Um die anderen Arten von Veröffentlichungen zu diesem Thema anzuzeigen, folgen Sie diesem Link: Biblioteket som en mötesplats.
Zeitschriftenartikel zum Thema „Biblioteket som en mötesplats“
Geben Sie eine Quelle nach APA, MLA, Chicago, Harvard und anderen Zitierweisen an
Machen Sie sich mit Top-50 Zeitschriftenartikel für die Forschung zum Thema "Biblioteket som en mötesplats" bekannt.
Neben jedem Werk im Literaturverzeichnis ist die Option "Zur Bibliographie hinzufügen" verfügbar. Nutzen Sie sie, wird Ihre bibliographische Angabe des gewählten Werkes nach der nötigen Zitierweise (APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver usw.) automatisch gestaltet.
Sie können auch den vollen Text der wissenschaftlichen Publikation im PDF-Format herunterladen und eine Online-Annotation der Arbeit lesen, wenn die relevanten Parameter in den Metadaten verfügbar sind.
Sehen Sie die Zeitschriftenartikel für verschiedene Spezialgebieten durch und erstellen Sie Ihre Bibliographie auf korrekte Weise.
1
Olsson, Lars, und Anna Brunner Cederlund. „Det tredje rummet som mötesplats“. Pedagogisk forskning i Sverige 25, Nr. 4 (16.12.2020): 87–89. http://dx.doi.org/10.15626/pfs25.04.06.
Der volle Inhalt der Quelle
2
Bent Christiansen, Bent. „"Biblioteket som musikkens skatkammer"“. Bibliotekshistorie 7, Nr. 1 (10.06.2005): 170–98. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v7i1.35909.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I tidsskriftet Bibliotekaren kan man i årgang 1957 under overskriften "Grammofonpladeudlån" læse interessante erfaringer, som bibliotekar Helge Jensen (senere Albrecht) fik under en studierejse til engelske musikbiblioteker.1 Her kommer han også ind på bibliotekarens kvalifikationer og skriver bl.a.: "Af bibliotekaren kan man forlange, at han skal have nogen føling med musikken, og han må have noget kendskab til orkestre, dirigenter og eksekutører, som forekommer på pladerne. Den fortrolighed og de erfaringer, bibliotekaren far ved det daglige arbejde med samlingen, må være kvalifikationer nok. [...] Hvad danske bibliotekarer far brug for, kunne de måske erhverve på kursus foranstaltet af Danmarks Biblioteksskole. [...] Bibliotekarens rådgivende arbejde bliver formodentlig ret beskedent. Ganske vist vil lånerne komme til at danne et bredt udsnit af befolkningen, men det bliver den del, som er velorienteret om emnet, og som har en bevidst og sikker holdning over for musikstoffet. [...] Nogen grund til at puste spørgsmålet om bibliotekarens kvalifikationer så stærkt op, er der efter min mening ikke. Selv om man måske nødig vil høre sandheden, må det dog frem, at det i det store og hele snarere er formidling end vejledning, der bliver tale om."
3
Rasmussen, Casper Hvenegaard, Henrik Jochumsen und Dorte Skot-Hansen. „Forord“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 1 (22.03.2017): 3–4. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26051.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Titlen Biblioteket i byens rum skal forstås sådan, at biblioteket både kan betragtes som en bygning, der gennem performativ arkitektur præger byens rum, og som en arena for møder på tværs af livstile, generationer og kulturer, der bidrager til byens identitet, kreativitet og sammenhængskraft. Eller med andre ord: Hvordan biblioteket som rum ”udvider vores forståelse af, hvordan offentlige rum ser ud, og hvad de kan bruges til”,
4
Thomsen, Kirsten. „Best Practice: Forskningsbiblioteket som forundringssted“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 1, Nr. 3 (22.03.2017): 81–90. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v1i3.26080.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Det Humanistiske Fakultetsbibliotek som et tredje sted.Indsigt og udsyn. Biblioteket bor i et glashus – himlen spejler sig i de store ruder og gør grænsen mellem inde og ude diffus - meget symbolsk, fordi en osmose finder sted, når uendelige mængder elektronisk materiale transmitteres og bøgerne på hylderne kontinuerligt taler om andre bøger - derude. Til trods for sit flygtige ydre er biblioteket loaded med substans, fordi det er et videncenter, statisk og dog akkumulerende i sin bestand, men dynamisk i den forstand at det formidler viden.
5
Clausen, Helge. „Tre efterreformatoriske katolske biblioteker i København indtil 1962“. Bibliotekshistorie 7, Nr. 1 (10.06.2005): 110–69. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v7i1.35908.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Tidligt i Kirkens historie er bøger blevet anset som åndelige våben. Denne tradition kan føres tilbage til jødedommen, men også apostlen Paulus har understreget betydningen af 'åndens sværd' i kampen mod det onde. I klostrene i middelalderen var biblioteket det vigtigste rum efter kirken og sakristiet. Biblioteket var ofte placeret ved sakristiet, og har givetvis haft sin oprindelse i den samling af liturgiske bøger, der fandtes der. Munkene skulle anvende de liturgiske bøger i deres tidebønner og messer i lovprisningen af Gud og kampen mod djævelen. Men ud over denne kontinuerlige brug af 'åndens sværd' forordnede Benedikt i sin Regels kapitel 48, at der for den enkelte munk hver dag skulle afsættes flere timer til læsning; denne beskæftigelse blev intensiveret i fastetiden, hvor hver munk ved fastetidens begyndelse skulle have udleveret en bog fra biblioteket, som han skulle læse i løbet af fastetiden som en særlig indsats for at fremme sin åndelige udvikling. I det hele taget blev biblioteket betragtet som et våbenkammer, jf. den gamle sentens Claustrum sine armario sicut castrum sine armamentario (Et kloster uden bibliotek er som en fæstning uden våbenkammer). Der er i dag almindelig enighed om benediktinernes enorme indsats som bærere og udbredere af den klassiske og kristne kultur, herunder bogkulturen, i Europa i hele middelalderen.
6
Rasmussen, Casper Hvenegaard, Henrik Jochumsen und Dorte Skot-Hansen. „Biblioteket som mødested : Sociologisk legitimitet og inspiration fra byplanlægningen“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 1 (22.03.2017): 51–59. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26061.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Gennem de seneste 10 år er folkebibliotekerne i stigende grad blevet italesat som offentlige mødesteder med det resultat, at det i dag er svært at finde en lokal biblioteksplan eller et debatudspil om fremtidens bibliotek, hvor mødestedsfunktionen ikke er nævnt. Formålet med denne artikel er indledningsvist at beskrive og analysere den øgede italesættelse af biblioteket som mødested. På den baggrund konkluderes det, at der findes flere sociologisk funderede legitimeringer af bibliotekets mødestedsfunktion. Der er altså tale om en relativ klar forestilling om, hvorfor biblioteket skal fungere som et mødested. Derimod er der ikke mange bud på, hvordan biblioteket i praksis kan understøtte ophold og møder i det fysiske biblioteksrum. Afsættet for den efterfølgende diskussion af principper for indretning af biblioteksrummet er de dele af byplanlægningen, som i over 40 år har været optaget af, hvordan der kan skabes levende og mangfoldige rum mellem husene. Da visionen for biblioteksrummet som mødested er den samme, kan bibliotekerne lade sig inspirere af byplanlægningen.
7
Dahlkild, Nan. „Biblioteket som rum i byens rum“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 1 (22.03.2017): 21–36. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26055.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I artiklen undersøges det, hvorledes ændringer i bibliotekernes karakter og opgaver afspejler sig i deres rumlige udvikling og placering som rum i byens rum. Med udgangspunkt i teorier om bysociologi og offentlighedsformer undersøges sammenhængen mellem bibliotekernes indre og ydre rum. Udviklingen fra samlinger med lukkede hylder til gradvis større åbenhed, flere aktiviteter og indtænkning i byplanlægning og kulturpolitik dokumenteres og eksemplificeres. Konkret undersøges biblioteksrummets udvikling fra de første bygninger og projekter over bibliotekskatedraler og videnstempler til bredt kulturelt og socialt orienterede institutioner. Udviklingen sættes i forhold til både bibliotekernes funktioner og materialer fra samlinger til netværk, ligesom undersøgelsen inddrager betydningen af forskellige arkitektoniske retninger og udtryk. Bibliotekstyper og placeringer belyses ud fra såvel internationale som danske eksempler. Afslutningsvis perspektiveres eksemplerne på indtænkning af biblioteker i byens rum med forslag til planlægning af selve biblioteksrummet som byrum.
8
Larsen, Michael Linde. „Best Practice: Biblioteket, bogen og brugeren“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 1, Nr. 3 (22.03.2017): 91–98. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v1i3.26081.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Der var engang hvor litteraturen hovedsagligt var forbundet med alvor og det at læse var et dannelsesprojekt. Jørgen Thorgård bestyrede f.eks. bogprogrammet "Bøger" i Danmarks Radio, hvor de store spørgsmål blev stillet med udgangspunkt i litteraturens verden, og hvor målet var at snakke sig frem til en eller flere sandheder. Seerne var ikke i tvivl om, at det at læse var forbundet med lærdom og alvor. Samme tendens kunne identificeres på de danske folkebiblioteker. Her var forfatterne og værkerne i centrum, og en genre som krimi var ikke velset. De danske folkebibliotekarer så det som deres opgave at oplyse og berige befolkningen med det bedste af den litteratur som fandtes på bibliotekets hylder
9
Olesen-Bagneux, Ole. „Da biblioteket blev til arkitektur : En diskussion af to teorier om antikkens biblioteksarkitektur“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 2 (22.03.2017): 5–15. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i2.26043.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Man ved ikke særlig meget om antikkens biblioteker. Skriftlige fragmenter, bygningsrester og andre arkæologiske kilder, som billeder og skriveudstyr, udgør summen man kan forske i og konkludere ud fra. Først i det 20. århundrede har man fået tilstrækkeligt med kildermateriale til at teoretisere om antikkens biblioteker, og to sådanne teorier diskuteres i denne artikel. Den ene teori, fremsat af Lionel Casson, omhandler bibliotekets indre rum, hvorimod den anden teori, fremsat af Gaëlle Coqueugniot, omhandler bibliotekets ydre fremtoning, som en arkitektonisk helhed. Efter at hver af teorierne er blevet præsenteret og diskuteret, betragtes de under ét, hvilket muliggør en diskussion af tilblivelsen af biblioteket som arkitektur. Biblioteksarkitekturen opstod ikke parallelt med udviklingen af biblioteket som samling af litteratur - snarere tværtimod.
