i den lutherske kirke i Letland og har gennem de seneste år været ansvarlig for at pleje forbindelsen til kirker i udlandet, nu hvor sådanne relationer kan etableres og plejes.Guntis Dislers gennemgår i en række punkter hovedtræk af den aktuelle religiøse situation i Letland. Det er hans hovedsynspunkt, at livsanskuelsessituationen er broget, om ikke ligefrem uoverskuelig. Det skyldes, at de religiøse kræfter, der var bundet under kommunismens totalit.re undertrykkelsessystem, nu slippes fri, med en løbsk aktivitet til følge. Ud over de kirker og trosretninger, der traditionelt har spillet en rolle i Letland, drejer det sig også om en form for nyhedenskab med rødder i urgammel, indoeuroæiske mytologi. Desuden går ny-religiøse grupperinger, både af indisk og af amerikansk oprindelse, sig kraftigt gældende. Ikke mindst den frie adgang til at gøre brug af de elektroniske medier indebærer, at der har åbnet sig et kolossalt virkefelt for nye religiøse vækkelsesgrupper, der kan lukrere p. det, der har nyhedens interesse, og som samtidig besidder de penge, der skal til for at lancere deres program.Forfatteren inddrager i sin redegørelse de træk i Letlands nationale historie, der forklarer landets kirkehistoriske udvikling. Ikke mindst har påvirkningen fra Tyskland spillet en rolle, i perioder sammen med en politisk afhængighed. Til den modsatte side har naboskabet med Rusland og forholdet til den ortodokse kirke været en mindst lige så afgørende faktor. Den lutherske kirke i Letland har i dette perspektiv været knyttet til den nationale selvstændighedstanke, et forhold, der også har gjort sig gældende under den allerseneste udvikling.Afsluttende omtaler Guntis Dislers i hovedtræk den aktuelle situation. Han går specielt ind p. behovet for at uddanne teologer og præster. Nu er der adgang for en forsvarlig uddannelse, efter at et teologisk fakultet fik officiel status i 1990. Endvidere nævnes behovet for kirkelig undervisning af lægfolket, kirkelige tidsskrifter og aviser, samt det ikke mindre udtalte behov for at opbygge internationale, økumeniske kontakter.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Nyvang, Caroline. "Aprilsnarren i avisen." Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 58 (March 9, 2019): 235. http://dx.doi.org/10.7146/fof.v58i0.125305.

Full text

Abstract:

Caroline Nyvang: April Fools’ Day in Danish Newspapers For more than 400 years, April Fool’s Day has been a legitimate reason to play tricks on those closest to us. In the west, we have a long tradition on this day of sending our family and friends out on wild-goose chases after a smoke-reverser, a left-handed screwdriver or the air-bubble inside a spirit level. Those who took the bait could then be proclaimed April Fool. This article examines how Danish newspapers have managed this tradition from 1849 until today’ The overview takes its empirical starting point in the Mediestream web service’ which gives access to digitalised editions of Danish newspapers published since the 1600s. Through a systematic review of April Fool editions of seven local and nationwide newspapers, I chart three distinct trends in the newspapers’ April Fool jokes. The article shows that what one could joke about and how one could do it has altered in step with the changing conditions for the newspaper medium. In addition, in the article I argue that today, an April Fool joke can best be understood as a variation of news satire’ In the same way as this sub-genre, an April Fool joke gives the media the opportunity to exercise both self-criticism and overall social criticism.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Grøtta, Marit. "Prosadiktet i avisen." Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 7, no. 01 (April 22, 2004): 18–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-288x-2004-01-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Thunberg, Odd Arne. "Yrkesreisen." Septentrio Educational, no. 1 (January 8, 2024): 127. http://dx.doi.org/10.7557/8.7212.

