Relevant bibliographies by topics / Amerikanere

Academic literature on the topic 'Amerikanere'

Author: Grafiati
Published: 27 July 2024
Last updated: 29 July 2024

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Contents

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Amerikanere.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Amerikanere"

1

Zuckerman, Phil. "”The Rise of the Nones” - Hvorfor flere amerikanere bliver sekulære og hvad det betyder for USA." Religion i Danmark 9, no. 1 (June 2, 2017): 101–14. http://dx.doi.org/10.7146/rid.v9i1.26384.

Full text
Abstract:
De seneste meningsmålinger viser, at andelen af amerikanere, der erikke-religiøse er højere end nogensinde før. Denne artikel ser nærmere på denne hidtil usete vækst i ”ikke-religion” eller irreligiøsitet i USA over de seneste 25 år, forklarer de forskellige årsager og diskuterer hvilken effekt denne stigning vil få på det amerikanske samfund i dekommende årtier.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Søby Kristensen, Kristian, and Jens Ringmose. "NATO: Dette århundredes globo-cop?" Udenrigs, no. 2 (March 1, 2006): 58–68. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i2.119575.

Full text
Abstract:
Organisationens overlevelse afhænger fortsat af et kompromis mellem globaliserede amerikanere og skeptiske europæere. Derfor er efterårets NATO- topmøde i Riga en betydningsfuld begivenhed.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Ehrenreich, Michael. "Vejviser til USA’s primærvalg." Udenrigs, no. 4 (December 1, 2007): 50–57. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i4.119483.

Full text
Abstract:
Med årsskiftet går den lange amerikanske valg- kamp ind i sin første afgørende fase. Ved primærvalg og partimøder vil amerikanerne udpege deres foretrukne præsidentkandidater for såvel det demokratiske som det republikanske parti. I 2008 kan afgørelserne i begge partier meget vel foreligge tidligere, end man har været vant til.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Harbo, Ole. "Amerikanerne." Bibliotekshistorie 6, no. 1 (July 10, 2002): 29–44. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v6i1.35900.

Full text
Abstract:
Her omkring årtusindeskiftet fejrer mange biblioteker i købstæderne 100 års jubilæum. Dette er et udtryk for, at udviklingen af de moderne danske folkebiblioteker tog fart i slutningen af 1800-årene. Københavns kommunes biblioteker blev etableret i 1885 og Frederiksbergs i 1887. en artikel fra 18861 kritiserer den senere statsminister Niels Neergaard de københavnske biblioteker ud fra sit kendskab til de engelske folkebiblioteker, der ikke synes lederne i København bekendte. Dette understreges i kommunens behandling af oprettelsen af bibliotekerne, hvor der er henvisninger til og talstørrelser vedr. de folkelige biblioteker i Paris og Berlin, mens det om engelske og amerikanske biblioteker blot noteres: "I England og Amerika findes Folkebogsamlinger i næsten alle større Byer".
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Pedersen, Rasmus Brun. "Fra aktivistisk internationalisme til balancerende aktivisme: Dansk aktivisme i den nye verdensorden." Økonomi & Politik 96, no. 2 (August 29, 2023): 74–85. http://dx.doi.org/10.7146/okonomi-og-politik.v96i2.140250.

