Einloggen

Thematische Bibliographien / Ungdom og / Zeitschriftenartikel

Zeitschriftenartikel zum Thema „Ungdom og“

Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Ungdom og.

Autor: Grafiati

Veröffentlicht am 25. Juli 2024

Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an

Wählen Sie eine Art der Quelle aus:

Machen Sie sich mit Top-50 Zeitschriftenartikel für die Forschung zum Thema "Ungdom og" bekannt.

Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.

Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.

Sehen Sie die Zeitschriftenartikel für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.

1

Rye, Johan Fredrik. „Kjønnsperspektiv på flytteforskning om ungdom“. BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 25, Nr. 1 (27.05.2020): 81–101. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v25i1.3596.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

I denne artikkelen diskuteres anvendelsen av kjønnsperspektiver i studierav ungdoms flyttepraksiser. Artikkelens første del viser hvordan fremvekstenav kjønnsperspektivene på ungdoms flytting reflekterer den mer allmenneutviklingen innen samfunnsvitenskapene de siste tre-fire tiårene.Det gis en oversikt over denne utviklingen, og jeg skisserer de viktigsteinnfallsvinklene som kvinne-, kjønns- og feministisk teori har bidratt med.Den neste delen gir videre et overblikk over hvordan disse kjønnsperspektiveneer anvendt i analyser av ungdoms flytting innenfor ruralsosiologien,med vekt på eksempler fra den norske litteraturen på feltet. I artikkelenstredje og siste del problematiseres kjønnsperspektivene, og det diskutereshvordan de kan bidra til bedre analyser av ungdom sine migrasjonspraksiser.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

2

Friisberg Larssen, Marianne, und Anders Aschim. „Katolsk ungdom i møte med KRLE-faget“. Prismet 74, Nr. 4 (29.11.2023): 277–92. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10750.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Artikkelen undersøker katolsk ungdoms forhold til religionsundervisning i kirken og på skolen. Studien bygger på intervjuer med ungdom som går i katolsk konfirmasjonsundervisning, katekese, i fire menigheter på Vestlandet, på Østlandet og i Oslo-området. Med bakgrunn i tidligere forskning om erfaringene til elever fra religiøse minoriteter i skolens religionsundervisning utforsker vi ungdommenes opplevelse av KRLE-faget generelt, og spesielt deres oppfatning av hvordan katolisisme representeres i faget, samt hvordan de ser på forholdet mellom de to undervisningsarenaene, skolen og kirken. Ut fra dette reflekterer vi over hvordan innenfraperspektiv og levd hverdagsreligion kan ha en rolle i KRLE-undervisningen, i tråd med læreplanen for Fagfornyelsen. Nøkkelord: ikke-formell trosopplæring, Den katolske kirke, katekese, skole, KRLE, ungdom, religiøse minoriteter

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

3

Bjorvatn, Kjetil, Linda Helgesson Sekei und Jacqueline Mgumia. „Ungdom og entreprenørskap“. Magma 22, Nr. 6 (01.06.2019): 50–55. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v22.1197.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

FNs mål for bærekraftig utvikling understreker hvor viktig det er å skape arbeidsplasser for unge mennesker, med et særlig fokus på entreprenørskap som vei ut av fattigdom. I denne artikkelen ser vi på to tilnærminger for å støtte opp om ungt entreprenørskap: et kunnskapsbasert underholdningsprogram og et investeringstilskudd. Vi finner at underholdningsprogrammet inspirerte seerne til å starte egen bedrift, men også at det avsporet dem fra videre utdanning. Investeringstilskuddet skapte nye bedrifter, men de unge bedriftseierne, og særlig kvinnene, møtte en rekke hindringer i arbeidet med å skape lønnsom drift og skjerme fortjenesten fra ytre press.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

4

Mouritsen, Flemming. „Ungdom, litteratur og samfund“. BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur 34, Nr. 59 (13.02.2022): 23. http://dx.doi.org/10.7146/buks.v34i59.131296.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Det ene tyngdepunkt i Flemming Mouritsens forskning er børne- og ungdomskulturens klassiske og moderne medier, kulturhistorie, æstetik og reception med litteraturen som det centrale og eksemplariske medie. Vægtige publikationer i denne sammenhæng er hans første artikel, nemlig Børnelitteraturens sociale funktion i 2. udgave af Sven Møller Kristensen og Preben Ramløvs antologi Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser (1974), hans egen antologi Analyser af dansk børnelitteratur (1976) og artiklerne Børnebogsforfattere i Mette Winge og Torben Brostrøms udgave af Danske Digtere i det 20.århundrede (1982), Children's Literature, i A History of Danish Literature, ed. Sv. H. Rossel (1993),samt især artiklen Ole Lund Kirkegaard, i den nyeste udgave af Danske Digtere i det 20. århundrede, red. Anne-Marie Mai. (2000).