10
Gram, Lise Kloster. „BEST PRACTICE: Er biblioteket performancelitteraturens bogomsalg?“ Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 1, Nr. 1-2 (22.03.2012): 81–89. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v1i1-2.25769.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Tidens litteratur er i stigende grad en litteratur, der finder sted uden for bogens rammer. Vi oplever den på scenen, hører den bippe ind på mobiltelefonen, følger den mellem venners statusopdateringer på Facebook, passerer den på gaden som street art, downloader den som applikation og finder den stikke frem blandet med andre kunstformer. Litteraturen anno 2012 breder sig således ud over bogen til et udvidet felt. Og vel at mærke et felt, der til stadighed ekspanderer, idet antallet af platforme, hvor litteraturen finder sted, er i vækst.
11
Guldberg, Helle. „Studiekompetence - studiestøttende aktiviteter“. Revy 42, Nr. 4 (04.12.2019): 18–19. http://dx.doi.org/10.22439/revy.v42i4.5869.
Der volle Inhalt der Quelle
12
Audunson, Ragnar. „Nordens viktigste bibliotekforsker siden 1980-tallet? Et forskningsbasert grunnlag for refleksjon om bibliotekets legitimitet“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 5, Nr. 2 (13.03.2016): 17–20. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v5i2.25857.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Det er ikke så mange forskere som opplever at resultatene og perspektivene deres sprenger seg ut av den akademiske boblen og blir tatt i bruk på praksisfeltet. Dorte Skot-Hansen har opplevd det i større grad enn de fleste. Hennes bok fra1994 der hun skisserer fire roller for folkebiblioteket - kunnskapssenteret, informasjonssenteret, kultursenteret og sosialsenteret - var kanskje det viktigste forskningsarbeidet om folkebibliotekenes samfunnsrolle som ble publisert i Norden i siste halvdel av forrige århundre. Boka har preget tenkningen til bortimot en generasjon folkebibliotekarer - også i Norge. (Andersson & SkotHansen, 1994). Nå har fireromsmodellen som hun har utviklet sammen med kollegene Henrik Jochumsen og Casper Hvenegaard Rasmussen overtatt og preger mye av tenkningen når dagens folkebibliotekarer skal planlegge og utvikle bibliotek som er relevant for det flerkulturelle og senmoderne samfunnet. (Jochumsen, Hvenegaard Rasmussen & Skot-Hansen, 2012). Hun er også sentral i tenkningen som ligger bak vendingen fra biblioteket som en arena for opplysning og kunnskap til biblioteket som en arena for opplevelse og merkevarebygging av det lokalmiljøet det er plassert i.
13
Delica, Kristian Nagel. „Biblioteker og social kapital : Et diskuterende litteraturstudie af nyere forskning“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 2 (22.03.2017): 33–44. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i2.26045.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Dette litteraturstudie giver et overblik over danske og internationale studier af bibliotekets rolle i skabelsen af social kapital. Dette har ikke fået meget opmærksomhed i den danske biblioteksforskning, hvilket det derimod har i en række internationale studier. Læses studierne på tværs, bliver det tydeligt, at biblioteket spiller en væsentlig samfundsmæssig rolle. Studierne viser (1) at der er stor tillid til biblioteket som samfundsmæssig institution, (2) at biblioteket udgør et unikt mødested for alle, (3) at biblioteket spiller en betydende rolle i dannelsen af social kapital – både for den enkelte medborger, mere kollektivt, institutionelt og på områdeniveau, men også (4) at det er vanskeligt at bestemme kausalitetens retning: skaber biblioteket social kapital eller er der høj social kapital i de samfund, der har en veludbygget bibliotekssektor? Artiklen påpeger afslutningsvist, at debatterne om bibliotekets fremtid med fordel kan inspireres af de gennemgåede studier, og at én mulig praksisrettet strategi i de kommende år, er at arbejde eksplicit mod det 'sociale bibliotek'.
14
Nørr, Erik. „En ung og aktiv overbibliotekar Chr. Bruun og Det kgl. Bibliotek i 1860erne“. Bibliotekshistorie 3, Nr. 1 (09.06.1990): 89–130. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v3i1.35883.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I april 1862 skete der et systemskifte i »Det store Kongelige Bibliothek«. Den 31-årige Christian Walter Bruun efterfulgte den 80årige E. C. Werlauff (1823-61) og den 69-årige J. A. Bølling (1861-62) som leder af biblioteket, den officielle titel var bibliotekar (fra 1893 overbibliotekar). Forgængerne havde været kompetente folk, men biblioteket havde delvis stået i stampe i Werlauffs seneste år, og J. A. Bølling, der havde været souschef i en række år, blev først udnævnt et år, før han døde
15
Audunson, Ragnar, und Svanhild Aabø. „Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 1 (22.03.2017): 39–50. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26058.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Er bibliotekfeltets nye ideer om bibliotekene som møteplasser i lokalsamfunnet og motorer for integrasjon og bygging av lokalsamfunn med sammenhengskraft i samsvar eller i konflikt med holdninger i omgivelsene? Med utgangspunkt i ett case, en flerkulturell bydel i Oslo, søker artikkelen å avdekke hvordan interessentene i et biblioteks lokalmiljø - politikere, forvaltning, skoler, barnehager, frivillige organisasjoner og den alminnelige borger - ser på bibliotekets rolle som møteplass og lokalsamfunnsutvikler. Forskningsdesignet var sammensatt, med vekt på fokusgruppeintervjuer med nøkkelaktører i lokalmiljøet samt representanter for beboerne, både bibliotekbrukere og ikke-brukere. Funnene viser at alle informantgruppene, inklusive beboere som nå ikke bruker lokalbiblioteket, hadde et sammensatt og variert syn på hvilken rolle biblioteket kan spille lokalsamfunnet, og forskjellene mellom dem var små. De la vekt på rollen som lavintensiv møteplass som fremmer samhørighet, som integrasjonsarena og flerkulturell møteplass og som stedsutvikler (placemaker) som kan bidra til å utvikle lokal identitet - langt på vei i tråd med bibliotekfeltets ideer.
16
Jochumsen, Henrik. „Biblioteksmodeller til tiden : Dorte Skot-Hansen og biblioteksudviklingen“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 5, Nr. 2 (13.03.2016): 45–50. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v5i2.25864.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Hvad er et folkebibliotek egentligt i et senmoderne globaliseret videns- og oplevelsessamfund, hvor begreber som oplysning, dannelse og kvalitet ikke har entydig betydning, og hvor en væsentlig del af det, der foregår på biblioteket, ligger fjernt fra både bibliotekets etymologiske udgangspunkt: Et samlingssted for bøger og fra folkebibliotekets oprindelige raison d'etre: Den rigtige bog til den rigtige låner? Og er der overhovedet brug for biblioteket i en digital tidsalder, hvor vi hver især kan skabe vores eget bibliotek med flydende tilgang af de informationer og oplevelser, vi har behov for?
17
Nørgård, Rikke Toft. „Det hybride bibliotek“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 12, Nr. 1 (14.04.2020): 1–5. http://dx.doi.org/10.15845/noril.v12i1.3056.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Biblioteker, uddannelse, læring og forskning har altid været tæt sammenfiltrede. Biblioteket bliver flittigt anvendt som studiekammer, cafe, læseplads, informationshub, mødested, kursusudbyder, skriverefugium, læringsmiljø og meget andet af bibliotekarer, forskere, undervisere, studerende og borgere i al almindelighed. Dette gør sig i særdeleshed gældende for universitetsbibliotekerne der er en afgørende faktor i forhold til at forbinde den mangfoldighed af roller, rum og praksisser der udspiller sig på de videregående uddannelsesinstitutioner. På den måde er biblioteket i sig selv en hybrid samtidig med det hybridiserer institution og samfund gennem faciliteringen af hybride netværksformer, læringsmiljøer og mødesteder.
18
Tveit, Åse Kristine. „Å lese for å fortelle : Performativ litteraturformidling“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 1, Nr. 3 (22.03.2017): 41–50. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v1i3.26075.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Artikkelen tar utgangspunkt i et fortellerkurs for ungdom i et norsk folkebibliotek, og undersøker gjennom observasjon og intervjuer hvordan kurset fungerte som litteraturformidlende aktivitet. Kursdeltakerne var utelukkende jenter, og fire av disse stilte opp til intervju. Kurset analyseres ved hjelp av to modeller; en hentet fra performanceteorien og en hentet fra bibliotek- og informasjonsvitenskapen. Analysene viser at fortellerkurset på biblioteket fungerte som lesestimulering, men også i høy grad som arena for kreativitet og læring, som sosial arena der vennskap ble knyttet, og som ”empowerment” for deltakerne. For jentene på kurset var det sentrale i alle disse funksjonene aspektet av underholdning og opplevelse. Med tekster som utgangspunkt for et kurs som gav et mangfold av positive virkninger, kan man hevde at fortelleraktivitet for unge brukere er en naturlig måte å utvikle bibliotekets formidlingsarbeid på.
