Academic literature on the topic 'Aviser'

Niels Thomsen og Jette D. Søllinge, De danske aviser 1634-1991., Bind 1-3 (Bind 1-2 dog med titlen De danske aviser 1634-1989 og forfatterangivelsen Jette D. Søllinge og Niels Thomsen), Odense: Dagspressens Fond, i kommission hos Odense Universitetsforlag, 1988-1991, 356 + 727 + 836 s., 328,00 kr. pr. bind i abonnement; 328,00-498,00 kr. i løssalg.

Hvilken uddannelsesbaggrund og erhvervserfaring har policyprofessionelle i danske tænketanke, og hvordan bidrager de til tænketankenes synlighed i Folketinget og i landsdækkende aviser? Analysen af 126 policyprofessionelle fra ti privatfinansierede tænketanke viser, at tænketankene hovedsageligt ansætter policyprofessionelle med samfundsvidenskabelige universitetsgrader og erhvervserfaring fra stat, interesseorganisationer og den private sektor. Flere advocacytænketanke prioriterer at ansætte økonomer, og andelen af ansatte med en kandidatgrad i økonomi er positivt korreleret med omtale i Folketinget og aviser. Dette fund lægger op til fremadrettet at undersøge, hvilke særlige forudsætninger økonomer har for at agere som policyprofessionelle, og hvordan de bidrager til at få tænketankes idéer og analyser på mediernes og politikernes dagsorden.

I de første uger efter folkeafstemningen 14. marts 1920 i afstemningszone 2, fandt en heftig opinionskamp sted i de rigsdanske aviser. Debatten drejede sig om Flensborg; skulle byen med til Danmark uanset afstemningsresultatet, skulle den forblive i Tyskland eller skulle den eventuelt internationaliseres og være under international kontrol. Argumenterne for eller imod var ikke nye, men de blev fremstillet skarpere efter afstemningen havde fundet sted, end det var tilfældet inden 14. marts. I artiklen tages der afsæt i de holdninger, som præsenteres i de fire store rigsdanske aviser; de konservative Nationaltidende og Berlingske Tidende – som ønskede Flensborg med til Danmark – og Politiken og Social-Demokraten, der var imod.

Kristoffer Schmidt: Christian V’s par force hunt in 17th century’s newspapersThe year 2020 marks the 350th anniversary of the foundation by Christian V of the par force hunt (also known as chasse à courre) in Denmark. This type of hunting was a spec-tacular sight, where riders and a pack of hunting dogs, imported from England, would hunt a selected animal (often a stag) through large, artificially adapted hunting areas such as the open landscapes at Jægersborg Dyrehave or the geometrically shaped hunt-ing routes at Gribskov or Store Dyrehave. After a pursuit lasting usually several hours the animal would collapse from fatigue. The king would then finish off the exhausted beast with a hirschfænger – a large dagger – or a spear. Studies of the royal hunt tend to depict the Danish stag hunt as primarily a means for absolute rulers to showcase a symbolic power. It enabled the absolute ruler to exhibit athletic strength, exemplary riding skills and extreme courage, and thus to paint the picture of a heroic ruler.Although participation in these hunts was limited to a small group of royal hunts-men, court members and foreign guests (for example, ambassadors and royalty), news of the king’s hunting adventures were conveyed through contemporaneous, partly state-controlled newspapers such as Anders Bording’s Den Danske Mercurius and Ahasver-us Bartholin’s Mercurius.This article examines how the royal hunt – primarily the stag hunt – was covered in Den Danske Mercurius and later Mercurius. It reveals that reports on the stag hunt seem to have two main purposes. On the one hand, the newspaper reports underscore the assess-ment of the royal hunts as a symbolic manifestation of power, combining a description of the hunting skills of Christian V with a more general depiction of him as the hero-king. On the other hand, the reports also reveal a need of the Danish-Norwegian absolutist regime to justify the King’s numerous hunting adventures. In several instances Bording, in particular, pointed to the fact that the hunt was considered a pastime for the King and the court. Therefore, Bording and Bartholin stressed that this type of pastime did not interfere with the King’s other, more important duties, such as affairs of state. In other words, the picture of the athletic hero-king did not carry more weight than the image of the King as a capable and efficient ruler. Thus, it appears that the stag hunt, despite its public grandeur, also had a recreational and more private purpose, and that Christian V withdrew from his more formal duties to go hunting.

Hvis en bedrift betjener to distinkt forskjellige kundegrupper som påvirker hverandres etterspørsel, vil den typisk operere i et tosidig marked. Eksempelvis betjener en avis både lesere og annonsører. Empiriske undersøkelser viser at lesernes betalingsvilje for avisen avhenger av annonsevolumet, samtidig som betalingsviljen for å annonsere avhenger av antall lesere. Avisene må ta hensyn til disse kryssvirkningene når de setter abonnements- og annonsepriser. I denne artikkelen drøftes det hvordan fusjoner i tosidige markeder generelt, og avismarkedet spesielt, påvirker priser, kvalitet og produktbredde. Vi forklarer hvorfor fusjoner i slike markeder kan være gunstig både for samfunnet og for bedriftene. Eksempelvis kan en profitabel fusjon mellom to aviser gi større mediemangfold, lavere abonnementspriser og høyere profitt for annonsørene selv om den ikke leder til kostnadsbesparelser. Teorien om tosidige markeder var relevant ved A-Pressens oppkjøp av Edda Media, og vi drøfter Konkurransetilsynets tilnærming i den aktuelle saken.