Full text
Abstract:
Mens USA og NATOs sikkerhedsgaranti udgør hjørnestenen i den europæiske sikkerhedsarkitektur, har den strukturelle rivalisering mellem USA og Kina samt Ruslands revisionistiske linje medført øgede amerikanske forventninger om, at Europa selv kan varetage regionale konflikter. Det har direkte konsekvenser for den danske militære aktivisme, der har været praktiseret som en reaktion på udviklingen i den regionale orden. Særligt den militariserede aktivisme har været designet til at fastholde et amerikansk engagement i det europæiske kontinent gennem en imødekommelse af amerikansk efterspørgsel. Det har ledt Danmark ind i en række koalitionskrige, hvor internationalisme har været direkte koblet til at betale for sikkerhedsgarantien og for at nyttegøre NATO-alliancen for amerikanerne. Denne forretningsmodel er under pres i den øgede strukturelle rivalisering, tilstedeværelsen af regionale trusler og øget europæisk samarbejde. Derved bevæger aktivismen sig i en ny balancerende regional fase, hvor Danmark aktiv skal investere i de vestlige sikkerhedsinstitutioner for at balancere de regionale trusler.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Lide, Francis, and Harry Walbruck. "Amerikaner aus Deutschland." Modern Language Journal 71, no. 1 (1987): 109. http://dx.doi.org/10.2307/326793.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Loos, Andreas. "Der rastlose Amerikaner." Physik in unserer Zeit 35, no. 5 (September 2004): 249. http://dx.doi.org/10.1002/piuz.200490086.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Stockburger, Manfred. "Lidls erster Amerikaner." Lebensmittel Zeitung 75, no. 30 (2023): 6. http://dx.doi.org/10.51202/0947-7527-2023-30-006-2.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Kjønstad, Asbjørn. "Amerikanske tilstander?" Lov og Rett 37, no. 04 (April 1, 1998): 193–94. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1998-04-01.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Schutte, Lilith, and Doris Fulda Merrifield. "Deutsche Wirtschaftssprache für Amerikaner." Die Unterrichtspraxis / Teaching German 23, no. 1 (1990): 93. http://dx.doi.org/10.2307/3529976.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Amerikanere"

1

Armblad, Robert. "”Jag söker ett land, där jag med arbete kan hjälpa mig och de mina” : Vad hade amerikaemigranterna (1840-1914) för uttalade anledningar för sin utvandring?" Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för kulturvetenskaper (KV), 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-35211.

Full text
Abstract:
This Bachelor thesis aims to uncover the main reasons the Swedish emigrants stated for migration during the mass migration to North America during 1840 to 1914. The research material used for this thesis is a mix of Swedish emigrant letters, letters to the Swedish government’s report on migration (Emigrationsutredningen) and letters to the editor of the Chicago based Swedish-American newspaper Svenska Amerikanaren. By using quantitative content analysis I got results that are presented in this paper through different categories of stated reasons. The distribution of the categories in the different kinds of material and how the distribution of stated reasons changed over time is presented through charts. Results show that the by far most stated main reason for migration during all the periods of the mass migration was to improve the economic situation of the Swedish emigrant. The results also show that the stated reasons for migration confirms a lot of the ideas and research presented by earlier studies on the subject of the Swedish migration to North America during 1840-1914.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Teymourian-Pesch, Anahita. "Amerikaner in der Fremde : Humor als Überwindungsstrategie /." Berlin [u.a.] : Lit, 2006. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=014948515&line_number=0002&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Andersson, Karin. "Kulturkrockar i affärslivet : skillnader mellan amerikaner och svenskar." Thesis, University West, Department of Studies of Work, Economics and Health, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hv:diva-278.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Handel, Robyn. "New Zealand through the eyes of American women 1830 - 1915." Frankfurt, M. Berlin Bern Bruxelles New York, NY Oxford Wien Lang, 2009. http://d-nb.info/992958784/04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Tallgren, Henrik. "Svensk-amerikaner i Kalifornien : en studie av lågaktiv etnicitet /." Göteborg, 2000. http://www.sant.gu.se/Elektroniskatexter/Tallgrensavhandling.pdf.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Rosenberg, Patricia. "Attityder till tabuord bland amerikaner : Kognition, intensitet och frekvens." Thesis, Linnéuniversitetet, Institutionen för psykologi (PSY), 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:lnu:diva-35920.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Alexopoulou, Maria. "Ethnic Foreign Policy und Identitätsbildung: die Griechisch-Amerikaner (1964 - 1978)." Stuttgart Steiner, 2007. http://d-nb.info/1000182193/04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Bartholdson, Örjan. "From slaves to princes : the role of NGOs in the contemporary construction of race and ethnicity in Salvador, Brazil /." Stockholm : Department of Social Anthropology, Stockholm University, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-6986.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Blomdahl, Mikael. "The political use of force : beyond national security considerations as a source of American foreign policy /." Stockholm : Department of Political Science, Stockholm University, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-8159.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Mohr, Lutz. "Eine US-Amerikanerin in Neusalza – Marion Estelle Edison." Lutz Mohr, 2017. https://slub.qucosa.de/id/qucosa%3A7961.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Books on the topic "Amerikanere"

