Dissertationen zum Thema „Idealuri“

Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Idealuri.

Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an

Wählen Sie eine Art der Quelle aus:

Machen Sie sich mit Top-36 Dissertationen für die Forschung zum Thema "Idealuri" bekannt.

Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.

Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.

Sehen Sie die Dissertationen für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.

1

Aeberhard, Rehsteiner Ueli Peter. „Geometrische Behandlung idealer Stösse /“. Zürich : ETH, 2008. http://e-collection.ethbib.ethz.ch/show?type=diss&nr=17695.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
2

Šimkutė, Ieva. „Lieknumo idealai žiniasklaidoje: tarpkultūrinis aspektas“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2014. http://vddb.library.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2011~D_20140701_164507-68905.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Magistro darbo objektas – lieknumo idealai žiniasklaidoje. Darbo tikslas - išanalizuoti skirtingų šalių visuomenėse ir žiniasklaidoje egzistuojančius lieknumo idealus. Darbo uždaviniai: aptarti teorijas, aiškinančias žiniasklaidos įtaką mitybai; išanalizuoti tarpinius žiniasklaidos poveikio kintamuosius bei žiniasklaidoje poveikį švelninančius veiksnius; apžvelgti istorinę lieknumo idealų raidą; išanalizuoti lieknumo idealus, egzistuojančius skirtingose visuomenėse šiandieniniame pasaulyje; išanalizuoti lieknumo idealus, propaguojamus žiniasklaidoje; atlikti lieknumo idealų, propaguojamų lietuviškuose serialuose, tyrimą; atlikti palyginamąją lieknumo idealų propaguojamų Lietuvos televizijų ir užsienio šalių serialuose analizę. Išnagrinėjus mokslinę literatūrą, išskirtos teorijos (socialinio lyginimo, kultivacijos ir t.t.) aiškinančios žiniasklaidos poveikį mitybai bei nustatyta, kad nė viena iš jų nėra pajėgi savarankiškai paaiškinti žiniasklaidos poveikio mitybai ir lieknumo idealui mechanizmo. Taip pat nustatyti tarpiniai žiniasklaidos poveikio kintamieji, galintys skatinti arba švelninti žiniasklaidos poveikį, bei žiniasklaidos poveikį švelninantys veiksniai. Išnagrinėjus istorinę lieknumo idealų raidą nustatyta, kad skirtingu laikotarpiu egzistavo skirtingi grožio bei lieknumo standartai, kuriems būdinga cikliška kaita. Taip pat nustatyta, kad net ir šiandieniniame pasaulyje skirtingose kultūrose egzistuoja skirtingi moterų bei vyrų lieknumo idealai. Išskirti svarbiausi... [toliau žr. visą tekstą]
Object: body image ideals in the media. Objective: to analyze body image ideals prevailing in different countries. Tasks: review theories, contributing to explanation of media‘s influence on one‘s eating behavior; analyze the moderators and mitigating factors of media‘s influence; review the historical development of body image ideals; analyze modern body image ideals prevailing in different societies; analyze body image ideals in the media; research body image ideals, prevailing in the Lithuanian TV series; compare body image ideals, prevailing in Lithuanian and foreign country’s TV series. Methods: analysis and generalization of related literature; quantitative content analysis of body image ideals portrayed in Lithuanian TV series; comparative analysis of body image ideals portrayed in Lithuanian and USA TV series. Having analyzed the wide scope of science literature, theories contributing to explanation of media’s influence on eating behavior were abstracted, and the conclusion that neither of them is capable of giving the complete explanation of the media’s influence on one’s eating behavior process was drawn. It is only explicit that media does influence our self-esteem and eating behavior as a result. Also, moderators capable of either mitigating or intensifying medias influence were pointed out, as well as mitigating factors, that can be used for reducing negative media influence on eating behavior. Review of the body image ideals throughout the history revealed... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
3

Vecchi, Lorenzo. „Ideali nell'anello degli interi algebrici“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2018. http://amslaurea.unibo.it/16192/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
L'obiettivo principale della Teoria dei Numeri è quello di studiare l'anello degli interi in relazione al campo dei razionali, una struttura ricca di proprietà e di risultati ben noti. Il nostro scopo è quello di definire un anello più generale da sostituire agli interi quando al posto dei razionali viene considerata una loro generica estensione algebrica K: tale anello, denotato con OK, prende il nome di anello degli interi algebrici. Gli strumenti che utilizzeremo sono quelli propri dell'Algebra Commutativa [1] e della Teoria dei Numeri Algebrica [2]. Fondamentale sarà, ad esempio, la descrizione della struttura dei domini di Dedekind (di cui Z e OK sono appunto esempi prìncipi): essi hanno la proprietà di essere noetheriani, integralmente chiusi e tali che ogni ideale primo non nullo sia anche massimale. Uno dei principali risultati sarà poi la generalizzazione del teorema fondamentale dell'aritmetica; poiché vedremo che in generale OK non è a fattorizzazione unica, introdurremo un sistema di operazioni sugli ideali di un anello e otterremo un teorema di fattorizzazione unica in ideali primi. Infine, lo studio della famiglia degli ideali di OK porterà all'introduzione della nozione di gruppo delle classi di ideali, la cui struttura ci consentirà di descrivere proprietà fondamentali di tale anello, tra cui l'essere o meno un dominio a ideali principali.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
4

Berre, Nina. „Fysiske idealer i norsk arkitekturutdanning 1945 - 1970“. Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Architecture and Fine Art, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-23.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:

Avhandlingens hovedmål er å identifisere og diskutere fysiske idealer i norsk arkitektutdanning slik den ble praktisert ved Arkitektavdelingen NTH (Norges Tekniske Høgskole) i perioden 1945-1970. Hensikten med studien er å forstå tenkemåter og arbeidsmetoder og å avdekke forståelsesmodeller som ligger til grunn for formgiving av arkitekturprosjekter. Utgangspunktet for undersøkelsen er dermed form og legitimering av form. Studiens viktigste materiale er diplomprosjekter utført ved denne utdanningsinstitusjonen i den avgrensede perioden. Ved siden av å representere arkitekturprosjektet, representerer samtidig diplomoppgaver arkitektutdanningen, i dette tilfellet Arkitektavdelingen ved NTH i perioden 1945-1970.

På bakgrunn av en hypotese om at arkitektutdanningen med dens studenter både representerer en arena for «det nye» og en kritisk årvåkenhet i forhold til utviklingen i praksis, reises to hovedspørsmål i avhandlingen knyttet til form og valg av form. På den ene siden dreier diskusjonen seg om utdanningens rammebetingelser og hvorvidt denne skolen formidlet en holdning som var tradisjonsbunden eller framtidsrettet. Diskusjonen søker å avklare Arkitektavdelingens innstilling til yrkesroller og samfunnsutvikling i den aktuelle perioden, en periode som for norske arkitekter betydde sentrale posisjoner i oppbyggingen av det norske samfunnet etter 2. verdenskrig. På den andre siden retter diskusjonen seg mot diplomprosjektene slik de framstår som arkitektur. Det stilles spørsmål om hvorvidt prosjektene klarere og på et tidligere tidspunkt fanget opp «det nye» sett i forhold til tendenser i hovedsakelig norsk, men også i internasjonal arkitektur.

Ikke uventet var hverken skolens holdning til utdanning og yrkesroller, eller diplomprosjektenes grad av innovasjon, ensartet i løpet av perioden. Utdanningens fagområder som sto ansvarlig for separate deler av undervisningen, fra 1954 kalt institutter, utviklet seg etterhvert mot segregerte og spisskompetente fagmiljøer med forskjellige holdninger til utdanning og arkitektur. Disse miljøenes «subkulturelle» forhold og den betydningen de fikk for diplomprosjektenes utforming, har påvirket avhandlingens oppdeling i fem hovedkapitler i diskusjonsdelen.