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

5

Stakston, Rosemarie rustad. „Tros- og livssynsdialog i konfirmasjonsundervisning“. Prismet 70, Nr. 4 (12.12.2019): 361–76. http://dx.doi.org/10.5617/pri.7517.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Denne artikkelen undersøker hvordan ungdom lærer tros- og livssynsdialog på en konfirmasjonssamling. Artikkelen bygger på observasjon av øvelser brukt på en konfirma-sjonssamling, og finner at ungdom lærer tros- og livssynsdialog gjennom motsetningsfylte praksiser som kan føre til endringsprosesser.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

6

Møhl, Bo, und Jytte Bang. „UNGDOM og de unges liv“. Psyke & Logos 31, Nr. 1 (31.07.2010): 6. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v31i1.8445.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Det er ikke svært i daglig tale at definere ungdom – alle ved, at det er en tidsperiode mellem barndom og voksenliv. Det er imidlertid mere vanskeligt at formulere en præcis videnskabelig definition af ungdom, idet ungdomsbegrebet varierer fra tid til anden og fra kultur til kultur. John Gillis har i Youth and History (1974) beskrevet ungdom som en specifik socialgruppe med sin egen funktion og position i samfundet, og det er netop i bestemmelsen af dette, at vi kommer i vanskeligheder. I stort set alle kulturer er voksenlivet defineret ved, at man kan stifte egen familie, samt principielt via sin arbejdskraft at kunne brødføde denne. I visse kulturer bliver børn imidlertid tidligt sat i arbejde og derfor er et af de primære kriterier for voksen status muligheden for familiedannelse. At der eksisterer undtagelser fra denne definition er tydeligt, når man ser på teenagegraviditeter – ”de unge mødre” – og på det faktum, at mennesker i den vestlige verden får bør senere og senere, når de er ude over den ”første ungdom”. Samtidig med, at ungdommen varer længere og længere, når man ser på livsstil og voksnes mennesker selvfremstilling.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

7

Holmboe, Morten. „Ungdom, fart og samfunnsstraff“. Tidsskrift for strafferett 4, Nr. 01 (31.05.2016): 44–52. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2004-01-03.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

8

Holmboe, Morten. „Ungdom, ran og dobbeltstraff“. Tidsskrift for strafferett 6, Nr. 01 (31.05.2016): 39–50. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2006-01-04.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

9

Lien, Sigrid. „Om ungdom og idolpåvirkning“. Norsk medietidsskrift 1, Nr. 01 (01.05.1994): 130–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-1994-01-22.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

10

Bramness, Jørgen. „Ungdom og dagliglivets smerter“. Tidsskrift for Den norske legeforening 129, Nr. 15 (2009): 1444. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0691.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

11

Gudmundsson, Gestur. „Ungdom-selvidentitet eller krise?“ Tidsskrift for Arbejdsliv 8, Nr. 3 (01.09.2006): 53. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v8i3.108574.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Siden 1993 har det i Danmark været en politisk målsætning at give 95% af hver årgang en ungdomsuddannelse, men i realiteten er denne andel forlængst stagneret omkring 80%. Reformerne af ungdomsuddannelserne i denne periode har i høj grad været styret af andre modstridende målsætninger, og har kun i lille grad baggrund i forskningsbaseret viden. Denne artikel er baseret på observationer og opfølgning i 12 pædagogiske institutioner, som arbejder med unge, som ikke gennemfører en ungdomsuddannelse på ordinære vilkår. Ved også at inddrage ungdomsteori og anden relevant forskning udvikles den analyse, at reproduktionen af klasseuligheder i Danmark i stigende grad foregår igennem en smadring af identitetsudviklingen blandt et betydeligt mindretal af ungdommen, mens både reformarbejde og forskning har opereret med alt for snævre forståelser af såvel problemer som reformmuligheder.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

12

Jozefiak, Thomas, und Agathe Backer-Grøndahl. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av Self-Perception Profile for Adolescents (SPPA)“. PsykTestBarn 9, Nr. 1 (20.06.2019): 1–28. http://dx.doi.org/10.21337/0060.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: «Self-perception Profile for Adolescents (SPPA)» er et spørreskjema for selvrapportering av domene-spesifikk og global selvoppfatning. SPPA ble laget i 1988 av Susan Harter ved University of Denver, USA. Spørreskjemaet ble oversatt til norsk, revidert og validert med et stort representativt nasjonalt utvalg av norske ungdommer i alderen 13–20 år av Lars Wichstrøm i begynnelsen av 1990-årene. SPPA er gratis, og Wichstrøm har copyright. Målgruppene er ungdom både i den generelle befolkningen og i kliniske utvalg. Ungdom evaluerer sin kompetanse på seks ulike domener (skolefaglig, sosial aksept, atletisk, fysisk utseende, romantisk, nære venner) samt sin globale selvoppfattelse. Det tar ca. ti minutter å fylle ut SPPA. Det er ikke oppgitt noen minstekrav til fagkompetanse for å kunne administrere og tolke skårer. Litteratursøk: 33 norske artikler ble inkludert. Av disse rapporterte 30 fra studier med flere enn 100 deltagere. De fleste av de inkluderte studiene ble gjennomført i den generelle befolkningen (representative skoleutvalg), samt noen få blant ungdom i barnevernsinstitusjoner og i kliniske utvalg. Det var både tverrsnitts- og longitudinelle studier, og deltakerne var ungdom og unge voksne i alderen 12–31 år. Psykometri: Vi fant tilfredsstillende konstrukt-, konvergens-, diskriminerende og prediktiv validitet, samt intern konsistens. Det manglet studier av test-retest reliabilitet, mens endringssensitivitet er dokumentert i noen få studier. Konklusjon: Vi anbefaler bruken av den norske versjonen i forskning. Den virker også lovende for klinisk bruk, men det trengs flere norske studier på kliniske populasjoner for en mer entydig konklusjon.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

