Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Pedagogiska roller.
Zeitschriftenartikel zum Thema „Pedagogiska roller“
Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an
Machen Sie sich mit Top-23 Zeitschriftenartikel für die Forschung zum Thema "Pedagogiska roller" bekannt.
Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.
Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.
Sehen Sie die Zeitschriftenartikel für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.
1
Strandbu, Astrid, Jørn Weines und Margrethe Esaiassen. „Spilt kunnskap på lektorutdanninga“. Nordic Journal of STEM Education 4, Nr. 1 (16.02.2021): 17–39. http://dx.doi.org/10.5324/njsteme.v4i1.3426.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Forskning viser at læringsmetoder som engasjerer studentene kan bidra til økt læringslyst og læringsutbytte. Et eksempel er bruk av spill som pedagogisk virkemiddel. Ved lektorutdanninga 8-13 ved UiT har Kunnskapsspillet stått sentralt i kvalitetsutviklingen av et førstesemesteremne i pedagogikk hvor formålet var å styrke profesjonsrelevans og økte studentenes trivsel og trygghet. I artikkelen undersøkes hvordan spillbasert læring bidrar til læringsutbytte, og hvilke kvaliteter studentene erfarer gjennom bruken av spillet. Artikkelen er teoretisk forankret i sosiokulturell læringsteori. Datamaterialet er evalueringer fra 274 studenter fra tre kull. Resultatene viser at studentene er positive til anvendelsen av spillet og erfarer at spillet bidrar til læringslyst, læringsutbytte og opplevelse av meningsfull sammenheng. I artikkelen diskuteres kvaliteter ved bruk av spillet og profesjonsrelevans. I videre styrking av læringslyst og læringsutbytte er det viktig å fokusere på frekvens ved anvendelse av spillet og underviserens rolle i læringsprosesser med spillbasert læring.
2
Pettersen, Erling. „Refleksjoner om menighets- pedagogikk ved et jubileum“. Prismet 71, Nr. 3 (17.09.2020): 283–89. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8214.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
IKO startet i 1945 i beskjedne kår som et Kristelig Pedagogisk Kontor med vekt på de fagligpedagogiske oppgavene. Instituttets grunnlegger Bjarne Hareide, som var instituttstyrer fram til 1971, knyttet til seg en vitenskapelig skolert gruppe som preget de første tiårene. Tidsskriftet Prismet ble et viktig talerør for den religionspedagogiske utviklingen. Fra starten av var skolen og hjemmet i sentrum, etter hvert ble den menighetspedagogiske utvikling sentral, med satsingen på dåpsopplæringen. Under 50-årsjubileet i 1995 valgte IKO Røtter til liv som motto. Jeg arbeidet da som instituttstyrer, og hadde fulgt utviklingen på det kirkelig-pedagogiske felt i ulike roller: som konfirmasjonskonsulent i Kirkerådet fra 1979 med ansvar for innføring av Plan for konfirmasjonstiden (PKT), som prest i en femårsperiode fra 1985 i Brasil, der jeg var med i kirkens kateketikk-utvalg, og deretter som instituttstyrer i en periode til 1996 med sterkt engasjement i Det Lutherske Verdensforbund (LVF).I denne artikkelen belyser jeg noen trekk ved utviklingen av norsk menighetspedagogikk. Det har ved de tidligere jubileer vært skrevet mye om de første 50 år, og det med god grunn. Jeg har valgt å fokusere på den siste del av historien, og trekker fram aspekter som i liten grad har vært belyst. Aktørperspektivet vil prege valg av tema, særlig fordi møtet med den latin-amerikanske religionspedagogikk i så stor grad har preget mitt faglige engasjement (Pettersen 2007).
3
Schaug, Rosaline Mary, und Karin Herudsløkken. „Undervisning og undervisningspraksis i yrkesfaglærerutdanning“. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, Nr. 1 (08.05.2019): 53–80. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3218.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Denne artikkelen retter søkelyset mot praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfags (PPU-y) relevans for og i pedagogisk praksis, sett fra studentenes og praksislærernes synsvinkel.
Det er begrenset kunnskap om hva praksisfeltet ser som relevant i studentens første undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er derfor å bidra til mer kunnskap om dette feltet. Følgende forskningsspørsmålene ble stilt:
Hvilke aspekter av sin utdanning oppfatter yrkesfaglærer-studenter som relevante for og i undervisningspraksis?
Hvordan samsvarer studentenes forståelse av relevans med praksislærernes syn?
Data ble innsamlet ved hjelp av et kvantitativt/kvalitativt spørreskjema, semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer, og representerer både PPU-y-studenters og praksislæreres synspunkter.
Våre funn viser at studenters oppfatning av hva som er relevant å erfare i pedagogisk praksis, er noe forskjellig fra hva praksislærerne sier. Resultatene viser også forskjeller i erfaringer med yrkesdidaktikk. Resultatene indikerer videre at både praksislærere og studenter opplever utfordringer med veiledning, og praksislærerne ønsker og trenger mer støtte. Basert på våre funn vil vi si at det er et presserende behov for å etablere en mer formell dialog mellom universitetet og praksisfeltet, både på et personlig nivå så vel som på et organisatorisk nivå, med hensyn til innhold i PPU-y utdanning, retningslinjer for pedagogisk praksis, samt rolle og status for praksislærer.
4
Lindstøl, Fride. „Tenk hvis – Om fiksjonserfaringer som utgangspunkt for refleksjon i lærerutdanningen“. Acta Didactica Norge 10, Nr. 3 (24.10.2016): 14. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2964.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I denne artikkelen settes søkelyset på norsk lærerutdanning og på et arbeid med å utvikle et profesjonsverksted hvor sammenheng mellom teoretiske og praktiske perspektiver i utdanningen kan utforskes og drøftes. Profesjonsverksted kan forklares som en læringsarena hvor lærerutdannere fra ulike fag samarbeider om å transformere overordnede mål for utdanning til høgskoledidaktiske aktiviteter og arbeidsformer. Studien tar utgangspunkt i feltnotater og fokusgruppeintervjuer fra en case der fire grupper med studenter har arbeidet med matematiske, norskfaglige og pedagogiske perspektiver knyttet til temaene klasseledelse og tilpasset opplæring. Et teoretisk og analytisk rammeverk fra drama- og teaterpedagogisk forskning bruker mediert fiksjon for å analysere muligheter til sammenheng mellom pedagogisk teori, fagdidaktiske valg og praktisk lærerarbeid. Resultatet fra analysen av studentgruppers intervensjon med tre ulike fiksjonsformer viser hvordan aktivitetene bidrar til sammenheng på ulikt vis: Simulering tilbyr mulighet til å øve og trene på delferdigheter og profesjonsspesifikke situasjoner. Narrative og poetiske fiksjonsformer bidrar til å involvere personlige erfaringer i læringsarbeidet og utvide studentenes didaktiske repertoar. Refleksive fiksjonsformer gir mulighet til å identifisere seg med ulike roller og perspektiver og trene på å bruke et profesjonsspråk for å analysere praktisk lærerarbeid. Studien er et bidrag til å utvikle og forske på høgskolepedagogiske læringsrom mellom skole og lærerutdanning som kan bidra til å skape sammenheng mellom skolefag, pedagogikk og praktisk lærerarbeid.Nøkkelord: lærerutdanning, høgskolepedagogikk, profesjonsverksted, lærerrolle, fiksjon, medieringAbstract In this article we look into Norwegian teacher training and the development of an educational workshop where the link between theoretical and practical perspectives in education can be explored and discussed. This workshop can best be described as an arena for teaching where teacher trainers who teach different subjects cooperate on transforming overriding educational goals into didactic activities and methods of teaching their college students. The course is based on field notes and interviews with focus groups from a case where four groups of students worked with class leadership and adapted learning in the subject areas of Mathematics, Educational Science and Norwegian. A theoretical and analytical framework from research into educational drama and theatre uses the medium of fiction as a way of analysing the possible parallels between educational theory, didactic choices and practical teaching. The groups worked with three different forms of fiction. The result of the analysis of this intervention shows how these activities are linked: Simulation opens up for the possibility of practicing different skills and profession-specific situations. Poetical and narrative forms of fiction encourage the involvement of feelings and personal experiences in teaching, while also offering a common aesthetic framework in the staging of complex concepts. Reflexive forms of fiction make it possible to decentre and acquire a professional language when analysing one’s teaching practice. The course may contribute to developing research into the relationship between educational science at the levels of the school, the college and teacher training, which may in turn link practical teaching, educational science and the different school subjects.Key words: teacher training, educational science at college level, educational workshop, role of the teacher, mediated fiction
5
Norseth, Kristin. „IKO gjennom 75 år“. Prismet 71, Nr. 3 (17.09.2020): 217–59. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8211.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Institutt for Kristen Oppseding (IKO), i dag IKO – Kirkelig Pedagogisk Senter, ble stiftet i 1945 og fyller 75 år i 2020. I løpet av disse årene har Norge gjennomgått store endringer med virkning for statsstyre, Den norske kirke, skole og familieliv. Disse endringene har bestemt IKOs arbeid. Som institusjon har IKO reagert på dem, påvirket dem og inspirert omgivelsene til nytenkning. Denne dobbeltartikkelen retter søkelyset mot IKOs rolle som politisk og kirkelig aktør innenfor satsingsområdene skole, hjem og kirke.
6
Nisser, Désirée Von Ahlefeld. „Specialpedagogers och speciallärares olika roller och uppdrag - Skilda föreställningar möts och möter en pedagogisk praktik“. Nordic Studies in Education 34, Nr. 04 (12.12.2014): 246–64. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5949-2014-04-03.
Der volle Inhalt der Quelle
7
Daun, Holger. „Samhällsförändringar, globalisering och internationell och jämförande pedagogik“. Pedagogisk forskning i Sverige 23, Nr. 5 (21.09.2018): 184–204. http://dx.doi.org/10.15626/pfs23.5.11.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Utbildningen och dess funktion i ett land kunde länge förstås utifrån ett holistiskt, nationellt perspektiv. Verkligheten har emellertid förändrats väsentligt under de senaste decennierna – ofta på oförutsägbara sätt, främst på grund av den tilltagande globaliseringen. Utbildningssystemets huvudsakliga uppgift har varit att kvalificera människor för deras roller som producenter, konsumenter och medborgare. Men numera förväntas utbildningen också alstra humankapital som är konkurrenskraftigt globalt (Brown, Halsey, Lauder & Stuart Wells, 1997a, 1997b). Detta har förändrat villkoren för forskningen och undervisningen inom jämförande och internationell pedagogik (JIP) (Crossley & Watson, 2003).
Under de sex, sju decennier som JIP existerat som en särskild disciplin har ämnet genomgått väsentliga förändringar – från spridda småskaliga (och ofta amatöristiska) fallstudier – ofta av något utbildningssystem eller några få skolor – och enstaka storskaliga och kvantitativt orienterade studier, till ett brett forskningsfält med alltmer heterogena objekt eller ämnen och en kombination av metodiska och teoretiska ansatser. Min forskning började med studier av utvecklingsproblematik och inlärning i låginkomstländer i Afrika och hamnade till sist i globalisering, omstrukturering och styrning av utbildningssystem.
Den här artikeln försöker ge en schematisk översikt över utvecklingen inom JIP under de fyra, fem senaste decennierna. Först beskriver jag några av samhällsförändringarna och vilka begrepp, objekt, teman etccetera som tillkommit sen 1960- och 1970-talen på JIP:s forskningsagenda. Därefter tar jag upp några av JIP:s teoretiska och metodologiska ansatser.
8
Vangsnes, Vigdis, und Nils Tore Gram Økland. „Lærarens roller - veksling mellom ulike lærarposisjonar i didaktisk praksis“. Acta Didactica Norge 12, Nr. 1 (07.06.2018): 10. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5641.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
SamandragDenne studien er ei oppfølging av ein tidlegare studie der det vart konkludert med at lærarrolla kan ordnast i tre hovudkategoriar: den styrande, den støttande og den tilbaketrekte lærarrolla. Dette er dynamiske roller eller posisjonar som pedagogen kontinuerleg vekslar mellom for å oppnå måla for læring og sosialisering. Problemstillinga i denne studien er å utdjupa karakteristikken av desse lærarrollene og lærarens didaktiske intensjonar med val av lærarrolle. Basert på nye data frå klasserom i grunnskulen der undervisningsmetodane dramaforløp og dramatisering vert nytta i fagundervisninga, gjennomfører me ein dramaturgisk didaktisk analyse av aktørane sine handlingar og kommunikasjon i klasserommet. Funna vert kategoriserte i tre didaktiske aspekt ved lærarrollene: i) lærarens posisjonering, ii) lærarens faglege bidrag og iii) lærarens samhandling og kommunikasjon med elevane. Våre funn viser at kvar lærarrolle har sine distinkte kjenneteikn, og at kvar rolle representerer bestemte intensjonar frå læraren si side. Lærarens avveging mellom ulike undervisningsformer og det Biesta kallar undervisningas fleirdimensjonale føremål stiller såleis krav til lærarens profesjonelle dømmekraft. Kunnskap om desse kjenneteikna og intensjonane kan hjelpa lærarar og lærarstudentar med profesjonell planlegging og analyse av undervising, som korleis dei kan balansera mellom å setja seg sjølv i styrande, interaktiv eller tilbaketrekt posisjon i forhold til elevane si faglege tileigning; om dei vil leggja opp til undervising for elevane, saman med elevane eller ved elevane i samspel med kvarandre og andre læringsmedium. Gjennom ei konseptualisering av lærarrollene ønskjer me å bidra til refleksjon omkring lærarpraksis og lærarutdanning for slik å utvikla diskursen rundt lærarprofesjonen.Nøkkelord: lærarrolle, klasseleiing, didaktisk intensjon, undervisningsdramaturgi, pedagogisk dømmekraftThe teacher’s roles - alternation between different teacher positions in didactic practicesAbstractThis is a follow-up study to an earlier study that explored teacher practice in which it was suggested that the teacher’s role is best understood by considering three main categories of activities: the directing, the supportive and the distal teacher role.Based on new data from primary school classrooms, where the teaching methods process drama and dramatization are used in subject teaching, we perform a dramaturgic didactic analysis of the participants’ actions and communication in the classroom. Our findings are categorized in three didactic aspects of the teacher role: i) the teacher`s positioning, ii) the teacher`s academic contribution and iii) the teacher`s interaction and communication with the students. Our findings highlight that each teacher role has its distinct, but sometimes overlapping characteristics and that each role represents certain teacher intensions. The teacher`s balancing of, on the one hand, the forms of teaching and on the other, what Biesta calls the multidimensional purpose of education places certain demands on the teacher’s professional judgment. Knowledge about these characteristics and intensions may help teachers and PSTs in their professional planning and analysis of their teaching, for instance in finding a balance between placing themselves in a directing, interactive or distal position in the students’ qualification process, e.g. if their purpose is education for the students, together with the students or by the students in interaction with each other and different learning media. Conceptualizing the three teacher-roles might contribute to the development of the discourse on teaching professionalism.Keywords: teacher role, classroom management, didactic intention, the dramaturgy of education, pedagogical judgment
9
Klepsvik, Karen, Anne Henriksen, Ove Olsen Sæle und Signe Vibeke Vevatne. „Et kroppsestetisk perspektiv på barnehagelærerstudenters sirkusprosjekt – om danningsmøter med leken, barnet og seg selv“. BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 36, Nr. 1 (15.06.2018): 41–54. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v36i1.2569.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Artikkelen tematiserer et sirkusprosjekt som barnehagelærerstudenter gjennomførte ved en høgskole våren 2016, knyttet til kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL). I løpet av en 3-ukers periode arbeidet studentene gruppevis og tverrfaglig med tema sirkus. Faglærere fra fysisk fostring, pedagogikk og drama deltok med praktisk og teoretisk undervisning og veiledning. Arbeidet fokuserte på studentenes læringsprosesser, og ledet frem mot en sirkusforestilling som ble presentert for barnehagebarn. Studentene gjennomførte også én dag med barnehagebarna på høgskolen hvor de la til rette for ulike sirkus-øvelser med dem. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse og et gruppebasert refleksjonsnotat med studentene som deltok, som utgjør artikkelens empirigrunnlag. Med teoretisk støtte i Gadamer, Huizinga og Csikszentmihalyi, fokuserer teksten på hvordan studentene kroppsestetisk forholdt seg til, og gikk opp i, sirkusleken med sine medstudenter og barna. Studien viser at mange av studentene ble utfordret kroppslig og ble mer bevisste og trygge på seg selv i rollen som lekende kroppsaktører i møte med barna.
10
Bakken, Anja Synnøve. „Notions of EFL Reading in Norwegian Curricula, 1939–2013“. Acta Didactica Norge 11, Nr. 2 (19.06.2017): 1. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4474.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I denne artikkelen undersøker jeg sentrale utviklingstrekk i læreplaners beskrivelser av lesing i engelskfaget fra 1939 til 2013. Jeg anvender perspektiver fra kritisk diskursanalyse i utforskingen av læreplanene for å illustrere hvordan ulike forståelser av lesing kommer fram og hva disse innebærer når det gjelder elevens og lærerens rolle. Jeg inndeler de ulike læreplandiskursene omkring lesing i engelfaget i fire forståelser av lesing: lesing som eksponering, verktøy, tekstmøte og meta-forståelse. Hvordan lesing forklares henger sammen med skiftende pedagogiske strømninger men må også forstås i et politisk og ideologisk landskap hvor stadig nye grupper av befolkningen deltar i et obligatorisk løp fra barneskole til og med videregående opplæring. Disse forståelsene kan ses som ledd i en historisk utvikling men også som et gjenkjennelig repertoar av forståelser knyttet til lesing i engelskfaget i dag.Nøkkelord: lesing i engelsk, læreplanhistorie, kritisk diskursanalyseAbstractThis article explores how English syllabi between 1939 and 2013 dealt with reading in English as a foreign language (EFL). Using perspectives from critical discourse analysis (CDA), I address the different notions of reading expressed in these syllabi, the purpose of reading and the roles of the reader and the teacher. I distinguish between four notions of reading: reading as exposure, reading as a tool, reading as an encounter, and reading as meta-awareness. How curricula explain reading is tied to contemporary pedagogical thinking, but must also be understood in a political and ideological landscape where increasingly larger groups of the Norwegian population gain access to universal secondary education. The notions of reading addressed in this article are part of a historical development as well as a recognisable repertoire of understandings related to EFL reading today.Key words: EFL reading, curriculum history, critical discourse analysis (CDA)
11
Vinje, Marianne. „Pedagogical Studies in Teacher Education: Reintroducing methodology as the core of pedagogical studies“. Acta Didactica Norge 10, Nr. 2 (15.04.2016): 132–49. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2463.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Den historiske utviklingen til pedagogikkfaget i norsk lærerutdanning kan studeres på mange måter. Gjennom dokumentanalyse av de nasjonale planene fra 1837 til de differensierte utdanningene i 2010, forsøker denne studien å forklare fagets opplevde mangel på relevans for lærerprofesjonen. Resultatene viser at det ikke er noen konsistent bruk av begreper i faget, og begrep som anvendes på didaktiske kategorier i klasserommet har variert. Ulike disipliner har dominert til ulike tider, selv om psykologien totalt sett har vært mest fremtredende. Pedagogikkens rolle har variert fra å være utdanningens viktigste fag til å være et refleksjonsfag og, fra å være et redskapsfag til å ha danning og personlighetsutvikling av lærerstudenten som hovedmål. På bakgrunn av dokumentanalysen og tidligere studier foreslås en lærerutdanningspedagogikk der grunnleggende begreper hentet fra sentrale aktiviteter i klasserommet utgjør fundamentet og rammeverket. På denne måten re-introduseres metodikken i pedagogikkfaget, og undervisningshåndverket får en sentral plass. Overbygningen dannes i kombinasjon med pedagogikken som