Kapittel 1 kan sees som en introduksjon til de fire neste kapitlene. Det dreier seg om Arkitektavdelingens vanskelige og isolerte kår og gjenreisingen av utdanningen i de fem første årene etter 2. verdenskrig. Den forholdsvis stabile utdanningstradisjonen ved skolen, slik den hadde kommet til uttrykk siden opprettelsen av Arkitektavdelingen som en av NTHs linjer i 1910, synes i liten grad berørt av samfunnets nye byggebehov som oppsto i kjølvannet av krigens ødeleggelser. Diplomprosjektenes arkitektoniske uttrykk følger i hovedsak utviklingen i norsk arkitektur fra den samme perioden. På tilsvarende vis representerer diplomprosjektene flere ulike tendenser og et begynnende ideologisk motsetningsforhold mellom holdninger knyttet til brudd eller videreføring av modernismens tankegods.

Kapittel 2 dreier seg om årene 1950-1960 og Institutt for byggekunst IV (monumentalbygg), som fra midten av 1930-tallet og fram til 1960-tallet var utdanningens viktigste fagområde sett i forhold til antall leverte diplomoppgaver. I løpet av 1950- årene gjennomgikk monumentalfaget en utvikling delvis parallelt med utviklingen i rolleforståelsen innenfor arkitektfaget i Norge. Fra å formidle en rolleforståelse som kan karakteriseres som «bygningsutdannet kunstner», stilte instituttet i økende grad oppgaver som stemte med den norske velferdsstatens prioriteringer i oppbyggingen av statlige, kommunale og offentlige bygninger. Prosjektene inkluderer elementer fra BK IV-professor Karl Grevstads vektlegging av rasjonalisme i undervisningen og sensor Erling Viksjøs arkitektursyn. Ved å fortolke og fornorske den internasjonale systemarkitektuen, følger prosjektene én side av norsk arkitektur fra perioden. Enkelte prosjekter var samtidig i forkant av denne tendensen i forhold til utviklingen av en høyhustypologi.

Kapittel 3 handler om Institutt for byggekunst II i perioden 1950-1970. Instituttet sto ansvarlig for utdanningens toårige grunnundervisning, men stilte også diplomoppgaver i perioden. Instituttets to professorer, Odd Brochmann og Arne Korsmo, formidlet svært ulike syn på utdanning og arkitektur til sine studenter. Brochmann videreutviklet en arkitekturrelatert grunnundervisning med basis i anonymarkitekturen. Arkitekten ble sett på som en folkeopplyser i sosialdemokratiets ånd. Korsmo, som var inspirert av Bauhausskolen, innførte abstrakte øvingsoppgaver og verkstedpedagogikk i grunnutdanningen. Han synes å formidle en fornyet kunstnerrolle som hentet inspirasjon i modernismen. Under Korsmo økte Arkitektavdelingens internasjonale orientering kraftig. Internasjonale impulser, som f.eks strukturalistiske ideer, kom tidlig til uttrykk i enkelte diplomprosjekter, men kanskje i størst grad i studentenes premierte konkurranseprosjekter fra perioden. Under Korsmo skiller diplomprosjektene seg fra skolens øvrige ved at de kan tolkes som representative for en funksjonalistisk tenkning som i norsk arkitektur i hovedsak ble reformulert via PAGON-gruppen. Nye idéer som påvirket 1960-tallets BK II-prosjekter kan knyttes til Sverre Fehn og Jørn Utzon, og til den utviklingen som CIAM gjennomgikk i etterkrigstiden.

I kapittel 4 dreier diskusjonen seg om gjenreisingen av utdanningens boligfag ved Institutt for byggekunst III i begynnelsen av 1960-tallet. Til tross for at boligbygging og planlegging av større områder var den største oppgaven i det norske samfunnet etter krigen og gjennom 1950-årene, var bolig- og byplanundervisningen i utdanningen nedprioritert i årene etter krigen og helt fram til 1960-tallet. Dette skyldtes delvis den vanskelige posisjonen bolig- og byplanprofessor Sverre Pedersen hadde etter sitt arbeid med Brente Steders Regulering under krigen. Den nye professoren i et «rent» boligfag fra 1958, Herman Krag, videreførte deler av Pedersens polytekniske undervisning. Krag formidlet arkitekturens praktiske og konstruktive problemstillinger utfra en tradisjonell rolleforståelse i en virkelighetsnær undervisning. Boligdiplomene fra denne perioden kan på den ene siden sees parallell med en videreføring av Knut Knutsens tradisjoner i norsk arkitektur. På den andre siden kan det synes som deler av den internasjonale modernismekritikken, hentet fra Townscapebevegelsen og Team Ten, i større grad kom til uttrykk i disse prosjektene enn i samtidig norsk boligbygging. Særlig boligoppgaver som i hovedsak ble utviklet i siste halvdel av 1960-tallet, med oppgaveformuleringer initiert av de unge lærerne ved instituttet, kan tolkes som en form for korreks til en ensidig industriell og rasjonell norsk boligbygging fra perioden. I sammenkoplingen av nye internasjonale tendenser og norske tradisjoner synes flere av disse boligprosjektene å ligge i forkant av norsk boligarkitektur spesielt i forhold til den typologiske utviklingen av terassehuset.

Kapittel 5 behandler monumentalfaget BK IV gjennom 1960-tallet. Instituttet, som fra 1964 var ledet av professor Einar Myklebust, formidlet et rollesyn som ytterligere fjernet seg fra den tradisjonelle oppfatningen og som nærmet seg norske konkrete problemfelt. Med det nyopprettete faget industribygg søkte instituttet å dekke behovet for generelle industrielle byggesystemer. En av Myklebusts ambisjoner som professor var å utvikle en prosjekteringsanalyse for å unngå intuitive og vilkårlige løsninger. Diplomprosjektene gjenspeiler dels modernismens generalitet slik den kom til uttrykk i den internasjonale systemarkitekturen, dels kan de sees som uttrykk for en kritikk av modernismens manglende evne til å tilpasse seg samfunnets endringer og til å uttrykke mening. Slik tilfelle også var i norsk arkitektur fra perioden gjennomgikk disse diplomarbeidene en utvikling mot materialmessig råhet, tyngde og konstruktiv ekspressivitet.

Strukturalistiske prinsipper ble direkte omsatt til et konstruktivt system. Noen av disse prosjektene, hvor vekten ble lagt på den rasjonelle planens logikk, på prefabrikerte konstruktive elementer og på fleksibilitet, synes å være i forkant av den norske strukturalistiske arkitekturen.

I hele perioden var skolen relativt tett forbundet med norsk arkitektpraksis. I første del av perioden var utdanningen snarere knyttet til praksis via den tradisjonelle verksarkitektens holdninger og kunnskapsnivå enn i forhold til samfunnsmessige behov. Dersom man ser bort fra planleggerkompetansen, ble forholdet mellom arkitektutdanning og norske problemfelt styrket gjennom 1950- og 1960-årene. Korsmos abstrakte formundervisning og internasjonalisering brøt imidlertid både med skolens praksissimulerende tradisjoner og den etablerte tilknytningen til norske forhold. Gjennom hele perioden arbeidet dessuten studentgrupper med prosjekter som brøt med skolens holdninger. I den nære etterkrigstid etablerte studentene en alternativ bolig-og byplan-undervisning. Senere kom studententes holdninger til uttrykk ved å velge andre idealer enn de professoren formidlet eller ved å knytte seg til Arne Korsmos institutt. I seg selv kunne dette bety en kritikk av utdanningen slik den ble praktisert ved de andre instituttene.

Mot slutten av 1960-tallet innebar en generelt økende kritikk av utdanningssystemene at studentene tok undervisningen i egne hender, i oppgaveløsninger som ikke svarte til gjeldene normer ved skolen, og ved at de deltok i andre faglige såvel som politiske aktiviteter utenfor skolen.

