Zeitschriftenartikel zum Thema „Digital skrift“

Denne artikel præsenterer en analyse af tre samtale grammatiske fænomener, nemlig partiklerne altså, øhm og hm, som de bruges i to Facebookgrupper, og er motiveret af et ønske om at forstå, hvordan sådanne fænomener, der ellers har været mest for bun det med talesproget, kan forekomme på skrift på nettet. Efter en introduktion til undersøgelsens metodisk-teoretiske fundament, nemlig samtaleanalyse, digital samtaleanalyse og samtalegrammatikken, samt en introduktion til undersøgelsens data, analyseres partiklerne. Altså bruges til at retfærdiggøre afvigelser fra interaktionens progression og vise den som nødvendig, mens øhm og hm bruges til at markere, at noget i interaktionen ses som problematisk. Øhm indleder kommentarer, der ikke samarbejder med resten af interaktionen på et strukturelt plan (er ikke-samordnende eller disalligning), og bruges til at vise, at noget i interaktionen udgør et alvorligt problem for ytreren. Hm indleder kommentarer, der samarbejder på et strukturelt plan, men indeholder et aff ektivt problem (er frasluttende eller disaffi liating), og bruges til at vise, at ytreren har visse forbehold over for noget i interaktionen. Undersøgelsen illustrerer partiklernes interaktionelle funktioner og viser derigennem, at samtalegrammatik fi ndes på Facebook, og at samtaleanalyse og samtalegrammatik er meningsfulde rammeværktøjer i studiet af skrift lig online interaktion. Facebookkommunikationens interaktionelle natur gives som forklaring på samtalegrammatikkens forekomst på skrift.

Vi rapporterer om vores forsøg på at promovere medansvar og fagligt engagement blandt vores studerende gennem digitale skriveøvelser. Disse kombinerer skriftlighed i læring (som en refleksionsfremmende og forpligtende øvelse) med de kollaborative muligheder, der ligger i at benytte digitale platforme. Dybde i læring og reflekteret/reflekterende feedback er aspekter, som bliver centrale, når fagligt indhold på skrift indlejres i en digital læringskontekst. I artiklen tages udgangspunkt i TEACHs universitetspædagogiske initiativer inden for skriftlig læring og erfaringerne fra universitetspædagogikum. Forfatterne afprøvede nogle af disse idéer i form af kollaborative skriveøvelser på et bachelorkursus på Det Informationsvidenskabelige Akademi (Københavns Universitet). Forfatternes praktiske fremgangsmåde dokumenteres, og der gøres rede for de erfaringer, de har gjort sig. I den forbindelse diskuteres aspekter som tekstnære vs. åbne spørgsmål, de studerendes motivation for skrivning, deres vurdering af egen arbejdsindsats, en vurdering af de studerendes tidsforbrug og de studerendes holdning over for den foretrukne feedback - underviserens eller peer-to-peer. Der afsluttes med anbefalinger, som baserer sig på dette forsøg. This article reports on our attempts to promote accountability and commitment among our students through digital writing exercises. These combine writing as a reflective and required learning process with the collaborative possibilities that exist in using a digital platform. When using this kind of platform the depth of understanding and the quality of the feedback are important aspects of the learning experience. The study is based on the university’s TEACH programme, which focuses on writing in higher education, and it also draws on our experience from the university’s pedagogy course. Some of the ideas were tested on students from the Bachelor programme at the Royal School of Library and Information Science (University of Copenhagen) who took part in a series of collaborative writing exercises. This article documents the practical set-up of the exercises and discusses some of the outcomes, such as the benefits of text related vs. open questions, the students’ motivation for writing, their assessment of their own work, assessment of the how the students spent their time and whether the students preferred peer or instructor feedback. It concludes with recommendations based on the study.

AbstractWhat role does multimodality play in assessment in the English subject in Norway? This article focuses on final written examinations from 2014 to 2018 and investigates the multimodal literacy skills that examinations invite lower secondary school students to demonstrate. Examinations in the English subject are digital and technically open to a rich multimodal practice. Analysis in this article finds that the texts to be read in examinations are carefully designed multimodal texts, with plentiful use of visual aspects of writing and with images that add significantly to the creation of complex cohesive ensembles. When it comes to the examination tasks, however, the opportunity for the students’ multimodal output is limited and ambiguous. In sum, there is an imbalance between input and output.Keywords: multimodal literacy, multimodal texts, English, assessment, lower secondary schoolInspirert av bilder: En multimodal analyse av sentralt gitt skriftlig eksamen for 10. trinn i engelsk i Norge fra 2014 til 2018SammendragHvilken rolle spiller multimodalitet i engelskfagets vurderingspraksis i Norge? Denne artikkelen fokuserer på avsluttende skriftlig eksamen fra 2014 til 2018, og undersøker hvilken multimodal literacy (tekstkyndighet) eksamen legger opp til at ungdomsskoleelever får vise fram. Eksamen i faget er digital og teknisk sett åpner den for en rik multimodal praksis. Analysen i artikkelen viser at eksamenstekstene elevene leser er nøye designede multimodale tekster, med rikelig bruk av visuelle aspekter ved skrift, og med bilder som bidrar til komplekse, helhetlige, sammensatte tekster. Når det gjelder eksamensoppgavene derimot, er elevens mulighet til å uttrykke seg multimodalt både begrenset og tvetydig. Alt i alt er det en ubalanse mellom det som skal leses og det som skal skrives til eksamen. Nøkkelord: multimodal literacy, sammensatte tekster, engelsk, vurdering, ungdomstrinn

Afdelingen har med uddannelsesansvarlige overlæge i front og i samarbejde med IT-firma iterativt udviklet en digital dagsplan, som løbende er blevet testet og evalueret af afdelingens personale.Første version af systemet er gennemtestet og implementeret i afdelingen. Næste skridt er autoplanlægning af skema ud fra ønsker der indgives direkte i systemet af den enkelte medarbejder, således at ønskede funktioner dækkes og medarbejderen ikke blot får fri som ønsket, men sættes på de mest relevante funktioner og tjenester samt skemalægges sammen med vejleder så vidt muligt.