vitenskap, og slik skapes et område der pedagogikkfaget i lærerutdanningen kan konstituere seg. Ved at undervisningslæren og metodikken får tilbake sin sentrale plass, kan profesjonsnærheten sikres. Da er vi tilbake til den egentlige pedagogikken i lærerutdanningen, pedagogikken fra de nasjonale planene i perioden 1837–1939.Nøkkelord: lærerstudenter, pedagogikk, metodikk, læreplan, refleksjon, lærerutdanningspedagogikkAbstractOne way to study the historical development of pedagogical studies in Norwegian teacher education is to examine the national curricula. Through documentary analyses of the national curricula for general teacher education from 1837 until the arrival of the differentiated programmes in 2010, this study tries to explain the pedagogical studies’ perceived lack of relevance to the profession. The findings show an inconsistent use of concepts in pedagogical studies and varying concepts describing didactic categories of classroom activities and practices, if they are present. The role of pedagogy in teacher education has varied, from being the main subject to a subject of reflection, and from a base for knowledge and tools to a base for reflection and formation. This article suggests that pedagogical studies must primarily include basic concepts concerning central activities or practices of the teaching profession as a way to reintroduce methodology and bring teacher education closer to the profession. With classroom activities as the foundation and framework, combined with the science of education, a pedagogy of teacher education can constitute itself. This approach also brings pedagogical studies back to the curricula covering the 1837–1939 period with teaching as their core content, and teaching methodology and didactics as the real pedagogy of teacher education.Keywords: student teachers, pedagogical studies, methodology, national curricula, reflection, pedagogy of teacher education
12
Flognfeldt, Mona Evelyn. „Professional Feedback Loop: How Can Practising Teachers’ Reflection Inform English Language Teacher Education?“ Acta Didactica Norge 10, Nr. 2 (15.04.2016): 252–70. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2515.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Denne artikkelen presenterer en studie av den type læring praktiserende engelsklærere i norsk grunnskole selv rapporterer etter et års videreutdanningsstudium i engelsk. Et pedagogisk utviklingsprosjekt på egen skole inngikk som en sentral del av studiet. Studien gir et innblikk i hvilke aspekter ved skolefaget engelsk som erfarne lærere definerer som hovedutfordringer i undervisningen og utbyttet de har hatt av prosjektene sine. Artikkelen bygger på data fra den kritiske refleksjonen som lærerne gir uttrykk for mot slutten av prosjektene sine. På bakgrunn av kvalitativ innholdsanalyse av prosjektrapportene identifiseres vesentlige felles språkdidaktiske elementer i lærernes konseptualisering av sin egen rolle og egne prioriteringer overfor elevenes læring. Denne typen lærerforskning kan få viktige følger for opplæringen i studiefaget engelsk i lærerutdanningen. Relevante forestillinger blant praktiserende lærere kan kanaliseres tilbake til lærerutdanningen for på den måten å mediere studentenes profesjonsforberedelse og deres framtidige arbeid som engelsklærere. Sentrale språkdidaktiske tema blir trukket fram, som i sin tur kan fungere som analytiske begreper og verktøy for engelskstudentene i forberedelsen til de komplekse praktiske utfordringer i klasserommet. Kontakt med denne typen forskning på egen undervisning som erfarne lærere har gjennomført med fokus på det de opplever som engelskfaglige utfordringer, kan hjelpe lærerstudentene til å knytte sammen teori og praksis og bidra til å senke deres affektive filter når de starter som lærere. Denne artikkelen munner ut i en diskusjon om hvilke former denne tilbakemeldingen fra praksisfeltet kan ta.Nøkkelord: utdanning av engelsklærere, profesjonsutvikling, læreres forskning, læreres læring, språkdidaktikkAbstractThis article presents a study of the learning reported by practising teachers of English in Norwegian primary and lower secondary schools. The teacher reports were in connection with a year’s further-education course in English, which included a pedagogical development project at their own school. This study provides insights into what aspects of the subject the practising teachers defined as their main instructional challenges in the classroom and what their main learning outcomes were. The data for this article are critical reflections articulated by the teachers at the end of their projects. Based on qualitative content analysis, I identified salient language-pedagogical features and commonalities in the teachers’ conceptualisations of their role and priorities with respect to student learning. This kind of language teacher research can have important implications for the way English is taught in initial teacher education. Relevant teacher cognitions can be channelled back to student teachers to mediate their professional preparation in the teacher education programme and their future work as English teachers. The central language-pedagogical issues identified in their research can be used as analytical and reflective tools for student teachers in their preparation for the complex practicalities of the classroom. Exploring the research that practising teachers have conducted into challenges they identified can help students connect theory with practice as well as contribute to lowering the affective filter of novice teachers. This article ends with a discussion of possible forms that this professional feedback loop can take.Keywords: english language teacher education, professional development, teacher research and development, teacher learning, language pedagogy