19
Astrup Jacoben, Katrine, Lone Bredahl und Kamilla Husen Jensen. „Ph.d.-studerende + bibliotek = @Philoteket“. Revy 43, Nr. 4 (21.11.2020): 13–16. http://dx.doi.org/10.22439/revy.v43i4.6101.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
"Kan man med events og et område på biblioteket dedikeret til SDU’s ph.d.-studerende bidrage til at øge trivslen under ph.d.-forløbet? Ja, det mener vi faktisk er lykkedes med ph.d.-caféer og Philoteket, som med stabil drift og gode fysiske rammer skaber betingelser for et bedre ph.d.-forløb."
20
Hjørland, Birger. „Visioner for forskningsbiblioteker. Et forsknings- og uddannelsesperspektiv“. Dansk Biblioteksforskning 5, Nr. 2/3 (26.10.2009): 21–35. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v5i2/3.97447.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Artiklen analyserer de udfordringer, som den digitale udvikling stiller forskningsbibliotekerne overfor. Den betragter kort forskningsbibliotekernes kernefunktioner, der i lyset af digitalisering ikke længere kan isoleres fra forlagsfunktioner og visse andre typer af formidlingsfunktioner. Visionen i denne artikel er ikke biblioteket som et fysisk sted, men løsning af informationsopgaver i relation til videnskabelig kommunikation og formidling, herunder undervisning i informationssøgning (dvs. etablering af ”information literacy” hos brugerne) og etablering af metadata, der gør en forskel. Biblioteksvæsnets organisation må gentænkes, og modeller a la KVINFO eller det tyske Zentrum für Psychologische Information und Dokumentation (ZPID) ses som mulige fremtidsmodeller. Artiklen belyser, hvordan problemstillinger og fremtidige kvalifikationer må udvikles med udgangspunkt i videnskabsstudier.
21
Gottrup, Rikke, und Margrethe H. Møller. „Borgerservice og offentlige digitale løsninger på bibliotekerne : Retlige og biblioteksfaglige udfordringer i vejledningen“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 5, Nr. 3 (08.03.2016): 21–38. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v5i3.25787.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Formålet med artiklen er at undersøge de retlige og de deraf følgende biblioteksfaglige udfordringer i forbindelse med den vejledning i offentlige digitale selvbetjeningsløsninger, der i forbindelse med den fællesoffentlige digitaliseringsstrategi er kommet til som en ny opgave på mange danske folkebiblioteker. Undersøgelsen bygger dels på feltstudier gennemført i vinteren 2013/14 som led i forskningsprojektet "Borgerservicevejledning på biblioteket", og dels på regler og retspraksis på det forvaltningsretlige område. I artiklen beskrives vejledningstyper og centrale problemstillinger, der kunne iagttages i feltstudierne, og der peges på retlige udfordringer i forhold hertil. Artiklen afsluttes med en række opmærksomhedspunkter i forhold til den faglige indsigt og bevidsthed, der kræves af biblioteksmedarbejderen i rollen som vejleder og repræsentant for kommunen.
22
Dahl, Tor Arne, und Anne Mangen. „Deep reading i biblioteket : Et kritisk lys på håndteringen av e-bøker i fag- og folkebibliotek“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 4, Nr. 1 (15.03.2015): 5–21. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v4i1.25940.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Bibliotekene ivrer etter å kunne tilby e-bøker til lå- nerne. I Norge har de fleste fagbibliotekene lenge hatt store samlinger av e-bøker, mens folkebibliotekene først fra 2013 kunne tilby norskspråklige titler. I denne artikkelen undersøker vi hvordan bibliotekenes e-boktilbud understøtter deep reading, som betegner konsentrert og sammenhengende lesing av lineær og hovedsakelig skriftbasert tekst. Denne typen lesing blir ansett som truet av leseadferden på Internett, som kjennetegnes av multitasking og hyppige avbrudd. I artikkelen presenteres tverrfaglig empirisk forskning på digital lesing med spesiell vekt på ulike leseteknologiers affordanser, og funnene derfra ses i sammenheng med e-boktilbudene i henholdsvis fagog folkebibliotek i Norge. Gjennomgangen viser at fagbibliotekenes e-bøker i liten grad gir støtte til deep reading i læringssammenheng, mens folkebibliotekenes tilbud fungerer bedre. Dagens leseteknologier i kombinasjon med bibliotekenes utlånssystemer gjør at e-bøker ikke kan erstatte papirbøker, men vil kunne fungere godt som et supplement til fysiske eksemplarer.
23
Kirkegaard, Preben. „Danske folkebiblioteker under besættelsen“. Bibliotekshistorie 6, Nr. 1 (10.07.2002): 77–90. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v6i1.35902.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Det historiske tidsrum, der skal beskrives, er 1940-45, og vi kan yderligere præcisere det fra 9. april 1940 til 5. maj 1945. Da jeg er blevet bedt om at redegøre for mine personlige erfaringer fra folkebiblioteksarbejdet, ja, så lader stedet sig præcist lokalisere til Århus Folkebibliotek, som tillige var centralbibliotek og derfor betjente et stort landdistrikt med mange sognebiblioteker, for at være helt nøjagtig havde vi 66 selvstændige sognebiblioteker, og hertil kommer et antal udlånssteder, som vel bringer tallet op på hen ved 100 enheder. Århus havde 90.898 indbyggere og i biblioteket var indskrevet 14.949 voksne lånere, som lånte 361.172 bøger i løbet af det første krigsår, hvor budgettet var på 154.140 kr. og bogbestanden 49.147 bd. Da børne- og skolebiblioteker i disse år var selvstændige administrative enheder, udelukker jeg omtalen af deres arbejde.
24
Gissel, Svend. „Stemninger på Det kgl. Bibliotek i sommeren 1846“. Bibliotekshistorie 4, Nr. 1 (10.06.1992): 40–53. http://dx.doi.org/10.7146/bh.v4i1.35888.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I begyndelsen af juli måned 1846 besluttede en kreds af bibliotekarer på Det kgl. Bibliotek i København at sende en »generalskrivelse« til deres gode ven og kollega C.J. A. Philipsen, som af helbredsgrunde havde afbrudt en tjenesterejse i Tyskland og var taget på kurophold i Karlsbad i Böhmen. Philipsen, der fungerede som amanuensis ved biblioteket, havde selv i et brev til institutionens samlende midtpunkt, bibliotekssekretær J. A. Bølling, opfordret de hjemmeværende til i fællesskab at lade høre fra sig og ikke mindst fortælle om deres ferieplaner, efter at han først havde omtalt de lidelser, der havde givet anledning til afbrydelsen afrejsen. Philipsen havde gennemgående et dårligt helbred og døde to år efter, kun 40 år gammel.
25
Skouvig, Laura. „Bibliotekshistorie: død eller dristig?“ Dansk Biblioteksforskning 3, Nr. 1 (27.10.2007): 5–16. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v3i1.97546.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Denne artikel belyser den bibliotekshistoriske forsknings status og formål internationalt og i Danmark. Ønsket er at skabe øget synlighed for og debat om bibliotekshistorien. Dette gør forfatteren med udgangspunkt i en række inspirerende artikler i tidsskrifterne The Library Quarterly og Library History. Disse artikler peger dels på nødvendigheden af en bredere teoretisk tilgang til den bibliotekshistoriske forskning, dels på en løsrivelse af bibliotekshistorien fra biblioteket som institution for i stedet at bruge betegnelsen information history. Den oversigt, der gives af den internationale forskning, har ikke som hensigt at give et fuldstændigt overblik, hvorfor den kun inddrager nyere tendenser. Ligeledes giver artiklen kun et overblik over den danske forsknings periodisering af folkebibliotekernes historie og konstruktionen af udviklingen som det bærende i historien. Artiklen konkluderer på denne baggrund, at bibliotekshistorien langt fra er død, hverken i Danmark eller i udlandet.
26
Kaaber, Christian. „Bispens bibliotek. Thomas Kingo og hans bøger“. Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 57 (01.09.2018): 117. http://dx.doi.org/10.7146/fof.v57i0.118770.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Christian Kaaber: Bispens bibliotek. Thomas Kingo og hans bøger
Salmedigteren og biskoppen Thomas Kingo (1634-1703) efterlod et efter samtidens danske forhold meget stort bibliotek, hvoraf langt det meste kom på auktion i Odense i 1704. Den trykte auktionskatalog giver et mangfoldigt billede af, hvad Kingo havde til rådighed i boglig henseende. Kingo erhvervede i 1694 sin svigerfar, lægen Christoffer Balslevs bibliotek, hvilket forklarer den signifikante tilstedeværelse af lægefaglig litteratur samt talrige naturvidenskabelige bøger. Kingo opnåede dermed at eje et universalbibliotek, og katalogen viser, at han rådede over bøger, der støttede hans virke både som teolog, statsmagtens embedsmand og som åndelig og historisk funderet digter. Biblioteket giver derudover overraskende vinkler på Kingo som politisk interesseret menneske – her optræder samtidige stærkt kontroversielle bøger fra både ind- og udland, og Kingo har kunnet gøre sig fortrolig med tænkning og historieskrivning, der modsagde den danske absolutisme, hvis aktive og stedse loyale tjener han var i som såvel digter som embedsmand. Katalogen dokumenterer hans virke og vekslende succes som forlægger, ligesom den dokumenterer hans for samtiden usædvanlige sprogfærdigheder: Kingo beherskede fra sin barndom engelsk i en grad, der er helt usædvanlig for samtiden og ejede et bredt udvalg af engelsk litteratur inden for alle hans virkefelter samt en række maritime værker, der peger i retning af hans svogerskab med en samtidig engelsk skibsbygger i svensk tjeneste.
27
Marling, Gitte. „Performativ arkitektur & hybride kulturprojekter“. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, Nr. 1 (22.03.2017): 5–20. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26053.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
En analyse af ’Bibliotek + Kulturhus’ i Københavns Nordvestkvarter.Artiklen har til formål at sætte fokus på arkitekturens rolle i forbindelse med ønsker om at skabe hybride kulturprojekter. Det er tesen, at en bevidst anvendelse af performative arkitektoniske virkemidler har stor betydning for et hybridt kulturprojekts mulighed for at virke som sådan. Med udgangspunkt i en case - analyse af det nye Bibliotek + Kulturhus på Bispebjerg i Københavns Nordvestkvarter, undersø- ges det, hvorledes det arkitektoniske formsprog og de anvendte performative virkemidler spiller sammen med de mange forskelligartede programmer og funktioner, som bygningskomplekset rummer. Biblioteket er skabt i et samarbejde mellem arkitekter, medarbejdere og lokale kommende brugere. Det fungerer i dag som et meget væsentligt støtte - og samlingssted for mange af kvarterets børn, unge og familier i deres forsøg på at integrere sig i og (be-)gribe det danske samfund. Artiklen introducerer begreberne hybride kulturprojekter og performativ arkitektur og den indkredser begreber vedrørende arkitektonisk oplevelse. Der gøres i forbindelse med casestudiet brug af en kombination af arkitektoniske analysemetoder, deltagerobservationer, ’nøgleperson-interviews’ og dokumentanalyser
28
Leergaard, Joan. „Kronik“. Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 17, Nr. 1 (01.03.2004): 65–82. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v17i1.66542.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Indhold: Tyverierne fra Det Kongelige Bibliotek før 1978 under opklaring; Musikafdelingen 12 5 år; Klippoteket og Arkiv for Dansk Jazzhistorie - oversigter nu online; Ny jazzdiskografi på cd The jazz Discography afTom Lord er nu tilgængelig som cd på Center for Musik og Teater; Danske nodeskriftprøver på nettet; Rischel og Birket-Smiths samling af trykte noder nu online; Middelalder korbog på nettet; Poul Reumerts samling kan søges online; Præsentation af Albansk Samling i Contessa Entelina på Sicilien; Orfeus online; Tegninger fra Georgia på nettet; Tilvækst i registrering af Udenlandske Ældre Samling på nettet; Brugerundersøgelse af Det Kongelige Bibliotek som universitetsbibliotek; Ny udlånsaftale i Øresundsregionen forbedrer de studerendes adgang til litteratur; Bogudgivelser og nye tidsskrifter; Carl Nielsen Studies; Diamanten - nyt kulturblad; Føreren har ordet! – boglancering; Nyt nummer af Fund og forskning; Et leksikon bliver til; Ny bog om nybyggeri og udviklingslinier for biblioteker i Østersøområdet; Foredrag; Brunch på Biblioteket; Udstillinger; Musikarrangementer; Erhvervelser
29
Jensen, Lone Bredahl, Katrine Astrup Jacobsen und Kamilla Jensen Husen. „Barrierer for det gode ph.d.-forløb og udvikling af et cafétilbud i biblioteket“. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 13, Nr. 25 (27.09.2018): 71–90. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v13i25.96698.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Denne artikel formidler et projekt, der blev gennemført i Syddansk Universitetsbib-liotek for at udvikle et støttetilbud til ph.d.-studerende. Projektet skulle dels afdæk-ke interessen, dels udvikle tilbuddets nærmere form og indhold. En bagvedliggende tanke var, at tilbuddet – for at blive en succes – skulle adressere de barrierer, ph.d.-studerende oplever i deres ph.d.-forløb.Personlige interviews med ph.d.-studerende pegede på dårlig vejlederrelation, un-dervisningspres og manglende kendskab til egen organisation og rettigheder som nogle af de oplevede barrierer. Konsekvenserne var bl.a. oplevede dårlige kompe-tencer i tidsstyring og informationssøgning samt, på den psykosociale side, ensom-hed, faglig usikkerhed og dårlig trivsel. På den baggrund har biblioteket udviklet et cafétilbud med det formål at understøt-te fagligt og socialt netværk blandt ph.d.-studerende på tværs af fagområder.Det er forventningen, at projektets metode og resultater kan være til inspiration for andre, der er i berøring med studerende og ph.d.-studerende, f.eks. gennem vejled-ning eller andre supportfunktioner på videregående uddannelsesinstitutioner.
30
Von Hjelmcrone, Harald. „Det digitale bibliotek. Vilkår og visioner“. Dansk Biblioteksforskning 5, Nr. 2/3 (26.10.2009): 51–60. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v5i2/3.97449.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Forskningsbibliotekernes fremtid over de næste 20 år sammenlignes med udviklingen på tv-området: Til trods for et ønske om pluralitet har vi fået et stadig mere ensartet udbud af udsendelser. Dette skyldes organiseringen af markedet for fjernsynsprogrammer. En lignende organisationsform er ved at vinde indpas på markedet for biblioteksrelevante materialer. Giver bibliotekerne sig tilfreds med det, vil der ikke være behov for andet end en stor bevilling til licenser, et godt bogholderi og et edb-kontor, der kan administrere adgangsforholdene – ligesom kabelselskaberne nu gør det på radio- tv-området. Den retlige regulering af området, herunder især ophavsretten og persondataretten, vil gøre det vanskeligt for bibliotekerne at gå på tværs af markedet og fortsat stille et alsidigt og kvalitetspræget udbud af information til rådighed for brugerne. Skal tendenserne til ensretning modvirkes, kræver det en aktiv indsats, og den forudsætter at bibliotekernes personale har faglige kompetencer i de fag, biblioteket skal formidle, samt viden om medie- og informationsret. Denne artikel blev oprindelig holdt som oplæg til temadag om ”Visioner for forskningsbibliotekernes fremtid” på Danmarks Biblioteksskole den 2. april 2009.
31
Groh, Martin. „Zwischen Tradition und Moderne: persönliche Erfahrungen und Erkennt - nisse nach sieben Jahren in der dänischen Erwachsenenbildung“. Grundtvig-Studier 51, Nr. 1 (01.01.2000): 172–83. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v51i1.16363.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Mellem tradition og modernitet: Personlige erfaringer og erkendelser efter syv år i den danske voksenoplysningAf Martin GrohTæt på hinanden i Københavns midte ligger Rådhuset og Vartov, byens tidligere hospital og fattighuset fra 1700-tallet. Martin Nyrop byggede rådhuset 1892-1905 som symbol for en ny tidsalder i Danmark, det moderne og demokratiske industrisamfund. Vartov derimod har til i dag bevaret fortidens idyl inden for sine barokke mure. Midt i dens gård står en skulptur af N.F.S. Grundtvig, som viser ham med en ydmyg gestus. Det er et anderledes billede end det af en magtfuld patriark, som ellers er forankret i offentlighedens hukommelse.Vartov huser i dag bl.a. Kirkeligt Samfund og andre folkelige organisationers sæde samt Grundtvig-Biblioteket og -Akademiet. I Vartovs kirke prædikede Grundtvig mere end 30 år af sit liv. Som mødested for den grundtvigske bevægelse eller for dem, som er interesseret i hans virke og efterliv, repræsenterer huset den nutidige Grundtvigianismes univers: kirke og kristen tro, den videnskabelige beskæftigelse med Grundtvig og hans værk og den danske folkeoplysning. 1993 skiftede jeg arbejdsplads fra Kiels Universitet til Højskolen Østersøen, en ny skole, som skulle bygges op af et blandet dansk-tysk lærerkollegium. Erfaringer viste at det i langt højere grad var forstanderne end lærerne, der har kendskab til Grundtvigs tanker og de Frie skolers historie. Forstanderne bliver på denne måde meningsdannende, især hvad højskolernes grundlæggende spørgsmål angår. Diskussionen om de Frie Skolers fremtidige rolle i forhold til staten og samfundet, som blev sat i gang i 1993, blev derfor hovedsagligt en debat mellem forstanderne, skolebestyrelserne og de faglige organisationer.I sin præsentation af lovteksten fokuserede minister Ole Vig Jensen på betydningen af »folkelig livsoplysning« og af »folkets almindelige anliggender«. Folkeoplysningens hovedsigte beskrev han som »oplysning om de folkelige fællesskaber« og »tolkning af tilværelsen« gennem almendannende undervisning og samvær. Med begrebet »folkets almindelige anliggender« hentydede han til folkehøjskolernes forpligtigelse til at arbejde i samfundets interesse. Han betonede de Frie Skolers frihed, men efterspurgte samtidig deres samarbejde i løsningen af aktuelle uddannelsesproblemer.Højskolernes frihedsprincip går tilbage til frihedstanken hos Grundtvig. Han forstod frihed som udtryk for den enkeltes frie vilje, som i en kamp mellem forskellige holdninger ville føre hen til et frit samfund. Dette frie samfund så han som en levende organisme, som gennem frie og ligeværdige individers stadige konkurrence konstant ville være under forandring. Staten ville efter hans mening altid forsøge at kontrollere denne udvikling, men samtidig også sørge for dens fredelige og