Full text

Abstract:

Å skrive Yrkesreisen kom i stand i en forskningstermin. Teksten har tre deler. Læringsfortellingene er basert på gjenfortalte yrkes- og livserfaringer, samtaler og dokumenter. Det ligger til grunn et større tekstmateriale fra intervjuer med en rekke yrkeslærlinger i hotellbransjen. I tillegg er det brukt dokumenter fra yrkeserfaringer - og dokumenter fra gjenfortalte skole- og yrkeshistorier. Noen fortellinger er også inspirert av dagbøker, aviser og notater. Materialet fra dagbøker har også poetiske innslag, og dermed også innslag av fiksjon. Hvis boken skal plasseres i en sjanger, vil forfatteren hovedsakelig foreslå sakprosa. Forsknings-faglitteratur er relevant for kapittel 1 og 2 som er basert på observerte og gjenfortalte yrkeserfaringer og hendelser. Kapittel 3 er kanskje mer en episk sjanger hvor deler av teksten er inspirert av dagbøker, notater og muntlige fortellinger. Del 1 (Johannes): Denne innledende delen omhandler praktisk læring for et fremtidig yrke. Fortellingen tar utgangspunkt i informasjoner fra fem individuelle og anonymiserte intervjuer med resepsjonistlærlinger i perioden 2021–2022. I tillegg har kapittelet innslag fra yrkesrelaterte erfaringer, og referanser fra brev og dagbøker. I tillegg til å lære seg et yrkesfag, beskrives en hjelpende dimensjon i hovedpersonens velutviklede luktesans. Johannes kan identifisere mange av sine hotellgjester lenge før han ser eller hører dem. Del 2 (Ole): Teksten er basert på erfarte, nedskrevne og anonymiserte læringshistorier fra yrkespraksis i byssa til sjøs og på hoteller i Norge. Denne teksten kan også leses som en del av en helhetlig fortelling om læring i og erfaring fra en kompleks yrkespraksis. En hjelpende læringsdimensjon dukker opp om natten gjennom kloke tips og advarsler i de uregelmessige drømmene til hovedpersonen. Del 3 (Jon): Teksten er basert på komplekse livserfaringer spesielt med vanskeligheter tilknyttet skolen. Yrkeshistorier fra et langt liv i byssa til sjøs og på militær-kjøkkener langs kysten er hentet fra gamle dagbøker, fortellinger og notater. Dette materialet er blitt omskrevet og anonymisert. I tillegg til å skulle lære seg et yrkesfag, beskrives en hjelpende dimensjon fra en usynlig kraft. Tydelige tips og advarsler kommer gjennom stemmen fra Magnus. En onkel som døde for mange år siden. Hovedpersonen Jon var sjømann og en uekte sønn til den finske skøyteløperen Clas Thunberg. Dette er også tidligere blitt gjengitt i Historien om Vinter-OL (Lahlum og Tronstad 2021, s. 67).

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Clement Lund, Peter. "Sorgens singularitet – og dens banalitet." Nordiske Udkast 48, no. 2 (November 9, 2020): 22–38. http://dx.doi.org/10.7146/nu.v48i2.141711.

Full text

Abstract:

