Academic literature on the topic 'Alkoholvanor'

Med udgangspunkt i 140 kvalitative dybdeinterviews belyser artiklen, hvordan alkoholrelaterede praksisser udspiller sig blandt unge i de danske landområder, samt hvorledes de unges alkoholbrug kan anskues i sammenhæng med forestillinger om køn og oplevelser af tilhørsforhold til lokalområdet. Således anskueliggøres det, hvordan ’sted’ og ’køn’, forstået som identitetsnære sociale kategorier, glider sammen og bliver medkonstituerende for de unges måder at bruge alkohol på, - og omvendt hvordan nogle former for alkoholbrug udgør en (rural) hverdagspraksis med betydning for både de unges lokalt forankrede mulighedsbetingelser og oplevelser af sig selv som kønnede individer. I konklusionen fremhæves det, at vi må have både nationale diskurser om ’udkantsdanmark’ samt strukturelle forskelle mellem land- og byområder for øje i en nuanceret forståelse af, hvorfor unge på landet har andre alkoholvaner end unge i byerne.

I det följande visar vi att uppfattningarna om och definitionerna av alkoholvanor, som setts och ses som olämpliga eller avvikande, i själva verket är både motsägelsefulla och sinsemellan motstridiga, och att de har skiftat över tid och med sammanhang. Artikeln analyserar denna brist på samsyn och diskuterar vilka implikationer den kan tänkas ha för framtida forskning, praktik och policyöverväganden på området. Analysen är i huvudsak empirisk och deskriptiv, och vi har för enkelhetens skull avstått från att tillämpa exempelvis Benoits (2003) res- pektive Bacchis (2009) förvisso intressanta resonemang kring de berörda frågorna.

The drinking culture within the college life has been a recognized problem for long. Despite this, students still witness a continuing of the perceived peer pressure to consume alcohol. Since the college years are an important part of the life that youths look forward to at an early age it is often difficult to go against the norm they find at each university. This research aims to examine the effect that the social student culture has on the alcoholic consumption of young students. Young students find themselves in a precarious situation on the issue of alcohol use when they start their studies at a university-level. Earlier research indicates that young adults are in a danger zone regarding the use of alcoholic-beverages and this also applies to students. Thus putting young students in a particularly risky zone in this issue. Based on the research we have studied and the theoretical framework that we felt were most suitable for our research we will try to gain a deeper understanding of the choices that the students are making and the reasoning behind these decisions. We used a qualitative method to approach our issues and semi- structured interviews in the interviews that we did with four students from two different universities. Our results and thus the conclusion of the thesis is that the decisions that students make to a large extent is influenced by the social student culture and the view on alcohol that the students perceive that the universities are sending out. The lack of a stance by the university against alcohol legitimizes the current drinking culture that is prevailing in the college life and amplifies the image of the alcohol-centric student culture.

The consumption of alcohol in Sweden has increased considerably within recent years. Among youths there has been a tendency towards drinking more frequently and increased volumes. Alcohol habits among students on the high schools auto mechanic line has been given a questionnaire to examine their experience of the immediate after effect of alcohol and how et effects their situation in school. It has been proven that participating students are drinking alcohol more frequently than the average among Swedish high school students and girls more often than boys. The general experiences of alcohol after effect are predominantly negative both physically and psychologically, but the students are not concerned of their alcohol habits having an effect on their school work.

Konsumtionen av alkohol i Sverige har under de senaste åren ökat kraftigt. Bland ungdomar ses en tendens till att de dricker oftare och mer. Alkoholvanor bland elever på det gymnasiala fordonsprogrammet har undersökts genom en enkätundersökning, för att belysa alkoholens effekter på eleverna och speciellt hur det påverkar deras skolsituation. Det har framkommit att de deltagande eleverna dricker oftare än landsgenomsnittet i Sverige och att tjejerna dricker oftare än killarna. Generellt upplevs ganska negativa fysiska och psykiska effekter av alkoholen dagarna efter, men eleverna upplever inte att det påverkar deras deltagande i skolarbetet.

