Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Våren 2020.
Zeitschriftenartikel zum Thema „Våren 2020“
Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an
Machen Sie sich mit Top-34 Zeitschriftenartikel für die Forschung zum Thema "Våren 2020" bekannt.
Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.
Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.
Sehen Sie die Zeitschriftenartikel für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.
1
Hansen, Cathrine Marie. „Ti på topp våren 2020“. Stat & Styring 30, Nr. 03 (02.10.2020): 18–19. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2020-03-07.
Der volle Inhalt der Quelle
2
Nihlfors, Elisabet. „Respekt för varandras kunskaper“. Pedagogisk forskning i Sverige 25, Nr. 4 (16.12.2020): 112–16. http://dx.doi.org/10.15626/pfs25.04.11.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Pedagogisk forskning i Sverige ställde frågan, våren 2020, om ett nytt paradigm kring forskning och utbildning/skola är under framväxt. Koppling görs till praktiknära forskning och till växelspelet mellan pedagogik som en rigorös akademisk disciplin (vetenskaplig legitimitet) och möjligheten att samtidigt utgöra en relevant professionsbas (professionell legitimitet). Redaktörerna har gett mig möjlighet att göra en avslutande reflektion. Efter att ha läst samtliga, intressanta och tankeväckande debattartiklar vill jag lyfta fram ett par områden av betydelse i sammanhanget; forskningens betydelse för kunskaps- och verksamhetsutveckling och betydelsen av att professioner aktivt medverkar till sin egen kunskapstillväxt. I texten lutar jag mig emot och tar även spjärn mot de olika artiklarna och hoppas därmed medverka till ett fortsatt samtal.
3
Kringlebotn Sødal, Helje, und Olav Hovdelien. „Kristne barnehager“. Prismet 71, Nr. 2 (02.06.2020): 107–24. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8001.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Artikkelen gir ny kunnskap om kristne barnehager som utgjør omkring 4,5 % av norske barnehager. Vi redegjør for lovgrunnlaget og undersøker blant annet ulike livssynsvedtekter og hvordan et utvalg ansatte forstår mandatet sitt, og bidrar til å gjøre verdigrunnlaget og fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF) synlig i hverdagen og ved høytidene. En empirisk undersøkelse fra høsten 2019 og våren 2020 utgjør det viktigste empiriske materialet for artikkelen og omfattet 20 ansatte med pedagogisk ansvar i 19 barnehager i Oslo og på Agder. Ti av barnehagene var kristne. I denne artikkelen presenteres resultater fra den delen av undersøkelsen som var rettet inn mot de kristne barnehagene. Vi tegner et komplekst bilde av tradisjons- og verdiformidlingen, samtidig som vi finner mønstre. Formidlingen karakteriseres som plural. Den kristne formidlingen er metodisk sammensatt og utgjør en integrert del av barnehagehverdagen og den samlede virksomheten.
Nøkkelord: kristne barnehager, livssynsvedtekt, etikk, religion og filosofi (ERF), tradisjonsformidling, høytidsmarkering
4
Letnes, Mari-Ann, Aurora Elisabeth Killerud und Ingrid Guldhaug Kalfoss. „Studenter og underviseres forventning og erfaring med bruk av læringsplattformen Blackboard ved NTNU“. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 15, Nr. 1 (16.03.2021): 33–50. http://dx.doi.org/10.23865/up.v15.2308.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I 2016 valgte Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Blackboard (Bb) som deres nye læringsplattform (LMS – Learning Management System). I denne studien har vi undersøkt undervisere og studenters opplevelse med implementeringen av Bb og hvordan NTNU la grunnlaget for en forbedring og utvikling av Bb i den viktige implementeringsprosessen. Hensiktene med studien er å bidra med kunnskap om undervisere og studenters forventninger og erfaringer med implementering av nytt LMS, noe som gir studiens kunnskapsbidrag organisatorisk interesse. Artikkelens forskningsspørsmål er: Hvilke forventninger og erfaringer har studenter og undervisere ved NTNU med Blackboard som læringsplattform i implementeringsfasen? Studien besto av fire fokusgruppeintervjuer og resultatene ble analysert og organisert i tre hoveddimensjoner: LMS som læringsverktøy, LMS som kommunikasjonsverktøy og LMS som produksjonsverktøy. Resultatene indikerer at studentene og lærerne ser Blackboard som verken brukervennlig, fleksibelt eller intuitivt i brukergrensesnittet, og at de anser det som et lagringssted for informasjon. Det kan være at den erfaringen både studenter og undervisere hadde er annerledes i dag, etter at de våren 2020 ble tvunget over i lange perioder med digital undervisning på grunn av koronaviruset.
5
Irgens, Morten, und Christen Krogh. „Våpen som bestemmer selv“. Samtiden 128, Nr. 01 (09.03.2020): 64–75. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2020-01-09.
Der volle Inhalt der Quelle
6
Andersson, Christian. „”Arabiska våren 2” – helt inställd eller bara i karantän?“ Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys, Nr. 12 (2020): 95–106. http://dx.doi.org/10.13068/2000-6217.12.k1.
Der volle Inhalt der Quelle
7
Dunne, Tim. „Teori som våpen“. Internasjonal Politikk 60, Nr. 03 (20.07.2002): 353–66. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1757-2002-03-04.
Der volle Inhalt der Quelle
8
Jefsen, Mille Poulsen, und Andreas Bøgh Rønberg. „De danske klimafrontposter – bastioner uden våben?“ Økonomi & Politik 94, Nr. 1 (29.04.2021): 140–54. http://dx.doi.org/10.7146/okonomiogpolitik.v94i1.126075.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Som følge af et historisk folketingsvalg, der af mange blev kaldt et “klimavalg” (Kallestrup og Eller, 2019), skruede Udenrigsministeriet i november 2019 op for sine klimaambitioner (Udenrigsministeriet, 2019). Ovenpå lanceringen af to forskellige bæredygtigheds- og klimastrategier blev 20 af Danmarks repræsentationer udnævnt som “klimafrontposter”. Ingen af de to strategier har dog haft nævneværdigt fokus på, hvad rollen som klimafrontpost egentlig indebærer (Udenrigsministeriet, 2019; Regeringen, 2020). I denne artikel undersøger vi, hvordan Udenrigsministeriet har arbejdet med lanceringen og implementeringen af klimafrontposterne. Hovedargumentet i denne artikel er, at som følge af en manglende kommunikation fra hjemmetjenesten til de 20 klimafrontposter er der er opstået en uoverensstemmelse mellem hjemmetjenestens tilsigtede mål og klimafrontposternes forståelse af initiativet. Mens hjemmetjenesten på den ene side har set klimafrontpostinitiativet som et led i en vigtig og grundlæggende kulturforandring i Udenrigsministeriet, har frontposterne på den anden side savnet et højere ambitionsniveau.