Den innledende antagelsen om at arkitektutdanningen med dens studenter representerer en utfordring for gjeldene oppfatninger i praksis og en arena for «det nye», ble til en viss grad avkreftet gjennom forskningsarbeidet. Avgjørende faktorer synes dels å kunne knyttes til den vanskelige tiden rett etter krigen og skolens relativt strenge rammebetingelser, dels til et stabilt undervisningspersonale og til studenters trofasthet mot systemet. Men i avgrensede perioder kan både den formidlingen av holdninger som skjedde innenfor utdanningens ulike «subkulturelle forhold», og de diplomprosjekter som ble utviklet i disse miljøene, tolkes som uttrykk for en kritisk årvåkenhet i forhold til utviklingen i praksis. Avgjørende faktorer synes å være professorer og unge lærere med ambisjoner, studentkullenes sammensetning og studentenes klare stillingstagen til forbilder i undervisning og praksis. Avhandlingen viser at enkeltaktørers rolle; professoren, sensoren, den unge læreren og enkeltstudenten eller studentgruppen, fikk relativt stor innflytelse over utdanningens rammebetingelser og de formvalg som ble foretatt.


2 parts.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
5

Hysa, Valentina. „Ideali nell'anello dei polinomi e varietà algebriche“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2021. http://amslaurea.unibo.it/23927/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
La tesi affronta la costruzione della corrispondenza tra oggetti algebrici, ideali nell'anello dei polinomi, e oggetti geometrici, le varietà, e lo studio del loro comportamento sia nel caso affine che nel caso proiettivo.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
6

Casella, Alex. „Triangolazioni ideali di nodi in S^3“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2013. http://amslaurea.unibo.it/5721/.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
7

Osichow, Anna [Verfasser]. „Katalysatoren für die Erzeugung idealer Polyethylen-Nanokristalle / Anna Osichow“. Konstanz : Bibliothek der Universität Konstanz, 2015. http://d-nb.info/110366770X/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
8

Lietmeyer, Christoph [Verfasser]. „Berechnungsmodell zur Widerstandsbeeinflussung nicht-idealer Riblets auf Verdichterschaufeln / Christoph Lietmeyer“. Hannover : Technische Informationsbibliothek und Universitätsbibliothek Hannover (TIB), 2014. http://d-nb.info/1070286427/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
9

Tombari, Francesca. „Corrispondenza ideali-varietà e criterio jacobiano per le singolarità“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2015. http://amslaurea.unibo.it/9142/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
L'elaborato ha come soggetto le varietà algebriche affini. I primi due capitoli vanno ad analizzare nel dettaglio la corrispondenza fra gli ideali nell'anello dei polinomi e le varietà, che risulta biunivoca nel caso in cui si lavori in un campo algebricamente chiuso e ci si restringa agli ideali radicali. Il terzo e ultimo capitolo è dedicato allo studio di due concetti fondamentali per le varietà algebriche: la loro dimensione e i loro punti singolari. Vengono introdotte tre nozioni di dimensione di una varietà algebrica e se ne dimostra l'equivalenza. Per lo studio delle singolarità, si introduce il cosiddetto criterio jacobiano, basato sullo studio della matrice jacobiana ottenuta tramite le derivate parziali dei polinomi che definiscono la varietà.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
10

Mancini, Chiara. „La corrispondenza fra ideali e varietà algebriche, affini e proiettive“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2015. http://amslaurea.unibo.it/9137/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
L’obiettivo di questa tesi è costruire una corrispondenza tra oggetti algebrici, gli ideali, e oggetti geometrici, le varietà algebriche, e studiarne il comportamento nel caso affine e proiettivo. Nel caso affine, lavorando in campi algebricamente chiusi, si descrive una corrispondenza biunivoca tra ideali radicali e varietà affini non vuote. Ciò permette di riformulare ogni affermazione sulle varietà affini in un’affermazione sugli ideali radicali, e viceversa; in particolare si descrivono le relazioni tra le operazioni su ideali e su varietà: alla somma degli ideali corrisponde l’intersezione di varietà, a prodotto e intersezione di ideali corrisponde l’unione di varietà, al quoziente di ideali corrisponde la chiusura di Zariski della differenza insiemistica delle varietà. Inoltre ad ogni ideale primo corrisponde una varietà irriducibile e agli ideali massimali corrispondono i punti dello spazio. Nel caso proiettivo invece, si considerano ideali omogenei e varietà proiettive, definite da polinomi omogenei. Restringendosi a campi algebricamente chiusi, si ha una corrispondenza biunivoca tra varietà proiettive non vuote e ideali radicali omogenei contenuti in un particolare ideale, (x_0,…,x_n). Con queste restrizioni la corrispondenza tra le operazioni algebriche e geometriche è la stessa studiata nel caso affine. Infine si introduce la chiusura proiettiva di una varietà affine, che è la più piccola varietà proiettiva che contiene una varietà affine data.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
11

Buxel, Christian [Verfasser]. „Strukturdynamisches Verhalten eines Tragflügelmodells in kryogener, transsonischer nicht-idealer Anströmung / Christian Buxel“. Aachen : Shaker, 2015. http://d-nb.info/1067735275/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
12

Graziani, Luca. „"Autori non-ideali che amo" Una proposta ponderata di traduzione“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2014. http://amslaurea.unibo.it/7110/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Vladimir Vertlib è un autore ebreo, nato in Russia, ma che attualmente vive in Austria e utilizza il tedesco austriaco come lingua letteraria. In questo elaborato, in cui si propone una traduzione ponderata del suo testo argomentativo "Nichtvorbildliche Lieblingsautoren" [Autori non-ideali che amo], si sono considerati sia gli aspetti biografici e riguardanti la poetica, sia quelli più strettamente linguistici e traduttologici al fine di fornire una traduzione ponderata, ragionata e fondata su solide basi.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
13

Ulevič, Anna. „Berniukų iš pilnų ir išsiskyrusių šeimų aš-idealaus ir aš-aktualaus palyginimas“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2011. http://vddb.laba.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2006~D_20110709_151606-99245.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Berniukų iš pilnų ir išsiskyrusių šeimų aš-idealaus ir aš-aktualaus palyginimas Per paskutinius dešimtmečius ženkliai padaugėjus skyrybų skaičiui pradėta plačiai analizuoti pasėkmes, ypatingai vaiko vystymuisi. Šio tyrimo metu buvo nagrinėjami berniukų iš pilnų iš išsiskyrusių šeimų savęs vaizdo aspektai: aš-aktualus ir aš-idealus, skirtumai tarp jų; perfekcionizmo lygis bei tam tikri veiksniai, kurie gali sąveikauti su minėtais kintamaisiais. Kėlėme tikslą patikrinti, ar aš-aktualus, aš-idealus bei skirtumas tarp jų skiriasi berniukų iš pilnų ir išsiskyrusių šeimų grupėse. Taip pat buvo lyginamas perfekcionizmo lygis bei veiksniai, kurie, remiantis literatūroje pateiktais tyrimo rezultaitais, galėtų sąveikauti su savęs vaizdo konstruktais. Tyrime dalyvavo 10-11 klasių berniukai (nuo 16 iki 18m.), tarp jų 40 berniukų gyvena pilnose šeimose, 30 iš jų gyvena tik su mama ir yra patyrę tėvų skyrybas. Aš-aktualus ir aš-idealus buvo matuojamas pateikiant savybių, apibūdinančių šiuos konstruktus, porų sąrašą (Būdvardžių metodika) ir prašant moksleivius įvertinti, kiek atitinkamos savybės jiems tinka. Paaugliai taip pat pildė Perfekcionizmo anketą (PR anketą), skirtą perfekcionizmo lygiui nustatyti bei Moksleivio anketą, skirtą platesnėms žinioms apie tiriamuosius gauti. Vėliau, remiantis gautais duomenimis, buvo analizuojamos sąsajos tarp tyrimo kintamųjų. Gauti rezultatai leidžia teigti, kad berniukiai iš pilnų ir išsiskyrusių šeimų panašiai apibūdina aš-aktualų ir aš-idealų. Jų... [toliau žr. visą tekstą]
Ideal and actual selves of boys from intact and divorced families comparison In the last few decades the number of divorce having risen up significantly, the consequences of divorce, especially on the development of a child, came to be analised widely. During this research the self-view aspects of boys from complete and divorced families have been analysed: Ideal-self and actual-self, the differences between them; the level of perfectionism and certain factors which can interact with the mentioned variables. We raised the purpose to check whether ideal-self, actual-self and the distinction between them does differ among the boys from complete and divorced groups. The level of perfectionism was also compared as well as the factors which according to the research results present in the literature could interact with the constructs of self-view. The research involved boys from 10 and 11 forms (age between 16 and 18), 40 boys among them living in complete families and 30 living only with their mothers and having experienced their parents’ divorce. The actual-self and the ideal-self have been measured by providing a list of pairs of characteristics (Methodology of adjectives) and asking the schoolchildren to evaluate how much the respective characteristics apply to them. The teenagers have also filled in the Survey of Perfectionism, aimed at determining the level of perfectionism, and the Pupil’s Survey, aimed at receiving more extensive knowledge on the respondents and later to... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
14