13

Skogen, Jens Christoffer, Geir Scott Brunborg und Ann Kristin Knudsen. „Ungdom og alkohol - normalutvikling og senere problemer“. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 12, Nr. 01-02 (30.05.2016): 68–76. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2016-01-02-08.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

14

Larsen, Lene. „Arbejdets fravær og nærvær i moderne ungdom“. Psyke & Logos 31, Nr. 1 (31.07.2010): 22. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v31i1.8452.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Inden for ungdomsforskningen skelnes der typisk mellem unge og ungdom som et hhv. psykologisk, socialt og kulturelt fænomen. I denne artikel tages der udgangspunkt i et teoretisk begreb om arbejde til forståelse af unges orienteringsforsøg. Udgangspunktet er, at valget af uddannelse og arbejde er et vigtigt led i den proces, det er at blive voksen i det moderne samfund, ligesom det samlede samfundsmæssige arbejde, herunder lønarbejdet, er konstituerende for det voksensamfund, de unge er på vej til at blive en del af. Den historisk skabte og øgede afstand mellem barndom og arbejds- og voksenlivet betyder, at de unges adgang til arbejdet udskydes, og arbejdet er mere fraværende for moderne børn og unge end for nogle generationer siden. Gennem en arbejdsteoretisk begrebssætning åbnes for en opfattelse af arbejde som grundlæggende for kvalifikations- og socialiseringsprocessen. Dette giver adgang en forståelse af unges arbejdssubjektivitet og dennes betydning for deres valgprocesser i forbindelse med valget af uddannelse og arbejde, hvilke er langt mere komplekse, end den politiske og samfundsmæssige diskurs lægger op til. Gennem to analyseeksempler vises, hvordan arbejdet kan være konkret og abstrakt fraværende og nærværende som fremtidshorisont for forskellige unge.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

15

Gran, Sunnev. „Ungdom og rusbruk i endring“. Rus & samfunn 8, Nr. 03 (15.06.2015): 33–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn1501-5580-2015-03-14.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

16

Gamnes, Siv. „Multidisiplinært om ungdom og seksualitet“. Tidsskrift for Den norske legeforening 129, Nr. 21 (2009): 2279. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0869.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

17

Karlsen, Kjersti. „Psykoser hos barn og ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 132, Nr. 7 (2012): 790–91. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.11.1183.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

18

Sørensen, Eli. „Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 129, Nr. 19 (2009): 2000–2003. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0585.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

19

Strandbu, Åse, Elisabeth Gulløy, Patrick Lie Andersen, Ørnulf Seippel und Håvard Bergesen Dalen. „Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid“. Norsk sosiologisk tidsskrift 1, Nr. 02 (29.03.2017): 132–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2017-02-03.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

20

Kaland, Nils. „Ungdom og vennskap: Hvorfor har ungdom som er kognitivt «annerledes», vansker med å etablere og opprettholde vennskapsrelasjoner til typisk ungdom?“ Norsk pedagogisk tidsskrift 90, Nr. 03 (28.06.2006): 230–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2006-03-05.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

21

Rye, Johan Fredrik. „Tormod Øia: Ungdom, rus og marginalisering“. Sosiologisk tidsskrift 22, Nr. 03 (09.09.2014): 315–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2928-2014-03-07.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

22

Roald, Anne Sofie. „Ida Marie Høeg: Religion og ungdom“. Teologisk tidsskrift 7, Nr. 02 (05.06.2018): 149–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-0271-2018-02-06.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

23

Svendsen, Eva. „Ei historie om ungdom og livsmestring“. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 7, Nr. 02 (15.06.2010): 178–81. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2010-02-12.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

24

PEDERSEN, WILLY. „Impulsiv og risikopreget seksualatferd blant ungdom“. Nordisk Psykologi 41, Nr. 4 (Januar 1989): 241–51. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1989.10636978.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

25

Strandheim, Arve. „Helseproblem og rusmiddelbruk hos nordtrøndersk ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 134, Nr. 20 (2014): 1981. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.0228.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

26

Sulheim, Dag, und Even Fagermoen. „Kronisk utmattelse hos ungdom og klonidinbehandling“. Tidsskrift for Den norske legeforening 136, Nr. 3 (2016): 251. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.1124.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

27

Falkenberg, Helene, und Rasmus Præstmann Hansen. „Gadepædagogiske greb om ungdom, udsathed og fællesskaber“. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 5, Nr. 2 (26.10.2021): 16. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v5i2.129123.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

ResuméArtiklen sætter fokus på gadeidrættens fritids- og ungdomspædagogiske potentialer og bidrager med viden om nye former for fritidsorganiseringer omkring gadekulturelle praksisser, f.eks. skateboarding, parkour og panna. Vi zoomer ind på, hvilke forhåbninger gadeidrættens aktører har til gadepædagogiske praksisser, og hvordan disse forhåbninger rummer en rettethed mod at skabe fællesskaber blandt udsatte unge. Gennem et interviewbaseret empirisk studie fremanalyserer vi to forskellige, men forbundne forhåbninger om dels gadeidrættens pædagogiske bidrag i forhold til udsatte ungdomsliv og dels orkestreringen af ungefællesskaber via gadeidrætsaktiviteter. Analyserne afslører det høje ambitionsniveau, der cirkulerer omkring gadeidrættens fritidsorganiseringer om at bidrage til sociale forandringer og fællesskaber gennem gadepædagogiske praksisser i storbyen. AbstractThis article focuses on the pedagogical potentials of street sport projects as organised leisure sites for socially vulnerable youth. The article aims to contribute to knowledge of new organisational sites for young people´s leisure activities embedded in street cultures, for example skateboarding, parkour and panna. The paper illuminates through an interview-based empirical study how street pedagogical hopes function in street sport projects. The analysis shows how these hopes frame the desires of different street sport project organisers to orchestrate communities among socially vulnerable youth. In conclusion, the paper reveals the high ambitions that circulate around these street sport project to create social change and communities for socially vulnerable youth through urban street pedagogical practices.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

28

Rye, Marte, und Roman A. Kopasov. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av CRAFFT Screening Test“. PsykTestBarn 10, Nr. 1 (13.03.2020): 1–12. http://dx.doi.org/10.21337/0065.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: Det korte screeninginstrumentet CRAFFT ble opprinnelig utviklet av Knight et al. (1999). CRAFFT skal kunne identifisere ungdom i risiko for å utvikle alkohol- og rusrelaterte problemer. Instrumentet er copyrightbeskyttet av Bostons Children’s Hospital. Denne kunnskapsoppsummeringen omhandler måleegenskapene til to norske oversettelser av CRAFFT. Informasjon om oversettelsesprosessene foreligger ikke. Instrumentet består av seks spørsmål, hvor innholdet i hvert spørsmål til sammen utgjør akronymet CRAFFT (Car, Relax, Alone, Forget, Friends, Trouble). Det foreligger ingen formelle krav til kompetanse for administrering og tolking av skårer. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i ti inkluderte artikler, hvorav ni var norske artikler og en var svensk. Artiklene kom fra fire studier. Til sammen presenterte studiene data fra ungdom i aldersgruppen 15–19 år. Syv artikler kom fra ulike delutvalg fra de longitudinelle studiene ung@hordaland og Barn i Bergen (N = 7874 - 9705), mens en studie kom fra Barn i Bergen studien alene (N = 2438). En artikkel var basert på en tvillingstudie som inkluderte 717 tvillingpar, mens en siste artikkel kom fra en svensk tverrsnittstudie som bestod av et generelt populasjonsutvalg (n = 1443) og et utvalg behandlingssøkende ungdom (n = 59). Psykometri: Tre artikler presenterte middelverdier og standardavvik for CRAFFTs totalskår. Syv artikler oppga forekomst av problematisk alkohol- og rusbruk målt ved CRAFFT cut-off skår ≥ 2 for ulike delutvalg og undergrupper. Reliabilitet ble rapportert i syv artikler. Begrepsvaliditet ble rapportert i to artikler, mens samtidig validitet, sensitivitet og spesifisitet ble rapportert i to artikler. Konklusjon: De ti inkluderte artiklenes resultater viser at CRAFFT har tilfredsstillende måleegenskaper. Da syv av de ti artiklene stammer fra den samme originalstudien er det for fremtidig forskning ønskelig at instrumentet studeres i flere utvalg med større variasjon i for eksempel geografisk tilhørighet og alder. Dette for å styrke instrumentets psykometriske egenskaper ytterligere og undersøke om funnene lar seg generalisere.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

29

Havnes, Tarjei. „Sosial mobilitet og offentlige investeringer i barn og ungdom“. Søkelys på arbeidslivet 27, Nr. 01-02 (30.06.2010): 135–46. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-7989-2010-01-02-11.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