9
Jensen, Carsten. „Vil våre barn hate oss?“ Samtiden 119, Nr. 01 (28.03.2010): 110–21. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2010-01-11.
Der volle Inhalt der Quelle
10
Christensen, Erik. „Våre moralske overbevisninger, prinsipper og gjerninger“. Norsk filosofisk tidsskrift 45, Nr. 01 (26.04.2010): 23–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2901-2010-01-03.
Der volle Inhalt der Quelle
11
Ekstrand, Per, und Esa Kumpula. „Om sportens betydelse för manliga relationer i vården“. NORMA 5, Nr. 01 (06.07.2010): 61–72. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-2146-2010-01-05.
Der volle Inhalt der Quelle
12
Kjelen, Hallvard. „«Moltemyrene våre skal få stå gule»“. Barnelitterært forskningstidsskrift 10, Nr. 01 (25.09.2019): 1–14. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2000-7493-2019-01-03.
Der volle Inhalt der Quelle
13
Lindqvist, Christer. „Harald Bjorvand/Fredrik Otto Lindeman: Våre arveord. Etymologisk ordbok“. European Journal of Scandinavian Studies 51, Nr. 1 (01.04.2021): 162–67. http://dx.doi.org/10.1515/ejss-2021-2033.
Der volle Inhalt der Quelle
14
Øksnes, Maria, Gunilla Eide Isaksen und Ragnhild Norderhus. „Ikke dårligere enn før, men annerledes: En generasjonsstudie av lek i barndommen“. BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 39, Nr. 1 (01.06.2021): 27–39. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v39i1.3763.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I denne artikkelen beskriver vi lek gjennom et historisk perspektiv basert på tre generasjoners minner fra barndommen i Norge. De tre generasjonene er de som i perioden 2019–2020 var mellom 70–80, 50–60 og 20–30 år. Artikkelen er avgrenset til undersøkelsen av hvordan deltakerne oppfatter sin egen lek i barndommen og hvordan de vurderer barns muligheter til lek i dag. Data er samlet gjennom retrospektive intervju. Våre funn nyanserer den utbredte antakelsen om at barn i yngre generasjoner ikke leker like mye og på samme måte som man selv gjorde. I alle de tre generasjonene uttrykkes verdsettelse av lek i egen barndom og bekymring for barns lek i dag.
15
Tjiputra, Jerry, Ingjald Pilskog und Augustin Kessler. „Menneskeskapte klimaendringer vil påvirke havene i minst 1000 år etter vi har kuttet våre utslipp“. Naturen 144, Nr. 01-02 (28.04.2020): 25–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3118-2020-01-02-06.
Der volle Inhalt der Quelle
16
Martinussen, Willy. „Dag Album, Marianne Nordli Hansen, Karin Widerberg (red.): Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning“. Tidsskrift for samfunnsforskning 51, Nr. 04 (04.01.2011): 592–96. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2010-04-07.
Der volle Inhalt der Quelle
17
Skretteberg, Jan Erik. „Frede Mortensen: Slovenien historie, samfund, kultur og Egil Hyldmo: Våre heimland: Serbia og Montenegro“. Nordisk Østforum 24, Nr. 03 (05.10.2010): 336–38. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-1773-2010-03-15.
Der volle Inhalt der Quelle
18
Jakhelln, Rachel Elise, Kristin Emilie Bjørndal und Gerd Stølen. „Masteroppgaven – relevant for grunnskolelæreren?“ Acta Didactica Norge 10, Nr. 2 (05.04.2016): 193–211. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2454.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
UiT Norges arktiske universitet har gjennomført en nasjonal pilot i grunnskolelærerutdanning på masternivå, hvor de første studentene fullførte utdanningen og leverte masteroppgave våren 2015. Denne artikkelen fokuserer på hvilken relevans studentene opplever at masteroppgaven har for den fremtidige profesjonsutøvelsen deres. Å undersøke studentenes oppfatning av masterarbeidet er av betydning, ikke bare fordi masterutdanning blir en nasjonal ordning fra 2017, men også for å utvikle kunnskap om betydningen av forsknings- og utviklingskompetanse for grunnskolelærere. Studiens empiriske materiale er en intervjuundersøkelse med 22 av de 61 første masterstudentene. Undersøkelsen inngår i en longitudinell studie som vil belyse nyutdannedes profesjonslæring i starten av karrieren, og konkret hvordan lærere integrerer kunnskapen fra utdanningen med kunnskap og erfaringer de utvikler som ferske lærere. Resultatene fra denne delstudien viser at masterarbeidet har gitt studentene dybdekunnskap og FoU-kompetanse som er av betydning for den videre profesjonsutøvelsen. Studien viser også at det er betydningsfullt at masteroppgaven har forankring i skolens praksis og bidrar til utviklingen som lærer. Av materialet fremgår det også at studentene fremhever selvstendighet og evne til samarbeid, og de er stolte av masterarbeidet sitt. Resultatene er drøftet opp mot begrepene konseptuell og kontekstuell kunnskap (Afdal & Nerland, 2012; Muller, 2009) og i lys av profesjonsteori. Masterarbeidet synes avgjørende for profesjonsidentiteten, men det vil kreves et systematisk utviklingsarbeid for å kunne gi masterarbeidet kvaliteter som kan støtte opp om studentenes utvikling som profesjonelle lærere. For lærerutdanningene tilsier dette at FoU-kompetanse må gis oppmerksomhet fra første dag i utdanningen.