Gennem æstetisk analyse af digital poesi optegner jeg karakteristikker for genren. Der spørges til værkbegrebet i det digitale: Kan man tale om værkets afgrænsning i en linkstrukturel sammenhæng? Kan værkerne overhovedet fastfryses? Mange digitale værker udnytter det digitales muligheder for interaktion, performans og ’liveness’ – Er værket så noget, der kun sker én gang for den enkelte bruger, eller er der en form for struktur, der kan arkiveres? Det digitales materialitet italesættes, både som en ekstremt kompleks størrelse, men også som en sensibilitet over for noget så enkelt som typografi, farver og opsætning; i de fleste digitale digte kan skriften umuligt adskilles fra sin sammenblanding med billeder, lyd og bevægelse. De selvbevidste og eksperimenterende værker jeg præsenterer, sætter arkiveringsmæssige problemstillinger på spidsen, og jeg foreslår at man fx kan udstille nogle af de værker, der ikke lader sig gemme

Digitale ferdigheter i skole og høyere utdanning tolkes ofte som evnen til å utnytte digitale verktøy i læringsarbeid. Artikkelen argumenterer for at lærerutdanningen også bør fokusere på digital teknologi som tema i tillegg til å betrakte teknologi som hjelpemiddel for å oppnå læring i de ulike fagene. I det følgende beskrives et undervisningsopplegg i samfunnsfag hvor første års lærerstudenter settes til å skrive en fagrelatert artikkel på Wikipedia. Gjennom ulike typer data analyseres hvilke innsikter som åpner seg for studentene når de selv skaper innhold de hittil bare har forholdt seg til som konsumenter. Artikkelen peker på at studentene gjør en rekke vesentlige oppdagelser underveis, men at det fortsatt er sider ved denne type kunnskapsproduksjon de ikke helt forstår. Artikkelen argumenterer for at opplegget likevel har sin berettigelse fordi det gir studentene en sjelden anledning til å tematisere viktige sider av digital teknologi på en måte som er både relevant og gjennomførbar innenfor de faglige rammene i lærerutdanningen.Nøkkelord: digital kompetanse, lærerutdanning, lærerstudenter, Wikipedia, wiki, digitale verktøy, digitale ferdigheterAbstractIn schools and in higher education, we often understand digital skills as the ability to use various digital tools for learning. The article argues that in addition to viewing technology as means to acquire subject-related learning, teacher education also needs to include an explicit focus on technology as a topic in itself. This article presents a Wikipedia editing assignment in Social Science for a group of first-year student teachers. A range of data are used to analyze some of the self-reported insights that open up to the students when they themselves become contributors of content they normally deal with exclusively as consumers. The study shows that although the students make a series of discoveries after becoming editors, they do not fully comprehend all the complexities of a massively collaborative tool like Wikipedia. The article argues that the assignment nevertheless provides the students with a significant and rare opportunity to address the use of digital technology, in a way that is both relevant and feasible within the frames of subject teaching and of teacher education.Keywords: professional digital competence, teacher education, student teachers, Wikipedia, wikis, digital tools, digital skills

Inviteret replik. Redaktionen har inviteret Helle Mathiasen til at skrive denne replik på baggrund af åbningsoplægget ved Dansk Universitetspædagogisk Netværks Konference 2019 med temaet Undervisningens teknologier og teknikker.

Artikkelen tar utgangspunkt i et intervensjonsprosjekt i grunnskolelærerutdanninga. SKRIVUT-prosjektet svarer på en nasjonal og internasjonal etterspørsel etter gode møte­plasser for samarbeidet i lærerutdanninga. Møteplassen er et diskusjonsforum i It’s learning knyttet til praksisopplæringa der andreårsstudentene daglig skriver og får respons av medstudenter, praksislærer og faglærere i norsk og i pedagogikk og elevkunnskap. Studien som presenteres i artikkelen, bygger på kvalitativ analyse av loggdiskusjoner og intervjuer fra prosjektets andre år. Studien viser en faglig orientering i studentenes loggskriving og at det er mulig å etablere en samspillsarena. Den skriftlige dialogen i det digitale rommet viste seg å være drivende både for teoristudier og utvikling av fagspråk. Samtidig løftes praksislærers lokale og erfaringsbaserte kunnskap fram og settes i dialog med den teoribaserte kunnskapen. I diskusjonen tolkes karakteristiske trekk ved dialogen i det triadiske refleksjonsfellesskapet i lys av tenkning om behovet for situasjonsavgrensende og situasjonsoverskridende prosesser i læringskontekster. Funnene diskuteres opp mot studier som peker på at lærerstudenter og lærere har et mangelfullt fagspråk og er lite orientert mot etablert kunnskap.Nøkkelord: lærerutdanning, lærerstudenter, det digitale rom, samspillsarena, fagspråkAbstractThe background for this article is an intervention project in teacher education for primary school. The project addresses a worldwide call for meeting places for the triadic collabo­ration in teacher education. The meeting place is an asynchronous LMS-based discussion forum where second year student teachers write and receive daily response from fellow student teachers, mentors and professors in Norwegian (Mother Tongue) and in Pedagogy and Pupil-related Skills during field practice. The study presented in this article is based on a qualitative analysis of written log discussions and interviews from the second year of the project. The study shows that the student teachers have a subject-oriented focus in their writing. It also shows that it is possible to establish an arena for interplay. The written dialog in the digital room turned out to be a driving force regarding theoretical studies and the develop­ment of a professional language. At the same time, the mentor’s experience based knowledge is highlighted and put into dialog with the theory based knowledge. In the discussion, the characteristics of the triad’s dialog are interpreted in the light of theory on learning as a double process, focusing both on the particular situation and contextualizing the situation. The findings are discussed in the light of previous research on the lack of a sufficient pro­fessional language and lack of orientation towards established knowledge amongst student teachers and teachers.Keywords: teacher education, student teachers, the digital room, arena for interplay, professional language

Dem Einsatz digitaler Medien im Unterricht wird für kooperative Arbeitsformen ein Potenzial zur ‹Optimierung› der Lehr-Lernprozesse zugeschrieben. Aus der Perspektive der Unterrichtsforschung ist für grundschulbezogene Lehr-Lernprozesse zu klären, wie kooperatives Arbeiten mit digitalen Medien auf der Tiefenstruktur des Unterrichts durch lernprozessanregende Aufgaben sowie durch individuelle Lernunterstützung mithilfe von Kooperationsskripts unterstützt werden kann. Im vorliegenden Beitrag wird der Frage nachgegangen, wie kooperative Gestaltungsaufgaben am Tablet entwickelt werden können, um Schülerinnen und Schülern im Grundschulalter die kreative und reflektierte Gestaltung eines eigenen Medienbeitrags zu ermöglichen. Es wird ein iterativer, am Design-Based-Research-Ansatz angelehnter Entwicklungsprozess eines digital gestützten Unterrichtsprojekts für Kinder der dritten Klasse vorgestellt: Ausgehend von medienpädagogischen Überlegungen wurde eine Gestaltungsaufgabe am Tablet entwickelt und hinsichtlich des Grads der Lernunterstützung in zwei Varianten (V1, V2) mithilfe eines Kooperationsskripts erprobt. Die Ergebnisse der formativen Evaluation mittels halb-standardisierter Beobachtungen in fünf Grundschulklassen verweisen auf die grosse Bedeutsamkeit der Vorstrukturierung der Aufgabenstellung, die je nach Variation des Skripts eine stärkere Fokussierung der Kinder auf die sozialen Aushandlungsprozesse (V1) bzw. die inhaltliche Auseinandersetzung (V2) zeigt. Ausgehend von der Evaluation des Unterrichtsprojekts werden Chancen und Herausforderungen in Bezug auf die Merkmale der digital gestützten Gestaltungsaufgabe sowie hinsichtlich der Potenziale der Kooperationsskripts diskutiert.