Hagenlocher, Albrecht. „Der guote vride : idealer Friede in deutscher Literatur bis ins frühe 14. Jahrhundert /“. Berlin ; New York : W. de Gruyter, 1992. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb37526410g.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
15

DE, FLEGO GIOVANNI. „la fine della storia — utopia critica nelle 12 città ideali di superstudio“. Doctoral thesis, Università degli Studi di Trieste, 2017. http://hdl.handle.net/11368/2908167.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Attraverso la rilettura analitica di un documento individuato come particolarmente significativo, la ricerca intende approfondire un aspetto cardine all’interno dell’esperienza delle Neoavanguardie, quello rappresentato dall’utopia critica, nella particolare accezione che tale concetto assume per le personalità coinvolte. Il documento di cui sopra verrà approfondito in maniera critica a livello disciplinare e multidisciplinare, risultando cioè posto in relazione non solo a concetti ed esperienze propri dell’ambito architettonico, ma anche esterni a quest’ultimo, e facenti parte della cultura in senso generale. La restituzione di tale lavoro mira a divenire un utile strumento di confronto sia rispetto ad un contemporaneo architettonico che pare spesso guardare al passato prossimo delle Neoavanguardie tutte, sia rispetto ad un contemporaneo sociale che sembra a tratti viverne gli scenari distopici.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
16

Belfiori, Francesco <1989&gt. „Sacra dell'Italia medio adriatica in età repubblicana. Aspetti materiali, profili ideali, interazioni culturali“. Doctoral thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2021. http://amsdottorato.unibo.it/9710/1/Belfiori_Francesco_tesi.pdf.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
La ricerca tenta di descrivere le fisionomie storico-archeologiche della colonizzazione romano-latina dell’Italia medio adriatica dalla prospettiva dei fenomeni religiosi e delle dinamiche attinenti al culto. Ci si interroga, in particolare, sui rapporti tra romanizzazione e sfera del “sacro” e su quali siano stati gli esiti e i riflessi sul piano religioso della dialettica culturale tra Tirreno e Adriatico in età repubblicana. Ovvero, su come le dinamiche proprie del culto e del rito fossero coinvolte, riflettendoli, nei più ampi processi di scambio e di interazione culturale correlati alla colonizzazione romano-latina del comparto medio adriatico della Penisola tra III e I secolo a.C. Partendo dalla sistematizzazione razionale di una base documentaria significativa e attraverso il riesame critico di un dossier storico-archeologico eterogeneo, la ricerca procede con taglio tematico verso la ricostruzione dei cd. “sacra coloniali” e dei principali aspetti che concorrono alla definizione di una fenomenologia del sacro della colonizzazione romano-latina dell’Italia medio adriatica.
The study focuses on religious dynamics and cultic processes in the broader context of Roman-Latin Republican Colonization of Middle Adriatic Italy (current southern Romagna, Marche, northern Abruzzo regions; Regiones V and VI of the administrative partition of Augustan Italy). Relationships between either ‘Romanization’ and Religion are discussed, within the wider panorama of historical changes and cultural interactions enacted by Roman and Latin Republican Colonization of this part of Italian peninsula. The work moves from the rational systematization of a significant and heterogeneous data set and, through the critical and thematic re-examination of the whole dossier, attempts to define archaeological and historical features of Roman Religion within colonial milieu, with particular attention reserved to dynamics and processes of cultural interaction between Rome, Latium, and local frameworks in Republican period (3rd – 1st centuries BC).
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
17

Visentin, Manuel <1992&gt. „Metodologie di selezione dei mercati ideali per il Radicchio Rosso di Treviso IGP“. Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2021. http://hdl.handle.net/10579/20430.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Un approccio pianificato allo sviluppo commerciale internazionale necessita un’analisi dei diversi mercati esteri al fine di individuare e selezionare gli Stati che offrono le migliori opportunità per l’impresa. Può sembrare una cosa scontata, ma non poche imprese scelgono il mercato estero in modo reattivo, o ancora peggio casuale, basandosi su poche richieste di clienti locali o privilegiando criteri che non valutano l’esistenza di un adeguato livello di domanda potenziale. Lo screening globale consentirà di selezionare le nazioni che dimostrano, attraverso l’analisi di dati quantitativi, di avere le caratteristiche per valorizzare ed apprezzare più degli altri il prodotto analizzato in questa tesi, di essere quindi i Paesi più attrattivi. I fattori da considerare sono molteplici e di diverso tipo, la prima analisi si concentrerà sugli aspetti demografici, economici, politici, territoriali, culturali, commerciali e dell’efficienza dei trasporti e delle infrastrutture dei diversi Paesi. Successivamente si valuterà l’accessibilità, ovvero l’altezza delle barriere d’entrata a cui si dovrà far fronte nel caso si decida per l’introduzione del Radicchio Rosso di Treviso IGP in ognuno dei Paesi precedentemente selezionati. Seguirà infine un’analisi approfondita degli Stati che si distinguono positivamente dagli altri in merito alle caratteristiche sopracitate, ci si focalizzerà in maniera più specifica sulle tendenze di consumo, sullo sviluppo del settore agroalimentare e sulla cultura del business.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
18

Pippo, Valentina <1986&gt. „Gli ideali politici di Martin Luther King e Nelson Mandela nei rispettivi paesi ed epoche“. Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2013. http://hdl.handle.net/10579/3389.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
19

Kardelytė, Vilma. „Karo tema senojoje Lietuvos literatūroje: nuo metraščių iki Daukanto“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2008. http://vddb.library.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2008~D_20080924_174143-72028.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Darbe nagrinėjami įvairūs karo tematikos aspektai Lietuvos Didžiosios Kunigaikštystės laikų literatūroje ir XIX a. pradžios istoriografo Simono Daukanto veikaluose. Medžiaga surinkta iš Lietuvos metraščių (XV a. – XVI a. I p.), iš penkių XVI a. – XVII a. pradžios herojinių poemų, vieno poleminio publicistinio teksto, taip pat iš žymaus baroko epochos poeto Motiejaus Kazimiero Sarbievijaus (Matthias Casimirus Sarbievius) poezijos. Darbe tiriama, kaip skirtingų laikotarpių, skirtingų pažiūrų autoriai vertina patį karo reiškinį, analizuojami mūšių aprašymai, karo atnešamos nelaimės ir baisumai, aptariamas idealaus karvedžio portretas. Renesanso poetai karą stengėsi pavaizduoti kuo tikroviškiau, meniškiau. Jie karą vaizduoja kaip stichinę nelaimę, kaip katastrofą, atnešančią vargus ir bėdas. Išskiriamas vienintelis atvejis, kai karas yra pateisinamas – valstybės gynyba. Herojinių poemų autoriai kūrė karvedžio idealą: pasakodami apie realaus valstybės veikėjo darbus, išryškindavo tik tuos asmens bruožus, kurie buvo labiausiai vertinami Renesanso epochoje. M. K. Sarbievijus karą dažnai vaizduoja tarytum spektaklį. Jo vertinimu, karas - tai išmėginimas, parodantis tikrąją asmens vertę, taip pat galimybė pelnyti nemirtingą šlovę. Poetas išryškina pozityvų karo poveikį visuomenei, - ilgalaikės taikos metu stipriausioji visuomenės dalis aptingsta, ištyžta (degradacijos motyvas). S. Daukantas apie karą kalba pasitelkdamas kuo įvairesnę medžiagą – istorinių šaltinių duomenis, žodinę... [toliau žr. visą tekstą]
The thesis analyzes various aspects of the theme of war in the literature of the Grand Duchy of Lithuania and the works of Simonas Daukantas, the historiographer at the beginning of the 19 century. The material used was taken from the Lithuanian Chronicles (the first half of the 15-16 centuries), five heroic poems of the beginning of 16-17 centuries, one polemic-publicistic text as well as poetry by famous Baroque poet Matthias Casimirus Sarbievius. The thesis investigates how authors from different periods and with different attitudes evaluate the same war event. Battle descriptions, distress and atrocities caused by war are analyzed, and the portrait of an ideal military leader is discussed. The Renaissance poets sought to depict war as realistically and artistically as possible. They described war as a natural disaster that brings trouble and misery. There is only one case when war is justified: defence of the State. The authors of the heroic poems were putting together an ideal of a military leader: when describing works of a real state official they highlighted only his characteristics that were valued during the Renaissance. M. C. Sarbievius often depicted war as a stage performance. He maintained that war was a challenge that revealed what a person was really worth; it was also a chance to gain immortal glory. The poet stressed the positive effects of war to society: during prolonged peace the strongest part of society slackened and became weaker (a motive of... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
20