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, masteroppgave, nyutdannet lærer, FoU-kunnskap, profesjonell identitet, profesjonsidentitet, konseptuell/kontekstuell kunnskapAbstractThe National Teacher Education Curriculum in Norway will from 2017 be taught at master’s level, extending from four to five years. In relation to this, The University of Tromsø, the Arctic University of Norway, in 2010 launched a national pilot program in teacher education: a five year long research-based master’s degree, divided into two programs adjusted to the Norwegian educational system: 1st–7th and 5th–10th grade, from which the first students graduated in the spring of 2015. This article aims to examine the importance the master’s thesis holds for teacher education student’s development of knowledge and future professional work. The analyzed data consist of interviews conducted with 22 of the 61 graduating students from the national pilot program. The study is part of a five-year longitudinal research project, illuminating professional development of newly educated teachers with a master’s degree and in what way knowledge from Initial Teacher Education sustains when encountering the profession. It is important to explore the students’ views of the thesis, not only because the five-year master’s programs will be implemented on a national level, but also because knowledge about the significance of R&D for school teachers is needed. Our analysis shows that the results of the work with the thesis are deep knowledge, R&D competence deemed relevant for teaching, autonomy and interpersonal skills: the students reported feeling proud of their own work. The results are discussed in relation to the concepts contextual and conceptual knowledge (Afdal & Nerland, 2012; Muller, 2009) as well as relating to theories of professionalism. To achieve excellence in a R&D-based program, which can support student teachers’ professional development, a systematic and evolving approach is cruical. For the future development of teacher education at master’s level, this means that R&D competence must be emphasized from day one.Keywords: teacher education, master’s thesis, newly educated teacher, R&D knowledge, professional identity, conceptual/contextual knowledge
19
Wall, Erika, und Jonny Bergman. „Tid för förändring av arbetsvillkor inom vård och omsorg“. Sociologisk Forskning 58, Nr. 1–2 (04.06.2021). http://dx.doi.org/10.37062/sf.58.22103.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I föreliggande studie fokuserar vi på berättelser om arbetsvillkor inom svensk vård och omsorg under den inledande fasen av coronapandemin våren 2020. Studien baseras på 33 intervjuer med vårdpersonal genomförda under de första veckorna av pandemin. Genom att i analysen knyta narrativt meningsskapande till hur tid används och ordnas i berättelser om arbetsvillkor just nu – under de första veckorna för coronapandemin – ser vi hur dessa berättelser relaterar till tiden för hanteringen av pandemin, såväl som tiden före och efter densamma. Den narrativa analysen visar att olika perspektiv på tid används som stöd för argumentationen i deltagarnas utsagor. Det ena perspektivet knyts till den specifika situationen under den första tiden för coronapandemin och det andra relaterar till arbetssituationen under coronapandemin som en del av ett, i tid, utsträckt sammanhang. Analysen av hur tid används och ordnas i berättelserna skapar en öppning för att förstå coronapandemin som en händelse som uppmärksammar någonting mer än arbetssituationen just nu, nämligen en kritik av arbetsvillkor inom vården över tid och på en övergripande, generell, nivå.
20
Johnsen, Åge. „Ny tid“. Nordisk Administrativt Tidsskrift 98, Nr. 1 (25.06.2021). http://dx.doi.org/10.7577/nat.4499.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Vi har nå lagt bak oss det vanskelige året 2020, og vi går – forhåpentligvis – inn i en mer normal tid. Noen arbeidsmåter som ble endret under pandemien, tar vi med oss videre. Et eksempel er at mange møter og konferanser nå vil skje digitalt eller hybrid. NAT er intet unntak, og redaksjonen hadde det første digitale møte våren 2021. Det vil redaksjonen fortsette med i form av digitale redaksjonsmøter hvert halvår.
Et tema som redaksjonen diskuterte, var hvilke språk NAT skal publisere sine artikler på. De fleste skandinaver kan lese og forstå andre skandinaviske språk. Norden er i dag ikke et språkfellesskap. Svensk var forholdsvis utbredt i Finland tidligere, og på Island og Færøyene er det vanlig å kunne et skandinavisk språk i tillegg til morsmålet. NAT vil fortsatt først og fremst publisere på de skandinaviske språkene dansk, norsk og svensk for forfattere som bruker disse språkene. For forfattere som ikke bruker dansk, norsk eller svensk, vil NAT kunne publisere deres artikler på engelsk.
Vi oppfordrer NAFs medlemsforeninger og NATs lesere til å vurdere aktuelle foredrag, notater og vitenskapelige rapporter som manuskripter til NAT. Vi minner om at NAT publiserer ulike typer artikler. Vi tror for eksempel mange flere bokomtaler, foredrag, utredningsrapporter og fremragende studentarbeider fra mange av våre masterstudenter, også bør bli spennende artikler i NAT.
Redaksjonen takker Justitieråd Ulrik von Essen ved Högsta förvaltningsdomstolen for hans bidrag i redaksjonen i NAT inntil ny svensk landredaktør ble utnevnt, og vi ønsker biträdande lektor Marta Reuter fra Statsvetenskapliga institutionen ved Stockholms universitet hjertelig velkommen som ny, svensk landredaktør. Takk til alle som har bidratt ved å sende sine manuskripter til tidsskriftet og til våre anonyme konsulenter for deres vurderinger. Takk også til Eirik Hanssen ved OsloMet for støtten ved omleggingen av NAT til ny portal i fjor og teknisk støtte ved utgivelsen av dette nummeret.
Vi ønsker alle god lesning og god sommer!