Sammenlignet med bøger for voksne, går det langsommere med at flytte fra print til digitale platforme når det gælder bøger og andet med kulturelt indhold for børn. Forskning indenfor bogindustrien viser dog, at det nu begynder at gå hurtigere (Howell & Henry, Nielsen Book, 2014). Børn og unge får flere og flere muligheder for at deltage i nye online tiltag, som vedrører bøger og litteratur. Fordi der i USA er love der siger, at børn skal være 13 år for at deltage i online sites, f.eks. the Child Online Privacy Protection Act (COPPA), fokuserer de fleste amerikanske literatursites på unge, som er 13 år eller ældre. Som noget nyt er der for nylig blevet dannet to nye amerikanske bogsites (eller literatursites), hvor brugerinvolveringen er rettet mod yngre børn: KidzVuz og Biblionasium. Disse sites kræver tilladelse fra enten forældre eller lærere, og på den måde overholder de loven. Dette muliggør yngre børns deltagelse, samtidig med at ejerne af websites’ene kan udnytte"børnearbejdet" omkring bøgerne. Børnenes involvering på sites’ene fungerer som peer-to-peer marketing, og især KidzVuz introducerer børn for forskellige varemærker. Her kan børn fra 7-12 lave videoer, finde venner, og melde sig ind i fanklubber, samt skrive boganmendelser og anmeldelser for andre medier og andet der interesserer dem, som for eksempel tv og film, spil, kæledyr og konkurrencer. Der bruges gamification på sitet, hvilket betyder at, børnene ligesom i computerspil belønnes med badges for det arbejde, de udfører. Branding på sitet er et fokus som giver "en unik og målrettet mulighed for at eksponere børn for varemærker via peer-to-peer marketing gennem deres egne bekendskaber" (Kidzvuz, 2014). Biblionasium er et site hvor børn mellem 6 og 13 år kan skrive anmendelser. Sitet samler data omkring hvad børnene læser og sender feedback til kontoejerne, altså enten forældrene eller læreren. Sitet har stor fokus på undervisning, og hævder at være "dedikeret til børn og deres læsning." Sitet bruger læsbarhedsindex i forhold til "The Lexile Framework" til at vudere børnenes læseniveau. Begge sites forsøger at få børn til at deltage i læsning via sociale medier, men i det koncept ligger en hårfin balance mellem kommercialisering og altruisme, isaer fordi disse sites fokuserer på unge under 13 år. Denne artikel undersøger hvordan børn og unge i højere og højere grad bruges til at arbejde med online litteratur på måder som er involverende, sjove - og lige på kanten af loven. Europæisk lovgivning omkring unges deltagelse på online sites vil blive brugt til sammenligning.

Dette nummer af Dansk Teologisk Tidsskrift bliver det sidste, der udkommer på tryk. Fremover vil Dansk Teologisk Tidsskrift alene være at finde som digitalt tidsskrift. Omlægningen skyldes kombinationen af faldende abonnementstal og et overraskende stort antal besøgende på den digitale udgave. Uden en trykt version kan vi undgå et års embargo for vore artikler, hvilket forventeligt vil øge interessen for Dansk Teologisk Tidsskrift endnu mere. Mere om den nye udgivelsespraksis i slutningen af dette forord. Nummeret her indeholder tre artikler, der alle på forskellig vis viser eller diskuterer inkarnationens spor og de deri indeholdte paradokser eller dobbeltheder. I artiklen “Korsets gåde – en undersøgelse af offerbegrebets filosofiske og teologiske implikationer” diskuterer Annette Hjort Knudsen den tese, som den norske teolog Asle Eikrem er kommet med i sin bog God as Sacrifical Love. Ifølge sidstnævnte er korset ikke blot en unødvendig, men også en beklagelig del af Kristusbegivenheden, der forstyrrer billedet af Gud som kærlighed. Kristusbegivenheden forstås bedre ud fra inkarnation og opstandelse alene. Målet for artiklen er at undersøge, hvorvidt det modsatte lader sig hævde over for Eikrems indvendinger: at korsdøden er nødvendig for Jesu forsonergerning. Frem for at forstå korset som inkonsistent i forhold til forståelsen af Gud som kærlighed vil Hjort Knudsen forsvare det synspunkt, at korset netop er en konsekvens af forståelsen af Gud som kærlighed. Det gør hun dels ud fra en bestemmelse af den systematiske teologis opgave, der er inspireret af Sarah Cockley, og som vil fastholde de kristne symbolers paradoksale karakter og den systematiske fremstillings foreløbighed, dels ud fra en grundlæggende analyse af offerbegrebets dimensioner. Ud fra en forståelse af frelsen som konkret, frem for abstrakt, konkluderer Hjort Knudsen, at korsets nødvendighed er uløseligt forbundet med syndens uomgængelighed på en måde, der ikke retfærdiggør undertrykkelse, som hævdet af Eikrem. Margrethe Kamille Birkler fremstiller i artiklen “Paul Tillich: Samarbejdet mellem menneskets ontologiske ophav og eksistentielle vilkår” Tillichs teologiske antropologi bl.a. ud fra en række mindre kendte skrifter fortrinsvis fundet i Hollis-arkivet på Harvard. Artiklen tager udgangspunkt i Tillichs velkendte sondring mellem menneskets essens og eksistens. Alt teologisk arbejder beror på et samarbejde mellem menneskets ontologiske ophav og menneskets eksistentielle situation. Derfor er teologien bundet til en dobbelt, korrelativ opgave. Dens mål er at give svar på menneskets søgen efter dets ontologiske grund, men 82 Bo Kristian Holm må samtidig bygge på en eksistentialistisk analyse af menneskets konkrete situation. Teologien må arbejde både vertikalt og horisontalt, fordi altid i verden er præget af en uomgængelig dobbelthed, der også går igen i Tillichs protestantiske forståelse af mennesket, der som alt andet levende er præget af en dobbelthed af godt og ondt, sandt og falsk. Ved at læse Tillich ud fra mindre kendte værker uddyber Birkler med sin artikel forståelsen af grundbegreber i Tillichs teologi og skriver sig samtidigt ind i en stigende international interesse i Tillich. Nummerets sidste artikel “Athanasios af Alexandrias 39. Påskebrev fra påsken 367” af Nils Arne Pedersen og Lasse Løvlund Toft præsenterer den første samlede danske oversættelse af det vigtige og berømte 39. påskebrev skrevet af oldkirkens store inkarnationsteolog, Athanasios. Brevet spiller en stor rolle, fordi det indeholder den første kendte liste over de 27 skrifter, som siden kanoniseres som Ny Testamente. Selve listen har været kendt længe, men resten af det originale græske brev er gået tabt. Store dele af brevet findes dog i sahidisk koptiske versioner, der dog ikke er udgivet samlet. Nærværende oversættelse baserer sig netop på en sammenligning og sammenstilling af de tilgængelige kilder på koptisk, der sammenlignes med tilsvarende syriske paralleller. Det fulde brev viser, hvordan diskussionen af de kanoniske skrifters antal fandt sted i en større strid med arianere og manikærere og muligvis også montanister. Der er med stor glæde, at Dansk Teologisk Tidsskrift kan bidrage med at gøre denne ellers svært tilgængelige, men centrale, kilde kendt. Som nævnt udkommer Dansk Teologisk Tidsskrift fremover som et gratis, digitalt tidsskrift uden abonnement. Planen er at udkomme fire gange om året, første gang omkring juni 2021. Man vil kunne læse og downloade nye numre både på Eksistensens hjemmeside og på Det Kongelige Biblioteks hjemmeside for tidsskrifter på denne adresse: https://tidsskrift.dk/dtt Man kan tilmelde sig Eksistensens nyhedsmail og dermed få informationer, når der er nyt om tidsskriftet, eller man kan sende en e-mail til henrik@eksistensen.dk og bede om at komme på en nyhedsmailliste. Man kan også på siden https://tidsskrift.dk/dtt registrere sig under menupunktet “Registrér” og herefter få information hver gang, der sker noget nyt på siden. Der er med et ikke ubetydeligt vemod, at Dansk Teologisk Tidsskrift slutter med at udkomme på tryk. Redaktionen er dog overbevist om, at omlægningen vil øge læsningen og udbredelsen af Dansk Teologisk Tidsskrift. Vi håber derfor, at vore læsere vil tage godt imod det nye format og dets nye muligheder.