1

Rasmussen, Lars Toft. USA på tværs: På cykel blandt røde amerikanere. Odense: Kle-art, 2014.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Krohn, Jakob, and Mia Rendix. Apokalypsens Amerika. Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2007.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Oliver, Koch, ed. Die Amerikaner pauschal. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag, 1997.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Segal, Lore Groszmann. Ihr erster Amerikaner. Frankfurt: Fischer Verlag, 1996.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Merrifield, Doris Fulda. Deutsche Wirtschaftssprache für Amerikaner. New York: Wiley, 1985.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Petersen, Hans Schmidt. Den gode amerikaner: Roman. Kbh.]: Aschehoug, 2006.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Müller, Helmut. "Wunderland": Die Amerikaner in Wiesbaden. Frankfurt: Societäts-Verlag, 2013.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Fischl, Michael. Die Amerikaner kommen: Frühjahr 1945. Tittling: H. Dorfmeister, 1995.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Harpprecht, Klaus. Amerikaner: Freunde, Fremde, ferne Nachbarn. Munchen: Deutscher Taschenbuch-Verlag, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

John, Updike. Amerikaner und andere Menschen: Essays. Reinbek bei Hamburg [Germany]: Rowohlt, 1987.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Amerikanere"

1

Korte, Norbert C. "Die Amerikaner." In Grenzgänger und Grenzgänge, 177–86. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-531-92868-5_16.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Street, Paul. "Amerikaners and Trumpenvolk." In This Happened Here, 186–215. New York: Routledge, 2021. http://dx.doi.org/10.4324/9781003242338-5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Ringer, Alexander L. "Arnold Schönberg — Amerikaner." In Arnold Schönberg Das Leben im Werk, 287–94. Stuttgart: J.B. Metzler, 2002. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-02864-8_21.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Kohlert, Helmut, Michael J. Delany, and Ingo Regier. "Kommunikation mit US-Amerikanern." In Amerikageschäfte mit Erfolg, 123–38. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 1999. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-58373-5_8.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Stapf, Kurt H., Wolfgang Stroebe, and Klaus Jonas. "Zum Deutschlandbild junger Amerikaner." In Amerikaner über Deutschland und die Deutschen, 11–14. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1986. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-84186-5_1.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Wilford, John Noble. "Die Unentschlossenheit der Amerikaner." In Mars — Unser geheimnisvoller Nachbar, 173–91. Basel: Birkhäuser Basel, 1992. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-0348-6089-5_9.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Gazdar, Kaevan. "Ein Amerikaner zieht Bilanz." In Köpfe jagen, 141–45. Wiesbaden: Gabler Verlag, 1992. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-84659-4_30.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Hampel, Johannes. "WORAN DIE AMERIKANER GLAUBEN." In ... und über Barmen hinaus, 631–34. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1995. http://dx.doi.org/10.13109/9783666557231.631.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Deysson, Christian. "Amerika und die Amerikaner." In Handbuch USA-Geschäft, 1–19. Wiesbaden: Gabler Verlag, 1989. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-83592-5_1.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Pabst, Philipp. "Wunsch, Amerikaner zu werden." In andererseits - Yearbook of Transatlantic German Studies, 475–78. Bielefeld, Germany: transcript Verlag, 2024. http://dx.doi.org/10.14361/9783839469811-046.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "Amerikanere"

1

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Amerikanere' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography