Zeitschriftenartikel zum Thema „Barn for illa“

The puparia of Cyphomyia aurifrons Wiedemann, 1830, and Cyphomyia picta Schiner, 1868 are described for the first time. The larvae were collected under the bark of fallen trees in a tropical rain forest at Ilha da Marambaia, State of Rio de Janeiro, Brazil, (23º04'15"S, 43º53'59"W, sea level, approximately 42 Km²). Some biological notes are also presented.

ABSTRACT This study aimed to verify the potential of urban solid wastes as substrate for production of seedlings of Lafoensia pacari. Five treatments were tested, four with solid wastes and one standard substrate, namely: sewage sludge from Alegria Wastewater Treatment Plant (WTP); sewage sludge from Ilha do Governador WTP; sewage sludge from Sarapuí WTP; domestic garbage compost (Fertlurb); and a commercial substrate made of biostabilized pine bark (standard substrate). The wastes received 20% (in volume) of shredded coconut fiber. At 105 days after sowing, the seedlings were evaluated for different quality parameters. Seedlings produced with Sarapuí WTP sewage sludge showed the best results in all the parameters, followed by seedlings produced with sewage sludge from Alegria and Ilha do Governador WTPs, which did not differ. Seedlings produced with domestic garbage compost showed satisfactory results, higher than the ones observed for seedlings produced with commercial substrate. The urban solid wastes with 20% of coconut fiber showed high potential and can be recommended for the composition of substrate in the production of Lafoensia pacari seedlings.

The analysis of the means of introducing direct speech in Ovid’s poem “Metamorphoses” makes it possible to distinguish three groups: speech verbs, noun phrases and elliptical constructions. The main markers of direct speech are speech verbs divided into hyperonyms (dico, aio, inquam, fari) denoting bare fact of speaking, and hyponyms with additional semantic shade. Among them, the most common are hyperonyms, especially dico, while aio and inquam are second and third respectively. The minimum frequency is shown by fari and its composites (adfari, profari). Noun phrases that include nouns with semantics of speech (e.g, ora solvere, voces dare) are on the second place as to their frequency. Alone in “Metamorphoses”, elliptical constructions (e.g, talibus genitor, tum illa, etc.) are inherent in dialogues. The place of markers regarding direct language may vary, but most often, unlike prose, they are intraposed, which is conditioned by the peculiarities of poetic syntax. Particularly characteristic intraposition is for inquam. Unlike hyperonyms, hyponyms as well as other means of introducing direct speech are usually preposed.

This study was carried out in eight districts of Nepal to explore the pests, pesticides and other agro-chemicals used in high value crops viz. tea, coffee, honey and vegetables (tomato and brinjal). The study carried out districts for tea were Jhapa and Illam, whereas for vegetables Bara and Kavre. Similarly, honey was studied in Chitwan and Nawalparasi, whereas coffee in Gulmi and Lalitpur. The results revealed that different type of pests were found to be problematic in high value crops production. Loopers were the major pests in tea, borers in coffee, fruit fly in vegetables and mites in beekeeping. Different pesticides and some other agro-chemicals have been found to be used for pest management. Additionally, pesticide residues analysis for selected pesticides was carried out using GC-MS technique. The result of analysis showed that non of pesticides was found at the detection level of 0.7 parts per million. DOI: http://dx.doi.org/10.3126/jfstn.v7i0.10608 J. Food Sci. Technol. Nepal, Vol. 7 (64-69), 2012