The evolution of the use of electronic payment instruments from a finance law position is analyzed in the article. In the context of the latest technology dynamic introduction in the field of payments, the beginning of the history of modern electronic payment instruments can be conditionally linked to the creation of the London Clearing House in 1775 in the United Kingdom and the subsequent active use in the calculation of promissory notes and cheques, as well as other payment documents on the basis of the clearing. At the same time, we propose to periodize the evolution of the use of electronic payment instruments in the calculation of foreign and domestic experience, which includes three main stages: Stage I (end of the XVIII century – end of the XIX century) formation of legal preconditions for the birth of the first electronic payment instruments in the form of promissory notes and cheques, as well as payment documents on the basis of clearing; Stage II (XX century) electrification of payment transactions with the support of their electronic means of payment (bank cards, mobile payment instruments), electronic purses for initiating payments, as well as the use of the first electronic money in order to pay for goods and services. Stage III (XXI Century – nowadays) digitization of payments, characterized by the active use of contactless chipped cards, contactless mobile instruments, electronic money, electronic payment means based on widespread electronic payments in the world of electronic payment ecosystems, such as PayPal (1998), Payoneer (2005), Skrill (2001), Stripe (2009), TransferWise (2010), etc., virtual money in the form of virtual currencies, Quick Response codes, and the introduction of digital currencies of central banks. The suggested periodization of the evolution of electronic payment instruments is based on historical facts, economic conditions, the introduction of the latest financial technologies, national preferences, and the legislation development in the field of payments. At the same time, the genesis specificity of the use of electronic payment instruments in Ukraine is conditioned by the imperfect special law on payment systems and the transfer of funds, which, unfortunately, does not meet the current international and European Union standards. Therefore, there is an urgent need to reform outdated domestic legislation in the field of payments by adopting a new Law of Ukraine «On Payment Services». Keywords: electronic payment instrument, electronic means of payment, use of electronic payment instruments, electronic payment instruments evolution, financе law.

The evolution of the use of electronic payment instruments from a finance law position is analyzed in the article. In the context of the latest technology dynamic introduction in the field of payments, the beginning of the history of modern electronic payment instruments can be conditionally linked to the creation of the London Clearing House in 1775 in the United Kingdom and the subsequent active use in the calculation of promissory notes and cheques, as well as other payment documents on the basis of clearing. At the same time, we propose to periodize the evolution of the use of electronic payment instruments in the calculation of foreign and domestic experience, which includes three main stages: Stage I (end of the XVIII century – end of the XIX century) formation of legal preconditions for the birth of the first electronic payment instruments in the form of promissory notes and cheques, as well as payment documents on the basis of clearing; Stage II (XX century) electronization of payment transactions with the support of their electronic means of payment (bank cards, mobile payment instruments), electronic purses for initiating payments, as well as the use of the first electronic money in order to pay for goods and services. Stage III (XXI Century – nowadays) digitization of payments, characterized by the active use of contactless chipped cards, contactless mobile instruments, electronic money, electronic payment means based on widespread electronic payments in the world of electronic payment ecosystems, such as PayPal (1998), Payoneer (2005), Skrill (2001), Stripe (2009), TransferWise (2010), etc., virtual money in the form of virtual currencies, Quick Response codes, and the introduction of digital currencies of central banks. The suggested periodization of the evolution of electronic payment instruments is based on historical facts, economic conditions, the introduction of the latest financial technologies, national preferences and the legislation development in the field of payments. At the same time, the genesis specificity of the use of electronic payment instruments in Ukraine is conditioned by the imperfect special law on payment systems and the transfer of funds, which, unfortunately, does not meet the current international and European Union standards. Therefore, there is an urgent need to reform outdated domestic legislation in the field of payments by adopting a new Law of Ukraine «On Payment Services».

Bästa läsare! Välkommen att läsa artiklar i detta nya nummer av Techne Serien, det tredje numret under år 2021. I numret finns sex artiklar vars gemensamma nämnare kan reduceras till ordkonstruktionerna samskapande, meningsskapande och tvärvetenskapande. Den första artikeln Video Data Analysis for Tracing Emotional Aspects of Collaborative Design and Making Processes av Tiina Paavola, Kaiju Kangas, Sirpa Kokko, Sini Riikonen, Varpu Mehto, Kai Hakkarainen och Pirita Seitamaa-Hakkarainen, beskriver införandet av en systematisk analys på tre nivåer för videoanalys, för att spåra emotionella aspekter av en Makercentrerad samarbetsdesign och tillverkningsprocess. För analys av longitudinella samarbetsprocesser utvecklades den visuella analysmetoden Making-Process-Rug, som möjliggör spårning av materialmedierade verbala och förkroppsligade tillverkningsprocesser. Metoden exemplifieras genom en fallstudie där en grupp elever i årskurs 7 använde traditionella och digitala tillverkningstekniker för att uppfinna, designa och tillverka artefakter. Datamaterialet utgörs av 11 timmar videofilm som analyseras på tre nivåer bestående av makro, mellanliggande och mikro nivå. Resultaten visar att metoden för att identifiera känslor från videodata har potential för pedagogisk forskning inom olika områden, men att kulturspecifika uttryck och tolkningar av känslor kräver särskild uppmärksamhet i fortsatt metodutveckling. I den andra artikeln Laddad slöjd – slöjdkunnande och slöjdföremåls meningsskapande, strävar Marléne Johansson att utifrån slöjdforskning och historiska, sociala och kulturella grunder ge en översiktlig bild och lyfta fram hur slöjd, slöjdkunnande och slöjdföremål kan uppfattas ’laddade’ på olika vis. Artikeln inleds med beskrivningar om olika redskaps och föremåls laddningar. Med hjälp av en sax, en nål och en jeansväska illustreras hur olika varianter av respektive redskap har olika laddningar. En sax är inte bara en sax, den kan t ex vara en fårklippningssax, leksakssax i plast, tillklippningssax, plåtsax, kirurgsax, taggsax, broderisax, knapphålssax eller frisörsax, var och en med sin egen form, sitt eget specifika användningsändamål och laddning. Johansson belyser vidare hur skolslöjd och slöjdkunnande ger och ges laddningar samt för resonemang om slöjdkunnande och slöjdföremåls meningsskapande i och utanför skolan. Artikeln avslutas med att lyfta fram behovet av en breddad syn på slöjdens kunskapsform, och vad det kan innefatta att arbeta i hela processer utifrån idéer, olika material och redskap till ett fysiskt föremål. Artikeln ”Det blir ofte vanskelig å få til de tverrfaglige greiene” Et lærerperspektiv på tverrfaglighet av Torunn Paulsen Dagsland tar läsaren till tvärvetenskapliga utmaningar och möjligheter som den nya läroplanen för den norska grundutbildningen ger. Artikeln belyser hur den övergripande delen av läroplanen beskriver begreppet tvärvetenskapligt som en pedagogisk princip och hur detta tillåter lärare att konstruera sin egen förståelse för vad ett tvärvetenskapligt tillvägagångssätt är, och hur olika former av tvärvetenskaplig undervisning kan formas. Undersökningen bygger på dokumentanalys och intervjuer med tolv lärare i gymnasiet som undervisar i naturfag och i kunst og håndverk. Den teoretiska ramen för studien utgörs av Goodlads läroplansteori. Artikeln beskriver vad lärarna placerar i begreppet tvärvetenskapligt och hur de operationaliserar detta i sin undervisning. Studien visar att majoriteten av lärarna hävdar att tvärvetenskap innebär undervisning där ämnen integreras och glider in i varandra. Undersökningen visar dock att när lärarna ser på sin egen operationaliserade undervisning, märker de att de förstår och tillämpar den tvärvetenskapliga metoden på olika sätt. Den fjärde artikeln utgörs av Reasons for knitting blogging and its importance for crafting av Katja Vilhunen, Sinikka Pöllänen and Harri Pitkäniemi. I artikeln beskrivs en studie om orsaker till varför många som håller på med stickning, också väljer att blogga om sin verksamhet och hur bloggandet i sin tur stödjer hantverket. Studien genomfördes som en mixed-methods studie där det empiriska materialet insamlades genom två online enkäter under två olika år i samma grupp av finska bloggare, samt genom essäer skriva efter de senare enkäterna. Studiens kvantitativa data fokuserade på tidsrelaterade förändringar i bloggningen, medan det kvalitativa datat användes som klargörande beskrivningar. Resultaten visar att det fanns flera orsaker till bloggning om stickande. Orsakerna bestod av inspiration och materialisering, känsla av samhörighet och gemenskapsstöd, samt uppmuntran, reflektion och minnen. Studien antyder att stickning och bloggning kompletterade varandra, och att bloggningen stödde utvecklingen av bloggarnas stickning till en seriös fritidsaktivitet bestående av meningsfulla långsiktiga aktiviteter och tydliga mål. Den femte artikeln i numret är skriven av Stina Westerlund och Marcus Samuelsson. Artikeln Lära sig att stå ut – ett bidrag till diskussionen om varför vi har slöjd i skolan fokuserar på den stundvis högljutt ställda frågan som svenska slöjdlärare får bemöta om slöjdens varande som läroämne. Forskarna förankrar diskussionen i teorier om motstånd och ledarskap. Datamaterialet i studien utgörs av tidigare insamlade videoobservationer som tar fasta på hur tre lärare förhåller sig till elever som möter externt eller internt motstånd under slöjdprocesser. Studien visar att lärarnas olika sätt att förhålla sig till, arbeta med och språkliggöra motståndet som eleverna upplever, gör att elevernas erfarenheter av motstånd i skolslöjden blir olika. Artikeln lyfter även fram diskursen om slöjd som ett roligt ämne och vad detta medför för både lärare och elever i stunder av motstånd. Avslutningsvis konstateras att lärares arbete att ge olika typer av stöd utifrån situation och individ är både komplext och utmanande. Enligt forskarna kvarstår det ett behov av att studera balansen mellan olika typer av stöd i slöjdundervisning samt vidareutveckla begrepp som fördjupat ringar in olika kvaliteter i hur lärare i slöjd leder undervisningen. Numrets sista artikel, Utbytesstuderandes erfarenheter av slöjd på universitetsnivå, är skriven av Pia Brännkärr. I artikeln diskuteras universitetens internationalisering från ett mottagarperspektiv. Forskningsfrågan för studien lyder: Vilka erfarenheter synliggör utbytesstuderande från slöjdkursen de deltagit i? Det empiriska materialet består av 13 utbytesstuderandes skriftliga kursuppgifter från en slöjdkurs hösten 2018 vid Åbo Akademi. Genom tematisk analys och med hjälp av programmet Nvivo har studerandes texter analyserats och fem teman har skapats. Resultaten visar att utbytesstuderandes erfarenheter handlar om känslor och personlig utveckling, reflektioner gällande ämnesteknologi, den kommande lärarprofessionen, kontakten till och interaktionen med medstuderande och lärare, samt kopplingar och reflektioner till det omgivande samhället och hemlandet. Studien ger ett internationellt perspektiv på slöjdupplevelser, samt kunskap som hjälper mottagande universitet och lärare att i framtiden anpassa verksamheten så att studerande får bästa möjliga utbyte och erfarenhet. Med dessa artiklar önskar jag er givande och tankeväckande lässtunder, och uppmanar er att aktivt använda Techne Seriens artiklar i utbildning och forskning. Tillsammans bidrar vi till att slöjdforskningen stärks och sprids! En vacker sommardag i Vasa 2021, Mia Porko-Hudd Huvudredaktör

Ved slutten av 3. årgang for FORMakademisk går vi nå et skritt videre når det gjelder å utnytte fordelene ved digital publisering. I forrige temanummer, Research by Design, publiserte vi artikler hvor videoer var integrert i teksten som illustrasjoner. I dette nummeret benytter vi muligheten til å publisere artiklene kontinuerlig. Dette gjør at tiden fra innsending, via fagfellevurdering til publisering av artikkel blir kortet ned. Forfatterne jobber i ulikt tempo, og nå slipper forfatterne å vente på at et visst antall artikler som utgjør et nummer er klare samtidig. Denne utgaven av FORMakademisk er et åpent nummer, som vil speile noe av bredden innen forskningsfeltet design og designdidaktikk.

Skriving er en grunnleggende akademisk ferdighet som fremmer kritisk tenkning, læring, dialog og formidling. Videre er skriving en ferdighet som studenten må lære og utvikle gjennom hele studieløpet, for å bli del av det faglige fellesskapet og i forberedelse av yrkeslivet. Samtidig er skriving en generisk ferdighet som ikke enkelt kan læres i et auditorium, men som heller utvikles best gjennom praktisk øvelse, diskusjon og felles refleksjon rundt konkrete tekster. Likevel vet vi at denne siden av studentenes utvikling lett neglisjeres i konkurranse med faglig undervisning. Akademisk skrivestøtte krever en sammensatt faglig kompetanse. Ved Universitetet i Bergen har Utdanningsutvalget derfor bedt Universitetsbiblioteket (UB) om å koordinere prosjektet "Akademisk skrivestøtte ved UiB" som skal vurdere og foreslå ulike modeller for fysisk og digital skrivestøtte, og som iverksetter piloter for skrivestøtte i utvalgte fag. Som en del av prosjektet har vi særlig undersøkt former for digital skrivestøtte. Dette har ledet til underprosjektet "Tekst og kildebruk i digital læring", støttet av NB, hvor det er vår målsetning å styrke samarbeidet mellom bibliotekarer og faglærere, og sammen finne gode metoder for å utvikle digitale kursopplegg der opplæring i skriving og informasjonskompetanse er integrert i den faglige undervisningen. Med andre ord; kursopplegg hvor man lærer å skrive og skriver for å lære. I denne presentasjonen ser vi nærmere på hvorfor biblioteket må ha en nøkkelrolle i utviklingen av slike program for skrivelæring. Videre tar vi for oss hvordan vi har samarbeidet med andre enheter på universitetet for å finne og prøve ut metoder for digital skrivestøtte i faglig læring. Vi har flere positive erfaringer av samarbeidet mellom de involverte i prosjektet, men det har også vært utfordringer. Hva vil det si å delta i et samarbeidsprosjekt på tvers av enheter, avdelinger og fakultet, og hvilken betydning har det at prosjektet er forankret i øverste ledelse ved universitetet?

MNT-fag har utstrakt bruk av matematisk notasjon og diagrammer. For øvingsoppgaver og eksamen i disse fagene blir det fortsatt overveiende brukt penn og papir. Samtidig er det et økende fokus på digitalisering. Digitale innleveringer og eksamen har flere fordeler; blant annet vil det minske administrativt arbeid med lagring og distribusjon av papirbesvarelser og det vil gjøre sensors arbeid enklere da sensur kan utføres digitalt og med økt lesbarhet. Å ha innleveringer på en heldigital form kan også ha en klar pedagogisk fordel. Med de matematiske uttrykkene i en digital form kan utrykkene utnyttes til løsning av likninger i beregningsprogrammer og studentene kan gis tilbakemeldinger underveis i løsningsprosessen. Å skrive inn matematiske uttrykk på en PC er ofte tungvint og krever bruk av spesialisert notasjon som LaTeX eller pek-og-klikk verktøy som Microsoft sin ligningseditor i Word. Det samme gjelder for eksamensoppgaver i for eksempel Inspera. Det finnes også andre løsninger for digitalisering i dag, hovedsakelig basert på scanning av besvarelser. Dette innfrir noen av fordelene til digitale innleveringer, men man mangler fortsatt lesbarheten til en heldigital form, og man har ikke mulighet til å gjøre en analyse av besvarelsen for å få de pedagogiske mulighetene. Det har i de siste årene skjedd en rivende utvikling innenfor nettbrett og håndskriftsgjenkjenning. Nyere nettbrett har svært lav forsinkelse i input, høyoppløste skjermer og avanserte algoritmer for håndflategjenkjenning og håndskriftsgjenkjenning, som kombinert kan gjøre opplevelsen nærmere penn og papir. I dette arbeidet har vi undersøkt i hvor stor grad dagens teknologi er anvendelig i fag med bruk av matematisk notasjon og figurer. Vi valgte ut to fag på masternivå for maskiningeniører og lot en gruppe studenter gjøre øvingsoppgaver med henholdsvis penn og papir, et tekstredigeringsverktøy (Microsoft Word) og et nettbrett (iPad med Apple Pencil). Deretter analyserte vi opplevelsen til studentene gjennom dybdeintervju og evaluering av innsendte øvingsoppgaver. Resultatene viste at studentene opplevde nettbrett som et godt alternativ til penn og papir, og en klar forbedring sammenlignet med tekstredigeringsverktøy, men at gjenkjenningen av matematiske uttrykk fortsatt ikke er god nok til å brukes uten betydelig opplæring og trening.

Zusammenfassung Hintergrund Digitales Lernen wird in humanmedizinischen Studiengängen meist mittels Learning-Management-Plattformen wie „Ilias“ umgesetzt. Oft werden Vorlesungsfolien und Organisatorisches hierbei online gestellt. Allerdings nutzen Studierende auch externe Quellen und Lernformate in ihrem Lernprozess. Wir stellen hier die Neugestaltung unseres digitalen Lernangebotes und dessen Beurteilung durch die Studenten vor. Ziel der Arbeit Evaluation einer eLearning-Plattform für Studierende der Humanmedizin, welche übliches Lernverhalten berücksichtigt. Material und Methoden Die Plattform sollte, geordnet nach Augenstrukturen, eine Auswahl an in- und externen Lernmaterialien verknüpfen. Zu jedem Thema erstellten wir ein Skript zu den jeweiligen zentralen Inhalten, Fallbeispiele, Vorlesungsfolien, Übungsfragen und Kapitel von Lehrbüchern sowie die entsprechende Amboss-Lernkarte (Amboss GmbH, Berlin, Deutschland). Am Semesterende erfolgte eine Evaluation der Plattform. In einem Fragebogen wurden verschiedene Aussagen auf Ordinalskalen von Studierenden bewertet. Ergebnisse Die Plattform wurde mit 1,47 ± 0,54 (Mittelwert ± Standardabweichung) bewertet (n = 107; Schulnote 1 = sehr gut, 6 = ungenügend). Sie wurde mit 1,62 ± 0,77 als sehr hilfreich für das eigene Lernen empfunden (1 = sehr hilfreich, 7 = gar nicht hilfreich). Die Strukturierung der internen und externen Lernmaterialien wurde als sehr gut mit 1,44 ± 0,66 bewertet (1 = sehr gut, 7 = sehr schlecht). Im Median wurde eine Nutzungsdauer von 1–5 h angegeben (Ordinalskala <1, 1–5, 6–10, 15–20, >20 h). Diskussion Es erscheint sinnvoll, häufig genutzte externe Lernmaterialien gezielt mit der eigenen curricularen Struktur und ihren Inhalten zu verknüpfen und digital auf einer Plattform zur Verfügung zu stellen, um eine zeitgemäße Basis für Wissenserwerb für Studierende in der Augenheilkunde zu schaffen.

Presentasjon frå Wikipedia-akademiet 2015 Som bibliotekar møter du ofte de samme spørsmålene flere ganger. Du går til de samme bøkene flere ganger, forklarer at det kan være like lurt å lese avsnittet i «Norges litteraturhistorie» som å insistere på å få fjernlånt en masteroppgave fra Bergen. Hva er egentlig de nærmeste og de viktigste kildene for hun som skal skrive om Lillebror og Knerten?Noen ganger kan det også være omvendt; vi finner unike referanser til sjeldne spørsmål, og tenker «nå var jeg flink!», eller «denne kilden må jeg notere meg.» Kan Wikipedia brukes som en online notatblokk til papirbaserte og digitale kilder? Ja, sier Morten Olsen Haugen, med litt erfaring og noen forbehold kan nesten alle bibliotekarer være med på å gjøre wikipedia bedre gjennom sitt daglige arbeide. Morten er erfaren wikipedianer og rådgiver ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. I denne workshopen viser han noen eksempler på hvordan bibliotekarene kan kommunisere referansearbeidet sitt gjennom Wikipedia. Det blir rom for å diskutere eksempler, og kanskje til praktisk utprøving.

I presentasjonen legger jeg fram hovedfunnene fra tre kvalitative intervjuundersøkelser blant spanskelever i vg2 og vg3 i Norge og ved norske skoler i Spania. To av undersøkelsene ble gjennomført i 2016, mens den tredje finner sted skoleåret 2017/18. Hovedtemaer hvordan norske spanskelever eksponeres for og bruker spansk i fritida og på reiser, og hvordan de knytter sine erfaringer med spansk utenom skolen til det de lærer i spansktimene på skolen. Jeg ser spesielt på hvordan elevene eksponeres for spansk i digitale medier og gjennom deltakelse i muntlige og skriftlige kommunikasjonssituasjoner, både online og offline. Målet med undersøkelsene er å avdekke hva elevene foretar seg når de tilfeldigvis blir eksponert for spansk og når de bevisst oppsøker spansk på egen hånd. I intervjuene har elevene fortalt hvordan de går fram for å lytte til, lese, snakke og skrive spansk, delt egne språklæringserfaringer og reflektert over sammenhengen mellom læring på skolen og i fritida. Til slutt skisserer jeg noen muligheter for hvordan et utvalg tekster, som elevene har referert til i intervjuene, kan brukes i undervisningssammenheng, og hva man kan gjøre for å bevisstgjøre elevene på hvordan de kan utnytte egne språklæringserfaringer for å videreutvikle sin språk- og kulturkompetanse.

Klart sprog bidrager til en god og effektiv forvaltning. Digitaliseringen af den offentlige sektor åbner nye muligheder for at styrke og professionalisere den borgerrettede kommunikation, men skaber også nye udfordringer for de skrivende medarbejdere. Dansk Sprognævn har undersøgt hvordan der arbejdes med sproget i den borgerrettede kommunikation i danske kommuner. Undersøgelsen er baseret på en spørgeskemaundersøgelse suppleret med interviews og omfatter 13 kommuner. Rapporten tegner et billede af et område hvor medarbejderne ofte er meget optaget af at skrive klart og forståeligt, men hvor der mangler fokus, organisering og ledelsesmæssig opbakning til at opbygge de nødvendige kompetencer og til at arbejde systematisk med sprog og tekster. På grundlag af rapportens resultater anbefaler Sprognævnet at der nedsættes en arbejdsgruppe med eksperter fra fx KL, Digitaliseringsstyrelsen og Dansk Sprognævn. Arbejdsgruppen skal udarbejde forslag til hvordan indsatsen for en klar og sammenhængende digital kommunikation med borgerne kan styrkes.SummaryPlain language contributes to good and effective administration. The process of digitalising the public sector and its services provides new opportunities to strengthen and professionalise communication with citizens. However, this process also creates new challenges for employees who must produce the corresponding texts. The Danish Language Council studied how local authorities in Denmark manage language quality in their communications with citizens. The study covers 13 local authorities and is based on a questionnaire survey supplemented with interviews. The resulting scenario is one where employees are often very concerned with producing plain and comprehensible language, yet management lacks a focus on organised communication and does not support or build employees’ competences for systematically working with texts and language. Based on these results, the Danish Language Council recommends the establishment of a task group consisting of experts from e.g. the Local Government Denmark, the Danish the Agency for Digitisation and the Danish Language Council. The main assignment of the task group will be to submit proposals on how to strengthen plain and coherent digital communication with citizens.