stilfærdige forløb. Den enkeltes frie vilje til at tage ansvar for »det fælles Bedste« var efter Grundtvig grundstenen for folkefællesskabet.Efter 1864 blev det højskolernes fornemste opgave at opbygge denne bevidsthed om det fælles bedste som grundlag for folkeligheden hos hele den danske ungdom. Højskolerne klarede denne opgave meget godt og fik moralsk og finansiel understøttelse af staten, som til gengæld garanterede deres frihed. Trods denne opgavedeling kom højskolerne ofte i konflikt med den herskende politik, men den store konsensus om at arbejde for det fælles bedste i folkets almindelige interesse bevarede borgfreden.Det danske samfunds og nationstats udvikling især i løbet af de sidste 30 år har grundlæggende forandret vilkårene for folkeligheden og dermed folkehøjskolernes etiske og institutionelle grundlag. Men kun en forholdvis lille del af folkehøjskolerne har reageret på de siden 1996 faldende elevtal ved at tilstræbe en fælles diskussion om betingelserne for de Frie Skolers fremtid. Debatten om »ortodokse og kættere« i højskolebevægelsen var et eksempel på skolernes modvilje til samarbejde. Diskussionen drejede sig om folkeoplysningens målsætning: Skulle skolerne være mere fagligt orienterede eller satse på formidlingen af »de bløde« kvalifikationer som oplevelse, samvær, livsglæde. Debatten førte ikke til en alment accepteret løsning.Grundtvigs oplysningsfilosofi, som han formulerede i sit skrift »statsmæssig oplysning« af 1834, skulle virke for det medmenneskelige fællesskab. Den skulle være oplysning for og til livet og respektere, at mennesket var Guds skabning. Livsoplysning skulle formidle livsglæde gennem oplevelse og via en »levende vekselvirkning« mellem eleverne og lærerne.Grundtvig stod positivt overfor fagligheden så længe også den var præget af livsoplysningen. De Frie Skoler har i mange år været en væsentlig garant for udviklingen af et stabilt, demokratisk og fredeligt Danmark. Staten har givet de Frie Skoler et stort råderum, men nu er deres frihed truet. Højskolerne har tabt meget af deres realitetssans og af deres forbindelse til den politiske elite. De bliver nødt til at definere, hvilke betingelser det fælles bedste i fremtiden får. Viden om Grundtvigs virke og folkeoplysningens historie skal stilles på et bredere grundlag iblandt højskolernes lærere for at inddrage flere stemmer end hidtil i debatten. Introduktion af eksamina ville være den forkerte vej. Folkehøjskolerne skal til gengæld blive endnu bedre til at formidle deres dygtighed inden for det faglige og det livsoplysende.Sådan en aktiv politik over for nye tendenser i det danske samfund vil kræve en langt større grad af samarbejde og især enighed de enkelte Frie Skoler og deres organisationer imellem end det har været tilfældet. Initiativet til udarbejdelsen af en fælles erklæring ville betyde et virkelig offensivt skridt. Erklæringen skulle fremstille, hvad de Frie Skolers har til fælles og hvor de er forskellige. Den skulle være en kritisk statusopgørelse og samtidigt vise klare, fælles målsætninger for fremtiden. Vejen dertil vil blive lang og besværlig. Men den betyder ikke en afgørelse for eller imod tradition hhv. moderne - den ligger midt imellem.
32
Elo, Janne, und Hannah Kaihovirta. „Entreprenöriell bildkonst: En dialog om utbildning som mötesplats för entreprenörskap och bildkonst“. Nordic Journal of Art and Research 6, Nr. 1 (08.03.2017). http://dx.doi.org/10.7577/if.v6i1.1972.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I den samtida diskussionen kring skola och utbildning har entreprenörskap stigit fram som ett återkommande tema på såväl en Nordisk som en internationell nivå. Den grundläggande utbildningen förväntas utveckla elevers entreprenöriella kompetenser, vilket samtidigt innebär att lärarutbildningarna är tvungna att förhålla sig till och ta i beaktande entreprenörskap som fenomen. Kravet på att kunna förhålla sig till entreprenörskap gäller även skolans enskilda undervisningsämnen, och entreprenörskapets relation till dessa kan anses vara förhållandevis svagt utforskat. Mot denna bakgrund tar sig denna artikel an att utforska och uttala möjliga beröringspunkter mellan skolämnet bildkonst och entreprenörskap. Syftet är att belysa hur entreprenörskap som fenomen kan förstås på ett konstruktivt sätt i en kontext av bildkonstundervisning. Artikeln pekar på flera beröringspunkter på en grundläggande nivå och lägger en grund för en vidare diskussion kring entreprenörskap i bildkonst, och kan även fungera som stöd för att synliggöra sambanden i såväl lärarutbildning som grundläggande utbildning.
33
Rødland, Ingunn. „Fagreferenten – arbeidsoppgaver og forventninger“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.59.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Hensikten med dette paperet er å se nærmere på fagreferentens oppgaver, både når det gjelder arbeidsoppgaver i biblioteket, og hvilke oppfatninger man har av fagreferentens oppgaver i fagmiljøene og blant studenter. Er det samsvar med det behovet vi mener at universitetet har for oss, og det behovet som faktisk eksisterer? Har det skjedd ting i den senere tid som gjør at vi kanskje må vurdere å endre vårt fokus og vår måte å jobbe på? Arbeidsoppgavene til fagreferenter varierer mye. Blant de viktigste regner man tradisjonelt ansvar for innkjøp av faglitteratur, biblioteksopplæring, og det å være et bindeledd mellom institutt og bibliotek. Selv om arbeidsoppgavene varierer noe, er variasjonene enda større med hensyn på i hvilken grad man prioriterer de ulike oppgavene. Jeg opplever også store sprik i forventningene til hva vi som fagreferenter skal gjøre, både fra kollegaer og vitenskapelige ansatte. Så godt som alle vitenskapelige ansatte i de fagmiljøene jeg er fagreferent for, mener at den viktigste oppgaven til en fagreferent er å skaffe biblioteket den litteraturen som er nødvendig for at de skal kunne følge med i den forskningen som foregår innen deres fagfelt. I mine fag er det da først og fremst snakk om tidsskifter. En kan spørre seg hvor mye ekstra en fagreferent kan tilføre et bibliotek på dette området, når biblioteket kjøper det meste av faglitteraturen i elektroniske standardpakker fra de store forlagene? I dette paperert spør jeg meg også hvilke syn ulike grupper har på fagreferenten. Ser de vitenskapelige ansatte på fagreferenter som kollegaer og samarbeidspartnere de kan spille på i utdannings - og forskningsprosessen, eller blir fagreferentene mer å betrakte som en underordnet gruppe som er der for å tjene det vitenskapelige miljøet? Når det gjelder studenter er min erfaring er at disse generelt sett ser på hele bibliotekpersonalert unner ett. Kanskje er det også riktig. På flere biblioteket har bibliotekarutdannede og fagreferenter mye av de samme oppgavene. På bakgrunn av det kan en kanskje spørre seg hvor viktig det egentlig er med bibliotekansatte som har universitetsfaglig bakgrunn.
34
Harbo, Karen, und Helle Stenholt. „Med biblioteket som allieret i e-læringsmiljøer“. Tidsskrift for Universiteternes Efter- og Videreuddannelse (UNEV) 4, Nr. 7 (07.03.2006). http://dx.doi.org/10.7146/unev.v4i7.4936.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 7: E-læring i sprogfag, juni 2006, red. Signe Hvid Maribo og Ole Lauridsen. ISSN 1603-5518.</p><p>Artiklen omhandler samarbejdet i et e-læringsmiljø mellem uddannelse og bibliotek ved Aarhus School of Business. Den er et eksempel på, hvordan det hybride bibliotek, som formidler adgang til både trykte og elektroniske informationsressourcer, kan understøtte uddannelse, som formidles som virtuel læring eller blended learning. Der opregnes en række områder hvorpå samarbejdet bygger og gives derudover konkrete eksempler i form af 2 cases, hvor der samarbejdes omkring og med henholdsvis et undervisningsforløb og en forskergruppe. Case 1 beskriver samarbejdet med en underviser om etableringen af et e-kompendie til et undervisningsforløb. Case 2 beskriver samarbejdet om etablering af en fagportal til en forskergruppe.</p>
35
Colliander, Gunilla. „Språk- och kulturnavet - Svenska som andraspråk har fått en ny mötesplats“. HumaNetten, Nr. 1 (27.11.2015). http://dx.doi.org/10.15626/hn.19970109.
Der volle Inhalt der Quelle
36
Tonning, Anne Sissel Vedvik, Eystein Gullbekk, Therese Skagen und Maria Carme Torras. „Fagreferentkonferansen 2010 i Stavanger“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (06.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.65.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Fagreferentkonferansen 2010 ble i år avholdt i Stavanger 31. mai - 2. juni i regi av Universitetsbiblioteket i Stavanger. Konferansen hadde tematisk spredd seg over "Fagreferentens roller", "Undervisning i biblioteket" og "E-bøker". Det var fagreferenter fra de norske høyere utdanningsinstitusjonene som selv som stod for det meste av det faglige innholdet Det er sammendragene av disse antatte bidragene som publiseres i dette spesialnummeret av NORIL.
37
Brandshaug, Rune, Hege Faber, Almuth Gastinger und Tove Knutsen. „Fagreferentenes rolle under nye rammebetingelser“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.64.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Et universitetsbibliotek skal være en vesentlig støtte for og bidragsyter til universitetets aktiviteter innen forskning, publisering, undervisning, læring og formidling. I dag står vi overfor en rekke utfordringer som ikke minst berører fagreferentenes arbeid: Hvordan påvirkes fagreferentenes oppgaver og rolle av en stadig økende mengde av fritt tilgjengelig informasjon, søkemotorenes dominans, lave budsjetter, endret brukeratferd og nye brukerforventninger, flere tverrfaglige forskningsområder, krav til kvalitet (NOKUT), globalisering av digital informasjon, endrete samarbeidsmåter for forskere og i biblioteket, økt betydning av nasjonalt og internasjonalt samarbeid (resource sharing), Open Access publisering, e-Science o.l.?Ved Universitetsbiblioteket i Trondheim har en gruppe arbeidet med innspill til bibliotekdirektøren vedrørende fagreferentenes rolle og oppgaver under endrete rammebetingelser. Gruppen har bestått av Rune Brandshaug, Hege Charlotte Faber, Almuth Gastinger og Tove Knutsen. Gruppen har vurdert satsningsområder for fagreferentenes arbeid, kompetansebehov for framtidig rekruttering og intern opplæring samt organisatoriske og ledelsesmessige krav som må på plass for å få satsningene til å lykkes.Foredraget beskriver resultatet av gruppens arbeid, dvs. prioriterte satsningsområder og fremtidig kompetansebehov. Dessuten skisseres fordeler og ulemper ved ulike modeller for organisering av fagreferentoppgaver samt organisering av fagreferentene i biblioteket.
38
Faber, Hege, und Solveig I. Taylor. „Er søking i google nok?“ Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.50.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Phd-kurs ved NTNU-bibliotekene – en utviklingshistorieVi vil se nærmere på ide/opplegg, organisering, gjennomføring og erfaringer fra forskjellige kurs for phd-kandidater ved NTNU-biblioteket: Kurs for humanister og samfunnsvitere, kurs for medisinere og kurs for kandidater innen teknologi og naturvitenskap (mest sivilingeniører), avholdt på forskjellige campuser og av forskjellige undervisere. Å mestre avansert søking og databehandling blir bare mer og mer sentralt for forskning, selv om det varierer fra disiplin til disiplin. Vi vil gjennomgå egen erfaring, fagmiljøenes behov og hva forskning viser om behovet for informasjonskompetanse-undervisning av PhD-kandidater, med fokus på forskjellige vitenskapers informasjonskompetanse. Krav om at forskning skal være original, bygge på tidligere forskning og de muligheter som vi har fått til å behandle mye større mengder data enn før (e-science) innebærer at kursholderne må være svært oppdatert og ha spisskompetanse i de enkelte baser og verktøy. Dessuten er plagiering og kildevurdering viktige og aktuelle tema. Kursene krever høy kompetanse hos kursholderne og det beste er å utnytte de forskjellige kompetansene som finnes i biblioteket slik at kursene blir et resultat av team-arbeid. I tillegg trekkes andre fagfolk inn (forskningsetikk, akademisk skriving m.m). De organisatoriske utfordringene og markedsføring av kursene blir også viktige når vi arrangerer slike kurs. Undervisningstilbudet blir evaluert fortløpende, og vi ønsker å sette fokus på erfaringsutveksling og praktisk gjennomføring i tillegg til å se på innholdet i våre kurs.
39
Malmgren, Sven-Göran. „Underligt nog/klokt nog – en ganska ny typ av satsadverb i svenska och norska“. Oslo Studies in Language 11, Nr. 1 (27.08.2020). http://dx.doi.org/10.5617/osla.8174.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Syftet med studien är att demonstrera hur nya och allt större korpusar kan ge oss djupare insikter i svensk och norsk språkhistoria. Detta illustreras av den ganska nya satsadverbtypen underligt/klokt nog, t.ex. underligt nog var ingen hemma. För att hitta ett förstabelägg för konstruktionstypen år 2000 fanns bara den stora historiska svenska ordboken (SAOB) att tillgå; där hit-tades ett belägg från 1839. År 2014 var den svenska Litteraturbanken, där stora delar av den klassiska svenska litteraturen finns digitaliserad, redan väl utbyggd, och ett belägg från 1833 hittades. I dag, år 2020, är så gott som alla viktiga svenska tidningar från 1700-talet och framåt digitalt tillgäng-liga via Kungliga biblioteket, och nu kan konstruktionstypen spåras tillbaka till åtminstone 1805. Som framgår av studien är utvecklingen i Norge och norskan, såväl vad gäller digitala textmaterial som den aktuella konstrukt-ionstypen, i allt väsentligt parallell.
40
Gastinger, Almuth, und Berit Løkken. „Erfaringer med Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.156.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
I tider med store prisstigninger, lave budsjetter og nye prosesser for produksjon, anskaffelse og tilgang til faglitteratur må bibliotekene spørre seg om deres samlingspolitikk og akkvisisjonsmetoder er tilpasset de endrede rammebetingelsene i dag og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for utvalg og akkvisisjon av informasjonsressursene. Statistiske undersøkelser ved NTNU Universitetsbiblioteket ( NTNU UB) viser at ca 60-80 % av bibliotekets innkjøpte bøker blir lånt ut. Spørsmålet er om dette er godt nok. Uansett må bibliotekets mål være at litteraturen som kjøpes inn blir brukt. NTNU UB initierte derfor et prosjekt som ble kalt «Just in time» og som blant annet innebærer å prøve ut én av de nye akkvisisjonsmetodene, nemlig Patron Driven Acquisition (PDA). Prosjektet startet i februar 2012 og skal avsluttes i desember 2012. Budsjettet for dette prosjektet er på 200.000 kr. og prosjektgruppen består både av fagansvarlige/fagreferenter og bibliotekarer for å dekke den nødvendige kompetansen. PDA kalles også brukerstyrt utvelgelse. UH-nett Vest (2011) definerer PDA på følgende måte: «Biblioteket abonnerer på en samling, og betaling utløses først når en bruker etterspør en tittel i samlingen og denne lastes ned. Dermed betaler biblioteket kun for det som brukes.» Prosjektgruppen ved NTNU UB bestemte seg for å teste Ebrary's PDA-modell først. Det ble valgt to fagområder, Medisin og Samfunnsfag, med til sammen ca 33.000 e-bøker som etter hvert ble gjort tilgjengelige i Bibsys. Siden samlingene ble brukt mye så snart testen startet, ble det bestemt at en bok først blir lånt to eller tre ganger før det blir generert et kjøp. En av grunnene er at et lån (på én eller syv dager) bare koster 10-20% av kjøpsprisen. Resultatene hittil viser at det i gjennomsnitt er kjøpt 9 bøker og lånt 12 bøker per uke. Prosjektgruppen mener det er mye positivt med PDA, men det er samtidig noen utfordringer. Håndtering av dubletter har ennå ikke blitt løst på en tilfredsstillende måte. Budsjettplanlegging er en stor utfordring når man selv ikke bestemmer hva som blir lånt eller kjøpt. Det samme gjelder import av e-bøkene i Bibsys når innholdet i samlingene endres stadig vekk. I tillegg må det undersøkes nøye hva PDA betyr for akkvisisjonsrutinene. Konklusjonen er at PDA er et godt supplement til andre metoder for utvelgelse og innkjøp av informasjonsressurser. Men før det tas en beslutning på om PDA skal brukes som én akkvisisjonsmetode ved NTNU UB skal det prøves ut flere aggregatorer/utgivere som tilbyr PDA. UH-nett Vest: E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer. UH-nett Vest. April 2011
41
Olsen, Heidi Kristin. „Prosjektbibliotekar“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.157.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Et forsøk med prosjektbibliotekar har pågått ved HiVe siden 2009. I begrepet prosjektbibliotekar legger vi en bibliotekarrolle som er nærmere forskerne enn den vanlige bibliotektjenesten, ved at en bibliotekar er med som deltaker i et forskningsprosjekt. Denne typen bibliotekartjeneste har vi særlig prøvd ut gjennom deltakelse prosjektet "Barnehagens rom - materialitet, læring og meningsskaping". En bibliotekar har deltatt i prosjektet sammen med 8 forskere, der bibliotekarens rolle er både å prøve ut nye måter å tilby bibliotekets tjenester på, og å vurdere nye tjenester fra biblioteket overfor forskergruppen. Utprøving av prosjektbibliotekarrollen er et selvstendig forskningsprosjekt i "Barnehagens rom". Empirien består hovedsakelig av bibliotekarens notater og intervjuer med deltakerne. Arbeidet med å analysere empiri fra prosjektet er allerede i gang, og mye av det vil bli ferdig i løpet av våren. Jeg vil gjerne presentere noen av funnene. Aktuelle overskrifter er: Effekten for forskernes prosjekter - i særlig grad deres bruk av bibliotekets ressurser Påvirkning av kommunikasjon og informasjon i og fra forskningsprosjektet - også i forhold til et nasjonalt forskningsnettverk Erfaring fra arbeid med og publisering av reviewartikkel i et samarbeid mellom bibliotekar og forskningsleder Effekter for biblioteket - både internt og for biblioteket i institusjonen I tillegg til funnene vil jeg gjerne presentere hvordan forsøket med prosjektbibliotekar har vært organisert og gjennomført rent praktisk. Prosjektet har gitt positive resultater, og allerede ført til at vi har satt i gang et tilsvarende forsøk i et nytt forskningsprosjekt, denne gangen innen lærebokhistorie. Dette har igjen bidratt til å bevisstgjøre oss på at prosjektbibliotekarrollen vil fungere svært forskjellig i ulike prosjekter og fagmiljøer. Prosjektet ved HiVe er en del av mitt arbeid for å kvalifisere meg til førstekompetanse. I dette arbeidet er professorene Hans Siggaard Jensen (DPU) og Thomas Moser (HiVe) veiledere. Aktuelle lenker: Barnehagens rom: materialitet, læring og meningsskaping: http://www.hive.no/forskningsprosjekter/prosjektet-barnehagens-rom-materialitet-laering-og-meningsskaping-article12613-1811.html Blogg med utgangspunkt i prosjektet: http://barnehagerom.wordpress.com/
42
Kilvik, Astrid, und Liv Inger Lamøy. „Skranken i UH-bibliotek“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 12, Nr. 2 (29.09.2020). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v12i2.2938.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019.