Denna 90-sidiga skrift redovisar forskningsresultat och belyser problem inom forskning gällande lesbiska kvinnors liv och hälsa, Den utgör ett specialnummer av journal of Gay and Lesbian Social Sciences (1995 3;1) och innehåller med sina sex kapitel också rikligt med referenser. De tio artikelförfattarna är studenter, forskare och lärare inom ämnesområdet vid olika amerikanska universitet. Det första kapitlet beskriver 40 år av forskning om lesbisk hälsa. Författaren urskiljer fem huvudinriktningar, som beskrivs i kronologisk ordning: etiologi, psykologisk funktion, social funktion, olika livsfaser (life span) och interventionsstudier. Utvecklingen har gått från patologiska förklaringsmodeller över ren deskription till behandlingsstrategier framför allt inom psykoterapin. Grundvärderingen har förändrats från ett sökande efter orsaken till det patologiska hos individen till en insikt om homofobins dominerande roll för uppkomst av psykisk och social stress eller dysfunktion. Kapitlet är pepprat med referenser för de olika problemområdena och borde kunna vara till mycket god hjälp för vidare studier. Flera andra kapitel tar upp etiska frågor och metodproblem för forskare i lesbiska kvinnors liv. Det är ju inte bara så att lesbiska kvinnor utgör en marginaliserad grupp, i likhet med många andra, utan den är ju också delvis dold, illa definierad och - kan man på goda grunder anta - mycket heterogen. Om vem eller vilka yttrar sig egentligen forskarna? Den klassiska diskussionen kring kvantitativ och kvalitativ forskning tas upp. Några författare beskriver ingående sina kvalitativa projekt och diskuterar förförståelse, sam-verkan mellan forskaren och hennes forskningsobjekt, referensgrupper och etiska problem vid känsliga frågor ( t.ex. misshandel i lesbiska parförhållanden). Vem "äger"och hur används forskningsresultaten? Hur går det med sekretessen och hur blir det med uppriktigheten i små subkulturer, där alla känner alla? Hur påverkas/påverkar en lesbisk respektive en heterosexuell forskare sina informanter och hanterar de informationen på olika sätt? Kan en heterosexuell forskare över huvud taget tolka något utanför den heterosexuella kontexten? Hur upprätthålls integriteten mellan en lesbisk forskare och informanterna, där bägge kan antas ha vissa eller många gemensamma intressen? Dessa och liknande frågor diskuteras utifrån några konkreta forskningsprojekt gällande misshandel, intervention vid psykoterapi och äldre kvinnor och kan därför åskådliggöras på ett levande sätt. Forskningen beskrivs som en lärorik om än mödosam process där forskarens och informantens/klientens kunskaper samverkar. Det finns många myter och kunskap av anekdotisk natur om och bland lesbiska kvinnor. En sådan uppfattning är att lesbiska parförhållanden är mer symbiotiska till sin natur än heterosexuella och därmed mer dysfunktionella. En forskargrupp beskriver i ett välskrivet kapitel sin studie över graden av sammansmältning (fusion) och förmågan till konstruktiv konfliktlösning. Man kunde bland annat visa, att graden av symbios inte var ovanligt hög men att den korrelerade positivt med oförmåga till konfliktlösning. Detta gällde framför allt sammansmältning avseende ägodelar, yrkesliv och t.ex. telefonsamtal, medan sammansmältning avseende tid inte hade samma starka korrelation. Lesbiska kvinnor tillbringar, av olika skäl, mycket tid tillsammans och detta behÖver alltså inte vara uttryck för osjälvständighet. Över huvud taget kan det vara så, att lesbiska par värdesätter andra saker än heterosexuella par, vilket då naturligtvis påverkar tolkningen av forskningsresultaten. Förekomsten av dylika heterosexistiska felkällor har gjort, att de amerikanska psykologorganisationen mot homofobisk forskning nyligen publicerat en lista på 24 ställen i en forskningsprocess, där dessa felkällor kan uppträda. En nyttig läsning, får man förmoda. Sammanfattningsvis är det en lättläst och innehållsrik rik publikation, som kan användas såväl av den som bara vill orientera sig i ämnet som av den som redan forskar.

Förenta Nationernas barnkonvention har fått en genomgripande betydelse för lagstiftarnas politiska ambitioner inom svensk socialvård. Det innebär att barn har rätt att få sitt perspektiv i fokus när socialtjänsten behandlar ärenden som berör honom eller henne. Vid alla åtgärder som rör barn som misstänks fara illa ska hans eller hennes bästa komma i främsta rummet. Genom en studie i en svensk medelstor kommun belyses hur det förhåller sig med barnkonventionen i praktiken.