Etter et utall fagreferentkonferanser med pusjing av elektroniske tidsskrifter og bøker, er det på tide at noen tar opp spørsmålet om sikkerheten1: Sikkerhet for at innholdet i elektroniske tidsskrifter og bøker i det hele tatt fins, og ikke bare blir borte en dag. Sikkerhet for at innholdet ikke blir forandret, slik at det brukerne får lese, er ekte.Det som truer innholdets eksistens, er dels ytre forhold, dels indre, datatekniske forhold. Ytre farer er alt, fra forhold som truer uansett medium: vann, brann, naturkatastrofer, vold og sabotasje, til datatekniske forhold: På den ene sida holdbarheten. (Ingen kjente lagringsmedier holder på innholdet lenger enn i forholdsvis få år.) På den andre sida format- og programproblemer. (Noe kan skje med forlag/agent, eller de kan kutte tilgangen - med overlegg eller av vanvare.) Det som truer innholdets kvalitet, er først og fremst målretta forsøk på endring: forskningsfusk, historieforfalskning eller “vanlig” kri¬minalitet. Dette er realiteter en må regne med. Går det an for Amazon å “tilbakekalle” hele verk, slik det skjedde med Orwells romaner sist sommer, lar det seg naturligvis godt gjøre å forandre innholdet. Her fins det historiske forbilder, som Bolsjaja Sovetskaja Entsiklopedija. I elektronisk form blir slikt bare lettere, også fordi elektroniske tids¬skrifter lagres utenfor biblioteket og i utlandet.Hva kan en gjøre? I tillegg til å gjøre det samme som med trykt materiale (mange eksemplar som lagres spredt osv.), må innholdet i elektroniske tidsskrifter og bøker migreres: En må (stadig) overføre innholdet ikke bare fra ett medium til et annet, men fra en programvare til en annen og fra en maskin til en annen når det blir nødvendig. Hvis ikke blir innholdet ødelagt. Trykt materiale kan “bare” lagres, men skal det ha noen mening å si at en lagrer noe digitalt, forplikter en seg til å migrere innholdet med regelmessige (ulike) mellomrom, alt etter hvordan program- og maskinvare kommer til å utvikle seg - i all framtid. Digitalisering er i virkeligheten begynnelsen på en prosess. Den krever en stabil institusjon som kan stå for utførelsen, og det er igjen et økonomisk spørsmål. Det skal ikke mer til enn en ny regjering ved neste stortingsvalg før alt digitalisert innhold er i fare…Hva må gjøres? Elektroniske ressurser må vi ha. Men en kan ikke bare abonnere på tilgang til noe som er et sted en overhodet ikke har kontroll over. En må kjøpe materialet, og kopiere det i et passende antall for oppbevaring på flere trygge steder. Og migrere. Men en bør også sikre seg med å oppbevare innholdet i trykt form noen steder. Det gjør det også prinsipielt umulig å gjøre endringer i innholdet. Ikke engang innlagte/skjulte elektroniske triks vil nytte. Og da er det mest praktisk fortsatt å kjøpe trykte tidsskrifter og bøker – i tillegg til de elektroniske utgavene. Bare på den måten kan vi virkelig sikre og få kontroll over våre egne samlinger og investeringer – til bruk for studenter og forskere i all overskuelig framtid. 1 Jeg skal ikke si noe om hva som er mest praktisk i daglig bruk, skjerm eller papir. Jeg skal heller ikke snakke bedriftsøkonomi: Sparer en egentlig noe ved å gå over fra papir til elektronikk? Og jeg skal ikke si noe om forholdet mellom “samme” innholdet i elektroniske og tilsvarende trykte tekster der de fins.

Mobil læring er et emne på vej frem. Det er ikke kun det konstant tiltagende antal af konferencer om m-læing, der understøter dette faktum (Traxler 2007). Overgangen fra at betragte fordelene og ulemperne ved m‐læing i praksis til dannelse af teorier karakteriserer også hvordan denne disciplin er ved at blive voksen. Sidst men ikke mindst implementeres i stigende grad projekter med mobiltelefoner og med relevans for læring, som bliver realiseret inden for og uden for skolen, i job- og fritidssammenhæge. Såanne projekter stræber mod at forbedre læing og undervisning, lære-, skrive- og læringskompetencer for at støtte fremmøde, adfærd og sociale fædigheder, og for at imødegå den digitale kløft, social udelukkelse osv. helt generelt: "Research into mobile learning is the study of how the mobility of learners augmented by personal and public technology can contribute to the process of gaining new knowledge, skills and experience" (Sharples et al. 2007). Målene i forbindelse med forskning er lige såforskellige som måderne, hvorpå m-læring implementeres - de funktioner, der bliver anvendt på mobiletelefonerne, er lige så omfattende som elevernes aktiviteter. Den pæagogiske dimension bag målet om at opnå kontinuerlig læring med fokus på elevernes erfaringer, kulturelle praksisser, viden osv. fra hverdagen opstår på baggrund af mindst to dimensioner: En af disse er behovet for livslang læring der har en uddannelsespolitisk dimension (se f.eks. COMM/EAC 2008). Livslang læring tager ikke kun formel og ikke‐formel læing i betragtning, men også uformel læing, der refererer til områder og aktiviteter som ikke direkte er at finde i uddannelsesmæssige sammenhænge men hovedsagligt i elevens hverdag. Denne tilgang fastholder perspektivet om integration af uformel læring i sin bredeste forstand i skolesystemet, men med et behov for at moderere denne uformelle læing og for at gøe eleverne opmæksomme på hvordan de produktivt kan bruge deres møstre i deres læing. En anden dimension refererer til skolen som et sted, hvor der er plads til uformelle aktivitetsmøstre og handlingsorienteret mediebrug i specifikke situationer f.eks. i forbindelse med projektforløb. I den resterende tid dominerer skolens regler, og aktiviteter der normalt foregå uden for skolen kan måske medføre regler og begræsninger, som kan være prekære for eleverne, hvilket Herbert Schweizer (2007) skitserer. Men i stedet for at udvikle såanne kløfter er det skolens opgave at støtte eleverne i deres meningsdannelse og læring, selvom det er nøvendigt at moderere forholdet mellem skolens og hverdagens perspektiver samt at sætte information og viden ind i den rette sammenhæng. Alligevel bliver denne opgave realiseret ret tøvende.I denne artikel bliver spørgsmålet om kontinuitet inden for læring sat i forbindelse med at skabe relationer mellem elevens kulturelle praksisser og uformelle læring uden for skolen og læring med mobile medier inden for skolens rammer. Som det vil vise sig, bliver mobiltelefoner brugt som redskaber i skoler, men deres "originale" formål, der stammer fra elevernes daglige brug af mobile medier, bliver sjældent taget i betragtning. Det lader til, at dette afhænger af lærerens didaktiske design; jo mere undervisningen er rettet imod at eleverne selv er organiserede og ansvarlige for deres læring, des mere synes brugen at fokusere på de mobile mediers situerede betydning og deres respektive egenskaber. Derfor bliver mobiltelefonen nogle gange brugt mere formelt som et redskab inden for læring, og nogle gange bruges den under forholdsvis uformelle vilkår og i overensstemmelse med situerede krav og elevens kulturelle praksisser. Personlig, kommunikativ og samarbejdsmæssig læring såvel som elevernes viden/praksisser bliver derfor fremhævet.

Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.