Drudi, Paolo. „Classificazione di moduli su un anello a ideali principali e applicazioni alle forme canoniche di matrici“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2011. http://amslaurea.unibo.it/2821/.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
21

Igor, Maraš. „Transformacije gradskog bloka i tranzicioni prostori u XX i početkom XXI veka – ideali i ideje o gradu“. Phd thesis, Univerzitet u Novom Sadu, Fakultet tehničkih nauka u Novom Sadu, 2014. https://www.cris.uns.ac.rs/record.jsf?recordId=89545&source=NDLTD&language=en.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
U radu su istražene transformacije gradskog bloka tokom XX i početkom XXI veka. U cilju razumevanja ovih procesa i načina na koji arhitektonski sklopovi predstavljaju određene socijalne, društvene vrednosti kroz prostor, proučeni su različiti aspekti tih odnosa kao što su veze između određenih arhitektonskih i urbanističkih modela i društvenih okolnosti u kojima nastaju, kao i veze određenih modela življenja i prostornih sklopova kroz njihove uzore i tehnike nastajanja. Razumevanje odnosa između različitih prostornih nivoa, na vrstu i prirodu tranzicije između javnog, privatnog i kolektivnog, gde se gradski blok i njegove transformacije pojavljuju kao glavno mesto, polje tih odnosa čini značajan deo ovog rada.
This thesis explores the transformation of a urban block in the XX and at beginning XXI century. In order to understand these processes and the ways in which architectural assemblies represent certain social values through space, this thesis explores and identifies various aspects of these relations as links between specific architectural and urban models and social circumstances in which they occur, it also define relationship between certain models of living and spatial configarations through their ideals and techniques of becoming. Understanding the relationships between different spatial levels, the type and nature of the transition between the public, private and collective, where transformations of urban block apperes as the main place of these relationships is also important part of this thesis.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
22

DI, GRAVINA LUCA MARIA. „Some questions about the Möbius function of finite linear groups“. Doctoral thesis, Università degli Studi di Milano-Bicocca, 2022. http://hdl.handle.net/10281/371474.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
La funzione di Möbius definita per insiemi parzialmente ordinati localmente finiti è un classico strumento di analisi combinatoria. Si tratta di una generalizzazione della funzione di Möbius nota in teoria dei numeri e ha varie applicazioni pure in teoria dei gruppi, dalla caratteristica di Eulero di complessi di sottogruppi fino allo studio di aspetti algebrici in automi cellulari. Nella prima parte della tesi richiamiamo alcune informazioni elementari per strutture d'ordine che sono legate alla funzione di Möbius, e ne presentiamo le principali proprietà, quali ad esempio la formula di inversione di Möbius e i teoremi di Crapo. Inoltre analizziamo alcuni legami importanti con argomenti di teoria dei gruppi, al fine di motivare il nostro interesse nei confronti della funzione di Möbius di gruppi lineari finiti. Nella seconda parte, lavoriamo su questi gruppi per studiarne la funzione di Möbius e otteniamo risultati originali che si rivelano utili per calcolarla, nota la struttura di alcuni particolari reticoli di sottospazi associati ai sottogruppi. Vediamo in dettaglio il caso in cui abbiamo un reticolo di sottospazi distributivo. In seguito mostriamo un esempio di sottogruppo del gruppo lineare generale, tale che il reticolo di sottospazi associato al sottogruppo non è distributivo. In questo modo osserviamo che i nostri ragionamenti hanno una validità più ampia e possono essere applicati a situazioni differenti, sotto determinate condizioni. Nell'ultima parte della tesi, colleghiamo i risultati ottenuti in precedenza ad alcune questioni aperte che riguardano gruppi profiniti finitamente generati e gruppi finiti almost-simple, presentando un approccio originale al problema. Benché poi questo problema non venga completamente risolto, otteniamo degli utili risultati parziali che possono essere sviluppati in futuro.
The Möbius function of locally finite partially ordered sets is a classical tool in enumerative combinatorics. It is a generalization of the number-theoretic Möbius function and it has several applications in group theory, from the Euler characteristic of subgroup complexes to algebraic aspects of cellular automata. In the first part of the thesis, we recall some basic notions about the order structures which are related to the Möbius function, and we present its main properties, such as the Möbius inversion formula and Crapo's theorems. Moreover, we investigate some relevant connections with group-theoretical topics to motivate our interest in the Möbius function of finite linear groups. In the second part, we work on these groups to obtain information about their Möbius function, and our original results are useful to compute it if we know the structure of some special subspace lattices related to subgroups. We study in detail the case of distributive subspace lattices. Then we show an example of a subgroup in the general linear group, such that the subspace lattice associated to the subgroup is non-distributive. In this way, we see that our arguments can also be applied to different situations, under certain conditions. In the last part of the thesis, we connect the previously obtained results to an open question about finitely generated profinite groups and finite almost-simple groups, introducing an original approach to the problem. Although we do not completely answer to this last question, we get some useful partial results.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
23

Nanni, Giacomo. „Varietà di Segre e di Veronese“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2020. http://amslaurea.unibo.it/20941/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
L'obbiettivo della tesi è presentare due esempi classici di varietà proiettive: le varietà di Segre e di Veronese. Inizialmente si presentano alcuni risultati generali sugli insiemi algebrici affini e proiettivi, sugli anelli graduati e gli ideali omogenei, sulla corrispondenza tra insiemi algebrici proiettivi e ideali omogenei radicali e si costruisce la topologia di Zariski di Pn. Si costruiscono poi le varietà di Segre e le varietà di Veronese e si conclude con alcune considerazioni sulla cubica gobba.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
24

Migani, Guia. „La Francia e l'Africa sub-sahariana, 1957-1963 : storia di una decolonizzazione fra ideali eurafricani e politica di potenza“. Paris, Institut d'études politiques, 2004. http://www.theses.fr/2004IEPP0021.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
L'étude concerne la décolonisation française en Afrique sub-saharienne dans les années 1957-1963. Le but de la recherche consiste à analyser i) les transformations politiques et économiques de la présence française en Afrique ; ii) comment le processus de décolonisation et les relations particulières entre la France et les pays africains ont influencé la politique étrangère française dans le contexte européen ; iii) les relations existantes entre le cadre général des relations internationales et les événements africains. La recherche se déroule dans les années 1957-1963. En fait cette période permet de prendre en considération l'évolution des relations entre la France et les pays africains, qui passent d'une phase de domination à une définie comme "de coopération", et les changements que la zone franc, l'ensemble économique-monétaire franco-africain, subit à la suite de l'indépendance des pays africains. D'autre part, on peut aussi suivre les négociations pour l'association des PTOM à la CEE et comparer la position française en 1957 et en 1961-1962, lors des négociations pour la Convention de Yaoundé. Enfin, on doit remarquer qu'au début des années "60', avec l'indépendance des pays africains et leur adhésion aux Nations Unies, l'intérêt des superpuissances envers ces nouveaux états augmente considérablement. Ainsi, on a cherché d'analyser, d'une part comment les Etats-Unis et l'Union soviétique cherchent à s'assurer l'appui des pays africains, et quelle place ceux-ci occupent dans le déroulement de la guerre froide, d'autre part on a voulu étudier la réaction de la France devant ce nouvel intérêt, et comment vont se structurer les relations franco-américaines en Afrique.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
25

Brasini, Martina. „Domini di Dedekind“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2015. http://amslaurea.unibo.it/8726/.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
26

Masevičiūtė, Kristina. „Šiuolaikinio Lietuvos jaunimo kultūriniai romantinės meilės vaizdiniai“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2014. http://vddb.library.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2009~D_20140626_193638-81455.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Darbo tikslas yra aptarti egzistuojančias romantinės meilės teorijas ir tyrimus bei ištirti jaunų žmonių kultūrinius romantinės meilės modelių vaizdinius Lietuvos kontekste. Siekiant šio tikslo, sprendžiami šie uždaviniai: (1) aptariamos romantinės meilės universalumą postuluojančios teorijos; (2) nagrinėjamos romantinės meilės istoriškumą ir kultūriškumą teigiančios teorijos; (3) aptariamos sociologines romantinę meilę naginėjančias teorijas ir pateikiamas jų empirinis pagrįstumas; (4) aptariamos kultūrinių romantinės meilės modelių teorines prielaidos; (5) derinant skirtingus metodus, aptariama, kokie kultūriniai romantinės meilės vaizdiniai vyrauja tarp jaunų žmonių Lietuvos kontekste. Tyrimo metodai: mokslinės literatūros ir antrinių duomenų analizė, kiekybinio bei kokybinio tyrimo duomenų analizė. Darbe analizuojamos romantinės meilės teorijos, siekiant išnarplioti romantinės meilės termino daugiareikšmiškumą. Evoliucinė perspektyva romantinę meilę įpina į platesnį poravimosi ir palikuonių auginimo strategijos mechanizmą. Feministinė teorija romantinę meilę laiko represyviu diskursu įkalinančiu moteris tradiciniuose lyčių vaidmenyse. . Darbe romantinę meilę tirsiu kaip kultūrinį modelį, remiantis prof. Victoro de Muncko teorinėmis prielaidomis apie kultūrinį modelį. Sociologinė tarpasmeninių santykių teorinė analizė fiksuojanti intymumo kaitos procesą, darbe tarnauja kaip kontekstas, kuriame kultūriniai romantinės meilės modeliai veiksmų strategijoms suteikia naujas... [toliau žr. visą tekstą]
The purpose of the study is to discuss the existing theories and researches on the issues of romantic love and to explore the images of cultural models of romantic love among young people in Lithuanian context. In order to achieve this goal, the study aimed to: (1) discuss theories, which postulate the universality of romantic love; (2) analyze theories, which maintain historical and cultural value of romantic love; (3) discuss and give empirical ground to the theories, which examine sociological aspects of romantic love; (4) discuss the premises of the cultural patterns of romantic love; (5) combining different methods, to discuss what cultural images of romantic love dominate among young people in Lithuanian context. Research methods: the analysis of the academic literature and secondary data, the analysis of the quantitative and qualitative research data. The study analyses the existing theories of romantic love, in order to understand the polysemy of this concept. From an evolutionary perspective romantic love is part of more global mating and caretaking strategies. Feminism considers romantic love to be a repressive discourse, which imprisons women in traditional gender roles. In this study romantic love will be analyzed as a cultural model, according to the theory of cultural model offered by Prof. Victor de Munck. Theoretical analysis of social interpersonal relationships, exploring intimacy tendencies, serves as a context in which cultural models of romantic love... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
27

Banholzer, Matthias [Verfasser], Michael [Akademischer Betreuer] Pfitzner, Michael [Gutachter] Pfitzner und Bernhard [Gutachter] Weigand. „Numerische Modellierung und Untersuchung der Hochdruckeindüsung nicht-idealer Fluide bei überkritischen Druckverhältnissen / Matthias Banholzer ; Gutachter: Michael Pfitzner, Bernhard Weigand ; Akademischer Betreuer: Michael Pfitzner ; Universität der Bundeswehr München, Fakultät für Luft- und Raumfahrttechnik“. Neubiberg : Universitätsbibliothek der Universität der Bundeswehr München, 2019. http://d-nb.info/1199864153/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
28

Banholzer, Matthias [Verfasser], Michael [Akademischer Betreuer] Pfitzner, Michael Gutachter] Pfitzner und Bernhard [Gutachter] [Weigand. „Numerische Modellierung und Untersuchung der Hochdruckeindüsung nicht-idealer Fluide bei überkritischen Druckverhältnissen / Matthias Banholzer ; Gutachter: Michael Pfitzner, Bernhard Weigand ; Akademischer Betreuer: Michael Pfitzner ; Universität der Bundeswehr München, Fakultät für Luft- und Raumfahrttechnik“. Neubiberg : Universitätsbibliothek der Universität der Bundeswehr München, 2019. http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bvb:706-6285.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
29

Zacharenkovas, Ivanas. „Žiedų ir modulių localizacija“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2007. http://vddb.library.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2007~D_20070816_175322-11887.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Darbe išanalizuotos pagrindinės žiedų ir modulių lokalizacijos savybės, iš kurių nustatyta, kad modulių lokalizacija yra tiksli, modulis virš žiedo A yra plokščias. Kadangi žiedų lokalizacija dažniausiai nagrinėjama pirminio idealo atžvilgiu, todėl šiame darbe pateiktos pirminių bei maksimalių idealų pagrindinės sąvokos ir teoremos. I��analizuoti tokie teiginiai:  Kiekviename nenuliniame žiede egzistuoja maksimalus idealas.  Bet kuris maksimalus idealas yra pirminis.  Jei p yra žiedo A pirminis idealas, tada Ap yra lokalusis žiedas. Išspręsti tokie uždaviniai: • Tegul Z yra sveikųjų skaičių žiedas ir p yra pirminis skaičius, tada pZ yra pirminis idealas. Be to, pZ yra maksimalus idealas. • Tegul S yra multiplikatyvus žiedo A poaibis ir M yra baigtinai generuotas modulis virš žiedo A, tai modulio loacalizacija lygi 0 tada ir tik tada, kai egzistuoja poaibio S elementas s toks, kad sM=0.
Basic properties of ring and module localization are analyzed. Particularly localization of modules is exact, module over the ring A is flat. Main properties of prime and maximal ideals are stated and analyzed. Particularly, the following propositions are analyzed:  In each ring there exists a maximal ideal.  Each maximal ideal is a prime.  If p is prime ideal of a ring A, then Ap is a local ring. Solved these problems: • If Z is ring of integers and p is a prime number, then pZ is the prime ideal. Also, pZ is a maximal ideal. • If S is multiplicative subset of a ring A and M is a finitely generated module over the ring A, then module localization =0 if and only if when there exists sM=0 with some s.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
30