AbstractThe paper focuses on the semantics of distributivity, grammatical number, and cardinality predicates (numerals and modifiers like several). I argue that constructions involving so-called ‘dependent plurals’, i.e. plurals lacking cardinality predicates occurring in the scope of certain quantificational items such as all and most (e.g. All the girls were wearing hats), pose a challenge to familiar semantic frameworks that distinguish between two sources of multiplicity: mereological plurality and distributive quantification. I argue that dependent plural readings should be analysed as distinct both from cumulative readings and distributive readings, in the classical sense. I demonstrate how this can be accomplished in a semantic framework where expressions are evaluated relative to sets of assignments, or plural info states (van den Berg, in Stokhof and Torenvliet (eds) Proceedings of the 7th Amsterdam Colloquium, ILLC, University of Amsterdam, Amsterdam, 1990, in Dekker and Stokhof (eds) Proceedings of the 9th Amsterdam Colloquium, ILLC, University of Amsterdam, Amsterdam, 1994, Some aspects of the Internal Structure of Discourse. The Dynamics of Nominal Anaphora. PhD thesis, University of Amsterdam, 1996). The specific formal implementation is based on a modified version of Brasoveanu’s (Structured nominal and modal reference. PhD thesis, Rutgers, The State University of New Jersey, 2007, Linguist Philos 31(2):129–209. 10.1007/s10988-008-9035-0, 2008) Plural Compositional DRT. In this framework we are able to distinguish between two types of distributivity: weak distributivity across the assignments in a single plural info state and strong distributivity across multiple info states. I argue that both of these types of distributivity play a role in the semantics of natural language, accounting for the contrasting properties of ‘singular quantifiers’, such as each and every, and ‘plural quantifiers’, such as all and most. The contrasting properties of bare plurals and plurals involving cardinality modifiers are analysed in terms of the distinction between state-level and assignment-level (mereological) plurality.

ABSTRACT: The construction of the hydroelectric power plant of Ilha Solteira, in state of São Paulo, was initiated in the 1960s, when an average, 8.60 m of soil depth was removed, resulting in a degraded area. A plan for the recovery of the area started in 2005 in Selvíria /MS with the use of plant species adapted to the Cerrado biome. This study aimed to evaluate the soil macrofauna of an area under recovery by using different types of soil cover (1- bare soil (control); 2- native Cerrado vegetation; 3- specie Astronium fraxinifolium; 4- Astronium fraxinifolium + Canavalia ensiformis; 5- Astronium fraxinifolium + Raphanus sativus; 6- Astronium fraxinifolium + Brachiaria decumbens + sewage sludge). Soil macrofauna was evaluated in 2005, 2006 and 2007 using the direct collection method and manual counting. Number of species, diversity and uniformity index were determined. Principal component analysis (PCA) and cluster analysis were used for data interpretation. Results showed that treatment 6 (Astronium fraxinifolium+ Brachiaria decumbens+ sewage sludge) increased the soil macrofauna population by approximately 4 to 6 times more than the other types of cover after three years of evaluation. And the PCA and cluster analysis showed the approximation of the data between treatment 6 and Cerrado, which represents the most appropriate treatment for the recovery of the degraded soil.

Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.

Introdução: O uso de plantas medicinais como agente terapêutico é secularmente manifestado e aplicado em diferentes culturas pelo mundo. O estado da Paraíba, localizado na região nordeste do Brasil, apresenta grande parte de sua extensão territorial recoberta pelo clima semiárido, cuja vegetação do tipo caatinga representa uma importante fonte de biomoléculas ativas à saúde. Objetivo: O objetivo desta pesquisa foi realizar um levantamento na literatura sobre dos conhecimentos etnobotânicos da população paraibana no uso de plantas medicinais no tratamento de afecções orais. Material e Método: Realizou-se uma pesquisa nas bases dedados Scielo e Bireme, durante os meses de outubro a novembro de 2017. Encontrou-se 81 artigos, dos quais 17 foram analisados e 10 foram incluídos nesta pesquisa. Resultados: A população relatou o uso de 65 espécies de plantas medicinais na odontologia, pertencentes a 60 gêneros e 34 famílias distinta, com predomínio da família Fabaceae. As espécies mais relatadas pela população foram Punica granatum, Anacardium occidentalee Plectranthus amboinicus. As principais indicações terapêuticas foram antimicrobiana, anti-inflamatória e analgésica. O chá foi o tipo de preparo mais relatado e as folhas e cascas de caule as estruturas vegetais mais utilizadas no preparo. Conclusão: Conclui-se então que o levantamento etnobotânico é de fundamental importância para ampliar o conhecimento científico acerca do uso de plantas medicinais e subsidiar o desenvolvimento de futuros fármacos.Descritores: Etnobotânica; Plantas Medicinais; Fitoterapia; Odontologia.ReferênciasBrasil. Ministério da Saúde. Portaria no 971, de 3 de maio de 2006. Aprova a Política Nacional de Práticas Integrativas e Complementares no Sistema Único de Saúde. Diário Oficial da União, n. 84, seção 1, 2006. 19p.Giraldi M, Hanazaki N. Uso e conhecimento tradicional de plantas medicinais no Sertão do Ribeirão, Florianópolis, Brasil. Acta Bot Bras. 2010;24(2):395-406.Martins AG, Rosário, DL, Barros MN, Jardim MAG. Levantamento etnobotânico de plantas medicinais, alimentares e tóxicas da ilha do Combu, município de Belém, estado do Pará, Brasil. Rev Bras Farm. 2005;86(1):21-30.Rocha R, Marisco G. Estudos etnobotânicos em comunidades indígenas no Brasil. Rev Fitos. 2016;10(2):95-219.Ministério do Meio Ambiente MMA. Caatinga. Disponível em: http://www.mma.gov.br/biomas/ caatinga. Acesso: 26 fev 2018.Oliveira RCC, Silva AO, Maciel SC, Melo JRF. Situação de vida, saúde e doença da população Indígena Potiguara. Rev Min Enferm. 2012;16(1):81-90.Silva JAN. Condições de moradia e de saúde em três comunidades quilombolas do estado da Paraíba. Cadernos Imbondeiro. 2015;4(1):59-70.Brito MFM, Marín EA, Cruz DD. Medicinal plants in rural settlements of a protected area in the litoral of Northeastern Brazil. Ambient soc. 2017;20(1):83-104.Costa JC, Marinho MGV. Etnobotânica de plantas medicinais em duas comunidades do município de Picuí, Paraíba, Brasil. Rev Bras Pl Med. 2016;18(1):125-34.Souza DR, Rodrigues ECAMS. Plantas medicinais: indicações de raizeiros para tratamentos de feridas. Rev Bras Promoç Saúde. 2016;29(2):197-203.Silva MDP, Marini FS, Melo RS. Levantamento de plantas medicinais cultivadas no Município de Solânea, agreste paraibano: reconhecimento e valorização do saber tradicional. Rev Bras Pl Med. 2015;14(4 Suppl 2):881-90.Cordeiro JMP, Félix LP. Conhecimento botânico medicinal sobre espécies vegetais nativas da caatinga e plantas espontâneas no agreste da Paraíba – Brasil. Rev Bras Pl Med. 2014;16(3 Suppl 1):685-92.Lucena CML, Lucena RFP, Costa GM, Carvalho TKN, Costa GGS, Alves RRN et al. Use and knowledge of cactaceae in Northeastern Brazil. J Ethnobiol Ethnomed. 