30

Aune, Tore, und Odin Hjemdal. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Social Phobia and Anxiety Inventory for Children (SPAI-C)“. PsykTestBarn 7, Nr. 1 (02.06.2017): 1–15. http://dx.doi.org/10.21337/0051.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: The Social Phobia and Anxiety Inventory for Children (SPAI-C) er et selvutfyllingsskjema for barn og unge som måler nivå av sosial angst. SPAI-C er utviklet av Turner, Beidel, og Morris og ble første gang rapportert, omtalt og beskrevet internasjonalt i 1995, og i Norge i 2008. SPAI-C består av 26 testledd. Hvert av leddene er rangert på en tre-punkts Likert-skala. I forhold til skåring er 18 poeng anbefalt som klinisk cut-off skår. Instrumentet er hovedsakelig utviklet for barn og unge i alderen 8–14 år. Vanligvis tar det mellom 10–20 minutter å fylle ut skjemaet. For administrering og tolkning av SPAI-C er det anbefalt et kompetansekrav på nivå B (Masternivå) i henhold til Multi-Health Systems inc. kvalifikasjonskrav. Litteratursøk: Søket etter dokumentasjon for måleegenskapene til SPAI-C resulterte i 22 originale referanser, hvorav seks norske og tre svenske ble inkludert. Tre av de inkluderte studiene er tverrsnittstudier, fire er intervensjonsstudier, mens to studier er av longitudinell karakter. SPAI-C er blitt benyttet både i kliniske utvalg, i normalutvalg, og i populasjonsutvalg. For de ni inkluderte studiene bestod utvalgene av gutter og jenter i alderen 11–15 år. Psykometri: Alle studiene rapporterer middelverdier. To studier har undersøkt faktorstrukturen til SPAI-C, mens i fem studier er det rapportert begrepsvaliditet, og i to studier er det rapportert test-retest, samtidig validitet og diskriminant validitet. De psykometriske egenskapene til SPAI-C vurderes som adekvate. Rapporterte reliabilitetsskårer på tvers av studier ligger over 0,90. Validiteten til SPAI-C støttes av forventede assosiasjoner med depresjon, flere angstlidelser, kliniske observasjoner og intervju. SPAI-C synes sensitiv for å identifisere ungdom som tilfredsstiller kriteriene for sosial angstlidelse, men tenderer til å identifisere for mange falske positive. Videre er SPAI-C sensitivt for endring over tid, blant annet for ungdom som går i terapi. Konklusjon: Skandinaviske studier indikerer at måleegenskapene til SPAI-C er adekvate, og at det er et nyttig selvutfyllingsskjema for å identifisere ungdom med sosiale angstsymptomer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

31

Mouritsen, Flemming. „Børnekulturen truet – men den er robust og skal nok klare sig“. BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur 34, Nr. 60 (08.03.2023): 4. http://dx.doi.org/10.7146/buks.v34i60.136554.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

32

Lisøy, Carina, und Kristin Martinsen. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Anxiety Inventory for ungdom og unge voksne (BAI)“. PsykTestBarn 13, Nr. 1 (23.02.2023): 1–16. http://dx.doi.org/10.21337/0080.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: Beck Anxiety Inventory (BAI) er et selvrapporteringsinstrument for angstsymptomer utviklet av Beck, Epstein, Brown og Steer i 1988. Norsk versjon ble oversatt av Tone Andersen i 2005, og rettighetshavere er NCS Pearson Inc. BAI inneholder 21 ledd målt på en 4 poengs Likert-skala som danner en sumskår. Målgruppen er ungdommer eller voksne fra alderen 17 år og oppover. Skjemaet tar 5 – 10 minutter å fylle ut for respondenter med normale leseferdigheter. Fortolkning krever kompetanse tilsvarende klinisk psykolog eller lege. Litteratursøk: Vi søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for BAI i utvalg av ungdom eller unge voksne med gjennomsnittsalder under 26 år. Av 838 referanser, ble 13 inkluderte. Bare én av publikasjonene (en masteroppgave) var en psykometrisk studie. Psykometri: En studie fant at deltakere med angstdiagnoser skåret høyere på BAI enn deltakere med depresjon. Kriterievaliditet for BAI ble undersøkt i en publikasjon, som rapporterte at BAI hadde lav diagnostisk nøyaktighet. Konvergerende validitet, vurdert ved korrelasjonskoeffisienter mellom BAI og andre angstmål, varierte fra «utilstrekkelig» til «utmerket». Faktorstruktur ble undersøkt i en publikasjon, som ikke var fagfellevurdert, og det er stor usikkerhet knyttet til faktorstrukturen til BAI i skandinaviske utvalg, og også internasjonalt. Indre konsistens var rapportert i 11 publikasjoner, og alle fant høy indre konsistens for samlede BAI skårer. God til utmerket test-retest reliabilitet ble funnet i tre publikasjoner. BAI normdata, indikasjoner på endringssensitivitet eller måleinstrumentets invarians ble ikke funnet rapportert i de inkluderte publikasjonene. Konklusjon: Måleegenskapene til den skandinaviske versjonen av BAI er i liten grad dokumentert i utvalg av ungdom eller unge voksne i Skandinavia. Vi anbefaler å benytte måleinstrumentet med forsiktighet blant ungdom og unge voksne frem til gode måleegenskaper av skandinaviske versjoner av BAI er dokumentert.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