Syftet med denna studie var att undersöka om det fanns ett samband mellan alkoholkonsumtion och personlighetsdimensionerna som beskrivits utifrån Femfaktorteorin samt mellan variablerna kön, ålder, civilstatus och antal barn. Vidare var studiens syfte att undersöka om dessa variabler kan predicera alkoholkonsumtion. Deltagarna (N=140) studerade vid ett medelstort universitet i södra Sverige.  Korrelationsanalysen          påvisade samband mellan alkoholkonsumtion, extraversion, agreeableness, kön, civilstatus och antal barn deltagarna hade. I en multipel regressionsanalys försvann sambandet med agreeableness och civilstatus.
The purpose of this study was to examine associations between alcohol consumption and the personality dimensions specified in the Five factor theory as well as between the variables sex, age, civil status and number of children. Furthermore was an aim to examine if these variables could predict alcohol consumption. The participants (N=140) were students from a midsized university in southern Sweden. Correlation analysis demonstrated a connection between alcohol consumption, extraversion, agreeableness, sex, civil status, and the number of children the participants had. The connection between agreeableness and alcohol consumption as well as between alcohol consumption and civil status disappeared in the follow up multiple regression analysis.

Bakgrund:I tonåren gör alkoholen sin debut bland tonåringar och för många innebär detta berusningar som kan leda till farliga komplikationer. Syftet med studien var att undersöka vilka orsaker det fanns till att tonåringar brukade alkohol. Metod: Studien genomfördes som en litteraturstudie där den innehöll 22 vetenskapliga artiklar från databaserna Pubmed och SciVerse Scopus. De vetenskapliga artiklarna var begränsade från 1990 till 2011. En temaanalys användes där tonåringarnas orsaker till alkoholkonsumtion delades in i tre kategorier vilka är det sociala nätverkets betydelse, alkohol för att döva bekymmer och berusning ger positiva känslor. Resultat: Några av orsakerna till att tonåringarna brukade alkohol var för att de ville komma bort från sina personliga problem, för att umgås med vännerna och för att slappna av. Den främsta orsaken till konsumtionen hos tonåringarna var för de tyckte att det var kul och gav en behaglig känsla. Implikation: Det finns inte tillräckligt med studier och det krävs fler undersökningar inom detta område som kan förklara orsakerna till att tonåringar dricker alkohol. Allt fler tonåringar börjar dricka och detta bör förhindras eller minskas genom att ungdomar får undervisning om alkoholens påverkan samt att reklam om alkohol förbjuds på TV.

As the title reveals this is a study of female college students alcohol habits in Kalmar,Sweden. During the spring of 2012 a total of 118 female students at Linnaeus universityanswered a survey about their alcohol habits. The survey reveled that as many as 67%percent of the answering female students (according to Audit) have risky drinking habits.The drinking habits are explained using Albert Banduras social learning theory in contextto the Scandinavian drinking pattern. The study concludes that female alcohol habits needeven further research. Furthermore the study shows that student initiation have an impacton the female drinking habits and that expectations of that students drink are to some extentimportant to the development of hazardous drinking habits.

Bakgrund: I Sverige är det ett problem att tonåringar dricker alkohol. Det är otillräckligt belyst vad föräldrar anser vara en "lagom" ålder för alkoholdebut. Det är viktigt att få kunskap om hur föräldrar ser på tonåringars alkoholdebut och alkoholvanor samt hur de förhåller sig till att förse ungdomar med alkohol. Syftet: med studien var att beskriva föräldrar syn på tonåringars alkoholvanor och att köpa och bjuda alkohol till tonåringar. Metod: Studien är kvalitativ och sju föräldrar intervjuades. Intervjuerna skrevs ner och kategoriserades i fyra olika huvudkategorier I) Uppfattningar kring tonåringars alkoholdebut II) Uppfattningar om tonåringars alkoholvanor III) Föräldrar ansvar IV) Om tonåringarnas nyfikenhet. Resultat: Föräldrarna tyckte att tonåringarna skulle vara myndiga när de drack alkohol. Däremot kunde tonåringarna få smaka på alkohol under familjehögtider. Föräldrarna tyckte att mognad, tryggt socialt nätverk och självförtroende var en viktig aspekt för tonåringarna alkoholanvändning. Föräldrarna kände ansvar för tonåringarna och ville därför föra en diskussion med de om alkoholanvändning. Föräldrarna ansåg att den sociala miljön hade en avgörande roll om tonåringarna skulle börja dricka. Konklusion: Föräldrarna i denna studie hade en strikt syn på att tonåringarna drack alkohol. Men föräldrarna tyckte ändå att tonåringarna skulle få smaka alkohol under familjehögtider, för att kunna ”skola in” dem i att hantera alkohol. Men samtidigt ansåg föräldrarna i studien att det är viktigt att föra en diskussion med tonåringarna om alkohol.