2013;9:62.Souza CMP, Brandão DO, Silva MSP, Palmeira AC, Simões MOS, Medeiros ACD. Utilização de plantas medicinais com atividade antimicrobiana por usuários do serviço público de saúde em Campina Grande – Paraíba. Rev Bras Pl Med. 2013;15(2):188-93.Marinho MGV, Silva CC, Andrade LHC. Levantamento etnobotânico de plantas medicinais em área da caatinga no município de São José do Espinharas, Paraíba, Brasil. Rev Bras Pl Med. 2011;13(2):170-82.Santos EB, Dantas GS, Santos HB, Melo Diniz MFF, Sampaio FC. Estudo etnobotânico de plantas medicinais para problemas bucais no município de João Pessoa, Brasil. Rev Bras Farmacogn. 2009;19(1b):321-24.Pinheiro FA, Torres GV, Davim RMB, Xavier Filho L. Utilização das principais plantas medicinais em uma comunidade rural. R Bras Enferm. 1996;49(4):511-18.Almeida Neto JR, Barros RFM, Silva PRR. Uso de plantas medicinais do Passa-Tempo, estado do Piauí, nordeste do Brasil. R bras Bioci. 2015;13(3):165-75.Rodrigues AP, Andrade LHC. Levantamento etnobotânico das plantas medicinais utilizadas pela comunidade de Inhamã, Pernabunco Nordeste do Brasil. Rev Bras Pl Med. 2014;16(3 suppl 1):721-30.Lima IEO, Nascimento LAM, Silva MS. Comercialização de plantas medicinais do município de Arapiraca-AL. Rev Bras Pl Med. 2016;18(2):462-72.Mosca VP, Loiola MIB. Uso popular de plantas medicinais no Rio Grande do Norte, Nordeste do Brasil. Rev Caatinga. 2009;22(4):225-34.Ribeiro DA, Macêdo DG, Saraiva ME, Oliveira SF, Souza MMA, Menezes IRA. Potencial terapêutico e uso de plantas medicinais em uma área de caatinga no estado do Ceará, nordeste do Brasil. Rev Bras Pl Med. 2014;16(4):912-30.Chaves EMF, Barros RFM. Diversidade e uso de recursos medicinais do carrasco na APA da Serra da Ibiapina, Piauí, Nordeste do Brasil. Rev Bras Pl Med. 2012;14(3):476-86.Andrade ALP, Miotto STS, Santos EP. A subfamília Faboideae (Fabaceae Lindl.) no parque estadual do Guartelá, Paraná, Brasil. Hoehnea. 2009;36(4):737-68.Snak C, Miotto, STS, Goldeberg R. Phaseolinae (Leguminosae, Papilionadeae, Phaseoleae) no estado do Paraná, Brasil. Rodriguésia. 2011;62(3):695-716.Sátiro LN, Roque N. A família Euphobiaceae nas caatingas arenosas do médio rio São Francisco, BA, Brasil. Acta Bot Bras. 2008;22(1):99-118.Baracuhy JGV, Furtado DA, Francisco PRM, Lima JLS, Pereira JPG. Plantas medicinais de uso comum no nordeste do Brasil. 2ª ed. Campina Grande: EDUFCG: 2016.Menezes SMS, Pinto DM, Cordeiro LN. Atividades biológicas in vitro e in vivo de Punica granatum L. Rev Bras Med. 2008;65(11):388-91.Nascimento Júnior BJ. Estudo da ação da romã (Punica granatum L.) na cicatrização de úlceras induzidas por queimaduras no dorso da língua de ratos Wistar (Rattus norvegicus). Rev Bras Pl Med. 2016;18(2):423-32.Oliveira LP, Pinheiro RC, Vieira MS, Paula JR, Bara MTF, Valadares MC. Atividade citotóxica e antiangiogênica de Punica granatum L., Punicaceae. Rev Bras Farmacogn. 2010;20(2):201-7.Pereira JV, Pereira MSF, Sampaio FC, Sampaio MCC, Alves PM, Araújo CRF et al. Efeito antibacteriano e antiaderente in vitro do extrato da Punica granatum linn. sobre microrganismos do biofilme dental. Rev Bras Farmacogn. 2006;16(1):88-93.Ferrazzano GF, Scioscia E, Sateriale D, Pastore G, Colicchio R, Paglucia C et al. In vitro antibacterial activity of Pomegranate juice and peel extracts on cariogenic bactéria. Biomed Res Int. 2017;2017:2152749.Serrano LAL, Pessoa PFAP. Aspectos econômicos da cultura do cajueiro. Sistema de Produção EMBRAPA. Disponível em:https://www.spo.cnptia.embrapa.br/conteudop_p_lifecycle=0&p_p_id=conteudoportlet_WAR_sistemasdeproducaolf6_1ga1ceportlet&p_p_c_count=1&p_p_col_id=column-2&p_p_state=normal&p_r_p_-76293187_sistemaProducaoId= 7705 &p_r_p_-996514994_topicoId=10308&p_ p_ mode =view>. Acesso: 21 jan 2018.Silva NL, Bezerra RA, Costa FN, Rocha MMNP, Pereira SLS. Avaliação do efeito do extrato da casca do cajueiro sobre microrganismos de biofilme subgengival. Estudo experimental in vitro. Periodontia. 2013;23(4):26-30.Melo AFM, Santos EJV, Souza LFC, Carvalho AAT, Pereira MSV, Higina JS. Atividade antimicrobiana in vitro do extrato de Anacardium occidentale L. sobre espécies de Streptococcus. Rev Bras Farmacogn. 2006;16(2):202-5.Menezes KM, Pereira JV, Nóbrega DRM, Freitas AFR, Pereira MRV, Pereira AV. Antimicrobial and anti-adherent in vitro activity of tannins isolated from Anacardium occidentale Linn. (Cashew) on dental biolfilm bactéria. Braz Res Pediatr Dent Integr Clin. 2014;14(3):191-98.Araújo CRF, Pereira MSF, Higino JS, Pereira JV, Martins AB. Atividade antifúngica in vitro da casca de Anaccardium occidentale linn. sobre leveduras do gênero cafezfendida. Arq Odontol. 2005;41(3):193-72.Cardoso AMR, Cavalcanti YW, Almeida LFD, Pérez ALAL, Padilha WWN. Antifungal activity pf plant-based tintures on Candida. RSBO. 2012;9(1):25-30.Araújo CRF, Pereira JV, Pereira MSV, Alves PM, Higino S, Martins AB. Concentração mínima bactericida do extrato de cajueiro sobre bactérias do biofilme dental. Pesq Bras Odontoped Clin Integr, 2009;9(2):187-91.Arumugam GA, Swamy MK, Sinniah UR. Plectranthus amboinicus (Lour.) Spreng: botanical, phytochemical, pharmacological and nutritional significance. Molecules. 2016;21(4):369.Catão MHC, Silva MSP, Silva ADL, Costa RO. Estudos Clínicos com Plantas Medicinais no Tratamento de Afecções Bucais: Uma Revisão de Literatura. UNOPAR Cient Ciênc Biol Saúde 2012;14(4):279-85.Gonçalves ZA, Macedo M, Lima E, Aranha AMF, Pereira ICL, Lenza JB et al. Alternativas terapêuticas para tratamento de afecções bucais no idoso. Rev Odontol Bras Central. 2014;23(66):130-34.Agência Saúde. MS elabora Relação de Plantas Medicinais de Interesse ao SUS 06/03/2009. [s.l: s.n.]. Disponível em: http://bvsms.saude.gov.br/bvs/sus/pdf/marco/ms_relacao_plantas_medicinais_sus_0603.pdf. Acesso: 02 out. 2017.Franco EAP, Barros RFM. Uso e diversidade de plantas medicinais no Quilombo Olho D’água dos Pires, Esperantina, Piauí. Rev Bras Pl Med. 2006;8(3):78-88.Baptistel AC, Coutinho JMCP, Lins Neto EMF, Monteiro JM. Plantas medicinais utilizadas na comunidade Santo Antônio, Currais, sul do Piauí: um enfoque etnobotânico. Rev Bras Pl Med. 2014;16(2):406-25.Lima RA, Magalhães SA, Santos MRA. Levantamento etnobotânico de plantas medicinais utilizadas na cidade de Vilhena, Rondônia. Pesquisa & Criação. 2011;10(2):165-79.Brasil, Agência Nacional de Vigilância Sanitária. Formulário de Fitoterápicos da Farmacopéia Brasileira/ Agência Nacional de Vigilância Sanitária. Brasília: ANVISA, 2011. Disponível em:http://www.anvisa.gov.br/hotsite/farmacopeiabrasileira/conteudo/Formulario_de_Fitoterapicos_da_Farmacopeia_Brasileira.pdf. Acesso: 21 fev 2018.Marques JO, Oliveira MFF, Lacerda GA. Efeito Alopático e análise de rótulos de garrafadas comercializados no Mercado Municipal de Montes Claros. Rev Bras Pl Med. 2015;14(4):1134-41.Soares J. O gênio da garrafada. CURARE- Ciência da Plantas Medicinais. Disponível em: https://coletivocurare.wordpress.com/2012/04/26/o-genio-da-garrafada/. Acesso: 20 fev 2018.Agra MF, et al. Medicinal and poisonous diversity of the flora of “Cariri Paraibano”, Brazil. Journal of Ethnopharmacol. 2007;111(2):383-95.Evangelista SS, Sampaio FC, Parente RC, Bandeira MFCL. Fitoterápicos na odontologia: estudo etnobotânico na cidade de Manaus. Rev Bras Pl Med. 2013;15(4):513-19.Francisco KSF. Fitoterapia: uma opção para o tratamento odontológico. Rev Saúde. 2010;4(1):18-24.