33

Mundal, Ingunn P., Kristin Ytreland und Jannike Kaasbøll. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av Symptom Checklist-90-Revised (SCL-90-R) for ungdom og unge voksne (13-26 år)“. PsykTestBarn 12, Nr. 1 (19.12.2022): 1–17. http://dx.doi.org/10.21337/0079.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år. SCL-90 ble utviklet av Derogatis og kolleger i 1973 og revidert i 1976 til SCL-90-R. Instrumentet ble oversatt til norsk på 1980-tallet, og i 2010 utga Pearson Inc. en norsk autorisert utgave med instrukser for skåring og administrering. Autoriserte psykologer og leger kan administrere, skåre og tolke testen. Testen er et selvutfyllingsskjema og består av 90 spørsmål som kartlegger symptombelastning innenfor ni forskjellige symptomskalaer. I denne kunnskapsoppsummeringen ønsket vi å undersøke hvilke måleegenskaper som er rapportert for SCL-90-R i skandinaviske studier med ungdom og unge voksne i alderen 13–26 år. Litteratursøk: Av 1359 referanser inkluderte vi 13 studier i oppsummeringen. Ti studier var basert på kliniske utvalg (f.eks. pasienter med atferdsforstyrrelser, depresjon og spiseforstyrrelser). Ikke-kliniske utvalg inkluderte bl.a. studenter, adopterte barn og barn av skilte foreldre. Psykometri: Ingen av de inkluderte studiene var valideringsstudier. De fleste målte effekt av behandling eller andre tiltak. Det er rapportert gjennomsnitt, standardavvik og indre konsistens. Konklusjon: Ingen av de inkluderte studiene inneholdt utfyllende informasjon om for SCL-90-Rs måleegenskaper for ungdom og unge voksne i alderen 13–26 år. Kunnskapsgrunnlaget for SCL-90-R er ikke tilstrekkelig for å kunne si noe om bruken av instrumentet hos denne gruppen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

34

Jonasson, Charlotte, Jacob Klitmøller und Lisbeth Grønborg. „Situerede perspektiver på ungdom, uddannelsespolitik og frafald i erhvervsuddannelserne“. Psyke & Logos 31, Nr. 1 (31.07.2010): 20. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v31i1.8450.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Uddannelse er en af de centrale aktiviteter, som samfundet forventer, at unge mennesker tager del i. En stor del af unge uddannes på erhvervsskoler, som oplever højt frafald og lav prestige. Forskning i erhvervsuddannelserne generelt og frafaldet fra dem i særdeleshed har modtaget meget lidt forskningsmæssig opmærksomhed, samtidig med at der er en stigende politisk interesse i at administrere frafaldet. Artiklen viser med udgangspunkt i erhvervsuddannelserne, hvordan ungdom, uddannelsespolitik og frafald er gensidigt konstituerende begreber, der skaber bestemte forståelser af, hvad erhvervsskolepraksis er, og hvad der kendetegner frafaldne unge. Artiklen diskuterer nødvendigheden af at betragte frafald fra erhvervsuddannelsesområdet i et situeret perspektiv, hvor erhvervsskoleelevernes deltagelse i social praksis er udgangspunktet for at forstå frafald og uddannelse. Artiklen udgør således, med bud på empiriske spørgsmål, en mulig rammesætning af en situeret analyse af frafald på erhvervsuddannelserne.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

35

Jensen, Gro. „Makt og myndighet i pedagogisk utøvelse av medvirkningspraksis – saksbehandleres samhandling med ungdom i barnevernet“. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 1, Nr. 2 (03.11.2017): 13. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v1i2.97704.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

ResuméProblemstillingen i artikkelen omfatter hvordan makt og myndighet fordeles i samhandling mellom saksbehandlere og ungdom, i møter innrammet av makt i barnevernet. En underliggende argumentasjon angår betydningen av pedagogens refleksjon over egen praksis, som kan utvide det pedagogiske handlingsrommet i barnevernet. Det empiriske grunnlaget er en ph.d-studie om Flipover-metoden som en brukermedvirkende tilnærming for ungdom i barnevernet. Barnevernets virksomhet preges av asymmetriske posisjoner, der maktutøvelsen kan være både åpen og skjult. Jeg ser på maktformer i barnevern, og belyser brukermedvirkning som praktisk-pedagogisk utøvelse i barnevernet. Gjennomgående benyttes empiriske eksempler fra intervjuer med saksbehandlere og ungdom i studien. AbstractThe article discusses power and authority in interaction between professionals and youth in a Norwegian child welfare context. An underlying aim is to highlight the importance of the professional’s reflection on their own pedagogical actions, in order to improve practices in child welfare services. The empirical foundation is a PhD study of user participation in a Norwegian network approach, named Flipover. This approach intends to increase youth´s participation in problem solving in child welfare. Characteristic for child welfare activities are asymmetric positions and hidden power through the professionals’ beliefs and assumptions in problem solving. Power in child welfare can also be a productive and positive force. Empirical examples from interviews with social workers and youth in the study illustrate some of the issues. Reflective practice as a shared activity with colleagues, researchers and service users of child welfare, can qualify and expand the pedagogic leeway in child welfare systems.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