Vainys, Vytautas. „Nusikalstamų veikų realios ir idealios sutapties atribojimo problemos teorijoje ir teismų praktikoje“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2012. http://vddb.laba.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2012~D_20120124_142820-82939.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Šiame magistro baigiamajame darbe nusikalstamų veikų daugeto formų – realios ir idealios nusikalstamų veikų sutapčių atribojimo problema nagrinėjama iš daugeto, kaip kvalifikavimo atžvilgiu jau įvertintos teisinės situacijos pozicijos. Nusikalstamų veikų daugetą atribojus nuo pavienės nusikalstamos veikos, sekantis, ir nemažiau svarbus žingsnis – teisingai nustatyti, kokią daugeto formą tarpusavyje sudaro kaltininko padarytos kelios nusikalstamos veikos. Trumpai apžvelgus tokio atribojimo praktinę reikšmę, darbe didžiausias dėmesys skiriamas Lietuvos baudžiamosios teisės doktrinoje ir teismų praktikoje vyraujančių realios ir idealios nusikalstamų veikų sutapčių sampratų ir požymių analizei, jų išskyrimo pagrįstumo ir teismų sprendimų nuoseklumo vertinimui. Baigiamojoje darbo dalyje pateikiamos išvados ir pasiūlymai, kurie galimai padėtų nubrėžti aiškesnę takoskyrą tarp idealios ir realios nusikalstamų veikų sutapčių, taip padedant šias sutaptis atriboti vieną nuo kitos.
The master’s thesis presents thorough analysis of the problem of delimitation of forms of multiple offenses in the criminal law of Lithuania. The so called real and ideal coincidences of criminal acts are analyzed. The problem of multiple offenses prevails in many criminal cases however theoretical and practical variations on the estimation of such usually occur thus determining different judgments. The author presents the most relevant definitions of forms of multiple offenses in the theory of criminal law on the basis of analysis of concepts and attributes of real and ideal coincidence of criminal acts prevailing in Lithuanian criminal law in the historical context of regulations of the Criminal Code. On the basis of theoretical findings and consistent analysis of numerous criminal cases of different courts of Lithuania the author establishes unanimous ground for the most suitable definitions of the real and ideal coincidences of criminal acts. Such definitions that would enable law enforcement and courts in deciding cases properly are an important part of the thesis. The analysis leads to the strong opinion that after delimitation of multiple offenses from single criminal act, the next important step is to correctly determine the form of multiple offenses carried out. Various situations within court rulings are discussed with regard to proper qualification, as the establishment of the most suitable legal estimation. The first chapter of this thesis presents analysis of... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
31

Svigaris, Žilvinas. „Gadamerio ir Habermaso diskusija“. Master's thesis, Lithuanian Academic Libraries Network (LABT), 2014. http://vddb.library.lt/obj/LT-eLABa-0001:E.02~2007~D_20140623_173336-25715.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Diskusijoje, vykusioje tarp Gadamer ir Habermas, socialinių mokslų ir tradicijos kontekstuose buvo nagrinėjami kalbos, istorijos ir supratimo ribų bei universalumo klausimai. Šioje diskusijoje dalyviai filosofiškai sprendžia pažinimo partikuliarumo ir istoriškumo problemas. Filosofinė hermeneutika, kaip universali žmogiškojo supratimo teorija, ir socialinė kritinė teorija, kaip disciplina, išlaisvinanti visuomenę nuo prievartos, supriešina savo pozicijas dėl supratimo ribų ir universalumo. Darbe išryškinamas ir nagrinėjamas svarbiausios hermeneutinės filosofijos ir socialinės kritinės teorijos sampratos. Diskusijos tarp Gadamer ir Habermas epicentre yra žmogiškojo pažinimo universalumo klausimas. Šios diskusijos pagrindą sudaro šešių kategorijų priešprieša: trijų Gadamer – dialogas, tradicija ir horizontų susiliejimas, ir trijų Habermas – komunikacinio veiksmo, gyvenimiško pasaulio ir idealios kalbinės situacijos. 1. Centrinis Gadamer filosofinės hermeneutikos klausimas – kalbinio ir istorinio supratimo universalumas, kuris traktuojamas kaip dialogo, tradicijos ir horizontų susiliejimo dialektika. Gadamer, sistemingai tirdamas objekto ir subjekto priklausymą istorijai, plėtoja universalaus, kalbiškai įtarpinto, istorinio supratimo galimybes. 2. Centrinis Habermas epistemologijos klausimas yra pamatinių kalbinio ir istorinio pažinimo principų universalumas, kuris įvardinamas komunikacinio veiksmo, gyvenimiško pasaulio ir idealios kalbinės dialektikos sampratomis. Habermas... [toliau žr. visą tekstą]
Problems of language, history and understanding have been approached in discussion between Gadamer and Habermas, in the context social sciences and tradition. The participants have philosophically analysed problems of particularity and historicity of understanding. Philosophical hermeneutics, as universal theory of human reason, and social critical theory, as a discipline which emancipate society from violence, contra positioned their positions on understanding limits and universality. This contraposition of main concepts of hermeneutical philosophy and social critical theory were highlighted in this research. There is a question of universality of human reason in epicentre of discussion between Gadamer and Habermas. Basis of the discussion consist of contraposition of six categories: three of Gadamer – dialogue, tradition and fusion of horizons and three of Habermas – communicative action, living world and ideal speech situation. 1. Universality of linguistic and historic understanding are the main questions of Gadamer philosophical hermeneutics. This universality is treated as dialectic of dialogue, tradition and fusion of horizon. Gadamer systematically inquired dependence of object and subject to the history and developed possibilities for universal, linguistically mediated, historical understanding. 2. Main question of Habermas epistemology is the question of universality of linguistic and historic principles. This problem is expressed in conceptions of communicative... [to full text]
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
32

Zucconi, Melissa. „Reticoli distributivi, reticoli modulari e reticoli geometrici“. Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2020. http://amslaurea.unibo.it/21267/.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
In questa tesi si presentano principalmente tre classi di reticoli: quelli distributivi, quelli modulari e quelli geometrici. Siccome i reticoli sono degli insiemi parzialmente ordinati che soddisfano certe proprietà, nel primo capitolo si richiamo alcuni concetti fondamentali della teoria dell'ordine. Il secondo capitolo si apre con la definizione classica di reticolo distributivo. Successivamente ci si è soffermati sulla decomposizione degli elementi in sup-irriducibili, che nei reticoli distributivi risulta essere ben definita ed unica per ogni elemento. Alla luce di ciò si caratterizzano tali reticoli in tre modi differenti: come reticolo degli ideali d'ordine, come prodotto di catene e attraverso identità soddisfatte dalla funzione rango. Il terzo capitolo riguarda i reticoli modulari e semimodulari. Grazie al teorema di isomorfismo canonico vengono caratterizzati i reticoli modulari per mezzo di due morfismi di reticoli. In questi reticoli viene meno l'unicità della decomposizione in sup-irriducibili ma risulta comunque soddisfatta la proprietà di scambio. Vengono poi definiti i reticoli semimodulari. Il capitolo si conclude dando una caratterizzazione dei reticoli modulari e semimodulari per mezzo di identità soddisfatte dalla funzione rango, che si dimostra essere ben definita in entrambi i casi. Il quarto capitolo riguarda la classe più generica, quella dei reticoli geometrici. Vengono definiti alcuni oggetti (matroidi, reticoli complementati e relativamente complementati) grazie ai quali si riescono a dedurre proprietà e dare nuove caratterizzazioni di tali reticoli. Nel quinto capitolo vengono approfonditi alcuni esempi precedentemente citati: le catene, il reticolo dei divisori, l'algebra di Boole, il reticolo dei sottospazi di uno spazio vettoriale e il reticolo delle partizioni; in particolare gli elementi di ogni reticolo vengono classificati in base al loro rango.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
33

Costa, Joana Carreira. „Le dodici città ideali“. Master's thesis, 2012. http://hdl.handle.net/10316/23273.

