Thematische Bibliographien / Kunstsyn / Dissertationen

Dissertationen zum Thema „Kunstsyn“

Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Kunstsyn.
Autor: Grafiati
Veröffentlicht am 27. Juli 2024
Zuletzt aktualisiert am 28. Juli 2024

Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an

Wählen Sie eine Art der Quelle aus:

Machen Sie sich mit Top-19 Dissertationen für die Forschung zum Thema "Kunstsyn" bekannt.

Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.

Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.

Sehen Sie die Dissertationen für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.

1

Larsen, Rebekka Margrethe Dybwik. „En vill og poetisk reise imot Tomas Espedal : En lesning av Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, Imot kunsten og Imot naturen“. Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-21510.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Denne oppgaven ser nærmere på romanene Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, Imot kunsten og Imot naturen av Tomas Espedal. Oppgaven er delt inn i to hoveddeler, hvor den første delen ser på selvbiografiske virkemidler og essayistiske trekk, og den siste delen bruker dette i en nærlesning av de tre romanene. I tillegg ser oppgaven på hvordan reiselitteratur også er viktig i Espedals romanunivers.I kapittelet «Bakteppe» kommer jeg med en kort beskrivelse av romanene; gjennom blant annet å se på form og tematikk. Jeg kommer med en kort innføring om hvorfor Espedals romaner kan kalles hybridromaner og hvordan essayets, selvbiografien og reiselitteraturen blir blandet inn i hans fiksjonsunivers.«Selvbiografisk – det er jo et jævlig misvisende begrep» ser nærmere på selvbiografisk som sjanger og hvorvidt det finnes andre selvfremstillende sjangre som egner seg bedre for å beskrive Gå, Imot kunsten og Imot naturen. Jeg ser nærmere på begrepene selvfiksjon, selvportrett, selvbiografiske romaner og dobbeltkontrakt. Her har jeg en historisk tilnærming til de ulike begrepene, samtidig som jeg prøver å finne ut hvilke selvbiografiske grep Espedal benytter seg av.I kapittelet «Essayistiske trekk» ser jeg på diskusjonen omkring hvorvidt essayet er en sjanger, metode eller skrivemåte. Videre undersøker jeg hvilke virkemidler fra essayet som finnes i Gå, Imot kunsten og Imot naturen. I dette kapittelet har jeg også en historisk tilnærming til essayet, samtidig som jeg understreker at dette er en sjanger som er stadig i forandring og at det derfor er vanskelig å komme med en klar definisjon av essayet.Siste del av denne oppgaven er en nærlesning av Gå, Imot kunsten og Imot naturen. Jeg har valgt å ta for meg hver roman separat, men fordi de tre romanene har mange likhetstrekk, er det naturlig å understreke disse. Hovedfokuset er Espedals sjangerblanding, hvor jeg vektlegger essayet, selvbiografiske trekk og reiselitteraturen. Samtidig ser jeg på hvordan eksistensielle spørsmål påvirker både formen og tematikken i romanen. Spørsmålet: «Hvem er jeg?», går som en rød tråd gjennom de tre romanene og derfor er dette spørsmålet et viktig aspekt i nærlesningen av romanene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
2