36

Utvik, Bjørn Olav. „Islamistene i den lange arabiske våren“. Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier 20, Nr. 1 (12.12.2022): 6–15. http://dx.doi.org/10.5617/ba.9965.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

En utbredt fortelling går omtrent som følger: Den arabiske våren i 2011 ble drevet fram av liberal og venstreorientert ungdom. Så kapret islamistene ledelsen og kjørte det hele i grøfta, med militærkupp og borgerkriger som resultat. I dag ligger islamistene med brukket rygg og er ikke lenger noen kraft i Midtøsten, med unntak av jihadistene, som stadig er en trussel mange steder. Det meste i denne fortellingen er feil.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

37

Sjørup, Karen. „Køn og arbejde i kønsforskningens barndom og ungdom i Danmark“. Tidsskrift for Arbejdsliv 11, Nr. 1 (17.05.2021): 87–95. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v11i1.126866.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Dette essay overvejer, hvordan de overordnede tendenser i feministisk teori og ligestillingspolitisk praksis har påvirket forskningen om køn på arbejdsmarkedet gennem de sidste 30 år. Fra en overvejende marxistisk til en overvejende socialkonstruktionistisk tilgang. Man kan tale om at denne forskning både har reflekteret de kolossale forandringer, der er sket i kvinders arbejdsmarkedstilknytning, og de politiske og mentalitetsmæssige forandringer, som er sket. Samtidig er der sket en stærk akademisering af forskningen, der har trukket den væk fra en kvindepolitisk dagsorden, men til gengæld også har modnet forskningsfeltet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

38

Kornør, Hege, und Gudmundur Skarphedinsson. „Måleegenskaper ved den norske versjonen av Children’s Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (CY-BOCS)“. PsykTestBarn 3, Nr. 1 (18.03.2013): 1–7. http://dx.doi.org/10.21337/0021.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Beskrivelse: Children’s Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (CY-BOCS) er et semistrukturert intervju utviklet for å undersøke symptomer på tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Testene har en hovedskala for totalskårer og to underskalaer for henholdsvis tvangstanker og tvangshandlinger. En kliniker intervjuer barn og foreldre, og skårer svarene. Wayne K. Goodman og kolleger står bak utviklingen av CY-BOCS, som kom ut i 1997. Pål Zeiner og Robert Valderhaug står bak hver sin oversettelse av CY-BOCS. Det er ukjent hvem som har de formelle rettighetene til testen. Litteratursøk: Vi inkluderte én studie med et norsk (n=28) og et svensk (n=40) utvalg, og én studie med to svenske utvalg (n=121+113). Samtlige deltakere var barn og ungdom henvist til eller i behandling for OCD. Studiene rapporterte gjennomsnittskårer og korrelsjoner mellom CY-BOCS-skårer og skårer fra henholdsvis Child OCD Impact Scale (COIS) og Child Behavior Checklist (CBCL). Ingen av studiene rapporterte data om reliabilitet eller kriterievaliditet. Psykometri: Korrelasjonen var Spearmans rho 0,36 og 0,61 mellom CY-BOCS og henholdsvis COIS foreldre- og selvrapport i det norsk-svenske utvalget. CY-BOCS og CBCL totalskåre korrelerte med r=0,15 i det svenske utvalget. Konklusjon: Begrepsvaliditeten ved norske CY-BOCS-skårer har liten empirisk støtte på grunn av lite konsistente korrelasjonskoeffisienter basert på data fra ett lite utvalg. Mangelen på øvrig dokumentasjon av måleegenskapene ved den norske versjonen av CY-BOCS tilsier at tolkning av skårer bør utøves med stor varsomhet i klinisk praksis. Psykometrisk forskning er nødvendig, med særlig fokus på interrater reliabilitet og kriterievaliditet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

39

Nielsen, Mette Lykke, und Johnny Dyreborg. „Unge som målgruppe i arbejdsmiljøarbejdet — fordele og ulemper“. Tidsskrift for Arbejdsliv 15, Nr. 3 (01.09.2013): 40–61. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v15i3.108940.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