Allt fler minderåriga får tag på alkohol och dricker sig fulla, debutåldern ligger på omkring 14 år. När ett barn som under påverkan råkar illa ut haglar beskyllningarna tvärs genom samhället om vad som egentligen föräldrar och andra vuxna kan göra för ungdomarna och deras handlingar. Vår undersökning syftade till att klargöra just den frågan. Vad som görs i samhället för minderåriga och deras alkoholvanor och framförallt hur och varför allt yngre ungdomar dricker sig berusade. Genom kvalitativ undersökning i form av intervjuer med människor från alla de grupper som är inblandade i ämnet kunde vi få fram ett resultat, som tillsammans med de teoretiska utgångspunkterna som användes, besvarade de frågeställningar som var väsentliga för helheten. Det finns de som anser att huvudansvaret ligger hos föräldrarna medan andra anser att det är nattklubbsägare som brister i sina ålderskontroller. Huvudsaken är dock den att de vuxna i vårt samhälle inte tar sitt ansvar när det gäller att förhindra att minderåriga får tag på alkohol. Den brist på moral och normer som verkar råda hos dagens ungdomar driver dem att söka efter medel som ska fylla det tomrum som de vuxna hjälpt till att skapa.

Litteraturstudiens syfte var att beskriva om/hur en kvinnas sociala situation och bakgrund inverkar på hennes ohälsosamma alkoholvanor. Datasökningen genomfördes i databasen MedLine (via PubMed). Nio artiklar uppfyllde inklusionskriterierna och bearbetades samt kvalitetsgranskades. Resultatet visade att olika stadier i en kvinnas liv såsom besvärliga uppväxtförhållanden, en tidig alkoholdebut och dåliga relationer i vuxenlivet inverkar negativt på hennes alkoholkonsumtion. Det fanns också ett klass- och genusperspektiv. Resultatet visade att kvinnor som hade en besvärlig uppväxt med våld och övergrepp konsumerade mer alkohol i det vuxna livet än de kvinnor som hade ”normal” uppväxt och vuxenliv. Ohälsosamma alkoholvanor var också relaterat till en tidig alkoholdebut och en tidig alkoholdebut var i sin tur relaterat till flickor som hade en låg självkänsla och ett aggressivt beteende. Kvinnor i relationer där partnern missbrukade, våldtog och misshandlade gjorde att kvinnans alkoholkonsumtion ökade. Klassperspektivet var tydligt sammanlänkat med en högre alkoholkonsumtion hos kvinnor som var skilda eller änkor, kvinnor som hade låg inkomst och låg utbildning, kvinnor som inte hade någon familj eller kvinnor som var deprimerade. Sammanfattningsvis visar resultatet att flera aspekter i en kvinnas liv såsom uppväxtförhållanden och socialsituation inverkar på hennes alkoholvanor. Detta är något som behöver uppmärksammas både i vården och i samhället.

The aim of this literature review was to describe if/how a woman´s social situation and background affects her unhealthy alcohol habits. A search in the Medline database found nine scientific articles. They were thoroughly processed and valued for quality. The results showed that different stages in a woman’s, life, upbringing, age of onset of drinking and relationships in adulthood had a negatively effect on her alcohol consumption. The results also highlighted a class and gender perspective. The results revealed that women, who went through childhood and adulthood with adverse experiences such as, sexually assaulted and abused physically or mentally were more likely to have hazardous high alcohol consumption rates in adulthood. Unhealthy alcohol habits were linked to the age of onset of drinking which also was linked to girls who had an aggressive behavior and a low self-esteem when they grew up. Women who lived in a relationship where the partner abused substance or assaulted her resulted in a more frequent alcohol drinking in more hazardous amounts. The class perspective was strongly associated with a woman’s unhealthy relations’ to alcohol for example; when the woman were widowed, divorced, women with a income around the poverty line, women with low or no education at all, women who had no family or women who were depressed, were more likely to have an high alcohol consumption then women who had a family, a good income and an education. In summary the result showed that several aspects in a woman’s life, upbringing and social situation do affect her alcohol habits. This is knowledge that needs attention both in the health care and in the society.

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.