Vereide, Silje. „Kunsten å være norsk : Produksjon av kjønn og etnisitet i norske hiphoptekster“. Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15664.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
I denne oppgaven undersøker jeg hvordan kjønn og etnisitet produseres i hiphoptekstene til Karpe Diem, Cast, Stella Mwangi og Samsaya som alle har minoritetsbakgrunn. Jeg analyserer frem ulike strategier som disse hiphopartistene tar i bruk i sine tekster (med spesiell vekt på empowerment strategier) og undersøker subjektposisjonen(e) de inntar for å produsere og fremføre kjønn og etnisitet. Med utgangspunkt i disse subjektposisjonene utforsker jeg på hvilken måte artistene relaterer seg til en bredere kulturell kontekst i relasjon til diskurser på samfunnsnivå. Dette er diskurser om kjønn (maskulinitet, femininitet, likestilling i Norge) og etnisitet (innvandring og integrering). I kapittel 1 forklarer jeg bakgrunnen for analysen. Her hevder jeg at disse hiphoptekstene innehar et potensiale til å produsere og fremføre alternative subjektposisjoner som forhandler med og utfordre hegemoniske diskurser i det norske samfunnet knyttet til kjønn og etnisitet. I kapittel 2 redegjør jeg for amerikansk hiphop i et historisk perspektiv samtidig som jeg belyser en generell kobling mellom hiphop, motstand og empowerment knyttet til kjønn og etnisitet. Dette gjør jeg fordi den norske formen for hiphop er nært knyttet til den amerikanske og fordi fokuset i analysen av de norske tekstene er på former for motstand og empowerment gjennom strategier. I kapittel 3 redegjør jeg for mine analytiske - og metodiske valg. Diskursteori brukes som en overordnet tilnærming og jeg diskuterer hvordan jeg forstår dette. Her redegjør jeg for min egen analysemodell. I kapitlene 4, 5, 6 og 7 analyserer jeg tekstmaterialet og viser hvordan utsagnene i tekstene danner strategier og hvordan disse strategiene danner noen forståelser av kjønn og etnisitet. I kapittel 8 oppsummerer jeg innholdet i strategiene og drøfter hvordan strategiene artistene benytter seg av bidrar til at de inntar noen subjektposisjoner. Deretter diskuterer jeg hvordan subjektposisjonene er i dialog med diskurser om kjønn og etnisitet på et samfunnsnivå. Her fremkommer det at artistene i sine hiphoptekster både utfordrer og forhandler om forståelsen av maskulinitet og femininitet, og begrepsinnholdet "norsk" i den dominante norske kulturen.
Masteroppgave 52,5 stp
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
3

Johnsen, Carina. „«Kunsten å overbevise» : Studie av norske myndigheters legitimeringsargumentasjon for militær deltakelse i Libya 2011“. Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26520.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Forut for enhver forklaring for hvorfor stater legitimerer sin maktbruk slik de gjør på den nasjonale og internasjonale arena, kreves nødvendigvis en kartlegging av hvilke former for legitimeringsargumenter stater faktisk anvender for å legitimere denne maktbruken. Grunnet publikum og målgruppers heterogenitet, med til dels avvikende interesser, er en bred og omfattende portefølje av legitimeringsargumentasjon nødvendig for å skape forståelse og oppslutning om regjeringens ønskede politikk. Slik oppnår politikken større statsintern og statsekstern legitimitet. Denne studien har derfor satt seg i fore å kartlegge og klassifisere legitimeringsargumentasjon gitt av norske myndigheter for å legitimere det norske militære bidraget i Libya – intervensjonen 2011, med tilhørende problemstilling: ”Hvilke legitimeringsargumenter benyttet norske myndigheter for å legitimere militær deltakelse i Libya 2011”? Studien bygger på et tidligere forskningsarbeid, ettersom Håkon Hermansson i 2010 konstruerte et kategoriserings – og klassifiseringsmønster det vil være fruktbart å benytte også i denne studien. I tillegg har egen studie nytt godt av et faglig samarbeid med Azita Radpey (2014). Det ble kjent at vi begge hadde interesser for å undersøke norske legitimeringsargumenter anvendt for å legitimere norsk militær deltakelse i Libya 2011, ettersom vi på individuelt vis kom opp med nærmest identiske problemstillinger for egne studier. Dette kunne oppleves som problematisk, men vi kom likevel vi frem til at dette kunne styrke våre individuelle studiers reliabilitet og troverdighet dersom vi forente vårt datamateriale. Dette ble gjort, og grunnet reliabilitetsteten utført i fellesskap, kom vi frem til at vi i 9 av 10 tilfeller klassifiserte de ulike legitimeringsargumentene til å tilhøre korrekt legitimeringskategori. Dette har medført at vi har sterk tiltro til våre empiriske funn, som har styrket oppfatningen at vi i stor grad har funnet et korrekt mønster for norsk legitimeringsretorikk brukt for å legitimere Norges militære deltakelse i Libya. De klassifiserte empiriske funnene viser at norske myndigheter benyttet en helgardert og mangfoldig legitimeringsretorikk for å legitimere Norge i Libya. Likevel er dette en helhetlig og mangfoldig retorikk med vekslende tyngdepunkt, ettersom formelle og operasjonelle legitimeringsargumenter, i tillegg til allianseforpliktende legitimeringsargumentasjon ble benyttet i sterkest grad. Bruken av legitimeringsargumenter varierer imidlertid ut i fra hvordan situasjonen i Libya utviklet seg, alt etter konfliktens gang. Dette kommer frem i de ulike fasene denne studien fokuserer på. Samlet sett viser de empiriske funnene at formell og operasjonell legitimeringsargumentasjon ble benyttet i sterkest grad for å legitimere den norske deltakelsen, med kun marginale forskjeller til neste legitimeringskategori; allianseforpliktende legitimeringsargumentasjon. Dermed kan det hevdes at norske myndigheter anvendte en mangfoldig og helhetlig legitimeringsretorikk, dog med et noe vekslende tyngdepunkt, for å legitimere det norske militære bidraget til Libya i 2011.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
4