Åge Johnsen
Hovedredaktør
21
Løkse, Mariann. „Hva med åpen læring?“ Ravnetrykk, Nr. 39 (31.05.2020). http://dx.doi.org/10.7557/15.5501.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Nye erfaringer kan tvinge fram nye tanker og i noen tilfeller ny praksis. Våren 2020 ble et unikt semester på mange måter. Fra en dag til den neste ble digital undervisning normen og ordinære forelesninger og seminarer ble satt på pause. Kan vi bruke noen av disse erfaringene til å tenke nytt om deling av læringsressurser? Universitetsbiblioteket ønsker å knytte erfaringer fra det mangeårige arbeidet med åpen tilgang til forskning til de erfaringene som nå gjøres med digitalisering av undervisning. Er det på tide å tenke åpen undervisning på samme måte som vi tenker åpen forskning? Til tross for vesensforskjeller i både teori, metoder og praksis, ser vi også likheter som kan være med på å bane vei for en mer helhetlig tankegang omkring åpenhet i akademia.
22
Hansson, Kristofer, und Charlotte Petersson. „Den sårbara gemenskapen“. Sociologisk Forskning 58, Nr. 1–2 (04.06.2021). http://dx.doi.org/10.37062/sf.58.22106.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
När covid-19-pandemin nådde Sverige mobiliserade kvinnojourerna snabbt eftersom de visste vad en nedstängning av samhället skulle kunna betyda för kvinnor och barn som lever under hot och med våld i sina hem. På kort tid kom myndigheternas rekommendationer om att arbeta hemma, upprätthålla social distans och undvika resor att minska möjligheterna till rörlighet. Detta gjorde det särskilt svårt för kvinnor som levde under hot och kontroll att komma i kontakt med myndigheter och kvinnojourer. Syftet med denna artikel är att förstå hur relationen mellan samhället och kvinnor som är utsatta för hot och våld i hemmet under pandemitider ser ut. Analysen utgår från en teoretisk modell för ”det immunitära livet”, för att förstå förhållandet mellan individ och samhälle. Studien består av telefonintervjuer som genomfördes våren 2020 med personal vid fem olika kvinnojourer. Ett viktigt resultat i studien är att misshandlade kvinnor under pandemin riskerar att berövas möjligheterna att skapa viktiga relationer med samhället, något som exempelvis kvinnojourer annars möjliggör.
23
Sindre, Guttorm. „Kan fusk på hjemmeeksamen forhindres?“ Nordic Journal of STEM Education 5, Nr. 1 (24.02.2021). http://dx.doi.org/10.5324/njsteme.v5i1.3918.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
For hjemmeeksamen som skjer helt uten tilsyn, er fusk en større bekymring enn for mange andre vurderingsformer. Plagiatsjekk kan være delvis effektivt for besvarelser som forventes å ha et sterkt individuelt preg, men i mindre grad for eksamensoppgaver med én eller noen få riktige løsninger, som ofte forekommer i grunnleggende MNT-fag. Erfaringer og anekdoter fra korona-våren 2020 tyder på et stort omfang av fusk. Forskningsspørsmålene for denne artikkelen er som følger: 1) Hvilke virkemidler fins for å redusere risikoen for fusk ved hjemmeeksamen, utover æreskoder og plagiatsjekk? 2) Hva er fordeler og ulemper med disse virkemidlene? Det sentrale bidraget i artikkelen er at virkemidler presenteres i en taksonomi, hvor vi ser på tiltak knyttet til utformingen av eksamen, kontroll underveis i utførelsen, og undersøkelser av besvarelser i etterkant. Mange tiltak kan være effektive når det gjelder å begrense fusk ved samarbeid mellom kandidater under eksamen. Derimot fins det vesentlig færre tiltak mot fusk hvor kandidaten får hjelp av en tredjepart, selv om økt interaktivitet og muntlighet i eksamen kan bidra.
24
„Avlagte doktorgrader og hovedfagseksamener våren 2002“. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 18, Nr. 04 (03.11.2002): 398–404. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2936-2002-04-05.
Der volle Inhalt der Quelle
25
„Avlagte doktorgrader og masteroppgaver i statsvitenskap våren 2010“. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 26, Nr. 04 (10.01.2011): 340–49. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2936-2010-04-06.
Der volle Inhalt der Quelle
26
Skjoldal, Espen. „Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (06.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.66.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.
27
Horverak, May Olaug. „Forbedring av skriveferdigheter og økt selvtillit gjennom grammatikkundervisning“. Nordic Journal of Modern Language Methodology 1, Nr. 1 (22.08.2012). http://dx.doi.org/10.46364/njmlm.v1i1.31.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Denne artikkelen oppsummerer et forskningsprosjekt på skriveferdigheter gjennomført i videregående skole våren 2010. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet var å undersøke om grammatikkundervisning i norsk og engelsk kan forbedre elevers skriveferdigheter, og om dette igjen vil gi elevene økt selvtillit når det gjelder skriving. I forskningsprosjektet ble det brukt to testgrupper og to kontrollgrupper, og testgruppene ble utsatt for et undervisningseksperiment, hvor fokus var på ulike typer sammenbindinger. Resultatene fra prosjektet viser enkelte interessante funn, mellom annet en økt variasjon i forhold til bruk av sammenbindingselementer som uttrykker motsetningsforhold etter endt undervisningseksperiment. Et annet interessant funn var at denne effekten kunne en se både når elevene skrev på norsk, som er deres morsmål, og engelsk. Det er lite dokumentert forskning innen dette feltet i Norge, og erfaringene fra dette forskningsprosjektet vil kunne bidra til refleksjon rundt videre forskning på sammenhenger mellom skriveferdigheter og grammatikkundervisning.
28
Sohl, Lena, und Magnus Wennerhag. „Redaktörerna har ordet“. Sociologisk Forskning 57, Nr. 2 (08.07.2020). http://dx.doi.org/10.37062/sf.57.21972.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Det här numret av Sociologisk Forskning är det första som helt görs av redaktionen på Södertörns högskola. Numret ges ut i en tid som tydligt präglas av den globala coronaviruspandemin. Redan i förra numret publicerade vi ett samtal mellan fyra svenska sociologer om pandemin och vårt samhälles hantering av den. I detta nummer efterlyser vi mer sociologisk forskning om hur samhället och människors liv har påverkats av coronakrisen och covid-19, genom en öppen anmodan (Call for papers) att skicka in artikelmanuskript med coronapandemirelaterad empirisk forskning till ett kommande temanummer av Sociologisk Forskning.