13
Johannessen, Baard, Anne-Grete Kaldahl und Torhild Skotheim. „Refleksjonsøkter og trekantsamarbeid i «tur-retur»- praksis“. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (04.02.2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2618.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Målet med dette studiet er å finne en modell for praksis for grunnskolelærerstudenter som i større grad tetter gapet mellom teori og praksis.Refleksjonsseminar og tur –retur praksis ble prøvd ut, for å utdanne studenter som er bedre skikket til å møte framtidens yrkesliv. Studentene fikk praksis på to praksisskoler i stedet for fire. Semistrukturerte intervjuer med en triangulering av data fra studenter, praksislærere, rektorer og høgskoleansatte ble gjennomført. Dataen ble analysert ved induktiv innholdsanalyse.Resultatene fremhever fire kategorier som fremmer studentenes pedagogiske innsikt: En bedre tilknytning mellom teori og praksis, refleksjonsseminar, økt pedagogisk innsikt igjennom å forstå sin egen rolle, og mer tid til pedagogisk arbeid i klasserommet. Refleksjonsseminarene gjorde studentene mer selvstendige og autonome i sine refleksjoner og yrkesutførelse, samt at jevnbyrdigheten med lærerne og rektor på praksisskolene økte.
14
Larsen, Ann Kristin, und Mette Vaagan Slåtten. „Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk“. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 14 (03.07.2017). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1811.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Første del av problemstillingen omhandler hva styrere mener er årsaker til at barnehagelærere anvender faglige begreper og teori i liten grad i det pedagogiske arbeidet. Problemstillingens andre del tar opp hva styrerne gjør og kan gjøre for å styrke barnehagelærernes fagspråk. Våre funn viser at styrerne mener at både flat struktur, likhetskultur og svak kompetanse er sentrale årsaker. Styrerne mener de har en sentral rolle når det gjelder å ivareta fagspråket gjennom pedagogisk ledelse. Barnehagestyrer, fagspråk, pedagogisk ledelse, profesjonelt handlingsrom.The first research question discusses what ECEC directors see as central causes to a weak professional language amongst kindergarten teachers. The second research question discusses what ECEC-directors are doing and can do to advance professional language. The main result is that ECEC-directors believe that both non- hierarchically structure, equality culture and low competence are some of the reasons. ECEC-directors are concerned that they have a central role to advance the professional language through professional management.ECEC-director, professional language, pedagogical leadership, freedom of professional action.
15
Grepperud, Gunnar, Ådne Danielsen und Frank Holen. „Ledelse av studieprogrammer. Erfaringer og utfordringer“. Septentrio Reports, Nr. 4 (03.01.2018). http://dx.doi.org/10.7557/7.4233.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
De siste årene har ledelse av studieprogrammer kommet stadig mer fokus som grunnlag for utvikling og forbedring av studieprogrammer i høyere utdanning. Ikke bare er rollen tillagt større betydning, det er også et klart ønske om å dreie denne rollen og funksjonen mer i retning av pedagogisk utvikling.Med dette som utgangspunkt oppsummeres og drøftes erfaringer med tre modeller for studieprogramledelse ved UiT Norges arktiske universitet: Programstyre med oppnevnt programstyreleder, programstyre med instituttleder som programstyreleder og studieledermodellen. Erfaringene bygger på en kartlegging i regi av Utdanningsavdelingen (UTA) i 2012 som omfatter 43 programstyrer og 21 studieledere. I tillegg ble det i 2014 gjennomført intervjuer av 12 studieledere. En rekke andre kilder er også anvendt for å forsøke å danne oss et mest mulig oppdatert bilde av situasjonen.
16
Gullbekk, Eystein, und Maria-Carme Torras. „Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.49.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Oppfølging av Bologna prosessen i Norge krystaliseres bl.a. i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som Kunnskapsdepartementet ferdigstilte i 2009. Kvalifikasjonsrammerverket formulerer kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser alle studenter forventes å oppnå gjennom endt studieløp på ulike nivåer. Utdanningspolitisk legges det stadig mer vekt på at høyere utdanning skal kvalifisere studenter utover det fagspesifikke. Kvalifisering peker utover det å bli utøvere av et gitt yrke eller besittere av en gitt fagkunnskap. Kvalifikasjoner knyttes også eksplisitt til studenters framtidige deltagelse som samfunnsborgere, som arbeidstakere, og som deltagere i livslange læringsprosesser.Biblioteker i høyere utdanning bygger stadig ut sine undervisningstilbud. Dette kan ses som et viktig ledd i styrkingen av vår rolle som faglige og pedagogiske ressursmiljøer for moderinstitusjonene. Med rammeverket er kvalifikasjoner vi kan forstå gjennom begrepet informasjonskompetanse formulert som forventet læringsutbytte for studieprogrammene. Vi vil, med henvisning til konkrete eksempler fra vår undervisningsvirksomhet, diskutere våre muligheter og utfordringer i møte med studieprogrammene. Særlig vil vi se på hvordan implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket utfordrer bibliotekets pedagogiske og faglige kompetanse.
17
Fossgard, Eldbjørg, Asle Holthe, Hege Wergedahl und Eli Kristin Aadland. „Lunsjmåltidet i barnehagen som en sosial og pedagogisk arena“. BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 34, Nr. 3 (05.06.2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v34i3.3625.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Formålet med artikkelen er å bidra med ny empirisk kunnskap om de kulturelle og sosiale aspekteneved mat og måltider i barnehagen. Forskningsspørsmålene er: Hvordan fungerer lunsjmåltidet ibarnehagen som en sosialiserings- og medlæringssituasjon, og hvordan oppfatter de ansatte sine oppgaverog roller i måltidssituasjonen? Det teoretiske perspektivet er hentet fra teorier om sosialisering og omobservasjonslæring. Kasusstudien er gjort i to barnehager der det ble gjennomført individuelle intervju,gruppeintervju og observasjoner av måltidssituasjoner. Resultatene viser at de ansatte var opptatt avansvaret sitt som rollemodeller for barna under måltidet, men løste det forskjellig. Voksenrollenevarierte fra å ha tilsyn med barna og sørge for at de fikk i seg maten, til større sosial involvering i måltidssituasjonen. Det kan tyde på manglende fokus på betydning av måltidssosialisering både i utdanningen og hos barnehageeierne og lederne.
18
Bøe, Marit. „Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon“. BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 34, Nr. 3 (05.06.2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v34i3.3628.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Kunnskapsdepartementet legger føringer for barnehagesektoren gjennom Kompetanse for framtidensbarnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020. Ett av satsingsområdene er Pedagogiskledelse – barnehagen som lærende organisasjon. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for hvordan denneprioriteringen kan forstås i dagens samfunnskontekst. Artikkelen åpner for å løfte fram betydningenav ledelse og hvorfor ledelse har fått en sentral rolle i barnehagen som utdanningsinstitusjon. Videredrøftes forskningsbaserte begrunnelser for ledelse av barnehagen som lærende organisasjon i lys avkritiske faktorer og muligheter. Tre ulike tilnærminger til ledelse drøftes: «instructional leadership»,distribuert ledelse og hybrid ledelse. Med en økende forventning til en profesjonalisering av barnehagenkonkluderer artikkelen med at hybride ledelsesformer kan utvikles som en måte å håndtere både ansvarligheten til lokale myndigheter og faglige hensyn i ledelse av barnehagen som lærende organisasjon.
19
Wolf, Kristin Danielsen. „Oppfordringer til små barns lekende samspill i barnehagen.“ BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 33, Nr. 1 (18.02.2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v33i1.3435.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Formålet med mitt feltarbeid var å undersøke små barns lek i ulike pedagogiske miljøer, hvordan lekenkom til uttrykk og hvilke oppfordringer til lek, som fantes i de ulike miljøene. Alle tretten barnegruppene(1–3 år) i feltarbeidet hadde gode vilkår for den sosialt kroppslige leken, med store lekeelementer tilgjengelig. Men kun to barnegrupper hadde lekemateriell som oppfordret til å kle seg ut og forestilleseg i en annen rolle og identitet. Jeg vil argumentere for større oppmerksomhet på små barns spontaneforestillinger og lek i barnehagen, med hovedvekt på lekens egenverdi. Videre diskuterer jeg på hvilkemåter personalet, omgivelsene og organiseringen av hverdagslivet i barnehagen kan fremme ellerhemme små barns lekende samspill.
20
Strandbu, Astrid, und Jon-Håkon Schultz. „Undervisning om kriser og katastrofer. Et pedagogisk mulighetsrom?“ BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 33, Nr. 2 (28.02.2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v33i2.3449.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Artikkelen utforsker pedagogiske mulighetsrom for læring og danning når elever er eksponert forskremmende beskrivelser og bilder gjennom media. Det empiriske materialet er intervjuer med 30lærere som høsten 2011 tok imot elever etter terrorangrepet og massedrapene i Norge 22. juli. Vedskolestart fikk lærerne i oppdrag av skolemyndighetene å gjenreise elevenes opplevelse av trygghet.Det ble anbefalt å markere terroren og massedrapene på alle klassetrinn og følge elevene opp i tidenfremover. Det var store variasjoner med tanke på hvordan lærerne tilrettela for undervisning og danning.Manglende eller utydelig mandat fra lokal skoleledelse, lærernes sterke emosjonelle reaksjoner påterroren, manglende kunnskap om elevenes sårbarhet og manglende avklaring når det gjaldt lærerenspedagogiske rolle, ser ut til å ha betydning for hva lærerne foretok seg i klasserommet.
21
Montarou, Christian. „Hvordan øke bevisstheten om den førspråklige dimensjonen av det kroppslige nærværet i tegning?“ FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 11, Nr. 3 (08.10.2018). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.2829.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I tillegg til dialogen som organismen fører med den ytre verden ved hjelp sansene, finnes det under tegneprosessen en uartikulert førspråklig kobling mot de stimuli, som kommer fra den «ikke synlige» indre fornemmende kroppen. Forskningsspørsmålet jeg har valgt å arbeide med i artikkelen er: Hvordan øke bevisstheten om den førspråklige dimensjonen av det kroppslige nærværet i tegning? Dette undersøkes gjennom Merleau Ponty sin tenkning rundt kroppsfenomenologi, Derrida sitt syn på tegneren som blind, psykolog Stern sin tenkning om vitalitetsaffekt. Likeledes inspirasjon fra forskere som Petitmengin med sin mikrofenomenologiske metode, Berger sin pedagogiske tenkning og studier av kroppens rolle i vitenskapelig forskning og ulike forfattere innen kroppskognisjon teori som fremhever betydningen av det førspråklig i tenkning. Forskningsspørsmålet vil også bli belyst ut fra min erfaring som kunstner og som tegnelærer på Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU
22
Baak, Sebastian. „Mündlich-kommunikativer Deutschunterricht in Norwegen und dessen Umsetzung von Lehrkräften an Jugend- und weiterführenden Schulen in der Region Agder“. Nordic Journal of Modern Language Methodology 7, Nr. 1 (20.01.2020). http://dx.doi.org/10.46364/njmlm.v7i1.647.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Die vorliegende Untersuchung wurde im Rahmen der Lehrerausbildung (Praktisk-pedagogisk utdanning) im Hauptfach Deutsch als Fremdsprache (DaF) an der Universität Agder in Kristiansand, Norwegen durchgeführt. Ziel der Studie war es zu untersuchen, welche theoretischen und methodischen Grundlagen Lehrkräfte verwenden, um die Lernenden zur mündlichen Beteiligung im Fremdsprachenunterricht anzuregen und welche Strategien sie für die Beurteilung der mündlichen Leistungen verwenden. Ausgehend von einer soziokulturell-theoretischen Perspektive wurde die mündlich-kommunikative Komponente im Deutschunterricht beleuchtet. Die Untersuchung wurde mit Hilfe von semi-strukturierten Interviews mit fünf DaF-Lehrkräften der Klassenstufen 8-13 durchgeführt. Die Befunde zeigen, dass alle Lehrkräfte den Anspruch der mündlichen Beteiligung am Sprachunterricht für sinnvoll erachten. Das didaktische Handeln der Lehrkräfte im Unterricht wird jedoch selten von wissenschaftlich fundierten Theorien bestimmt. Vielmehr scheinen die subjektiven Theorien der Lehrkräfte eine größere Rolle zu spielen. Die Lehrkräfte weisen ein vielseitiges Repertoire an Unterrichtsformen auf, die zur mündlichen Beteiligung im Unterricht anregen und es ihnen ermöglichen, die mündlichen Leistungen der Schüler zu beurteilen. Es bleibt offen, inwieweit die Distanz zwischen wissenschaftlichen Theorien und dem praktischen Unterricht generalisierbar ist und inwieweit dies ein Problem für die Wissensaneignung der Schüler sein kann.
23
Huru, Hilja, und Maarten Beerepoot. „Gruppelærerdagen – kvalitet fra første undervisningstime“. Nordic Journal of STEM Education 5, Nr. 1 (24.02.2021). http://dx.doi.org/10.5324/njsteme.v5i1.3936.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
En stor del av undervisningen i realfagene ved norske universiteter blir utført av stipendiater eller studenter fra tidligere kull. Fokus på opplæring av denne gruppen undervisere kan bidra til en positiv effekt på undervisningskvalitet og studentenes læring. Det varierer imidlertid fra institusjon til institusjon om det finnes en slik type opplæring og omfang og kvalitet på denne opplæringen kan avhenge av fakultet, institutt, emne og emnelederen. Vi har satt oss som mål å organisere et enkelt opplæringstilbud for ferske og mer erfarne gruppelærere på vårt fakultet for å bidra til trygghet og kvalitet fra første undervisningstime. Vi drøfter ulike temaer vi har møtt i organisering av dagene, spesielt relevans for ulike fag og ulike undervisningsoppgaver, språk og omfang på opplegget og rollen som dagen har i pedagogisk opplæring og videreutvikling hos gruppelærerne. Vi belyser temaene ut fra internasjonal litteratur på feltet, evalueringsresultater fra gruppelærerdagene og våre egne erfaringer. Vi håper at dette bidraget kan inspirere andre til å ha mer fokus på opplæring av gruppelærere og gi verdifull innsikt til organisering av opplæringen. Samtidig ønsker vi å vise at dette ikke nødvendigvis må bli ressurskrevende for å utgjøre en forskjell for studentene, for gruppelærerne, og forhåpentligvis også for undervisningskvaliteten på fakultetet som helhet.