Reynaerts, Jeanne Astrid Hubertine. „'Het karakter onzer Hollandsche school' de Koninklijke Akademie van Beeldende Kunsten van Amsterdam 1817-1870 /“. [S.l. : Amsterdam : s.n.] ; Universiteit van Amsterdam [Host], 2000. http://dare.uva.nl/document/82287.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
5

Reynaerts, Jeanne Astrid Hubertine. „"Het karakter onzer Hollandsche school" : de Koninklijke akademie van beeldende kunsten te Amsterdam, 1817-1870 /“. Leiden : Primavera pers, 2001. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb409939274.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
6

Steenbergen, Renée. „Iets wat zo veel kost, is alles waard verzamelaars van moderne kunst in Nederland /“. Amsterdam : Amsterdam : Vassallucci ; Universiteit van Amsterdam [Host], 2002. http://dare.uva.nl/document/63377.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
7

Idsø, Maren. „Kunsten å møte kapitalen : En undersøkelse av en iscenesatt merkevare, en performativ varehuskultur og teatrale strategier“. Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kunst og medievitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-23989.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
8

Kunstein, Tobias [Verfasser]. „Where Economists and Diplomats meet : A Neo-institutionalist Analysis of the External Representation(s) of the Euro Area / Tobias Kunstein“. Baden-Baden : Nomos Verlagsgesellschaft mbH & Co. KG, 2013. http://d-nb.info/1110061439/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
9

Westgeest, Helen. „Zen in the fifties interaction in art between east and west /“. Zwolle : Amstelveen : Waanders Publishers ; Cobra museum voor moderne kunst, 1996. http://books.google.com/books?id=NCVQAAAAMAAJ.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
10

Diederen, Roger Marie Herman Lecomte du Nouÿ Jean. „From Homer to the harem: the art of Jean Lecomte du Nouÿ (1842-1923)“. [S.l. : Amsterdam : s.n.] ; Universiteit van Amsterdam [Host], 2004. http://dare.uva.nl/document/73903.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
11

Meier, Esther. „Die Gregorsmesse Funktionen eines spätmittelalterlichen Bildtypus /“. Köln : Böhlau, 2006. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/69104967.html.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
12

Bosnak, Judith Ernestine. „Shaping the Javanese play improvisation of the script in theatre performance /“. [S.l. : s.n.], 2006. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/150381068.html.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
13

Bracht, Christian. „Kunstkommentare der sechziger Jahre : Funktionen und Fundierungsprogramme /“. Weimar : VDG, 2002. http://www.h-net.org/review/hrev-a0d4g3-aa.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
14

Verhoogt, Robert Maarten. „Kunst in reproductie de reproductie van kunst in de negentiende eeuw en in het bijzonder van Ary Scheffer (1795-1858), Jozef Israëls (1824-1911) en Lourens Alma-Tadema (1836-1912) /“. [S.l. : Amsterdam : s.n.] ; Universiteit van Amsterdam [Host], 2004. http://dare.uva.nl/document/74651.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
15