For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån.
I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om.
Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv.
Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet?
43
Austrheim, Gunhild, Mia Beck, Eystein Gullbekk und Kirsten Borse Haraldsen. „Prosjektpresentasjon – “Information Management for Knowledge Creation”“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.159.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Gjennom prosjektet "Information Management for Knowledge Creation" utvikler vi nettbaserte veiledninger rettet mot ph.d.-kandidater. Men hvilke temaer bør vi prioritere? Og hva skal til for å gjøre dem relevante for kandidatenes forskning? En ph.d.-avhandling forventes å være resultat av et selvstendig forskningsarbeid. Kandidatene opplever at forvaltning av tidsbruk er en viktig side ved det å ta selvstendig ansvar for eget prosjekt. Gjennom en studie av ph.d-kandidaters informasjonsatferd har vi blant annet identifisert områder kandidatene opplever som unødvendige hindringer for god tidsbruk. Vi har valgt tre slike områder som utgangspunkt for veiledningene vi utvikler: Søking for oversikt over kilder og litteratur innenfor et forskningsfelt Effektiv referansehåndtering gjennom forskningsforløpet Publiseringsstrategier for ph.d.-kandidatenes egen forskning Studien vi har gjennomført tar et utgangspunkt i Case (2007) sin definisjon av informasjonsatferd. Da forstår vi informasjonsatferd både som aktiv bevisst informasjonssøking (som når en planmessig forfølger et søk ved hjelp av gitte søkekriterier, eller aktivt og bevisst unngår informasjon), og som passiv og ubevisst atferd (som når en tar valg der en tilfeldig støter på informasjon). I vår studie ser vi at kandidatenes informasjonsatferd henger sammen med kunnskap, forståelse og vaner innenfor forskningstradisjonene deres. Dersom veiledningene vi utvikler skal gi relevant støtte til kandidatenes forvaltning av tid, må de løsningene vi presenterer være gjenkjennelige og anvendelig for kandidatene i deres forskning. I vår presentasjon vil vi gi eksempler på innhold vi utvikler for de nettbaserte veiledningene, og problematisere innholdet i lys av funn fra studien vår. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Aalborg, Norges Handelshøyskoles bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Bergen. Prosjektet mottar utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket.
44
Steiner, Pål, Henry Langseth, Ingunn Rødland und Anne Sissel Vedvik Tonning. „Digital skrivestøtte“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 12, Nr. 2 (29.09.2020). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v12i2.2933.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Skriving er en grunnleggende akademisk ferdighet som fremmer kritisk tenkning, læring, dialog og formidling. Videre er skriving en ferdighet som studenten må lære og utvikle gjennom hele studieløpet, for å bli del av det faglige fellesskapet og i forberedelse av yrkeslivet. Samtidig er skriving en generisk ferdighet som ikke enkelt kan læres i et auditorium, men som heller utvikles best gjennom praktisk øvelse, diskusjon og felles refleksjon rundt konkrete tekster. Likevel vet vi at denne siden av studentenes utvikling lett neglisjeres i konkurranse med faglig undervisning.
Akademisk skrivestøtte krever en sammensatt faglig kompetanse. Ved Universitetet i Bergen har Utdanningsutvalget derfor bedt Universitetsbiblioteket (UB) om å koordinere prosjektet "Akademisk skrivestøtte ved UiB" som skal vurdere og foreslå ulike modeller for fysisk og digital skrivestøtte, og som iverksetter piloter for skrivestøtte i utvalgte fag.
Som en del av prosjektet har vi særlig undersøkt former for digital skrivestøtte. Dette har ledet til underprosjektet "Tekst og kildebruk i digital læring", støttet av NB, hvor det er vår målsetning å styrke samarbeidet mellom bibliotekarer og faglærere, og sammen finne gode metoder for å utvikle digitale kursopplegg der opplæring i skriving og informasjonskompetanse er integrert i den faglige undervisningen. Med andre ord; kursopplegg hvor man lærer å skrive og skriver for å lære.
I denne presentasjonen ser vi nærmere på hvorfor biblioteket må ha en nøkkelrolle i utviklingen av slike program for skrivelæring. Videre tar vi for oss hvordan vi har samarbeidet med andre enheter på universitetet for å finne og prøve ut metoder for digital skrivestøtte i faglig læring. Vi har flere positive erfaringer av samarbeidet mellom de involverte i prosjektet, men det har også vært utfordringer. Hva vil det si å delta i et samarbeidsprosjekt på tvers av enheter, avdelinger og fakultet, og hvilken betydning har det at prosjektet er forankret i øverste ledelse ved universitetet?
45
Gullbekk, Eystein, Tove Rullestad, Maria-Carme Torras Calvo und Susanne Mikki. „Forskningsstøtte og bibliotekets rolle: Kartlegging, tilrettelegging og synliggjøring“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4, Nr. 2 (06.09.2012). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v4i2.158.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Hvordan utvikles forskningsstøtte lokalt, sett i lys av nye nasjonale og internasjonale rammebetingelser? Spørsmålet belyses gjennom et innledende innlegg med påfølgende debatt mellom representanter fra tre institusjoner. I et innledende innlegg belyses universitets- og høyskolebibliotekenes nye rammebetingelser og muligheter i arbeidet med å styrke sin rolle i forskerutdanningene. Funn fra kartleggingsstudier om forskningsstøtte blant ph.d.-kandidater vil presenteres (Gullbekk, Rullestad & Torras, 2012; Drachen, Gullbekk & Westbye, 2011). Funnene diskuteres i lys av kompetansekrav slik de kommer til uttrykk i utdanningspolitiske dokumenter som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Eksempler på forskningsstøtte fra norske universitets- og høyskolebibliotek vil også bli presentert, og lokale tiltak for videreutvikling av forskerutdanningene ved de respektive universitetene og høyskolene vil diskuteres. I en påfølgende kafedialog diskuteres implikasjoner av funn i de nevnte kartleggingsstudiene. Hvordan kan universitets- og høyskolebibliotek tilrettelegge og synliggjøre sin forskningsstøtte? Eksempler på spørsmål som vil bli belyst i kafedialogen er: Definisjon av forskningsstøtte Hvordan skal vi definere forskningsstøtte ved universitets- og høyskolebibliotek? Hvilke utviklingstrekk ser vi ved våre moderinstitusjoner? Tilrettelegging Hvordan kan vi styrke bibliotekenes støtte til forskerutdanningene i universitets- og høyskolesektoren gjennom å utvikle kunnskapsbasert undervisning og veiledning? Hvordan organiserer biblioteket virksomhet når det gjelder utvikling av forskningsstøtte? Hvordan kan biblioteket samarbeide med fagmiljø og forskningsadministrasjonen? Hvilken kompetanse trenger ansatte på universitets- og høyskolebibliotek for å kunne tilby effektiv og relevant forskningsstøtte? Synliggjøring Hvordan kan bibliotekene best utvikle seg til å bli mer synlige og relevante for å bidra med forskningsstøtte for ph.d.-kandidater og for moderinstitusjonen? Erfarings- og kunnskapsutveksling og samarbeid blant universitets- og høyskolebibliotek er en styrke i tjenesteutvikling. Kafedialogen vil avslutte med en diskusjon om hvordan et nasjonalt nettverk kunne bidra til utvikling av relevant forskningsstøtte ved UH-bibliotekene. Nettverk for forskningsstøtte er nylig etablert i både Sverige og Danmark. Referanser Gullbekk, E., Rullestad, T. og Torras, M.C. (red.). (2012). Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen: Bibliotekets bidrag. (In press). Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Oslo. Drachen, T.M., Larsen, A., Gullbekk, E. Lach, K. og Westbye, H. (2010). Information behaviour and practices of PhD-students, http://hprints.org/hprints-00599034/en/
46
Folkestad, Hege. „Modulbaserte kurs for PhD-studentar ved Matematisk-naturvitskapleg fakultet, UiB“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.56.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Universitetsbiblioteket i Bergen har utarbeidd eit modulbasert kurs for PhD-studentar ved Matematisk-naturvitskapleg fakultet. Biblioteket har samarbeidd med fakultetet om innhald, tidspunkt og annonsering, for i størst mogeleg grad å nå studentane og tilpasse til deira behov. Kurset er ikkje obligatorisk, men anbefalast sterkt av fakultetet, som vektlegg overførbare ferdigheiter hjå doktorandane. Evalueringane så langt er svært gode, og kurset vidareførast derfor i noverande form.Generell teori er skilt ut, og presentert i tre plenumssesjonar over til saman 5 timar: 1) Strukturelle trekk ved vitskapleg litteratur, generell søketeknikk, reiskapar for søk og gjenfinning, oppdateringstenester og evaluering av skriftleg materiale 2) Siteringsstatistikk 3) Publisering, inklusive opphavsrettslege problemstillingar, Open Access, sjølvarkivering og institusjonelle arkiv.Stoff som knyttast til praktiske ferdigheiter vert presentert i workshop-form for mindre grupper i kursrom med PC-tilgang. Vi tilbyr såleis valfrie, separate, 1-2 t workshops i databasesøking, inndelt etter plattform (i.e. alle Thomson-Reutersbasane samla, alle CSA-basane samla osb.). Vidare tilbyr vi 2 t workshops i referansehandtering (EndNote). For nye brukarar vektleggast innlegging av referansar, val av stil, generering av referanselister og bruk av EndNote med Word, for erfarne brukarar vektleggast fulltekstnedlasting, oppretting av bibliografi frå fleire dokument, samarbeid om EN-bibliotek og oppretting av nye stilar.Med modulbasert kurs står studentane fritt til å stå over kjent stoff, kombinere databasekurs eller EndNote-nivå, eller kome tilbake for modular som er meir relevante seinare i løpet.I denne presentasjonen leggast vekta på plenumssesjon 1 og workshop-modulane.
47
Nielsen, Erland Kolding. „“Jyske Lov” som krigsbytte. En mytes opståen, udnyttelse og fald“. Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger 49 (11.06.2014). http://dx.doi.org/10.7146/fof.v49i0.41240.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
NB: Artiklen er på dansk, kun resuméet er på engelsk.In 1996, the newly-founded national conservative Dansk Folkeparti [Danish People’s Party] proposed in Parliament, for the first time, that the Danish state and government should demand that Sweden returns the spoils of war taken during the Dano-Swedish Wars in the 1600s. The demand has since been repeated six times in the Danish Parliament and at the Nordic Council in the last nearly 15 years. The demand included return of the Jyske Lov manuscript from 1241. The background was the notion that Sweden possessed what was called the “original edition”. This was the origin of the myth that the Swedes were in fact unaware that it was in their possession, and this was reinforced, in its moral expression of the demand for return, by the view that the manuscript constituted spoils of war from 1658-1659. The author of this thesis is of the opinion that the Dansk Folkeparti apparently had become aware of one of the most important recent discoveries in the history of the Danish Middle Ages, that is, historian Thomas Riis’ re-dating in 1977 (in his dissertation, Les institutions politiques centrales du Danemark 1100-1332. Odense, 1977.), of the oldest parts of the Codex holmiensis 37 (C 37) manuscript in the Kungliga Biblioteket, Sweden’s national library in Stockholm. This manuscript contains a transcript of Jyske Lov and had previously been thought to date from approximately 1350 but can now with certainty be dated to around 1276. It was also clear that the Dansk Folkeparti had misunderstood various aspects of the research results, leading it to put together its own particular version of the myth and, in doing so, politicised the results of historical research into the Danish Middle Ages to a degree never seen in recent times. At one point, the author of this thesis began to suspect that C 37 could not be spoils of war and therefore began a scholarly study of the issue that, in 2004, showed that, in fact, C 37 could not be spoils of war. The objective with this thesis has therefore been to trace the provenance of this myth and its political exploitation and to show the consequences of falsification of the spoils-of-war thesis, given the fact that research having shown that C 37 was not spoils of war but either purchased or bequeathed to the Kungliga Biblioteket in the 1720s, which made it possible, at the express political wish of the Danish government in 2009, for the author, as National Librarian and Head of the Royal Library, to undertake negotiations with Sweden on a voluntary, reciprocal, non-prejudicial exchange of C 37 with a corresponding Swedish law manuscript containing Swedish provincial law, Södermannalagen, New Royal Collection 2237, n. 4, that presumably arrived in Denmark in the second half of the 1700s. The thesis deals with the demonstration by recent research that Jyske Lov, proclaimed by King Valdemar the Conqueror in Vordingborg in March 1241, was considered as the first Danish national law (that it became “limited” to regional law for Jutland-Funen is a development from the end of the 14th or the beginning of the 15th century), with its survival and the re-dating of C 37 in 1977 (which thereby became the oldest extant manuscript containing a surviving version of the law, the contents of which are at least 25 and perhaps up to 50 years older than the later surviving version, which had previously been considered as the oldest). The thesis then traces the spoils-of-war notion in professional circles (it dates back to at least to 1976 in the non-professional context), considered to have appeared in 1991, its introduction to politics in 1996 and six subsequent questions raised in the Danish Parliament and at the Nordic Council up to 2009. Finally, the case is carried through to June 2010, when a draft exchange agreement was drawn up between the two Royal Libraries.
48
Nierenberg, Ellen. „En liten høyskole som tenker stort: tiltak mot fusk og plagiat ved Høgskolen i Hedmark“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (05.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.52.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Høgskolen i Hedmark har satt i gang en del tiltak mot fusk og plagiat, og vi vil gjerne dele våre ressurser og erfaringer med andre undervisningsinstitusjoner. Dette er relevant til to av konferansens temaer: fagreferentens rolle og undervisning i biblioteket. HH's tiltak mot fusk og plagiat inkluderer: Undervisning i informasjonskompetanse - Høgskolebiblioteket Kurs i kildebruk og plagiat, "Kilder og kildebruk" Søkekurs Synliggjøring av bibliotekressurser/-kurs Brosjyre til ansatte Bibliotekets websider om informasjonskompetanse Nettressurser Bibliotekets websider Eksempelsamlingen i APA-standard "Skriving av faglige tekster - En guide for studenter" Webside om plagiat og opphavsrett Fronter Videoforelesning - "Kilder og kildebruk" PowerPoint - "Kilder og kildebruk" Tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus Vurdering Elektronisk prøve Obligatorisk skriveoppgave Rutinebeskrivelse for tiltak mot fusk og plagiat på Høgskolen Oppfølging av ikke-møtte studenter på "Kilder og kildebruk" Vurdering i etterkant av kurset Bruk av Ephorus Konsekvenser for fusk Høgskolens tiltak skal forebygge fusk og plagiat ved å gi alle nye studenter tilstrekkelig informasjon om kravene for riktig kildebruk og om konsekvensene for fusk. Høgskolebiblioteket har en sentral rolle i dette arbeidet. Vår Informasjonskompetansegruppe har utarbeidet mange nyttige ressurser, blant annet to-timers kurset "Kilder og kildebruk". Målet med kurset er å lære nye studenter å kritisk vurdere forskjellige typer kilder og bruke dem på korrekt måte i skriftlig arbeid. Kurset blir holdt av bibliotekarer på høgskolens fire campus, og etterfølges av et søkekurs tilpasset det enkelte studium. Antall plagiatsaker på HH har økt de siste årene, men dette kan skyldes bruk av Ephorus. Etter hvert som våre tiltak blir tatt i bruk ved alle studier, håper vi at antall saker blir redusert.
49
Salvesen, Helge. „Hugin ser tilbake: Formidlingsartikler av ansatte ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999–2006“. Ravnetrykk, Nr. 38 (18.12.2018). http://dx.doi.org/10.7557/15.4616.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har siden 1984 hatt Ulf Dreyers utforming av Odins to ravner Hugin og Munin som logo for Universitetet. Hver morgen flyr ravnene ut i verden for å samle ny viten. Hva de ser, forteller de til Odin om kvelden når de kommer tilbake og setter seg på hans skuldre. Sammen representerer de Odins sjel, noe deres navn vitner om: tanke og minne. Myten forklarer Odins allvitenhet.
Arbeidet med å formidle universitetets aktivitet sto sentralt alt fra etableringstida. Den første universitetsavisa het «Universitetet i Tromsø» og utkom fra juni 1970. Ved universitetets sentralarkiv har Kristin Lønner Opdahl undersøkt hva som finnes av informasjon om internavisene våre. Ved arkivet finnes eksemplarer av den første avisa fra 1970–1973. Det er ingen informasjon i siste utgave fra 1973 om bakgrunnen for nedlegging.
Men alt fra 1972 kom en ny internavis ut – «UNITERN». Den ble utgitt i hele 20 år fram til 1992, og ble videreført av «Mimes brønn» som ble utgitt fra 1992-1995. Med «Tromsøflaket», som ble utgitt fra 1992–2005, kom diskusjonen opp om elektronisk utgiving av internavisen. Det ble en heftig diskusjon om dette, og det endte med at «Tromsøflaket» ble utgitt både på papir og elektronisk. Den hittil siste formidlingspublikasjonen ved universitetet var «Labyrint», som eksisterte fra 2007 til 2016. Dette var et påkostet blad som ble utgitt på papir. Med dagens elektroniske medier har de papirbaserte internaviser utspilt sin rolle.
Gjennom den elektroniske skriftserien «Hugins øye» har Universitetsbiblioteket ønsket å gi små gløtt inn i det vitensenter biblioteket representerer. Det var et mål å kunne presentere ulike aktualiteter innen kunnskaps- og forskningsformidling, nye tilbud til våre brukere og nyheter fra biblioteksektoren mer generelt. Det var også et mål å gjøre leserne bedre kjent med spesielle godbiter fra våre egne samlinger.
Brorparten av artiklene i denne samlingen, 35 stykker, stammer fra «Hugins øye». De ble opprinnelig publisert i tidsrommet 1999–2006. De resterende 21 artiklene er Universitetsbibliotekets bidrag til «Tromsøflaket» i perioden 2002–2003. Bakgrunnen for at de gjenutgis her, er todelt. For det første ligger det i et Universitetsbiblioteks vesen å systematisere og ta vare på den kunnskapen som samles inn. Nyttige formidlingsartikler bør ikke forsvinne ved neste systemoppdatering, men heller gis varig liv i sikre kanaler. For det andre feirer universitetet i år sitt 50-årsjubileum. Det er en utmerket anledning til å skue tilbake og se hva ravnene har samlet og formidlet av kunnskap i årenes løp. Dermed ser dette Ravnetrykket dagens lys.
50
Skjoldal, Espen. „Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010“. Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, Nr. 1 (06.07.2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.66.
Der volle Inhalt der QuelleAnnotation:
Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.