Den tid i vilket detta nummer publiceras präglas också av de globala protester som inleddes efter det att en vit amerikansk polis dödade den 46-årige svarta mannen George Floyd. För dessa protester har den sociala rörelsen Black Lives Matter haft en avgörande betydelse.
I det här numret publicerar vi en intervju med den amerikanska sociologen Jeffrey C. Alexander, en av de planerade huvudtalarna vid årets inställda Sociologidagarna. Intervjun kretsar främst kring Alexanders teori om den civila sfären, men behandlar även covid-19-pandemin, George Floyd och Black Lives Matter. I intervjun får Alexander frågan av Andrea Voyer, som tillsammans med Anna Lund har gjort intervjun, hur kultursociologin kan hjälpa oss att förstå den globala pandemin och den globala sociala rörelse som uppmärksammar svarta livs betydelse. Alexander svarar att en allmän sociologisk förståelse av covid-19-pandemin skulle kunna uppmärksamma betydelsen av klass, bristfälliga sjukvårdssystem eller politiska maktstrukturer. Men som kultursociolog vill Alexander även rikta blicken mot ”känslostrukturerna och representationens strukturer”, det vill säga frågor om vilket slags samhälle som vi känner att vi är. Han talar om covid-19-pandemin som ett trauma. Mordet på George Floyd beskriver Alexander som ”ett trauma inuti ett trauma”. Den solidaritetsrörelse som växt fram ser han dock som en möjlig brytpunkt för rasrelationerna i USA.
I det här numret presenterar vi fyra forskningsartiklar. Rolf Lidskog skriver i sin artikel ”Samhället utmanat? Artificiell intelligens och sociologisk kunskap” att en allt viktigare sociologisk uppgift är att studera AI (artificiell intelligens), om vi ska kunna förstå samhällets utformning och det sociala livet av i dag. Lidskog visar hur sociologiska perspektiv både kan vidareutveckla kunskapen om AI och utmana dominerande föreställningar om detta fenomen. I artikeln ”Resisting the rat race. Self-sufficiency as a search for resonance in rural Sweden” analyserar Majken Jul Sørensen läsarbrev till tidningen Åter, skrivna av familjer som flyttat till den svenska landsbygden för att leva mer självförsörjande. Sørensen uppmärksammar frågor om modernitet, konstruktivt motstånd och vad livet i ett samhälle utan ekonomisk tillväxt skulle kunna innebära. Sofia Strid studerar i sin artikel ”Betydelser av könsstympning hos migrerade minoriteter i Sverige. En feministisk våldsforskningsanalys” attityder, förhållningsätt och förändringsfaktorer i förhållande till könsstympning, ett fenomen som hon ser som ett uttryck för samhälleligt och könat våld. Strid argumenterar för att det finns allt för lite kunskap om attityder till könsstympning i Sverige och att feministiska perspektiv kan tillföra nya värdefulla perspektiv i denna fråga. Sverre Wide menar i sin artikel ”Schack och social interaktion. En undersökning av Dag Østerbergs och Johan Asplunds analyser av schack” att sociologin allt för lite uppmärksammat spelandet av schack. Wides bidrag är att teoretiskt närma sig den struktur som utmärker schackspelandets sociala interaktion, vilket han gör genom att undersöka Østerbergs och Asplunds tidigare schackanalyser.
I numret publicerar vi också fyra recensioner av nyutkomna böcker. Stefan Svallfors undrar i sin recension av Irene Wennemos Politik på riktigt. Handbok för sociala ingenjörer (2020) huruvida det vore ”en absurd överdrift att utnämna Irene Wennemo till en svensk nutida Machiavelli”. I sin recension av Miguel Martinez Squatters in the capitalist city. Housing, justice, and urban politics (2019) drar sig Anders Westerström till minnes ett möte med en äldre husockupant i Frankrike, och hur denne uppmärksammade en rad motsättningar som husockupanter ställs inför under postfordistiska och nyliberala samhällsförhållanden. Frågan om hur klass och rasism hänger samman analyseras av Mikael Svensson i avhandlingen Hur klass gör skillnad. Klasspositionens betydelse för rasistiska och negativt särskiljande praktiker (2019) och recensenten Susanne Urban menar att den, som alla bra frågor, inte är lätt att svara på. Aida Alvinius beskriver i sin recension av antologin Genus, risk och kris (2020) av Jennifer Hobbins, Erna Danielsson och Angelika Sjöstedt (red.) boken som ”ett ambitiöst försök till ett tvärvetenskapligt samarbete”.
Vi vill också uppmana er att sända oss era artikelmanus, förslag till recensioner och idéer för framtida temanummer. Sociologisk Forskning publicerar bidrag på svenska och övriga skandinaviska språk samt på engelska. Sociologisk Forskning tillämpar anonymiserad kollegial granskning (double blind peer review) och alla artiklar publiceras med omedelbar öppen tillgång (open access) på tidskriftens hemsida.
Vi vill också uppmärksamma våra läsare på att Sociologisk Forskning under våren har tagit steget ut bland de sociala medierna och numera finns på Facebook, Instagram och Twitter (webbadresserna hittar du på sidan 2 i detta nummer). I dessa kanaler uppmärksammar vi såväl nypublicerat som äldre material från vårt digitala arkiv och vi hoppas att på detta sätt ytterligare synliggöra aktuella och samhällsrelevanta artiklar i Sociologisk Forskning för en bredare publik.