Den allerførste danske arbejdsmiljølovgivning, Fabriksloven fra 1873, var specifikt rettet mod at forbedre børn og unges arbejdsvilkår. Denne artikel viser, hvordan unge gennem historien er blevet udpeget som et særligt indsatområde i det danske arbejdsmiljøarbejde. Artiklen retter samtidig blikket mod aktuelle ungdomsrettede kampagner og indsatser. Det konkluderes, at dominerende diskurser om ungdom og risiko kan udgøre en alvorlig barriere for udformningen af effektive tiltag til forebyggelsen af arbejdsskader blandt unge mellem 18 og 24 år.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

40

Dahle, Torbjørg, Hilde Dalen, Eivind Meland und Hans-Johan Breidablik. „Uønskede seksuelle erfaringer og helseplager blant ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 130, Nr. 19 (2010): 1912–16. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0907.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

41

Nome, Dag. „Skolen – mellom ungdom og sosiale medier“. Norsk pedagogisk tidsskrift 95, Nr. 01 (24.02.2011): 70–78. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2011-01-07.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

42

Valeur, Hanne Støre. „Lys og melatonin hjelper ungdom med søvnproblemer“. Tidsskrift for Den norske legeforening 133, Nr. 18 (2013): 1918. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0757.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

43

Gravningen, Kirsten. „Seksualatferd og klamydia blant ungdom i Finnmark“. Tidsskrift for Den norske legeforening 134, Nr. 12/13 (2014): 1291. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.0358.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

44

Helseth, Sølvi, Per Lagerløv, Tanja Holager, Ola Johansen und Elin O. Rosvold. „Ungdom og bruk av reseptfri smertestillende medisin“. Nordic Journal of Nursing Research 29, Nr. 3 (September 2009): 28–31. http://dx.doi.org/10.1177/010740830902900307.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

45

Gulløy, Elisabeth, und Geir H. Moshuus. „Stedsløse slaur - Ungdom, skole og lokal forankring“. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE) 3, Nr. 3 (11.12.2019): 109–26. http://dx.doi.org/10.7577/njcie.3314.

Der volle Inhalt der Quelle

Annotation:

The study investigates a common assumption from previous decades of educational sociology: Educational resistance seems to go hand in hand with strong local identity and belonging. In the early 1990s, the Norwegian sociologist Gunnar Jørgensen (1993) analysed how young people developed certain social roles in interactions with school and the local community. Based on school survey data from 2018, we present a quantitative analysis where we compared school rootedness and local community rootedness among students according to their educational resources. The study population consisted of students in upper secondary schools in Telemark, South-Eastern Norway (N=3510). Research questions: 1) Do students with less educational resources express less school rootedness and more local community rootedness compared to students with more educational resources? 2) Do students with less educational resources participate more in e-leisure, compared to students with more educational resources? The analysis showed that students with less educational resources expressed less school rootedness compared to students with more educational resources. Contrary to common assumptions as well as findings from Jørgensen’s study, students with less educational resources expressed less local community rootedness compared to other students. Furthermore, such students had higher frequencies with heavy e-leisure participation compared to other students, and more of them had friends with whom they only stayed in touch through the Internet. We discuss results in relation to “the schooled society” thesis (Baker, 2014), youth culture, and place theory. Finally, we question whether the classic geographical term placelessness (Relph, 1976) is appropriate to describe young students in lack of educational resources.

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

46

Dahl, Karoliina. „Ida Marie Høeg (ed.): Religion og ungdom“. Temenos - Nordic Journal of Comparative Religion 55, Nr. 1 (29.06.2019): 157–9. http://dx.doi.org/10.33356/temenos.83431.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

47

Ramleth, Ruth-Kari. „Grundig og godt om problematferd blant ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 134, Nr. 11 (2014): 1162. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.0537.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

48

M. Ø. Loose, Lene, Erlend Elde, Marcus Bubandt Arentz Aune und Odd Martin Vallersnes. „En ungdom med luftveisplager og kortvarig feber“. Tidsskrift for Den norske legeforening 135, Nr. 12/13 (2015): 1144–47. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.1505.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

49

Johansen, Rune. „Innblikk i psykoterapi med barn og ungdom“. Tidsskrift for Den norske legeforening 136, Nr. 10 (2016): 938. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.16.0264.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

50

Johannesen, Nina Hovda. „Marit Werenskiold: Erik og Sofie Werenskiold, Ungdom og eventyr 1849–1889, 2 vol.MaritWerenskioldErik og Sofie Werenskiold, Ungdom og eventyr 1849–1889, 2 vol.Solum bokvennen 2022“. Kunst og Kultur 106, Nr. 4 (11.12.2023): 194–201. http://dx.doi.org/10.18261/kk.106.4.4.

Der volle Inhalt der Quelle

APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen

Wir bieten Rabatte auf alle Premium-Pläne für Autoren, deren Werke in thematische Literatursammlungen aufgenommen wurden. Kontaktieren Sie uns, um einen einzigartigen Promo-Code zu erhalten!