Der volle Inhalt der Quelle
Annotation:
Dissertação de Mestrado Integrado em Arquitectura, apresentada ao Departamento de Arquitectura da F. C. T. da Univ. de Coimbra.
As revoluções estudantis italianas levadas a cabo durante o controverso ano de 68 ficaram, sobretudo, marcadas pela batalha do Valle de Giulia no dia 1 de Março. A Faculdade de Arquitectura de Roma, ocupada pelos estudantes já desde o início de Fevereiro, presenciou, neste dia, um dos muitos confrontos entre as forças de autoridade e os estudantes que se revoltavam contra os sistemas de educação autoritários e hierárquicos. Este ano, não só em Itália, mas em toda a Europa, com o principal epicentro em Paris, foi marcado por uma grande crise revolucionária que tomou grandes proporções, indo desde as ocupações estudantis, tanto no ensino superior, como no secundário, às lutas de classes e greves gerais. Estas revoluções vieram agravar o panorama italiano que se mantinha instável desde o final da segunda Guerra Mundial. Apesar de no final dos anos 40 a arquitectura italiana estar no centro da atenção crítica e, finalmente liberta do fascismo, Itália pudesse ser a génese do desenvolvimento do movimento moderno europeu, tal não sucedeu, uma vez que a reconstrução do pós-guerra se deu muito tardiamente e as condições políticas e económicas com que o país se debatia não permitiam este progresso1. A crise do modernismo fazia-se sentir por toda a europa, surgindo duas fortes e antagónicas vertentes europeias que discutiam o seu futuro: por um lado os arquitectos britânicos – muito impulsionados pelo Team X formado nos encontros finais dos CIAM – que propuseram reinterpretações modernas e mais tecnológicas, deixando de parte a cidade tradicional; e por outro os arquitectos italianos que procuraram dar continuidade à cidade histórica, defendendo a tradição e memória – que é o caso de Bruno Zevi, Giulio Carlo Argan e Ernesto Nathan Rogers. É neste panorama de desenvolvimento incerto do movimento moderno, numa revolução de princípios sociais, políticos, económicos e ideológicos, e das revoluções nas universidades, que surgiram vários grupos que se propuseram a dar hipóteses e soluções radicais, notoriamente utópicas, para esta crise moderna. Durante os anos 60, aparecem vários grupos de estudantes italianos, que desafiaram e subverteram as metodologias funcionalistas dos modernistas do início do século. A cidade de Florença serviu como génese deste fenómeno particular, ao qual Peter Lang vai denominar geração Superarchitecture2. Este é o caso dos Superstudio, um grupo de estudantes finalistas de arquitectura formado em 1966, que desenvolveram “propostas radicais que tomavam as contribuições tecnológicas como referência conceptual e crítica”3. O trabalho dos Superstudio acaba por oscilar incertamente entre propostas radicais de teorias tecnológicas e socialistas para a cidade moderna, e a produção de objectos de mobiliário, próprios de uma sociedade de consumo. Os Superstudio nascem então no seio de uma sociedade italiana ansiosa por uma revolução, inundada não só pelo rio Arno, mas também por valores historicistas e racionais, ansiando uma reformulação ideológica dos princípios da arquitectura moderna. Adolfo Natalini, Cristiano Toraldo di Francia, Roberto Magris, Piero Frassinelli, Alessandro Magris e Alessando Poli são os membros do grupo em questão, que vão tomar um papel preponderante num movimento reformista, utilizando a ironia, a crítica e a utopia como língua oficial. Desde o pós-guerra, com a necessidade de reconstrução de grande parte das cidades europeias, muitas utopias urbanísticas do início do movimento moderno tentaram passar do papel para a concretização, e pela europa fora surgiram cidade histórica defendida pelos mestres italianos. As vanguardas desenvolvidas durante estes anos estavam destinadas a transformar o que até aqueles tempos era considerado um elemento perturbador e confuso em possibilidades criativas, trabalhando ao redor de hipóteses de a arquitectura funcionar como um meio crítico, usando sistematicamente a metáfora, demonstratio quia absurdum4 e outros recursos retóricos de forma a ampliar a discussão sobre a disciplina.5 Nesta dissertação pretende-se estudar o trabalho deste grupo no âmbito das propostas urbanísticas tecnológicas e mega estruturalistas que desenvolveram numa abordagem contra utópica e provocativa com o texto Le Dodici Dittà Ideali, em 1971. Aqui, Piero Frassinelli, descreve doze cidades ideais, “isolando um número de particularidades do urbanismo moderno, como a industrialização da construção, zoning, uniformidade”6, oferecendo a cada cidade uma versão extrema de cada característica. Pretende-se também compreender de que forma é que as vanguardas europeias que surgem pela europa dos anos 60, com propostas utópicas que agem também de forma crítica em relação ao panorama vivido, serviram de influência ao grupo italiano. Alimentava-se uma época em que as utopias político-sociais se desenvolviam em paralelo com a vontade de conceber uma cidade ideal, para o usufruto de uma sociedade também ideal. Deste modo, será possível concluir como é que a sociedade acolheu estas propostas radicais, que representavam imagens de um futuro melhor e mais desenvolvido, e que graças ao seu carácter chamativo e imagético, chegavam mais facilmente e de forma directa ao cidadão comum. Assim, num primeiro capítulo, que se pretende como um enquadramento da investigação, percorre-se a história das revoluções estudantis italianas nas panorama do ensino historicista e conservador da Itália do pós-guerra e pelas tendências modernistas da arquitectura italiana da época. Então, faz-se também uma pequena revisão do panorama arquitectónico italiano e os resultados das reuniões finais dos CIAM – Congrès International de Architecture Moderne. O segundo capítulo foca-se nas características da arquitectura radical de sessenta, remetendo para a particularidade do grupo em estudo e a forma como progrediram os seus trabalhos junto da sociedade italiana e no panorama da arquitectura. Desta forma, assimila certos movimentos que tiveram modos de acção semelhantes aos Superstudio, com projectos e utopias que procuravam uma cidade ideal, juntamente com críticas à evolução da arquitectura da época. O último capítulo pretende ser um estudo mais genérico da crítica à cidade e sociedade modernas por parte dos Superstudio, fazendo uma análise do texto das Doze Cidades Ideais, tentando perceber as bases que os levaram à execução da obra e o resultado que as suas propostas tiveram, ou poderiam ter. “As Dodici Città Ideali não eram, de todo, cidades ideais, mas uma espécie de pesadelo científico baseado nalgumas tendências já existentes, exageradas ao máximo.”7 O estudo deste tema pareceu estimulante pelo facto de despontar num contexto social que teve resultados semelhantes por toda a europa, inclusive em Portugal, mas que no entanto não resultou uma repercussão deste género, um movimento díspar de carácter radical, que entrava em ruptura com o que tinha sido feito até então, fazendo uso da arquitectura para a crítica social. A análise deste tipo de propostas é também pertinente tendo em conta o actual panorama de crise que se arrasta pela europa. Permite-nos questionar sobre a viabilidade de um revivalismo do pensamento utópico e radical característico dos anos 60, de modo a criar espectativas de um futuro favorável, não só na arquitectura, mas também a nível social, político e económico.
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
34

Kemm, Friedemann. „Divergenzkorrekturen und asymptotische Untersuchungen bei der numerischen Simulation idealer magnetohydrodynamischer Strömungen“. 2006. http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bsz:93-opus-27335.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
35

Kemm, Friedemann [Verfasser]. „Divergenzkorrekturen und asymptotische Untersuchungen bei der numerischen Simulation idealer magnetohydrodynamischer Strömungen / vorgelegt von Friedemann Kemm“. 2006. http://d-nb.info/980740657/34.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
36

Winking, Lars-Helge. „Untersuchung der lokalen strukturellen und elektronischen Eigenschaften von Fe-GaAs Schottky-Kontakten mit atomar aufgelöster Raster-Tunnel-Mikroskopie in Querschnittsgeometrie“. Doctoral thesis, 2009. http://hdl.handle.net/11858/00-1735-0000-0006-B49A-E.

Der volle Inhalt der Quelle
APA, Harvard, Vancouver, ISO und andere Zitierweisen
Wir bieten Rabatte auf alle Premium-Pläne für Autoren, deren Werke in thematische Literatursammlungen aufgenommen wurden. Kontaktieren Sie uns, um einen einzigartigen Promo-Code zu erhalten!

Zur Bibliographie