Sorgen er, tilsyneladende, alle steder i vores samtid. Vi støder på den i populære medier, fra dokumentarer til spillefilm om sorg, til selvhjælpsbøger og autobiografier om sorg. Samtidigt med dette har den igangværende diskurs ekspanderet og man kan nu jævnligt læse om sorg i både aviser, dagblade osv. Alt dette handler om et almenmenneskeligt livsvilkår, vi alle skal stå overfor og som derfor berører enhver af os. Det kan virke, som om vi står ved en skillevej, hvor sorgen på den ene side frisættes af det tabu, den tidligere har været underlagt, men på den anden side også står overfor nye udfordringer, hvor man nu kan blive klassificeret som syg af sin sorg via diag- nosen, Prolonged Grief Disorder (World Health Organization, 2018). Dette er ikke en ‘ny’ debat – sorgen har altid eksisteret, men den har også altid eksisteret i lyset af forskellige historiske perioder, hvor vi har forholdt os til den på forskellige måder (Kofod, 2017). I det følgende vil jeg diskutere, hvordan vi kan forstå sorgen gennem Andreas Reckwitz’s beskrivelser af samtiden som præget af det singulæres logik (Reckwitz, 2019). Sorgen er ambivalent, fordi den på en og samme tid er banal og universel, men også partikulær og livsforandrende. Sorgen er, for hvert individ, således en singulær oplevelse. Men den er også almindelig, netop fordi vi alle skal opleve den. Kan vi forstå sorgens placering i vores samtid i lyset af Reckwitz’s begreb om det singulære? Er de histo- rier vi læser og hører om, hvad Reckwitz ville kalde ‘kuraterede’ biografier, der ophæver et almenmenneskeligt vilkår til noget singulært og attråværdigt? Og hvad er betydningen for de, hvis sorg ikke formår at leve op til dette ideal om den singulære sorg? I det følgende vil jeg diskutere disse aspekter i en hovedsageligt dansk, men også mere overordnet europæisk kontekst, velvidende at det kan være svært at tale så generelt. Jeg er ikke interesseret i at komme med nogle klokkeklare konklusioner eller empiriske eksempler, men i stedet på at se hvilke andre forståelser der kan opstå om sorgen med Reckwitz’ begreber.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Avise, John C. "John C. Avise." Current Biology 19, no. 16 (August 2009): R673—R674. http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2009.06.035.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Bergset, Tone. "Avisers «genprofil» er kartlagt." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 8 (2013): 832. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0370.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Greenberg, Dan. ": Screening the Holocaust . Ilan Avisar." Film Quarterly 44, no. 4 (July 1991): 56–57. http://dx.doi.org/10.1525/fq.1991.44.4.04a00280.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Skretting, Astrid, Pekka Hakkarainen, Lau Laursen, and Börje Olsson. "Omtale av narkotika i nordiske aviser1." Nordisk Alkoholtisdkrift (Nordic Alcohol Studies) 9, no. 1 (February 1992): 17–25. http://dx.doi.org/10.1177/145507259200900114.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Liang, Emily, Mihaela Taylor, and Maureen McMahon. "Utility of the AVISE Connective Tissue Disease test in predicting lupus diagnosis and progression." Lupus Science & Medicine 7, no. 1 (March 2020): e000345. http://dx.doi.org/10.1136/lupus-2019-000345.

Full text

Abstract:

BackgroundThe AVISE Connective Tissue Disease (CTD) test uses autoantibody, erythrocyte-bound C4d (EC4d) and B-cell-bound C4d (BC4d) levels to aid in diagnoses of SLE, other CTDs and fibromyalgia. We evaluated the utility of the AVISE CTD test in predicting SLE disease development and damage progression.MethodsPatients who had undergone AVISE CTD testing were assessed for SLE diagnosis by the Systemic Lupus International Collaborating Clinics (SLICC) and American College of Rheumatology criteria and for SLE damage by the Systemic Lupus International Collaborating Clinics Damage Index (SDI) at the time of AVISE testing (t=0) and 2 years later (t=2).ResultsAmong 117 patients without a previous diagnosis of SLE, 65% of patients who tested positive developed SLE at t=2, compared with 10.3% of patients who tested non-positive (p<0.0001). AVISE-positive patients fulfilled significantly more SLICC diagnostic criteria than AVISE-non-positive patients at both t=0 (3.8±2.1 vs 1.9±1.1, p=0.001) and t=2 (4.5±2.2 vs 2.1±1.2, p<0.0001). AVISE-positive patients also had had significantly higher SDI at t=2 (1.9±1.3 vs 1.03±1.3, p=0.01). BC4d levels correlated with the number of SLICC criteria at t=0 (r=0.33, p<0.0001) and t=2 (r=0.34, p<0.0001), as well as SDI at t=0 (r=0.25, p=0.003) and t=2 (r=0.26, p=0.002).ConclusionsThe AVISE CTD test can aid in SLE evaluation by predicting SLE disease development and future damage progression.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Maillé, Yves. "Tuberculinum aviare." Revista Médica de Homeopatía 4, no. 3 (September 2011): 111–15. http://dx.doi.org/10.1016/s1888-8526(11)70112-6.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Andersson-Bakken, Emilia, and Jonas Bakken. "Forskere i norske avisers dekning av skole." Acta Didactica Norge 9, no. 1 (October 12, 2015): 16. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2215.