Furset, Karoline. „Å skildre den subjektive røyndommen : Ei komparativ analyse av Tomas Espedal sine bøker imot kunsten og imot naturen og Kristian Lundberg sine bøker Yarden og Och allt skall vara kärlek“. Thesis, Uppsala universitet, Litteraturvetenskapliga institutionen, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-200788.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Målet med denne bacheloroppgåva var å studere to bøker av Tomas Espedal og Kristian Lundberg for å sjå kva deira språklege grep kunne seie oss om synet på språk og røyndom i bøkene. Eg studerte bøkene imot kunsten og imot naturen av Espedal og Yarden og Och allt skall vara kärlek av Lundberg med vekt på dei språklege verkemidla dei har brukt. Alle bøkene går innunder omgrepet sjølvframstillande litteratur og eg har jamstilt formen med dei andre språklege verkemidla for å sjå kva også sjangeren dei har skrive i har hatt å seie for å kunne utrykkje eit syn på forholdet mellom språk og verd i bøkene. Eg tok utgangspunkt i teorien rundt språkfilosofi og underleggjering i litteraturen og brukte dette som grunnlag for min komparative analyse. Det eg til slutt kom fram til er at både formen og dei andre språklege verkemidla utrykkjer eit syn på språket som utilstrekkeleg og røyndommen som noko subjektivt som heile tida er i forandring. Ein konstruerer si eiga verd gjennom ein individuell bruk av språket. Dei litterære grepa utrykkjer dette på ulikt sett, som til dømes komposisjonen som vitnar om ei uoversikteleg verd og eit minne ein ikkje kan stole på. Prosainnslaga viser til ei verd utan klare grenser og med eit behov for eit språk som kan vise til noko meir enn dei språklege bileta vi allereie kjenner. Sjølvframstillinga i seg sjølv viser til ei subjektiv røynd, med eit subjektiv språk der grensene mellom fakta og fiksjon er utflytande. Dermed kan ein forstå desse fire bøkene som eit forsøk på å seie noko meir enn det språket kan utrykkje og som eit lite klapp på skuldra som fortel deg at det finst ei sanning så lenge du godtek at den er subjektiv og konstruert i språket.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
16

Siukonen, Jyrki. „Uplifted spirits, earthbound machines studies on artists and the dream of flight, 1900-1935 /“. Helsinki : Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2001. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/48162692.html.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
17

Luxford, Julian M. „The art and architecture of English Benedictine monasteries, 1300 - 1540 : a patronage history /“. Rochester, NY [u.a.] : Boydell Press, 2005. http://www.loc.gov/catdir/toc/fy0711/2006277759.html.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
18

Isager, Jacob Pliny. „Pliny on art and society : the Elder Plinyʼs chapters on the history of art /“. London ; New York : Routledge, 1991. http://www.loc.gov/catdir/enhancements/fy0648/92194763-d.html.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
19

Storey-Fleming, Sonja. „Immensity“. Thesis, 2014. http://hdl.handle.net/10012/8152.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
This thesis is concerned with the moments, places, and circumstances in which the great magnitude of the world is felt. I live within the vast space of the spherical earth and the infinite space of the universe, however, it is rare that I consider the immensity of this space in which I live and endeavor to build. This thesis is an examination of the ability of both architecture and landscape to frame immense space and phenomena of the earth, reinforcing our relationship with the larger space that we inhabit. This work is rooted in two accounts of immensity: The first is a landscape, a beach on the small Danish island of R??m??, where I stood on a vast, flat plane, surrounded by the seemingly limitless extension of space. The second is an architectural space, Kunsten Museum of Modern Art Aalborg in Northern Denmark by Finnish Architect Alvar Aalto. There I stood in an interior that framed an experience of immensity unnoticed from the exterior. The beach was for me a rare and profound experience of immense space, and the museum an architectural examination of immensity mediated by mass and interiority. I weigh these personal accounts against immensity portrayed in art, architecture, fiction, and philosophy. I consider paintings by German Romantic painter Caspar David Friedrich, an Infinity Environment installation by contemporary artist Doug Wheeler, and the documentation of sand-filled homes in Namibia by contemporary photographers Y?? Ogata and Ichir?? Ogata Ono. I examine the portrayal of immensity in Michael Ondaatje???s novel The English Patient and Karen Blixen???s short story Babette???s Feast and consider how immensity is manifest in space, people, and architecture in the writing of philosophers and theorists Dom Hans Van der Laan, Emmanuel Levinas, and Otto Friedrich Bollnow. Lastly, I consider the role that architecture plays in framing immensity by analyzing Kunsten Museum of Modern Art Aalborg and Grundtvig Church in Copenhagen by Danish architect Peder Vilhelm Jensen-Klint alongside Henry Plummer???s writing on the Salk Institute and Kimbell Art Museum by American architect Louis Kahn.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
Die Auswahlen zum Thema "Kunstsyn" für andere Quellenarten können Sie auch interessieren:
Zeitschriftenartikel Bücher
Wir bieten Rabatte auf alle Premium-Pläne für Autoren, deren Werke in thematische Literatursammlungen aufgenommen wurden. Kontaktieren Sie uns, um einen einzigartigen Promo-Code zu erhalten!

Zur Bibliographie