Auswahl der wissenschaftlichen Literatur zum Thema „Legitimering av litteratur“

Artikkelen belyser forståelsen av litteraturformidling og hvilke verdier som legitimerer den i dag, gjennom to intervjuundersøkelser og en spørreundersøkelse. Informantene er ansatte og ledelse ved tre folkebibliotek, og fagansatte og studenter ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo. Intervjuene analyseres på bakgrunn av tidligere forskning. Metodisk benyttes meningskategorisering av intervjuene. Resultatene indikerer at det er skjedd en bevegelse i verdiene som legitimerer litteraturformidlingen i folkebibliotek. Fra å være styrt av kollektiv legitimering og idealer som folkeopplysning og dannelse, er begrunnelsen blant de yngste bibliotekarene nå mer fri fra ideologi og knyttet til det personlige og individuelle. Vi kan samtidig se at mange av bibliotekarinformantene opplever en spenning mellom den etterspørselsorienterte formidlingen og den bibliotekinitierte (kvalitets-) formidlingen av litteratur. Dette kan tyde på at forhold som gjelder kvalitet og formidling i bibliotekfeltet ikke er avklart. At ulike informanter i bibliotekfeltet har ulik forståelse av begrepet litteraturformidling og av litteraturformidlingens verdigrunnlag, skaper utfordringer både for utdanningen og praksisfeltet.

Artikkelen undersøker avgangselevers legitimering av litteraturundervisningen i videregående skole samt den litterære kompetansen de har utviklet gjennom opplæringsløpet. Spørsmålet om skjønnlitteraturens plass og legitimitet i norskfaget har vært mye diskutert i fagpolitisk sammenheng siden innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Debatten har til dels vært preget av steile fronter i så vel deskriptive som normative spørsmål om skjønnlitteraturens stilling blant norskfagets andre fagkomponenter, om læreplanens føringer for utvalg av litterære tekster, og om forholdet mellom skjønnlitterær lesing og literacy-dreiningen i faget. Elevenes stemme har imidlertid vært fraværende i debatten, og i denne artikkelen søkes derfor svar på tre spørsmål: I hvilken grad mener avgangselever på studiespesialisering at arbeid med skjønnlitteratur genrelt, og klassiske kanontekster spesielt, har legitimitet i videregående opplæring? Hvilke begrunnelser har elevene for de legitimitetssvarene de gir? Og hvilken litterær kompetanse tyder svarene på at elevene har tilegnet seg gjennom opplæringen? Tilnærmingen er fenomenologisk, basert på semistrukturerte intervju av nylig avgåtte elever fra studiespesialiserende opplæring, men den inkluderer også leselogger knyttet til arbeidet med kanoniserte noveller fra realismen/naturalismen. Resultatene viser at elevene argumenterer for viktigheten av å møte den kanoniserte litteraturen i norskfaget, og at de særlig knytter legitimeringen til nye perspektiver på egen livsverden gjennom empati og historisk bevissthet, og til tekstkulturell tilgangskompetanse. I refleksjoner over tekstene demonstrerer elevene stor grad av fiksjons- og overføringskompetanse, men langt mer varierende grad av analytisk kompetanse og utholdenhet i møte med krevende tekster.Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kanon, norskfaget i videregående opplæring, litteraturfaglig legitimering, litterær kompetanse.Practicing empathy and cultural access. Upper secondary graduates’ reading, understanding and legitimization of canonized fiction.AbstractThis article examines newly graduates’ legitimizing of literature teaching in upper secondary school, and what literacy competence they have developed during their education. Fiction and poetry reading in the Norwegian L1 subject has been a highly debated policy question since the new curriculum standards were implemented in 2006, and the discussions have to a certain extent been characterized by steep fronts in as well descriptive and normative questions of literature’s position among other content parts of the L1 subject, the curriculum’s guidelines for selection of literacy texts, and the relationship between literary reading and the literacy turn in the L1 subject. However, in this debate the students’ voice has not been heard, so this article seeks to answer three questions: To what degree do graduates find that literary reading in general and specifically that of canonized texts is legitimate in upper secondary school? How do the graduates justify their legitimatizations? And, finally, what literary competence do the graduates’ answers imply they have acquired throughout their education? The approach is phenomenological, mainly based on semi-structured interviews with academic specialization graduates, but also includes reading logs from encounters with canonized short-stories from the realism/naturalism period. The results show that the graduates advocate the importance of reading canonized literature in the Norwegian L1 subject, and that their legitimatization strategies are particularly related to the literature’s potential for offering new perspectives on their own lifeworld through empathy and historical awareness, and to cultural literacy. Through their reflections on the literary texts the graduates demonstrate highly developed fiction and transfer competence, while their analytical competence and tolerance for texts that demand complex reading skills are more varying.Keywords: literature didactics, literary canon, upper secondary L1, legitimizing literature, literary competence

Syftet med den här studien är att undersöka hur svenskämnet framställs i två läromedel för Svenska 1. Frågeställningarna som undersöks och besvaras är hur svenskämnet framställs i läromedel och huruvida en samstämmighet mellan dessa råder. De läromedel som analyseras och jämförs är Svenska impulser 1 (2017) och Svenska 1 - Helt enkelt (2018). I dessa har avsnitt gällande lyrik, noveller och muntlig framställning valts ut. Läromedlen har analyserats kvalitativt för att identifiera vilka ämnesuppfattningar inom svenskämnet som förekommer. Dessa har kunnat urskiljas genom en innehållsanalys där olika delar i läromedlens valda avsnitt har undersökts. I olika typer av texter samt uppgifter och övningar har olika syften och fokus urskilts, till exempel där innehållet riktar sig till litteraturhistorisk kunskap eller individutvecklande uppgifter. Det har resulterat i följande identifierade inriktningar: litteraturvetenskaplig, kulturarv, litteraturhistorisk, färdighet, språkkunskap och individcentrerad. Resultatet visar en viss samstämmighet med tidigare forskning, bland annat med Lars-Göran Malmgrens (1996) tredelade svenskämne men också med Per-Olov Svedners (2010) argument som kombineras till en svenskämnesprofil. Dock har även en ny inriktning identifierats vilken är en underkategori till den individcentrerade och benämns som psykologisk inriktning där eleven bland annat får kunskap om sin kognitiva förmåga. Vidare visar resultatet att ämnesuppfattningarna samspelar till stor del men förekommer även isolerade. Många av uppfattningarna är gemensamma för böckerna men förekomsten ser ofta olika ut.

In this thesis I set out to study how the reading of fictional literature is viewed, legitimatized and operationalized in two educational domains: the recently revised steering documents that all Swedish teachers must relate to, as well as a selection of teaching materials designed for education in the Swedish language for upper secondary school. The teaching material I have studied has been recently updated in order to correspond with the new steering documents. I relate my analysis to previous research about the use of fiction in education, and I also combine my analysis of the two educational domains to see whether the underlying intentions of the steering documents have influenced the revision of the teaching material. The outcome indicates that the steering documents’ previous focus on culture has diminished although a certain insecurity as to how to use the concept and deal with the issue of whose culture should be taught can be identified. The hierarchy between different “subjects” within Swedish language education remains, as well as the ambivalent view on literary canon. The steering documents for upper secondary school Swedish remain remarkably uncritical where the reading of fiction is concerned. In my analysis of the teaching material, I find that while the new steering documents’ focus on methods and concepts from traditional literary criticism has affected the material, it has not resulted in an increase of text-centered assignments in the teaching material.