Lena Sohl och Magnus Wennerhag Redaktörer för Sociologisk Forskning
29
Rullestad, Tove, und Anne Sissel Vedvik Tonning. „Fagreferentens rolle“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.47.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
”Informasjonskompetanse – integrering i undervisning” I vår digitale verden er det overflod av informasjon, og det blir stadig viktigere med kompetanse for å håndtere informasjon. Informasjonskompetanse (IK) omfatter prosessen fra å erkjenne et informasjonsbehov til hvordan man finner informasjon, hvordan man vurderer informasjon og hvordan man bruker og kommuniserer informasjonen på en akademisk redelig måte. Mange universitetsbibliotek nasjonalt og internasjonalt har undervisningsopplegg på alle nivå i utdanningen for å fremme studenters IK. Program for universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen og Universitetsbiblioteket har inngått et samarbeid og tilbyr kurset Informasjonskompetanse – integrering i undervisning for nyansatte akademikere. Kurset ble gjennomført for første gang høsten 2008 og neste kurs blir avviklet våren 2010. I dette kurset setter vi fokus på at informasjonskompetanse er sentralt for læring på fagene. Etter kurset skal deltakerne ha følgende læringsubytte: Kjennskap til ulike perspektiver på IK Kunnskap om sammenhenger mellom IK og strategier for informasjonssøk og informasjonsvurdering Økt bevissthet om IK som en del av etisk refleksjon i faglig arbeid Økt bevissthet om sammenhenger mellom IK og ulike former for plagiering Kunne vurdere hvordan ulike læringsaktiviteter fremmer eller hemmer studenters utvikling av IK Kunne tilrettelegg for faglig forankret utvikling av studenters IKI dette innlegget vil vi forsøke å svare på følgende spørsmål: Hvordan etablere et samarbeid med utdanningsinstitusjonen for å utvikle kurs med formålet å fremme studenters informasjonskompetanse? Hvordan få integrert IK på alle studieprogram? Hva er fagreferentens rolle i et samarbeid med fagmiljøet?
30
Salvesen, Helge. „Hugin ser tilbake: Formidlingsartikler av ansatte ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999–2006“. Ravnetrykk, Nr. 38 (18.12.2018). http://dx.doi.org/10.7557/15.4616.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har siden 1984 hatt Ulf Dreyers utforming av Odins to ravner Hugin og Munin som logo for Universitetet. Hver morgen flyr ravnene ut i verden for å samle ny viten. Hva de ser, forteller de til Odin om kvelden når de kommer tilbake og setter seg på hans skuldre. Sammen representerer de Odins sjel, noe deres navn vitner om: tanke og minne. Myten forklarer Odins allvitenhet.
Arbeidet med å formidle universitetets aktivitet sto sentralt alt fra etableringstida. Den første universitetsavisa het «Universitetet i Tromsø» og utkom fra juni 1970. Ved universitetets sentralarkiv har Kristin Lønner Opdahl undersøkt hva som finnes av informasjon om internavisene våre. Ved arkivet finnes eksemplarer av den første avisa fra 1970–1973. Det er ingen informasjon i siste utgave fra 1973 om bakgrunnen for nedlegging.
Men alt fra 1972 kom en ny internavis ut – «UNITERN». Den ble utgitt i hele 20 år fram til 1992, og ble videreført av «Mimes brønn» som ble utgitt fra 1992-1995. Med «Tromsøflaket», som ble utgitt fra 1992–2005, kom diskusjonen opp om elektronisk utgiving av internavisen. Det ble en heftig diskusjon om dette, og det endte med at «Tromsøflaket» ble utgitt både på papir og elektronisk. Den hittil siste formidlingspublikasjonen ved universitetet var «Labyrint», som eksisterte fra 2007 til 2016. Dette var et påkostet blad som ble utgitt på papir. Med dagens elektroniske medier har de papirbaserte internaviser utspilt sin rolle.
Gjennom den elektroniske skriftserien «Hugins øye» har Universitetsbiblioteket ønsket å gi små gløtt inn i det vitensenter biblioteket representerer. Det var et mål å kunne presentere ulike aktualiteter innen kunnskaps- og forskningsformidling, nye tilbud til våre brukere og nyheter fra biblioteksektoren mer generelt. Det var også et mål å gjøre leserne bedre kjent med spesielle godbiter fra våre egne samlinger.
Brorparten av artiklene i denne samlingen, 35 stykker, stammer fra «Hugins øye». De ble opprinnelig publisert i tidsrommet 1999–2006. De resterende 21 artiklene er Universitetsbibliotekets bidrag til «Tromsøflaket» i perioden 2002–2003. Bakgrunnen for at de gjenutgis her, er todelt. For det første ligger det i et Universitetsbiblioteks vesen å systematisere og ta vare på den kunnskapen som samles inn. Nyttige formidlingsartikler bør ikke forsvinne ved neste systemoppdatering, men heller gis varig liv i sikre kanaler. For det andre feirer universitetet i år sitt 50-årsjubileum. Det er en utmerket anledning til å skue tilbake og se hva ravnene har samlet og formidlet av kunnskap i årenes løp. Dermed ser dette Ravnetrykket dagens lys.
31
Kavli, Solveig, Peter Forrás und Ingerid Straume. „En presentasjon av prosjektet Skriving og etisk kildebruk i høyere utdanning: Utvikling av interaktive søke- og skrivemoduler i læringsverktøyet Søk & Skriv“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.163.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
"Jeg vil gjerne ha mer hjelp, altså for eksempel en utvidet "skriveråd". Jo mer, jo bedre." (Student 5) Høsten 2010 gjennomførte driftsgruppa for nettstedet Søk & Skriv en brukerundersøkelse blant studenter og faglig ansatte ('faglig ansatte' gjelder også bibliotekansatte). Undersøkelsen var tilgjengelig på nettet fra oktober til desember 2010. Målet var å finne ut hvordan studenter og ansatte bruker nettstedet, hva de savner og hva de vil ha mer av. Våren 2011 gjorde Det informationsvidenskabelige Akademi en komparativ undersøkelse av nettstedene VIKO, Råd & Vink og Søk & Skriv. Analysene ga klare svar til Søk & Skriv: Studenter ved HiB, NHH og UiB vil ha konkrete tips til hvordan man skriver en akademisk tekst. En student savner maler for strukturer og spør "Hvordan ser en akademisk tekst ut egentlig?" Slik vi ser det henger informasjonssøk og akademisk skriving nøye sammen (derfor navnet Søk & Skriv). Denne koblinga er ikke like selvsagt for studenten. Studentene mener de kan søke, men er usikre på skrivinga. Vi mener at studentene ikke søker godt nok. Dette sammenfaller med Nicholas et als artikkel Google Generation II: web behaviour experiments with the BBC. Undersøkelsen viser at de som er født etter 1993 oppsøker få informasjonsressurser og bruker kort tid på vurdering av informasjon. Så hvordan får vi studenter til å bruke mer tid på søking og skriving, framfor tid på sosiale media? Kan vi kombinere sosiale media med søking og skriving?I samarbeid med Akademisk skriving ved UiB vil vi synliggjøre argumentutvikling i vitenskaplige tekster. Ved eksplisitt å peke på referansebruk og kildevurdering i tekst kan vi bruke dette som utgangspunkt for interaktive oppgaver der studenten selv må ta stilling til kildene hun finner, og bruke disse på en etisk måte. Prosjektet Skriving og etisk kildebruk i høyere utdanning: Utvikling av interaktive søke- og skrivemoduler i læringsverktøyet Søk & Skriv er et samarbeid mellom biblioteka ved NHH, UiB, HiB, UiO og førstesemesterstudiet akademisk skriving ved UiB som er støtta av Nasjonalbiblioteket. Referanser:Forras, P., Kavli, S., Mikki, S., Austrheim, G. og Elvebakk, E. (2011) Søk & Skriv i et brukerperspektiv: Rapport fra spørreundersøkelsen høsten 2010. Hyldegård, J, Lund, H., Moring, C., Pors, N.P., og Schreiber, T. (2011) Studerende, læring og webtutorials : En analyse af 3 norske læringssystemer. København : Det informationsvidenskabelige akademi. Nicholas, D., Rowlands, I., Clark, D., og Williams, D. (2011) Google Generation II: web behaviour experiments with the BBC, Aslib Proceedings, Vol. 63 nr: 1, s.28 - 45.
32
Gullbekk, Eystein, Tove Rullestad, Maria-Carme Torras Calvo und Susanne Mikki. „Forskningsstøtte og bibliotekets rolle: Kartlegging, tilrettelegging og synliggjøring“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.158.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Hvordan utvikles forskningsstøtte lokalt, sett i lys av nye nasjonale og internasjonale rammebetingelser? Spørsmålet belyses gjennom et innledende innlegg med påfølgende debatt mellom representanter fra tre institusjoner. I et innledende innlegg belyses universitets- og høyskolebibliotekenes nye rammebetingelser og muligheter i arbeidet med å styrke sin rolle i forskerutdanningene. Funn fra kartleggingsstudier om forskningsstøtte blant ph.d.-kandidater vil presenteres (Gullbekk, Rullestad & Torras, 2012; Drachen, Gullbekk & Westbye, 2011). Funnene diskuteres i lys av kompetansekrav slik de kommer til uttrykk i utdanningspolitiske dokumenter som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Eksempler på forskningsstøtte fra norske universitets- og høyskolebibliotek vil også bli presentert, og lokale tiltak for videreutvikling av forskerutdanningene ved de respektive universitetene og høyskolene vil diskuteres. I en påfølgende kafedialog diskuteres implikasjoner av funn i de nevnte kartleggingsstudiene. Hvordan kan universitets- og høyskolebibliotek tilrettelegge og synliggjøre sin forskningsstøtte? Eksempler på spørsmål som vil bli belyst i kafedialogen er: Definisjon av forskningsstøtte Hvordan skal vi definere forskningsstøtte ved universitets- og høyskolebibliotek? Hvilke utviklingstrekk ser vi ved våre moderinstitusjoner? Tilrettelegging Hvordan kan vi styrke bibliotekenes støtte til forskerutdanningene i universitets- og høyskolesektoren gjennom å utvikle kunnskapsbasert undervisning og veiledning? Hvordan organiserer biblioteket virksomhet når det gjelder utvikling av forskningsstøtte? Hvordan kan biblioteket samarbeide med fagmiljø og forskningsadministrasjonen? Hvilken kompetanse trenger ansatte på universitets- og høyskolebibliotek for å kunne tilby effektiv og relevant forskningsstøtte? Synliggjøring Hvordan kan bibliotekene best utvikle seg til å bli mer synlige og relevante for å bidra med forskningsstøtte for ph.d.-kandidater og for moderinstitusjonen? Erfarings- og kunnskapsutveksling og samarbeid blant universitets- og høyskolebibliotek er en styrke i tjenesteutvikling. Kafedialogen vil avslutte med en diskusjon om hvordan et nasjonalt nettverk kunne bidra til utvikling av relevant forskningsstøtte ved UH-bibliotekene. Nettverk for forskningsstøtte er nylig etablert i både Sverige og Danmark. Referanser Gullbekk, E., Rullestad, T. og Torras, M.C. (red.). (2012). Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen: Bibliotekets bidrag. (In press). Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Oslo. Drachen, T.M., Larsen, A., Gullbekk, E. Lach, K. og Westbye, H. (2010). Information behaviour and practices of PhD-students, http://hprints.org/hprints-00599034/en/
33
Kasin, Olav, und Mette Vaagan Slåtten. „Likestilt og forskjellig? Om menn og likestilling i barnehagen“. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 9 (28.03.2015). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1212.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
This article highlight the goal of 20 percent male employees in Norwegian kindergartens as a contribution to promoting gender equality. We conducted two studies showing different expectations towards men and women. Informants are positive to increasing the number of men, but in the two surveys they expressed conflicting expectations towards the role of men in kindergartens. In the survey among male preschool students they have objections to recruit men as a group because they are men (Kasin et al. 2010). In the survey among employees in kindergartens they desire men just because they are men, different from women. Their rationale is that this creates diversity (Kasin and Slåtten 2011). We discuss this seeming contradiction in the informants' views on the basis of different perceptions about gender. By using different levels of analysis we show how male employees can be understood in several ways that promotes gender equality. At the societal level, several men in kindergarten can be seen as part of a liberal policy to promote equal rights and opportunities for labor force participation. At the institutional level, gender equality depends on activities in the educational program. At the individual level equality can be understood as practices among each employee that prevent stereotyped gender understanding, and through these practices give children equal opportunities across gender divides. Our own research indicates that exclusive focuses on the representation of male employees in kindergartens are likely to conceal rather than to clarify a need to develop educational practices that promote gender equality. Artikkelen belyser målsettingen om 20 prosent menn i norske barnehager som bidrag til å fremme likestilling i barnehagen. Vi har gjennomført to undersøkelser som viser at det eksisterer ulike forventinger til menn og kvinner i barnehagen. Informantene er positive til flere menn, men i de to undersøkelsene uttrykkes det motstridende forventninger til hva dette innebærer. I undersøkelsen blant mannlige førskolelærerstudenter uttrykkes det motforestillinger mot å rekruttere menn som gruppe fordi de er menn (Kasin m. flere 2010). I undersøkelsen blant ansatte i barnehagen ønskes menn nettopp fordi de er menn, forskjellige fra kvinner. Begrunnelsen er at dette bidrar til å skape mangfold (Kasin og Slåtten 2011). I artikkelen drøftes denne tilsynelatende motsetningen i informantenes synspunkter med utgangspunkt i ulike oppfatninger om kjønn. Ved å operere med ulike analysenivåer viser vi også hvordan flere menn i barnehagen kan forstås på flere måter som likestillingsfremmende tiltak. På samfunnsnivå kan flere menn i barnehagen ses som del av en liberal politikk for å fremme like rettigheter og muligheter for yrkesdeltakelse. På institusjonsnivå kan likestilling handle om å utvikle et bestemt innhold i pedagogikken knyttet til likestilling. På individnivå kan likestilling handle om konkret praksis som overskrider stereotyp kjønnsforståelse, og gjennom dette gi barn like muligheter på tvers av kjønnsskiller. Våre egne undersøkelser indikerer at et ensidig fokus på representasjon av menn i barnehage like gjerne kan skjule fremfor å tydeliggjøre et behov for å utvikle en pedagogisk praksis som fremmer likestilling.
34
Lindstad, Marianne, Svetlana Skurtveit und Anne Bukten. „For mye eller for lite medisiner? En nasjonal studie av forskrevne psykofarmaka blant innsatte i norske fengsler“. Norsk Epidemiologi 29, Nr. 1-2 (16.08.2021). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v29i1-2.4049.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
SAMMENDRAGBakgrunn: Legemiddelbruk i den norske befolkningen er økende. Kunnskap om omfang, hvem brukerne er og bruksmønster er en forutsetning for optimalisering av legemiddelbruk i alle grupper av befolkningen. Samtidig finnes det ingen oppdaterte studier som viser bruk av forskrevne legemidler blant innsatte i Norge. Hensikten med denne studien er derfor å beskrive bruk av forskrevne psykofarmaka blant innsatte i fengsel før og under soning, samt undersøke hvilke faktorer som er assosiert med legemiddelbruk.Material og metode: Datamaterialet er fra «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study», NorMA-studien, som ble gjennomført i perioden 2013-2014 ved 57 fengselsenheter i Norge. Totalt svarte 1495 innsatte (96 kvinner) på spørreskjema. Vi undersøkte selvrapportert bruk av psykofarmaka knyttet til sovemedisin, beroligende legemidler, antidepressiva, LAR-legemidler, smertestillende legemidler og ADHD- legemidler. Vi brukte logistiske regresjoner for å undersøke sammenhenger mellom ulike bakgrunnsfaktorer og bruk av ulike legemidler under soning.Resultater: Sovemedisin var mest brukt, både før og under soning. Tjue prosent av innsatte brukte sove- medisin daglig under soning. Innsatte brukte mer psykofarmaka enn den generelle befolkningen, med unntak av smertestillende legemidler. Under soning var bruk av de fleste undersøkte psykofarmaka assosiert med betydelige psykiske plager, skadelig rusbruk, å motta økonomiske sosiale ytelser samt å ha hatt en oppvekst preget av rus og psykiske problemer.Konklusjon: Våre funn viser at innsattes psykiske helse og russituasjon bør ha høy prioritet under soning. Det er forventet at innsatte bruker mer forskrevne psykofarmaka enn den generelle befolkningen. At den generelle befolkningen bruker mer smertestillende enn innsatte, bør derfor undersøkes nærmere. Lindstad M, Skurtveit S, Bukten A. Too much or too little medication? A national study of prescribedpsychotropic drugs among inmates in Norwegian prisons. Norsk Epidemiologi 2021; 29 (1-2): 85-95.ENGLISH SUMMARYBackground: Prescription drug use in the Norwegian population is increasing. Knowledge of who the usersareand usage patterns is a prerequisite for optimizing prescription drug use in all groups of the population.There are no updated studies describing prescription drug use among prisoners in Norway. The purpose ofthis study is to describe the use of prescribed psychotropic drugs among inmates in prison before and duringimprisonment and to investigate factors associated with prescription drug use while in prison.Material and method: The study is based on self-reported data from "The Norwegian Offender MentalHealth and Addiction Study" (NorMA) which was conducted in the period 2013-2014 at 57 prison units inNorway. A total of 1495 inmates (96 women) responded to the questionnaire. We investigated self-reporteduse of psychotropic drugs related to: hypnotics, anxiolytics, antidepressants, OMT-medications, pain medicationand ADHD-medications. We used logistic regression models to investigate relationships betweendifferent background factors and the use of prescribed drugs during imprisonment.Results: Hypnotics were most commonly used, both before and during imprisonment. Twenty percent ofinmates had used hypnotics daily during imprisonment. Inmates used more psychotropic drugs than the generalpopulation, with the exception of pain medications. During imprisonment, usage of most psychotropicdrugs imprisonment were associated with symptoms of mental illness, harmful drug use before imprisonment,having received social benefits and to have had an upbringing marked by drug use and mental problems.Conclusion: Our findings show that prisoners' mental health and substance use situation should have a highpriority during imprisonment. It is expected that inmates use more prescribed psychotropic drugs than thegeneral population. The fact that the general population uses more pain medication than inmates shouldtherefore be investigated further.