Full text

Abstract:

Skolen er stadig i medienes søkelys, og i denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan forskere bidrar med sine fagkunnskaper i skoledebatten i mediene. Den problemstillingen vi ønsker å besvare, er: Hvilken rolle har forskere i norske avisers dekning av skole? For å svare på dette har vi gjort en analyse av samtlige artikler om skole i VG, Bergens Tidende og Aftenposten i 2013. Resultatene viser at det forekommer en navngitt forsker i ca. 12 % av avisenes artikler om skole (209 av 1712 artikler). Det er imidlertid forskjell mellom avisene, og i VG opptrer det forskere i ca. 24 % av artiklene om skole, mens andelen både i Aftenposten og BT er ca. 11 %. Undersøkelsen viser videre at det er mange forskere som får mulighet til å uttale seg om skole i disse tre avisene, men det store flertallet av disse uttaler seg kun én gang. Vi fant også at forskere ofte uttaler seg om rammene for skolens undervisningsvirksomhet, og sjelden om det som foregår i klasserommene. Resultatene av vår empiriske undersøkelse stemmer i stor grad overens med hovedtendensene i tidligere studier av forskere i media, noe som indikerer at forskernes rolle i norske avisers skoledekning ikke skiller seg markant ut fra den rollen forskere har i media generelt. Våre resultater peker imidlertid på én viktig forskjell: Forskere ser ut til å være uvanlig godt synlige i norske avisers dekning av skole.Nøkkelord: skoleforskning, media, forskningsformidlingAbstractSchool is a frequently debated topic in the media, and this article investigates how researchers contribute with their knowledge in this media debate. The research question is: What characterizes researcher participation in Norwegian newspaper coverage of school? To answer this question we have analyzed all articles about school in the Norwegian newspapers VG, Bergens Tidende and Aftenposten during 2013. The results show that there is a named researcher in about 12 % of the newspaper articles about school (209 of 1712 articles). However, there are differences between the newspapers: In VG researchers appear in about 24 % of the articles about school, while the corresponding number in both Aftenposten and BT is about 11 %. The analysis shows that although many researchers comment on school issues in the three newspapers, a large majority of these appear only once; indicating that few educational researchers are continually active in such media debates. Furthermore, researchers often comment on context factors, and rarely about what goes on in the classrooms. The results in this study concur to a large extent with the findings in previous studies about researchers in the newspapers, indicating that researchers’ participation in Norwegian newspaper coverage of school does not differ significantly from researcher participation in newspapers in general, in most of the variables we have examined, except from one important difference: Researchers seem to have an unusually visible presence in Norwegian newspaper coverage of school.Key words: school research, media, science communication

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Greenberg, Dan. "Review: Screening the Holocaust by Ilan Avisar." Film Quarterly 44, no. 4 (1991): 56–57. http://dx.doi.org/10.2307/1212784.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Martínez-Alcázar, Helena, Mercè Subirana-Domènech, and Josep Castellà-García. "Las catástrofes llegan sin avisar. ¿Estamos preparados?" Revista Española de Medicina Legal 44, no. 2 (April 2018): 89–93. http://dx.doi.org/10.1016/j.reml.2017.04.001.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Journal articles on the topic 'Aviser'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles